Recently Published: Nyheter

Økt kapasitet for hjerteflimmer-behandling

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 20 Dec 2010 09:53:55 GMT

Helse Sør-Øst vil i løpet av 2010 ha etablert nok kapasitet til å tilby ablasjonsbehandling til alle som trenger det i regionen. Allerede for 2009 fikk Oslo universitetssykehus i oppdrag å øke kapasiteten på dette regionaliserte tilbudet.

Ablasjonsbehandling er en relativt ny behandlingsmetode som kan hjelpe en del av pasientene med diagnosen atrieflimmer, ofte omtalt som hjerteflimmer.

Det foreligger mange nye behandlingsmetoder og også sykdomsgrupper i vekst. Helse Sør-Øst RHF har ut fra en samlet vurdering funnet å ville prioritere at kapasiteten for denne behandlingen skal styrkes raskt. Tidligere Rikshospitalet og Ullevål universitetssykehus fikk for 2009 i oppdrag å øke behandlingskapasiteten innen ablasjonsbehandling. For 2010 er dette videreført og konkretisert i oppdragsdokumentet til Oslo universitetssykehus.

Samlet fagmiljø for å sikre kvalitet
- For Helse Sør-Øst RHF har det vært viktig å sikre at vi får et samlet og sterkt fagmiljø for ablasjonsbehandling i regionen. Dette er en behandlingsform der fagmiljøet mener det er en klar sammenheng mellom antall behandlinger og kvaliteten på behandlingen som pasientene får. Dette er også hovedgrunnen til at man nå i Oslo universitetssykehus samler de to tidligere fagmiljøene. Det nye fagmiljøet vil allerede fra i år ha vesentlig større kapasitet enn de to tidligere fagmiljøene, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen.

Ved Oslo universitetssykehus er det investert i oppbygging av et nytt angiografi-laboratorium med penger fra Regjeringens tiltakspakke i 2009. Det nye fagmiljøet skal etter reorganiseringen ha kapasitet til fullt ut å dekke behovet til befolkningen i regionen når tre laboratorier er i drift over sommeren.

Følger utviklingen tett
De regionale helseforetakene har alle vært opptatt av å bygge opp behandlingskapasitet for ablasjonsbehandling med god kvalitet innenfor universitetssykehusene ett sted i hver region. De har hatt et felles syn på at behandlingstilbudet ikke bør spres ytterligere, ut fra en samlet faglig vurdering av hva som gir best kvalitet i behandlingen for pasientene.

Helse Sør-Øst RHF følger nøye utviklingen innen ventetider og fristbrudd for ablasjonsbehandling. I følge informasjon fra HELFO var det utgangen av mars 2010 bare en pasient som hadde benyttet seg av muligheten til å få ablasjonsbehandling i Danmark etter fristbrudd

Se også nettsak på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Aktiviteten i sykehusene øker fortsatt

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 20 Dec 2010 10:54:19 GMT

Nye tall fra Norsk pasientregister viser at antall polikliniske konsultasjoner og dagbehandlinger fortsetter å øke, samtidig som antall døgnopphold går ned. Denne utviklingen gjelder for alle helseregioner i 2009.

Rapporten fra Norsk pasientregister inneholder aktivitetstall for den somatiske delen av spesialisthelsetjenesten i Norge for 2009.

Les mer på Helsedirektoratets nettsider

Formidling av høreapparat og høretekniske hjelpemidler

Helse Sør-Øst RHF — Sun, 25 Apr 2010 11:36:07 GMT

Helse Sør-Øst RHH har sammen med de andre regionale helseforetakene og Arbeids- og velferdsdirektoratet nylig inngått avtale om samarbeid om formidling av høreapparat og høretekniske hjelpemidler.

Et vellykket habilitering/ rehabiliteringsarbeid forutsetter samarbeid og samordning på tvers av faglige og administrative skillelinjer.

Formålet med denne avtalen er å sikre samhandling som gir brukere med behov for høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler et helhetlig tilbud av god kvalitet og dermed mulighet for deltakelse og likestilling.

Mer om dette og avtalen i sin helhet finnes på NAVs nettsider

Valgt for to nye år

Helse Sør-Øst RHF — Sun, 25 Apr 2010 11:36:57 GMT

Alf Magne Bårdslett ble valgt til leder for Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF for to nye år den 1. oktober. - Dette er gledelig. Det er moro å få lov til å fortsette den positive utviklingen med å forme fremtidens helsetjenester, sier Bårdslett.

-Jeg vil gratulere Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF og Alf Magne Bårdslett med valget. Alf Magne har ledet brukerutvalget på en god måte og jeg gleder meg til å fortsette samarbeidet. Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF skal være pasientenes kritiske og konstruktive stemmer. Ved å lytte til disse kan vi videreutvikle helsetjenestene våre på best mulig måte for alle pasienter i Helse Sør-Øst, sier Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF.

Mikkelsen vil også gratulere med valget av Signe Ramberg som nestleder. - Ramberg har bred erfaring både i brukerutvalg og i lokalt likemannsarbeid, blant annet har Ramberg vært leder for arbeidsgruppen i opprettelsen av brukerkontor ved Sørlandet sykehus HF, sier Mikkelsen.

Tverrfaglig kompetanse

Bårdslett representerer funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Norsk forening for cystisk fibrose.
- Hvilken organisasjon vi kommer fra er ikke så viktig. Hver og en av oss er her fordi vi tilhører et nettverk og besitter en unik tverrfaglig kompetanse. Sammen skal vi bruke vår kompetanse på en verdifull måte til det beste for alle de vi representerer - nemlig pasientene, forteller Bårdslett.

I dagens brukerutvalg er 6 medlemmer med fra det forrige, mens 9 er nye. - Dette er med å sikre kontinuiteten. I tillegg er det fint å få inn nye folk som har et "nytt blikk" og en faglig kompetanse som vi kan dra nytte av. Spesielt bra er det at vi er styrket innen psykisk helsevern og rus, legger lederen til.
Bårdslett har mange tanker og visjoner om hva som blir viktig for Brukerutvalget å ha fokus på de neste årene. -Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha fokus på forebyggende arbeid. Vi må inn med tiltak på et tidligere stadium. Et eksempel er innen overvekt. Vi må starte med forebyggende tiltak mens barna er små, slik at vi unngår at det utvikler seg til livsstilssykdommer som for eksempel diabetes. Her er det spesielt viktig med samarbeid med kommunene, sier Bårdslett.

-Samhandlingsreformen er et steg i riktig retning. Den skal bidra til at vi får et helsevesen som samarbeider bedre om og med pasientene, sier Bårdslett, og fortsetter:
-Jeg ønsker også å ha fokus på holdninger i forhold til helsepersonells møte med pasienter. Alle pasienter skal møtes med respekt og de skal følges opp på en god måte. Dessverre er det ikke alltid slik, og det er noe vi vil jobbe videre med, sier Bårdslett.

13-prinsipper for brukermedvirkning

I forrige periode utarbeidet Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF et felles sett av prinsipper for hvordan brukermedvirkning på systemnivå kan ivaretas.- Jeg er stolt av det arbeidet som ble gjort for å utarbeide prinsippene. Spesielt ønsker jeg å fremheve prinsipp nr 2: "Brukerrepresentantenes erfaringskompetanse er likeverdig med helsefaglig og administrativ kompetanse og er relevant på alle nivå i helsetjenesten". Dette er et stort fremskritt for pasientene og det sier noe om de ambisjoner Helse Sør-Øst har for brukermedvirkning. Styret i Helse Sør-Øst RHF sluttet seg til intensjonene og det verdigrunnlag som ligger til grunn for prinsippene.

Hardt arbeid og mye moro

Det nye Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF skal sitte i 2 år. - Jeg forventer hardt arbeid fra alle sammen. Dette er krevende, men ikke minst lærerikt og moro. Nå starter arbeidet med å gjøre oss til et team, slik at vi jobber i samme retning for å skape en bedre helsetjeneste til det beste for pasientene, avslutter lederen.

Nytt Brukerutvalg

Helse Sør-Øst RHF — Sun, 25 Apr 2010 11:43:05 GMT

Styret i Helse Sør-Øst RHF har oppnevnt 15 medlemmer til Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF for de neste to årene. - Jeg er ser frem til å utvikle et nært og forpliktende samarbeid også med dette brukerutvalget, til det beste for pasienter og befolkningen i helseregionen, sier styreleder Hanne Harlem.

Harlem forteller at den foreslåtte sammensetningen vil sikre grunnlaget for et aktivt og konstruktivt arbeid i utvalget. Styret drøftet kriteriene for oppnevning og ba administrasjonen før neste oppnevning legge fram sak der oppnevningsprosess og kriterier gjennomgås.

-Jeg har vært kjent med at det har vært foreslått mange gode kandidater. Brukerutvalget som nå er oppnevnt har god kjønnsmessig, aldersmessig og geografisk sammensetning og oppfyller de kriteriene som er satt av styret sier Hanne Harlem.

Hun legger til at hun er spesielt tilfreds med at områdene rus/psykisk helse er styrket gjennom at det er oppnevnt flere medlemmer med erfaring fra disse områdene, både som brukere og som pårørende.
-Med det nye Brukerutvalget på plass, har vi alle forutsetninger for å arbeide videre med å gjøre Helse Sør-Øst til det nasjonale utstillingsvinduet for brukermedvirkning som vi ønsker det skal være, sier Harlem.

Det er seks medlemmer som er med videre fra det forrige Brukerutvalget og 10 nye medlemmer.
Dette vil sikre en sammensetning som ivaretar kontinuitet og fornying.

Følgende personer oppnevnes til Brukerutvalget for Helse Sør-Øst RHF for perioden 1. oktober 2009 til 30. september 2011:

Navn	Organisasjon	Fylke
Signe Ramberg	FFO**/Norsk revmatikerforbund	Aust-Agder
Alf Magne Bårdslett	FFO**/Norsk forening for cystisk fibrose	Telemark
Kari Dalen	FFO**/Norges Blindeforbund	Buskerud
Arild Slettebakken	FFO**/Landsforeningen for hjerte og lungesyke	Vestfold
Jørn Terje Dragly	FFO**/Norges Diabetesforbund	Hedmark
Roar Nordbotten	FFO**/Mental Helse	Vestfold
Berit Gallefoss Denstad	FFO**/Hørselshemmedes landsforbund	Oppland
Anne Marie Romuld Hansen	FFO**/Landsforeningen for Pårørende innen psykiatrien	Østfold
Anja Christin Staalesen	Kreftforeningen/ Foreningen for brystkreftopererte	Akershus
Jørgen Løvdal	SAFO*/Norsk forbund for Utviklingshemmede	Vest-Agder
Zeynep Karagøz Block	SAFO*/Norges Handicapforbund	Oslo
Eric Johanssen	RIO	Akershus
Astrid Kvinge	Landforeningen mot Stoffmisbruk	Oslo
Signe Marie Stray Ryssdal	Norsk Pensjonistforbund	Aust-Agder
Torkel Bache	Norsk Pensjonistforbund	Hedmark

*SAFO=Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
**FFO=Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Brukerutvalget konstituerer seg selv 1. Oktober 2009.

Fokus på brukermedvirkning

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 20 Dec 2010 10:53:11 GMT

Helse Sør-Øst har ambisjoner om å være et nasjonalt utstillingsvindu for brukermedvirkning. I den anledning har Helse Sør-Øst RHF laget en folder som er sendt til helseforetakene. - Vi håper at folderen kan bidra til å øke forståelsen og viktigheten av brukermedvirkning og styrke samarbeidet mellom ledelse, ansatte og det lokale brukerutvalget, sier Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF.

Folderen er laget i samarbeid med Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF. Hensikten er å synliggjøre brukermedvirkning i Helse Sør-Øst, Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF og 13 prinsipper for hvordan brukermedvirkning på systemnivå kan ivaretas. Styret i Helse Sør-Øst RHF sluttet seg til de intensjoner og det verdigrunnlag som ligger til grunn for utforming av de 13 prinsippene i sitt møte 28. mai 2009.

-Brukermedvirkning er et kontinuerlig arbeid som skal bidra til god kvalitet på behandlingstilbudet og pasientenes behov skal være førende for utvikling av tjenestene. Ved å innføre de 13 prinsippene for brukermedvirkning er vi langt på vei for å oppnå dette, sier Mikkelsen og legger til at hun håper at helseforetakene i samarbeid med brukerutvalgene viderefører det gode samarbeidet og styrker medvirkningen gjennom å implementere prinsippene.

Et steg videre
Dette er et steg videre for alle brukerne, samtlige brukerutvalg og ledelsen ved helseforetakene. Jeg er veldig fornøyd med at styret i Helse Sør-Øst RHF sluttet seg til de 13 prinsippene og jeg er glad for at de forstår hvor viktig det er å lytte til og inkludere brukerne på en organisert måte, sier en engasjert leder av Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF Alf Magne Bårdslett.

I folderen som er laget sier administrerende direktør Bente Mikkelsen noe om hvordan hun ønsker å bli møtt som pasient. - Dette burde være en mal for hvordan man bør møte alle pasienter. Det handler om holdninger i møte med brukerne, hvordan man blir lyttet til og ikke minst at helsepersonell snakker til pasienten på en forståelig måte, sier Bårdslett.

Prinsippene bør følges opp
-Det blir en stor utfordring å få alle prinsippene implementert i hele foretaksgruppen og jeg håper at ledelsen ved helseforetakene følger dette opp i praksis. Jeg er stolt av å lede et så dyktig brukerutvalg som vi har i Helse Sør-Øst RHF og det gleder meg at prinsippene også vekker oppmerksomhet utenfor regionen, avslutter Bårdslett.

Folderen er blant annet distribuert til ledelsen ved helseforetakene og brukerutvalgene.

Ønsker du å få tilsendt et eksemplar, ta kontakt med: postmottak@helse-sorost.no

Her kan du laste ned folderen i pdf

Nytt samhandlingsprosjekt helt til topps

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 20 Dec 2010 05:09:05 GMT

Oslo Universitetssykehus gikk til topps med prosjektet Connect 2.0 da Norges Forskningsråd nylig evaluerte 181 søknader om forskningsstøtte.

Hovedformålet med prosjektet er å bidra til å løse noen av utfordringene samhandlingsreformen står ovenfor.
Det er professor Cornelia Ruland ved Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning (SPS), Oslo universitetssykehus, som leder forskningsprosjektet, som fikk tildelt 9,35 millioner kroner fra Verdikt programmet. Det er et fire-årig prosjektsamarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Senter for Telemedisin i Tromsø, Universitetet i Oslo og profilerte forskningsmiljøer i USA.

Kjernen i prosjektet er det nettbaserte dataverktøyet Connect 2.0. Det integrerer den nyeste teknologien på markedet med tidligere forskning på elektronisk pasientkommunikasjon ved Oslo universitetssykehus.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Likeverdig og integrerende helsetjeneste for minoritetsbefolkningen i hovedstadsområdet - et samhandlingsprosjekt

Christin Nyland — Wed, 02 Mar 2011 08:19:57 GMT

Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune har gitt Oslo universitetssykehus HF i oppdrag å lede en samarbeidsgruppe for likeverdige helsetjenester. Ett av tiltakene er utdanning av 35 nye kulturveiledere i løpet av høsten.

Det var med bakgrunn i styrevedtak fra omstillingsprogrammet/hovedstadsprosessen i 2008 samarbeidet om likeverd kom i gang. Oslo universitetssykehus leder en samarbeidsgruppe, og skal koordinere og drive frem det videre arbeidet med satsningen på likeverdige helsetjenester for minoriteter i hovedstadsområdet, på tvers av institusjonsgrenser og behandlingsnivåer.

Øvrige deltakere i samarbeidsgruppen er Akershus universitetssykehus HF, Lovisenberg Diakonale sykehus og Diakonhjemmet sykehus. Oslo kommune sentralt er med og også bydelene er representert. I tillegg deltar Vestre Viken HF.

Mange innvandrere i regionen
Per 2009 bor det 486 000 innvandrere i Norge samt 86 000 personer født i Norge med innvandrerforeldre. Dette utgjør totalt 10,6 % av den samlede befolkningen.
- Av disse bor 70 % i Helse Sør-Øst sitt opptaksområde. Innvandrertettheten varierer sterkt, men det er en betydelig konsentrasjon i sykehusområdene Oslo, Akershus og Vestre Viken (rundt Drammen hovedsakelig), forteller dir. for kvalitet og tjenesteutvikling Elisabeth Arntzen.

Behov for konkrete tiltak
- Statistikk og fakta, samt erfaringer fra prosjekt Likeverdige helsetjenester i Helse Sør-Øst i 2009 viste at det er behov for tiltak rettet mot innvandrergruppen spesielt. Dette prosjektet er derfor viktig i det videre arbeidet med å øke kunnskapen og forståelsen for et område som til nå har vært for lite ivaretatt, sier Arntzen (bilde).

I samhandlingsprosjektet mellom bydelene og sykehusene skal det settes i gang en rekke tiltak innenfor blant annet strategi og forankring, tolketjenester og kommunikasjon, brukermedvirkning og samhandling, rekruttering og kompetanseutvikling.

Prosjektet bygger på erfaringer
- Blant annet hadde tidligere Ullevål universitetssykehus en rekke satsinger for å gi et stadig bedre tilbud til pasienter med minoritetsbakgrunn og for å styrke rekrutteringen av flerkulturelle medarbeidere til lederstillinger, forteller Tove Strand. Hun leder samarbeidsprosjektet (bilde).

- Tidligere Ullevål universitetssykehus har også hatt ledelsen av et statlig finansiert pilotprosjekt som også gir verdifulle erfaringer som kan brukes i denne fellessatsingen mellom Oslo kommune og det regionale helseforetaket, sier Strand.

- Vi har som ambisjon at tiltakene som settes i gang skal ha overføringsverdi også til andre helseinstitusjoner i hele Norge, legger Arntzen til. - Et eksempel er arbeidet med utdanning av kulturveiledere.

Nettverk av veiledere
Høsten 2009 startet Oslo universitetssykehus et pilotprosjekt med videreutdanning i "Veiledning i flerkulturelt helsearbeid" i samarbeid med Høgskolen i Oslo. Dette er et tilbud til ansatte ved sykehuset, for å fremme kultursensitivitet og kulturforståelse samtidig som den ansatte trenes i å reflektere over egen rolle som profesjonsutøver i møte med mennesker med en annen kulturell bakgrunn.

- Basert på erfaringene fra dette pilotprosjektet vil samarbeidsgruppen - i samarbeid med Høgskolen i Oslo, ta opp et nytt kull med 35 studenter høsten 2010 - da med studenter fra alle samarbeidsinstitusjonene, forteller Arntzen.

Etter endt utdanning, vil de ansatte inngå i et nettverk av veiledere i flerkulturelt helsearbeid. Deres oppgaver er å drive kunnskapsformidling og holdningsskapende arbeid på arbeidsplassen, i tillegg til å være tilgjengelig for spørsmål relatert til flerkulturelle møter mellom helsearbeidere og pasienter og pårørende.

Nærmere info om opptakskrav og frister finnes på hjemmesidene til de samarbeidende institusjonene.

Erfaringer og diskusjon på regional kvalitetsregisterkonferanse

Helse Sør-Øst RHF — Sun, 22 Aug 2010 13:28:59 GMT

90 deltakere fra Helse Sør-Øst deltok på regional kvalitetsregisterkonferanse arrangert i Oslo 18. juni. Elisabeth Arntzen, direktør for kvalitet og prioritering ønsket velkommen og innledet med å understreke betydningen av erfaringsutveksling og diskusjon om kvalitetsregisterarbeidet i Helse Sør-Øst.

I sin innledning ga Elisabeth Arntzen og Ingebjørg Næs, spesialrådgiver i Helse Sør-Øst, blant annet informasjon om Helse Sør-Østs arbeid med kvalitetsregistre og de ulike typene kvalitetsregistre i regionen. Det ble blant annet informert om at det i løpet av høsten 2010 vil opprettes et IKT engasjement dedikert kvalitetsregisterarbeid.

Kvalitetsregistre - muligheter og utfordringer
Leder av registerenheten i Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering i Helse Nord (SKDE), Anne Høye presenterte «Kvalitetsregistre - muligheter og utfordringer» gjennom å si noe om hva kvalitetsregistre er, hvorfor vi bør ha slike, hvordan man bør bygge opp kvalitetsregistre i forhold til et klart definert formål og hvilke spørsmål man egentlig ønsker svar på.

På nettsidene til Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre finnes en kort presentasjon av alle innlederene og deres innlegg.

Vektlegger helhet, holdninger og evne til å endre seg

Mon, 20 Dec 2010 11:15:21 GMT

- Vi ønsker å bidra til å utvikle kunnskap og ferdigheter, og vi vil bevisstgjøre lederne på hvilken betydning holdninger har når man skal utøve lederskap i helsetjenesten, sier Heidi Stien, programansvarlig for Nasjonalt Topplederprogram i spesialisthelsetjenesten (NTP).

NTP avsluttet i vår sitt åttende kull. Nær 240 medarbeidere fra helseforetak i landet har fått verdifull lederkompetanse gjennom topplederprogrammet.

I september starter 30 nye ledere fra ulike nivå i organisasjonen på kurs. Fra Helse Sør-Øst deltar 12 personer.

- De regionale helseforetakene har lagt vekt på å få størst mulig spredning - med deltakere fra ulike helseforetak. Kursdeltagerne går ut av sin vanlige jobb i tre måneder, og deltar på til sammen seks kursuker, hvorav en uke med besøk til andre sykehus i Skandinavia for å se hvordan de arbeider. Mellomukene brukes til hjemmearbeid med ulike deler av kurset, inkludert forberedelse av et utviklingsprosjekt som deltageren skal gjennomføre i egen organisasjon, forteller Stien.

Skal tenke helhet
Det nasjonale programmet legger spesielt vekt på å utvikle evnen til å tenke helhet - både i samhandlingen i sykehuset og ut mot verden rundt.
- Det er også viktig å utvikle endringskompetansen, slik at vi til syvende og sist oppnår forbedringer i pasientbehandlingen, sier Stien.

Viktig lederutvikling
- Topplederprogrammet er viktig i utviklingen av en god og likeverdig spesialisthelsetjeneste. Det sier Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF.

Regionen har derfor sendt mange ledere og mellomledere på topplederprogrammet i perioden det har eksistert. 12 nye ledere, fra både den kliniske og den administrative siden, får nå en unik mulighet til å utvikle lederskap.

- Jeg har i ulike sammenhenger i foretaksgruppen sagt at vi ser et underskudd - ikke av ledervilje, men av lederskap. Jeg mener vi må utvikle ledere som evner å se pasientens behov og gjennom fokus på kvalitet og oppdatert kunnskap, søker å utvikle tjenesten sammen med ansatte og brukere. De må klare å bygge tillit og gode relasjoner internt og eksternt, og utnytte hver helsekrone gjennom riktige prioriteringer, sier Mikkelsen.

Topplederprogrammet utvikles faglige i samarbeid mellom de fire helseregionene
- Dette kurset er skreddersydd av og for oss, og er det vi trenger for å bli ennå bedre som helseledere, sier Mikkelsen.

Løpende evaluering av programmet
- Endringskompetanse er ikke viktig bare for deltakerne, men også for oss som jobber i NTP. Vi har utviklet programmet over tid. Dessuten gjennomføres det løpende evalueringer, både etter hver kursuke og gjennom en egen sluttevaluering etter hvert kull. Deltakerne på kurset har gitt mange konstruktive tilbakemeldinger også til programmet, ikke bare til hverandre, avslutter Stien.

Mer informasjon om topplederprogrammet og andre artikler, på Nasjonal ledelsesutvikling sine egene nettsider

Åpne høringsmøter 2010

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 17 Dec 2010 12:20:58 GMT

Helse- og omsorgsdepartementet inviterer til åpne, regionale høringsmøter knyttet til arbeidet med Nasjonal helse- og omsorgsplan og gjennomføring av samhandlingsreformen.

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vil innlede, og det vil bli god tid til innlegg fra salen.

De fire møtene vil vektlegge hvert sitt tema, og blir gjennomført etter følgende plan:

Bergen, 1. november der tema er kvalitet og prioritering.

Mo i Rana, 23. november der tema er desentraliserte spesialisthelsetjenester, samhandling og ny pasientrolle.

Ålesund, 13. desember der tema er geriatri og eldreomsorg.

Hamar, 14. desember der tema er forebygging og folkehelsearbeid.

Møtene begynner kl 18:00 og sted blir annonsert lokalt.

Ny dagenhet

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 20 Dec 2010 05:35:34 GMT

Den tredje åpningen av en ny enhet ved senter for rus- og avhengighetsbehandling på et halvt år tyder på høy aktivitet. Åpning av ny dagenhet 22. oktober gir et ytterligere differensiert tilbud til storbyens ruspasienter.

Lokalene i Oslo universitetssykehus er nyrehabilitert og fremstår lyse og vennlige der de ligger vegg i vegg med hester og stall. Bare få skritt unna finner vi døgnenheten som åpnet i sommer og langtidsenheten ? bedre kjent som Veksthuset.

Nå mangler vi bare det ambulante teamet (ACT) som vi skal etablere i samarbeid med Oslo kommune, sa Espen Arnevik, leder for avdeling avhengighetsbehandling unge ved Senter for rus og avhengighetsbehandling. Ferdig utbygd vil avdelingen utgjøre en helhet med et differensiert og tilrettelagt tilbud for unge rusavhengige som er unikt i landsmålestokk.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

To nye medlemmer i Brukerutvalget

Helse Sør-Øst RHF — Sun, 31 Oct 2010 18:09:04 GMT

Geir Bornkessel og Ellen Strande er oppnevnt til medlemmer i Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF, etter at to representanter valgte å gå ut av utvalget. Medlemmene er utnevnt etter foreslåtte kandidater fra organisasjonene.

Styret i Helse Sør-Øst RHF ga i sitt møte 9. september fullmakt til administrerende direktør, til å oppnevne to nye medlemmer. Bakgrunnen er at to medlemmer valgte å gå ut fra utvalget rett før sommeren.

De to nye medlemmene er foreslått fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Dette var organisasjonen de to medlemmene som gikk ut kom fra. Styrets kriterier for kompetanse- og erfaring, slik disse fremkommer i styresak 010-2007 og stadfestet i styresak 038-2009, har ligget til grunn for utnevningen av Bornkessel og Strande.

Medlemmene inngår i Brukerutvalget fra dags dato og ut perioden.

- Vi takker Roar Norbotten og Jørn-Terje Dragly for deres bidrag og engasjement for brukermedvirkning i spesialisthelsetjenesten, og ønsker de nye medlemmene velkommen i Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF. Utvalget er et viktig rådgivende organ for Helse Sør-Øst. Med de utfordringene vi står overfor i spesialisthelsetjenesten innen både pasientsikkerhet og kvalitet samt et økt fokus på samhandlingsreformen, er det viktig at vi bruker vår stemme til beste for pasientene, sier leder i Brukerutvalget Alf Magne Bårdslett.

Behandlingslinjer: Posterprisenvinneren 2010

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 20 Dec 2010 05:37:02 GMT

- Årets posterkonkurranse ble en knallhard konkurranse, med høy kvalitet på alle posterne, sier en engasjert prosessleder Gro Sævil Helljesen i Helse Sør-Øst RHF. Vestre Viken, Ringerike sykehus stakk av med seieren.

Det var teamene selv som fikk den vanskelige jobben med å avgjøre hva som var den beste posteren. Det skjedde på behandlingslinje-teamenes trede fellessamling i slutten av oktober.

Team akutte brystsmerter v/ Vestre Viken Ringeriket sykehus vant suverent og tilbakemeldingene var at posteren var både enkel, informative og pedagogiske i sitt design.

Les mer om fellessamlingen på www.helse-sorost.no/behandlingslinjer

470 på rehabiliteringskonferansen

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 20 Dec 2010 11:47:53 GMT

Årets regionale rehabiliteringskonferanse i Helse Sør-Øst samlet 470 deltagere. - Pasientenes behov skal være det førende, og vi skal levere forståelige, samhandlende tjenester, sa Bente Mikkelsen i sitt åpningsforedrag.

Administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst HRF innledet konferansen sammen med ekspedisjonssjef Tor Åm fra Helse- og omsorgsdepartementet.

- Vår satsing skal preges av medvirkning, forutsigbarhet og kvalitet. På habiliterings- og rehabiliteringsfeltet må det satses mer på kompetanseutvikling, og vi må vite mer om effekt av innsatsen. Derfor er jeg veldig glad for at Sunnaas sykehus HF satser så sterkt på forskning innen rehabiliteringsfeltet, sa Bente Mikkelsen. Hun gjennomgikk også det arbeidet som blir gjort i Helse Sør-Øst for å organisere rehabiliteringsfeltet for fremtiden.

Konferansen gikk over to dager og ble avholdt på Hotell Arena, Lillestrøm. Halvparten av de 470 deltagerne representerte kommunene, en fjerdedel fra spesialisthelsetjenesten, mens resten var representanter fra det private helsevesen, Nav og brukerorganisasjonene.

Her kan du lese mer om konferansen

Her kan du alle presentasjonene

Norsk/afrikansk samarbeid om kvinnesykdom

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 04 Nov 2010 14:37:49 GMT

Norske og afrikanske forskere blir nå støttet av, blant andre, Bill and Melinda Gates Foundation i deres kamp for å finne sammenhengen mellom HIV-smitte, og en av de mest utbredte underlivsplager som rammer kvinner i Sør-Afrika.

Samarbeidsavtalen mellom Oslo universitetssykehus og flere andre medisinske universiteter ble nylig undertegnet på Oslo universitetssykehus. Tilstede var representanter fra så vel Bill and Melinda Gates Foundation, som den Sør-Afrikanske ambassaden og samarbeidspartnere fra Danmark, Agder og Sør-Afrika.

- Avtalen er en milepæl i forskningssamarbeidet mellom Norge og Sør-Afrika når det gjelder bekjempelsen av en sykdom som er svært utbredt blant deler av befolkningen i Sør-Afrika, sa Erlend Smeland, direktør for forskning, utdanning og innovasjon ved Oslo universitetssykehus, i forbindelse med undertegnelsen.

Les mer på Oslo universitetssykehus sin hjemmeside, se også Sørlandet sykehus

Behandlingslinjer og pasientforløp som ett av flere virkemidler for å sikre god praksis i Helse Sør-Øst

Mon, 20 Dec 2010 05:12:50 GMT

26. og 27. januar var 36 kliniske team samlet på første fellesamling for å starte utarbeiding av nye behandlingslinjer og totalt deltok ca 225 medarbeidere, og gledelig denne gang også fastleger som del av noen team.

Fellessamlingen, var preget av workshops med idegenerering, kreativ tenkning, prosessforbedring, foredrag om pasient- og pårørende erfaringer, kunnskapsbasert praksis, fastlegens rolle, metodikk - med andre ord; læring i et stimulerende faglig nettverk. Motiverte kliniske team "brettet opp ermene" og kom godt i gang med utarbeidelse av egne behandlingslinjer og identifisering av gode måleparameter for å følge daglige resultater i pasientbehandlingen. Avdelingssjefene for teamene deltok den 26. og bidro til nyttige diskusjoner og gode innspill.

Teamene møtes i det videre til fellessamlinger 10.-11. mai og 27.-28. oktober. I mellomperiodene arbeider teamene videre med utvikling av behandlingslinjen og blir på hjemmebane fulgt opp av prosessveiledere. Prosessveilederne får en tilrettelagt opplæring med 7 enkeltdager spredt utover våren, og denne gangen deltar 45 prosessveiledere fra alle HF i regionen.

Hensikten med behandlingslinjer er å sikre høy faglig kvalitet, god logistikk og planlegging samt effektiv ressursutnyttelse.
Helhetlige pasientforløp er vektlagt i Helse Sør-Øst sin strategske utviklingsplan frem mot 2020. Prosjektet "Kunnskapsutvikling og god praksis" er igangsatt for å arbeide videre med denne delen av strategien.

"God kunnskapshåndtering, helhetlige pasientforløp og kontinuerlig kompetanseutvikling er en forutsetning for god pasientbehandling av høy kvalitet"
(Utdrag fra strategisk utviklingsplan)

Behandlingslinjer blir derved ett av flere virkemidler for å sikre god praksis. Med en regional satsning kan metodikk, design og layout av behandlingslinjer bli mer lik og derved gjenkjennbart uansett hvor man arbeider i regionen. Samarbeidet med Kunnskapssenteret for å legge til rette for enklere kunnskapssøk er også svært verdifullt.

Behandlingsliner tar utgangspunkt i kjernevirksomheten i sykehus som er pasientbehandling, forskning, utdanning, pasient- og pårørendeopplæring.

En behandlingslinje kan beskrives som "Dokumentert beskrivelse av et forventet pasientforløp for en definert diagnosegruppe, forankret i faglig evidens og koplet til effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater".

Alle foredragene finnes tilgjengelig til høyre. For å få tilgang til mer info og detaljer, ta kontakt med prosessveileder på ditt sykehus, som har tilgang til en felles delingsside for Helse Sør-Øst.

Avdekker cøliakiens hemmeligheter

Wed, 22 Dec 2010 09:15:31 GMT

Rundt en prosent av befolkningen har cøliaki, også kjent som glutenintoleranse. Professor Ludvig M. Sollid har viet hele sin forskerkarriere til sykdommen. Ny kunnskap om cøliaki gir håp om bedre diagnostikk og behandling, også for andre sykdommer der immunforsvaret går til angrep på egen kropp.

Cøliaki er en kronisk betennelse i tynntarmen som er utløst av glutenproteiner fra hvete og enkelte andre kornslag. Hos disse pasientene reagerer immunforsvaret på glutenproteinene og dette fører til at tarmtottene i tynntarmen forsvinner. Dermed reduseres evnen til å ta opp næringsstoffer fra maten.

Mens man for 20 år siden antok at 1 av 1000 hadde cøliaki, tror man nå sykdommen rammer minst 1 av 100. Det skyldes ikke nødvendigvis at flere får sykdommen, men at flere blir diagnostisert. Mange har så lette symptomer at de ikke går til lege. Diaré, trøtthet og magesmerter er typiske symptomer.

- Vi har etter hvert god kjennskap til mekanismene bak sykdommen, forteller Ludvig M. Sollid, professor og forsker ved Immunologisk institutt ved Oslo universitetssykehus. Han har drevet med forskning på cøliaki i mer enn 20 år.

Kombinasjon av arv og miljø
- Det er bare hos personer med en spesiell type HLA-gener at gluten får immunforsvarets T-celler til å gå til angrep, forklarer han. Både HLA-molekylet og T-cellene sin rolle for cøliakisykdommen ble avdekket av Sollid og hans kolleger på 90-tallet. Etter det har stadig flere av mekanismene bak cøliaki blitt avslørt, men flere forhold er fortsatt ukjent.

Den omfattende forskningen som er gjort på cøliaki kan ha stor verdi for sykdommer som leddgikt, diabetes type 1 og multippel sklerose, der immunforsvaret også angriper egen kropp.

I 2007 ble Ludvig M. Sollid leder for det nyopprettede Senter for immunregulering (Centre for Immune Regulation - CIR), et samarbeid mellom ulike forskningsmiljøer ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Senteret forsker på immunforsvarets mekanismer og feil som kan føre til autoimmune sykdommer og allergier.

- Det har vært svært verdifullt å samle ulike forskergrupper i et større senter. Nå kan vi dele teknikker, infrastruktur og tankegods mellom forskningsgruppene på en langt bedre måte enn før, slår Sollid fast. Senteret har en klar ambisjon om å drive pasientnær forskning. Sollids cøliakigruppe samarbeider for eksempel tett med gastromiljøet på sykehuset, med løpende kontakt om kliniske problemstillinger

Enklere diagnostikk
Forskerne ved CIR arbeider blant annet med å utvikle nye tester som enklere og raskere kan stille en diagnose.
Noen pasienter har startet glutenfri kost uten å vite om de har cøliaki. I dag må man gjøre kostprovokasjon med gluten over flere måneder for å få en sikker diagnose, men med en ny test håper man det kan bli nok med tre dager kostprovokasjon og en påfølgende blodprøve for å få satt diagnosen.

Drevet av nysgjerrighet
I utgangspunktet hadde ikke den unge legestudenten Sollid noen plan om å bli forsker på heltid. Men et avhopp fra studiet som studentstipendiat trigget noe. ? Det var nok nysgjerrigheten min som ble stimulert etter hvert som jeg innså hvor skjøre de medisinske sannhetene fra legestudiet egentlig var, forteller han. Nysgjerrigheten er fortsatt ei viktig drivkraft, og det at man kan få forske på noe for å gjøre pasientbehandlingen enda bedre.

- Dessuten er det fantastisk morsomt å få arbeide sammen med så mange unge og dedikerte, smarte forskere. Det er med på å skjerpe meg, smiler Sollid. - Det er mange flotte medarbeidere som bidrar med sin kunnskap og arbeidskraft til dette forskningsarbeidet.

Et bedre helsetilbud - med brukernes hjelp

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 20 Dec 2010 05:34:46 GMT

Brukerutvalgene har på få år gått fra å være organer i høringsprosesser til å bli en reell premissleverandør i helsetjenesten. Pasientsikkerhet, innovasjon og forbedring var hovedtema under det årlige fellesmøtet til brukerutvalgene i Helse Sør Øst.

Regionalt Brukerutvalg og representanter fra Brukerutvalgene i regionen var samlet til sitt årlige fellesmøte torsdag 14. oktober. Representantene viste et stort engasjement i både gruppearbeid og plenumsdiskusjoner. Det resulterte i gode innspill til det videre arbeidet i brukerutvalget.

Administrerende direktør, noen ledere og sekretærer fra brukerutvalg i helseforetakene var til stede i møtet. Leder for brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF, Alf Magne Bårdslett hadde gjerne sett at det deltok flere ledere fra helsetjenesten. Han innledet møtet og formidlet sin fremtidsvisjon.

- Den framtidige helsetjenesten bør være bygget på brukerkultur og ikke være inndelt etter diagnose. Alle helsetjenestene bør arbeide sammen, sa Bårdslett. Han fremhevet at han gjerne også ser tannhelsetjenester som en del av den øvrige helsetjenesten og at alternativ behandling er inkludert.

- Vi må aldri glemme at pasientenes behov skal være førende for utvikling av tjenestene også i fremtiden. Likeså at den viktigste hensikten med endring er å forbedre og ikke bare endre for endringens skyld. Husk å ha fokus på disse tre områdene: pasientsikkerhet, innovasjon og forbedring, uttalte en engasjert Bårdslett.

Han fremhevet at Brukerutvalget fortsatt skal hjelpe Helse Sør-Øst med å fokusere på målet om en bedre helsetjeneste, tilpasset brukernes behov.

- Vi må bruke pasient- og brukerundersøkelser, samt statistikkmateriale aktivt for å endre og for å forbedre tjenestene. I dette materialet ligger det svar på mye og bør benyttes aktivt av brukerutvalgene. Vi skal lage er tilbud som er tilpasset brukerne, både nå og for fremtiden, sa Alf Magne Bårdslett.

Legger premisser

Administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst HRF pekte i sitt innlegg på at brukermedvirkningen i løpet av få år hadde gått fra å "uttale seg om" til å "legge premissene for" utvikling av helsetjenesten. Brukernes første utfordring var å "få være med", men de fleste steder er det nå etablert aktive kulturer for brukerdeltagelse, mente Mikkelsen.
I dag skal alle vesentlige saker i Helse Sør-Øst dokumentere brukerdeltagelse.

- Nå er utfordringen "å legge premissene for". Brukerne må være aktive i alle fora. Også i sentrale arbeidsgrupper. Dere må reise egne saker og foreta egne utspill. Ikke bare å være "ballvegg" for myndighetenes og helseforetakenes oppspill. Men brukerrepresentantene i Helse Sør-Øst er på god vei inn i den posisjonen også, avsluttet hun.

Anita Strøm fra Nasjonalt kompetansesenter for læring- og mestring har nylig levert doktoravhandling om brukermedvirkning og makt i en studie av brukermedvirkning i lærings- og mestringssentrene. Gjennom sine observasjoner fant hun ut at brukermedvirkningen er bygget på tre sentrale dimensjoner, nemlig gjensidig aksept, kunnskapsdeling og beslutningsdeling.

Gjennom evalueringsskjemaet fra møtet, ga flere deltagere uttrykk for at fellesmøtet er nyttig som møteplass og til å utveksle erfaringer.
- Vi fikk komme frem med synspunkter på godt og vondt innen vårt virke i fagrådene. Det er en generell oppfatning at vi nok blir respektert og hørt for det meste, men det slites litt med å få våre (brukernes) innspill og kommentarer med i referatene, mener en av deltagerne.

Dette er noen av de mange innspillene som kom opp i fellesmøtet:

Representantene ønsker en felles møtearena, både mellom deltagerne og leder og nestledere i utvalgene.

Ønske om at Regionalt Brukerutvalg viser seg ute i de andre helseforetakene og gjerne at de legger møtene sine på ulike helseforetak.

Brosjyren om brukermedvirkning etterlyses av noen helseforetak og det ønskes at Helse Sør-Øst HRF beskriver enda tydeligere i oppdragsdokumentene hva reell brukermedvirkning er og hvor det skal inn på helseforetakene.

Helse Sør-Øst HRF må fortsette å synliggjøre brukermedvirkning slik de gjør i dag.

Medlemmer i Regionalt Brukerutvalg bør tildeles hvert sitt helseforetak, nærmest som en fadderordning, og de må markedsføre seg enda mer enn i dag.

Høring - funksjonsdeling kreftbehandling i Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 20 Dec 2010 10:23:05 GMT

Det vises til mottatte rapporter fra regionalt fagråd for kreft Helse Sør-Øst RHF om "Funksjonsfordeling innen kreftbehandlingen"
Brukerutvalget slutter seg til fagrådets anbefalinger. Vi er enig i de krav som er satt til kvalifikasjoner og de krav som stilles til sammensetting av fagteamene i de enkelte HF og de avdelingene som skal behandle kreftpasienter. Det er viktig at det fokuseres på et utvidet samarbeid mellom de enkelte HF.

Brukerutvalget er spesielt opptatt av at det må etableres gode pasientforløp hvor også pasientopplæring og rehabilitering inkluderes. Det er spesielt viktig at alle pasienter får rett hjelp til rett tid. Et godt samarbeid mellom de enkelte HF er nødvendig for å få dette til. Vi ser det som positivt at det settes krav til maksimale ventetider på to uker innen behandling blir satt i gang.

Brukerutvalget forutsetter at de 13 prinsipper for brukermedvirkning som er vedtatt av styret i Helse Sør-Øst blir førende for struktur og innhold i den kreftbehandling som skal bygges opp. Vi peker også på betydningen av at det etableres kvalitetssystemer som fokuserer på pasientenes sikkerhet innen dette behandlingsområdet.

Brukerutvalget støtter fagrådets anbefaling av at det etableres to hovedsentra for de kreftformer som behandles kirurgisk. Dette vil skape et større fagmiljø hvor forskningen vil ha større utviklingsmuligheter.

Brukerutvalget ser med bekymring på kapasiteten ved stråleterapienhetene. Det må satses mer på utdanning av radiologer i denne grenspesialiteten. Regionsenhetene må utvides slik at man er klar til å møte framtidige behov.

Brukerutvalget ser det som en klar nødvendighet at det utarbeides nasjonale retningslinjer for behandling av kreft.

Med vennlig hilsen
Alf Magne Bårdslett
Leder Brukerutvalget
Helse Sør-Øst RHF

30 år med forskning på tarmkreft

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 22 Dec 2010 09:16:15 GMT

Hvert år får mer enn 3 500 mennesker i Norge tarmkreft, hvorav om lag 1 500 dør av den. Gastrolege Geir Hoff ved Sykehuset Telemark leder nå et stort forskningsprosjekt for å se hvilken effekt masseundersøkelse og tidlig behandling har på forekomst og dødelighet.

Norge har hatt en bratt økende forekomst av tarmkreft, uten at noen vet hvorfor. I følge WHO’s statistikk er det bare 5 andre land i verden som har høyere forekomst. Hvert år får 3 500 nordmenn sykdommen og 90 prosent av tilfellene diagnostiseres etter 50-års alder. Tarmkreft er den hyppigste kreftformen som ikke er kjønnsbestemt.

I snart 30 år har gastrolege Geir Hoff (64) forsket på endoskopi-teknikker, screening og forebygging av tarmkreft. Han har viet store deler av sitt yrkesaktive liv til forskning på kreft i tykk- og endetarm. Hoff er dr. med og professor-II ved Universitetet i Oslo og deler tiden hovedsaklig mellom jobben som forskningssjef ved Sykehuset Telemark og Kreftregisteret i Oslo.

Studiene til Geir Hoff har gitt 11 doktorgradsarbeider og resultert i mer enn 100 forskningsartikler.

66 000 deltar i studien
Hoff har helt siden 1980-årene drevet fram randomiserte studier på screening for tarmkreft, først med en studie i Telemark i 1983-96 og senere med NORCCAP-studien i Oslo og Telemark i 1999-2001. I NORCCAP-studien fikk 13 000 undersøkt halve tarmen ved sigmoidoskopi, som er en undersøkelsesmetode hvor det brukes et bøyelig kikkertliknende instrument for å undersøke den nedre delen av tykktarmen. Blant de som ble undersøkt sank dødeligheten med så mye som 59 prosent, mens kontrollgruppen hadde 30 prosent redusert dødelighet.

Sammen med lege Michael Bretthauer leder Geir Hoff nå en stor europeisk studie på koloskopiscreening (NordICC). Studien startet i Polen og Nederland i 2009, men nå skal flere tusen personer fra Vest-Agder innlemmes i prosjektet. Forskningsrådet har bevilget 14 millioner til bygging av et eget screening-senter i Kristiansand, og de første norske deltakerne undersøkes i januar 2011 og inkluderes i studien fortløpende.

Studien omfatter 66 000 personene i alderen 55 – 64 år. De deles inn i to tilfeldige grupper. 22 000 personer blir invitert til å foreta en tykktarmsundersøkelse med kikkert (koloskopi). 44 000 havner i kontrollgruppen og får ikke tilbud om slik undersøkelse. Etter 15 år følges alle pasientene opp med tanke på om de har utviklet tarmkreft eller ikke, og med hensyn til dødelighet.

Dette er den første randomiserte studien som undersøker hvilken effekt masseundersøkelse av tarmkreft og tidlig behandling har på forekomst og dødelighet av tarmkreft.

Screening kommer
Norge er blant et mindretall av land i Europa som ikke har et nasjonalt screeningprogram eller pilotprosjekt på kreft i tykk- og endetarm. Geir Hoff har arbeidet i flere år for å få politisk gjennomslag og bevilgninger for et slikt screeningprogram. Og han er i ferd med å lykkes.

