- Alle cellene i kroppen må holde orden på sin saltbalanse. De bruker en rekke forskjellige transportproteiner i cellemembranen for denne oppgaven. Svikter dette, dør cellene umiddelbart, sier månedens forsker, professor og overlege Ole Mathias Sejersted ved Oslo universitetssykehus.
Kort vei
Interessen for denne gruppen proteiner ble vekket gjennom hans doktorgradsarbeid på nyrer, og ikke minst da hans opponent professor Jens Chr. Skou fikk Nobelprisen for oppdagelsen av en ”saltpumpe”. Veien var ikke lang fra nyrene til muskel- og idrettsfysiologi, og deretter hjertemuskelen og hjertets elektriske egenskaper, som igjen er knyttet til hjerterytmen.
- Denne koblingen mellom elektriske signaler, slik vi ser det på EKG, og sammentrekning av hjertet, er svekket hos hjertesviktpasienter. Vi vet ikke hvorfor, men det er en svekket håndtering av saltet kalsium i hjertet hos disse pasientene, forteller Sejersted.
Multitaskeren
Månedens forsker er en multitasker. Han har tre lederfunksjoner samtidig ved Oslo universitetssykehus, der han er nestleder ved Hjerte-, lunge- og karklinikken, leder Institutt for eksperimentell medisinsk forskning og i tillegg er han leder for sin egen forskningsgruppe. Han har også et viktig verv som leder av forskningsutvalget ved Oslo universitetssykehus.
- Det har vært et spennende og morsomt arbeid å få på plass en god forskningsstrategi og en handlingsplan for forskningen ved sykehuset. Men det er svært mange utfordringer igjen, sier Sejersted.
Overtrening?
- Det mest spennende med våre prosjekter er at vi prøver å finne ut hvorfor de fine strukturene som håndterer kalsium i hjertecellene blir ødelagt ved hjertesvikt. Klarer vi å finne ut det, er mulighetene store for nye behandlingsmetoder som kan reparere de ødelagte hjertecellene, sier han.
De mest kjente årsakene til hjertesvikt, som vi kjenner til i dag, er overbelastning av hjertet i form av høyt blodtrykk, tidligere hjerteinfarkt eller sykdom i hjerteklaffene. Hjertet går på en måte ”trett” etter noen år, akkurat som muskulaturen kan bli trett etter lang tids trening. Kanskje hjertesvikt er en slags ”overtrening” av hjertet?
Rammer flere
Hjertesvikt, eller vattersott, som det ble kalt i gamle dager, rammer flere og flere ettersom vi lever lengre og færre dør av akutt hjertesykdom i yngre alder. Sykdommen ble allerede for 300 år siden behandlet med digitalis, et legemiddel fremstilt av bladene fra planten Digitalis purpurea (revebjelle), mens den nå blant annet behandles med Beta-blokker. Det paradoksale i denne sammenheng er, ifølge Sejersted, at digitalis hadde god effekt på styrking av hjertemuskulaturen, noe som førte til bedring av symptomene, men det bedret ikke overlevelsesgraden. Beta-blokkene, derimot, har en helt annen effekt på hjertemuskulaturen. De hindrer unormal vekst av hjertet og øker overlevelsesgraden.
Hjertesvikt er fortsatt en svært alvorlig og invalidiserende sykdom hvor overlevelsesgraden etter fem år er ned mot 30 prosent. Nær 100 000 pasienter har sykdommen i Norge i dag.
Nøkkelen til god forskning
I sin rolle som leder for Institutt for eksperimentell forskning, leder Ole Sejersted over 70 forskere fra så vel Oslo universitetssykehus, som Universitetet i Oslo og andre eksterne organisasjoner. Instituttet har flere forskningsgrupper som arbeider med forskjellige aspekter av hjertesykdom, som unormal vekst av hjertet ved hjertesvikt, årsaker til svak sammentrekning avhjertet, iskemisk hjertesykdom og hjerte/lungeredning. Instituttet har nettopp etablert en kjernefasilitet for preklinisk MR som gir bilder med stor oppløsning.
- Det morsomste ved min jobb er det tette samarbeidet med yngre forskere og doktorgradsstudenter. Det er utrolig inspirerende å se dem fatte interesse for et tema, gå inn i nye forskningsoppgaver og utvikle seg, ikke bare faglig, men også rent menneskelig, forteller månedens forsker.
Han understreker at sykehuset har et viktig ledelsesansvar sammen med universitetet for å gi forskerne albuerom til å forske. Det vil si tid, inspirasjon og tilrettelagt infrastruktur, slik at norsk forskning fortsatt kan være på høyden med forskning ellers i verden. Det viktigste er imidlertid at kvaliteten og utviklingen av de kliniske tjenestene henger nøye sammen med forskningsaktiviteten i sykehuset.
Hemmeligheten bak fiskelykken
Sejersted har brukt og bruker fortsatt mye tid på forskning og særlig forskningsveiledning. Får han tid til noe mer, rent bortsett fra at han er gift med sin Ingebjørg, har to barn og to barnebarn, og er nestleder i Hjerte- lunge- og karklinikken?
Han bekrefter, med stoisk ro, at han prøver å rydde plass til friluftsinteressene sine. Nordmarka brukes flittig til sykkel- og skiturer, og fjellhytta er i bruk både sommer og vinter. Han får til og med tid til å fiske makrell og torsk i Lillesand.
Hva er hemmeligheten bak fiskefangstene der sørpå?
Jo, ifølge professor Sejersted, er svenskepilk eller bunnsnøre med lettsaltet blåskjell ypperlig til torsken. Makrellen lurer han med vanlige svarte angler, uten noe fiksfaks utenpå.