- Med så stor grad av enighet - hvorfor kommer vi ikke videre?  

Fagrådet i Helse Sør-Øst har levert sin rapport om utfordringer og forslag til videre utviklingen av prehospitale tjenester i regionen. Rapporten dannet grunnlaget for diskusjonene i seminaret, som ble arrangert i regi av Helse Sør-Øst RHF. Om lag 100 deltakere fra både AMK i regionen, legevaktsfunksjoner, brannvesen og politi var til stede. Målet var å få fram innspill på viktige utviklingsområder og hvordan man jobber videre for å sikre tjenester som er robuste og dekker framtidas behov.  

Seminaret som ble gjennomført i midten av januar hadde fokus både på kompetansekrav, teknologiutfordringer, organisering og kvalitet i de prehospitale tjenestene i regionen.

Nasjonale kvalitetsmål gjelder

Prehospitale tjenester skal som andre fagområder følge de nasjonale kvalitetsmålene. Disse handler blant annet  om at tjenestene skal være trygge og sikre, utnytte ressursene på en god måte og være tilgjengelige og rettferdige fordelt.

Seminaret hadde derfor invitert både nasjonale og internasjonale foredragsholdere som ga sine synspunkter på hvordan tjenestene er bygget i dag, hvordan den bør bli og hva vi kan lære av hver andre.

Samordning i Skottland ga fordeler

Peter Ripley,l eder av prehospital services in Scotland, var en av de første innlederne. Han mente å se at Helse Sør-Øst og Skottland hadde flere likhetstrekk;  pasienten er i sentrum,  tjenesten drives kunnskapsbasert og  likeverdighet er høyt oppe i medarbeidernes bevissthet.

Han mente likevel at lista over det som var forskjellig, og som det er mulig å høste erfaringer fra, var lengre. Blant annet har man i Scotland valgt å etablere en nasjonal tjeneste med en samordnet organisering. Det er også færre ”AMK-sentraler”. Dette har de i følge Ripley, fått betydelig fordeler ut av, gjennom felles standarder, bedret kvalitet, felles innkjøp, god ressursutnyttelse og økt handlefrihet.

Se på effekten ikke bare responsen

Ripley fortalte også at de har lagt om sin rapportering og derigjennom muligheten for å forbedre tjenesten jevnlig. De har gått fra prosessmåling til å se mer på helseeffekt.

Dette poenget tok også flere av deltakerne opp i gruppearbeidet. Flere pekte på behovet for klarere kvalitetsmål som ser på kvalitet etter behandlingen er sluttført. I dag handler mye om responstid – og det sier ikke nok om pasientene ble godt nok ivaretatt eller ei.

Tydelig fokus på kvalitet og medisinske kriterier

Flere av gruppelederne sa at det allerede er så vidt bred kunnskap om hva som skal til, at Fagrådet bare kan starte arbeidet med å definere kvalitetsindikatorer og at beslutningen kan komme. Administrerende direktør Bente Mikkelsen sa seg enige i dette i sin avslutning, og viste til styrets behandling av nasjonalt system for traumebehandling.

- Det er mulig å være svært konkret på hvordan vi vil at tjenesene skal utvikles og drives. Etter å ha vært med dere i dag ser jeg positivt på mulighetene til å fatte beslutning på enkelte områder av de prehospitale tjenetene i regionen. Men, jeg ser også at det kan være områder der det trenges mer faglig vurdering. Det vil jeg ha deres råd på – og når vi er trygge på at prosessene er gjennomført godt, og fagmiljøene har vurdert dette, kan vi vedta konkrete tiltak også innen prehospitale tjenester, avsluttet Mikkelsen.

Innspill fra både paneldebatt og gruppearbeid vil bli brukt i det videre arbeidet og lagt ut på denne siden.