Helsedirektoratet har nå til vurdering spørsmålet om å sette i gang et pilotprosjekt for screening. Departementet vil avvente Helsedirektoratets samlede vurdering før det tas endelig stilling i saken, men har i statsbudsjettet for 2011 foreslått avsatt 25 millioner kroner til et mulig pilotprosjekt for screening av tykk- og endetarmskreft i to helseforetak.

- Dette er gledelig og et skritt i riktig retning, sier Geir Hoff. Han mener et effektivt program vil kunne spare menneskeliv og kostnader gjennom redusert behov for dyre medisiner og annen behandling.

- Forutsetningen må være at programmet organiseres slik at vi kan få en fortløpende evaluering av effektene og et mandat for hele tiden å optimalisere screeningtilbudet for befolkningen, blant annet ved uttesting av alternative screeningmetoder. Det medfører samtidig et ansvar for å gjøre randomiserte studier innenfor rammene av selve screeningprogrammet, sier Hoff. Han mener det ikke er optimalt å sette i gang masseundersøkelser uten å ha dokumentert effekten gjennom forskning.

Som våpendrager for ”evidence-based medicine” etterlyser Hoff en sterkere vilje til å styre innføringen av nye behandlingsmetoder og utstyr etter forskningsresulater, eventuelt at sykehusene selv tar ansvar for å framskaffe de nødvendige forskningsresultatene i en prosjektfase.

- Retningslinjer for slik tenkning er innført ved Sykehuset Telemark, sier Geir Hoff.

- Nøkkelen til det gode liv ligger i genene

Thu, 06 Jan 2011 09:11:29 GMT

Umiddelbart er det ikke lett å se sammenheng mellom forskning på bakterier og forskning på aldring og sykdommer i hjernen og nervesystemet. Men for professor Tone Tønjum henger alt sammen med alt. Sporene finner hun i prosessene som sørger for å holde arvestoffet vårt ved like.

Både ytre påvirkninger som sol, stråling og forurensning, og cellenes eget stoffskifte, gjør at arvestoffet vårt - DNA-et - er under konstant angrep. Heldigvis er arvestoffet innrettet slik at det blir kontinuerlig reparert. Men når reparasjonsprosessene feiler, endres DNA-et og det kan oppstå kreft eller sykdommer i hjernen eller nervesystemet.

Forskning på disse prosessene utgjør kjernevirksomheten ved Centre for Molecular Biology and Neuroscience (CMBN) ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Tone Tønjum leder senteret og er denne månedens forsker i Helse Sør-Øst.

Utsette aldring
Svaret på hvorfor noen blir raskere eldre enn andre, ligger i forståelsen av hvordan DNA-reparasjonen foregår, og eventuelt feiler. På sikt kan kunnskap om disse prosessene brukes til å forsinke sykdommer som Alzheimers sykdom og demens.

- Vi kan tenke oss at det ut fra hver enkelt pasients genprofil er mulig å skreddersy behandlinger som forebygger eller utsetter at sykdommen bryter ut, forteller Tønjum. - Det blir din personlige cocktail mot aldring - og for et bedre liv i alderdommen.

Som spesialist i mikrobiologi er det bakteriene, og særlig meningokokk-bakteriene, som mest har stått i sentrum for Tønjums forskning. Endringer i DNA-et hos bakterier kan for eksempel føre til resistens eller at de på andre måter blir farligere for oss mennesker.

- Men i tillegg til at de kan forårsake viktige hjerneinfeksjoner, er prosessene på molekylært nivå likevel de samme som hos mennesker, forteller hun. Bakteriene blir dermed gode modeller for forskningen på DNA-reparasjon.

Senter for fremragende forskning
CMBN ble etablert i 2003 som et Senter for fremragende forskning (SFF). - Det å sette ulike fagmiljøer som molekylærbiologi og nevrovitenskap sammen gir en fantastisk mulighet for nyskapende brobyggerforskning mellom grunnforskning og klinisk forskning, sier Tønjum.

Med sine 208 medarbeidere er CMBN i dag et av Norges større forskningssentre. 40 prosent av forskerne ved senteret er utenlandske.

- Årsaken til at vi fikk status som et SFF er at vi utfører forskning i verdensklasse, slår Tønjum fast. I 2009 leverte senteret 85 publikasjoner, og til tross for den økonomiske situasjonen opplevde senteret en økning i midler til forskning.

Tønjum liker å sprenge grenser. - Jeg syns forskning er like spennende som andre utforskende aktiviteter, som klatring og ekstremsport, forteller hun. Den drevne fjellklatreren har prøvd seg på flere av verdens høyeste fjell, og har blant annet bidratt som lege for en ekspedisjon i Mt Everest.

Nansen Neuroscience Network
Hun er også blitt en dreven nettverksbygger. Blant annet har hun vært med på å knytte fagmiljøer og pasientorganisasjoner sammen i Hjernerådet for å øke oppmerksomheten rundt sykdommer i hjernen og nervesystemet.

Og nå er hun med på et nytt nasjonalt nettverk. - I samarbeid med Medical Imaging Laboratory ved NTNU og Innovasjon Norge har vi tatt initiativet til Nansen Neuroscience Network, et nasjonalt nettverk for nevroforskning. Det skal bygge bro mellom akademia og næringsliv og har som ambisjon å gi grunnlag for ny industri i Norge, forteller hun. Nettverket har sitt offisielle stiftelsesmøte 11. mai.

- Nansen var faktisk den første nevroforsker av internasjonalt format i Norge, og som utforsker og humanitær aktør bør han være et godt og samlende forbilde for oss, mener Tønjum.

Norge i verdenstoppen på kreftforskning

Mon, 20 Dec 2010 10:32:40 GMT

Samlingen av fagekspertisen på Oslo universitetssykehus har styrket sykehusets posisjon som en av de ledende innen kreftforskning i Europa. Sykehuset er det eneste i Nord Europa som er medlem i det internasjonale nettverket for kreftforskning, Global Academic Network.

Sigbjørn Smeland, leder Kreft- og kirurgiklinikken - Samlingen av fagekspertisen fra tidligere Aker, Ullevål og Rikshospitalet/Radiumhospitalet har bidratt til at vi er en interessant samarbeidspartner for andre store, internasjonale kreftinstitusjoner, sier Sigbjørn Smeland, klinikkleder for Kreft og kirurgi på Oslo universitetssykehus.

Som det eneste sykehuset i Nord Europa er Oslo universitetssykehus medlem i det internasjonale nettverket Global Academic Network. I tillegg har sykehuset fått plass i det internasjonale nettverket for kreftforskning, Onconet, sammen med de mest velrenommerte kreftbehandlingsinstitusjoner i verden.

Et unikt utgangspunkt
Ifølge Smeland er det flere årsaker til at sykehuset har oppnådd internasjonal oppmerksomhet innenfor kreftforskningen. For det første har Norge, som ett av få land i verden, et eget populasjonsbasert, nasjonalt kreftregister. Det vil si at registeret er basert på den totale befolkningen i Norge. Kreftregisteret inneholder nøkkelinformasjon om alle registrerte krefttilfeller i landet siden 1953.

Les mer på Oslo universitetssykehus sin hjemmeside

Ventetiden for rettighetspasienter er stabil

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 10 Dec 2010 14:34:47 GMT

Gjennomsnittlig ventetid for rettighetspasienter er uendret mellom 2. tertial 2009 og 2010, viser nye tall fra Norsk pasientregister. Det betyr at rettighetspasienter venter i gjennomsnitt 66 dager på behandling. Antall pasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten fortsetter å øke innen somatikk.

Ventetiden for rettighetspasienter er redusert innen psykisk helsevern for barn og unge og innen rus (TSB). Den er uendret innen somatikk, og innen psykisk helsevern for voksne øker den med 1 dag når man sammenlikner 2. tertial 2010 med 2. tertial 2009.

Ser man på alle pasienter i spesialisthelsetjenesten er ventetiden i gjennomsnitt 75 dager før de kommer til behandling. Dette er en økning på 2 dager sammenlignet med samme tertial i 2009.

Antall nyhenviste fortsetter å øke
Antall nyhenviste øker med 11.000, eller 2,8 prosent, fra 2. tertial 2009 til 2010. I somatisk sektor økte antallet nye henvisninger med 11 100, eller 3,2 prosent. For de andre sektorene gikk antall nyhenviste ned.

Les hele saken på Helsedirektoratets nettsider

Gode avtaler med private institusjoner

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 13 Dec 2010 21:36:43 GMT

Helse Sør-Øst RHF har tildelt avtaler til private helseinstitusjoner for til sammen 1, 7 milliarder kroner. Avtalene sikrer innbyggerne i regionen tilbud av god kvalitet innen blant annet rehabilitering, spiseforstyrrelser og psykisk helsevern.

- Avtalene med de private helseinstitusjonene er et viktig supplement til behandlingstilbudet vi har i egne helseforetak. Mange private har ønsket å levere tjenester til Helse Sør-Øst. I anskaffelsesprosessen har vi lagt aller størst vekt på kvalitet og god geografisk spredning på tilbudene, sier viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Steinar Marthinsen.

De nye avtalene skal gjelde fra 1. januar 2011. I tillegg til tilbud innen rehabilitering, spiseforstyrrelser og psykisk helsevern omfatter de nye avtalene også radiologi og laboratorietjenester.

I anskaffelsesprosessen har innbyggernes behov vært førende. Ved å vektlegge god geografisk spredning legges det til rette for godt samarbeid med sykehusene rundt om i regionen. For pasientene betyr dette et mer helhetlig behandlingsopplegg og bedre muligheter for tilbud nær der de bor.

Rehabilitering
I alt 33 rehabiliteringsinstitusjoner er tildelt avtaler for til sammen 880 millioner kroner. Avtalene innebærer en økt andel ambulante tjenester, det vil si at behandlingen skjer hjemme hos pasienten. Også andelen dagtilbud er økt i forhold til tidligere. Denne endringen er i tråd med nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering.

Psykisk helsevern og spiseforstyrrelser
Innen psykisk helsevern har Helse Sør-Øst lagt vekt på styrke tilbudet til barn og unge, til pasienter med spiseforstyrrelser og til de med dobbeltdiagnoser, det vil si rusavhengighet og psykisk lidelse samtidig. Den nye anskaffelsen innebærer 12 ny plasser, hvorav 11 for barn og unge ved Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad

De nye avtalene innen psykisk helsevern og spiseforstyrrelser gjelder for en fireårsperiode og har en ramme på om lag 360 millioner kroner.

Radiologi og laboratorietjenester
De nye avtalene innen radiologi innebærer økt kapasitet ved at styrkingen som forslaget til statsbudsjett legger opp til er innarbeidet. Anskaffelsen gjelder for to år, med mulighet for forlengelse i ett år om gangen i inntil to år.

Også innen laboratorietjenester økes den totale kapasiteten i foretaksgruppen.

Anskaffelsesprosessen som er gjennomført i forkant av de nye tildelingene har vært omfattende. Fagpersoner, fagråd, ledere i helseforetak, brukerutvalget og tillitsvalgte har på ulike måter har deltatt i arbeidet med å avklare hvordan pasientenes behov best kan ivaretas.

- Gjennom anskaffelsene har vi fått avtaler som på en god måte supplerer våre egne tilbud. Vi har fått tilbud med god kvalitet, vi opprettholder den samlede kapasiteten og har fått god geografisk spredning på tjenestene. Jeg er godt fornøyd med de avtalene vi nå inngår med private helseinstitusjoner for de nærmeste årene, sier Steinar Marthinsen.

Det er nå satt klagefrist til 24. november innen radiologi og 26. november innen psykisk helsevern.

Disse har tildeles avtale

Rehabilitering:

Kriterier:

kvalitet (50 %)
pris (30 %)
tilgjengelighet (20 %.)

Økonomiske ramme er om lag 880 mill. kr. per år

Alle avtalene gis en avtalelengde på 4 år

Glittreklikken AS
Feiringklinikken AS
Bakke opptreningssenter
Friskvernklinikken
Grande rehabiliteringssenter
Jeløy Kurbad
Landaasen rehabiliteringssenter
Hjelp24 NIMI
Paulsrud rehabiliteringssenter
Ringen Rehabiliteringssenter
Fram Helserehab AS
Skogli helse og rehabiliteringssenter
Steffensrud rehabiliteringssenter
Tonsåsen rehabiliteringssenter
Stiftelsen Catosenteret
Conrad Svensens Senter
Eiksmarka Sanitetsforening/Eiksåsen MS-hjem
Røysumtunet rehabiliteringssenter
MS-Senteret "Hakadal"
PTØ-senteret
Hernes institutt
Beitostølen helsesportsenter
Godthaab rehabiliteringssenter
Norsk diabetikersenter
Attføringssenteret i Rauland
Evjeklinikken
Hokksund rehabiliteringssenter
Vikersund rehabiliteringssenter
Sørlandet Eiken BA
Attendo care
Idrettens Helsesenter
Oppfølgingsenheten Frisk
Synergi Helse

Disse tildeles avtale innen radiologi:

Økonomiske ramme 265 mill. kr. per år.

Avtalelengden er her 2+ 1 +1

Kriteriene:

Kvalitet (50 %)
Pris (30 %)
Tilgjengelighet (20 %)

Unilabs Norge AS
Røntgensenteret AS
Aleris Helse AS

Disse tildeles avtale innen laboratorietjenester:

Økonomisk ramme på inntil 202,5 mill. kr. per år

Avtaleperioden er 2 + 1+ 1

Kriteriene

Kvalitet (45 %)
Pris (25%)
Leveringssikkerhet (25 %)
Tilgjengelighet (5 %)

Medisinsk biokjemi

Fürst Medisinsk Laboratorium AS

Patologi

Laboratorium for Patologi AS
Gynlab AS

Mikrobiologi

Unilabs Telelab AS
Fürst Medisinsk Laboratorium AS

Disse tildeles innen psykisk helsevern:

Økonomiske ramme var på inntil 316 mill. kr. per år

Avtaleperioden for den nye anskaffelsen er satt til 4 år.

Kriteriene:

Kvalitet (50 %)
Pris (30 %)
Funksjonsmessige egenskaper (20 %)

NKS Østbytunet behandlingssenter AS
Kirkens bymisjon, Larkollen ungdomspsykiatriske behandlingshjem
Kirkens sosialtjeneste, Bergfløtt Behandlings. Polikl.
Kirkens sosialtjeneste, Bergfløtt Behandlingssenter
Lukasstiftelsen, Skjelfoss psykiatriske senter
Modum Bad - Gordon Johnsens stiftelse
Manifestsenteret - psykisk lidelse og rus
NKS Grefsenlia AS

Spiseforstyrrelser:

Økonomisk rammes resultat er 45 millioner kr.

Avtaleperioden for den nye anskaffelsen er satt til 4 år

Kriteriene:

Kvalitet (50 %)
Pris (30 %)
Funksjonsmessige egenskaper (20 %)

Capio Anoreksi Senter Fredrikstad AS (Pasientgruppen barn og ungdom under 18 år)
Modum Bad - Gordon Johnsens stiftelse (Pasientgruppen voksne)

Status pr 6. desember: Kjøp fra private institusjoner

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 20 Dec 2010 10:29:51 GMT

Helse Sør-Øst RHF er i sluttbehandlingen av klagesakene fra institusjoner som leverte tilbud innen psykisk helsevern. - Vi har gjennom anskaffelsene ønsket å fortsette vårt positive samarbeid med private institusjoner drevet av frivillige, ideelle organisasjoner/stiftelser, sier viseadministerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Steinar Marthinsen.

- Der hvor det skjer endringer i det private tilbudet, vil vi ha dialog med de aktuelle leverandørene for å sikre at alle pasienter får fullført sin behandling på en forsvarlig måte, og sørge for pasientenes behandlingstilbud for fremtiden, sier Martinsen.

Som tidligere kjent har resultatene av anskaffelsene ført til at noen institusjoner ikke ble tildelt avtale. Helse Sør-Øst RHF har ansvaret for å sørge for gode og likeverdige helsetjenester til befolkningen i hele regionen, og gjør dette i hovedsak gjennom tilbud i egne helseforetak/sykehus og distriktspsykiatriske sentra (DPS), samt gjennom supplerende kjøp fra private.

- Vi ser imidlertid at resultatene av anskaffelsen innen psykisk helsevern kan føre til noe lavere kapasitet for enkelte pasientgrupper i Oslo. Spesielt gjelder dette for pasienter med alvorlige psykiske lidelser og pasienter som har behov for behandling i et mer skjermet behandlingsmiljø. Helse Sør-Øst RHF har derfor kommet til at det er nødvendig med en kapasitetsøkning innen kjøp fra private institusjoner, og er derfor i gang med å forberede en selvstendig, separat direkteanskaffelse som tar sikte på å gi et forsterket tilbud på sykehusnivå til pasienter med alvorlige psykiske lidelser, sier Martinsen.

Helse Sør-Øst RHF er i dialog med Oslo Hospital om ivaretakelse av dette.

I forbindelse med klagebehandlingene vil Helse Sør-Øst RHF også vurdere hvorvidt det er mulig å øke den generelle kapasiteten i tilbudet til pasientgruppen med alvorlige psykiske lidelser innenfor anskaffelsens økonomiske ramme.

Helse Sør-Øst RHF vil presentere disse løsningene, så snart det er fullført en forsvarlig klagebehandling rundt den pågående anskaffelsen.

Ber om presisering av Gullaug-mandat

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 16 Dec 2010 23:36:05 GMT

Styret i Helse Sør-Øst RHF har vedtatt å be Helse- og omsorgsdepartementet om en presisering av mandatet om kjøp av sykehustomt på Gullaug i Lier kommune. Helse Sør-Øst har gjennomført undersøkelser som tilsier at det vil være håndterbart å rense tomta til riktig miljømessig standard, men at det er både stor risiko og omfattende kostnader knyttet til å sikre tomta mot ras og utglidning på grunn av omfanget av kvikkleire som er påvist i området.

- Vi har et mandat fra departementet om å fremforhandle en kjøpsavtale på Gullaug. Men med de undersøkelsene som nå er gjort, mener styret at det er vesentlige avvik i forhold til mandatet. Vi vil derfor be om en presisering fra vår eier, sier styreleder Hanne Harlem.

Prioriteringen av nybygg ligger fast
Konkusjonene fra undersøkelsene viser en betydelig risiko særlig knyttet til omfanget av kvikkleire som ikke var kjent da Helse Sør-Øst startet arbeidet med å fremforhandle en kjøpsavtale.

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som skal ta den endelige beslutningen om kjøp av tomt, og som nå blir informert om konkusjonene i undersøkelsene.

- Selv om departementet eventuelt endrer mandatet om kjøp av tomt på Gullaug, er det fortsatt behov for nybygg i Vestre Viken og Buskerud. Den tidligere prioritering av nybygg innenfor Helse Sør-Øst som styret vedtok i 2008 ligger fast, sier Harlem

Mange årsaker til at prosessen har tatt tid
I desember 2007 ble Helse Sør-Øst RHF gitt et mandat om å fremforhandle en kjøpsavtale for sykehustomt på Gullaug. Helse Sør-Øst RHF har vært opptatt av å holde tempo oppe i prosessen. Samtidig har Helse Sør-Øst lagt vekt på å oppnå maksimal sikkerhet for brukere og ansatte ved en eventuell utbygging av denne størrelse og viktighet.

Det tok lang tid å skape et gjensidig godt utgangspunkt for forhandlingene med tomteeier. Helse Sør-Øst hadde blant annet et ubetinget krav om å få tilgang til all relevant informasjon om forurensing. En annen tidskrevende sak var å få aksept om praktisering av offentlighetsloven og dokumenthåndtering i tråd med kravene i denne loven.

Dessuten kom det en ny statlig veileder knyttet til krav til tomter som skal brukes til sykehusformål. Kravene i veilederen førte til at det ble nødvendig med mer omfattende og tidkrevende undersøkelser på tomta enn tidligere forutsatt.

Avklaringsperioden ble også utsatt med noen måneder da tomteeier ønsket å få avklart reguleringsplan for området med kommunen.

Se også:

Styresak 091-2010 Kjøp av tomt på Gullaug - grunnlag for videre prosess.

Foreløpig protokoll fra styremøtet 16. desember

Forprosjekt nytt østfoldsykehus godkjent

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 21 Jun 2011 12:15:11 GMT

Styret i Helse Sør- Øst har i dag godkjent forprosjekt for nytt østfoldsykehus. - Dette er viktig dag for Østfolds befolkning og hele regionen, sier styreleder Hanne Harlem.

- Det er et solid og godt forprosjekt som er utarbeidet. Forprosjektet svarer på en god måte opp de føringer som er lagt til grunn fra styret i Helse Sør-Øst RHF. Dette gir et godt grunnlag for en effektiv og kvalitativ god drift i sykehuset Østfold, sier styreleder Hanne Harlem.

Administrerende direktør Bente Mikkelsen sier at planen forutsetter byggestart høsten 2011 og at utbyggingen planlegges avsluttet i løpet av 2014. Deretter startes testing, klargjøring og prøvedrift av anlegget. Det er planlagt at driften kan fases gradvis inn ultimo 2015, hvilket betyr at det legges til rette for at øyeblikkelig hjelp-funksjonene vil kunne være operative i mai 2016.

Nytt østfoldsykehus er dimensjonert for å dekke behovet for spesialisthelsetjenester til en befolkning på cirka 300 000 innbyggere, basert på en fremskriving av befolkningsgrunnlaget i Østfold fra 2007 til 2020.
Det er forutsatt at prosjektet skal realiseres innen et styringsmål på 5,090 mrd. kroner (prisnivå februar 2010).

Vedtaket i sin helhet:

1. Forprosjekt for nytt østfoldsykehus datert 15.11.10 godkjennes og legges til grunn for gjennomføring av prosjektet.

2. Prosjektet skal gjennomføres innenfor et økonomisk styringsmål på 5.090 mill kroner (prisnivå februar 2010). Dette tilsvarer P50-estimat etter gjennomført usikkerhetsanalyse primo november 2010. Prosjektets P 85 verdi utgjør 5 920 mill kroner. Prosjektet prisjusteres årlig i tråd med den prisjusteringsmodell som presenteres i denne sak.

3. Realisering av nytt Østfoldsykehus innebærer en betydelig prioritering innenfor foretaksgruppens samlede ressurser. Styret legger til grunn at den samlede resultatutviklingen i foretaksgruppen realiseres i tråd med økonomisk langtidsplan 2011-2014, og at senere rullering av økonomisk langtidsplan sikrer bærekraft for investeringen.

4. Prosjektet finansieres gjennom et låneopptak tilsvarende 2,5 mrd kroner fra eier, salg av eiendom og tilskudd fra Helse Sør-Øst RHF på til sammen 2,59 mrd kroner. I påvente av realisering av planlagte salg av Fredrikstad sykehus og psykisk helsevern Veum, utbetales et midlertidig tilskudd tilsvarende forventet salgssum, som tilbakebetales til Helse Sør-Øst RHF ved salg av eiendom. Dersom rammen til prosjektet endres utover pris- og lønnsregulering, skal finansieringsordningen også vurderes i lys av dette.

5. Helse Sør-Øst RHF skal gjennom den årlige behandlingen av Oppdrag og bestilling for Sykehuset Østfold HF, vurdere krav til resultater ved foretaket i tråd med foretakets forpliktelse til å bære minimum 50 % av økte rentekostnader og avdrag. I Oppdrag og bestilling vil også håndtering av realisert likviditetsoverskudd ved Sykehuset Østfold HF i perioden 2010 til 2015 reguleres.

6. Administrerende direktør bes om å følge opp at Sykehuset Østfold HF videreutvikler og forankrer konkrete gevinstrealiseringsplaner for å bidra til å sikre bærekraften i prosjektet.

7. Det legges til grunn at prosjektet gjennomføres som beskrevet i hovedfremdriftsplan i forprosjektet, slik at driften kan fases gradvis inn mot slutten av 2015.

8. Det skal gjennom hele prosjektforløpet arbeides målrettet for å optimalisere prosjektet og definere tiltak som kan bidra til å redusere kostnadsnivået, slik at det etableres størst mulig grad av trygghet for at prosjektet kan gjennomføres innenfor styringsmålet.

9. Styret i Helse Sør-Øst RHF gir administrerende direktør fullmakter til å inngå økonomiske forpliktelser og foreta økonomiske disposisjoner i henhold til prosjektets totale budsjett (styringsmål) og fremdriftsplan. Administrerende direktør kan delegere fullmakten til prosjektstyret for nytt østfoldsykehus.

10. Styret i Helse Sør-Øst RHF tar til etterretning at administrerende direktør vil beslutte prosjektorganisasjon og ledelse for gjennomføringsfasen etter anbefaling fra prosjektstyret for nytt østfoldsykehus.

11. Styret i Helse Sør-Øst RHF tar til orientering at prosjektsyret for nytt østfoldsykehus reoppnevnnes for å ivareta gjennomføringsfasen. Administrerende direktørs reviderte forslag til mandat for prosjektstyret for nytt østfoldsykehus (lagt frem i møtet) godkjennes. Mandatet er i tråd med de prinsipper som styret har fastsatt for prosjektet og innenfor de fullmakter som er gitt administrerende direktør. Administrerende direktør har ved behov også fullmakt til å endre mandatet innenfor de samme rammer.

Se også:

Foreløpig protokoll fra styremøtet 16. desember.

Leverandørsamarbeid om etisk handel

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 17 Dec 2010 10:50:42 GMT

Å sette krav til etiske leverandørkjeder, hvor man plikter å undersøke problematikk som barnearbeid, dårlige arbeidsvilkår og lignende, har ikke vært vanlig i offentlige anskaffelser.

Dette er i ferd med å snu og Helse Sør-Øst har i sine etiske retningslinjer for innkjøp, presisert viktigheten av dette tema ved å vedta at man skal være pådriver for etisk handel.

Etisk handel
Ekstrem overtid, helsefarlige omgivelser på arbeidsplassen og lønninger som knapt dekker bo- og matutgifter er hverdagen for millioner av arbeidere i global handel og produksjon. Grove former for barnearbeid, tvangsarbeid og grovt miljøskadelig virksomhet kan være en del av hverdagen og FN har anslått at det i dag finnes ca 218 millioner barnearbeidere, mellom 5 og 17 år, i verden. Innkjøpsdirektør Anders Skumsnes åpnet seminaret med en åpenbar, men kanskje likevel nødvendig påminnelse om at i et rikt land som Norge ikke bare kan bry oss om pris når vi handler, men ta et globalt ansvar. - Det er ikke etisk riktig å gjøre norske pasienter friske med utstyr som ødelegger helsen til de som produserer de, påpekte innkjøpsdirektøren.

Initiativ for etisk handel
Helse Sør-Øst samarbeider tett med organisasjonen Initiativ for etisk handel (IEH) og en av deres rådgivere, Magne Paulsrud, holdt hovedinnlegget om det å stille krav og om det å følge opp; - Å stille etiske krav handler ikke om å eksportere norske arbeids- og miljøstandarder til andre land. Det handler om å respektere grunnleggende krav til arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og miljø, forklarte Paulsrud.

Magne Paulsrud påpekte at det er to grunnleggende forutsetninger som må ligge til grunn for at leverandøren kan jobbe godt med etisk handel-problematikk.

Det ene er sporbarhet - Hvis ikke leverandøren vet hvor varen er produsert, så vet han heller ikke noe om produksjonsforholdene, og følgelig heller ikke om kravene etterleves, sa Paulsrud, og la til at leveransekjeder kan være lange og kompliserte og at dette slett ikke var enkelt for alle leverandører. Forutsetning to mente han var oppfølging; - Hvis ikke leverandøren stiller samme krav til sine underleverandører og følger opp i forhold til kravene, så vet han heller ikke om kravene etterleves, understreket han.

Gode tilbakemeldinger
Deltagerne på seminaret viste stort engasjement og var glad for å ha fått muligheten til å lære mer om tema. En samlet deltagergruppe av leverandører ga Helse Sør-Øst klare tilbakemeldinger på at de ønsket krav til etisk handel velkommen og gjerne ville være med på å utvikle feltet. Deres store ønske var at kravene fra offentlige innkjøpere ble standardisert og at man ble tydelige på å vekte etiske krav i anskaffelser foran pris, sånn at de leverandører som har grepet tak i problematikken og ønsker å gjøre noe med det, får utelling i anbudskonkurransene.

Helse Sør-Øst sjekker innkjøp
I løpet av 2010 og 2011 skal Helse Sør-Øst følge opp flere av anskaffelsene sine blant annet med kontroller og oppfølging helt ute i produksjonsstedene. De vil være blant de første offentlige innkjøpere i Norge som gjør dette. Helse Sør-Øst vil også i samarbeid med Initiativ for etisk handel gjennomføre modenhetsanalyser i leverandørmarkedet for medisinsk utstyr for å lære mer om markedet og sette inn ressursene der hvor det vil nytte mest.

Innkjøpere kurses for å gjøre grønnere innkjøp

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 17 Dec 2010 10:41:43 GMT

Rundt 40 innkjøpere fra Helse Sør-Øst møttes torsdag 16.september til kurs for å bli mer miljøbevisste innkjøpere og for å lære mer om etisk handel. Engasjerte foredragsholdere fra Difi, Miljømerking Norge og Initiativ for etisk handel stod for et interessant og lærerikt program.

I foretaksgruppens nye etiske retningslinjer for innkjøp, er det presisert at man skal være pådrivere for miljøvennlige innkjøp og for etisk handel. I forbindelse med dette er det utarbeidet et verktøyskrin for innføringen av de etiske retningslinjene ute i helseforetakene. Det inneholder blant annet e-læringskurs, case-samlinger med dilemmadrøftinger, informasjonsmateriell og fysiske kurs som dette.

Engasjerte foredragsholdere
Foredragsholder Christine Kihl fra Direktoratet for ikt og forvaltning (Difi), startet dagen med å dra rammene med lovverket og hvilke føringer som ligger til miljøkrav fra statens side.

Tormod Lien fra Miljømerking Norge snakket deretter engasjert om bruk av merkeordninger som Svanen og EU-blomsten og hvordan disse merkeordningene kan hjelpe offentlige innkjøpere med å handle mer miljøvennlig.

Rådgiver for offentlige anskaffelser hos organisasjonen Initiativ for etisk handel, Magne Paulsrud , kjørte et innholdsrikt foredrag som både forklarte kompleksiteten med å sette krav til leverandør om at varene ikke er produsert av barn- eller under uverdige arbeidsforhold, og viste til de store mulighetene det ligger i offentlige anskaffelser for å påvirke til bedre arbeidsforhold i lavkostland globalt.

Positivt bidrag i riktig retning
Spesialrådgiver i Miljø- og samfunnsansvar, Grete Solli fra Helse Sør-Øst RHF var fagansvarlig for kursdagen; - Det er viktig at innkjøpere som har ansvaret for de store, regionale anskaffelsene har dette godt under huden, presiserer hun, - og på regionalt nivå vil vi støtte, legge til rette og følge opp disse anskaffelsene. Vi skal nå målene våre om å være pådrivere innen dette feltet, og denne dagen var et positivt bidrag i riktig retning, konkluderer Solli.

Oppfølging av anskaffelser
Direktør for innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst RHF, Anders Skumsnes var en av deltagerne på kursdagen og presiserte viktigheten av en god oppfølging av de kravene vi stiller til leverandørene.

- Vi skal i år ha revisjon på ti ulike kontrakter for å sjekke miljøkrav. Vi skal også arrangere leverandørseminarer om etiske handel for å gjøre våre leverandører kjent med hvilke forventninger vi har. En av tiltakene er å sjekke flere av anskaffelsene våre lengre bak i leverandørkjeden.

- Det er ikke bare leverandørene vi skjerper på denne måten, forklarer Skumsnes, - innkjøperne rapporterer også om økt motivasjon for å gjøre grønne og etiske anskaffelser, når de ser at kravene blir fulgt godt opp gjennom kontroller og revisjoner i hele avtaleperioden med den enkelte leverandør.

Brenner for helsetjenesteforskning

Wed, 22 Dec 2010 09:14:26 GMT

Hilde Lurås er månedens forsker i Helse Sør-Øst. Hennes forskningsfelt er helsetjenesteforskning. Forskning for bedre velferdstjenester, samhandling mellom tjenestetilbudene og bedre helse for befolkningen. Lurås leder Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning som ligger på Akershus universitetssykehus. Der veileder hun også andre forskere.
- Vår forskning er konsentrert om problemstillinger som går på tvers av forvaltningsnivå og med problemstillinger som gjelder pasienter med store og sammensatte behov, sier månedens forsker i Helse Sør-Øst.

Setter dagsorden
Lurås har gjennom flere år preget mediebildet med forskning som ser på sammenhengen mellom økonomi og helse. I 2007 viste hennes forskning at betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter ikke virket etter hensikten. Data fra Aker og Ahus har vist at dersom sykehuset ikke har avtale om gebyr ved for lang ventetid før overføring til kommunene, fører dette til tidligere utskrivning enn om avtale foreligger. "Lønner det seg å forebygge fall"? Dette er tittelen på hennes nyeste forskning som er gjort sammen med Eline Aas og Liv Hektoen. Og om noen lurer - ja, det er lønnsomt med helseforebygging også for eldre.

Veilederrolle
- Som leder av kompetansesenteret er min egen forskning ikke så viktig for meg. Jeg har i stedet lagt vekt på min rolle som veileder, sier Lurås. Det er ikke mange ukene siden at forskningen til stipendiat Inger Cathrine Kann ble førstesidestoff i flere av landets aviser. Tema: legene medisinerer forskjellig. Veileder: Hilde Lurås.

- Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning har valgt å fylle en nisje som de andre helsetjenesteforskningsmiljøene i Norge ikke dekker. Vår forskning er konsentrert om problemstillinger som går på tvers av forvaltningsnivå og med problemstillinger som gjelder pasienter med store og sammensatte behov, kommenterer Lurås, som er overbevist om at kompetansesenteret er så viktig at de må få fortsette sitt arbeid. Hun peker på at i 2009 og i løpet av 2010 vil det være til sammen fire disputaser hvor arbeidet i sin helhet er utført ved kompetansesenteret.

- Så mitt håp er selvfølgelig at myndighetene og andre ser at vi er så viktige at kompetansesenteret blir en varig institusjon i helse-Norge, sier Hilde Lurås.

Opprettet i 2005
Kompetansesenteret ble opprettet ved Akershus universitetssykehus 1. januar 2005.
Formålet er å være et kompetansesenter for alle som driver med helsetjenesteforskning i Helse Sør-Øst. Det innebærer å bistå med statistisk og metodisk støtte, samt generell kunnskap om temaer innen helsetjenesteforskning. Lurås har jobbet i kompetansesenteret siden starten. De første åra som seniorforsker, før hun for to år siden ble leder.

I utgangspunktet ble det gitt prosjektmidler til Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning i tre år - altså ut 2007. Som følge av fusjonen mellom Helse Sør og Helse Øst ble prosjektperioden forlenget ut 2009, men som igjen er forlenget ut 2010. Hva som så vil skje med kompetansesenteret etter dette er ikke klart.

Forsker på samspill mellom celler

Wed, 22 Dec 2010 09:10:11 GMT

En av årsakene til at kreft oppstår kan være dårlig kommunikasjon mellom celler. - Vi prøver å finne ut hvilke mekanismer som fører til at noen celler kommuniserer dårlig og begynner å utvikle seg unormalt, sier Harald Stenmark, leder av Senter for fremragende forskning ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet.

Stenmark og hans team har fått det prestisjetunge stipendet Advanced Grants, fra det europeiske forskningsrådet ERC, for sin banebrytende forskning på hvordan molekylære mekanismer påvirker utviklingen fra normale celler til kreftceller. Han ser ERC stipendet som en bekreftelse på at norsk kreftforskning står sterkt internasjonalt.

- Bevilgningen betyr at vi kan satse langsiktig på et ambisiøst prosjekt som vi tror kan bringe basal cellebiologisk forskning nærmere klinisk anvendelse, sier han.

Stipendiet deles ut til prosjekter som er usedvanlige ambisiøse, nytenkende og ukonvensjonelle, og forskeren må være en eksepsjonell forskningsleder i europeisk sammenheng.

Kommunikasjonsfeil kan føre til kreft
- Proteiner er cellens språk. Vi studerer hvordan bestemte proteiner og enzymer påvirker cellenes kommunikasjon med hverandre og hvordan beskjeder sendes inn til cellekjernen, som er cellenes "hjerne". Feil i denne kommunikasjonen kan redusere kroppens evne til å hemme vekst av kreftsvulster, sier Stenmark.

Langsiktig perspektiv
Han leder Senter for kreftbiomedisin, et senter for fremragende forskning, som er Forskningsrådets virkemiddel for å styrke de beste forskningsmiljøene, ved å gi dem ekstra gode rammebetingelser. Forskningsgruppen har fått flere muligheter til å ansette topp nasjonale og internasjonale forskere og planlegger å få i stand et utvekslingsprogram med andre, internasjonale forskningsinstitusjoner.

- En status som Senter for fremragende forskning gir oss muligheten til å planlegge langsiktig forskning over en ti-års periode. Det gjør oss i stand til å starte et langsiktig samarbeid mellom grunnforskere og translasjonsforskere, noe som vil gagne pasientene direkte. Vi legger stor vekt på at enkeltforskere skal ha mulighet til å forfølge sine egne ideer, men at forskning er et lagarbeid der vi samarbeider om enkelte problemstillinger, sier han.

Lagspilleren
Lagspill er ikke bare en del av jobben til Stenmark. Foruten å være ihuga fotballtilhenger i TV-posisjon og på tilhørerbenken, spiller månedens forsker også fotball selv. Super-old-boys laget er hans fritidsavkobling når ikke Bodø-glimt er i aksjon.

- Det viktigste for oss er at kreftpasientene kan få nytte av vår forskning, og at den kan føre til at vi kan stille bedre diagnoser, som igjen gjør at pasientene kan få optimalt tilpasset behandling, avslutter Stenmark.

Fokus på kognitiv svikt

Wed, 22 Dec 2010 09:12:49 GMT

Nevropsykolog Merete Glenne Øie karakteriserer kognitiv svikt som en skjult funksjonshemning, som det i psykiatrien ofte legges liten vekt på. Det er fokus på symptomer, diagnose og medikamentell behandling, alt for lite på funksjon, sier månedens forsker i Helse Sør-Øst - som er en entusiastisk og utrettelig talsperson for mennesker med kognitive vansker.

Hovedmålet for Øies forskning er å få en bedre forståelse av hva kognitiv svikt er, se sammenhengen mellom psykiske lidelser og kognitive vansker, hvordan det påvirker følelser og hverdagslivets funksjoner, og hvordan man best kan jobbe med dette, slik at de som har slike vansker kan få et best mulig liv.

Må skille mellom diagnose og funksjon
-Med dagens fokus på sykmeldinger, uføretrygd og arbeidsliv er det viktig at en kjenner kognitive styrker og svakheter for å kunne tilrettelegge best mulig for en jobbsituasjon, sier hun. - En diagnose sier i seg selv ingen ting om funksjon, det er bare en "merkelapp" i forhold til symptomene.

"Hektet" på kognitive vansker
I Øies doktorgradsarbeid, da var hun tilknyttet Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri, kartla hun de kognitive funksjonene hos en rekke ungdommer med ADHD og schizofreni. - Jeg ble raskt "hektet", og tenker i dag at jeg egentlig ikke har en jobb - jeg har en interesse jeg går opp i.

Du har ikke snakket lenge med Merete Glenne Øie før du skjønner det, det formelig lyser iver og entusiasme. Kroppsspråket og de ivrig gestikulerende hendene understreker engasjementet.

-Hva gjør du når du ikke gjør det, og ikke er på jobb?

-Jeg er veldig glad i farger, og ønsker å "leke" med form og fasong, gjerne sy egne kjoler. Og jeg er glad i å lese annet enn faglitteratur også, og i musikk og film. De daglige timelange turene med hunden Bonzo langs Mjøsa klarer verken hun eller Bonzo seg uten.

Mistet funksjonene
I et oppfølgingsprosjekt møtte hun de samme som hun intervjuet midt på 1990-tallet, for å finne ut hvordan det hadde gått med dem.
-Mange av dem som fremdeles hadde schizofreni hadde mistet eller forverret mange av de funksjonene. Dette var ikke påvist i forskning tidligere, for man hadde ikke fulgt en gruppe så lenge, og ikke snakket med så unge mennesker. Med unntak av de få som var blitt friske var mange ensomme og uføretrygdede og uten meningsfulle aktiviteter. Dette er personer med normale intellektuelle evner, men som blant annet sliter med konsentrasjon. Hjernen er en muskel som må trenes. En av årsakene til at de hadde forverret sin kognisjon kan være mangel på meningsfull stimulering.

Rus og kriminalitet
Guttene som hadde ADHD hadde bedret de kognitive funksjonene - men 70 prosent var belastet med med rus og kriminalitet. Jeg tror at det i stor grad skyldes at de kom inn i feil spor i overgangen mellom BUP og voksenpsykiatrien. Få hadde fått oppfølging etter at de fylte 18 år. Resultatene fra studien er publisert i anerkjente internasjonale tidsskrifter.

Skal lære mer
Som en oppfølging av dette leder hun nå et forskningsprosjekt iSykehuset Innlandet HF med ca 200 barn og ungdommer med ADHD, Asperger, Tourettes syndrom og psykoselidelser og 50 friske barn. De skal følges over to år for å se på forskjeller i kognitiv modning og regulering av følelser. Målet er å få bedre forståelse for disse gruppenes behov og lære mer om hva som er best behandling. I dette prosjektet er det etablert samarbeid med fire forskjellige forskermiljøer i Bergen og Oslo.

På hjul i en klinisk hverdag

Wed, 22 Dec 2010 09:11:46 GMT

Petter Andreas Steen foretrekker livreddende behandling på fire hjul. Det er der han får ideene til sin formidable forskningsinnsats innen prehospital akuttmedisin. Han er kåret til månedens forsker i Helse Sør-Øst.

Petter Andreas Steen er Professor I i prehospital akuttmedisin ved Oslo universitetssykehus, med spesiell fokus på hjertestans og traumatologi.

De kjenner hvor skoen trykker
- De beste forskningsresultatene vi har oppnådd er utviklet etter ideer jeg har fått fra mine medarbeidere i ambulansetjenesten. Det er de som kjenner hvor skoen trykker. Vår oppgave som forskere er å ta disse ideene inn på laboratoriet, teste ut hva som virker best, og så praktisere det ute i tjenesten, sier Steen.

Hans kombinasjon av forskning og klinisk virksomhet, såkalt translasjonsforskning, har resultert i bred nasjonal og internasjonal oppmerksomhet siden han startet i ambulansetjenesten på 70-tallet.

Redder mange liv med trekkspilleffekten
- Ideen til trekkspilleffekten fikk vi av våre kollegaer i brannvesenet og ambulansetjenesten. Istedenfor å klippe i stykker en kollidert bil hvor pasienten sitter fastklemt, gjorde vi forsøk på å dra bilen fra hverandre ved hjelp av kjetting. Det har revolusjonert måten vi får folk ut av bilene på. Vi har klart å redusere tiden fra 30 - 40 minutter helt ned mot fem minutter. Det har reddet mange liv, forteller Steen. Resultatene har vekket stor internasjonal oppmerksomhet og praksisen innføres nå i flere land. Norsk Luftambulanse driver kurs.

Steen har fått mange nasjonale og internasjonale priser for sin forskningsinnsats, fra Kongens Gullmedalje til en av American Heart Associations fremste utmerkelse, "Giant of Resuscitation", som kun er tildelt én annen forsker fra Europa. Steen leder en større forskningsgruppe som er tilknyttet ambulansetjenesten og Institutt for eksperimentell medisinsk forskning ved Oslo universitetssykehus.

De gnistrende flinke
Men herr Steen er ikke en mann som tar æren alene for de resultatene som er oppnådd. - Jeg synes det er morsomt at min forskningsgruppe får internasjonal anerkjennelse. En av mine aller viktigste oppgaver er å hjelpe yngre kollegaer til å utvikle seg slik at de kan måle seg med de beste, internasjonale forskerne på feltet. Og det gjør de, for de er gnistrende flinke folk, sier han.

Forskningsgruppen jobber med flere prosjekter. Blant annet vil de prøve å øke blodsirkulasjonen hos pasientene styrt fra hvor mye karbondioksyd som kommer ut av pusten når man gjør brystkompresjoner. Det er ikke likt på alle mennesker, og man vil forsøke å tilpasse komprimeringen til hver enkelt pasient. Et annet prosjekt går ut på å kvalitetssikre hele kjeden som redder liv ved hjertestans. Her vil Steen bruke kvalitetssikringsmetoder som brukes ellers i industrien.

Godt pusterom
Det har han god kjennskap til. Han tok nemlig pause fra sin legegjerning en tid for å jobbe med ledelses- og organisasjonsutvikling og kvalitetssikring i industrien.

- Det var et godt pusterom for meg. Jeg hadde behov for å lære noe nytt i et annerledes miljø. Det ble en bratt lærekurve, men meget verdifullt for meg som person, sier han. Men den godeste Steen stoppet ikke der. Han har vært pådriver til den medisinske hjelpen i Romania under revolusjonen for 20 år siden, og har gjort sin medisinske innsats på så vel Gaza stripen som i Kosovo.

Holder seg unna tidspresset
Hvordan får han energi til all denne aktiviteten? Jo, han er nemlig motstander av å gå etter klokka når han er ferdig på jobb. Det er da han fyller opp energilageret sitt med lange skiturer i marka på vinterstid og nitid luking av ugress langs grønnsakbedene i sin to måls store hage om sommeren. Alt uten tidspress, bare akkompagnert av stillheten som omfavner ham. Men når skiløypa er unnagjort og bedene er rensket har han fortsatt tid til overs til å gå i teater og dyrke sin store interesse for opera.

Han gjør det sammen med sin kjære kone og beste venn gjennom 40 år. Det er månedens forsker fra Oslo universitetssykehus.

Forskningsmidler 2011 fordelt

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 22 Dec 2010 11:51:26 GMT

Styret i Helse Sør-Øst RHF har fordelt forskningsmidlene for 2011. Sammen med øremerkede forskningsmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet er det nå tildelt 143,4 millioner kroner til nye forskningsprosjekter og -tiltak. Styret har i tillegg satt av 10 millioner kroner til nye innovasjonstiltak som det kan søkes om støtte til i løpet av 2011. Ytterligere nær 300 millioner kroner av regionale forskningsmidler brukes til videreføring av flerårige prosjekter.

