Professor Levy har siden 2000 forsket på hjertesvikt og hvorfor hjertet ikke klarer å pumpe nok blod ut i kroppen. I dag regner en med at nærmere 100.000 nordmenn er rammet av hjertevikt og tallet bare øker.
Det er ulike årsaker til at flere mennesker får sykdommen. Hjertesvikt kan, blant annet, komme etter mange år med høyt blodtrykk eller etter ett hjarteinfarkt. Men hvorfor hjertet utvikler hjertesvikt er det fortsatt ingen forskere som har funnet ut.
Hjelper mange i ein tøff hverdag
- Vi ønsker å få bedre innsikt i hva hjertesvikt faktisk er. Da kan vi også finne god behandling. Ved hjertesvikt reagerer kroppen med tiltak som kan virke tilfredsstillende på kort sikt, men en ser at det sliter ut hjertet på lang sikt. Selv om vi i dag har flere medikamenter mot hjertesvikt er det et viktig mål å finne bedre medikamentell behandling, som kan gi pasienter med hjertesvikt bedre livskvalitet og leveutsikter. Dersom vi greier det, kan vi hjelpe mange mennesker som har en tøff hverdag, sier Levy, men presiserer samtidig hvor viktig det er med et godt samarbeide mellom forskningsgruppene.
- Forskning krever avanserte metoder. En klarer ikke å gjøre alt alene. Jeg tror samarbeid gir bedre resultater, sier Levy.
Ser fram til spennende samarbeid
Innen forskning på hjertesvikt har det lenge være samarbeid på tvers av flere forskningsprosjekter. Senter for hjertesviktforskning har 13 ulike forskningsgrupper. Seks av dem fikk i år 16 millioner kroner over fire år av familien til avdøde Kristian Gerhard Jebsen. Levy er leder av prosjektet, som nå heter K.G. Jebsen senter for hjerteforskning.
- Dette er en storslått gave som gjør det mulig å finne flere svar på gåten om hjertesvikt. Vi vet at vi har penger i fire år framover. Det er viktig for å drive god og langsiktig forskning, sier Levy.
Stiftelsen K.G. Jebsen har ikke gitt noen føringer, bortsett fra at de ønsker translasjonsforskning. Det vil si forskning som bygger bro mellom klinisk og basal forskning. Dette gjør at avstanden mellom nye funn og potensielle behandlingsmetoder blir kortere. Innen hjertesvikt skal pengene, blant annet, gå til å finne nye forskjeller mellom normale og syke hjerter. Det er fremdeles uklart hvilke forskjeller som er vesentlige når en pasient utvikler hjertesvikt. Levy ser fram til dette spennende samarbeidet.
Å se verdien i resultatet
![[alternativ tekst]](/SiteCollectionImages/levy.2.web.jpg)
I hverdagen går det mye tid til undervisning og lederoppgaver, og Levy skulle gjerne hatt mer tid til å forske selv.
- Det gå med mye tid til å lese og svare på e-post, Jeg forsøker å legge til rette for at resten av gruppa skal få bruke mye av tiden sin på forskning. Samtidig skal jeg som leder prøve å inspirere. Jeg forsøker å få folk til å se verdien i resultatet. Om jeg greier det, er en annen sak, smiler Levy.
En inkluderende leder
Kjetil Wessel Andressen er postdoktorstipendiat ved Universitetet i Oslo og har Finn Olav Levy som veileder. Han forteller at Levy er en inkluderende leder som gjerne inviterer hele lab-gruppa med hjem på middag. Kveldene hjemme hos Levy blir mer uformelle enn hva de ville vært på en restaurant. Da kommer også de gode diskusjonene.
- Finn Olav har den egenskapen at han er flink til å behandle alle likt. Det vet jeg blir verdsatt av de som arbeider rundt han. Alle får den samme respekten, seier Andressen.
Levys forskning
Levy har lenge forsket på hvordan signalstoffer i kroppen endrer funksjonen til hjertet. Forskningen har vist at sviktende hjerter reagerer på signalstoffet serotonin, og at dette kan være uheldig ved hjertesvikt. Gruppa foreslo at dette kunne gi grunnlag for en ny behandling ved hjertesvikt. Forskningen har ledet frem til kliniske forsøk på pasienter med hjertesvikt, der en har undersøkt effekten av medisin som blokkerer virkningen av serotonin i hjertet. Resultatene var lovende, og flere slike studier er nå under planlegging.
Publisert
23.05.2011 13:35 |
Endret
01.12.2011 09:03