Forsker på menneskers evne til å mestre traumer og store skader  

I psykologmiljøet ved Sunnaas sykehus HF har forskningsfokuset i det senere vært å identifisere forløpsformer for hvordan personer håndterer påkjenninger etter alvorlig skade og sykdom, samt å undersøke faktorer som har betydning for enkeltindividets mestring og tilpasning. Man har blant annet sett på forekomst av post-traumatiske stressforstyrrelser etter traumatiske skader, og finner at i en normalpopulasjon er forekomsten ganske lav.

- Dette tilsier at det finnes iboende, helende krefter i mange mennesker som behandlere må bli bedre til å spille på lag med. Vi har lagt for stor vekt på begrensninger og svikttegn, sier Anne-Kristine Schanke. 

Siktemålet med klinisk anvendt forskning er å omsette kunnskap slik at det får praktisk nytteverdi i den kliniske behandlingshverdag og gi personer verktøy for mestring i dagliglivet.

- Menneskers måte å håndtere påkjenninger krever en mer individuell tilnærming enn vi tidligere har trodd. Her trengs både kvantitative og kvalitative tilnærminger, sier Schanke, som til daglig jobber som fagsjef for psykologene ved Sunnaas sykehus HF, og har vært ved sykehuset siden 1989.

Siden 2009 har hun også vært tilknyttet Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, hvor hun har bidratt til etablering av praktikum i nevropsykologi. Sunnaas sykehus mottar i tillegg psykologistudenter fra Universitetet i Oslo og andre læresteder. Studenter innen en rekke andre fagområder har også praksis ved Sunnaas sykehus HF, og sykehuset har vært tilknyttet Det medisinske fakultet siden 1995. 

Nevropsykologisk forskning

Månedens forsker har hatt en sentral rolle i den akademiske utviklingen ved Sunnaas sykehus HF, spesielt blant de 25 psykologene som i dag arbeider der, hvorav tre har doktorgrad, tre er stipendiater og flere planlegger en akademisk karriere.

Sykehuset har siden 1980-tallet hatt en spissfunksjon innen nevropsykologisk forskning.  Forskningen omhandler i dag pasienter med ulike hjerneskader og svikttegn, pasienter med nedsatt bevissthet som følge av alvorlige hjerneskader, vurdering av kognitiv egnethet for bilkjøring og effektstudier av kognitiv rehabilitering og trening.
I tillegg til behandlingsstudier ved kognitiv svikt, pågår forløpsstudier og tverrsnittsstudier med bruk av nevropsykologiske tester og spørreskjemaer, supplert med strukturelle og funksjonelle billeddiagnostiske teknikker som MR og EEG-baserte metoder (Event Related Potentials; ERP). 

Den tverrfaglige forskningsaktiviteten ved Sunnaas sykehus har økt betraktelig de siste årene, og har resultert i økt forskningsbasert kunnskap på en rekke områder som omhandler diagnosegrupper med medfødte og ervervede skader. 

Klinisk forskning rett til pasientene

Psykologmiljøet ved Sunnaas sykehus vektlegger forskning, og samarbeider med forskningsmiljøer i inn- og utland innen rehabilitering, helsepsykologi, nevropsykologi og nevrovitenskap.  

- Hovedsiktemålet med forskningen er å bedre pasientbehandling på kort og lang sikt. Økt satsning på forskning har økt vårt kunnskapsgrunnlag for psykologiske vurderinger og tiltak, og gjort oss sikrere på våre vurderinger, forteller Schanke.

- Sunnaas sykehus HF er et eksempel på et lite sykehus preget av samhold og engasjerte medarbeidere som evner å utnytte sitt særegne pasienttilfang, og samtidig inngår i fruktbare  forskningssamarbeid med nasjonale og internasjonale aktører. Vi trenger tilknytning til større miljøer, sier Schanke, som håper den gode utviklingen videreføres.

- Målet er å få enda flere fagfolk med forskningskompetanse inn i de kliniske avdelingene, slik at man får synergi mellom klinisk utøvelse og forskning, avslutter Anne-Kristine Schanke.