Foretaksgruppen Helse Sør-Øst bruker totalt tre prosent av budsjettet på forskning. Det tilsvarer om lag 1,7 milliarder kroner årlig. Beløpet inkluderer midler som det enkelte helseforetak setter av fra eget budsjett til forskning, i tråd med forskningsstrategien.

- Vi er stolte over å opprettholde den sterke satsingen på forskning og innovasjon i regionen, og er imponert over det høye kvalitetsnivået på søknadene, sier styreleder i Helse Sør-Øst RHF Hanne Harlem - Satsingen på forskning er viktig av mange grunner. Det er et viktig mål at ny kunnskap skal komme pasientene til nytte. Forskningen bidrar til styrket samarbeid mellom fagmiljøene, styrket rekruttering og kan bidra til at arbeidet i helsetjenesten blir attraktivt for dyktige medarbeidere.

Nesten 600 søknader vurdert
I alt 580 søknader er vurdert i år av i alt 26 eksterne, uavhengige fagfeller fordelt på seks vurderingskomiteer. Søknadene er vurdert med hensyn til kvalitet og gjennomførbarhet. 141 søknader fikk innvilget støtte.

- Vitenskapelig kvalitet og forskningsmiljøets gjennomføringsevne har vært de viktigste kriteriene i vurderingen av søknadene, forteller administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF. - Det har ikke vært foretatt noen forhåndskvotering av midler til bestemte fagområder og vurderingen har vært gjort profesjonsnøytral. De faglige vurderingskomiteene har vært sammensatt av fagfolk fra andre regioner enn Helse Sør-Øst og har hatt tre medlemmer fra nordiske land utenom Norge.

Ryddig prosess
- Både styret i Helse Sør-Øst RHF og Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo er tilfreds med at kriteriene for tildeling er fulgt i en ryddig prosess, sier Bente Mikkelsen. Hun peker på at søknads- og vurderingsprosessen har vært forsvarlig og godt forankret i det regionale forskningsutvalget for Helse Sør-Øst RHF.

I år har det vært mulig å søke om støtte innen fem kategorier:

Forskningsprosjekter, herunder:
- Postdoktor-/forskerstipend
- Doktorgradsstipend
- Korttidsstipend for fullføring av doktorgrad
- Utenlandsopphold
- Ekstraordinære driftsmidler til pågående forskningsprosjekter
Regionale teknologiske kjernefasiliteter
Regionale forskningsnettverk
Prosjektbaserte forskningsnettverk
Helse Sør-Øst forskningsgrupper

Det karkirurgiske senteret i Oslo skal videreutvikles

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 20 Dec 2010 01:14:13 GMT

Det karkirurgiske senteret ved Oslo universitetssykehus skal videreutvikles for å sikre en regional og nasjonal spissfunksjon for fagområdet. Organisering av karkirurgi i resten av regionen skal behandles i styret våren 2011. Det vedtok styret for Helse Sør-Øst RHF i dagens møte.

- Oslo universitetssykehus har i dag et godt karkirurgisk senter. Dette skal videreutvikles for å sikre et godt regionalt tilbud til pasienter som rammes av de meste krevende karsykdommene. Det er også viktig for hele landet at vi har en nasjonal spissfunksjon for fagområdet, sier styreleder Hanne Harlem.

Styrets vedtak innebærer en todelt beslutningsprosess, der styret i første omgang har vedtatt hovedprinsipper for organisering og premisser for den videre prosessen. I løpet av våren 2011 skal styret gjøre vedtak om konkret organisering av karkirurgi i regionen.

Styrets vedtak:

1. Styrets målsetting med funksjonsfordelingen innen karkirurgi er å gi pasientene i Helse Sør-Øst et kvalitetsmessig og likeverdig helsetilbud

2. Styret slutter seg til at det karkirurgiske senteret i Oslo universitetssykehus HF skal styrkes og videreutvikles for å sikre en regional og nasjonal spissfunksjon for fagområdet.

3. Det legges frem ny sak for styret i løpet av våren 2011 som omfatter følgende:

• Oppgavebeskrivelse og opptaksområde for det regionale karkirurgiske senteret.

• En vurdering av antallet karkirurgiske sentra, herunder lokalisering og beskrivelse av hvilken aktivitet og bemanning sykehus uten karkirurgisk senter skal ha.

• Faglige avhengigheter, økonomiske, personell- og utdanningsmessige konsekvenser som følge av endringene

• Plan for gjennomføring.

4. Inntil styret har tatt stilling til endelig funksjonsfordeling innen karkirurgi, foretas ingen endring i dagens opptaksområder og funksjonsfordeling.

Videre prosess
I tiden fram til ny behandling i styret våren 2011 skal sentrale problemstillinger rundt organiseringen utredes videre for å gi styret det best mulige grunnlaget for beslutning.
- Vi skal blant annet utrede i enda større grad konsekvenser for andre fagområder og betydningen av at stadig større andel av behandling av karlidelser skjer gjennom intervensjonsradiologi, sier settedirektør for karkirurgi i Helse Sør-Øst RHF Gunnar Bovim.

Arbeidet vil starte umiddelbart og bygge på tidligere utredninger og innspill, samt innspill og resultater fra dagens styrebehandling.

Bakgrunn
Karkirurgi er ett av flere fagområder der en tydeligere funksjonsfordeling er til behandling for å sikre et kvalitetsmessig godt og likverdig pasienttilbud.

Helse Sør-Øst RHF opprettet i 2009 et midlertidig utvalg (karkirurgiutvalget) som på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF ga råd om framtidig organisering av karkirurgifunksjonen. Av faglige grunner, med vekt på hensynet til god kvalitet i behandlingen, anbefalte flertallet i utvalget færre karkirurgiske avdelinger i regionen samt ett sterkt regionssenter. Dette sammenfaller med to tidligere innstillinger fra det karkirurgiske miljøet. Grunntanken i disse rapportene er at økt volum gir bedre kvalitet som igjen kommer pasientene til gode. Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF har understreket dette i sitt innspill til rapporten.

Av habilitetsgrunner fungerer administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF Gunnar Bovim som settedirektør for Helse Sør-Øst RHF i denne saken. Anbefalingene i saksframlegget til styret er derfor settedirektør Gunnar Bovims anbefalinger. Gunnar Bovim vil også lede arbeidet og prosessen fram til neste styrebehandling våren 2011.

Bedre behandling for kreftpasientene i Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 20 Dec 2010 01:40:04 GMT

- Funksjonsfordeling innen kreftbehandling styrker pasientsikkerheten. Ny kunnskap og ny teknologi gir helsetjenesten mulighet til å gjøre flere pasienter friske. Dette utfordrer helsetjenesten, og særlig oss i spesialisthelsetjenesten, til å organisere oss slik at mulighetene tas i bruk. Funksjonsfordelingen av kreftbehandlingen i Helse Sør-Øst, som styret nå har sluttet seg til, er et viktig steg i riktig retning, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst.

- Vedtaket gir oss det beste grunnlaget for fortsatt å bedre kvaliteten på tjenestene, sikre likeverdig behandling og styrke pasientsikkerheten.

Bred faglig forankring
Styret var tilfreds med de overordnede føringer som er lagt til grunn for funksjonsfordeling av kreftbehandling i Helse Sør-Øst. Forslaget er basert på utredning i regionalt fagråd for kreftbehandling som har sammenfattet, oppdatert og gjort nye faglige vurderinger av omfattende utredningsarbeid gjennom flere år i regionen og på nasjonalt nivå.

Utredningen fra fagrådet er basert på bred deltakelse fra fagmiljø og de ulike sykehusområdene. Fagrådet uttaler at intensjonen har vært å legge til rette for en utvikling som er fremtidsrettet, og som bygger opp under og styrker kvaliteten innen hele kjeden av kreftbehandlingen. Anbefalingene er basert på prinsippet om å desentralisere det man kan og sentralisere det man må.

Kvalitet fremfor lokalt behandlingstilbud
- Norge er et av de land i verden som bruker mest penger på helse. Likevel er ikke behandlingsresultatene i Norge ved for eksempel brystkreft, livmorhalskreft, lungekreft og prostatakreft bedre enn gjennomsnittet for andre OECD-land. Det er et klart behov for å bedre kvaliteten i kreftbehandlingen, sier Bente Mikkelsen..

- Pasient- og brukerorganisasjoner har med basis i ny erkjennelse og dokumentasjon for lengst tatt den klare holdningen at man prioriterer behandlingskvalitet foran geografisk nærhet, minner Mikkelsen om. - I praksis vil det si at brukerne prioriterer tilgjengelighet til et behandlingstilbud med dokumentert høy kvalitet fremfor et mer lokalt behandlingstilbud hvis dette har mer usikker kvalitet.

Nedre grenser for behandlingsvolum
Styret sluttet seg til anbefalingene som fremkom i saken vedrørende krav til kvalitet/ robusthet, inkludert krav til nedre grenser for behandlingsvolum innen kreftbehandlingen. Krav er satt per helseforetak/ enhet og per operatør.

Styrets omfattende ? og detaljerte - vedtak om funksjonsfordeling av kreftbehandling i regionen tas inn i det regionale helseforetakets oppdrag og bestilling for 2011 til helseforetakene. Helseforetakene skal følge opp funksjonsfordelingen. Lokalisering av behandlingsenheter internt er heleforetakenes eget ansvar. Der det er endringer i forhold til gjeldende funksjonsfordeling, skal disse gjennomføres innen 1. juli 2011.

Behandling av alvorlig skadde pasienter

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 03 Jan 2011 14:08:09 GMT

Helse Sør-Øst RHF etablerer nå system for traumebehandling. Det skal gjøre behandlingen enda bedre, mer forutsigbar og mer samordnet for alvorlig skadde pasienter.

- Traumer er en av de viktigste dødsårsakene hos unge, tidligere friske mennesker. Mange flere overlever og lever videre med alvorlige følgetilstander. Både for den enkelte pasient og for samfunnet har det stor betydning at vi behandler alvorlig skadde pasienter best mulig, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen.

Traumesystemet definerer formelle kvalitetskrav til de sykehusene som skal kunne ta imot potensielt alvorlig skadde pasienter. Målet med innføring av et system for alvorlig skadde pasienter, er å etablere en god og sammenhengende behandlingskjede fra skadested til endelig behandling og rehabilitering. Forskning viser at systematisk traumebehandling gir bedre behandlingsresultater og redusert dødelighet.

Det foreligger ikke nasjonale standarder for traumebehandling. På oppdrag fra de regionale helseforetakene har en arbeidsgruppe utarbeidet en rapport med målsetting å oppnå en så stor grad av forutsigbarhet og samordning som mulig av traumebehandlingen i hele landet.

Med bakgrunn i anbefalingene i denne rapporten, vedtok styret i Helse Sør-Øst RHF 16. desember en plan for innføring av traumesystem med gjennomføring første halvår 2011. Samtidig gis det nasjonale traumesenteret ved Oslo universitetssykehuset en koordineringsfunksjon for traumebehandlingen i regionen. Helse Sør-Øst RHF vil også ta initiativ overfor de tre andre helseforetakene i landet til å utarbeide et mandat for nasjonal samkjøring av traumesystemet.

Alle helseforetak i Helse Sør-Øst skal inngå i traumesystemet. Det er medisinsk grunnlag for at de fleste akuttmottak i regionen oppfyller minstekravet til mottak av alvorlig skadde pasienter. Hvert enkelt helseforetak får ansvaret for hvilke underliggende akuttmottak som skal ha traumefunksjon.

Status pr 17. desember: Kjøp av helsetjenester

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 20 Dec 2010 01:45:20 GMT

Helse Sør-Øst har hatt ute anbud på kjøp av tjenester fra private tilbydere på tilsammen 1,7 milliarder kroner. Det har vært noe usikkerhet knyttet til de ulike tildelingene som er gjort, og det er nå funnet løsninger på flere områder slik at pasientene blir godt ivaretatt.

Radiologi:
I dag har Helse Sør-Øst sikret overgangen mellom gamle og nye avtaler innen radiologi gjennom en tre-måneders kortvarig overgangsavtale med Curato og andre leverandører.

Psykisk helse:
Helse Sør-Øst RHF og Furukollen er i dag enige om at Furukollen skal fortsette å levere tilbud innen psykisk helse tilsvarende 14 sengeplasser.

Helse Sør-Øst RHF og Oslo Hospital har etablert en god dialog, og har som mål å finne en løsning tidlig i neste uke.

Nye nettsider for Helse Sør-Øst RHF

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 07 Jan 2011 15:16:28 GMT

Velkommen til våre nye nettsider! I løpet av 2011 skal alle helseforetak i vår region være samlet på felles teknisk løsning med samme design. Det håper vi gjør det lettere for deg som bruker våre nettsider å finne fram.

Vår nye nettsider er et resultat av et felles arbeid i hele regionen. Selve utseende på sidene og begreper som brukes i menystrukturen, bygger på nasjonalt rammeverk for nettkommunikasjon, utarbeidet av Helse- og omsorgsdepartementet. Målet er at alle våre helseforetak skal lansere sine nettsider i løpet av første halvår 2011. Foretakene Oslo universitetssykehus, Sunnaas sykehus og Vestre Viken har allerede lansert.

Hvem snakker vi til?
Alle er hjertelig velkommen til å bruke våre nettsider for å finne informasjon om spesialisthelsetjenesten, forstå sammenhengen, gi innspill og følge våre beslutninger.

Som tidligere vil vi i det regionale helseforetaket ikke ha mye informasjon om konkrete diagnoser og behandlinger. Vi vil fra våre sider vise til helseforetakenes sider og legge til rette for en rask ”overgang” mellom det vi har ansvar for og det som kan beskrives ytterligere av det enkelte helseforetak.

Hvem vil vi høre fra?
Internettsider er ikke hugget i stein. Utviklingen går rask og stadig nye tjenester, applikasjoner og muligheter dukker opp. Vi har en nøktern tilnærming til alle muligheter som finnes der ute, men ønsker å utvikle nettsidene slik at de dekker det behovet dere som lesere har. Har du innspill til hva som bør være på våre nettsider, hvordan vi snakker, funksjonalitet som mangler og liknende, er vi interessert i tilbakemeldinger fra deg. Vi kan sikkert ikke løse alt på en gang, men ta det med oss i utviklingen som nå går både regionalt og nasjonalt.

Nye www.helse-sorost.no
De gamle nettsidene våre ble etablert da Helse Øst og Helse Sør ble slått sammen i 2007. Disse blir ikke oppdatert etter 20. desember, men vil fungere som et arkiv en periode. På noen menypunkter vil du bli lenket videre til disse sidene. Vi jobber nå jevnlig med å legge over innhold, og de nærmeste ukene vil enda mer informasjon finne sin plass på nye www.helse-sorost.no

Velkommen til våre nye nettsider – og god lesning!

Ansvarlig redaktør/kommunikasjonsdirektør
Gunn Kristin Sande

Ventetid og antall fristbrudd går ned

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 20 Dec 2010 12:14:54 GMT

Helse Sør-Øst har hatt en positiv utvikling på slutten av året og har redusert både ventetider og antall fristbrudd. Dette er vi svært godt fornøyd med sier, administrerende direktør Bente Mikkelsen. Gode tiltak vil derfor fortsette i året som kommer.

Andelen fristbrudd innen somatikk har gått ned fra 14 prosent i fjor høst til om lag seks prosent. Det viser novembertallene fra helseforetakene.

- De ferske tallene viser at vi er på rett vei, sier Mikkelsen.

Den siste tiden har det blitt fokusert på at pasientkøene vokser og at ventetidene øker. November-tallene for Helse Sør-Øst viser noe annet.

– Tallene fra våre helseforetak viser at vi innen alle områder har hatt flere polikliniske konsultasjoner så langt i år, sammenliknet med samme periode i fjor. Per november har det for eksempel vært om lag 625.000 polikliniske konsultasjoner innen voksenpsykiatrien. Dette er om lag 24.000 flere enn samme periode i fjor, og utgjør en økning på 3,8 %.

- Innen barne- og ungdomspsykiatrien har økningen vært enda større. 382.000 polikliniske konsultasjoner i år, sammenliknet med 360.000 i fjor. Det tilsvarer en økning på nær 6 %.

- Målet er en økning på 5 % for hele året – det har vi med andre ord nådd, sier Mikkelsen.

Også innen somtikken har det vært en økning i antall konsultasjoner.

Flere behandlinger innen rusfeltet
- Svært gledelig er det at også innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling får flere behandling nå enn før. Nær 177.000 polikliniske konsultasjoner mot 166.000 i fjor. 6,6 % økning er noe vi skal ta med oss inn i det nye året, og bruke som en motivasjon til enda bedre jobbing i 2011, sier Mikkelsen.

Nedgang på 20 dager innen BUP
Ventetiden innen barne- og ungdomspsykiatrien varierer gjennom året, men sammenlikner vi med tallene fra november i fjor, er utviklingen også positiv innenfor dette området.

- For pasienter med rett til nødvendig helsehjelp er det spesielt gledelig å se at barn og unge venter kortere nå enn i samme periode i fjor. Nedgangen er på om lag 20 dager fra samme periode i fjor. Ventetiden innen somatikk viser en nedgang på fem dager, mens for tverrfaglig spesialisert rusbehandling er ventetiden stabil.

- Felles løft, ikke bare i Helse Sør-Øst men i de andre regionene viser at det er mulig å få det til, sier Bente Mikkelsen.

Helse Sør-Øst går inn for miljøsertifisering

Tue, 21 Dec 2010 09:21:52 GMT

Styret i Helse Sør-Øst RHF går inn for at helseforetakene i foretaksgruppen innfører standardiserte miljøstyringssystem, og at det blir satt mål om at helseforetakene blir miljøsertifiserte innen utgangen av 2014.

De fire regionale helseforetakene har gjennomført et felles miljø- og klimaprosjekt, som blant annet har omfattet en vurdering av miljøledelse og miljøsertifisering av norske helseforetak. Rapporten fra prosjektet har vært til høring hos alle helseforetakene.

Legges til grunn for miljøarbeidet
Administrerende direktør Bente Mikkelsen anbefalte på basis av høringsinnspillene fra helseforetakene at rapporten fra miljø- og klimaprosjektet blir lagt til grunn for det videre miljøarbeidet i Helse Sør-Øst. Målet er miljøsertifisering. Hun mener at det er en fordel at dette arbeidet foregår samtidig og med de samme målsettinger innen alle helseregionene. Likelydende styresak med samme anbefaling behandles nå i styrene for alle de fire regionale helseforetakene.

Miljøsertifisering er et virkemiddel som i stadig større utstrekning blir brukt i både private og offentlige bedrifter nasjonalt og internasjonalt. Prosjektgruppen har som del av sitt arbeid blant annet hentet inn erfaringer fra sertifiserte helseforetak/ sykehus i Norge og Sverige. Erfaringene er entydig gode.

Motiverende med revisjoner gjennomført av tredjepart
I rapporten blir det fremhevet at bevisst satsing på miljøledelse og sertifisering har flere positive effekter som styrker omdømmet og reduserer driftskostnader over tid. Videre blir det trukket frem at det er motiverende for de ansatte at sertifisering sikrer revisjoner gjennomført av en ekstern tredjepart. På den måten blir miljø og miljøledelse satt tydelig på dagsorden og en får et mer forpliktende forhold til dette arbeidet.

Klikk her for styresaken og for rapporten ”Innføring av miljøledelse og miljøsertifisering av spesialisthelsetjenesten”.

Offisielt eierskifte for Sengebygg 1

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 22 Dec 2010 08:18:48 GMT

Sengebygg 1 ble mandag formiddag offisielt overført fra byggherre Nye Ahus til Akershus universitetssykehus (Ahus). Sengebygget er siste tilskudd til det nye sykehusbygget på Nordbyhagen, og rommer 113 nye senger for å møte utvidelsen av sykehusets opptaksområde fra 1. januar 2011.

Prosjektdirektør Bjørn Sund stod for den formelle overrekkelsen av sengebygget fra byggherre Nye Ahus til Administrerende Direktør Hulda Gunnlaugsdottir ved Ahus. Sengebygg 1 er en av fire sengebygg tilknyttet universitetssykehuset. Med det fjerde sengebygget er sykehuset nå ferdigstilt og klar til å møte den økte pasientstrømmen som følge av utvidelsen av opptaksområdet.

- Dette er for oss en gledens dag, selv om det er litt vemodig å gi fra seg bygget. Bygget ble reist på under 12 måneder, med et minimum av feil og mangler. Vi er også stolt av at vi kan avslutte byggeprosjektet uten noen alvorlige HMS-hendelser. Vi har ikke hatt noen alvorlige arbeidsulykker under oppførelsen av hele sykehusbygget, sa prosjektdirektør Bjørn Sund ved Nye Ahus.

Det var en fornøyd sykehusdirektør som mottok det nye bygget, og som kunne gratulere fire avdelinger med nye sengeposter og en ny poliklinikk.

- Tusen takk for en fantastisk jobb, og at dere har fullført prosjektet på en forbilledlig måte innenfor tidsrammen, sa administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir ved Ahus.

Les hele saken på Ahus sine egne nettsider

Felles ønske om økt nasjonal satsing på IKT i helsesektoren

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 22 Dec 2010 10:28:10 GMT

De fire regionale helseforetakene oppfordrer regjeringen til en sterkere nasjonal satsing på IKT i helsesektoren, med statlig finansiering over flere år. En slik satsing vi bidra til bedre pasientforløp på tvers av nivåer og institusjoner og vil ha stor betydning for pasientsikkerheten og effektiviteten i helsetjenesten, heter det i uttalelsen fra de fire regionale helseforetakene.

Styret i Helse Sør-Øst RHF ga støtte til fellesuttalelsen da det behandlet innspill til Statsbudsjett 2012 i sitt møte 16. desember 2010.

- Helse Sør-Øst har innenfor vår økonomiske ramme oppnådd mye innen IKT, og vi forsetter satsingen på IKT, sier Kristin W.Wieland som har ansvar for IKT-satsing i Helse Sør-Øst. Hun er glad for at langtidsplan IKT og budsjett nå er på plass, og at arbeidet kan intensivers. Hun legger likevel ikke skjul på at det har vært vanskelig å prioritere innen dette området, som i flere år har vært preget av mer lokal tenkning enn fellesregionale løsninger.

Wieland mener derfor at det er nødvendig at de fire regionale helseforetakene samlet har gitt innspill til Statsbudsjett 2012, og at det er lagt vekt på statlige investeringer og arbeid over tid.

Samhandlingsreformen stiller karv til helhet og kvalitet for pasientene. Det innbefatter IKT-verktøy som understøtter at rett informasjon, er tilgjengelig til rett person, på rett sted og til rett tid – uavhengig av hvor i samhandlingskjeden pasienten befinner seg.

Uttalelse fra de fire regionale helseforetakene:

En rekke forhold tilsier at det er behov for en felles nasjonal satsing på IKT for hele helse- og omsorgssektoren – dette i tillegg til de pågående IKT-satsninger i de ulike delene av sektoren. Dette er sist godt dokumentert i St.meld. nr. 47 (2008-2009) om Samhandlingsreformen. Av stortingsmeldingen fremgår det klart at en del av de løsninger som må finnes for bedre samhandling på tvers av dagens oppsplittede behandlingskjeder, må understøttes av nye nasjonale, felles IKT-løsninger.

Målet for en felles nasjonal satsing på IKT for hele helse- og omsorgssektoren må være at pasientforløpene på tvers av nivåer og institusjoner i helse- og omsorgstjenesten følges av elektronisk pasientinformasjon. En slik satsing vil ha stor betydning for pasientsikkerheten og for effektivitet i helsetjenesten.

De regionale helseforetakene vil peke på følgende aktuelle tiltak som i sum vil kunne bidra til å realisere målbildet:

Nasjonal helseportal. Her vil pasienter, brukere og pårørende få enkel tilgang til informasjon om sykdom og behandling, om tjenestetilbudet i sektoren og veiledning om rettigheter og støtteordninger.
Nasjonal kjernejournal. Her vil helsepersonell som yter helsehjelp til en pasient få tilgang til et begrenset sett tilrettelagte kjerneopplysninger (livbergende kritisk informasjon, gjeldende medisinering og kontaktoversikt/epikriser) om pasienten.
En forenkling av strukturen for den meldingsbaserte elektroniske kommunikasjonen. En helt nødvendig strukturell endring av dagens meldingsformidling som kan sammenlignes med bankenes etablering av Bankenes Betalingssentral.

Dagens utfordringsbilde viser at dette er en nasjonal fellessatsing som er av en slik kompleksitet og et slikt omfang at den krever statlig finansiering og vil måtte gjennomføres over flere år. En slik satsing vil være helt nødvendig.

Langtidsplan basert på nasjonale føringer
I Helse Sør-Øst RHFs sin langtidsplan fram mot 2014 vil de nasjonale føringene ligge til grunn. - Vi skal bidra aktivt til en samlet nasjonal utvikling innen IKT. Gode elektroniske løsninger som understøtter effektiv pasientbehandling og pasientsikkerhet er til pasientens beste, avslutter Wieland.

Se Langtidsplan IKT for Helse Sør-Øst og Nasjonal IKT-plan samt innspill til Statsbudsjett 2012 under dokumenter i høyre marg.

Studerer hjernemysteriet

Wed, 19 Jan 2011 10:06:54 GMT

Ole A. Andreassen ”tømmer hodet” med lange løpeturer slik at han får frigjort energi til å lede ett av landets største forskningssatsinger på alvorlige, psykiske lidelser. Sammen med forskere fra flere fagområder, leter han etter koblinger av gener og miljø som kan utløse sykdommer som schizofreni.

- Hvis vi klarer å finne ut hvordan dette samspillet påvirker utviklingen av alvorlige psykiske lidelser, kan det sette oss i stand til å starte behandling på et tidligere tidspunkt enn hva som er tilfellet i dag. Da kan vi bremse sykdomsutviklingen og kanskje hindre at det utvikler seg til alvorlige sinnslidelser, sier Andreassen.

Prøver å finne ut av mysteriet
Han understreker at det er spesielt vanskelig å fange opp denne sykdommen på et tidlig stadium, fordi årsakene i hovedsak er ukjente.

- Vi har ikke funnet ”kolesterolet”, eller enkle årsaker til sykdommer som schizofreni og bipolare lidelser. Disse alvorlige, psykiske lidelsene har komplekse sykdomsmekanismer som vi nå prøver å finne ut av ved at flere fagområder jobber sammen og benytter ulike metoder for å prøve å finne ut av dette mysteriet, sier han.

Den tidligere OL-roeren deler nå tiden sin mellom Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, som leder av det prestisjetunge forskningsprosjektet TOP (tematisk område psykoser).
Her samarbeider han med flere ulike fagmiljøer i Norge og i utlandet for å få mer kunnskap om hvilke mekanismer som spiller inn på utviklingen av denne typen sykdommer.

Noe av det mest menneskelige
Andreassen har alltid vært fascinert av menneskehjernen.
– Det er et mysterium å forstå psykiske forhold som tanker og følelser, og hvordan det påvirker oss mennesker både fysisk og mentalt. Slike hjernefunksjoner er kanskje noe av det mest menneskelige som fins, og er vanskelig å studere i dyremodeller, sier han.

Ole A. Andreassen er utdannet ved Universitetet i Bergen der han også tok en doktorgrad i psykiatriske legemidler. Deretter arbeidet han i to år ved Harvard Medical School og Massachusetts General Hospital i USA, før han kom til Oslo universitetssykehus.

Ulike metoder på TOP prosjektet
TOP er et samarbeidsprosjekt mellom flere sykehus og universiteter i Norge, Folkehelseinstituttet, og samarbeidspartnere i Europa og USA.

Den tverrfaglige forskningssatsingen til TOP prosjektet inkluderer flere ulike metoder. Det gjøres kliniske undersøkelser av pasienter hvor sykdommens symptomer, forløp og kjennetegn beskrives. Nevropsykologisk testing kartlegger oppmerksomhet, hukommelse og andre egenskaper. Hjerneavbildning beskriver hjernens struktur og funksjon, de genetiske undersøkelsene utforsker arvestoffet, og man ser på sykdomshistorien til store pasientgrupper. I tillegg har man nå satt i gang utprøving av nye behandlingsmetoder.

Tildelt nye forskningsmidler
Ole A. Andreassen ble nylig tildelt forskningsmidler fra Helse Sør-Øst i søknadskategorien ”Helse Sør-Øst forskningsgruppe”. Dette er en 3-årig tildeling på 3 millioner kroner som hvert år som gis til sterke og godt organiserte forskningsgrupper med et ambisiøst forskningsprogram, høy forskningsproduksjon- og kvalitet, høy konkurranseevne, og deltagelse i nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Får nytt innovasjonssenter

Mon, 14 Mar 2011 10:49:59 GMT

Norges forskningsråd har bevilget over 500 millioner kroner til syv nye forskningssentre som skal styrke innovasjonsevnen til norsk næringslivs, deriblant Centre for Cardiological Innovation, ledet av Thor Edvardsen ved Oslo universitetssykehus.

Senteret har ambisjoner om å bli verdensledende innenfor forskning på ultralydbasert diagnose, og vil samarbeide med flere aktører innenfor næringslivet.

Stor samfunnsmessig betydning
- Resultatene fra senterets forskning vil ha stor samfunnsmessig betydning gjennom bedre diagnostiske metoder og skal, blant annet, utvikle en ny generasjon ekkokardiografiske apparater som skal forbedre oppdagelsen av rytmeforstyrrelser og hjertesvikt hos pasienter, sier leder for senteret, Thor Edvardsen, ved Hjerte-, lunge- og karklinikken.

Tildelingen vil finansiere om lag 30 stillinger for forskere innen kardiologi, matematikk eller ingeniørfag de neste åtte årene, og vil resultere i flere doktorgradsprosjekter. Senteret skal være lokalisert på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Ifølge Forskning.no har Forskningsrådet 14 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), som nylig har blitt midtveisevaluert med meget gode resultater. De syv sentrene som nettopp har fått tildeling, kommer i tillegg til de 14.

- Erfaringene viser at senterordningene er en god måte å samle spisskompetansen i et lite land som Norge. Ekspertsentrene er attraktive samarbeidspartnere for utenlandske aktører og bidrar til å sette Norge på verdenskartet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén til Forskning.no.

Nærings- og handelsminister Trond Giske sier til Forskning.no.
at SFIene sikrer at de beste forskningsmiljøer arbeider i nær kontakt med bedrifter i næringslivet. En av sentrenes hovedoppgaver er utdanning av doktorgradskandidater som forsker på problemstillinger knyttet til næringslivets behov. En langsiktig satsing på kunnskapsintensive bedrifter gir et mer robust og konkurransekraftig næringsliv.

Status pr 3. desember: Kjøp fra private

Wed, 22 Dec 2010 23:31:18 GMT

Helse Sør-Øst RHF gjennomfører nå en anskaffelse på 1,7 milliarder kroner. Dette skal i tillegg til tilbud i egen sykehus, sikre pasientene gode tjenester innen psykisk helsevern, spiseforstyrrelser, rehabilitering, radiologi og laboratorietjenester. - Vi har forståelse for at foreslåtte endringer i tilbudet fra private institusjoner kan skape uro hos brukere og deres pårørende. Uavhengig av resultater av anskaffelse skal pasientene være trygge på at vi tar vare på dem som er i behandling og sikrer et godt tilbud for framtiden, sier viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Steinar Marthinsen.

Helse Sør-Øst RHF behandler nå klagene som har kommet, og anskaffelsen er ikke endelig før klagebehandlingen er avsluttet og kontrakten underskrevet.

Helse Sør-Øst RHF har ansvar for å sørge for gode og likeverdige helsetjenester i hele regionen. - Dette gjøres i all hovedsak gjennom våre helseforetak. I tillegg supplerer vi med tilbud som vi kjøper fra private institusjoner, sier Marthinsen.

Etter loven er Helse Sør-Øst pålagt å gjennomføre anskaffelsesprosesser med inntil fire års mellomrom for tjenestene som suppleres med kjøp fra private.
- Anskaffelser av denne størrelse, der vi tilsammen kjøper tjenester for om lag 1,7 milliarder kroner, handler ikke om å spare penger men å bruke den økonomiske rammen klokt, slik at tilbudet til pasientgruppene ivaretas. Det handler heller ikke om at vi "trekker støtte" til private institusjoner. Vi har som i alle andre anskaffelser, evaluert leverandørene som kan tilby tjenester etter de samme kriteriene, innenfor den rammen som er til rådighet og slik lovverket krever, sier Marthinsen.
Hensynet til likebehandling, forutsigbarhet og gjennomsiktighet preger prosessen. Kvalitetskriteriet er mest vektlagt i alle anskaffelsene, men valg av institusjoner baseres på en samlet vurdering av kriteriene.

Psykisk helse
- Vi ser at anskaffelsen innen psykisk helsevern har skapt en utfordrende situasjon i Oslo. Det viktigste for oss er at pasienter og befolkning skal få et godt tilbud innen psykisk helsevern både i helseforetakene og hos våre private tilbydere.

Helse Sør-Øst RHF arbeider nå med å behandle de klagene som har kommet, og skal komme fram til et sluttresultat av denne tildelingen, som sikrer at pasientene blir godt ivaretatt. Behandlingen av klagene skal være klar så raskt det lar seg gjøre på en forsvarlig måte.

- Tilbudet til befolkningen i regionen er det viktigste, og gjennom våre egne helseforetak og tilleggstjenester fra private skal både pasienter og pårørende være trygge på at kvaliteten i tilbudene og behandlingen bedres, avslutter Marthinsen.

Videre sykehusdrift ved Oslo Hospital er sikret

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 27 Dec 2010 12:18:18 GMT

Det blir fortsatt sykehusdrift ved Oslo Hospital. Det skjer gjennom en avtale som er inngått mellom Lovisenberg Diakonale Sykehus og Oslo Hospitals Stiftelse med støtte fra Helse Sør-Øst RHF.

- Jeg er glad for at vi gjennom denne avtalen har sikret et langsiktig og godt tilbud for pasientene. Etter at resultatet av vår anskaffelsesprosess ble klart har vi jobbet aktivt for å sikre et fortsatt godt tilbud til denne pasientgruppen, sier viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Steinar Marthinsen.

Avtalen innebærer at Lovisenberg Diakonale Sykehus og stiftelsen Oslo Hospital er enige om å fremforhandle en avtale om å kjøpe driftsselskapet Oslo Hospital Psykiatriske Sykehus AS. Helse Sør-Øst RHF bidrar med å sikre driften ved Oslo Hospital ved å stille til disposisjon nødvendige økonomiske rammer til å videreføre dagens drift til 1. mai 2011, og deretter sikre 14 av de 31 plassene som er ved sykehuset i dag. Hvordan resten av kapasiteten skal disponeres etter den tid, blir opp til Lovisenberg Diakonale Sykehus å bestemme.

Det vil være full drift ved Oslo Hospital fram til 1. mai slik at endringen av pasienttilbudet kan skje på en måte som ivaretar pasienter og ansatte på en best mulig måte.

- Vi ser positive muligheter i det etablerte fagmiljøet ved Oslo Hospital og sykehusbygget og arbeider med planer for å kunne utnytte hele Oslo Hospital til pasientbehandling i framtiden, sier administrerende direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus Lars Erik Flatø.

Oslo Hospital Psykiatriske Sykehus AS skal etter planen overtas av Lovisenberg Diakonale Sykehus fra 1. mai. Lovisenberg Diakonale Sykehus har driftsavtale med Helse Sør-Øst RHF og lokalsykehusansvar for befolkning i Oslo.

Styreleder for Oslo Hospitals Stiftelse, Michael Tetzschner, legger vekt på at løsningen innebærer at det fortsatt kan drives hospitaltjenester ved sykehuset, selv om det fremover vil skje i regi av Lovisenberg Diakonale Sykehus. Oslo Hospitals Stiftelse, som er landets eldste stiftelse, vil fortsette men bli en ren eiendomsstiftelse som vil forvalte hospitalsbygninger og kirken i Gamlebyen, sier Tetzschner.

Kontaktpersoner for ytterligere informasjon:

Viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF: Steinar Marthinsen, tlf:906 54 761
Administrerende direktør Lovisenberg Diakonale Sykehus: Lars Erik Flatø 982 07 582
Styreleder Michael Tetzschner, Oslo Hospital: tlf: 913 29 500

Behandlingsplasser innen psykisk helsevern på plass

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 23 Dec 2010 13:33:29 GMT

- Pasientene i regionen får et godt tilbud som ivaretar de ulike behovene innen psykisk helsevern. Slik oppsummerer viseadministrerende direktør i Helse Sør-ØSt RHF, Steinar Marthinsen anskaffelsesprosessen som nå er avsluttet.

- Med avtalene mellom Oslo Hospital og Lovisenberg Diakonale Sykehus sikres langsiktighet og utvikling i tråd med pasientene sitt behov, sier Marthinsen. Han er glad for at partene har blitt enige om å fremforhandle en avtale. – Vi har etter at resultatet av anskaffelsen ble klart, jobbet aktivt for å finne gode løsninger for pasientene. Pasientene skal være trygge på at det finnes et godt tilbud når de trenger det, sier Marthinsen.

Kjøpt fra private for 1,7 milliarder kroner
Helse Sør-Øst RHF har denne høsten gjennomført anskaffelsen innen psykisk helsevern, spiseforstyrrelser, rehabilitering og laboratorie- og radiologitjenester. Til sammen er det kjøpt tjenester og behandlingstilbud for om lag 1, 7 milliarder kroner.
Innen psykisk helsevern var rammen på om lag 316 millioner kroner.

Dette kommer i tillegg til det tilbudet som allerede finnes i helseforetakene.

- I Helse Sør-Øst blir tilbudet innen psykisk helsevern i all hovedsak dekket av våre helseforetak/sykehus og distriktspsykiatriske sentre – DPSene, men private avtaleparter er et viktig supplement til disse tjenestene, sier Marthinsen. Samlet i foretaksgruppen har Helse Sør-Øst et godt tilbud innen psykisk helsevern.

Bredt spekter av tilbud
Faglig spenner tjenestetilbudene over hele spekteret av psykisk helsevern, det inkluderer både behandlingstilbud til barn/unge og voksne. – Det er pasientenes behov som skal være førende. Vi har derfor lagt vekt på styrking av tilbudet til barn og unge, og avtalene innebærer at vi får tilbud innen både, alvorlig angst og depresjon, psykoser og bipolare lidelser, asperger, tourette og andre utviklingsforstyrrelser kombinert med alvorlig psykopatologi og alvorlige hyperkinetiske tilstander (ADHD). Vi har også fått avtaler om plasser for pasienter med dobbeldiagnose, altså både rus og psykiske helse-problematikk, forteller Marthinsen. Han trekker også frem det positive resultatet i anskaffelsen innenfor spiseforstyrrelser, med sikring av tilbud til voksengruppen og med 11 nye plasser for barn/ unge og unge voksne.

Furukollen fortsetter med 14 plasser
Da resultatet av anskaffelsen var klar, så man at det var mulig å vurdere økning i kapasitet, innenfor enkelte pasientgrupper innefor den opprinnelige rammen. Det ble derfor inngått forhandlinger med Furukollen. Helse Sør-Øst hadde en god dialog med Furukollen og har kommet til enighet om at Furukollen skal fortsette å levere tilbud innen psykisk helse tilsvarende 14 sengeplasser.

Kvalitet er vektlagt mest
I anskaffelsesprosessen har Helse Sør-Øst RHF lagt mest vekt på kvalitet. Dette er gjort gjennom tydeliggjøring av faglige krav til leverandørene, slik som evaluering av faglig kvalitet i behandlingen og kompetanse og bemanningskrav i de ulike institusjonene/sykehusene.

- Det spesialisthelsetjenestetilbudet vi har ansvar for, skal ha god kvalitet. Vi skal gi pasientene valgfrihet og likeverdig tilgang til tjenestene, og sikre at de blir riktig prioritert. Dette har vi nå fått til gjennom et samlet og godt tilbud i hele regionen, ved egne helseforetak og avtaler med private, sier Marthinsen.

Psykisk helsevern – et satsingsområde
Den siste tids medieoppslag omkring kjøp av behandlingsplasser innen psykisk helsevern fra private institusjoner, har gitt inntrykk av nedskjæring og rasering av tilbudet. Dette er ikke riktig. Psykisk helsevern skal prioriteres og styrkes, noe som er stadfestet i egen styresak om Regionale utviklingsområder psykisk helsevern. Også i budsjettåret 2011 er det lagt opp til en økning i rammen innen psykisk helsevern og det er forventet en økning i aktiviteten.

– Det er derfor gledelig å se at tallene fra våre helseforetak viser en positiv utvikling på slutten av året. Dette skal vi bruke som motivasjon inn i 2011, sier Marthinsen.

Tallene fra helseforetakene viser at det innen alle områder har vært flere polikliniske konsultasjoner så langt i år, sammenliknet med samme periode i fjor. Per november har det for eksempel vært om lag 625.000 polikliniske konsultasjoner innen voksenpsykiatrien. Dette er om lag 24.000 flere enn samme periode i fjor, og utgjør en økning på 3,8 %.

Innenfor psykisk helse barn- og ungdom har økningen vært enda større. 382.000 polikliniske konsultasjoner i år, sammenliknet med 360.000 i fjor. Det tilsvarer en økning på nær 6 %.

Fakta om anskaffelsene

Helse Sør-Øst RHF må følge Lov om offentlig anskaffelse
Alle tilbud evalueres etter de samme kriteriene. I anskaffelsen innen psykisk helsevern var kriteriene: kvalitet (vektet med 50 %), pris (30%) og funksjonsmessige egenskaper (20%)
Rammen var på om lag 316 millioner kroner
Avtalene går over en fireårsperiode

Ingen avvik ved Akershus universitetssykehus

Mon, 27 Dec 2010 14:11:16 GMT

Helsetilsynet har gjennomført tilsyn ved ortopedisk avdeling ved Akershus universitetssykehus. Ingen avvik ble avdekket.

Helsetilsynet i Oslo og Akershus har gjennomført systemrevisjon ved Akershus Universitetssykehus HF, Ortopedisk avdeling. Revisjonen inngår som en del av den planlagte tilsynsvirksomhet Helsetilsynet i Oslo og Akershus gjennomfører i inneværende år og er del av et regionalt tilsyn som gjennomføres i hele Helse Sør-Øst-området.

Les mer på Ahus sine egne sider

Stiller strengere krav til sykehusene

Mon, 27 Dec 2010 17:46:38 GMT

Oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2011 stiller strengere krav til arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet.

– Tjenestene skal være av god kvalitet, trygge og sikre, fastslår helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

– Jeg ønsker en sterk styring av sykehusene for å sikre at vi får et best mulig sykehustilbud. Derfor stiller jeg i år strengere krav til sykehusene, samtidig som vi har gitt mer penger til sykehusene, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Foretakene må rapportere på flere nye kvalitetsmål, blant annet tid fra henvisning til første behandling ved bryst-, tarm- og lungekreft. Også brukererfaringer fra kreftpasienter skal tas med i kvalitetsvurderinger.

– Kvalitet og pasientsikkerhet er svært viktig for regjeringen. Derfor ber jeg nå om rapportering på flere indikatorer. Målet må også være å kunne sammenligne mellom flere sykehus og drive forbedringsarbeid ved de enkelte avdelinger, sier Strøm-Erichsen.

Les mer på HODs sider

Flytting av behandlingstilbud

Tue, 04 Jan 2011 14:06:11 GMT

Fra nyttår endres sykehustilbudet for store pasientgrupper i Oslo-området. Helseforetakene har nå lagt ut oppdatert informasjon om flytteprosessen på sine hjemmesider.

Vestre Viken
Fra og med mandag 3. januar 2011 tar Vestre Viken HF over en del pasienttilbud fra Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus.
Vestre Viken skal overta elleve ulike behandlingstilbud som befolkningen i Asker og Bærum i dag får ved Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus. Dette er behandlingstilbud som Bærum sykehus ikke har hatt, og som befolkningen i Asker og Bærum derfor har fått i Oslo.

Du finner mer informasjon på Vestre Vikens hjemmeside

Akershus universitetssykehus
Akershus universitetssykehus er godt forberedt på overføring av pasienter fra Oslo universitetssykehus med en nybygget sengefløy, nytt pasienthotell, ombygning og driftsendringer i akuttmottaket, mange nye leger og annet fagpersonell.

Les mer på Akershus universitetssykehus sin hjemmeside

Oslo universitetssykehus
Det vil fortsatt være drift ved Aker sykehus etter overføring til Akershus universitetssykehus 1. januar. Tilbudet vil være godt og bredt, men det blir færre pasienter. Pasienter som er innlagt ved Aker før årsskiftet, vil fullføre behandlingen ved sykehuset.

På hjemmesidene til Oslo universitetssykehus finner du detaljert informasjon om hvilke tilbud som blir igjen på Aker etter overføring til Akershus universitetssykehus.

Flere hjerteflimmerpasienter får behandling i 2011

Mon, 03 Jan 2011 08:19:20 GMT

Helse Sør-Øst RHF har inngått en avtale med Feiringklinikken om ablasjonsbehandling av pasienter med hjerteflimmer. Kapasiteten i Helse Sør-Øst er under oppbygging, og det inngås derfor en avtale for ett år for å ivareta tilstrekkelig kapasitet i 2011.

- Vi er svært glad for å ha fått på plass en avtale for denne pasientgruppen. Det gjør oss i stand til å ivareta vårt "sørge for"-ansvar for pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp, mens vi bygger opp tilstrekkelig kapasitet ved Oslo universitetssykehus, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen.

I januar åpner Helse Sør-Øst RHF en ny enhet for ablasjonsbehandling ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Den vil erstatte og samle den virksomheten som fram til 2010 har vært ved Rikshospitalet og Ullevål. Samtidig øker kapasiteten. 800 pasienter skal få behandling i 2011, og fra 2012 skal de klare 1300 ablasjonsbehandlinger årlig og dermed dekke det behovet en regner med at regionen har.

Helse- og omsorgsdepartementet har i et brev datert 27.10.2010 utdypet at ingen flimmerpasienter som har nytte av ablasjonsbehandling skal vente mer enn seks måneder på behandling. Avtalen som nå er inngått med Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), avdeling Feiringklinikken skal bidra til at Helse Sør-Øst imøtekommer dette kravet allerede i 2011. Avtalen har en varighet på ett år og tar i særlig grad sikte på å ta unna pasienter med atrieflimmer som har ventet lenge på ablasjonsbehandling.

For Feiringklinikken er dette en ny virksomhet, som skal drives ved hjelp av innleid fagpersonell fra Danmark. I likhet med Olso universitetssykehus tilfredsstiller Feiringklinikken de kvalitetskravene som Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet har stilt for ablasjonsbehandling.

Inntak av pasienter til Feiringklinikken skal primært skje etter prioritert henvisning fra Oslo universitetssykehus, fortrinnsvis med pasienter som har stått på deres venteliste.
Avtalen forutsetter at partene, ved ansvarlige overleger på Oslo universitetssykehus og Feiringsklinikken, har nødvendig dialog og kontakt om henviste pasienter.

Avtalen mellom Helse Sør-Øst RHF og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke har en økonomisk ramme på nærmere 14 millioner kroner. Antallet ablasjoner for pasienter med atrieflimmer er begrenset oppad til 200 prosedyrer. Avtalen er en separat del av den samlede ytelsesavtalen med Feiringklinikken for 2011.

Rapport om "hva skal hvor - saksarkiv versus pasientarkiv" er nå ferdig

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 03 Jan 2011 12:37:01 GMT

Det regionale arkivledernettverket i Helse Sør-Øst RHF nedsatte sommeren 2008 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å legge fram forslag til felles regional anbefaling i ”hva skal arkiveres hvor – pasientarkiv versus sakarkiv”. Rapporten er nå klar og danner et godt faggrunnlag sammen med en veileder/dokumentoversikt.

Bakgrunnen for arbeidet har vært et ønske om å utvikle felles arkivrutiner for håndtering av pasientrelaterte dokumenter der formålet ikke er å dokumentere helsehjelp.
Helse- og omsorgsdepartmentet (HOD) har gitt føringer for håndtering av denne type dokumenter.

Arbeidsgruppen som i hovedsak har bestått av arkivmedarbeidere fra helseforetakene hadde følgende mål for sitt arbeid:

1. Arbeidsgruppen skal utarbeide en felles regional anbefaling på dokumentnivå for “hva skal arkiveres hvor – pasientarkiv versus sakarkiv”

2. Arbeidsgruppen skal utarbeid en kort veileder i hvordan implementere nødvendige rutiner i eget helseforetak (som følge av punkt 1)

Rapporten m/vedlegg har vært sendt ut på innspillsrunde til alle helseforetak i Helse Sør-Øst samt til Helsetilsynet og Helse- og omsorgsdepartementet. De to sistnevnte har begge besvart og gir svært positiv tilbakemelding på det arbeidet som er gjort generelt.

Rapporten som nå foreligger tar for seg prinsipper for, og eksempler på, pasientrelaterte dokumenter som hører hjemme i et saksarkiv.
Det er også utarbiedet en dokumentoversikt med anbefalinger til hvor disse dokumentene skal arkiveres. Oversikten er ikke ment å være utfyllende, men en start på utvikling av et felles dokument for Helse Sør-Øst.

Oversikten kan fås ved henvendelse til postmottak@helse-sorost.no

Kvitteringskortet for egenandeler skal ikke brukes lenger

Mon, 03 Jan 2011 12:19:40 GMT

1. juni 2010 ble det innført en ny automatisk frikortordning for egenandelstak 1. Fra 1. januar 2011 blir alle egenandeler registrert automatisk. Kvitteringskort for egenandeler vil derfor ikke lenger benyttes.

Fra 1. januar 2011 utvides den automatiske ordningen til også å gjelde pasientreiser med rekvisisjon.

Siden alle egenandeler da registreres automatisk, vil kvitteringskortet for egenandeler falle bort fra 1. januar 2011. Pasienten trenger ikke lenger sende inn kvitteringer for egenandeler.

Merk at du som ordner og betaler for pasientreisen selv, fortsatt må sende inn reiseregning til Pasientreiser ANS. Egenandelen fra denne reisen vil bli registrert automatisk i ditt grunnlag for frikort, som før.

Les mer på Helfo sine hjemmesider

Økt valgfrihet for pasienter i EØS-området

Mon, 03 Jan 2011 15:29:54 GMT

Fra 1. januar 2011 er det mulig for pasienter å få dekket utgifter til flere typer planlagt behandling i andre EU/EØS-land. Ordningen omfatter i hovedsak helsehjelp utenfor sykehus, og det gis kun refusjon for behandling som ville blitt dekket i Norge.

– Refusjonsordningen vil innebære økt valgfrihet for pasienter når det gjelder hvor de vil motta såkalt "ikke-sykehusbehandling", det vil i hovedsak si behandling utenfor sykehus. Dette vil omfatte blant annet behandling hos lege, fysioterapeut, psykolog, kiropraktor og tannlege i den utstrekning slik behandling dekkes av det offentlige i Norge, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i en nyhetsmelding på departementets nettside.

Statsråden legger til at helsehjelp som man ville fått dekket av det offentlige i Norge, vil man etter den nye ordningen kunne motta i et annet land i EØS-området og få utgifter refundert.

Vilkårene for dekning vil i utgangspunktet være de samme som i Norge. Refusjonen vil være begrenset til det beløpet som det offentlige ville blitt belastet med i Norge ved tilsvarende helsehjelp.

Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) skal administrere ordningen. På HELFOs nettsider kan du lese om detaljene i ordningen. Se også HELFOS egen pressemelding

Klare rammer for samhandling mellom helsepersonell og leverandører

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 05 May 2011 12:31:18 GMT

Helse Sør-Øst RHF og Leverandørforeningen for helsesektoren (LFH) undertegnet mandag 16. august en avtale som sikrer at samhandlingen mellom ansatte i helseforetakene og leverandørene skjer på en faglig og etisk korrekt måte. Avtalen skal bidra til åpenhet og ryddighet mellom leverandørene og helseforetakene, og regulerer all kontakt mellom helsepersonellet og leverandørene av medisinsk utstyr i Norge.

- Tillit og troverdighet mellom helsepersonell og leverandørene er en forutsetning for at pasienter og samfunnet skal kunne stole på helsepersonellets uavhengighet, integritet og medisinske vurderinger, sier Bente Mikkelsen, administrerende direktør for Helse Sør-Øst RHF. Gjennom avtalen med leverandørene, som nå gjelder for alle helseforetakene i Norge, oppnår vi en felles oppfatning av normene for samarbeidet og sikrer samtidig åpenhet og ryddighet i samhandlingen.

Helse Sør-Øst RHF fikk i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å fremforhandle en avtale med Leverandørforeningen for helsesektoren (LFH) på vegne av alle de fire regionale helseforetakene. Avtalen bygger på tilsvarende avtale inngått mellom de regionale helseforetakene og Legemiddelindustrien (LMI) i 2006, og omfatter alt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og leverandørene.

- Avtalene skal ta vare på behovet for god informasjon til helsepersonell om legemidler og medisinsk utstyr, uttaler Jørn Dreyer, styreleder i LFH. Gjennom avtalen, som også gjelder for leverandører utenfor de to bransjeorganisasjonene, sikrer vi faglig utvikling og forsvarlig medisinsk metodevurdering.

Helseforetakene har tradisjonelt sett hatt ulike rutiner for kontakt med leverandørene. Gjennom de avtalene som nå gjelder vil det bli større åpenhet og klare retningslinjer for relasjonen mellom helsepersonell og leverandører.

Samarbeid med leverandørene

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 20 Jan 2011 14:23:46 GMT

- Tillit og troverdighet mellom helsepersonell og leverandørene er en forutsetning for at pasienter og samfunnet skal kunne stole på helsepersonellets uavhengighet, integritet og medisinske vurderinger, sa Bente Mikkelsen, administrerende direktør for Helse Sør-Øst RHF, da avtalene mellom de regionale helseforetakene og LFH ble undertegnet i august. Avtalen gjelder for alle helseforetakene i Norge. Avtalen skal bidra til felles normer for samarbeidet, og sikrer samtidig åpenhet og ryddighet i samhandlingen.

Helse Sør-Øst RHF fikk i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å fremforhandle en avtale med Leverandører for helse-Norge (LFH) på vegne av alle de fire regionale helseforetakene. Avtalen bygger på tilsvarende avtale inngått mellom de regionale helseforetakene og Legemiddelindustrien (LMI) i 2006, og omfatter alt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og leverandørene.
Avtalene ivaretar også behovet for god informasjon til helsepersonell om legemidler og medisinsk utstyr.

Helseforetakene har tradisjonelt hatt ulike rutiner for kontakt med leverandørene. Gjennom de avtalene som nå gjelder, gis det klare retningslinjer for relasjonen mellom helsepersonell og leverandører.

Verktøy for implementering av avtalen
Alle medarbeidere og ledere i helseforetakene og hos leverandører har et selvstendig ansvar for at avtalen følges. Det er et lederansvar å sørge for at alle ansatte kjenner til og følger avtalen. Den enkelte ansatte har plikt til å sette seg inn i og følge avtalene. Det er utviklet en brosjyre som gir en kort orientering om punktene i avtalen. (se pdf) Denne vil i løpet av januar bli sendt ut til alle helseforetakene i Helse Sør-Øst og distribuert til medarbeidere i det enkelte HF.

- Det arbeides med mer informasjon som kan brukes for å gjøre avtalen kjent og drive opplæring, forteller spesialrådgiver i Helse Øst-ØSt RHF Grete Solli. - Blant annet jobber vi med en presentasjon som kan brukes i ulike ledermøter eller avdelingsmøter. Denne kommer ca 1. februar. I tillegg jobber vi med et e-læringskurs og en dilemmasamling som vi skal bli ferdig med ca 1. mars.

Helse Sør-Øst RHF, LFH og LMI har i oppfølging av avtalen også etablert en arbeidsgruppe for et trepartssamarbeid, forklarer Solli. - Temaene som vil behandles vil blant annet være ulike etiske dilemmaer, kompetanseutvikling, kommunikasjon, forsknings- og utviklingssamarbeid.

Se også:
Avtalene i pdf som kan lastes ned fra siden om leverandørkontakt
www.lmi.no
www.lfh.no

Foretaksmøte mellom Helse Sør-Øst og HOD

Thu, 06 Jan 2011 14:48:30 GMT

6. januar ble det avholdt foretaksmøte mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Sør-Øst RHF hvor kjøp av tomt på Gullaug i Lier kommune var til behandling.

Foretaksmøtet viste til Helse Sør-Øst RHF sin styresak 091-2010 hvor det ble vedtatt å be Helse- og omsorgsdepartementet om en presisering av mandatet om kjøp av sykehustomt på Gullaug i Lier kommune. Helse Sør-Øst har gjennomført undersøkelser som tilsier at det vil være håndterbart å rense tomta til riktig miljømessig standard, men at det er både stor risiko og omfattende kostnader knyttet til å sikre tomta mot ras og utglidning på grunn av omfanget av kvikkleire som er påvist i området.

Foretaksmøtet fattet følgende vedtak:

1. Det er ikke aktuelt å kjøpe tomt på Gullaug i Lier kommune.

2. Mulighet for oppgradering/utvidelse av nåværende sykehusbygg i Drammen sentrum skal utredes raskt. Dersom dette ikke er et alternativ skal utredning av andre alternativer i Buskerud prioriteres, slik at tomtevalget blir raskt avklart. I arbeidet skal det legges til grunn at tilbud innen somatikk og psykiatri skal samlokaliseres.

3. Utredning og avklaring av tomtevalg for sykehus i Buskerud, Vestre Viken HF gjennomføres innenfor Helse Sør-Øst RHF sine rammer og eventuell tomteanskaffelse og utbygging tilpasses regionens økonomiske bæreevne.

Se foretaksprotokollen her

Snekrer, syr og spesialtilpasser

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 07 Jan 2011 14:50:38 GMT

En liten produksjon i omfang, men et tilbud som dekker et stort behov. Ved siden av å være et rehabiliteringssykehus, har Sunnaas siden grunnleggelsen i 1954 hatt en egen hjelpemiddelproduksjon.

- Hjelpemiddelproduksjonen på Sunnaas sykehus er utviklet over mange år. Vi lager i dag blant annet produkter som hjelper ”grepsfunksjonen”. Mange pasienter mister denne funksjonen etter lammelse, amputasjon og lignende. Vi lager hjelpemidler som likevel gjør det mulig å utføre enkle, men viktige hverdagslige ting som å skrive på pc, skjære brød, bruke saks, holde en kopp, børste håret, holde en mobiltelefon osv, forteller Kjell Martin Audin, fagpedagog og ”snekker” ved Sunnaas sykehus HF.

Sammen med aktivitør og kollega gjennom mange år, Gerd Svindal, som nå er delvis pensjonert men som ikke helt greier å slippe symaskinen, har han kommet opp med utallige dippedutter som gjør pasientene mer selvhjulpne i hverdagen.

Les hele saken på Sunnaas sine egne nettsider.

Positiv sykehusopplevelse for kreftpasienter

Mon, 10 Jan 2011 10:07:20 GMT

7212 kreftpasienter har gitt sin tilbakemelding på 54 somatiske sykehus. Resultatene viser at pasientene har positive erfaringer med sykehusene på mange områder. Helse Sør-Øst kommer godt ut av undersøkelsen.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) gjennomførte i 2009/2010 en nasjonal spørreskjemaundersøkelse blant voksne kreftpasienter som har hatt et tilbud på poliklinikker og sengeposter ved somatiske sykehus. Alle sykehus deltok, med unntak av Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Totalt svarte 7 212 pasienter på skjemaet.

Undersøkelsen viser at 9 av 10 pasienter stort sett er fornøyd med behandlingstilbudet og i liten grad rapporterer negative erfaringer i form av feilbehandling, motstridende informasjon eller tilbakehold av informasjon. Mest misfornøyd er pasientene med informasjonsflyt og kontinuitet, samt samarbeid mellom personale og ulike avdelinger på sykehuset.

Helse Sør-Øst får en signifikant høyere gjennomsnittsskåre enn de andre regionene på fem av seks områder innen poliklinisk behandling av kreftpasienter. Det gjelder områdene pleiepersonale og leger, samt organisering, informasjon og hvordan pårørende blir ivaretatt. Helse Sør-Øst oppnår også gode resultater i den delen av undersøkelsen som omhandler sengeposter og skårer signifikant bedre enn de andre regionene på tre av seks områder.

Undersøkelsen viser en tendens til at sykehus som får gode resultater på ett område også gjør det godt på andre.

Gode tilbakemeldinger

- Det er flott at kreftpasienter gjennomgående gir gode tilbakemeldinger i undersøkelsen. Jeg er spesielt glad for de gode resultatene for våre sykehus, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF.

Mikkelsen sier hun tar inn over seg at ikke alle pasienter og pårørende har gode opplevelser når det gjelder informasjon.
- Mangel på informasjon er ikke særskilt for kreftområdet. Jeg mener dette bør være enkelt å gjøre noe med. Vår satsning på pasientforløp fra hjem til hjem og brukernes medvirkning i dette arbeidet gir oss store muligheter for forbedring. Samhandling mellom og informasjon tjenestene, organisering om behandling, bivirkninger og smertelindring kan bli bedre, sier Bente Mikkelsen.

Stor pågang av akuttpasienter ved helseforetakene

Wed, 12 Jan 2011 18:19:36 GMT

Akershus universitetssykehus (Ahus) har klart overgangen til et større opptaksområde på en god måte og i tråd med de grundige forberedelser som er gjort. Situasjonen med korridorpasienter skyldes ikke utvidet opptaksområde, men sesongpregede virusinfeksjoner og økt influensaaktivitet. Alle helseforetak rapporterer om det samme.
Belastningen særlig på lungepostene ved Akershus universitetssykehus har sin årsak i sesongbetont influensa og lungebetennelse. Det er ikke sykehusets utvidede opptaksområde som er årsaken til situasjonen med korridorpasienter, slik enkelte medieoppslag gir inntrykk av.

Helse Sør-Øst har onsdag ettermiddag hatt et telefonmøte med alle helseforetakene/sykehusene i Østlandsområdet. - Alle fagdirektørene rapporterer om stor pågang av akuttpasienter. Belastningen er stor, men ikke urovekkende, fordi sykehusene er vant med at en i slike topper ikke kan unngå overbelegg og korridorpasienter, sier direktør for medisinog helsefaglig avdeling i Helse Sør-Øst RHF, Folke Sundelin.

Situasjonen rammer i særlig grad medisinske avdelinger, som får de fleste pasientene med luftveisinfeksjoner, samt NORO- og andre virusinfeksjoner.

Ahus sitt opptaksområde økte med om lag 40 prosent fra nyttår, mens pasienter fra det nye opptaksområdet representerer kun i overkant av 20 prosent av sykehusets totale belegg etter 1. januar.

Natt til tirsdag oppsto det en krevende situasjon for pasienter og ansatte ved Akershus universitetssykehus. Blant annet var situasjonen slik at en av lungepostene hadde flere korridorpasienter.

Tirsdag gjennomførte sykehuset tiltak for å sikre en mer jevn fordeling av pasienter på de ulike sengeområdene. Situasjonen er nå under kontroll og det er gjennomført tiltak for å forhindre at samme situasjon ikke oppstår igjen.

I de første januar-ukene har sykehusene i Østlands-området hatt økt pågang av pasienter, både ved ordinære, sesongpregede virusinfeksjoner og nå også økt influensaaktivitet. De medisinske avdelingene preges av en svært høy andel akuttinnleggelser, ved at alle pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp blir tatt i mot på sykehusene.

Oslo-sykehusene har alltid en periode i løpet av vinteren større press enn gjennomsnittet på årsbasis. Det har Ahus og Oslo-sykehusene tatt høyde for i planleggingen ved overføringen av ansvaret for bydel Alna og Follo-kommunene fra Oslo universitetssykehus.

Utvider tilbudet om nyfødtscreening

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 12 Jan 2011 15:24:53 GMT

Kvinne- og barneklinikken ved Oslo universitetssykehus fikk tirsdag besøk av statsministeren og helse- og omsorgsminister i forbindelse med at Regjeringen vil utvide tilbudet om nyfødtscreening.
Regjeringen vil utvide dagens tilbud om nyfødtscreening fra to til 23 sjeldne arvelige sykdommer.

- Dette vil bli et godt forebyggende tiltak for å forhindre død eller begrense varig funksjonshemming ved å begynne behandling før barnet får symptomer, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Se også:
Nettsak på Oslo universitetssykehus

Flere får behandling

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 14 Jan 2011 15:04:28 GMT

Målet for det nye ablasjonssenteret ved Oslo universitetssykehus er å gi flere behandling og bidra til økt forskning på behandling av hjerteflimmer. Helseministeren uttrykte store forventninger til det forsterkede fagmiljøet som er etablert på sykehuset.
Flere medier har stilt spørsmål ved om et nytt gigantsykehus, som Oslo universitetssykehus, kan bli i stand til å levere gode helsetjenester. – Dette er ett eksempel på at vi kan, sa Otto Smiseth, leder for Hjerte-, lunge- og karklinikken, da han innledet åpningsseremonien for det nye ablasjonssenteret.

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, berømmet ildsjelene som har stått på for å få realisert senteret, og sa ved åpningen at senteret er et resultat av god planlegging og engasjement fra ledelse og fagmiljøene ved både Rikshospitalet og Ullevål sykehus, for å utvikle og sikre robuste og effektive enheter med høy kvalitet.

- Nå kan vi tilby pasientene bedre behandling, og vi kan gi denne behandlingen til flere pasienter, sa Mikkelsen, som ønsket lykke til videre med håp om at pasienter fra hele regionen vil dra nytte av den kompetanse som nå er samlet i denne nye enheten.

Se hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Bedre samspill rundt pasientene

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 14 Jan 2011 15:23:06 GMT

4. januar skjedde en liten revolusjon på ST. Da ble Klinikk for Akuttmedisin, Kvinneklinikken og Kirurgisk klinikk slått sammen til sykehusets største klinikk: Den får 1000 ansatte fordelt på 660 årsverk og et budsjett på drøyt en halv milliard kroner. Dermed er mange som jobber rundt de samme pasientene nå samlet i en og samme klinikk.
- Jeg tror dette grepet vil bidra til å sikre at Sykehuset Telemark kan møte framtidas krav til et allsidig akuttsykehus, sier Arne Rui på Sykehuset Telemarks nettsider. Han har klare forventninger til at den nye klinikken skal gi bedre operasjonslogistikk og at den skal bidra til å utnytte operasjonskapasiteten enda bedre.

Les hele saken på Sykehuset i Telemarks nettsider.

Fokus på forbedring i pasientenes hverdagsliv

Helse Sør-Øst — Tue, 18 Jan 2011 09:24:39 GMT

Revmatolog og gründer Glenn Haugeberg er sterkt engasjert i å finne ut hvordan pasienter med osteoporose og revmatiske leddlidelser har det og hvordan han kan bidra til å forbedre deres hverdagsliv. Haugeberg sier at skal du forbedre noe, må du først finne ut hva problemet er og kartlegge hvor stort det er. Dette har vært et hovedfokus i forskningen til Haugeberg.

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder antall beinbrudd hos de over 50 år. En stor del av disse bruddene skyldes beinskjørhet. Får du hjerteinfarkt, får du også oppfølging etterpå for å redusere kolesterol og blodtrykk. Men får du et brudd, repareres bruddet uten å forebygge nye brudd. Dette ønsket Haugeberg å gjøre noe med.

- Dessverre er brudd hos eldre mennesker regnet som lavstatusskade. Det er en stor overvekt av kvinner i denne gruppen, sier Haugeberg.

Forebygger nå nye brudd
Sørlandet sykehus har som en konsekvens av dette, etablert et osteoporosesenter som tilbyr undersøkelser til pasienter med stor risiko for å ha osteoporose. Det gjelder for eksempel pasienter som får beinbrudd etter 50-års alderen. Ved senteret undersøkes pasienter med beinbrudd. De informeres om livsstilsfaktorer og tilbys eventuelt medikamentell behandling.

Haugeberg forklarer at helt siden oppstarten i 2004 var hensikten også å drive med virkelighetsbeskrivende forskning. Han ønsket å kartlegge hvor mange som fikk håndledds- og hoftebrudd, hvor stor er dødeligheten etter et beinbrudd, hvordan påvirker beinbruddet livskvaliteten og hvilke risikofaktorer er involvert.

Så langt har forskningen resultert i ett doktorgradsarbeid. I dette arbeidet er det vist at selv de friskeste som får hoftebrudd får permanent redusert livskvalitet etter beinbruddet. Forekomsten av osteoporose, altså beinskjørhet, og risikofaktorer for håndleddsbrudd hos kvinner, er også kartlagt. Resultatet viser at osteoporose synes å være den viktigste risikofaktoren for håndleddsbrudd, selv hos de som faller og brekker håndleddet på glatta.

- Hva med andre forskningsresultater innen osteoporose?
Haugeberg smiler lurt og forteller at disse ennå ikke er publisert, og at han derfor ikke kan fortelle om det.

Fruktbar kombinasjon
Haugeberg jobber i dag halv stilling som kliniker og halvt som forsker.

– Det gjør meg bedre på begge områdene, sier han.
Sørlandet sykehus vektlegger stadig at de driver pasientnær forskning som raskt får konsekvenser for pasientene.

- Det å ha tett kontakt med pasientene er og har vært avgjørende for min forskning, sier Haugeberg. De gir en stadig korreksjon og gir retning til hva vi må sette fokus på.

Gründer
Da Haugeberg fullførte sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 2003, var han i gang med å utvikle et helt nytt verktøy for å kvalitetssikre og forbedre diagnostisering og oppfølging av pasienter med revmatiske leddsykdommer. Til nå er programmet tatt i bruk ved 11 av 16 revmatologiske avdelinger i Norge.

Haugebergs idé er utviklet av firmaet DiaGraphIT AS som leverer og utvikler dataprogram (GoTreatIT). Programmet brukes til å registrere og kvalitetssikre behandlingen som revmatikere får. Denne ideen har også spredt seg til andre områder og det blir nå også utviklet GoTreatIT-programmer for AIDS, psykiatri og osteoporose. Flere er under planlegging, deriblant kreft.

Pasienten blir involvert
Programmet som også tatt i bruk i Hellas, Finland, Canada og Tsjchekkia. Det hjelper en kliniker til raskt å se en pasients sykdomsforløp og til å vurdere effekt av behandling. Pasienten er også selv delaktig i å putte informasjon inn i dataprogrammet.

I følge Haugeberg er brukerne kjempefornøyd. De forteller at etter at de begynte å bruke GoTreatIT, føler de at de blir tatt mer på alvor og de deltar på en helt ny måte i sin egen behandling.

Unikt forskningsmateriale
- Gjennom bruk av GoTreatIT er det over flere år samlet et stort pasientmateriale. Dette muliggjør å kvalitetssikre det vi gjør, kvalitetssikre hva vi oppnår og beskrive hvordan vi oppnår det. Programmet er derfor også blitt en mulig plattform til klinisk kvalitetsforskning. Dette åpner opp for store muligheter, forteller Haugeberg som kaller dette “real life research”.

- Gjennom å forske på uselektert materiale vil vi bedre kunne forstå hva som egentlig skjer og hva resultatet er av hva vi gjør, hevder han.

Norge på helsekartet i Europa
Nå skriver Haugeberg på artikkel med følgende tittel: “Revmatoid artritt i Norge – demografi, sykdomskarakteristika og behandling. En sammenligning med andre europeiske land og USA.” Her settes Norge på det Europeiske kartet.

- Dette er spennende arbeid, sier Haugeberg, som mener at det å sammenligne og se på resultatene av behandling i flere land gir oss økt forståelse av hva situasjonen er og hva vi har oppnådd og hva vi eventuelt også kan forbedre.

- Og det ser ikke dårlig ut for Norge, smiler Haugeberg som utvider Gro Harlem Brundtlands sitat og sier:

- Det er typisk norsk å være best!

Andre pågående forskningsprosjekter Haugeberg deltar i:

Innen osteoporose (beinskjørhet):

1. Doktorgradsprosjekt om bruk av bentetthetsmål i hånd til diagnostisering og risikovurdering av osteoporose. I denne studien søker man etter billigere metoder for å diagnostisere osteoporose.

2. Doktorgradsprosjekt om hoftebrudd: forekomst, kliniske forhold og dødelighet. Hensikten med denne studien er å kartlegge klinisk epidemiologiske forhold ved hoftebrudd, data fra Sørlandet foreligger ikke før i denne studien.

Innen revmatiske sykdommer:

1. Bruk av benmassemål til vurdering av inflammatoriske leddsykdommer som revmatoid artritt, psoriasis artritt og Bekhterevs sykdom.

2. Seksualitet, livskvalitet og kliniske forhold ved Bekhterevs sykdom (Ankyloserende spondylartritt).

3. Bruk av effektmål i behandling av pasienter med inflammatoriske sykdommer

14 nye medisinske sengeplasser

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 19 Jan 2011 17:42:27 GMT

Akershus universitetssykehus (Ahus) åpner i dag, onsdag, 14 nye medisinske sengeplasser ved sykehuset på Nordbyhagen. Dette kommer i tillegg til de syv sengene som ble åpnet på kirurgisk avdeling i går. Utvidelsen gjøres for å møte den uvanlig store pågangen av pasienter som sykehuset har opplevd de første ukene i 2011.

- Vi har nå lykkes med å bemanne opp 14 medisinske sengeplasser som vil åpne i dag kl. 15.00. Vi gjør dette for å avhjelpe den ekstraordinære høye pågangen av pasienter som skyldes i hovedsak økt utbrudd av influensa og magevirus, sier administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir.

Se hele saken på Ahus sine egne nettsider.

Høringssvarene levert

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 20 Jan 2011 19:38:29 GMT

Helse- og omsorgsdepartementet har gjennomført en åpen netthøring som et ledd i arbeidet med Nasjonal helse- og omsorgsplan. Helse Sør-Øst RHF har nå levert sine høringssvar, etter en prosess der både helseforetak, private sykehus med avtale, brukere og tillitsvalgte har vært involvert og gitt innspill. Helse Sør-Øst RHF har også gitt høringssvar til ny folkehelselov og til forslag om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Helse Sør-Øst er godt rustet for å møte samhandlingsreformen. Det har i flere år vært arbeidet aktivt og målrettet med samhandlingsspørsmål, både regionalt og i sykehusområdene. Styresak 108/08 ”Omstillingsprogrammet” (lenke) har også stort fokus på foretakenes samhandling i foretaksgruppen og med kommunene.

Helse Sør-Øst har siden etableringen satt av midler til utviklingstiltak innenfor samhandling, samt videreformidling av eksempler og metoder som understøtter samhandlingen via Helsedialog og www.helsedialog.no

Utfordringer
Utvikling av fremtidens helsetjenester er utfordrende og omfattende. Helse Sør-Øst RHF deler i all hovedsak utfordringsbildet som er presentert, innretningen på tiltakene knyttet til forebygging, flere oppgaver til kommunene og helhetlige pasientforløp. Vi gir likevel uttrykk for usikkerhet i forhold til om de foreslåtte tiltakene er tilstrekkelig for å kunne gjennomføre samhandlingsreformen.

Utfordringene er blant annet knyttet til:

Samhandlings- og kompetansemessige forhold, herunder kompetanse- og rekrutteringsbehov, IKT og tilgang på informasjon.
Organisatoriske og avtalemessige forhold, herunder lover, avtaler og beslutningsstrukturer, organisering av tjenestene og forebygging.
Økonomiske forhold, herunder medfinansiering, dagens finansieringsordninger og behov.

Samhandlingsreformen legger opp til en betydelig omlegging av helsetjenestene. Befolkningens forventninger og medisinens muligheter øker. Dette framtvinger faglige og helsepolitiske prioriteringer og det vil være enklere dersom det blir gitt klare føringer gjennom den nasjonale planen. Den nye helse- og omsorgsplanen bør derfor bli langt tydeligere i sine forslag til prioriteringer og ressursdisponeringer, skriver Helse Sør-Øst RHF i sitt høringssvar.

Les hele høringssvaret og svar på høring av de andre lovene på våre nettsider.

Godt samhandlingsprosjekt fra rusfeltet

Fri, 21 Jan 2011 13:34:10 GMT

Fredag 14. januar ble LASSO-prosjektet i Dalsbergstien Hus ved Bislet i Oslo offisielt åpnet. Dette er et lavterskeltilbud der stat og kommune samarbeider om tilbudet til vanskeligstilte rusmiddelavhengige.

Sosialbyråd Anniken Hauglie åpnet det nye prosjektet. Hun tolket prosjektnavnet LASSO i bokstavlig forstand som ett bilde på at man skal fange opp de aller mest vanskeligstilte i rusmiljøet gjennom dette tiltaket.

– De som er svært forkomne, er i risikosonen for alvorlig sykdom og i verste fall død. Det er disse menneskene som i dag har fått et bedre tilbud, sa byråden.

Les mer på Oslo universitetssykehus sine hjemmesider

- Enorm innsats ved Ahus

Fri, 21 Jan 2011 17:20:59 GMT

- Jeg er godt fornøyd med hvordan Akershus universitetssykehus (Ahus) har taklet utfordringene de siste ukene med sesongpregede virusinfeksjoner og økt influensaaktivitet sammen med pasientoverføringen i Oslo-området, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF.

Ahus har denne uka åpnet 21 nye sengeplasser for å møte den uvanlig store pågangen av pasienter de første ukene i 2011.

- Jeg har hele tiden vært trygg på at sykehuset skulle klare overgangen til et større opptaksområde på en god måte. Sesongbetont influensa er vi vant til å takle, men når dette sammenfalt med en stor omlegging, ble det en økt belastningen på alle. Ansatte og ledere ved Akershus universitetssykehus har gjort en enorm innsats for å sørge for en god og trygg pasientbehandling i den krevende situasjonen som oppsto, sier Bente Mikkelsen.

Hun roser ansatte, tillitsvalgte og ledere for å ha jobbet konstruktivt og målrettet for pasientenes beste gjennom den krevende perioden som har vært. Mikkelsen er glad for at sykehuset har åpnet flere senger og igangsatt andre tiltak for å avhjelpe situasjonen.

Les mer på Akershus universitetssykehus egne sider

Kreft som barn - hvordan går det etterpå?

Mon, 24 Jan 2011 08:15:27 GMT

I dag overlever nesten 90 prosent av barna som får blodkreft. På 1970-tallet var det bare ti prosent som overlevde kreften.

Barnemedisinsk avdeling ved Kvinne- og barneklinikken på Oslo universitetssykehus gjennomfører et forskningsprosjekt hvor de undersøker helsen til voksne som fikk blodkreft (akutt lymfatisk leukemi) som barn eller ungdom fra 1970-2002. Deltagerne får en grundig helseundersøkelse.

- Vi tester lungefunksjon, undersøker hjerte og ser etter tegn på beinskjørhet. Alle store organer blir sjekket, sier stipendiat og overlege Adriani Kanellopoulos.

Hensikten med studien er å kartlegge omfanget av senbivirkninger hos pasientene og å lage et bedre langsiktig oppfølgingsprogram for de som er syke i dag. Spesielt er det viktig at barna ivaretas i overgangen fra barn til voksne. Deltagerne i forskningsprosjektet får også anbefalinger om videre oppfølging ved behov.

Les mer på hjemmesidene til Oslo universitetssykehus

AdmHR-prosjektet gir resultater

Helse Sør-Øst RHF — Sun, 23 Jan 2011 22:40:18 GMT

AdmHR-prosjektet har nådd viktige mål. De felles tjenestesystemene som nå er innført i helseforetakene, gir bedre styringsinformasjon, både for foretakene og det regionale helseforetaket. I tillegg gir fellestjenestene økonomiske gevinster og et ensartet system med muligheter for selvbetjenning for alle medarbeidere.

I perioden januar 2008 til desember 2010 har Helse Sør-Øst RHF, har AdmHR prosjektet arbeidet med etablering av fellestjeneste for HR-tjenester for alle elleve helseforetakene i regionen.

Innfor tid, kvalitet og kost
Styringsgruppen for AdmHR-prosjektet mener at prosjektet nå på en god måte har fulgt opp styret i Helse Sør-Øst RHF sine vedtak i desember 2007, om å etablere en felles tjeneste for hele helseforetaksgruppen, innenfor områdene lønn, rekruttering og ressursstyring.

Vidar Lødrup, HR direktør i Helse Sør-Øst, er godt tilfreds med at man har klart å ferdigstille en av de sentrale forutsettingene for Helse Sør-Øst sin HR-strategi, samtidig som man gjennom tett prosjektoppfølging har klart å levere prosjektet innenfor tid, kvalitet og kostnad.

- Dette er et resultat av mange års hardt arbeid. Sykehuspartner har gjort en god jobb, i en periode med store omstillinger, ressursutfordringer og krevende parallelle innføringsløp. Lødrup roser også den store innsatsen som er gjort ved helseforetakene, med tilrettelegging for innføring av nye systemer, også dette samtidig med andre og til dels store omstillinger.

Ansatte har medvirket
Medlem av AdmHR styringsgruppen, Irene Kronkvist (konserntillitsvalgt Helse Sør-Øst RHF) fremhever at etableringen av fellestjenesten har vært en god prosess med omfattende involvering av de ansatte i henhold til Helse Sør-Øst sine 12 prinsipper for involvering og medbestemmelse. De tilitsvalgte i styringsgruppen har vært særdeles opptatt av at de virksomhetsoverdragelsene som har funnet sted i prosjektet, skulle skje på en ivaretakende og riktig måte, og at formålet med innføringen skal ha vært løpene avklart med ansatte og ansattes organisasjoner i prosessen.
- Hovedinntrykket er at disse elementene er godt ivaretatt i foretakene, sier Kronkvist.

Det gjenstår fortsatt noe arbeid og beslutninger. Styringsgruppen foreslår at det nå etableres et oppfølgingsprosjekt som støtte for helseforetakenes videre arbeid med gjennomføring og praktisk tilrettelegging.

Etablering av lønns- og personalsystem (L&P)
Trude Steinmo, som var HR-sjef og prosjektleder for innføring av Personalportalen ved Sykehuset Asker og Bærum, mener et vellykket resultat av en så omfattende prosess er betinget av riktig innstilling hos de involverte. - Deltakerne i prosjektet ved Sykehuset Asker og Bærum har vært involvert fra første stund. Dette ga et eierskap til deres respektive ansvarsområder, noe som igjen dannet grunnlaget for et godt samarbeid.

Gevinster for medarbeidere
Tilbakemeldinger fra foretakene vitner om at de aller fleste raskt har tilpasset seg det nye systemet og ser fordelene ved det. Lederne synes rollen sin og oppgavene har blitt mer oversiktlig og tydelige. De ansatte har nå mer kontroll på opplysningene sine, man får avdekket eventuelle feil og får stilt spørsmål.

Innføringsaktiviteter, virksomhetsoverdragelser og gevinstrealiseringsaktiviteter er gjennomført slik planen har vært. Innføring av nytt lønns- og personalsystem har foregått tilnærmet knirkefritt ved alle foretak, takket være blant annet tett og godt samarbeid med leverandøren av Personalportalen, Sykehuspartner.

Ressursstyring og arbeidsplanlegging (RAPS)
Prosjektet har etablert en fellestjeneste for ressursstyrings- og arbeidsplanleggingssystem hos Sykehuspartner basert på programmet GAT fra Gatsoft. Den tekniske løsningen for foretakene i tidligere Sør er etablert og intern utrulling pågår på foretakene, kombinert med organisasjonsutviklingstiltak for å forbedre ressursstyringen.

Bente Krauss, HR direktør ved Sykehuset i Vestfold, har vært aktiv i arbeidet med etablering av ressursstyrings og arbeidsplanleggingssystem ved helseforetaket. Hun sier dette har vært et krevende løp som stiller store krav til medvirking og motivasjon hos både ledere og ansatte. - Vi ser at det ligger stor merverdi i å øke kompetansen på arbeidstidsplanlegging gjennom bruk av GAT, sier Karuss.

Implementering av GAT på deler av Oslo universitetssykehus, migrering av gamle Gat installasjoner i tidligere Helse Øst, samt oppgradering til ny integrasjonsløsning gjenstår i henhold til plan. I tillegg er det fortsatt løpende oppgaver knyttet til oppfølgning av gevinstrealisering og fremdrift.

Vi har kommet langt, men det er viktig og fortsatt følge arbeidet tett. Vi skal arbeide for at de nye tjenester blir brukt på en god måte som sikrer at både ansatte og ledere får nytte av GAT, sier Lødrup.

GAT gir økt oversikt i forhold til dagens situasjon
- Løsningen gjør det lett å se kostnader knyttet til arbeidsplanen og lovlighet i forhold til arbeidsmiljølov og overenskomst, sier Mona Byremo i Sykehuspartner. Hun er foretaksansvarlig i RAPS-prosjektet. - GAT vil lette hverdagen for både ledelse og ansatte ved foretakene, sier hun.

- Siden GAT gir god oversikt og synlighet, vil en optimalisering av arbeidsprosesser gi gevinster i alle ledd. GAT som system kan innføres uten at man får noen vesentlige effekter av det. Det er organisasjonsutviklingen som avgjør om man får effekt av løsningen. Gjennom riktig bruk kan vi nå ambisjonene våre, sier Byremo.

Gevinstrealisering er en sentral del av OU-satsningen i prosjektet.

- Helseforetakene vil kunne styrke sin styringsevne gjennom bemanningsplanlegging og målrettet styring av personalresurssene, forteller Byremo. GAT vil dessuten gi bedre lederinformasjon, og medarbeideres deltakelse i arbeidsplanleggingen vil bli styrket, sier Mona Byremo.

Se også tidligere informasjon om prosjektet gjennom omstillingsprogrammet.

- Med så stor grad av enighet - hvorfor kommer vi ikke videre?

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 27 Jan 2011 09:17:38 GMT

Bente Mikkelsen, adm.dir i Helse Sør-Øst RHF stilte et alvorlig spørsmål til deltakerne i sin oppsummering av seminaret for om lag 100 medarbeidere innen prehospitale tjenester. – Dere har selv poengtert enigheten i gruppearbeidet, og etterspurt beslutning. Men er dere villig til å gjennomføre det som blir besluttet, dersom prosessen fram til endringer er god, spurte Mikkelsen.

Fagrådet i Helse Sør-Øst har levert sin rapport om utfordringer og forslag til videre utviklingen av prehospitale tjenester i regionen. Rapporten dannet grunnlaget for diskusjonene i seminaret, som ble arrangert i regi av Helse Sør-Øst RHF. Om lag 100 deltakere fra både AMK i regionen, legevaktsfunksjoner, brannvesen og politi var til stede. Målet var å få fram innspill på viktige utviklingsområder og hvordan man jobber videre for å sikre tjenester som er robuste og dekker framtidas behov.

Seminaret som ble gjennomført i midten av januar hadde fokus både på kompetansekrav, teknologiutfordringer, organisering og kvalitet i de prehospitale tjenestene i regionen.

Nasjonale kvalitetsmål gjelder

Prehospitale tjenester skal som andre fagområder følge de nasjonale kvalitetsmålene. Disse handler blant annet om at tjenestene skal være trygge og sikre, utnytte ressursene på en god måte og være tilgjengelige og rettferdige fordelt.

Seminaret hadde derfor invitert både nasjonale og internasjonale foredragsholdere som ga sine synspunkter på hvordan tjenestene er bygget i dag, hvordan den bør bli og hva vi kan lære av hver andre.

Samordning i Skottland ga fordeler

Peter Ripley,l eder av prehospital services in Scotland, var en av de første innlederne. Han mente å se at Helse Sør-Øst og Skottland hadde flere likhetstrekk; pasienten er i sentrum, tjenesten drives kunnskapsbasert og likeverdighet er høyt oppe i medarbeidernes bevissthet.

Han mente likevel at lista over det som var forskjellig, og som det er mulig å høste erfaringer fra, var lengre. Blant annet har man i Scotland valgt å etablere en nasjonal tjeneste med en samordnet organisering. Det er også færre ”AMK-sentraler”. Dette har de i følge Ripley, fått betydelig fordeler ut av, gjennom felles standarder, bedret kvalitet, felles innkjøp, god ressursutnyttelse og økt handlefrihet.

Se på effekten ikke bare responsen

Ripley fortalte også at de har lagt om sin rapportering og derigjennom muligheten for å forbedre tjenesten jevnlig. De har gått fra prosessmåling til å se mer på helseeffekt.

Dette poenget tok også flere av deltakerne opp i gruppearbeidet. Flere pekte på behovet for klarere kvalitetsmål som ser på kvalitet etter behandlingen er sluttført. I dag handler mye om responstid – og det sier ikke nok om pasientene ble godt nok ivaretatt eller ei.

Tydelig fokus på kvalitet og medisinske kriterier

Flere av gruppelederne sa at det allerede er så vidt bred kunnskap om hva som skal til, at Fagrådet bare kan starte arbeidet med å definere kvalitetsindikatorer og at beslutningen kan komme. Administrerende direktør Bente Mikkelsen sa seg enige i dette i sin avslutning, og viste til styrets behandling av nasjonalt system for traumebehandling.

- Det er mulig å være svært konkret på hvordan vi vil at tjenesene skal utvikles og drives. Etter å ha vært med dere i dag ser jeg positivt på mulighetene til å fatte beslutning på enkelte områder av de prehospitale tjenetene i regionen. Men, jeg ser også at det kan være områder der det trenges mer faglig vurdering. Det vil jeg ha deres råd på – og når vi er trygge på at prosessene er gjennomført godt, og fagmiljøene har vurdert dette, kan vi vedta konkrete tiltak også innen prehospitale tjenester, avsluttet Mikkelsen.

Innspill fra både paneldebatt og gruppearbeid vil bli brukt i det videre arbeidet og lagt ut på denne siden.

Avgjørelse i Hedmarken tingrett i dag:

Tue, 25 Jan 2011 16:22:00 GMT

Hedmarken tingrett har behandlet klage fra Curato vedrørende tildeling av røntgentjenester i Helse Sør-Øst.

Tingretten har gitt Curato medhold i at nye avtaler ikke kan underskrives før saken er rettslig prøvet.

- Helse Sør-Øst tar dette til etterretning, og vi vil nå sette oss grundig inn i kjennelsen, sier direktør for eksterne helsetjenester i Helse Sør-Øst RHF, Stig Grydeland.

- I vår vurdering av hva vi nå gjør videre, legger vi til grunn at tilbudet til pasientene til enhver tid skal være ivaretatt, sier Grydeland.

Kraftig økning i antall henvendelser til Kontoret for fritt sykehusvalg i Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 02 Feb 2011 09:42:49 GMT

Om lag 18 250 pasienter, pårørende, fastleger og andre fra helseregionen sør-øst har kontaktet Kontoret for fritt sykehusvalg i 2010. Dette er en økning på telefontjenesten på 27 % siden 2009. På landsbasis har om lag 26 100 ringt kontorene i Norge. Fritt sykehusvalg svarer daglig på spørsmål om ventetider, rettigheter og kvalitet i sykehusene.

Informasjonstjenesten Fritt sykehusvalg er opprettet som en koordinerende enhet som skal videreformidle informasjon fra sykehusene til pasientene og fastleger, slik at de kan ta et informert valg av sykehus, samt få informasjon om sine rettigheter.

- Vi har etter hvert fått svært godt nettverk i sykehusene og oversikt over hva sykehusene har av tilbud. Det er denne kunnskapen vi bruker for å gi pasienten som ringer et godt svar, forteller Sidsel Gjertsen, daglig leder ved Kontoret for fritt sykehusvalg i Helse Sør-Øst.

Og mange telefoner og spørsmål har det blitt. – Fritt sykehusvalg ble en lovfestet rettighet i 2001 og da med regionale informasjonstilbud. Fritt sykehusvalg Norge har siden oppstart i 2003 hatt i overkant av 175 000 telefonhenvendelser. Så godt som alle får en pasientrådgiver fra sin region i andre enden når de ringer. Tallene for 2010 viser at kontoret i helseregion sør-øst har en svarprosent på hele 95 prosent.

Hvem kan ringe?
- Alle som ønsker informasjon om hvordan man finner frem til et behandlingstilbud eller hvordan man kan velge sykehus, private sykehus med avtale, avtalespesialister innenfor psykisk helsevern og somatikk, eller røntgeninstitutter, kan ta kontakt via telefon 800 41 004. Da får de snakke med en av oss pasientrådgivere. Vi har alle både praktisk og faglig kompetanse, gjennom tidligere sykepleierjobb og sykepleierutdanning, sier Gjertsen. Det er gratis å ringe til Fritt sykehusvalg fra fasttelefon.

Også oversikt over tilbud innen raskere-tilbake
- Personer som er sykemeldt eller står i fare for å bli sykemeldt kan også få hjelp. Vi har informasjon og en samlet oversikt over sykehusenes tilbud innen ordningen "Raskere tilbake", forteller Gjertsen.
- Fritt sykehusvalg samarbeider tett med kontaktpersoner for Raskere tilbake ved hvert helseforetak, og slik er vi alltid oppdatert.

Pasientrådgivertelefonen 800 41 004 er åpen alle hverdager kl. 08.00 til 15.00.

Retten til fritt sykehusvalg gjelder ved planlagte undersøkelser og behandlinger ved alle offentlige sykehus og distriktspsykiatriske sentre som eies av et regionalt helseforetak, samt private sykehus som har inngått avtale med et regionalt helseforetak.

Utvikling av antall mottatte henvendelser siden 2008

Region	2010	2009	Prosent	2008
Helse Sør-Øst	18214	14363	27%	12206
Hele landet	26134	22137	18%	19429

Nasjonal kampanje for pasientsikkerhet

Mon, 09 May 2011 09:23:37 GMT

I dag lanserte helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen pasientsikkerhetskampanjen "I trygge hender". Kampanjen vil vare i tre år og involverer både spesialist- og primærhelsetjenesten.

Den nasjonale satsningen har som mål å redusere antall pasientskader. Kampanjen skal også legge til rette for varige forbedringer av pasientsikkerheten og pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Kampanjen starter med å måle omfanget av pasientskader på norske sykehus.

- Det er bra at vi får en nasjonal pasientsikkerhetskampanje. Det gir oss god støtte for vårt eget arbeid med å videreutvikle trygge og gode tjenester i tråd med brukernes behov, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst. Hun har sittet i styringsgruppen som har hatt ansvar for å sette konkrete mål og godkjenne innsatsområdene og tiltakene i kampanjen.

Den nasjonale kampanjen har følgende tre hovedmål:

• Redusere antall pasientskader
• Bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet
• Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten

Suksessfaktorer i forbedringsarbeid

Fri, 28 Jan 2011 09:24:06 GMT

British Medical Journal (BMJ) har nylig publisert en artikkel om suksessfaktorer i forbedringsarbeid, samt evaluering av gjennombruddsprosjekter i Norge. Forskerteamet bak artikkelen består av seks personer, hvorav halvparten er ansatt i Helse Sør-Øst.

Artikkelen har tittelen “Three success factors for continual improvement in healthcare: an analysis of the reports of improvement team members” og ble publisert i BMJ Quality & Safety 5. januar. Nå har den også havnet på MDlinx, som er en av USAs viktigste legeportaler.

Bak artikkelen står Aleidis Skard Brandrud fra Vestre Viken, Ada Schreiner fra Oslo universitetssykehus, Per Hjortdahl fra Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, Gro Sævil Helljesen fra Helse Sør-Øst RHF, Bjørnar Nyen fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Eugene C Nelson fra Dartmouth Medical School, Libanon, NH, USA.

Forskerteamet har arbeidet utrettelig sammen over mange år. De har jobbet med å evaluere gjennombruddsprosjektene som har vært kjørt i regi av legeforeningen i Norge og artikkelen er den første av en serie publikasjoner fra denne studien.

Suksessfaktorene for forbedring stammer fra kvalitative intervjuer i fire fokusgrupper med 19 teammedlemmer fra 16 ulike sykehus. Metoden kalles Critical Incident Technique. En kritisk hendelse er én som gjør betydelige bidrag, enten positivt eller negativt, til en aktivitet, og handlet her om det som hemmer og fremmer forbedringsarbeid i sykehus.

I artikkelen konkluderer forskerteamet med et mønster bestående av tre suksessfaktorer for kontinuerlig kvalitetsforbedring (CQI) av helsetjenester gjennom samarbeidslæring:

1. Kontinuerlig og pålitelig informasjon, herunder måling, om beste og nåværende praksis.

2. Engasjere alle i alle faser av forbedringsarbeidet: pasienten og familien, ledelsen, fagmiljøet og alle øvrige ansatte som vil bli berørt av endringene.

3. En infrastruktur basert på forbedringskunnskap, med tverrfaglige team, tilgjengelig veiledning, læringssystemer og oppfølgingssystemer som sikrer vedvarende forbedring.

Ny moderne sengpost med potensiale

Oslo universitetssykehus HF — Fri, 28 Jan 2011 14:48:52 GMT

Mange tror at ting bare legges ned på Aker sykehus for tiden. Det er ikke helt riktig. Noe åpner faktisk også. Og onsdag åpnet en spennende nyvinning – en generell, indremedisinsk sengepost.

- Pasienter på generell indremedisinsk sengepost vil være pasienter med problemer av indremedisinsk karakter og som trenger sykehusinnleggelse, men der behovet for spisset grenkompetanse forventes å være noe mindre enn ellers, sier dr. med. Morten Mowé, som leder generell indremedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Det knyttes mange forventninger til den nye posten, som skal bli på hele 28 senger når alt er på plass – altså en ganske stor sengepost. Likevel vil sengeposten være effektiv i forhold til ressursbruk da det ikke er knyttet døgnberedskap for medisinske grenspesialiteter til driften. - Her vil det selvfølgelig være døgnkontinuerlig tilstedevakt, men ikke såkalt grenvakt, forklarer Mowé.

Den nye posten er et resultat av nedskaleringen av den medisinske virksomheten ved Aker sykehus der flere av de spesialiserte medisinske sengepostene nå er stengt etter overføringen til Akershus universitetssykehus ved årsskiftet.

Se hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider

Foretaksmøter 2011

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 31 Jan 2011 15:54:07 GMT

Foretaksmøtet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Sør-Øst RHF avholdes mandag 31. januar.

Deretter avholder Helse Sør-Øst RHF foretaksmøter med helseforetakene i regionen.

Det er staten som eier de regionale helseforetakene. RHFene styres gjennom helsepolitiske mål, foretaksmøtene og oppdragsdokumentet. Foretaksmøtet er det regionale helseforetakets øverste myndighet. Helse og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene har to formål. Det blir stilt styringskrav til RHFene og midlene i Stortingets budsjettvedtak blir formelt stilt til deres disposisjon. Foretaksmøtet avholdes altså 31. januar.

For å nå målene holder Helse Sør-ØSt RHF foretaksmøter med helseforetakene i regionen. I disse møtene overleveres det regionale helseforetakets oppdrag- og bestillerdokument for det enkelte helseforetak, i tråd med overordnede føringer og strategier i regionen.
Foretaksmøtene med helseforetakene gjennomføres 3. og 4. februar 2011.

Innkalling og protokoller fra møtene blir lagt ut www.helse-sorost.no/foretaksmoter og www.helse-sorost.no/oppdragsdokument

Foreløpig protokoll fra møtet er lagt ut på HOD nettsider.

Nytt nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 31 Jan 2011 11:55:59 GMT

Helse- og omsorgsministeren har oppnevnt nytt nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. –Jeg har nå valgt å utvide rådets mandat slik at det også omfatter omsorgstjenestene, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten ble oppnevnt for første gang i 2007.

– Det nye mandatet vektlegger også folkehelse og forebygging i sterkere grad sett i sammenheng med oppfølging av samhandlingsreformen, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

– Jeg ønsker at alle skal kunne fremme forslag til saker som rådet bør drøfte, og at rådet legger stor vekt på åpne høringsmøter.

Det nye rådet består av 15 kvinner og 10 menn, og skal ledes av helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Direktør Geir Stene-Larsen i Folkehelseinstituttet blir ny nestleder.

Rådets 25 medlemmer representerer lederne av den sentrale helseforvaltning, lederne av de regionale helseforetakene, Kreftregisteret, Statens legemiddelkontroll, NAKMI, ledere innen kommunehelsetjenesten og KS, ledere innen universitets- og høyskolesektoren, ledere av brukerorganisasjoner, samt medlemmer med særlig kompetanse innen helseøkonomi, pleie- og omsorgsforskning og innvandrerhelse.

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen sitter fortsatt med i rådet.

Se hele saken med mandat og oversikt over medlemmer på HODs nettsider.

Midler til samhandlingstiltak 2011

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 04 Feb 2011 10:30:28 GMT

Igjen er det mulig å søke om midler fra Helsedialog og Helse Sør-Øst RHF
Søknadsfrist 21. mars 2011

Helsedialog og Helse Sør-Øst RHF ønsker å stimulere til prosjekter som kan bidra til gjennomføring av samhandlingsreformen og som er i tråd med overordnede strategier i Helse Sør-Øst. Det er i år besluttet å foreta felles utlysing og kriterier for tildeling av midler til samhandlingstiltak. Dette for å lette arbeidet mht. søkerprosessene ute i kommuner og sykehus, samt å oppnå en koordinering av tiltakene på regionalt nivå.

Prosjektene må ivareta

dialog
likeverdighet mellom tjenesteområdene
forankring i både helseforetak og kommune
brukermedvirkning

Midler

Det er satt av totalt 10 mill. kr. til fordeling våren 2011.

Les hele saken på Helsedialogs nettsider

Erfaringer og tanker om å være ung og ha varige helseutfordringer

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 03 Feb 2011 23:39:40 GMT

Ungdom i fokus handler om ungdom og unge voksne som har kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne, og hvordan de opplever møter med helsepersonell og sykehus. Nå er det laget et hefte som først og fremst er skrevet for fagfolk, men som like fullt kan leses av ungdom, unge voksne og folk nær dem.

Tekstene i heftet gir glimt av ungdom og unge voksnes erfaringer og tanker om egen helse, og deres behov for støtte og oppfølging fra fagfolk i overgangen fra ungdom til voksen. Du får også et blikk inn i foreldres tanker og fagfolks refleksjoner over deres møter med ungdom.

Hensikten er at heftet skal bidra til refleksjon, bevisstgjøring og åpenhet omkring viktige temaer for ungdom og unge voksne som har varige helseutfordringer – i møte med helsepersonell.

Det er Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS), Oslo universitetssykehus HF, som har gitt ut heftet.

Les hele saken på Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring.

Flere skal bli operert for sykelig overvekt

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 04 Feb 2011 16:10:29 GMT

Helse Sør-Øst RHF øker antallet operasjoner for sykelig overvekt til minst 700 i 2011. I tillegg bevilges 1 million kroner til kvalitetsregister for barn/ungdom med overvekt. Det vil gi grunnlag for viktig forskning for framtiden.

– Antallet pasienter som trenger operasjon for sykelig overvekt er økende. Helse- og omsorgsdepartementet har i sine krav til de regionale helseforetakene for 2011 bedt om at kapasiteten vurderes. Det har vi allerede gjort, og øker derfor antallet operasjoner nå i 2011, sier dir. for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF, Stein-Are Agledal.

– Vi er ennå ikke i mål, men det er viktig å ha en kontrollert utvikling av fagfeltet for å sikre kvaliteten på behandlingen og pasientenes livslange behov, sier Agledal. Helse Sør-Øst RHF vil i tett samarbeid med helseforetakene og sentrene for sykelig overvekt starte et arbeid med en handlingsplan for ytterligere økning mot 2015.

I Helse Sør-Øst er det to regionale senter som opererer sykelig overvekt. Det er ved Sykehuset i Vestfold og Oslo universitetssykehus. Vestre Viken, Bærum sykehus operer også, men først etter at det er gjort en vurdering av pasientens behov ved Oslo universitetssykehus. Sentrene har høy kompetanse og infrastruktur. - Dette bør og kan benyttes nå, slik at flere pasienter kan opereres, sier Agledal.

I oppdrags- og bestillerdokumentet til de tre helseforetakene fremgår det blant annet at:

Oslo universitetssykehus HF skal utføre minst 300 fedmeoperasjoner i 2011. Sykehuset i Vestfold skal utføre minst 250 operasjoner og Vestre Viken skal minst utføre 150 operasjoner.

Kvalitetsregister til forskning
Behandling av sykelig overvekt er komplisert. Ikke bare selve operasjonen, men også behovet for riktig og god behandling med tverrfaglige tilnærminger før operasjonen, og oppfølging og rehabilitering i ettertid. Behov for plastikk-kirurgisk operasjon er også ofte til stede etter reduksjon av magesekken. Dette må det tas hensyn til i utviklingen av tilbudet i regionen.

– Sykehuset i Vestfold og Oslo universitetssykehus har tatt tak i dette på en god måte, og har også med bakgrunn i et høyt antall operasjoner kunnet starte verdifull forskning på et så ungt fagfelt, forteller Agledal.

En million kroner for barn/unge
Agledal er også svært fornøyd med bevilgningen på en million kroner til et kvalitetsregister for barn og unge. - Dette har blitt etterlyst og nå er vi i gang i vår region. Vi vet lite om behandlingsmetoder og effekt hos barn og kvalitetsregisteret skal hjelpe oss å følge med på resultatene av behandlingen, og i tillegg gi oss forskningsdata, sier Agledal.

Helse Sør-Øst RHF har også tildelt noen helseforetak i regionen såkalt områdefunksjon i fedmekirurgi.
– Dette er i tråd med den kontrollerte utviklingen vi er ute etter, for å sikre helhetlige behandlingskjeder og pasientenes behov for livslang oppfølging, sier Agledal. Han ser positivt på Sykehuset Innlandets tilnæring til fagfeltet gjennom samhandling med lærings- og mestringsenteret i helseforetaket og utredningsarbeider som nå har startet. Se sak om utredning ved Sykehuset Innlandet.

Ventetiden
Ventetiden for pasienter med sykelig overvekt har vært lang.
- Vi håper at økningen i antall operasjoner skal bedre dette. Det er likevel viktig å si at ventetiden før operasjon inneholder viktige forberedelser for pasientene. Dette er en komplisert behandling, og det er derfor viktig at pasientene har forberedt seg godt. Både med tanke på ernæring, kosthold og forebygging for å minske risiko for komplikasjoner rundt andre tilleggssykdommer, sier Agledal.

Se også mer informasjon på:
- Sykehuset i Vestfold
- Oslo universitetssykehus
- Vestre Viken

Dette skal vi gjøre

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 04 Feb 2011 15:18:21 GMT

Oppdrags- og bestillerdokumentet fra Helse Sør-Øst RHF ble overlevert til helseforetakene i foretaksmøter denne uken. Dokumentene inneholder de viktigste styringssignalene om hva alle virksomhetene i Helse Sør-Øst skal gjøre dette året.

Dokumentene er utviklet på bakgrunn av føringer som bl.a. er gitt fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i oppdragdokument for 2011 og i foretaksmøter. Et annet viktig grunnlag er plan for strategisk utvikling for Helse Sør-Øst fram mot 2020 og andre styrevedtak i Helse Sør-Øst RHF.

- Vi har gjennom disse dokumentene en mulighet til å oppfylle de politiske målene som er satt, og sikre en god utvikling for spesialisthelsetjenestene i vår region, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen.

Kravene er mange og omhandler både konkrete mål, utviklingsoppgaver og rapportering, f.eks. når det gjelder ventetider, fristbrudd, aktivitetsnivå, rusbehandling, psykisk helsevern, økonomi og samhandling.

Helseforetakene vil nå følge opp og operasjonalisere oppdrags- og bestillerdokumentet i den enkelte virksomhet. Helse Sør-Øst RHF vil følge opp virksomheten på grunnlag av helseforetakenes rapportering, bl.a. i faste oppfølgingsmøter og gjennom styrene i helseforetakene. Noen oppgaver følges også opp ved at det regionale helseforetaket etablerer regionale prosjekter eller standardiserer på annen måte.

Det enkelte helseforetaket har sitt spesifikke oppdragsdokument, men flere av kravene er gjennomgående for alle helseforetak.
Alle dokumenter blir samlet på våre internettsider. Her finner du også lenke til dokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet.

www.helse-sorost.no/foretaksmoter
www.helse-sorost.no/oppdragsdokument

Ny kunnskap om sjelden gallegangsykdom

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 04 Feb 2011 16:05:30 GMT

Primær skleroserende cholangitt (PSC) er en alvorlig betennelsessykdom som angriper gallegangene og er i dag den viktigste årsaken til levertransplantasjon i Skandinavia. Nå har forskere ved Oslo universitetssykehus identifisert nye sykdomsgener som kan bidra i identifiseringen av viktige ledd i sykdomsutviklingen.
Studien er utført ved Norsk senter for PSC ved Oslo universitetssykehus. Med kunnskap om økt hyppighet av spesifikke genvarianter, kommer også økt forståelse for hva som forårsaker PSC, og dermed også muligheten for å forske videre på utvikling av ny diagnostikk og behandling. Genvariantene som er identifisert koder proteiner, som er involvert i immunforsvarets funksjon.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Ny viseadministrerende direktør

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 07 Feb 2011 07:30:29 GMT

Steinar Marthinsen (62) er ansatt i den nyopprettede stillingen som viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF. Stillingen er gitt et utvidet ansvarsområde og er et resultat av en større organisasjonsendring hvor målet har vært å tydeliggjøre formål, ansvar og roller for det regionale foretaket. Helse Sør-Øst RHF eier 11 helseforetak og har ansvaret for å dekke behovet for spesialisthelsetjenester for 2,7 millioner innbyggere i 10 fylker.

- Dette er en av de viktigste og mest spennende jobbene i norsk helsevesen, og vi er svært glade for at Steinar Marthinsen har takket ja til stillingen. Han har solide lederegenskaper og en arbeidsform som sikrer forståelse for beslutninger og eierskap til prosesser. Han er god på involvering og medvirkning i kombinasjon med stor evne til gjennomføring, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF.

Også konserntillitsvalgt Kirsten Brubakk er glad for ansettelsen av Marthinsen.

- Steinar har betydd mye for relasjonen mellom tillitsvalgte og administrasjonen i Helse Sør-Øst. Han er inkluderende, tar oss med inn i prosessene og både ønsker og lytter til våre innspill, sier konserntillitsvalgt Kirsten Brubakk.

Som viseadministrerende direktør vil Steinar Marthinsen ha en sentral rolle i arbeidet med å sikre et godt og likeverdig helsetilbud for befolkningen i regionen. Viseadministrerende direktør vil ha et overordnet og koordinerende ansvar for alle tjenester som skal til for å skape et godt helsefaglig tilbud for å dekke pasientenes behov og for å understøtte helseforetakene i deres oppgaver med å yte helsetjenester. Det gjelder for områdene medisinsk og helsefaglig kvalitet og kapasitet, forskning og innovasjon, IKT, HR og internadministrasjon i RHFet, samt innkjøp og logistikk av tjenester for cirka 16 milliarder kroner årlig.

Stillingen rapporterer til administrerende direktør og er dennes stedfortreder.

Med ansettelsen av Steinar Marthinsen er hele den nye ledergruppa i Helse Sør-Øst RHF komplett. Ledergruppa er begrenset betydelig og består nå av totalt fem personer, samt styreledere for de enkelte helseforetakene. Marthinsen har fungert i den nyopprettede stillingen som viseadministrerende direktør siden den nye ledergruppa ble etablert i slutten av oktober.

Steinar Marthinsen har lang erfaring fra privat og offentlig sektor både gjennom lederstillinger og styreverv, deriblant som viseadministrerende direktør i Interconsult ASA og direktør i Norsk Informasjonsteknologi. 1. april 2003 ble han ansatt som viseadministrerende direktør i tidligere Helse Øst RHF.

Etter etableringen av Helse Sør-Øst RHF den 1. juni 2007 har Marthinsen hatt funksjoner som konserndirektør og viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, samt ulike styreverv i de forskjellige helseforetakene. Han har også hatt store nasjonale oppgaver gjennom styrelederfunksjonen i Norsk Helsenett og er fortsatt styreleder i Helseforetakenes Senter for Pasientreiser ANS. I tillegg er Marthinsen nestleder i driftsstyret for Sykehuspartner.

Steinar Marthinsen har vært styreleder ved Oslo universitetssykehus HF siden helseforetaket ble etablert den 1. januar 2009 og før det styreleder i Rikshospitalet og Aker universitetssykehus. Han vil fungere i funksjonen som styreleder i Oslo universitetssykehus inntil ny styreleder er på plass.

Styret i Helse Sør-Øst RHF skal i møte den 17. februar vedta ny styresammensetning for Oslo universitetssykehus HF.

Stor interesse for bygging av nytt østfoldsykehus

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 04 Jul 2011 21:27:34 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus inviterte sammen med Regionalt program for lederutvikling til informasjonskonferanse i Sarpsborg i dag, 8.februar. 150 deltakere fra ulike leverandører og entreprenører møtte opp for å få en orientering om prosjektets status, fremdriftsplaner og entreprisestrategi. I møtet ble det også belyst hva et slikt byggeprosjekt kan bety for innovasjon i regionen.

150 interesserte deltakere

Prosjektdirektør Dag Bøhler uttrykte stor tilfredshet med den store interessen prosjektet har i markedet. Realisering av nytt østfoldsykehus har stor betydning for pasienter, ansatte og befolkningen i Østfold. Samtidig vil prosjektet gi verdiskapning for både for regionen og Helse Sør‑Øst.

Prosjektets entreprisemodell ble presentert. Modellen er tilrettelagt med fleksibilitet slik at det er mulig å kunne gjøre tilpasninger av størrelse og sammensetning av entreprisepakkene, sier prosjektsjef Nils Hjorthol i Prosjekt nytt østfoldsykehus.

Verdensnyhet
”Prosjekt nytt østfoldsykehus er en aldri så liten verdensnyhet med sitt fokus på BIM”, sier Torill Mølmen, direktør for Innovasjon Norge. Prosjektorganisasjonen har gjort banebrytende arbeid med bruk av BIM i prosjekteringen.

Harlem slutter som styreleder

Wed, 09 Feb 2011 09:11:46 GMT

Hanne Harlem har varslet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om at hun ønsker å fratre stillingen som styreleder i Helse Sør-Øst RHF.

Hanne Harlem er ansatt som kommuneadvokat i Oslo og fratrer stillingen som styreleder i Helse Sør-Øst RHF - en stilling hun har hatt siden etableringen i 2007. Som kommuneadvokat i Oslo blir hun byrådets og bystyrets øverste juridiske rådgiver. Hun skal lede en stab med over 20 ansatte, hvorav de fleste er advokater.

- Når jeg har bestemt meg for dette, har det ikke med Helse Sør-Øst å gjøre, heller tvert i mot. Det har vært en glede å være styreleder i Helse Sør-Øst. Snarere skyldes det at jeg gradvis har fått mer lyst til å ha en fast jobb igjen og kommuneadvokat er en av få juristjobber der jeg nettopp vil ha glede av min kombinasjon av kompetanse. Det var med andre ord en sjanse jeg måtte ta nå - når jeg først hadde lyst til å gå tilbake til jus igjen, sier Harlem.

Etter planen begynner Harlem i ny jobb som kommuneadvokat i Oslo 1.mai.

Administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF beklager Hanne Harlems avgang.

-Hanne har vært med oss fra starten og har vært en stor bidragsyter i de viktige omstillingsprosessene vi har gjennomført. Hun er et klokt menneske med bred organisatorisk og samfunnsmessig erfaring og har tilført styret og organisasjonen betydelig kunnskap. Når hun nå velger å forlate Helse Sør-Øst, må vi sørge for å ta med alt det gode hun har lært oss videre i arbeidet med å utvikle trygge og gode sykehus og inn i det viktige møtet med samhandlingsreformen, sier Mikkelsen.

Hanne Harlem er utdannet jurist og har blant annet bakgrunn som justisminister, byråd, advokat og assisterende direktør i Hydro. Hun har også vært universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo, og hatt flere ulike styreverv, blant annet i det tidligere Helse Sør RHF.

Ministere på sykehusvisitt

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 11 Feb 2011 15:27:12 GMT

Statsminister Jens Stoltenberg og helse- og omsorgsminister Anne Grete Strøm-Erichsen tok turen til Oslo universitetssykehus, i forbindelse med Regjeringens stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.
Regjeringen vil bedre kvaliteten i helsetjenesten. Det aller viktigste for styring av helsetilbudet er resultatene av behandlingen. Regjeringen vil derfor i 2012 fremme Norges første stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. De siste årene er det betydelig bedret overlevelse for mange pasientgrupper. Denne meldingen skal legge grunnlaget for arbeidet i årene fremover.

- Vi har fått til gode resultater i norsk helsevesen, men det er rom for å bli enda bedre. Det viktigste for pasientene er kvaliteten på behandlingen. Vi må derfor måle kvalitet og gjøre resultatene tilgjengelig for alle. Kvalitet blir da mer sentralt blant annet i styringen av sykehusene. Overlevelse, pasienttilfredshet, uønskede hendelser og komplikasjoner er eksempler på hva vi vil måle. Vi vil se på hvordan disse resultatene kan brukes til å bedre pasientbehandlingen, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Mer om Regjeringens arbeid på HODs egen nettsider.

Les mer om besøket ved Oslo universitetssykehus.

Innkalling til styremøte 17. mars 2011

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 10 Mar 2011 14:45:48 GMT

Styret i Helse Sør-Øst RHF har styremøte 17. mars 2011. Møtet avholdes på Hotell Norge Høsbjør.
Innkalling og saksdokumenter kan lastes ned i pdf-dokumenter.

Oversikt over kommende styremøter og andre møter listes ut i en samlet oversikt fra forsiden - Aktiviteter. Den ligger bak fanen for nyheter. Du finner også samme oversikt på www.helse-sorost.no/styret.

Helse Sør-Øst på sosiale medier

Fri, 11 Feb 2011 15:54:58 GMT

Helse Sør-Øst RHF har i dag lansert en blogg med ønske om å dele våre synspunkter og skape ytterligere åpenhet om våre prosesser.
I sitt første blogginnlegg skriver administrerende direktør Bente Mikkelsen om varsling og kulturer for læring og forbedring. Helse Sør-Øst har også tatt i bruk mickrobloggtjenesten Twitter som en del av sin tilstedeværelse på sosiale medier.
Her finner du bloggen

Her kan du følge oss på Twitter

En viktig gave

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 16 Feb 2011 12:17:03 GMT

Helseminister Anne- Grete Strøm-Erichsen og initiativtaker for foreningen Aktiv mot kreft Grete Waitz åpnet mandag det nye PET/CT-senteret ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Den nye PET/CT-skanneren er en gave til helseforetaket etter en innsamlingsaksjon på initiativ fra foreningen.

I sin hilsen ved åpningen rettet Helse Sør-Østs administrerende direktør Bente Mikkelsen en stor takk til Aktiv mot kreft. - Dagens åpning av det nye PET/CT-senteret, representerer et viktig steg fremover for spesialisthelsetjenesten og for pasientene og viser hvor viktig og nyttig det er med et samarbeid mellom private aktører, brukere og helseforetak med felles mål.

Utredning og diagnostisering av pasienter
- PET er en teknologi i rask utvikling med en rekke potensielle applikasjoner for utredning og diagnostisering av pasienter med kreft, nevrologiske tilstander og hjertekarsykdom, forteller Bente Mikkelsen. – Aktiv mot kreft har gjennom denne gaven gitt oss mer kapasitet i utredning av pasienter med kreft og nevrologiske sykdommer og ikke minst for å bli sikrere på hvordan PET kan brukes i behandling.

Teknologien er tatt i bruk i de fleste vestlige land. Rikshospitalet HF (Radiumhospitalet) fikk sitt PET-senter i 2006. Teknologien er spesielt kostnadskrevende fordi den krever etablering av omfattende infrastruktur. PET-scanneren er avhengig av tilgang på radiofarmaka fremstilt ved hjelp av en såkalt syklotron.

En fornuftig ressursbruk av infrastrukturen krever koordinering og enighet nasjonalt. Det er ivaretatt før etableringen før den nye PET-maskinen som kom på plass på Ullevål i dag. Det gjenstår en lang rekke spørsmål om dokumentert nytteeffekt og kostnader for PET som diagnostisk hjelpemiddel. Bruk av PET reiser også spørsmål om finansiering, utarbeidelse av retningslinjer og funksjonsfordeling og tilgjengelighet mellom helseregionene.

Tatt opp i Nasjonalt råd for kvalitet
- Jeg har selv tatt temaet PET og fremtidig utvikling og bruk av denne teknologien opp i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, hvor jeg er medlem, forteller Bente Mikkelsen. Rådet består av medlemmer fra hele helsetjenesten, og skal komme med vurderinger og anbefalinger i kvalitets- og prioriteringsspørsmål.

Etter ønske fra Nasjonalt råd utarbeidet Kunnskapssenteret en omfattende rapport om ”Estimering av behovet for PET/CT i 2020”. - Dette er en god rapport, mener Bente Mikkelsen. - Rådet vurderte PET-kapasiteten og dokumenterte at det før den nye PET- maskinen på Oslo universitetssykehus var mulighet for ca 6 000 undersøkelser per år - og at det ble utført ca 3 800 undersøkelser i Norge i 2009.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten var også opptatt av hvor viktig det er at man i den videre ”utrullingen” av PET-teknologien, ikke bidrar til økte forskjeller i pasienters tilgang å bli diagnostisert med denne teknologien.

Utdanning og rekruttering
- En større satsning på PET vil kreve mer kompetanse på personellsiden. PET /CT krever en tverrfaglig stab blant annet av nukleærmedisinere, radiologer, fysikere, radiokjemikere og farmasøyter. Noe av dette er knyttet til syklotron driften, men nuklærmedisinere og radiologer er viktige i planlegging og tolkning av resultatene. Jeg er opptatt av at vi skal kunne tilrettelegge og gjennomføre en satsing på utdanning og systematisk rekruttering av personell, sier Bente Mikkelsen.

Utviklet læringstilbud

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 15 Feb 2011 09:04:33 GMT

Akershus universitetssykehus har i samarbeid med bydel Stovner og bydel Grorud, diabetesforbundet og høgskolen i Oslo utviklet et læringstilbud til urdu og tamilsktalende personer med type 2 diabetes. Dette er et samarbeidsprosjekt med midler fra helsedialog.

Læringstilbudet er et kurs som er rettet spesifikt mot henholdsvis urdu og tamilsktalende personer med diabetes type 2 i Stovner og Grorud. Ahus bidrar med fagspesifikk kompetanse fra diabetessykepleier, klinisk ernæringsfysiolog og ansvarlig for lærings- og mestringssenteret. Bydelene bidrar med kompetanse om minoriteter spesielt og fagkompetanse med folkehelsekoordinator, lege og tolk, i tillegg til bl.a egnede lokaler i nærmiljøet for gjennomføring av kurset.

Prosjektet vektlegger at læringstilbudet skal være i bydelene, nært og enkelt for brukere å delta i.

Les hele saken på Akershus universitetssykehus sine nettsider.

Fertilitetsklinikken har hjulpet fram 2000 babyer

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 16 Feb 2011 13:12:02 GMT

I fjor utførte Fertilitetsklinikken Sør i Porsgrunn mer enn 800 hundre primærbehandlinger med prøverørsteknikker- flere enn noen gang tidligere. Nå har den lille klinikken bidratt til å sette til verden 2000 barn.

Det er det håndfaste og kjærkomne resultatet av virksomheten som startet i november 2002. Enda flere verdensborgere er på vei i magene til kvinner som fikk behandling i løpet av 2010.

-I høst gjorde vi en ekstra dugnad og hentet ut egg på mer enn 800 kvinner mot tidligere år rundt 600. Det er rekord for fertilitetsklinikken, sier seksjonsleder Paula Faye Rode.

Les mer på hjemmesidene til Sykehuset Telemark

Etikkpris til Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 16 Feb 2011 12:40:42 GMT

Helse Sør-Øst ble enstemmig valgt til vinner av "Ikke for enhver pris" for 2010. Helseforetaket fikk prisen for sitt arbeid med sine etiske retningslinjer for innkjøp.

"Ikke for enhver pris" tildeles en person eller organisasjon innen offentlig sektor for sitt arbeid med å fremme etiske aspekter ved innkjøp.

Sjumilssteg
- Helse Sør-Øst har utmerket seg ved å ta et sjumilssteg det siste året, sier Eli Bleie Munkelien, direktør for samfunnsansvar i KLP, og en av juryens medlemmer. Juryen har lagt vekt på at arbeidet har en solid forankring fra øverste ledelse i helseforetaket og ned til den enkelte med innkjøpsansvar.

- Helse Sør-Øst har jobbet konkret og målrettet med å stille etiske krav og har startet arbeidet med leverandørutvikling som virkemiddel i oppfølgingen, sier Munkelien. Som også fremhever foretakets arbeid for å spre både sine egne retningslinjer på området til sykehusene innen sitt område, men også forståelsen for at arbeidet gir effekt i global sammenheng.

Blir lagt merke til
- Dette var utrolig hyggelig og inspirerende, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF. - Som en stor samfunnsaktør er vi nødt til å sette etiske krav på dagsorden, sier Mikkelsen. Hun peker på viktigheten av god informasjon og opplæring av egne ansatte, men også tydelighet mot leverandørmarkedet som suksesskriterier for å lykkes med arbeidet. - I våre etiske retningslinjer for innkjøp, som gjelder for alle sykehusene i vår region, sier vi klart at vi skal være pådrivere for etisk handel. Nå har vi lagt handling bak ordene gjennom å gjennomføre kursing, utarbeide informasjonsmaterielle og skal sette i gang revisjon av leverandørkjeden. Prisen vi har mottatt er derfor ekstra gledelig, fordi det viser at det vi har gjort er blitt lagt merke til, sier Mikkelsen.

Spesialrådgiver Grete Solli (t.h) tok imot prisen. Kunstverket er laget av Knut Nærum

Må være tålmodig
Prisen "ikke for en hver pris" ble delt ut under Saudakonferansen i slutten av september. Dette er en konferanse som setter etisk handel på dagsorden. I finalen stod det mellom Stavanger og Bærum kommuner og Helse Sør-Øst. Sistnevnte trakk altså det lengste strået. - Vi har vært på konferansen i tre år nå. Første året for å lytte og lære, andre året som aktiv deltaker og i år har vi sågard vært foredragsholder og fortalt om hva vi har tenkt og gjort, sier spesialrådgiver i miljø og samfunnsansvar Helse Sør-Øst RHF, Grete Solli.

- Dette viser at arbeid med etikk ikke er gjort over natta, men krever planlegging og tålmodighet, sier Solli. Hun startet i den nyopprettede stillingen med vekt på etikkarbeid i foretaksgruppen for ca 2 år siden. - Det har vært interessante år der vi har bygget stein på stein. Vi er ikke i mål, men må tillate oss å være stolte over det som er gjort så langt. Prisen er et bevis for dette. Nå skal vi bruke den for å engasjere og inspirere medarbeidere og ledere videre. I tillegg skal vi opprettholde trykket mot leverandørene, sier Solli. I løpet av året skal det gjennomføres revisjon på ti ulike kontrakter for å sjekke miljøkrav. - Det er ikke bare leverandørene vi skjerper på denne måten, sier Solli, - innkjøperne rapporterer også om økt motivasjon for å gjøre grønne og etiske anskaffelser, når de ser at kravene blir fulgt godt opp gjennom kontroller og revisjoner i hele avtaleperioden.

Må ta ansvar
Helse Sør-Øst består av 11 helseforetak. Til sammen har foretakene ansvar for spesialisthelsetjeneste for om lag 2, 7 millioner mennesker i regionen. Foretaksgruppen handler for mer enn 15 milliarder kroner i året. - Vi må ta samfunnsansvar og ønsker å bruke denne store innkjøpsmakten til å presse på for å styrke arbeidet med gode miljøkrav og krav til etiske leverandørkjeder i offentlige anskaffelser, sier Solli.
Under årets Saudakonferanse skal hun fortelle mer om erfaringer så langt.
Konferansen, som arrangeres årlig, har en visjon om at alle offentlige virksomheter skal stille etiske krav i sine anskaffelser. Gjennom et allsidig program over tre dager ønsker man å få frem positive eksempler på etisk handel i offentlige virksomheter i Norge.

Utdelingen
Prisen "ikke for en hver pris" ble delt ut av KLP. Prisen deles ut til en person eller en organisasjon i offentlig sektor som på særskilt måte har arbeidet for å fremme etisk aspekter ved innkjøp innen kommuner, helseforetak og andre offentlige etater og departementer, og andre offentlige virksomheter.

Juryen besto av:

Magne Paulsrud, Rådgiver for Offentlig Sektor, IEH,
Ståle Pedersen, representant for sekretariatet for Fairtrade og Etisk Handel Konferansen
Rigmor Haga, Rådgiver, Avd. for offentlige anskaffelser i Difi
Eli Bleie Munkelien, Direktør for Samfunnsansvar i KLP.

Foreløpig protokoll fra styremøtet i Helse Sør-Øst RHF 17. februar 2011

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 17 Feb 2011 14:08:56 GMT

Foreløpig protokoll er nå tilgjengelig på våre nettsider. Protokollen godkjennes endelig i påfølgende møte
Alle protokoller legges ut på www.helse-sorost.no/styreprotokoll

Ny ledelse for styret ved Oslo universitetssykehus

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 17 Feb 2011 14:51:59 GMT

Helse Sør-Øst har oppnevnt ny styreleder og nestleder for Oslo universitetssykehus HF. Ellers fortsetter det nåværende styret med den totalkompetansen de representerer med bakgrunn både som folkevalgte, ansatte og erfaring fra privat og offentlig sektor.

Göran Stiernstedt (62) blir ny styreleder. Han har vært nestleder siden 2009 og har omfattende styre- og ledererfaring fra helsesektoren i både Sverige og Norge og er utdannet lege.

Odd Christopher Hansen (57) er ny i styret, og blir nestleder. Han har lang erfaring med omstillinger i store private og statlig eide selskaper i Norge og internasjonalt. Han har bred kompetanse fra endringsprosesser i ulike store og komplekse organisasjoner.
- Oslo universitetssykehus har store og svært viktige oppgaver med å utvikle det framtidige pasienttilbudet i sykehusområdet og samtidig være et foregangsforetak innen forskning og innovasjon, sier styreleder Hanne Harlem i Helse Sør-Øst RHF.

Nåværende styreleder i Oslo universitetssykehus, Steinar Marthinsen, har vært styreleder siden helseforetaket ble opprettet 1.januar 2009. Marthinsen er nå ansatt som viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, og går derfor ut som styreleder i Oslo universitetssykehus.

- Styret ved Oslo universitetssykehus har gjort et meget godt og viktig arbeid i fasen med å etablere det nye helseforetaket, sier Harlem. – Med den nye styrelederen sikrer vi god og nødvendig kontinuitet i styreledelsen, samtidig som vi med ny nestleder får inn verdifull ny kompetanse. Jeg er trygg på at styret har de kvalifikasjonene som skal til for å videreføre det gode arbeidet, og utvikle et helseforetak som ivaretar pasientene på den aller beste måten, og samtidig styrker seg ytterligere innen forskning, innovasjon og medisinsk utvikling, sier Harlem.

Harlem understreker at det blir viktig for styret å sikre at videreutviklingen av helseforetaket skjer i tett samarbeid med de andre sykehusene i hovedstadsområdet, og ikke minst i et forpliktende samarbeid med Oslo kommune slik at pasientene får et godt og sammenhengende tilbud.

Göran Stiernstedt er utdannet lege, og har arbeidet både som lege og forsker i Sverige i flere år. Videre har han lang erfaring fra ulike lederstillinger og styreverv ved både Svenske og Norske sykehus og foretak. Stiernstedt er i dag direktør for avdeling for pleie og omsorg ved Sveriges kommuner og landsting.

Odd Christopher Hansen ledet det norske kontoret for McKinsey & Company fra det ble startet i 1984 og fram til 1995. McKinsey er et globalt konsulentfirma som arbeider med noen av Norges og verdens fremste virksomheter innen både privat og offentlig sektor. Hansen har arbeidet med store omstillinger i et antall private og statlig eide selskap i Norge, samt bl.a. i Sverige og Russland. Hans erfaring spenner fra bank og forsikring, via telekom og luftfart, til olje, gass og prosessindustrier. Han har arbeidet med krevende omstillingsprosesser i forbindelse med restruktureringer, turnarounds, integrasjonsprosesser, samt vekst- og utviklingsprosesser. Han har dekket strategiske omstillinger, så vel som organisasjons- og kompetanseutvikling og produktivitetsarbeid.

Endringen i styret har virkning fra 1. april.

Oppnevningen bekreftes i foretaksmøte med Oslo universitetssykehus HF i mars.

Styret i Oslo universitetssykehus HF fra 1. april 2011består av:

Styreleder: Göran Stiernstedt

Nestleder: Odd Christopher Hansen

Styremedlemmer:

Gro Balas
Marianne Borgen (SV)
Ellen Christine Christiansen (H)
Rita von der Fehr, valgt av og blant de ansatte
Guro Fjellanger (V)
Arnhild Hage, valgt av og blant de ansatte
Tor Ingebrigtsen
Barbro-Lill Hætta Jacobsen (Ap)
Vibeke Braastad Kristiansen, valgt av og blant de ansatte
Christina Schøndorf, valgt av og blant de ansatte
Anders Utne (Ap)
Bjørn Wølstad-Knudsen, valgt av og blant de ansatte

Positivt resultat – gir rom for omstillinger og investeringer

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 18 Feb 2011 15:16:12 GMT

For første gang siden etableringen lander Helse Sør-Øst på pluss-siden når årsregnskapet for foretaksgruppen gjøres opp. Samtidig var aktiviteten i 2010 tilfredsstillende og andelen fristbrudd gikk ned. - En stor snuoperasjon er gjennomført, sier styreleder Hanne Harlem.

Det foreløpige resultatet for foretaksgruppen for 2010 ble behandlet i styret for Helse Sør-Øst RHF i møtet 17. februar. Tallene viser at foretaksgruppen samlet ser ut til å få et lite positivt resultat på rundt 150 millioner kroner. Dette er dermed andre år på rad at foretaksgruppen går tilnærmet i balanse.

- Vi er i ferd med å gjennomføre store omstillingsprosesser for framtidas helsevesen og jeg er svært godt fornøyd med det som ser ut som blir resultatet for 2010. De ansatte har gjort en enorm innsats, sier styreleder Hanne Harlem.

Samtidig understreker hun at det fortsatt er utfordringer. Ventetidene skal ytterligere ned og for 2011 er målet null fristbrudd, det vil si at ingen pasienter med rett til nødvendig helsehjelp skal måtte vente lenger enn det som er faglig vurdert som forsvarlig.

Bærer omstillingskostnadene samlet

De økonomiske resultatene for helseforetakene er ulike. Sju av de elleve helseforetakene i regionen har et positivt resultat. Mens de tre helseforetakene i hovedstadsområdet har de største negative avvikene.

- Dette er helseforetak som er i ferd med å gjennomføre store og nødvendige omstillingsprosesser. Jeg er glad for at foretaksgruppen ved samlet å gå i pluss gir omstillingsmulighet for Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Vestre Viken helseforetak. Vår økonomiske langtidsplan gir forutsigbarhet både for dem som skal omstille og dem som skal investere, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen.

Særskilt oppfølging

Vestre Viken helseforetak hadde de tre siste månedene i 2010 en alvorlig økonomisk utvikling og har et foreløpig negativt resultat på 144 millioner kroner. Styret vedtok at resultatutviklingen i dette helseforetaket skal ha en særskilt oppfølging i 2011.

- Vestre Viken hadde i 2010 et krevende år i forhold til pasientsikkerhet og endringer i ledelse og organisasjon, i tillegg til at de la om til nytt felles pasientadministrativt system og nytt økonomisystem. Dette er trolig medvirkende til resultatutviklingen. Men styret og ledelsen i helseforetaket har satt i verk tiltak og vi vil som regionalt helseforetak bistå Vestre Viken i arbeidet med å komme i balanse, sier Bente Mikkelsen.

Revidert regnskap blir lagt fram for styret i Helse Sør-Øst RHF i april.

133 millioner kroner til samhandling

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 18 Feb 2011 15:18:34 GMT

Regjeringen bevilger 133 millioner kroner til lokal samhandling i år. Nå kan kommunene søke støtte til lokalmedisinske sentre og samarbeid om helsetjenester. – Vi skal forebygge sykdom og gi bedre behandling av sykdom nær der folk bor. Samhandlingsmidlene er en del av denne satsingen, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Nå lyses midlene ut. Kommunene kan søke om støtte til planlegging og etablering av samhandlingsprosjekter. Det kan være prosjekter der flere kommuner samarbeider, og det kan være samarbeid mellom kommuner og sykehus.

Les hele saken på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider

Nettressurser og e-læringsprogram for barn med syke pårørende

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 18 Feb 2011 11:20:54 GMT

Torsdag lanserte kompetansenettverket BarnsBeste nettressurser og elæringsprogram rettet mot barn som har syke pårørende. - Barn er skjøre, særlig i en situasjon hvor en av deres nærmeste er alvorlig syke, sa statssekretær Tone Toften i Helse- og omsorgsdepartementet under lanseringen.
Siden 2007 har regjeringen bevilget til sammen 95 millioner kroner til ulike tiltak til barn som pårørende. Satsingen var opprinnelig knyttet til tiltak for barn av psykisk syke eller rusmiddelavhengige foreldre, men ble fra 2009 utvidet til å gjelde barn generelt.

- Vi har også opprettet kompetansenettverket BarnsBeste ved Sørlandet sykehus og satt i gang to større forsøk med lavterskeltilbud ved Vestre Viken HF og Sør- Trøndelag HF.

Les hele saken på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider.

Åpnet sitt andre brukerkontor

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 18 Feb 2011 15:19:49 GMT

Brukerkontoret ved Sørlandet sykehus HF (SSHF) i Kristiansand åpnet nylig. Brukerkontoret ved Sørlandet sykehus Kristiansand betjenes ved oppstart av 16 likemenn fra 8 ulike organisasjoner, og vil være åpent tre dager i uken fra kl 10-14.

Tilstede på åpningen var direktør Jan Roger Olsen, FoU direktør Inger Holen, leder for Brukerutvalget Guro Smith-Tønnesen. Direktør Jan Roger Olsen la i sin hilsen vekt på betydningen av et godt samarbeid med de ulike brukerorganisasjonene og deres likemenn. Dette samarbeidet synliggjøres gjennom det arbeidet organisasjonene bidrar med ved SSHF både med hensyn til brukerutvalget og likemannstjenesten.

Se hele saken på Sørlandet sykehus sine nettsider.

300 søker om brukermidler

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 18 Feb 2011 15:22:06 GMT

Helse Sør-Øst har i 2011 mottatt vel 200 søknader om tilskudd til brukerorganisasjonene. En del av disse er samlesøknader som omfatter flere fylkeslag eller flere organisasjoner tilsluttet samme ”paraply”. Samlet er det om lag 300 søknader som skal vurderes. Det er totalt søkt om ca 40 millioner kroner og det er 21 millioner til fordeling.

- Søknadene vitner om mangfoldige frivillige aktiviteter i regi av brukerorganisasjoner. Vi får alt fra søknader om opplæring av brukerrepresentanter som skal delta i helseforetakenes arbeid med forbedring av helsetjenesten og i planlegging av samhandlingsreformen - til ulike former for likemannsarbeid og sosiale aktiviteter. Vi ser at det er mye god og viktig aktivitet, men det er fortsatt slik at vi noen ganger er usikre på om søkerne har lest retningslinjene godt nok, sier spesialrådgiver Eigil Nythe.

Det legges mye arbeid i vurdering av søknadene:

• Alle søknader registreres og det kontrolleres at alle nødvendige bilag er med. Nytt av året er at Helse Sør-Øst RHF ikke vil purre på organisasjoner som ikke har levert de nødvendige vedlegg. Dette ble varslet i forbindelse med tildeling i fjor, og er formidlet tydelig gjennom teksten i søknadsskjemaet. Dette gjør at saksbehandlingstiden blir kortere.
• Deretter blir alle søknader lest nøye av to saksbehandlere med god kjennskap til brukerorganisasjonene. Søknadene blir vurdert i forhold til rapportert og planlagt aktivitet sett i forhold til vedtatte retningslinjene for tildelingen.
• Så blir det gjort en ”prøvetildeling” ut fra overnevnte vurderinger og sammenholdt med organisasjonens størrelse (antall medlemmer).
• Deretter foretas en ny gjennomgang for å kvalitetssikre vurderinger og sikre likebehandling ut fra kriteriene.
• Underveis i vurderingsprosessen er det dialog med brukerutvalget og de største søkerorganisasjonene/paraplyorganisasjonene FFO og SAFO for dialog om prioritering og fordeling.

- Nytt av året er også at vi tester ut et databasert system som beslutningsstøtte. Våre vurderinger, kjennskap til brukerorganisasjonene og dialog med brukerutvalg og de største søkerorganisasjonene blir allikevel svært viktige, sier Eigil Nythe, Liv Hovden og Martha Østbye som arbeider med tildelingene.

Framdrift
Registrering og første vurdering av søknadene forventes å være ferdig ved utgangen av uke 8. Møte med representanter for brukerutvalget og FFO/SAFO skjer i uke 9 og 10. Deretter ferdigstilles saksbehandlingen, brukerutvalget blir forelagt prioriteringer og resultat på overordnet nivå 15. mars. Tildelingen legges fram for intern godkjenning i Helse Sør-Øst RHF i uke 12 eller 13. Resultatet forventes å kunne legges på nett uke 13, og brev sendes ut umiddelbart, slik at alle organisasjoner får tildelingsbrevene før påske. Informasjon om eventuelle endringer i framdrift blir lagt på nettet. De som har spørsmål om fremdrift bes om å følge med på nettet.

Det er fortsatt varierende kvalitet på rapportering og utfylling av søknadsskjemaet, men det er langt flere enn tidligere år som sender oversiktlige søknader med god beskrivelse av både gjennomført og planlagt aktivitet. I en del tilfelle er det fortsatt vanskelig å vurdere om tildelte midler benyttes i henhold til hovedformålet ved tilskuddsordningen, om sier at at brukerorganisasjonene skal få økonomiske rammebetingelser som gir grunnlag for kompetent brukermedvirkning i helseregion sør-øst.

- Vi forsøker så godt vi kan å vurdere søknadene opp mot dette hovedformålet, avslutter Nythe.

Ny fagdirektør – medisin og helsefag

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 18 Feb 2011 15:06:19 GMT

Alice Beathe Andersgaard blir ny fagdirektør i medisin og helsefaglig avdeling i Helse Sør-Øst RHF. Andersgaard kommer nå fra stilling som seksjonsoverlege ved gyn./fødeavdelingen ved Sykehuset Innlandet, Gjøvik.

- Utviklingen og utformingen av spesialisthelsetjenesten står overfor store utfordringer, ikke minst i sammenheng med samhandlingsreformen. Vi er derfor svært tilfreds med at Alice Beate Andersgaard har takket ja til stillingen som fagdirektør hos oss. Andersgaard har solid klinisk erfaring, og har vært overlege i ca 15 år. Hun har samtidig bred ledererfaring fra Sykehuset Innlandet både som divisjonsdirektør, viseadministrerende direktør og konstituert administrerende direktør. Hun har derfor den kompetanse og forståelse som er nødvendig for å ivareta det strategiske, samtidig som hun kjenner sykehushverdagen, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen.

Alice Beathe Andersgaard er cand.med og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Fra 2003 til 2008 arbeidet hun som viseadministrerende direktør, avdeling for strategi og helsefag i Sykehuset Innlandet HF, og kommer fra stillingen som seksjonsoverlege ved Sykehuset Innlandet.

Hun starter i stillingen som fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF 1. juni.

Leter etter ”maleren” bak den enkelte brystkreft

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 23 Feb 2011 08:43:39 GMT

Anne-Lise Børresen-Dale sammenligner en kreftsvulst med bildene til en kunstmaler. De kan gjenkjennes som forskjellige fra andres, fra bilde til bilde eller fra tidsepoke til tidsepoke.

Målet med forskningen til professor Anne-Lise Børresen-Dale er å finne ut om det er grupper av svulster som har samme grunnleggende skader, hvem de er og årsaken til at de har oppstått. Deretter om dette kan si noe om hvem som kan ha nytte av hvilken behandling, for så å kunne skreddersy behandlingen etter dette ”portrettet”.

Børresen-Dale er seksjonsleder og professor ved Seksjon for genetikk, Institutt for Kreftforskning ved Oslo universitetssykehus. Hennes forskningsgruppe og samarbeidspartnere har nettopp fått tildelt ekstra forskningsmidler fra Kristian Gerhard Jebsens Fond til et nytt senter for brystkreftforskning ved sykehuset, som hun skal lede.

Mer utsatt for å få kreft
- Vi har alle kreftceller i kroppen vår, men stort sett greier vi å reparere celle-skader som fører til kreft, og vi greier å holde kreftcellene i sjakk. Men jo eldre vi blir, jo større er sjansen for å miste denne evnen. Vi blir derfor mer utsatt for å få kreft. Noen svulster lar seg behandle. Mange kan leve godt med sykdommen og dør av andre årsaker, mens andre ikke biter ikke på den behandlingen vi gir, og dør tidlig, forteller hun.

Børresen-Dale fremhever at vi står ovenfor en kjempeutfordring med å finne ut hvordan den enkelte svulst oppstår, utvikler seg og hvordan den skal behandles. Det kan være helt individuelt fra pasient til pasient, ulik kreftutvikling, samt at behandlingseffekten påvirkes av både indre og ytre faktorer. Hun sammenligner en kreftsvulst med bildene til en kunstmaler. De kan gjenkjennes som forskjellige fra andres, fra bilde til bilde eller fra tidsepoke til tidsepoke.

Gjøre livet mer meningsfylt
Brystkreft er den hyppigste kreftsykdommen som rammer kvinner. Nær 2800 rammes av sykdommen årlig i Norge og antallet øker. Heldigvis er det en god prognose for de fleste som får denne sykdommen, men likevel vil cirka 25 prosent få tilbakefall og dø av sykdommen. I tillegg vil mange oppleve bivirkninger og mer langvarige plager etter helbredende behandling.

- Jeg tror vi skal klare å redusere dødeligheten ytterligere og minske plager av behandlingen, såfremt vi klarer å finne ut av de spesifikke mekanismene som foregår inni kreftcellene. Da kan vi bli i stand til å stille tidligere diagnose, skreddersy behandlingen av hver enkelt kreftsvulst, og dermed ikke bare forlenge livet for mange, men gjøre det meningsfylt med mindre bivirkninger, sier Anne-Lise. Hun legger til at det kan medføre at enkelte pasienter slipper traumatisk etterbehandling etter kirurgi.

Visualiserer vanskelige temaer
En annen viktig del av Anne-Lises hverdag, som internasjonalt anerkjent forsker og foredragsholder, er å formidle vanskelige forskningsresultater på en forståelig måte.

- For at jeg selv skal forstå sammenhenger i vanskelig fagstoff, visualiserer jeg ofte temaene for meg selv. Den teknikken bruker jeg også når jeg holder foredrag. Jeg prøver å finne enkle bilder å sammenligne med, bruke kunsten og ting fra hverdagen som knagger som jeg henger problematikken på, for lettere å forstå hva det hele dreier seg om, sier hun.

Anne- Lises visuelle talent viser seg ikke bare når hun arbeider med vanskelig faglitteratur. Etter 12–14 timers arbeidsdager på leting molekyler som utløser en av de mest utbredte kvinnesykdommer i den vestlige verden, slapper hun av med strikkepinnene sine, akkompagnert av lydbøker.
– Jeg liker best å høre på skjønnlitteratur, for da kan jeg gjøre andre ting mens jeg lytter, som å strikke, slå plenen eller stryke, forteller hun.

Kjemisettet startet det hele
Nysgjerrigheten for forskning ble allerede vakt da Anne-Lise, som liten jente hjemme i Molde, fikk sitt første kjemisett.
– Jeg syntes det var kjempespennende med kjemi og ble bare mer og mer nysgjerrig ettersom jeg vokste opp, forteller hun.
Det endte med at hun havnet på Norges Tekniske Høgskole (NTH, nå NTNU) i Trondheim, hvor hun begynte å studere kjemi, gikk over til biokjemi og endte opp som professor ved Oslo universitetssykehus.

Internasjonalt samarbeid
Hun understreker at takket være full støtte og fritt spillerom fra ledelsen på sykehuset gjennom mange år, og økonomisk støtte fra både Forskningsrådet og Kreftforeningen, er norsk bryskreftforskning blitt anerkjent internasjonalt. Anne-Lise leder en seksjon på nærmere 40 forskere som studerer og arbeider så vel på sykehuset, som ved andre forskningsinstitusjoner rundt om i verden.

- En av mine kjepphester er samarbeid med andre, internasjonale fagmiljøer. Vi har et utstrakt samarbeide med de beste forskningsinstitusjoner i verden. Bare ved å utveksle erfaringer og jobbe sammen kan vi komme fram til de beste resultater som vil gagne flest, sier hun, før hun setter seg på flyet til Singapore for å presentere de siste forskningsresultatene fra gruppen sin på the Personalized Cancer Medicine Conference.

500 millioner i innkjøpsrabatt

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 22 Feb 2011 12:30:16 GMT

Helse Sør-Øst oppnådde i fjor en besparelse på 500 millioner kroner i innkjøpsrabatter på legemidler. Det viser beregninger Sykehusapotekene har foretatt.

Helseforetakene i Helse Sør-Øst økte i fjor den gjennomsnittlige rabatten på innkjøp av legemidler fra 25,3 prosent til 26,6 prosent. I kroner og øre betyr det en besparelse på 509 millioner kroner for 2010. Besparelsen representerer en økning på 110 millioner kroner sammenlignet med 2009.

Totalt kjøpte Helse Sør-Øst legemidler for 1,4 milliarder kroner i fjor. Det samlede legemiddelforbruket på sykehusene i regionen økte med 3,9 prosent fra 2009 til 2010 og i likhet med tidligere år var det de største legemidlene som økte mest i innkjøp.

Trenden de siste årene har vist en økning i kjøp av kostbare og innovative medikamenter til små pasientgrupper.

Les mer på Sykehusapotekenes hjemmeside

Går til filmen for å rekruttere

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 23 Feb 2011 10:58:18 GMT

Akershus universitetssykehus har laget en egen film som et virkemiddel for å rekruttere sykepleiere til lungeavdelingen. Nå går filmen sin seiersgang på sosiale medier.

Mandag formiddag rullet lungeavdelingen ved Akershus universitetssykehus ut den røde løperen for verdenspremiere på avdelingens nye film.Stjernene ankom tett i tett for å se seg selv i det som er Norges første film for å rekruttere sykepleiere til et sykehus.

Filmen er en del av en kampanje i sosiale medier for å gjøre sykehuset kjent blant sykepleiere i Norge og resten av Skandinavia.
Nå går filmen sin seiersgang på YouTube og den deles hyppig på sosiale nettsteder som Twitter og Facebook.

- Det har vært utrolig artig å lage vår egen film, og vi er stolte av resultatet, sier Siri Gulpinar som er assisterende avdelingssjef ved lungeavdelingen.

Les mer på Ahus sine egne nettsider

Filmen kan du se her

Anskaffelse av behandlingstilbud for lettere psykiske lidelser

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 25 Feb 2011 14:05:13 GMT

Helse Sør-Øst RHF har nå lagt ut kunngjøring på DOFFIN om anskaffelse av behandlingstilbud for lettere psykiske lidelser innenfor prosjektet ”Raskere tilbake”.

Prosjektet ”Raskere tilbake” er et nasjonalt prosjekt som følge av IA-avtalen og derigjennom Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument 2007 til de regionale helseforetak og til Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) om endringer i statsbudsjettforslaget 2007 med bakgrunn i å redusere sykefraværet. De regionale helseforetakene skal gjennomføre tiltak for å bringe personer som er sykmeldte eller står i fare for å bli sykmeldt raskere tilbake til arbeidslivet. Målgruppen er av Helse- og omsorgsdepartementet definert som personer som er sykemeldte, delvis sykmeldte og arbeidstakere som alternativt ville ha blitt sykmeldt om de ikke ble omfattet av ordningen. Det er et krav at de personene som omfattes med stor sannsynlighet kommer raskere tilbake i arbeid som en direkte følge av behandlingen som tilbys.

Innenfor dette prosjektet ønsker Helse Sør-Øst RHF å anskaffe et behovsbasert tilbud for personer med lettere psykiske lidelser som angst, depresjon og tilpasningsforstyrrelser eller reaksjoner på alvorlig belastninger, fra private leverandører.

Tilbudet som skal være lett tilgjengelig for befolkningen, gjelder for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som på grunn av sykdom, midlertidig er helt eller delvis ute av arbeidslivet. Det skal supplere de øvrige behandlingstilbudene i prosjektet ”Raskere tilbake” innenfor fagfeltet. For de fleste områdene i regionen er fagfeltet dekket gjennom avtaler med helseforetakene. Men for å sikre et mest mulig likeverdig pasienttilbud, herunder best mulig geografisk spreding ønsker Helse Sør-Øst ved en supplerende anskaffelse å inngå avtaler om leveranser av tilbud for behandling av lettere psykiske lidelser i følgende fylker: Østfold, Vest-Agder, Hedmark og Oppland.

Helse Sør-Øst ønsker å inngå avtale om polikliniske tjenester (utredning og behandling) levert av spesialist i klinisk psykologi og / eller spesialist i psykiatri fra private tilbydere som er offentlig godkjent helsepersonell av norske myndigheter.

Tilbudet skal ikke omfatte lovfestet rett til nødvendig helsehjelp angitt i pasientrettighetslovens § 2-1, 2.ledd.

Anskaffelsen er utlyst på www.doffin.no 22.02.2011 ref: FEB 157534: Anskaffelse av behandlingstilbud for lettere psykiske lidelser innenfor prosjektet ”Raskere tilbake”

Årets klimakonferanse 31. mars

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 24 Feb 2011 21:56:36 GMT

Miljøsertifisering av sykehus og legemidlers påvirkning på miljøet er to av flere spennende temaer på årets klimakonferanse som arrangeres i Oslo 31.mars.

For tredje år på rad arrangeres en miljø- og klimakonferanse spesielt for spesialisthelsetjenesten. Arrangører er den nasjonale prosjektgruppen i prosjektet ”Miljø- og klimatiltak i spesialisthelsetjenesten”.

Alle helseforetak i Norge skal innføre miljøledelse etter ISO 14001-standard innen utgangen av 2014. Svenske sykehus har hatt dette pålegget i flere år og et av de mest miljøvennlige sykehusene er Lunds Universitetssjukhus. Sykehusets administrerende direktør Bent Christensen kommer til klimakonferansen for å dele erfaringer og gi råde råd til sine norske kollegaer.

Sykehuset i Vestfold HF er Helse Sør-Øst sin pilot i prosjektet for miljøsertifisering. De vil presentere sine tanker rundt dette sammen med de andre regionenes piloter denne dagen.

Miljø og helse
Overlege Brit Grethe Randem fra avdeling for miljø- og yrkesmedisin ved Universitetssykehuset i Oslo vil snakke om helse- og klimaforandringer, mens Dr. Joakim Larsson fra universitetet i Gøteborg vil dele erfaringer fra sin forskning på legemidlers påvirkning på det ytre miljøet. Fra Bergen kommune kommer miljørådgiver Per Svae for å snakke om bærekraftig ledelse.

Spennende kunstnerisk innslag
Den Spelemannsnominerte nykommeren Frida Ånnevik er invitert til å holde et innslag i løpet av dagen. Den unge artisten fra Hamar har hatt stor suksess det siste året og har blant annet mottatt debutantpriser både fra Grappa og fra Tekstforfatterfondet.

Miljøpris
2011 er det første året det deles ut en miljøpris i spesialisthelsetjenesten i Norge.
Juryen vil presentere vinneren på Klimakonferansen 31.mars. Fristen for å nominere prisvinnere har enda ikke gått ut. Mer informasjon finner du i høyremargen på denne siden.

Helsepersonellvikarer i Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst RHF — Sun, 27 Feb 2011 19:25:10 GMT

Helse Sør-Øst gjennomførte i 2009, sammen med de andre regionale helseforetakene, en nasjonal anskaffelse for leveranse av helsepersonellvikarer. Formålet var å sikre nødvendig tilgang på vikarer med god kvalitet på tjenestene fra byråene.

De regionale helseforetakene i Norge, inkludert Helse Sør-Øst RHF, har avtale med 15 leverandører av vikartjenester, blant annet Adecco Helse.

- Våre nasjonale rammeavtaler har mange og tydelige forpliktelser. Vi har i tillegg nå bedt alle leverandører signere og forplikte seg på en ny erklæring om at de forstår og holder seg innenfor lover og forskrifter. Det innskjerper og sikrer ryddige forhold i tråd med kontraktene. Vi ønsker at leverandørene skal være svært bevisste på disse områdene, sier HR-direktør Vidar Lødrup i Helse Sør-Øst RHF.

I lys av sakene omkring Adecco Helse den siste tida, tar Helse Sør-Øst nå også en gjennomgang av interne forhold for å sikre at lov og forskrift følges og at alt personell utfører sitt arbeid innenfor arbeidsmiljølovens arbeidstidsreguleringer.

Sommeren 2010 fikk helseregionene gjennomført en revisjon av vikarbyråene. Avtalene var da knapt et år gamle.

- Gjennomgangen avdekket noen brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Dette er ikke akseptabelt. Vi skal fortsette arbeidet med å sikre god nok kontroll slik at lover og regler etterleves, sier Lødrup.

- Det er klare krav til at lover og regler skal etterleves i alle våre kontrakter med bemanningsbyråer. Likevel er det slik at når en vikar er leid inn fra et bemanningsbyrå, har helseforetaket også et ansvar for å sikre at alt personell har arbeidsforhold som gjør at de kan gi pasientene et forsvarlig tilbud, sier Lødrup.

Status CFS/ME-tilbudet i Helse Sør Øst

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 01 Mar 2011 14:28:03 GMT

Helse Sør-Øst RHF styrker nå tilbudet til pasienter med CFS/ME (kronisk utmattelsessyndrom), ved at det etableres to sengeplasser til de sykeste pasientene ved Oslo universitetssykehus, Aker. Kapasiteten vil gradvis økes med utvidet sengetall etter som det opparbeides erfaring og mer kompetanse.

– Vi har satset på å få til et godt utredningstilbud. Det betyr at pasientene får en skikkelig undersøkelse. Dette foregår oftest poliklinisk enten ved Oslo universitetssykehus eller andre sykehus i regionen, sier Folke Sundelin - konstituert fagdirektør for avdeling medisin- og helsefag i Helse Sør-Øst RHF.

Han sier manglende kunnskapsgrunnlag og faglig uenighet, både i forhold til diagnostikk og behandling, har vært med på å forsinke prosessen med å bygge opp et godt tilrettelagt sykehustilbud til pasienter med CFS/ME.

- CFS/ME er et område hvor fagekspertisen ennå ikke vet hva en best skal gjøre for pasientene. Både pasientene og vi må være sikre på diagnosen og at de ikke feiler noe annet, slik at de skulle hatt en helt annen behandling. På bakgrunn av manglende kunnskapsgrunnlag og de særskilte forholdene knyttet til pasientenes sårbarhet, har vi funnet det riktig å starte forsiktig med to plasser ved Oslo universitetssykehus, Aker og høste systematisk erfaring fra dette, sier Folke Sundelin.

Tilbud i hele regionen
Barn og unge opp til 18 år med CFS/ME blir utredet, diagnostisert og får sitt behandlingsopplegg ved Barneklinikken, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Deretter følges de opp der de bor. Barneklinikken har arbeidet systematisk med pasientgruppen siden 2003, og har fått mye kunnskap og erfaring.

For behandling av voksne pasienter med CFS/ME har Helse Sør-Øst RHF gitt i oppdrag til helseforetakene å sikre et adekvat tilbud om diagnostikk, behandling og rehabilitering. Tilbudet skal utvikles i samarbeid med kommunene og Nasjonalt kompetansenettverk for CFS/ME.

Ved Oslo universitetssykehus er det et CFS/ME-Senter for utredning og diagnostisering av voksne pasienter. Senteret drifter egen poliklinikk med utredning av pasienter og tverrfaglig poliklinisk rehabilitering der pasientene får veiledning i forhold til sykdomsmestring inntil to ganger per fagperson (ergoterapeut, fysioterapeut, ernæringsfysiolog og sosionom).
Deretter må pasientene følges opp hos fastlegen og lokalt behandlingsapparat på hjemstedet.
ME/CFS-senteret gir også tilbud om mestringskurs for pasientene.

Sykehuset Innlandet har etablert en ME-telefon. Dette er et tilbud til pasienter, pårørende og helsepersonell som har spørsmål om kronisk utmattelsessyndrom: Telefonen er betjent tirsdager 10-14 og torsdager 14-18.

Sykehuset i Vestfold er i gang med et spennende 3-årig prosjekt for å etablere, utvikle og evaluere en helhetlig behandlingslinje for mennesker med CFS/ME. Resultatene av dette arbeidet kan overføres til behandling av disse pasientene i andre deler av regionen.

Mange av helseforetakene i Helse Sør-Øst er i ferd med å utarbeide et forslag til fremtidig tilbud for disse pasientene. I dette arbeidet vektlegges tverrfaglighet, samhandling med kommunehelsetjenesten og et godt pasientforløp.
Flere av helseforetakene har også kurs for CFS/ME pasienter ved lærings- og mestringssenteret (LMS).

- Når det gjelder behandling av alle pasienter med CFS/ME mener vi det er sentralt å innarbeide systemer for god kontakt med og kunnskapsoverføring til primærkommune og lokalt behandlingsapparat. For å sikre en adekvat behandling og vellykket rehabilitering må det utarbeides individuelt tilpassede behandlingsforløp i samarbeid med pasientens hjemkommune og det lokale behandlingsapparat, sier Folke Sundelin.

Kjøp av tjenester
I tillegg til tjenestetilbudene ved helseforetakene og sykehusene kjøper Helse Sør-Øst tjenester fra private opptreningsinstitusjoner, også for pasienter med diagnostisert CFS/ME. De nye avtalene på dette området er blant annet med Sørlandet Rehabiliteringssenter og Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter.

Nye nettsider for pasientreiser

Mon, 28 Feb 2011 13:02:59 GMT

Mandag 28.02 lanseres nye nettsider for pasientreiser. De nye nettsidene har blant annet tydeligere innganger for helsepersonell, pasienter og transportører.
På nettsidene kan du blant annet bestille reiseregningsskjemaer og annet informasjonsmateriell.

De nye nettsidene er et resultat av et felles arbeid mellom pasientreisekontorene, de regionale helseforetakene, brukerrepresentanter, legeforeningen og Pasientreiser ANS.

For mer informasjon om det nye nettstedet, se det nye nettstedet som har den samme adressen som tidligere: www.pasientreiser.no

Nødvendig for å møte fremtidens utfordringer

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 07 Mar 2011 08:24:21 GMT

Helse Sør-Øst har gjennom mange år deltatt i og støttet opp omkring InnoMed ved deltakelse i styringsgruppen og gjennom aktiv medvirkning i prosjektaktiviteter. Per i dag har InnoMed en portefølje på 65 innovasjonsprosjekt i ulike stadier.

- Innovasjon er nødvendig dersom vi skal møte fremtidens utfordringer i helsesektoren på en hensiktsmessig måte. Vi må stadig se etter forbedringsmuligheter, både basert på forskningsresultater og brukernes behov. Utviklingen av nye løsninger må ikke overlates til industrien alene. Vi må selv ta en aktiv rolle som krevende kunde og partner for å få frem bedre produkter og løsninger, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF.

Hun har i dag har hatt møte med ledelsen i InnoMed, som en del av en møteserie med innovasjonsmiljøer i helsesektoren. Målet med møtene er å lete etter utviklingsmuligheter og nye former for samarbeid som kan fremme innovasjon til pasientenes beste.

Etablert i 2006
InnoMed er et nasjonalt program for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren etablert av Helsedirektoratet i 2006 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. InnoMed er godt forankret i helsesektoren og aktiviteten fokuserer på behovsdrevet innovasjon i tidlig fase.

Innovasjon Norge er en sentral samarbeidspartner og bidragsyter for InnoMeds virksomhet gjennom faglig og økonomisk støtte. Nasjonal ledelse for InnoMed er plassert ved SINTEF. Inven2, Prekubator, Innovest og TTO Nord er sammen med SINTEF sentrale aktører i den daglige virksomheten.

InnoMeds rolle er å fasilitere behovsdrevet innovasjon i helsesektoren og har som mål å bidra til økt kvalitet og effektivitet i sektoren gjennom utvikling og implementering av nye løsninger. Disse løsningene skal være forankret i nasjonale behov og gjerne ha internasjonale markedsmuligheter. InnoMeds virksomhet omfatter både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

InnoMeds 3 prioriterte hovedoppgaver:

Stimulere og forankre behovsdrevet innovasjon i helsesektoren gjennom oppsøkende virksomhet og møteplassarrangement. Den største og viktigste begivenhet i den sammenheng er den årlige innovasjonskonferansen.
Identifisere og iverksette behovsdrevne innovasjonsprosjekt gjennom møteplasser, forstudier og forprosjekt i tidlig fase. Målet er å etablere nye, viktige innovasjonsprosjekt i form av OFU-prosjekt eller andre hovedprosjekt der brukerne involveres aktivt i innovasjons¬prosessen. Per i dag har InnoMed en portefølje på 65 innovasjonsprosjekt i ulike stadier.
Være et kompetansemiljø for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. Gjennom systematisk utprøving og utvikling av metoder og verktøy, skal det utvikles ny kunnskap som formidles til helsesektoren som støtte til behovsdrevet innovasjonsarbeid. I februar ble det foreløpige resultat av dette arbeid publisert i form av en håndbok som er tenkt å være et ”dynamisk” produkt i stadig utvikling.

Behandling og næring
Mange av helseforetakene i Helse Sør-Øst har deltatt som aktive partnere i ulike innovasjonsprosjekt i regi av InnoMed. De fleste av disse er blitt gjennomført i samarbeid med Inven2 som representerer InnoMed regionalt i Helse Sør-Øst.

Utgangspunkt for mange av disse prosjektene har vært at initiativrike ansatte i Helse Sør-Øst er blitt oppmerksomme på en problemstilling og har tatt kontakt med InnoMed gjennom Inven2 for å få hjelp til å løse utfordringene.

Et godt eksempel er prosjektet ”Mobil røntgen” som inntil videre har resultert i mer enn 3000 røntgenundersøkelser av beboere ute på sykehjem i Osloregionen.

- Vår satsing på InnoMed inngår som ledd i en større satsing på innovasjon hvor målet er å bidra til modernisering og fornyelse av helsesektoren, samtidig som det kan gi bidrag til ny næringsutvikling, sier spesialrådgiver Bjørn Grønli i Helse Sør-Øst RHF.

- Helse Sør-Øst var den første helseregionen hvor innovasjon ble en del av forskningsstrategien, første gang vedtatt i 2007. Regionen har vedtatt handlingsplaner for å satse på innovasjon i sektoren. Vi har et sterkt fokus på å utnytte den omfattende forskningen vi gjør til praktiske resultater. Derfor var også dannelsen av Invent2 sammen med universitet i Oslo i 2010, en viktig satsing for å nå målet. Lykkes vi med det, skaper vi en vinn vinn-situasjon mellom bedre pasientbehandling og næring, sier Bjørn Grønli.

Kunnskapsbase for bedre Cystisk Fibrose-behandling

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 03 Mar 2011 09:00:58 GMT

Cystisk Fibrose (CF) er en alvorlig og sammensatt sykdom. Nå kan en kunnskapsbase på nett gjøre det enklere for personer med CF og deres behandlere å finne fagstoff om riktig behandling.

- Samlet kunnskap om sykdommen kan bidra til bedre behandling for personer med CF, sier Ann Iren Kjønnøy, leder for Norsk forening for Cystisk Fibrose (NFCF).

- CF er en sykdom som krever at helsepersonell henter kunnskap fra ulike disipliner. Det er få som vet alt om denne sykdommen, og dermed er det også viktig at helsepersonellet som er nærmest pasienten har tilgang til en samlet kunnskapsoversikt, sier Kjønnøy.

NFCF står bak lanseringen av den nettbaserte artikkelsamlingen om CF. Artiklene er skrevet av leger, fysioterapeuter, sykepleiere, sosionomer og ernæringsfysiologer som alle har bred og årelang erfaring med behandling av sykdommen.

Besøksrunde til helseforetakene

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 04 Mar 2011 09:59:15 GMT

Administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF starter nå en besøksserie i helseforetakene i regionen sammen med flere ledere, representanter for brukerne og for de tillitsvalgte. Sykehuset Innlandet HF er første stoppested.

- Dette gleder jeg meg virkelig til. Som leder for en organisasjon med over 70 000 ansatte er det både viktig og svært nyttig å komme ut i virksomheten og møte ledere og ansatte ute i klinikkene og avdelingene, sier Bente Mikkelsen.

Mandag 7. mars setter hun og resten av ledergruppa kursen mot Gjøvik for å tilbringe en dag ved Sykehuset Innlandet HF. Der møter de ledergruppa i helseforetaket, samt representanter for de tillitsvalgte og brukerne. Hovedtema for møtet er gjennomgang av målene for 2011. Videre sees det på aktuelle saker som prehospitale utfordringer, fedmeprosjektet ved Sykehuset Innlandet Gjøvik og å ”SI – det samhandlende nettverkssykehuset”, med eksempler fra dialyse og MR.

Besøksserien er en videreutvikling av tidligere års besøk til ledergruppene ved helseforetakene i Helse Sør-Øst. I år er besøket for administrerende direktørs vedkommende utvidet til en hel dag hvor det også er innlangt tid til besøk på avdelinger og klinikker. Etter Sykehuset Innlandet HF vil de 10 andre helseforetakene bli besøkt i tur og orden.

- For meg er det viktig å beholde forståelsen for, og kontakten med, alt det viktige arbeidet som gjøres lokalt i vår store organisasjon. Derfor er det svært nyttig for meg også å være tilstede ute i avdelingene, sier Bente Mikkelsen.

Helsepersonellvikarer i helseforetakene

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 03 Mar 2011 17:50:59 GMT

Helse Sør-Øst gjennomførte i 2009, sammen med de andre regionale helseforetakene, en nasjonal anskaffelse for innleie av helsepersonellvikarer. Formålet var å sikre nødvendig tilgang på vikarer med god kvalitet på tjenestene frå byråene. Helseforetakene har totalt avtalt med 15 ulike vikarbyrå.
Helseforetakene har etter den siste tids medieoppslag satt i gang undersøkelser for å finne ut om det foreligger ulovligheter ved oppfyllelse av rammeavtalene med vikarbyrårene. Dette gjelder mulige brudd på arbeidstidsbestemmelsene og manglende/mangelfull betaling for overtid.

- Vikarer er, blant annet på grunn av helsepersonellsituasjonen, helt nødvendig for å kunne gi befolkningen det nødvendige helsetilbud. Vår gjennomgang viser at vikarer av og til har en arbeidstid som ikke er i tråd med Arbeidsmiljøloven. Ansvaret for å bringe dette i ordnede former hviler både på arbeidsgiver (vikarbyrået) og på helseforetaket. Uansett har vi også et etisk ansvar for å påse at lover og regler overholdes, og vi skal bli enda bedre på å unngå brudd på arbeidstidbestemmelsene samtidig som pasientene skal gis et godt og forsvarlig behandlingstilbud, sier HR-direktør Vidar Lødrup i Helse Sør-Øst RHF.

Arbeidsgiveransvar
Det fremgår av rammeavtalenes pkt 10.3 at leverandøren i forhold til oppdragsgiver er ansvarlig for at arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser overholdes. Alle de femten byråene det er nasjonale avtaler med har signert og forpliktet seg på en erklæring hvor de forstår og skal holde seg innenfor gjeldende lover og regler. Samtidig følger det også av arbeidsmiljøloven § 2-2 (1) at innleier(helseforetakene) uansett vil ha et selvstendig ansvar for innrettelsen av arbeidet. Dette må anses også å omfatte forholdet til arbeidstidsreglene.

- Våre ledere skal ivareta hensynet til arbeidstidsbestemmelsene, til forsvarlig drift og pasientsikkerhet og hensynet til godt og sikkert arbeidsmiljø. God bemanningsplanlegging, arbeid med holdninger og aktiv bruk av elektroniske turnusplansystem vil bidra til å sikre oss mot brudd på arbeidstidsbestemmelsene, understreker HR-direktør Vidar Lødrup.

Korrekt betaling
De nasjonale rammeavtalene presiserer at leverandørene er ansvarlig for at tjenestene leveres i henhold til norske lover og forskrifter, herunder forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Leverandørene har også avgitt en særlig erklæring om etterlevelse av bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår. Etterlevelsen av disse reglene er et selvstendig ansvar for leverandøren. Det er også presisert i rammeavtalene at arbeidsgiveransvaret i sin helhet ligger hos leverandøren.

HINAS arbeider med å kartlegge omfanget av eventuelle avtalebrudd fra alle leverandører med rammeavtale. Det er foreløpig ikke etablert et tilstrekkelig faktisk grunnlag til å konkludere endelig om det foreligger avtalebrudd, og hvilke konsekvenser dette eventuelt skal få. Helse Sør-Øst samarbeider med HINAS og de andre helseregionene om denne problemstillingen.

Ventetiden går ned i Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 04 Mar 2011 14:44:34 GMT

Helse Sør-Øst har som tidligere gjennomgående kortere ventetider enn de andre helseregionene. Det gjelder både innen generell pasienthandling og for rettighetspasienter innen alle tjenesteområder med unntak av psykisk helsevern for voksne. Det viser nye tall fra Norsk pasientregister.

Landstallene fra Norsk pasientregister viser at innen nesten alle sektorer har ventetiden for rettighetspasientene blitt redusert fra 2009 til 2010. Unntaket er sektoren for psykisk helsevern for voksne hvor pasientene i gjennomsnitt ventet 51 dager i 2010. Det er uendret i forhold til året før. Gjennomsnittlig ventet rettighetspasienter i 69 dager før de fikk behandling i 2010.

Psykisk helsevern for barn og unge
2010-tallene fra Norsk pasientregister viser at barn og unge i Helse Sør-Øst i gjennomsnitt ventet 59 dager før de fikk behandling i psykisk helsevern. Dette er to dager mindre enn året før og 10 dager mindre enn landsgjennomsnittet.
For rettighetspasienter innen psykisk helsevern for barn og unge var ventetiden 58 dager i Helse Sør-Øst, mens landsgjennomsnittet var 67 dager.

Somatikk
Innen sektoren somatikk hadde Helse Sør-Øst en nedgang i ventetiden med to dager i fjor. Samtidig økte antall nyhenvisninger i regionen med to prosent. Ventetiden innen somatikk i Helse Sør-Øst var i 2010 på 72 dager, mens landsgjennomsnittet viser en ventetid på 79 dager.
For rettighetspasienter var ventetiden i regionen 63 dager, mens landsgjennomsnittet viser 69 dager.

Psykisk helsevern for voksne
Innen området psykisk helsevern for voksne opplevde pasientene økte ventetider i fjor. For Helse Sør-Østs vedkommende økte ventetiden med to dager, mens landsgjennomsnittet viser at ventetiden økte med en dag. For rettighetspasientene i denne sektoren økte ventetiden i Helse Sør-Øst fra 50 til 52 dager, mens landsgjennomsnittet viser en uendret ventetid på 51 dager.

Rusfeltet
Ventetiden innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Helse Sør-Øst ble redusert med en dag for hele pasientgruppen i fjor. Ventetiden i Helse Sør-Øst var i 2010 på 70 dager, mens landsgjennomsnittet var på 75 dager.
Rettighetspasientene innen TSB måtte i fjor vente 73 dager på behandling i Helse Sør-Øst, mens det totale landsgjennomsnittet var på 76 dager.

Variasjoner i tildeling av rett til nødvendig helsehjelp
Det er fremdeles store variasjoner mellom regionene i hvor stor andel av pasientene som fikk tildelt rett til nødvendig helsehjelp. Innen somatiske fagområder gjaldt dette 59 prosent av pasientene.

Ser man på regionene var det i Helse Sør-Øst 55 prosent, i Helse Vest 67 prosent, i Helse Midt-Norge 69 prosent og i Helse Nord 48 prosent av pasientene som fikk slik rett i 2010. Innen psykisk helsevern for voksne varierte andelen pasienter med prioritet fra 85 prosent i Helse Midt-Norge til 67 prosent i Helse Nord.

Flere nyhenviste og flere blir tatt til behandling
Det var 43 000 flere nyhenviste til planlagt behandling i norske sykehus i 2010 enn i 2009. Innen somatisk sektor økte antallet nye henvisninger mest, mens antall nyhenviste er uendret eller lavere for psykisk helsevern og TSB (tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere) i samme periode.

På landsbasis e ble omtrent 35 900 flere nyhenviste pasienter tatt i behandling i 2010 sammenliknet 2009, noe som tilsvarer en økning på 4,1 prosent. Innen somatiske fagområder var økningen 4,8 prosent mens TSB hadde en økning på 3,6 prosent. Innen psykisk helsevern for voksne var det en nedgang på 0,9 prosent, mens for psykisk helsevern barn og unge økte antallet som ble tatt til behandling fra venteliste med 0,7 prosent.

Flere venter på behandling
Det var 280 000 pasienter som ventet på behandling ved norske sykehus ved utgangen av 2010. Det er cirka 30 000 flere enn ved utgangen av 2009.

Antall ventende totalt påvirkes av flere forhold. Analyser viser at nytt innrapporteringsformat alene har gitt en økning på ca 14 prosent i antall ventende. Antall ventende er alene ikke et godt mål for behandlingskapasitet eller tilgjengelighet og må derfor sees i sammenheng med andre måleverdier.

Økning i antall ventende gjelder for somatisk sektor og psykisk helsevern for voksne. Innen psykisk helsevern for barn og unge og TSB var det færre ventende sammenliknet med året før. Majoriteten som ventet på utredning eller behandling venter til poliklinikk. Dette gjaldt alle sektorer med unntak av TSB. Innen TSB ventet en større andel på poliklinikk og innleggelse, mens få ventet på dagbehandling.

Antall ventende totalt påvirkes av flere forhold og er alene ikke er et godt mål på behandlingskapasitet i følge Norsk pasientregister.

Brudd på behandlingsfristen
Tallgrunnlaget viser at andel fristbrudd ble redusert i alle sektorer unntatt somatikk som hadde en økning på ett prosentpoeng. Størst reduksjon i andel fristbrudd var i TSB hvor andelen sank med 8 prosentpoeng. Datagrunnlaget for fristbruddfremstilling er ikke komplett for somatisk sektor, psykisk helsevern voksne og TSB, og det er derfor noe usikkert hvor representative de foreliggende tallene er for den faktiske situasjonen.

Helse-Norge tar del i emballasjedugnaden

Helse Sør-Øst RHF — Sun, 06 Mar 2011 23:00:59 GMT

Helse Sør-Øst RHF og de tre andre regionale helseforetakene stiller nå krav til sine leverandører om at de må delta i en returordning for brukt emballasje. I praksis betyr det at vareleverandører som vil ha oppdrag hos helseforetakene, enten må være medlem i Grønt Punkt Norge eller tilsvarende ordning.

Sykehusene i landet handler for cirka 33 milliarder offentlige kroner i året.
– Dette innebærer et stort ansvar for å gjøre viktige grep som samfunnsansvarlige innkjøpere, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen, Hun representerer det største helseforetaket med innkjøp for rundt 17 milliarder kroner.

Les mer på Grønt Punkts hjemmeside

Godt forebyggende arbeid å gi barn svar

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 09 Mar 2011 21:16:27 GMT

Sunnaas har utpekt egne barneansvarlige på sine tre klinikker. Disse skal ha ekstra ansvar for at barn som er pårørende blir sett og hørt.
I januar 2010 kom den nye helsepersonelloven som pålegger helsepersonell å bidra til å dekke behovet for informasjon og nødvendig oppfølging av mindreårige barn som pårørende.

- Vi på Sunnaas sykehus anser denne nye loven som en unik mulighet til å ha ekstra fokus på barn som pårørende. Vi har mange pasienter som har vært gjennom store traumer og noen vil få varige følgevirkninger. Mange har barn/søsken. Pasientene er her over tid. Vi har tradisjon for å inkludere familien i vårt arbeid, og vi har mange fagpersoner med kompetanse, kunnskap og erfaring med barn og et stort hjerte og interesse for barns ve og vel. Nå har vi også utpekt egne barneansvarlige på de tre klinikkene våre. Disse skal ha ekstra ansvar for at barn som er pårørende blir sett og hørt. Det er godt, forebyggende arbeid når barn får svar på det de lurer på, og når barn og voksne får råd og veiledning i en vanskelig situasjon, sier Anne Geard, spesialrådgiver i pårørendearbeid ved Sunnaas sykehus HF.

Les hele saken på Sunnaas sine nettsider.

Prehospitale tjenester styrkes

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 10 Mar 2011 13:38:01 GMT

Oppdragsmengden til nødtelefonen 113 (AMK) og ambulansetjenesten ved Oslo universitetssykehus øker. Prehospitalt senter har derfor satt i gang flere tiltak for å håndtere økningen i henvendelser og oppdrag til de prehospitale tjenestene.

AMK-sentralen betjener alle innbyggere og besøkende i Oslo og Akershus. De har også regionalt ansvar for Helse Sør-Øst. I løpet av 2010 fikk sentralen cirka 122 000 henvendelser på 113-telefonen, i tillegg til 136 000 henvendelser om ordinære ambulansebestillinger. AMK-sentralen besvarte til sammen 258 000 telefoner. Det har vært en økning på cirka fem prosent årlig de senere årene. Økningen ser ut til å fortsette i 2011. Samtidig ble det i 2010 utført 128 378 ambulanseoppdrag i Oslo og Akershus. Dette er en økning med 7 810 oppdrag (6,5 %) siden 2009.

- Våre AMK-operatører har en svært krevende oppgave med stort arbeidspress i kritiske situasjoner. Fordi arbeidsmengden har økt, utlyser vi nå flere stillinger som AMK-operatører og fagarbeidere/paramedic i ambulansetjensten for å møte disse utfordringene, sier leder for Akuttklinikken, Olav Røise.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Delta i forskningsprosjekt?

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 11 Mar 2011 20:12:51 GMT

Har du et barn mellom 7-12 år med overvekt? Har du selv også en KMI over 30 og strever med endring av levevaner? Hva med å delta i forskningsprosjektet FamilY hvor hele familien blir invitert til å delta i behandlingsopplegget?

Forskningsprosjektet foregår i regi av Sykehuset i Vestold.

Prosjektet skal sammenligne behandlingseffekten av to ukers familieleir og 2+2 dagers livsstilsskole. Oppstart er i april og søknadsfristen er 26.mars.

Mer informasjon på Sykehuset i Vestfold sine nettsider

Bedre helse til folket

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 11 Mar 2011 20:25:54 GMT

Samarbeidsavtale om folkehelsearbeidet i Buskerud ble underskrevet mellom Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune 9. mars.
Signeringen av avtalen er startskuddet for et langsiktig samarbeid om folkehelsearbeidet i Buskerud. Begge parter plikter å videreutvikle og gjennomføre folkehelsearbeidet.
- Folkehelse handler om å styrke god helse og å forebygge sykdom og skade, sa Nils Wisløff, administrerende direktør i Vestre Viken HF.

Målet med samarbeidet er blant annet å skaffe oversikt over helsetilstanden i Buskerud og hvilke helseutfordringer vi har. Mens det tradisjonelt har vært forsket mye på hvordan vi kan reparere eller begrense sykdom og skade trenger vi mer kunnskap om hva som gir god helse.
- Vi ønsker også å bidra til videreutvikling av frisklivstilbud. Samtidig er ungdom og overvekt, rusforebygging og inkludering prioriterte samarbeidsområder, sier Roger Ryberg i fylkeskommunen.

Les hele saken på Vestre Vikens nettsider

Om fødetilbudet i hovedstadsområdet

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 11 Mar 2011 20:21:04 GMT

Flere medier har den siste tiden stilt spørsmål ved fødekapasiteten i hovedstadsområdet. Noen av disse oppslagene er misvisende i forhold til den reelle kapasiteten da de ikke belyser kapasiteten samlet i hovedstadsområdet, men bare ser på det enkelte sykehus uten å ta hensyn til endringer i opptaksområdet.

Akershus universitetssykehus har fra nyttår ansvaret for befolkningen tre bydeler i Oslo. Dette gjelder også å gi de gravide fra disse bydelene et godt fødetilbud. Per 01.01.2011 hadde disse tre bydelene (Alna, Grorud og Stovner) 103.494 av Oslos 599.230 innbyggere. Det betyr at i overkant av hver sjette innbygger i Oslo nå får sitt sykehustilbud ved Akershus universitetssykehus, fødselsomsorg inkludert. Det blir derfor feil og misvisende når framstillingen bare fokuserer på kapasiteten ved Oslo universitetssykehus.

For fødende i Oslo og Akershus er det fire fødeinstitusjoner som samlet sørger for et godt og tilstrekkelig fødetilbud: Oslo universitetssykehus (Ullevål og Rikshospitalet), Akershus universitetssykehus og Vestre Viken ( Bærum sykehus). Som eksempel viser SSB-statistikken at kvinner bosatt i Oslo og Akershus fødte 16.710 barn i 2010. Samtidig var den samlede kapasiteten for de fire fødeinstitusjonene i 2010 på 17.000 fødsler og den stiger til 17.200 i 2011, uten at den planlagte kapasiteten angir et absolutt tak for hvor mange fødsler disse sykehusene kan ta.

Se også sak på Oslo universitetssykehus sine nettsider

LMS: Brukertorgdag

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 27 May 2011 11:36:16 GMT

Den 8. mars arrangerte Lærings - og mestringssenteret i samarbeid med Brukerutvalget i Vestre Viken en brukertorgdag for de lokale brukerorganisasjonene i Asker og Bærum.
Hele tjue forskjellige organisasjoner ble invitert til å holde stands i vestibylen på Bærum sykehus.

- Her var representanter blant annet fra Norges Diabetesforbund, Epilepsiforeningen, Norges Astma- og allergiforbund, Landsforeningen for slagrammede, Norges Thyroideaforbund, Mental Helse og Landsforeningen for pårørende innen psykiatri, forteller Anne-Cathrine Berg, fagkonsulent ved Lærings- og mestringssenteret.

Målet med dagen var å gjøre lokalforeningene og deres virksomhet bedre kjent for brukere, pasienter, pårørende og ikke minst for ansatte ved sykehuset.

Se hele saken på Vestre Vikens nettside

Det haster ved hjerneslag

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 16 Mar 2011 18:59:05 GMT

Hvert år er det omkring 15.000 tilfeller av hjerneslag i Norge. Hjerneslag er en alvorlig tilstand, men prognosen er bedre hvis du kommer raskt til behandling på sykehus. Hva er hjerneslag og når bør du ringe 113?

Hjerneslag skyldes i de aller fleste (80-85%) tilfeller blodpropp i en av blodårene i hjernen, men kan også skyldes en blødning (i 10-15% av tilfellene). Skyldes hjerneslaget en blodpropp, blir det kalt et hjerneinfarkt. Er det kun forbigående symptomer, dvs. at symptomene går helt tilbake etter minutter til timer, kaller man det gjerne "drypp" (TIA).

Les mer om hjerneuka på nettsidene til Oslo universitetssykehus

Også ved Akershus universitetssykehus markeres hjerneuka.

Kjennelsen fra Eidsivating lagmannsrett

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 15 Mar 2011 17:26:55 GMT

Eidsivating lagmannsrett har behandlet anken vedrørende tildeling av røntgentjenester i Helse Sør-Øst.

Det var i slutten av februar at Helse Sør-Øst RHF anket kjennelsen fra tingretten. Hedmarken tingrett ga Curato medhold i at nye avtaler innen røntgentjenester ikke kunne underskrives før saken var rettslig prøvet.

Nå har Eidsivating lagmansrett behandlet anken og kommet til at tildelingsbeslutningen er ugyldig, slik at Helse Sør-Øst RHF ikke kan inngå kontrakter i henhold til tildelingen. ”Anken blir etter dette forkastet”, skriver Eidsivating lagmansrett i kjennelsen.

- Vi har mottatt kjennelsen fra Eidsivating lagmannsrett og vil ha en grundig gjennomgang av den før vi bestemmer oss for hva vi foretar oss videre i saken, sier direktør eksterne helsetjenester Stig Grydeland i Helse Sør-Øst RHF.

Barnas boklansering

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 16 Mar 2011 19:31:17 GMT

– Noen ganger skulle jeg ønske at jeg og var syk, så jeg også kunne fått litt oppmerksomhet. Sitatet er hentet fra boka ”Meg også – bok for barn og ungdom som opplever sykdom i familien”, som ble lansert på Oslo universitetssykehus 15. mars.

Boka ”Meg også” er laget på barnas egne premisser. 10 barn har fortalt om sine tanker og følelser rundt det å oppleve at søster, bror, mor eller far er alvorlig syk. Opplevelsene skal hjelpe andre barn på veien til bearbeiding av den situasjonen de står i. Samtidig er dette en aktivitetsbok der de selv kan nedtegne egne tanker.

– Jeg håper mange barn får glede og nytte av denne boka. For det å gjøre livet litt lettere for barn når mor eller far er syke er svært viktig, sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i en tale til barn som pårørende under boklanseringen.

Utgiver av boka er Oslo universitetssykehus med støtte fra Extra Stiftelsen Helse og Rehabilitering bevilget gjennom Kreftforeningen. Boka er ført i pennen av Eldrid Johansen og designet av Tone Bergan.

Se hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Se også mer, bla. video, på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider.

Pusterom på Gjøvik

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 17 Mar 2011 10:00:43 GMT

Tidligere skiess og Birkebeinerdronning Hilde Gjermundshaug Pedersen klippet snora og administrerende direktør Morten Lang-Ree tok de første tråkkene på trimsykkel da Pusterommet ble åpnet på SI Gjøvik 11. mars.

Dette er et tilbud for kreftpasienter, der de kan komme og puste ut, og puste inn. Tanken er at det skal ha en tosidig funksjon. Dels skal kreftpasienter kunne komme hit og koble av etter hverdagens undersøkelser og behandling, og dels - og like viktig - er dette et sted der de kan drive fysisk aktivitet og trening, alene eller i grupper.

Tanken bak Pusterommet er at det skal være et lavterskel trenings- og aktivitetssenter, der kreftpasienter kan få kyndig veiledning og hjelp til å komme i gang med fysiske aktiviteter, i form av individuell trening og/eller i grupper. På Gjøvik tenker en i første omgang å starte tre grupper, i tillegg til individuelle opplegg.

Pusterommet skal holde åpent alle hverdager mellom 8 og 15.

Les hele saken på Sykehuset Innlandets egne nettsider.

Vil ha inn brukere med minoritetsbakgrunn

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 17 Mar 2011 14:49:56 GMT

Helse Sør-Øst RHF har som ambisjon å være et nasjonalt utstillingsvindu for brukermedvirkning og brukerutvalget er en sentral aktør i arbeidet med å realisere dette. Etter at brukerutvalget har fungert med samme mandat i snart fire år, har det vært ønskelig å foreta en evaluering og nødvendige justeringer av mandatet.
Administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF ser det som avgjørende for god brukermedvirkning at brukerutvalget gjennom oppnevningsprosessen har legitimitet i brukerorganisasjonene og befolkningen generelt. Hun mener brukerutvalget derfor må ha en sammensetning som er tilpasset det samfunnet vi lever i.

- Jeg er veldig opptatt av at etniske minoriteter er representert i vårt brukerutvalg. Vi har et særlig ansvar på grunnlag av den store populasjon av innvandrere i helseregionen, men også på grunn av vårt omstillingsprogram og krav til likeverdighet, sier Bente Mikkelsen.

Hun er derfor glad for at brukerutvalget i evalueringen av mandat og i diskusjonene om oppnevningsprosedyre har bekreftet behovet for representasjon fra mennesker med minoritetsbakgrunn.

Valgår for brukerutvalget

I år skal det velges nytt brukerutvalg i Helse Sør-Øst RHF med funksjonstid fra 1. oktober. Bente Mikkelsen mener organisasjonene gjennom nominasjonsprosessen bør gis anledning til å fremme ett omforent forslag om sammensetning av brukerutvalget. Det skal skje på grunnlag av følgende kriterier som også styret tidligere har sluttet seg til:

Medlemmer i brukerutvalget skal selv ha erfaring som pasient- og/eller pårørende.
Alle virksomhetsområder skal være representert. Det legges særlig vekt på at de nasjonalt prioriterte pasientgruppene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er tilstrekkelig representert i utvalget.
Videre legges vekt på representasjon fra brukergrupper med bred erfaring innen kreftomsorgen, pårørendeperspektivet med særlig vekt på foreldre til syke barn samt at eldre og etniske minoriteter er representert.
Alminnelige prinsipper for kjønnsmessig og geografisk representasjon ivaretas.

- Organisasjonene som blir bedt om å oppnevne kandidater, er kjent med utfordringen som ligger i å fremme forslag på kandidater med multietnisk bakgrunn, sier Bente Mikkelsen, som mener mandatet styret har vedtatt danner et godt grunnlag for utvalgets arbeid for gode og likeverdige helsetjenester.

Øker fagkunnskapen om ME/CFS

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 17 Mar 2011 11:25:14 GMT

ME er fortsatt en forholdsvis ny sykdom. Forskning rundt behandlingen av denne pasientgruppen er bedre nå enn for bare noen år siden, men fagfolkene som arbeider med pasienter med ME/CFS tenger mer oppdatert kunnskap. 7. og 8. april arrangeres det kurs.

Helse Sør-Øst RHF følger opp oppdragsdokumentet fra HOD når det gjelder denne pasientgruppen. Mange av helseforetakene i Helse Sør-Øst er i ferd med å utarbeide et forslag til fremtidig tilbud. I dette arbeidet vektlegges tverrfaglighet, samhandling med kommunehelsetjenesten og et godt pasientforløp. Også flere private institusjoner som Helse Sør-Øst RHF har avtale med innen rehabilitering tilbyr behandling og lærings- og mestringskurs til ME/CFS-pasienter.

Helsepersonell og andre som jobber med pasientgruppen
For å bli bedre og gi god behandling, er det nødvendig med mer kunnskap. Nå arrangerer derfor ME/CFS Oslo universitetssykehus kurs for fagfolk i helseforetakene og hos private institusjoner. Målet er å gi helsepersonell mulighet til å forbedre kunnskapen sin når det gjelder diagnostisering og behandling av pasienter med ME/CFS

Påmelding
Det er ikke så ofte at det arrangeres denne typen kurs og arrangørene håper mange finner programmet interessant og har mulighet til å delta. Fristen for å melde seg på er 22. mars 2010.

Foreløpige tall viser brudd i 0,4 prosent av vaktene

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 17 Mar 2011 15:33:30 GMT

De foreløpige tallene fra helseforetakenes gjennomgang av brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser viser at det er avdekket brudd i rundt 0,4 prosent av vaktene.

Etter at det ble avdekket at private leverandører ikke hadde overholdt arbeidsmiljølovens bestemmelser, har helseforetakene arbeidet med å få oversikt over slike brudd både for egne ansatte og innleide vikarer.

Det utføres årlig rundt 15 millioner vakter i helseforetakene. De foreløpige tallene fra helseforetakene viser at det er avdekket brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven i rundt 0,4 prosent av vaktene, det vil si rundt 50 000 brudd.

- Dette er en alvorlig situasjon som helseforetakene nå er i ferd med å ta tak i. Det er en grunnregel at våre helseforetak skal drives i tråd med lov- og avtaleverk, sier viseadministrerende direktør Steinar Marthinsen i Helse Sør-Øst RHF.

- Samtidig vet vi at det i sykehus kan oppstå nødsituasjoner som fremtvinger særskilte løsninger. Dette må vi klare å håndtere innenfor lovens rammer, sier Marthinsen.

Alle styrene i helseforetakene vil i løpet av mars/april få til behandling resultatene av den interne gjennomgangen i eget helseforetak. Arbeidsmiljøutvalgene blir involvert i dette arbeidet lokalt.

Når disse gjennomgangene har vært behandlet i styrene for helseforetakene, vil Helse Sør-Øst RHF gjøre en overordnet vurdering av behov for ytterligere tiltak.

Felles regionalt arbeidsplansystem

Helseforetakene har startet arbeidet med å få bedre oversikt og kontroll på overholdelse av arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Ett av tiltakene er å fullføre innføringen av det felles regionale elektroniske arbeidsplansystemet og sikre at mulighetene for styring og kontroll som ligger i systemet, blir godt utnyttet.

Professor med internasjonal anerkjennelse

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 18 Mar 2011 09:06:43 GMT

Professor og avdelingssjef Tore K. Kvien ved Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus er en anerkjent kapasitet og innflytelsesrik person i det revmatologiske fagmiljøet internasjonalt. Særlig blir hans mangfoldige bidrag til forskningen på fagområdet trukket fram.

Tore K. Kvien har et stort nettverk verden over og har i mange år drevet et utstrakt forskningssamarbeid med fagmiljøer i inn- og utland. I dag er det revmatologiske fagmiljøet ved Diakonhjemmet Sykehus anerkjent både nasjonalt og internasjonalt, mye takket være Kviens mangeårige og utrettelige innsats for faget, for forskingen og for pasientene.

Om sin egen forskning, sier han:
- Det dreier seg om kliniske problemstillinger knyttet til forekomst, sykdomsforløp og risikofaktorer for ulike sykdomsutfall hos mennesker med leddgikt, Bekhterev sykdom, artrose og beslektede revmatiske sykdommer. Forskningen har også fokusert på sykdomsområder som er komplikasjoner til leddgikt og beslektede sykdommer, blant annet osteoporose og hjerte-kar sykdommer.

De siste ti årene har det gått ut 18 doktorgradsarbeider fra Revmatologisk avdeling ved Diakonhjemmet Sykehus. Kvien har vært hovedveileder eller biveileder for de fleste. Det siste året er det publisert mer enn 50 artikler i internasjonale pubmed-registrerte tidsskrifter.

Klinisk forskning

- Vi har fokusert på kliniske metoder. Mye av forskningsvirksomheten er basert på registre over pasienter og pasientkohorter som er fulgt longitudinelt for å kunne studere prediktorer for ulike typer sykdomsforløp og sykdomsutfall. I tillegg har vi bygget opp biobanker hvor biologisk materiale og DNA kan brukes for å identifisere biomarkører og genetiske faktorer som markører for sykdom og prediktorer for sykdomsutfall. I de senere årene har fokus særlig vært på ulike billedmodaliteter, spesielt ultralyd og MRI, sier Kvien.

Han understreker at forskningssykepleiere har vært viktige og sentrale aktører i datainnsamlingen. Forskningssykepleierne er spesielt trent opp til å gjøre leddtellinger og utføre andre oppgaver som er viktige for å vurdere sykdomsaktivitet og funksjonsnivå. Derved har det også vært mulig i enkelte prosjekter å integrere datainnsamlingen i klinisk rutine.

Fra 2000 har NOR-DMARD blitt ledet fra Diakonhjemmet Sykehus. Dette er en multisenter longitudinell studie hvor det nå er inkludert mer enn 11 000 forskrivninger av sykdomsmodifiserende legemidler.

I det regionale forskningsnettverket deltar alle revmatologiske avdelinger i Helse Sør-Øst. Man fokuserer på to forskningsområder – pasienter med nyoppstått leddbetennelse og problemstillinger knyttet til rehabilitering av mennesker med revmatiske sykdommer. Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings og kompetansesenter (NRRK) ble etablert som en del av Revmatologisk avdeling i 1999.

De siste årene har det vært en økende forskningsaktivitet med et økende antall publikasjoner i såkalte nivå-2 tidsskrifter fra NRRK-miljøet som ledes av professor Kåre Birger Hagen. Forskningen ved NRRK er tverrfaglig, men det har også vært en tverrfaglig profil på forskningen relatert til de kohorter som ble bygget opp i avdelingen tidligere. Således har både en sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut disputert på data fra disse kohortene.

Pasienten i fokus

- Forskningen har hele tiden hatt som hensikt at den skal kunne gi resultater som skal komme pasientbehandlingen til gode. Det har vært strategisk viktig at vi har fremskaffet tall for forekomst av ulike revmatiske sykdommer og kunnet knytte insidens- og prevalenstall til ulike typer av alvorlighetsgrad. Disse tallene har igjen kunnet brukes til å vise hvilken andel av pasientene som kan være kandidater for ulike typer intervensjoner. Dermed har man også hatt tilgjengelig et robust tallmateriale for å kunne planlegge helsetjenesten for mennesker med revmatiske leddsykdommer, sier Kvien.

På individnivå har identifisering av prediktorer for alvorlig sykdomsforløp bidratt til å gi økte muligheter for individualisert behandling. Forskningen på håndartrose, billedmodaliteter (MRI, ultralyd) og ekstraartikulære manifestasjoner har bidratt til at disse områdene har fått økt fokus i den kliniske virksomheten.

Fremtidige utfordringer

- Vi satser i økende grad på randomiserte kontrollerte studier. Til nå har vi særlig arbeidet med observasjonsstudier, men et økende antall randomiserte studier er nå under gjennomføring spesielt innenfor revmatologisk rehabilitering. Det mest gledelige for fremtiden er at mange av de som har gjennomført sine PhD starter egne prosjekter – noe som lover godt for den fremtidige forskning i avdelingen, sier Tor K. Kvien.

En av disse forskerne, Espen Haavardsholm, har for eksempel startet ennasjonal multisenter randomisert studie (ARCTIC) hvor ulike behandlingsstrategier ved nydiagnostisert leddgikt sammenliknes.

Tunge verv

Tore K Kvien har vært president i den Europeiske revmatologiorganisasjonen EULAR fra 2005 til 2007. Fra 2008 har han vært hovedredaktør av Annals of Rheumatic Diseases. Dette tidsskriftet har de to siste årene har hatt høyest impact factor blant de revmatologiske tidsskriftene i verden (8,111 i 2010).

Kvien er også nylig på nytt valgt inn i Regionalt Forskningsutvalg for Helse Sør-Øst RHF. Forskningsutvalget, som består av 17 medlemmer, er et rådgivende organ i forskningsstrategiske spørsmål for styret og administrasjonen i Helse Sør-Øst RHF.

Foreløpig protokoll fra styremøtet i Helse Sør-Øst RHF 17. mars 2011

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 17 Mar 2011 14:41:09 GMT

Foreløpig protokoll er tilgjengelig og kan lastes ned i pdf. Protokollen godkjennes endelig i påfølgende møte.
Foreløpig protokoll fra styremøtet i Helse Sør-Øst RHF, 17. mars 2011.

Tar kjennelsen til etterretning

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 18 Mar 2011 08:21:53 GMT

Helse Sør-Øst RHF har gått grundig gjennom kjennelsen fra Eidsivating lagmansrett. – Vi tar kjennelsen til etterretning og går ikke videre med denne saken i rettsapparatet, sier dir. for eksterne helsetjenester i Helse Sør-Øst RHF, Stig Grydeland.

Det var rett før jul 2010 at Helse Sør-Øst RHF tildelte kontrakt etter en anskaffelsesprosess, på kjøp av røntgentjenester fra private leverandører. Curato klaget på tildelingen, men denne ble avvist av Helse Sør-Øst RHF. Curato gikk da videre, slik lov om offentlig anskaffelse åpner for, og ba om en midlertidig forføyning slik at avtaler ikke kunne inngås. Hedmarken tingrett vurderete dette og ga i februar Curato medhold. Helse Sør-Øst RHF anket så til Eidsivating langmansrett. Fredag kom lagmannsretten til sin konklusjon, på lik linje med tingretten. Curatos midlertidige forføyning står fast. Dette innebærer at Helse Sør-Øst RHF ikke kan skrive under kontrakt på basis av anskaffelsesprosessen som er gjennomført.

- Vi har ansvar for å sikre tilbud til pasientene i vår region. Dette skal vi gjøre både på kort og lang sikt, selv om vi nå ikke har kommet i havn med denne anskaffelsen, sier Grydeland. Styret i Helse Sør-Øst RHF er orientert og de aktuelle leverandørene er informert i eget møte i dag, om at Helse Sør-Øst RHF tar kjennelsen til etterretning.

– Nå vil vi vurdere ulike handlingsalternativer for å sikre tjenester til pasientene, og en god prosess videre med private leverandører, sier Grydeland.

– Vi vil se på tiltak på kort sikt og vurdere hvordan vi videre skal gå fram for mer langsiktige avtaler om røntgentjenester til befolkningen i regionen. Pasientene skal være tygge på at tjenestene blir levert, sier Grydeland.

”Sørge for”-ansvaret oppfylt for 2010

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 18 Mar 2011 15:05:47 GMT

Styret i Helse Sør-Øst RHF mener at sørge for”-ansvaret som Helse Sør-Øst RHF er pålagt gjennom lovverket samlet sett er oppfylt for 2010. Det fremgår av det regionale helseforetakets årlige melding til Helse- og omsorgsdepartementet, som styret nå har vedtatt.

Styret mener at hovedoppgavene pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende har vært ivaretatt i tråd med de føringer eier har gitt i oppdragsdokument og foretaksmøteprotokoll for 2010.

- Vi er tilfreds med at Helse- og omsorgsdepartementets styringskrav for 2010,

formidlet i oppdragsdokumenter og foretaksmøter, er fulgt opp, sier styreleder Hanne Harlem. – Men styret peker samtidig på at en fortsatt står overfor uløste oppgaver blant annet innen kvalitet og pasientsikkerhet og at det må arbeides aktivt for å løse disse og sikre full måloppnåelse i forhold til eiers oppdrag.

Berømmer medarbeidere og brukerrepresentanter

- Styret berømmer i årlig melding medarbeiderne for stor innsats og engasjement i en periode med store krav til effektivisering og krevende omstillinger, forteller Hanna Harlem. - Vi takker også brukernes representanter for positivt og konstruktivt samarbeid i 2010.

Styreleder og administrerende direktør fikk fullmakt til å utforme endelig dokument basert på styrets kommentarer i møtet.

Årlig melding 2010 blir lagt ut på www.helse-sorost.no/arligmelding
Styresak og utkast til melding, ble behandlet i styremøtet 17. mars 2011.

Midt mellom stat og kommune ligger Aker

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 21 Mar 2011 08:16:15 GMT

Aker sykehus står i endringens tegn. Spesialisthelsetjenesten er på vei ut. Samtidig legges planer for Aker som samhandlingsarena. Stat og kommune skal sammen finne frem til nye tilbud for pasientene på Aker.

Det er staten som har ansvaret for sykehusene i Norge. Vi kaller det spesialisthelsetjenesten – eller annenlinjen. Kommunene har ansvaret for legevakt og sykehjem, vi kaller det for primærhelsetjenesten – eller førstelinjen. I midten ligger halvannenlinjen – grensesnittet der stat og kommune møtes for å samarbeide om et tilbud i midten. Dette er selve kjernen i samhandlingsreformen og tidens mantra.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Forplikter seg til arbeid for mangfold

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 21 Mar 2011 10:54:57 GMT

Oslo universitetssykehus er den første offentlige institusjon i Norge som har signert Mangfoldscharter. Virksomheter som signerer Mangfoldscharter (Diversity Charter) forplikter seg til å jobbe målrettet med mangfold, verdsette forskjeller og jobbe aktivt for likestilling. Mangfoldscharteret gir også tilgang til et møtested for medlemmer og andre som jobber med mangfold.

- Dette gjør vi for å signalisere at vi er en åpen og inkluderende arbeidsplass som verdsetter mangfoldet blant de ansatte, sier
administrerende direktør Siri Hatlen ved Oslo universitetssykehus.

- Å jobbe aktivt med mangfold og likeverdige tjenester er en prosess som krever kontinuerlig fokus og oppmerksomhet for å gi ønskede resultater. Fokus i charteret er i forhold til medarbeidere, men arbeidet og bevisstgjøring av ledere og ansatte vil også ha positiv effekt i vår tilnærming til pasienter og pårørende, sier Siri Hatlen.

Les mer på hjemmesidene til Oslo universitetssykehus

Får kvalitetsstempel fra Danmark

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 21 Mar 2011 12:31:06 GMT

Som første institusjon utenfor Danmark har Klinikk for psykisk helse (KPH) ved Sørlandet sykehus HF oppnådd akkreditering i henhold til den Danske Kvalitetsmodellen (DDKM).

Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling, arbeider strukturert og målrettet for å heve kvaliteten på deres tjenester.

Klinikksjef Anders Wahlstedt forteller at målet først og fremst er å ha en best mulig klinisk praksis hvor pasientene får god og forutsigbar behandling, og for å oppnå dette har klinikken foretatt et stort ryddearbeid hvor prosedyrer har blitt endret og tilpasset den danske kvalitetsmodellen (DDKM).

- Vår praksis skal være kunnskapsbasert, og vi ønsker å sørge for at vi har gode systemer og rutiner, sier Anders Wahlstedt.

Les hele saken på Sørlandet sykehus sine egne nettsider.

Kunnskapsoverføring

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 22 Mar 2011 13:01:05 GMT

Det årlige "Vårmøte for fastlegene" i Østfold ble arragnert 18. og 19. mars. Kunnskapsoverføring og samhandling står sentralt og over 20 foredrag ble presentert de omlag 70 fastlegene som deltok.
Vårmøtet med fastlegene er blitt en tradisjon i Sykehuset Østfold. Ett av hovedmålene med Vårmøtet er å knytte enda tettere kontakt mellom fastlegene i Østfold og sykehuset. Samhandling er et sentralt stikkord i dag og fremover mot ny sykehusstruktur i Østfold i 2015. Praksiskoordinator Nina Mikkelsen Bakken uttrykte det på følgende måte: - Fastlegenes stemmer er ønsket og etterspurt i sykehuset

Omlag 70 fastleger deltok og fikk presentasjoner som birar til faglig oppdatering innenfor mange medisinske temaer.

175 hoftepasienter operert med ny teknikk
Ett av over 20 foredrag ble holdt av overlege Kristian Bjørgul. Han fortalte om en operasjonsteknikk ved hofteoperasjoner.

Ved hjelp av et lite snitt nedenfor hoftespissen setter ortopeder i Sykehus Østfold Moss på plass en ny hofteprotese. Denne operasjonsteknikken ble brukt på 175 pasienter i 2010. - Teknikken er effektiv og pasientvennlig. Allerede den første dagen etter operasjonen er pasienten ute av sengen, kledd i egne klær, sa overlege, dr. med. Kristian Bjørgul, på konferansen.

Se mer på Sykehuset Østfolds egne nettsider.

Helse Sør-Øst RHF besøkte Helse Vest RHF og Helse Stavanger HF

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 23 Mar 2011 13:37:04 GMT

Ledergruppen i Helse Sør-Øst RHF fikk både en teoretisk og praktisk gjennomgang av SAFER under sitt besøk i Helse Vest RHF og Helse Stavanger HF tirsdag. Opplegget som ble presentert vektla samarbeid og utvikling på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.

Det var administrerende direktør ved Stavanger Universitetssjukehus, Bård Lilleeng, som ønsket velkommen til Laerdal Medical og SAFER.

- Vi er svært stolte og glade for dette samarbeidet som gir så mye tilbake, sa Bård Lilleeng. 4700 fikk opplæring ved senteret i 2010, halvparten av disse kom fra SUS. Læring gjennom simulering gir god og relevant trening for mange og ulike grupper ved sykeuset, understreket Bård Lilleeng.

Les hele saken på Helse Stavanger sine nettsider.

Millioner i tilskudd til brukerorganisasjoner

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 25 Mar 2011 14:42:43 GMT

Helse Sør-Øst RHF gir i år om lag 21 millioner kroner i tilskudd til brukerorganisasjonene og tildelingen er nå gjennomført. Tilskuddene skal bidra til å gi brukerorganisasjonene økonomiske rammebetingelser som gir grunnlag for kompetent brukermedvirkning i helseregionen.

Helse Sør-Øst RHF har som ambisjon å være et nasjonalt utstillingsvindu for brukermedvirkning.

Tilskudd prioriteres til organisasjoner som drives av brukere, er demokratisk oppbygd, har valgt styre og som arbeider for gode og likeverdige helsetilbud og god samhandling. Brukerorganisasjonenes fylkeslag, fylkesvise- og regionale samarbeidsorganer er prioritert ved tildelingen.

- Tilskuddene bidrar til å gi brukerorganisasjonene mulighet for å fylle sin samfunnsmessige rolle for forbedring og utvikling av spesialisthelsetjenesten. Brukermedvirkning er et bærende element i utformingen av helsetjenesten og er et av de beste midlene for å sikre at pasienter og pårørendes stemmer blir hørt, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF.

Leder i Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF, Alf Magne Bårdslett sier tilskuddene er et viktig bidrag for å kunne gi brukerrepresentanter og tillitsvalgte tilstrekkelig opplæring og økt kompetanse til å arbeide for å utvikle en bedre og mer likeverdig spesialisthelsetjeneste.

Helse Sør-Øst RHF mottok i år cirka 300 søknader hvorav flere samlesøknader. Det ble totalt søkt om rundt 40 millioner kroner. Prinsippene for tildeling er satt i samråd med Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF.

Tildelingsbrevene sendes organisasjonene i disse dager.

Ekstraordinært styremøte Helse Sør-Øst RHF 24. mars

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 25 Mar 2011 07:12:05 GMT

Det har blitt innkalt til ekstraordinært styremøte på telefon klokka 1500.
Sak til behandling: Sak nr 016-2010 Videre håndtering av kjennelse fra Eidsivating lagmannsrett i sak om midlertidig forføyning, Helse Sør-Øst RHF – Curato Røntgen AS.

Saken er unntatt offentlighet i hht offentleglova § 23

Foreløpig protokoll ligger her...

Pasientinformasjon på 15 språk

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 25 Mar 2011 07:17:01 GMT

Sykehuset Østfold har utviklet en kommunikasjonsperm for bruk i møtet med pasienter fra andre land. Permen foreligger på 15 språk - fra urdu og farsi til dari og polsk. - Kvaliteten på behandlingen økes ved god kommunikasjon, sier leder for prosjektet, intensivsykepleier Anne Borgny Bøe.

Med enkle symboler får den fremmedspråklige pasienten synliggjort hva som ligger i pleiernes spørsmål. Dermed reduseres antall misforståelser som språket kan føre til.
- Vi har allerede erfart at tryggheten økes, stresset reduseres, og pasientene får bedre innsikt i behandlingen, sier Anne Borgny Bøe.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds nettsider.

Helse Sør-Øst RHF avlyser anbudsprosessen innen radiologi

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 25 Mar 2011 14:41:27 GMT

Helse Sør-Øst RHF har kommet til at konkurransen innen radiologtjenester avlyses, og at det utlyses ny konkurranse for å sikre langsiktige avtaler. - Vi har vurdert ulike alternativ, sett i forhold til kjennelsen fra både tingretten og lagmannsretten, og vi mener dette vil være den riktig konklusjonen, sier direktør for eksterne helsetjenester Stig Grydeland.

Stryet fikk en orientering om saken i går ettermiddag og partene er nå informert om avlysningen. - Vi er opptatt av at det må være en ryddig og profesjonell prosess mellom partene. Vi skal sikre god dialog også videre, sier Grydeland.

Helse Sør-Øst RHF har ansvar for å sikre tilbud til befolkningen. - Det skal vi gjøre selv om vi har kommet opp i denne situasjonen nå. En utlysning av ny konkurranse for langsiktige avtaler vil naturlig nok ta noe tid, og vi vil derfor legge en prosess framover som sikrer dette. Det betyr blant annet at vi vil gjennomføre en minikonkurranse for å inngå midlertidige, kortsiktige kontrakter for den perioden det tar å gjennomføre en ny anskaffelsesprosess, sier Grydeland.

Bakgrunn:
Det var rett før jul 2010 at Helse Sør-Øst RHF tildelte kontrakt etter en anskaffelsesprosess, på kjøp av røntgentjenester fra private leverandører. Curato klaget på tildelingen, men denne ble avvist av Helse Sør-Øst RHF. Curato gikk da videre, slik lov om offentlig anskaffelse åpner for, og ba om en midlertidig forføyning slik at avtaler ikke kunne inngås. Hedmarken tingrett vurderete dette og ga i februar Curato medhold. Helse Sør-Øst RHF anket så til Eidsivating langmansrett. Fredag i forrige uke kom lagmannsretten til sin konklusjon, på lik linje med tingretten. Curatos midlertidige forføyning sto fast. Dette innebar at Helse Sør-Øst RHF ikke kunne skrive under kontrakt på basis av anskaffelsesprosessen som var gjennomført. Helse Sør-Øst RHF tok kjennelsen til etterretning og har altså nå meddelt at anbudskonkurransen avlyses.

Brukermedvirkning i et samhandlingsperspektiv

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 28 Mar 2011 21:57:57 GMT

Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF og FFO og SAFO i helseregionen ønsker å legge grunnlaget for god brukermedvirkning i samhandlingsreformen og inviterte i forrige uke representanter fra ulike brukerorganisasjoner til dialogkonferanse på Hamar. Samhandlingsreformen var hovedtema.

Samhandlingsreformens primære mål er å fremme god samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten og å gjøre kommunehelsetjenesten til en helhetlig inngangsport til helsetjenesten. Tanken er at pasienter kan få tilbud om alle de grunnleggende tjenestene i kommunehelsetjenesten og henvises videre der det er behov for spesialiserte tjenestetilbud.

Under dialogkonferansen handlet diskusjonen blant annet om hvordan en kan best kan sikre at pasienters og pårørendes erfaringer blir en del av det styrkede samspillet mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Kommuneoverlege i Hamar, Hege Raastad Basmo oppsummerte det slik:

- Samhandlingskompetanse handler om bygge broer mellom de oppdelte og fragmenterte tjenestene, slik at brukere og pårørende opplever at det er en sammenheng.

Noen utfordringer

Leder for KS i Hedmark og Oppland og ordfører i Østre Toten kommune, Hans Seierstad sier han ser utfordringene med å innføre en god brukermedvikning i kommunehelsetjenestens fragmenterte virksomhet og å skape en sammenheng i hele behandlingsforløpet.

- Brukernes behov og medvirkning er grunnleggene for å lykkes i samhandlingsreformen. Vi ser at Helse Sør-Øst har klart å etablere gode modeller for opplæring av brukerutvalgsmedlemmer og ønsker å se hva vi kan overføre direkte inn i den kommunale helsetjenesten. Jeg har møtt brukerrepresentanter blant annet fra Sykehuset Innlandet som sier de har en god og faglig diskusjon og bidrar godt inn i prosessene. Vi ønsker å styrke det engasjementet også i kommunehelsetjenesten, sier Seierstad.

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen sa i sin innledning at hun er glad for at brukerne ser sine forpliktelser og sitt ansvar for bidra til utviklingen av helsetjenestene og at de er sitt opplæringsansvar bevisst.

Må skape felles arena

En av deltagerne på konferansen, Rune Kløvtveit fra Brukerutvalget ved Sunnaas Sykehus HF understreker at brukererfaringen til den enkelte er den beste endringsagenten for helsevesenet.

- Jeg tror den største utfordringen vi har knyttet til samhandling er å finne en felles arena hvor helse, NAV og kommunale råd kan samarbeide. En annen utfordring er stor mangel på brukermedvirkere til å fylle alle de arenaer vi trenger medvirke på, sier han.

Arild Slettebakken i Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF mener han har hatt reell påvirkning gjennom aktiv deltakelse i ulike fagråd og møteplasser som dialogkonferanser med faggrupper, og gjennom direkte påvirkning av helsepolitiske byråkrater som konstruerer framtidens helsetilbud for befolkningen. Den største utfordringen knyttet direkte til samhandlingsreformen mener han blir å få lokalpolitikere til å forstå hvilke oppgaver de skal ivareta for befolkningen i egen kommune, og hvorledes det kan finnes fellesløsninger sammen med naturlige samarbeidende kommuner.

- Overføring av behandlingsansvar for store pasientgrupper vil beslaglegge store og viktige ressurser i kommunene. Brukerperspektivet må ivaretas gjennom fornuftige og gode brukerrepresentanter på alle nødvendige arenaer, sier han.

Behandling av hjerteflimmerpasienter

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 29 Mar 2011 11:46:54 GMT

Ablasjonsbehandling er en relativt ny behandlingsmetode som kan hjelpe en del av pasientene med diagnosen atrieflimmer, ofte omtalt som hjerteflimmer. I Helse Sør-Øst er det behandling av pasientgruppen både ved Oslo universitetssykehus og gjennom avtaler med Feiringklinikken.

Helse Sør-Øst RHF inngikk i januar i år en avtale med Feiringklinikken om ablasjonsbehandling av pasienter med hjerteflimmer. Kapasiteten i Helse Sør-Øst er under oppbygging, og det ble derfor inngått en avtale for ett år for å ivareta tilstrekkelig kapasitet i 2011. Feiring har en avtale på om lag 200 ablasjonsbehandlinger for 2011.

I tillegg ble det i januar åpnet en ny enhet for ablasjonsbehandling ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Den erstattet og samlet den virksomheten som fram til 2010 hadde vært ved Rikshospitalet og Ullevål. Samtidig økte kapasiteten. 800 pasienter skal få behandling i 2011, og fra 2012 skal de klare 1300 ablasjonsbehandlinger årlig og dermed dekke det behovet en regner med at regionen har.

Se tidligere saker om temaet:
Flere hjerteflimmerpasienter får behandling i 2011

Åpning av senter på Oslo universitetssykehus

Veivisere i kreftomsorg

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 29 Mar 2011 13:29:55 GMT

Vardesenteret ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet har hatt mer enn 5 000 besøkende siden senteret ble etablert i januar i fjor. Likemannsarbeid er sentralt i driften.

Vardesenteret på Radiumhospitalet er etablert av Kreftforeningen og Oslo universitetssykehus for å gi kreftrammede og pårørende et omsorgstilbud som møter dagens og fremtidens behov. Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel og administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF besøkte senteret tidligere denne måneden.

Senteret er tilknyttet sykehotellet ved Radiumhospitalet og har siden oppstart i januar 2010 hatt mer enn 5 000 besøkende kreftpasienter. Vardesenteret har som formål å være arena og møteplass for kreftrammede, pårørende og helsefaglig personell med aktiviteter som fremmer livskvalitet, velvære og mestring. Kreftrammede skal kunne motta informasjon, støtte og veiledning, ta del i aktiviteter, møte likesinnede, eller bare ha et sted å hvile/finne ro.

Målsettingen er å bidra til at kreftrammede opplever størst mulig mestring til et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom og kreftbehandling. Senteret er åpent for alle som er, eller har vært, berørt av kreft uansett hvor i landet de kommer fra. Likemannsarbeid er en viktig del av senterets drift og alle tilbud er gratis.

Bygger nye varder

Anne Lise Ryel og Kreftforeningen arbeider for at hele mennesket skal bli ivaretatt under kreftsykdom og hun føler seg sikker på at måten Vardesenteret arbeider på vil gi store nasjonale helseeffekter på lang sikt. Mikkelsen og Ryel er enige om at man må tenke nytt for å ivareta pasientenes sammensatte og komplekse rehabiliteringsbehov.

Anne Lise Ryel og leder av styringsgruppen, Stein Bruland forteller at Kreftforeningen sammen med flere helseforetak er i gang med å etablere flere Vardesentre i regioner der det er stor konsentrasjon av kreftpasienter.

Det er første gang frivillig og offentlig sektor går i kompaniskap for å gi et utvidet tilbud til kreftrammede og pårørende. Klinikkleder kreft og kirurgi ved Oslo universitetssykehus, Sigbjørn Smeland sier det er banebrytende arbeid når et helseforetak og en interesseorganisasjon som Kreftforeningen inngår et forpliktende samarbeid på denne måten. Han mener det gir større bredde og utvidet handlingsrom med store muligheter til å skape synergier. Bruland og Smeland er enige om at engasjement og tillit mellom partene har vært det viktigste suksesskriteriet for Vardesenteret på Radiumhospitalet.
- Da får en til det meste, mener de to.

- Det er spennende nybrottsarbeid som vi bør dra nytte av også på andre områder i helsetjenesten og Vardesenteret på Radiumhospitalet er et godt eksempel på at selv store helseforetak både evner og kan ta utradisjonelle veier for å gi bedre pasienttilbud, sier Bente Mikkelsen.

Minikonkurranse innen radiologi

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 30 Mar 2011 07:30:32 GMT

Helse Sør-Øst har lyst ut minikonkurranse for å sikre kortsiktige avtaler innen radiologi. – Vi skal sørge for behandlingstilbud i vår region og har med bakgrunn i at det tar tid å få på plass nye langsiktige avtaler, utlyst en minikonkurranse på Doffin.no, sier dir. for eksterne helsetjenester Stig Grydeland.

Det var fredag 25. mars at Helse Sør-Øst RHF besluttet å avlyse anbudskonkurransen som har vært gjennomført innen radiologitjenester. For å sikre tjenester til befolkningen blir det inngått midlertidige avtaler med eksisterende avtaleparter. - En utlysning av ny konkurranse for langsiktige avtaler vil naturlig nok ta noe tid. Vi har derfor arbeidet med en kravspesifikasjon til en minikonkurranse. Denne er nå sendt til de som deltok i konkurransen i fjor og lagt ut på nettstedet der offentlige anskaffelser kunngjøres, doffin.no. Målet med prosessen er å inngå kortsiktige kontrakter for den perioden det vil ta å gjennomføre en ny anskaffelsesprosess. De forlengede avtalene vil vare til avtalene i minikonkurransen er underskrevet og gjeldene.

- Pasientene skal med dette være trygge på at det gis tilbud innen radiologi, sier Grydeland.

Redusert ventetid

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 30 Mar 2011 14:27:06 GMT

Kvinne- og barneklinikken ved Ullevål sykehus klarte å redusere ventetiden for operasjon av eggstokkreft med 70 prosent. Det gjorde de ansatte ved å endre på arbeidsrutinene sine.

Å få en kreftdiagnose oppleves som skremmende for de fleste. Mange pasienter har gitt uttrykk for at det er en stor belastning å gå og vente på operasjon. De ansatte ved gynekologisk avdeling satte derfor i gang et prosjekt i 2008 der målet var å redusere ventetiden på operasjon av underlivskreft.

Frigitt mer tid til pasientene
- Resultatet ble en merkbar forbedring av behandlingsforløpet hos oss. Effektiviteten økte på flere enheter og vi klarte å korte ned ventetiden med 70 prosent, mye fordi vi lyktes med å redusere unødvendige administrative oppgaver. De ansatte fikk frigitt mer tid til den enkelte pasient, sier Bjørn Busund, avdelingsleder på Gynekologisk avdeling ved Kvinne- og barneklinikken.

Ventetiden ble redusert fra 30 til 10 dager.

Busund understreker at behandlingsforløpet ved sykehuset skal være basert på god klinisk praksis.

- Gjør vi ting riktig første gang, unngår vi mange ulemper for pasientene og unødvendig bruk av tid og ressurser, sier han.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Millionstøtte til forskningssenter

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 01 Apr 2011 08:10:59 GMT

En forskningsgruppe med representanter fra flere helseforetak i regionen er av Norges forskningsråd tildelt 25 millioner kroner til etableringen av et forskningssenter på habiliterings- og rehabiliteringstjenester.

Forskningsprosjektet har fått navnet CHARM – Research Centre for Habilitation and Rehabilitation Models and Services, og prosjektleder er professor Cecilie Røe. Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom flere enheter ved Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Høyskolen i Oslo, Sunnaas sykehus, Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK), Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Oslo kommune.

Økende behov for rehabilitering
– Rehabilitering foregår på tvers av fagområder og nivåer. Dette senteret er også en tverrfaglig og bred satsning, samtidig som det skal være klinikknært. Vår målsetning er å lage modeller for å bedre rehabiliteringen for pasientene, uavhengig av diagnoser, påpeker professor Cecilie Røe.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Sykehuset Telemark-prosjekt ga flere operasjoner

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 30 Mar 2011 13:30:35 GMT

73 flere operative inngrep fra uke tre til uke 10 i 2011 sammenlignet med samme periode i fjor. Det er det mest håndfaste resultatet av bedre-operasjonsprosjektet som nå er avsluttet

- Her har vi fått til et løft. I perioder i februar har drifta vært utrolig med rundt 90-100 prosent utnytting av operasjonsressursene. Her ser det ut til at vi er blitt bedre til å planlegge og koordinere aktiviteten på operasjonsstuene, sier Kristine Aasen som har ledet arbeidet for å få til bedre utnyttelse av operasjonsstuene.

I fjor ble nye rutiner innført for å få til enda bedre drift av operasjonsstuene. Et viktig virkemiddel var”onsdagsmøtet” der nøkkelpersoner rundt operasjon-anestesi og poliklinikk møtes for å planlegge neste ukes operasjonsprogram.

-Tanken er ikke at folk skal løpe mer og fortere, men at endringer i rutiner og bedre samhandling, skal få arbeidet i og rundt operasjonsstuene til å flyte smidigere og bedre, sier Aasen.

Les hele saken på Sykehuset Telemarks egne nettsider.

Samhandling i storbyperspektiv

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 01 Apr 2011 11:36:01 GMT

”Ambisjoner for samhandling i et storbyperspektiv” var tema da rundt 40 representanter fra Oslo kommune og Helse Sør-Øst denne uken møttes på Akershus universitetssykehus. Møtet var en del av det systematiske samarbeidet som det siste året er etablert mellom kommunen og sykehusene.

Side om side i auditoriet satt bydelsdirektører, sykehusledere, etatsledere, representanter fra Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester og fra Helse Sør-Øst RHF. Engasjement og entusiasme over mulighetene som ligger i samarbeidet preget innleggene.

- Vi skal ha høye ambisjoner for samhandling, men vi skal også huske på at det forplikter, var oppfordringen fra kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson ved innledningen til møtet.

Kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson, administrerende direktør Bente Mikkelsen og leder av samarbeidsutvalget for Oslo Tove Strand gledet seg over mangfoldet og engasjementet i de mange samhandlingsprosjektene i Oslo.

Flere stilte spørsmål ved om utviklingen av Aker som samhandlingsarena innebærer at allerede godt etablert lokalt samarbeid mellom bydeler og sykehus skal trappes ned. Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen understreket at det ikke skulle skje.

- Vi må ta vare på de gode samarbeidsrelasjonene som allerede er etablert mellom bydelene og lokalsykehusene for Oslo. Utviklingen av Aker som samhandlingsarena må komme i tillegg til samarbeidet som skjer andre steder, sa Bente Mikkelsen.

Fra flere ble det understreket at det må være innbyggernes behov som styrer hvordan samhandlingen skal utvikles videre. Utviklingen må ikke bli fragmentert, men baseres på en helhetlig, faglig diskusjon om hva som er behovet. Styrking av tilbudet innen psykisk helsevern og rus, samt bedre møte behovene til den store andelen innvandrere i hovedstaden ble trukket fram som viktige områder.

Satsing på migrasjonshelse og elektronisk samhandling

Som innledning til ordskiftet orienterte administrerende direktør ved Akershus universitetssykehus Hulda Gunnlaugsdottir om hvordan sykehuset samarbeider med både landkommuner på Romerike og i Follo og med de tre Oslo-bydelene som fra årsskiftet inngår i opptaksområdet. Satsing på å styrke evnen til å ivareta pasienter med innvandrerbakgrunn har vært en sentral del av samhandlingsarbeidet siden 2009. Det samme har arbeidet med å styrke den elektroniske kommunikasjonen mellom fastlegene og sykehuset.

– Rask og god kommunikasjon mellom henvisende lege og den som skal vurdere henvisningen er viktig for å gi pasienten det beste tilbudet, og kan bidra til å forhindre uhensiktsmessige innleggelser. Vi har tidligere vært svært opptatt av hvordan vi skal samhandle om det som skjer ved utskriving fra sykehuset. Nå er vi i økende grad også opptatt av hvordan vi kan samarbeide om det som skjer før innleggelse, fortalte Hulda Gunnlaugsdottir.

Utvikling av Aker

Åse Snåre fra Bydelsavdelingen for eldre og sosiale tjenester orienterte om hvordan kommunen og helseforetakene i Oslo, med Oslo universitetssykehus i spissen, i fellesskap nå arbeider for å konkretisere hvordan området på Aker kan utvikles til en arena for samhandling i hovedstaden. I løpet av kort tid blir det etablert et felles Innholdsprosjekt som skal gi anbefalinger om innholdet i storbylegevakten som skal etableres ved Oslo universitetssykehus, Ullevål . Dette vil også bli en viktig premissleverandør for det faglige innholdet i legevaktbasen som skal etableres på Aker. Representanter fra alle de fire lokalsykehusene i Oslo-området ble nylig invitert til å delta i Innholdsprosjektet for storbylegevakten i Oslo.

Penger til samhandlingstiltak

Tove Strand fra Oslo universitetssykehus leder Samarbeidsutvalget som er etablert mellom Oslo kommune og Helse Sør-Øst. Samarbeidsutvalget har representanter fra sykehusene, bydelene, Sykehjemsetaten, Legevakten, Helse og velferdsetaten og Rusmiddeletaten. Utvalget skal bidra til å realisere hovedstadsområdet som en pilot innen samhandling og ta initiativ til nye prosjekter som kan styrke samhandlingen.

For 2011 har Helse Sør-Øst og Oslo kommune satt av til sammen 8 millioner kroner til samhandlingsprosjekter i hovedstadsområdet. Samarbeidsutvalget skal behandle søknader om penger til tiltak fra denne potten.

- Vi har allerede godt over 70 prosjekter i gang og er i ferd med å lage en prosjektdatabase der alle prosjektene legges inn og der alle kan hente ut erfaringer og lære av det andre har gjort. Det er et utrolig mangfold av prosjekter, og det er viktig at vi nå systematiserer erfaringer og tar initiativ på områder som ikke er dekket, sa Tove Strand.

Det er videre viktig at vi bare setter i gang prosjekter vi mener har en reel mulighet til å bli overført til vanlig virksomhet etter prosjektperioden

- Vi håper særlig å stimulere til mer samhandlingsforskning. Kanskje kan midler fra oss brukes til å utvikle søknader som kan utløse forskningsmidler, la hun til.

I paneldebatten ble det fra flere understreket at det ikke må settes i gang samhandlingsprosjekter og piloter uten at et det foreligger en plan for hvem som skal betale hvis tiltaket settes i ordinær drift. Det er uheldig å bruke ressurser på tiltak som skaper forventninger og gir gode erfaringer, for så å måtte legge ned etter prosjektperioden fordi finansiering ikke er klar, ble det påpekt.

- Oslo kommune bruker 6 milliarder kroner årlig innen helse, pleie og omsorg. Vi har nå etablert gode samhandlingsstrukturerer på ulike nivåer mellom Oslo kommune og Helse Sør-Øst. Samarbeidsutvalget for Oslo kommune og helseforetakene i Oslo blir svært viktig framover, oppsummerte kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson fra Oslo kommune.

- Det ligger i vårt vedtatte omstillingsprogram at det skal lages områdeplaner for utvikling av tjenesten i alle sykehusområdene. Områdeplanene skal lages med kommunene som likeverdige samarbeidsparter. Også for Oslo sykehusområde skal det lages områdeplaner, basert på felles utfordringsbilde, sa Bente Mikkelsen.

Helse Norge samles om etiske krav i innkjøp

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 31 Mar 2011 16:04:15 GMT

Helse Sør-Øst har jobbet med dette temaet og satt krav i et par år alt, forklarer prosjektleder Grete Solli ved Helse Sør-Øst RHF, - våre leverandører er positive til dette, men har etterlyst like krav og lik oppfølging fra alle fire regioner og dette vil vi imøtekomme nå. For vår egen del er erfaringsdeling og samlet innsats innen dette vanskelige feltet avgjørende for å lykkes, understreker hun.

Regionene skal samlet gjøre risikovurderinger ved større anskaffelser ut i fra produkt og produksjonsland og sette krav til leverandører der hvor det er stor fare for brudd.

- Vi ønsker å bruke vår innkjøpsmakt som pådriver for å styrke arbeidet med gode miljøkrav og krav til etiske leverandørkjeder i offentlige anskaffelser. Dette arbeidet er ikke gjort over natta, men sammen er vi sterke, sier administrerende direktør i Helse Sør- Øst RHF, Bente Mikkelsen.

Oppfølging

Regionene skal samarbeide om å følge opp leverandørene og vil begynne med å arrangere et leverandørseminar i mai, senere vil det komme oppfølgingsmøter ute hos leverandører og kontroller på fabrikker i produksjonslandene.
– Helse Sør-Øst har fått utført en kontroll i India, som leverer tekstiler til oss, sier Solli, - dette var en nyttig erfaring vi tar med oss når vi senere skal gjøre flere undersøkelser i leverandørkjeder til medisinsk utstyr.

Felles medlemskap i IEH

Helse Sør-Øst har vært medlemmer i Initiativ for etisk handel siden 2009, men fra mars 2011 har de fire helseregionene samlet inngått medlemskap i organisasjonen.

- Helse Sør-Øst har gode erfaringer med å være medlem og det var naturlig for oss andre tre regioner å tegne medlemskap når vi nå gå i gang med dette prosjektet, sier kontraktsjef Bård Skage i Helse Midt-Norge. IEH kan tilby kompetanseutvikling og hjelp til risikovurderinger og oppfølging, forklarer Skage, samtidig vil det bli viktig for oss at vi har tilgang til de ulike maler og verktøy IEH har utarbeidet til felles bruk.

Leder i Initiaiv for etisk handel, Per Bondevik applauderer helseforetakene i Norge for prosjektet og gleder seg til å samarbeide med helsegigantene; - Helseregionene i Norge handler for mer enn 30 milliarder i året og dette vil være et stort løft for å innføre etiske krav i offentlige anskaffelser. Det er flott at en av norges største offentlige innkjøpere går foran på denne måten, avslutter Bondevik.

Les mer om etisk handel på Helse Sør-Østs nettsider:

www.helse-sorost.no/innkjop

Se også initiativ for etisk handel - IEH

Antall medarbeidere i RHFet

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 31 Mar 2011 13:04:02 GMT

Dagbladet skriver i dag at det er 638 ansatte i det regionale helseforetaket. Tallet er hentet fra årsmeldingen fra 2009 og omfatter også ansatte i Sykehuspartner, som er en regional leverandør av fellestjenester for alle helseforetakene i regionen.

Det er i dag ca 150 medarbeidere i den sentrale regionale administrasjonen i Helse Sør-Øst RHF. Ved etableringen av helseregionene var det mellom 350 og 400 personer som arbeidet helt eller delvis knyttet til drift av sykehusene i de ti fylkeskommunene i vår region. Helse Sør RHF og Helse Øst RHF ble etablert i 2002 med til sammen cirka 130 ansatte.

Helse Sør-Øst har et samlet budsjett på om lag 60 milliarder kroner, 70 000 medarbeidere og ansvar for sykehustilbudet til ca 2,7 millioner innbyggere. Vi kjøper varer og tjenester for cirka 15 milliarder kroner årlig og forvalter cirka 2,7 millioner kvadratmeter bygningsmasse.

Det regionale helseforetaket og helseforetakene har siden 2002 sammen vært i stand til å ta i mot reformer og store driftsomlegginger. Regjeringer med forskjellig ”farge” har funnet de regionale helseforetakene egnet til å bidra til å styrke tilbudet til pasientene, blant annet innenfor behandlingshjelpemidlene, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene, syketransporten, behandlingsinstitusjoner og tiltak for rusmiddelbrukere, lov om pasientrettigheter og pasientreiser.

Sykehuspartner er en felles regional leverandør av tjenester til sykehusene i regionen innen IKT, innkjøp, lønn og personal. Sykehuspartner har overtatt medarbeidere fra sykehusene, samtidig som sykehusene har redusert antall ansatte på disse områdene.

Raskere behandling av hjertepasienter

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 01 Apr 2011 09:30:38 GMT

Pasienter som legges inn på Diakonhjemmet med hjertesykdom, blir nå langt raskere utredet og behandlet enn før.
- Raskest mulig utredning og behandling av hjertepasientene er både godt for pasientene og en god utnyttelse av sykehusets ressurser, sier postoverlege Erik Øie. I tillegg har Oslo universitetssykehus Ullevål økt kapasiteten og er veldig serviceinnstilt, det er noe av årsakerne til at raskere behandling er muliggjort.

Overlege og kardiolog Erik Øie er svært fornøyd med mindre ventetid for pasientene.

- Vi legger mer vekt på å se hele behandlingsforløpet både hos oss og på OUS Ullevål som en helhet nå, og kan unngå dobbelt opp av undersøkelser og registreringer, sier Øie.

Liggetiden for pasientgruppen er gått ned fra 3 til 2,5 døgn den siste tiden. Høy kompetanse hos både leger og sykepleiere bidrar til å sikre kvalitet og effektivitet i behandlingen av hjertepasientene på Diakonhjemmet.

Les hele saken på Diakonhjemmets egne nettsider.

Helse Sør-Øst følger opp etiske krav

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 13 Apr 2011 21:49:38 GMT

Som den første offentlige aktør i Norge, har Helse Sør-Øst fulgt opp sine etiske retningslinjer i en rammeavtale ved å kartlegge arbeidsforhold ved en fabrikk i India. Organisasjonen ”Level Works” gjennomførte på oppdrag fra Helse Sør-Øst en to-dagers kartlegging ved en tekstilfabrikk i India hvor tekstiler til norske sykehus blir produsert.

Helse Sør-Øst startet i 2009 med å utføre risikovurderinger og sette krav til etiske leverandørkjeder i regionale anskaffelser. I 2010 gjennomførte foretaket flere oppfølginger av leverandørers systemer for dette området og initierte også en stedlig kontroll. Denne ble altså utført i februar 2011 i India. I løpet av dette året vil flere slike kartlegginger i ulike anskaffelser bli utført.

Godt samarbeid med leverandør
- Vi bestemte oss tidlig for å gjøre vår første kartlegging i en tekstilanskaffelse, sier spesialrådgiver i Helse Sør-Øst RHF, Grete Solli. – Tekstilbransjen har vært i risikosonen for denne type utfordringer i flere år, men har også derfor tatt ganske mange grep. Vår leverandør Sverre W Monsen har vært veldig samarbeidsvillig rundt vårt krav om kartlegging av en produksjonsfabrikk, og vi var godt fornøyd med all dokumentasjon de framskaffet om de ulike produkssjonsstedene sine. At nettopp denne fabrikken ble valgt ut til kontroll, er et resultat av en risikoanalyse som anser den til å ligge i risikosonen for brudd på våre krav på grunn av blant annet produksjonslandet den ligger i.

Noen negative funn

Kartleggingen avslørte ikke uventede ting, men et alt for stort antall arbeidstimer i uka samt for få fridager i måneden for enkelte arbeidere, var de alvorligste. Disse bruddene på landets egne arbeidstidsbestemmelser, samt noen andre brudd, ble etter kartleggingen gjennomgått med fabrikkeier som samtykket i en forbedringsplan.

Forbedringsarbeid

- Helse Sør-Øst har gjort en god jobb i oppfølgingen av leverandører, sier rådgiver i Initiativ for etisk handel (IEH), Magne Paulsrud. IEH har vært med gjennom hele prosessen og gir nå råd knyttet til forbedringsarbeidet hos produsenten. – Denne første kartleggingen i utlandet har vært viktig læring for Helse Sør-Øst og vi ser fram til at de vil gjøre oppfølginger også innen andre områder, som for eksempel medisinsk utstyr. Etisk handel handler om å fremme forsvarlige arbeids – og miljøforhold i globale leverandørkjeder.

Som kunde, har Helse Sør-Øst god mulighet til å påvirke sine leverandører til å følge opp at disse følges, også på tekstilfabrikken i India, understreker Magne Paulsrud i IEH.

– Det må også være godt å vite for leger og sykepleiere at deres skjorter og frakker er produsert under anstendige og lovlige arbeidsforhold, avslutter han.

Miljøpris for engasjement og mangeårig innsats

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 13 Apr 2011 21:47:15 GMT

Robert Fjeldstad fra Oslo universitetssykehus fikk miljøprisen ”Grønt sykehus”, da denne prisen ble utdelt første gang på spesialisthelsetjenestens miljø- og klimakonferanse. - Han har vært en ildsjel og pådriver i arbeidet med å få kontroll på energiforbruket på Ullevål. Ved hjelp av IKT systemer, stort personlig engasjement og dyktige medarbeider har han ryddet opp i en uoversiktig energiforsyning ved Ullevål, fremhevet juryen.

Miljøprisen «Grønt sykehus» er en pris som er opprettet for å stimulere til godt miljøarbeid i spesialisthelsetjenesten. Den skal gå til noen som ved sin innsats for miljøet i spesialisthelsetjenesten i Norge kan fremstå som et godt eksempel for andre ved enten å ha gjort en innsats over lang tid og/eller være en pioner på et område og/eller ha fått utført noe som har gitt betydelige resultater. Prisen deles ut annet hvert år i forbindelse med den årlige klimakonferansen og er på 75 000 kroner.

Juryens formann, administrerende direktør Herlof Nilssen i Helse Vest RHF kunne foretelle at juryen ikke hadde klart å skille mellom de to beste kandidatene og prisen ble derfor delt. Begge vinnerne har vært miljøildsjeler på sine foretak og har fått til betydelige miljøgevinster. Prisen ble derfor delt i to og prisvinnerne fikk hvert sitt diplom og 37 500 kroner som skal brukes til kompetanseheving. Det skal rapporteres på tiltaket som prisen er brukt til.

Den andre som fikk prisen er sykepleier og enhetsleder Asbjørn Gelin fra Helse Bergen. I juryens begrunnelse ble det blant annet fremhevet at Gelin fra 1991 har hatt et glødende miljøengasjement og kan betegnes som pådriveren for den flotte miljøhallen på Haukeland sykehus. Han har nedlagt en enorm innsats i mange år for å forbedre og kvalitetssikre avfallsbehandling og kildesortering ved foretaket.

Oppsiktvekkende om legemidlers innvirkning på miljø

Forskeren Dr. Joakim Larsson fra Göteborg universitet sto for dagens mest tankevekkende foredrag da han la fram forskning om legemidlers påvirking på miljøet. Særlig interessant var studiene fra områder i India hvor renseanleggene fra legemiddelfabrikker ikke renser bedre enn at store mengder legemidler havner i elver som er drikkevannskilden til millioner av mennesker i områdene rundt.

Administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF og administrerende direktør Gunnar Bovim i Helse Midt-Norge RHF tok spesielt opp denne problematikken i sin oppsummering av dagen. De utfordret blant annet leder i Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS), Torfinn Aarnes om hvordan spesialisthelsetjenesten i Norge kan stille krav til legemiddelprodusenter for å være med å skape forbedringer innen dette feltet. Aarnes kunne blant annet opplyse om at LIS alt hadde invitert Larsson tilbake til Norge og ønsker å se på dette i samarbeid med etisk handel –kravene som blir stilt i vareanskaffelser til norske sykehus.

- Miljøarbeidet i god gang
- Spesialisthelsetjenestens miljø- og klimakonferanse viste at miljøarbeidet i helseforetakene er i god gang, mener Bente Mikkelsen.
- Men vi har mange og store utfordringer. Jeg er imponert over hvordan helseforetakene som er piloter i arbeidet med innføring av miljøledelse og miljøsertifisering etter ISO 14001-standard tar fatt i sine utfordringer. I Helse Sør-Øst er det Sykehuset i Vestfold som har tatt pilotoppgaven. De presenterte et solid opplegg på konferansen.
Se egen artikkel.

Vestfold i front for miljøet

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 13 Apr 2011 21:48:40 GMT

Alle helseforetak i Norge skal innføre miljøledelse med miljøsertifisering etter ISO 14001-standard innen utgangen av 2014. I Helse Sør-Øst har Sykehuset i Vestfold HF tatt på seg en pilotrolle og er nå i gang med prosjektet.

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som i sin bestilling til helseregionene i 2011 har lagt inn miljøsertifisering som krav. Dette er etter en anbefaling fra et nasjonalt miljø- og klimaprosjekt hvor alle fire regioner har vært representert. Dette prosjektet har de to siste årene arbeidet med miljø og klimaproblematikk på norske sykehus. Miljøsertifisering har vært utredet som et særskilt tema.

Pilotene i gang

Følgende helseforetak i Norge vil starte opp som piloter for innføringen:

Sykehuset i Vestfold HF, Helse Sør-Øst
Helse Bergen, Helse Vest
Helse Fonna, Helse Vest
St. Olavs Hospital HF, Helse Midt-Norge
Helse Midt-Norge RHF
Helgelandssykehuset, Helse Nord

Pilotforetakene møtte hverandre første gang torsdag 18. februar på St. Olavs Hospital i Trondheim. Her fikk pilotene den første innføringen i standarden og hva som kreves. St. Olavs Hospital har allerede miljøsertifisert avdeling for allmenn teknikk og de kunne dele av sine erfaringer på sin vei til å bli sertifisert og hvilken jobb de legger i sin miljøledelse. Det kunne også fortelle at de økonomisk sett kom godt ut av det fordi en systematisk miljøledelse er god ressurssparing.

Aktive og engasjerte ansatte kreves

Miljøleder Linda Karen Eide fra Helse Bergen er den som vil dra prosjektet. Hun er ansatt på full tid i Helse Vest som sekretariat for det nasjonale miljø- og klimaprosjektet. Linda Eide har selv hatt ansvaret for å innføre og få sertifisert driftsavdelingen ved Haukeland sykehus i Bergen. Ledelsesforankring og engasjerte medarbeidere mente hun var det viktigste i prosessen; - Hver avdeling må ha en miljøkoordinator, påpekte hun.

- Dette kan utgjøre alt fra 1-2 prosent til 5-10 prosent av stillingen, avhengig av hvilken type avdeling det er. Men miljøledelse må gjøres ute på avdelinger og poster, ikke fra kontor, sa en engasjert Eide på pilotenes første møte.

Vestfold har forankring på plass

Sykehuset i Vestfold HF meldte seg straks som pilot da forespørselen om dette kom. Beslutningen er godt forankret i ledergruppen, hos tillitsvalgte og hos vernetjenesten. Prosjektledere for arbeidet er på plass.

Administrerende direktør Stein Kinserdal i Sykehuset i Vestfold (SiV)ser det som selvsagt at helseforetakene er bevisste på å ivareta det ytre miljøet. Han er spent på resultatet av klimaregnskapet som skal kartlegges i løpet av 2011 og erkjenner at det er et stort forbedringspotensiale. - En stor organisasjon som Sykehuset i Vestfold bruker store mengder ressurser som tas fra vår felles natur, minner Kinserdal om.

- Energi, vann og råvarer strømmer døgnet rundt inn til sykehuset. Og ressurser omdannes til avfall eller utslipp til luft og vann. Transport til og fra sykehuset, både når det gjelder varer, ansatte og pasienter er også en vesentlig miljøfaktor. Gjennom en målstyrt miljøledelse skal vi i Sykehuset i Vestfold ta ansvar for miljøet og drive virksomheten på en slik måte at vi har en kontinuerlig forbedring i vårt miljøarbeid, mener administrerende direktør Stein Kinserdal ved SiV.

Sykehuset i Vestfold ønsker også å følge opp regjeringens målsetting om å øke andel økologisk mat i sykehuset. - Vi har hatt de første kontakter mot lokale landbruksmyndigheter for å vurdere praktiske og økonomiske muligheter for dette, avslutter Kinserdal.

Diagnostiserer brystkreft med blodprøve

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 05 Apr 2011 14:29:07 GMT

Forskere tilknyttet Oslo universitetssykehus har utviklet et nytt verktøy for å diagnostisere brystkreft på et tidlig stadium. Bare ved hjelp av en blodprøve.

I Norge vil én av elleve kvinner rammes av brystkreft i løpet av livet. De fleste overlever sykdommen, men det er avgjørende at sykdommen oppdages så tidlig som mulig, siden prognosene er markant dårligere om sykdommen sprer seg til andre organer.

I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid har molekylærbiolog Jørgen Mømb Aarøe samarbeidet med et norsk firma for å utvikle et verktøy for å diagnostisere brystkreft på et tidlig stadium. I samarbeid med kolleger ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet har han også identifisert at bestemte DNA-endringer på kromosom 17 i brystsvulster er assosiert med redusert overlevelse.

Dette funnet ser ut til å kunne gi verdifull informasjon om sykdomsforløpet utover de kliniske metodene man bruker i dag.

Les mer på hjemmesidene til Oslo universitetssykehus

Helse Sør-Øst ledende på e-læring

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 05 Apr 2011 18:30:39 GMT

De 70 000 ansatte i Helse Sør-Øst trenger ikke å reise langt for å gå på kurs. De bare logger seg inn på nærmeste PC.

Helse Sør-Øst har hatt rundt 100 000 kursgjennomføringer i e-læringsportalen siden lanseringen i 2008. Portalen inneholder nå mer enn 200 kurs og i fjor ble det registrert 42 000 elektroniske kursgjennomføringer. Noen av kursene gjennomføres i sin helhet ved PCen, mens andre er tilskudd til annen undervisning. Det er utviklet kurs som omhandler både medisinske spørsmål og mer administrative oppgaver.

– Det utvikles kurs jevnlig, spesielt i helseforetakene. Det gjør at stadig flere også kan ta kurs. Det siste halvåret har vi opplevd en økning i bruken av e-læringskurene, forteller konstituert HR-direktør, Rune Hummelvoll.

– Dette sier oss at e-læring er en god måte å drive opplæring i helseforetakene. Det er effektivt og kostnadsbesparende, sier Hummelvoll. Administrerende direktør Bente Mikkelsen er enig og peker på kvalitetsheving som ligger i jevnlig kompetanseheving.

- Fordelene med e-læring er mange i vår region som er så stor, både med tanke på antall medarbeidere som nå er over 70.000 og i forhold til geografisk spredning av enheter. Vi er en kunnskapsbedrift og er avhengig av høyt kompetente medarbeidere. Vi stille høye kompetansekrav og e-læring er derfor et viktig strategisk virkemiddel for å sikre og oppdatert kunnskap på en rask og effektiv måte. Kursene som blir mer stanardiserte bidrar også til mer likeverdige helsetjenester og dermed god pasientbehandling, sier Mikkelsen.

Kan ikke lære alt med e-læring
Andre bransjer og andre land har erfaring med bruk av e-læring. – Vi har lyttet til flere som har jobbet med e-læring, og hadde også med oss representanter fra engelske helsemyndigheter ved oppstarten av læringsportalen i Helse Sør-Øst, forteller Hummelvoll. Tilbakemeldingene herfra og fra den perioden vi har vært i gjennom viser at e-læring har mange fordeler, men kan aldri overta alle deler av opplæringen.

– Det må være en balanse. Flere kurs er derfor utviklet som enten et forberedende kurs til annen ordinær klasseromsundervisning, eller som kurs som kan fungere som oppfølging i ettertid. E-læring i kombinasjon med andre læringsformer vil i mange sammenhenger gi større pedagogisk effekt, sier Humemlvoll.

Deler kompetanse
Den fellesregionale e-læringsplattformen som er utviklet i Helse Sør-Øst gjør det mulig for helseforetakene som utvikler kurs, å dele disse med andre helseforetak. Alle bruker samme verktøy og malverk og brukerne vil derfor kjenne seg igjen i kursopplegget selv om kurset er laget ved et annet helseforetak. Læringsportalen er etablert med en innloggingsfunksjon for medarbeidere i helsefortakene, men det legges også kurs åpent for andre helseforetak i hele landet.

– Vi har fått gode tilbakemeldinger på det arbeidet som er gjort i vår region, og deler gjerne med andre for å sørge for mer lik og felles kompetanseheving i helsenorge, avslutter Hummelvoll.

Tidsskriftet Personal og ledelse hadde i siste nummer en stor artikkel hvor de har intervjuet ledelse og ansatte om erfaringene med e-læring.

HSØ besøkte Vestre Viken

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 07 Apr 2011 10:08:53 GMT

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen, og administrerende direktør i Vestre Viken, Nils Fr. Wisløff, fikk blant annet se de nye ambulansene da ledelsen i HSØ besøkte Vestre Viken tirsdag.

De samlokaliserte nødmeldesentralene i 6. etasje på politihuset på Grønland i Drammen var første post på programmet. Enhetsleder for AMK, Lise Mette Lindland, presenterte erfaringer fra det første året under samme tak som nødmeldesentralene for brann og politi.

Det ble også orientert om nytt nødnett, som blir tatt i bruk før sommeren, og om elektronisk pasientjournal i ambulanse.

Les hele saken på nettsidene til Vestre Viken HF

Ny regional lagringsfasilitet for biobank

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 07 Apr 2011 11:17:05 GMT

En ny regional lagringsfasilitet for biobank er åpnet ved Myrens verksted i Oslo. Det 3000 kvadratmeter store anlegget betyr bedre og sikrere lagringsforhold for sykehusenes mange forskningsbiobanker. Anlegget er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus og Folkehelseinstituttet.

Oslo universitetssykehus har trolig landets største samling av forskningsbiobanker. Sykehuset inngikk i 2010 et samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) om å samlokalisere lagringsfasiliteter for biologisk materiale ved Myrens verksted i Oslo. Samarbeidet er første steg på veien til etablering av et regionalt biobanksenter (RBS) for Helse Sør-Øst.

3000 kvadratmeter lagringsanlegg

- Ved Myrens verksted står cirka 3 000 kvadratmeter klart til innflytting. Dette inkluderer lager med infrastruktur, prøvemottak, laboratorier og automatisert fryselager for oppbevaring av biologisk materiale, opplyser biobankrådgiver Jørgen Aarøe ved Seksjon for biobank og registerstøtte.

Folkehelseinstituttet har de siste ukene flyttet sine biobanker til Myren. Oslo universitetssykehus tar i bruk 800 kvadratmeter lagerlokaler fra og med åpningsdagen.

Biobankrådgiver Jørgen Aarøe har som hovedansvar å tilrettelegge for drift av lagringsfasiliteten og vil etter hvert ha den daglige kontakt med brukere.

Tilbud til forskere i hele Helse Sør-Øst

Den regionale lagringsfasiliteten vil tilby forskere i hele Helse Sør-Øst mulighet for å lagre egne frysere mot en årlig kostnad på cirka 17 000 kroner per ultrafryser og cirka 6 000 kroner per ordinær fryser. Dette vil være et lavterskeltilbud der forskerne selv flytter sine frysere til lagringsfasiliteten og disponerer disse fritt. Både ultrafrysere og ordinære frysere kan lagres i lokalet. Eierforholdet til det biologiske materialet forblir hos forskerne.

Lagringsfasiliteten vil sørge for at gjeldende retningslinjer for oppbevaring av frossent humant materiale tilfredsstilles. Dette omfatter temperaturmonitorering, sentral driftsovervåking, nødstrøms-løsninger, enkelt vedlikehold og vakttjeneste. Fasiliteten stiller også reservefrysere til disposisjon ved fryserhavari.

- Folkehelseinstituttet har lang erfaring med biobankvirksomhet og utgjør en verdifull partner for Oslo universitetssykehus, sier biobankrådgiver Jørgen Aarøe som vil samarbeide tett med Folkehelseinstituttet og tidvis være lokalisert på Myrens verksted.

Enkle laboratoriefasiliteter

Brukerne vil ha tilgang til enkle laboratoriefasiliteter for uttak og avpipettering av prøvemateriale. Det vil også være systemer for merking og skanning av prøver. Folkehelseinstituttet vil mot en kostnad kunne tilby prosessering av blod og urinprøver i sine laboratorier. Seksjon for biobank og registerstøtte arbeider også med å få på plass sporingsverktøy for biologisk materiale til bruk ved blant annet lagringsfasiliteten.

Premisser for lagring
Lagringsfasiliteten vil i første omgang kun oppbevare forskningsbiobanker i sine lokaler. Biobankene skal være innsamlet i henhold til gjeldende lover og regler og godkjent av regional etisk komité (REK). Karanteneprøver kan ikke oppbevares i lagringsfasiliteten og prøver skal ikke være merket med personidentifiserbare opplysninger. Tilbudet gjelder for mekaniske kistefrysere, det vil si ikke skapfrysere eller nitrogentanker.

Samhandling for et friskere Norge

Wed, 21 Dec 2011 13:26:37 GMT

Nå settes samhandlingsreformen ut i livet. Pasienter og brukere skal få bedre tjenester der de bor. Sykdom skal forebygges. – Vi har tatt mange små steg. Nå tar vi det store spranget inn i en helse- og omsorgstjeneste for fremtiden, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

I dag legger regjeringen frem forslag til lov om folkehelsearbeid, forslag til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og stortingsmeldingen om Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015).

Nasjonal helse- og omsorgsplan legger den politiske kursen for de neste fire årene. Planen inneholder juridiske, økonomiske, organisatoriske og faglige grep som skal til for å sette samhandlingsreformen ut i livet, og ruste helse- og omsorgstjenesten for fremtiden.

Regjeringen vil videreutvikle en helse- og omsorgstjeneste som er blant verdens aller beste. Samhandlingsreformen innebærer målrettet satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. En større del av helsetjenestene skal leveres i kommunene.

Det skal lønne seg å bygge opp tjenester der folk bor og behandle sykdom så tidlig som mulig. Kommunene vil få flere oppgaver, og de vil få midler til å utføre dem.

Regjeringen vil foreslå at fem milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene.

Gjennom den nye loven om folkehelsearbeid får kommunen en tydelig plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem.

Forebygging er en viktig del av samhandlingsreformen. Folkehelseloven skal sikre at samfunnet fremmer helse, forebygger sykdom og utjevner sosiale helseforskjeller.

Med den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester får kommunene og sykehusene plikt til å inngå samarbeidsavtaler.

Avtalene skal forhindre at pasienter blir liggende på sykehus fordi hjemkommunen ikke har noe tilbud til dem. Samarbeidsavtalene skal legge til rette for at pasientene behandles i kommunene hvis de der får et like godt eller bedre tilbud som på sykehus.

Bedre samhandling mellom kommuner og sykehus, og bedre samarbeid mellom sykehus skal bidra til bedre og raskere behandling. Kvalitet skal være i fokus. Lokalsykehusene skal ha en viktig rolle i det nære helsetilbudet, særlig for de som trenger helsetjenester ofte, og flere tjenester må tilbys i pasientens nærmiljø.

Ny teknologi og nye metoder krever samtidig ytterligere spesialisering. For å sikre god og riktig kompetanse vil vi bygge sterke fagmiljøer.

Fastlegen har en viktig rolle i dagens helsevesen. Med samhandlingsreformen blir den enda viktigere. Fastlegens ansvar for forebygging og oppfølging av risikopasienter vil bli tydeliggjort i en ny fastlegeforskrift som Helse- og omsorgsdepartementet nå arbeider med.

Arbeidet med anskaffelse er i gang

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 08 Apr 2011 15:09:59 GMT

Helse Sør-Øst RHF har startet arbeidet mot en ny anskaffelse av behandlingstilbud til rusmiddelavhengige i regionen. Representanter fra helseforetakene og brukere deltar nå i arbeidet med å definere hva som skal anskaffes. I tillegg inviteres alle leverandører som har ønske om å tilby tjenester eller har avtale med Helse Sør-Øst RHF, til møte for å gi innspill, 9. mai.

- Vi stater anskaffelsesprosessen nå og har som plan å lyse ut konkurranse i juni, sier seksjonsleder i Helse Sør-Øst RHF, Frode Bie. Han leder en faggruppe som skal beskrive behovet for tjenester og hva som skal anskaffes. Helse Sør-Øst RHF har 20 avtaler per i dag, disse gjelder helt fram til 30. juni i 2012.

- Vi mener det er riktig å starte prosessen nå, og på den måten bidra til at de som kan være med å konkretisere brukernes behov, får mulighet til dette. Det er bakgrunnen for at vi også avholder flere møter med fagpersoner som jobber innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i helseforetakene, og med representanter fra brukerorganisasjonene. Det er viktig at vi i anskaffelsesprosesser klarer å sikte langt nok fram, og legge til rette for tjenester som kan møte morgendagens behov, sier Bie. Han håper derfor at også de som har avtale med Helse Sør-Øst RHF per i dag, og de som eventuelt mener de kan levere tjenester, bidrar med sine erfaringer og synspunkter.

– Møtet den 9. mai vil vi legge opp som et informasjonsmøte om de føringer som ligger innenfor rusområdet og søke innspill fra deltakerne om hvordan vi skal utvikle tjenesten videre. – Samhandlingsreformen er nå en realitet og dette må vi ha med som viktige premisser i det arbeidet som går fram til utlysning. Helseforetak, private og kommunale tjenesters tilbud må i større grad henge sammen og være en helhetlig kjede for pasientene slik at de ikke opplever stopp i behandlingen av sine rusmiddelproblemer, sier Bie. Helse Sør-Øst RHF tar sikte på egne møter med kommunene i anskaffelsesprosessen.

Agenda og påmelding til møtet den 9. mai vil bli lagt ut på nett når dette er klart.

- Muligheter og profilering

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 14 Apr 2011 13:43:17 GMT

- Samlingen av Oslo-sykehusene gir oss enestående muligheter og gode vilkår for profilering, sier Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, om etableringen av Oslo universitetssykehus.

- Dette nye, store sykehuset blir en meget tung aktør innen forskning, utdanning og innovasjon. Det vil gi enorme muligheter i en verden preget av større konkurranse mellom miljøer som kjennetegnes av å bli stadig mer teknologisk spesialisert og med store utstyrsbehov. Multiple muligheter og godt samarbeid med Universitetet og Akershus universitetssykehus gir Oslo universitetssykehus et potensial til å kunne utvikle seg til å bli blant de fem eller ti beste forskningsmiljøene innen biomedisin i Europa, sier Ottersen.

Han minner om at vi internasjonalt ser at omdømmet til et sykehus er nært knyttet til forskningskvaliteten ved sykehuset.

- Dette skyldes selvsagt at alle ser den nære sammenhengen mellom god forskning og god pasientbehandling, sier han.

På Oslo universitetssykehus sine hjemmesider finner du et lengre intervju med Ole Petter Ottersen.

Starter screening av tykk- og endetarmskreft

Wed, 13 Apr 2011 14:40:09 GMT

Helse Sør-Øst RHF setter nå i gang et nasjonalt pilotprogram for screening av tykk- og endetarmskreft som antas å kunne redusere dødeligheten ved denne kreftformen. Pilotene legges til Sykehuset Østfold HF og Vestre Viken HF. Cirka 140 000 personer i alderen 50 og 74 år vil få tilbud om å delta i programmet.

Norge har hatt en bratt økning i tilfeller av tarmkreft, uten at noen vet hvorfor. I følge WHO’s statistikk er det bare 5 andre land i verden som har høyere forekomst. Kreft i tykktarm og endetarm er den alminneligste krefttypen samlet for begge kjønn i Norge og hvert år dør om lag 1 500 nordmenn av disse kreftformene. Det oppdages om lag 3500 nye tilfeller årlig og kreft i tykk- og endetarm har økt forekomst i lavere sosioøkonomiske grupper.

- Jeg er glad for at dette screeningprogrammet kommer på plass. Prosjektet er viktig i et folkehelseperspektiv, er vitenskapelig meget godt organisert og vil gi viktig ny kunnskap, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF.

Internasjonale oversikter viser at denne kreftformen potensielt er godt egnet for screening og det vil kunne påvirke pasientens prognose gjennom tidlig oppdagelse.

- Metoden antas å gi bedre overlevelse ved at en oppdager og fjerner utviklet kreft på et tidlig stadium, men screening kan også forebygge utvikling av tykk- og endetarmskreft gjennom oppdagelse og fjerning av godartede forstadier, sier Bente Mikkelsen.

15-20 prosent redusert dødelighet

Det finnes flere aktuelle screeningsmetoder for tykk- og endetarmskreft og flere land har innført tilbud om screening til en utvalgt gruppe. Screeningprosjektet som nå igangsettes vil bestå av henholdsvis undersøkelse på okkult blod i avføring og alternativt sigmoidoskopi (undersøkelsesmetode hvor det brukes et bøyelig kikkertliknende instrument for å undersøke den nedre delen av tykktarmen) som primær screeningmetode. Det gjør prosjektet unikt i internasjonal sammenheng.

- Dette screeningprogrammet er enestående og vi er i ferd med å lage en "smie" for kunnskapsflyt internasjonalt, fordi vi har en design på et nasjonalt screeningprogram som ingen andre land har, sier avdelingsleder medisin- og helsefag, Finn Wilhelm Krohn i Helse Sør-Øst RHF.

Cirka 140 000 personer mellom 50 og 74 år vil få tilbud enten om avføringsprøve hvert annet år eller sigmoidoskopi, antagelig hvert tiende år. Det er viktig for suksessen til prosjektet at oppmøtet blir godt blant de som får tilbudet.

I følge forsker Geir Hoff har screening for blod i avføringen vist å redusere dødeligheten med 15-20 prosent hvis en oppnår et frammøte på cirka 60 prosent og fremmøtet ikke faller for mye i de gjentatte screeningrundene. Reduksjonen er noe større ved fleksibel sigmoidoskopiscreening hvis frammøtet er det samme.

- I utlandet har frammøtet vært dårligere for sigmoidoskopi enn for screening for blod i avføringen. Derfor er vi usikre på hva som vil være mest nyttig for den norske befolkning. For å finne ut av dette, planlegger vi en randomisering i oppbygningen av et nasjonalt program - foreløpig på pilotstadiet, sier Geir Hoff, dr. med og professor-II ved Universitetet i Oslo og forskningssjef ved Sykehuset Telemark og Kreftregisteret i Oslo.

Kreftforeningen er med

Helsedirektoratet ble av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) gitt i oppdrag å starte en pilot for det nasjonale screeningprogrammet for kreft i tykktarm og endetarm. Helse Sør-Øst RHF har fått oppdraget av Helsedirektoratet og får 25 millioner kroner til investeringer og drift knyttet til første fase pilot i 2011. De nasjonale sekretariatsoppgavene skal tillegges Kreftregisteret.

- Det ble nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av Helsedirektoratet og gruppa anbefalte å starte pilot ved Vestre Viken HF, Bærum sykehus og Østfold sykehus HF. Det skjedde etter vurdering av flere kriterier, blant annet at de to sykehusene er omtrent jevnstore og har god kvalitet på behandlingen innenfor dette området, sier Bente Mikkelsen.

Kreftforeningen er pasientenes talsrør i prosjektet og har representant både i arbeids- og styringsgruppen. Kreftforeningen vil i arbeidet benytte blant annet sin brede organisasjon, kontakter og påvirkningsmuligheter i forhold til at programmet skal bli kjent og få god deltagelse fra de berørte målgrupper.

Foreløpig protokoll fra styremøtet i Helse Sør-Øst RHF 14. april 2011

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 14 Apr 2011 16:38:35 GMT

Foreløpig protokoll er tilgjengelig og kan lastes ned i pdf. Protokollen godkjennes endelig i påfølgende møte.
Foreløpig protokoll fra styremøtet i Helse Sør-Øst RHF, 14. april 2011.

Inntektsmodell skal sikre likeverdige helsetjenester

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 14 Apr 2011 18:12:08 GMT

Styret i Helse Sør-Øst RHF har fattet en rekke vedtak som bringer arbeidet med å fordele inntektene i foretaksgruppen et viktig steg fremover. Helse Sør-Øst tar nå i bruk en nyutviklet modell for fordeling av inntekter knyttet til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Styret vedtok også et forslag til videreutvikling av modellene for somatikk og psykisk helsevern. Samtidig besluttet styret hvordan kapitalinntekter og inntekter til dekning av økte pensjonskostnader skal inkluderes i modellene.

- Målet med utvikling av kriteriebaserte inntektsbaserte inntektsmodeller for Helse Sør-Øst er å fordele inntekter til sykehusområdene slik at de kan levere gode og likeverdige helsetjenester som er tilpasset befolkningens ulike behov og sykehusområdenes forskjellige kostnadsmessige forutsetninger, understreker styreleder Hanne Harlem.

Styret presiserte at håndtering av kostnader knyttet til vedtatte, tidsbegrensede omstillingsprosesser må skje utenfor den kriteriebaserte inntektsmodellen. De særlige utfordringer implementering av inntektsmodellen får for Oslo sykehusområde, håndteres i forbindelse med økonomisk langtidsplan og budsjett 2012. Dette for å sikre at omstillingene i hovedstadsområdet kan gjennomføres.

Bygger på nasjonal modell og kriterier

Stortinget bestemmer hvor mye penger som skal brukes på sykehustjenester i Norge. Inntektene fordeles til de regionale helseforetakene etter en modell bygget på arbeidet i det såkalte Magnussen-utvalget, fremlagt i NOU 2:2008. Den nasjonale inntektsomfordelingen innebar at Helse Vest RHF, Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF ble tilført 1,2 milliarder kroner i 2009 og 2010, mens Helse Sør-Øst RHF ikke fikk noe.

De regionale helseforetakene fordeler inntekter til det enkelte helseforetak. Helse Sør-Øst benytter i det alt vesentligste de samme kriteriene for fordeling mellom sine helseforetak som staten benytter mellom de regionale helseforetakene. Det innebærer fordeling primært etter behov slik dette er uttrykt gjennom objektive kriterier.

Helse Sør-Øst vedtok i 2009 sin modell for somatisk virksomhet. Modellen ble innført fra 2010 med 10 prosent av beregnede økonomiske omfordelingseffekter.

I 2010 vedtok Helse Sør-Øst en utvidelse av inntektsmodellen for somatikk til også å omfatte rehabilitering og avregning for deler av den private avtaleporteføljen. Den utvidede modellen er benyttet i budsjettene for 2011, hvor 55 prosent av de totale beregnede omfordelingseffekter er lagt inn.

Helse Sør-Øst vedtok i 2010 en inntektsmodell for psykisk helsevern. 10 prosent av beregnede omfordelingseffekter ble tatt inn i inntektsfordelingen for 2011.

Oslo får 30-35 prosent mer enn de andre helseforetakene

I inntektsmodellen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ligger det inne at Oslo sykehusområde skal ha en basisbevilgning (per innbygger) som ligger 30-35 prosent over de andre helseforetakene i Helse Sør-Øst. Årsaken er primært forhold som klassifiseres som storbyrelaterte og som kan forklares med økt tilstrømning av pasienter med rusrelaterte diagnoser, særlig narkotika.

Innføring av ny inntektsmodell for tverrfaglig spesialisert rusbehandling fører ikke til omfattende reduksjon i ressursene som disponeres til dette i hovedstadsområdet. Samlet vil ressursene som tilføres Akershus universitetssykehus og Oslo universitetssykehus reduseres med åtte millioner kroner. Hvordan dette fordeles mellom Akershus universitetssykehus og Oslo universitetssykehus blir avklart når oppgavefordelingen mellom disse to foretakene er endelig, men det ligger an til vekst for Akershus universitetssykehus og en viss reduksjon for Oslo universitetssykehus.

Større byer kan ha et noe høyere behov for ressurser til psykisk helse enn det som fanges opp av det nasjonale indikatorsettet. Også i inntektsfordelingsmodellen for psykisk helse er det innarbeidet en storbyfaktor.

Omfatter 90 prosent av aktivitetsuavhengige inntekter

- Det er et omfattende arbeid som har ført til at Helse Sør-Øst nå har en inntektsmodell som omfatter cirka 90 prosent av foretaksgruppens aktivitetsuavhengige inntekter, forteller administrerende direktør Bente Mikkelsen.
- Det vesentligste området som ikke er tatt inn i inntektsmodellen, er finansiering av prehospitale tjenester. Vi setter denne våren i gang arbeidet med å utvikle inntektsmodell for dette området.

Styrets vedtak i sak 022-2011 ”Inntektsmodell for Helse Sør-Øst:

1. Målet med utvikling av kriteriebaserte inntektsbaserte inntektsmodeller for Helse Sør-Øst er å fordele inntekter til sykehusområdene slik at de kan levere gode og likeverdige helsetjenester som er tilpasset befolkningens ulike behov og sykehusområdenes forskjellige kostnadsmessige forutsetninger.

2. Styret presiserer at håndtering av kostnader knyttet til vedtatte, tidsbegrensede omstillingsprosesser må skje utenfor den kriteriebaserte inntektsmodellen. De særlige utfordringer implementering av inntektsmodellen får for Oslo sykehusområde, håndteres i forbindelse med økonomisk langtidsplan og budsjett 2012. Dette for å sikre at omstillingene i hovedstadsområdet kan gjennomføres.

3. Styret forutsetter at regionens ”sørge for”-ansvar ivaretas og at kvalitet og pasientsikkerhet ivaretas gjennom implementeringsfasen av inntektsmodellen og at nødvendige risikovurderte tiltak iverksettes og følges opp på basis av etablert rapporteringssystem.

4. Styret slutter seg til forslag til modell for fordeling av inntekter knyttet til tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB), til kapitalinntekter, og inntekter til dekning av økte pensjonskostnader som følge av endrede beregningsforutsetninger.

5. Styret slutter seg til at avregning for bruk av private tjenester innen somatikken inkluderes i inntektsmodellen, og at elementet forbruksutjevning tas ut av modellene både for somatikk og psykisk helsevern.

6. Styret legger til grunn at innfasingen av somatikkmodellen fullføres i 2012 i tråd med tidligere vedtak, og at innfasingen av modell for psykisk helsevern fullføres i 2013.

7. Styret ber om at finansiering av undervisningsoppgavene for medisinske studenter synliggjøres i inntektsmodellen.

8. Styret legger videre til grunn at den økonomiske omfordelingen av ny modell for TSB, kapitalinntekter og inntekter til dekning av økte pensjonskostnader gjennomføres over perioden 2012 – 2014.

9. Styret ber administrerende direktør igangsette et arbeid knyttet til utvikling av inntektsmodell for prehospitale tjenester.

10. Styret ber om at det foretas en videre utvikling og verifisering av modellene for psykisk helsevern og TSB og finansieringsmodellen for lands- og regionfunksjoner. Resultatet av utviklings- og verifiseringsarbeidet legges frem for styret våren 2012

11. Det gjennomføres en evaluering basert på erfaringene med implementering av inntektsmodellen gjennom det videre utviklingsarbeidet og i det årlige arbeidet med rullering av økonomisk langtidsplan og årsbudsjett.

Se foreløpig protokoll for informasjon om votering og stemmeforklaring.

Kartlegger ufrivillig deltid

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 15 Apr 2011 11:06:42 GMT

I løpet av april skal alle helseforetakene i regionen ha iverksatt kartlegging av ufrivillig deltid. Dette er ledd i arbeidet med å redusere andelen deltid i regionen med 20 prosent i løpet av 2011.

Helse Sør-Øst har sammen med de øvrige tre helseregionene satt i gang arbeidet med å redusere deltidsbruken. Som grunnlag er det utarbeidet en felles ramme for lokale spørreundersøkelser. Spørreundersøkelsene skal gi kunnskap om hvem som ønsker å utvide sin stillingsstørrelse. Spørreskjemaet går på e-post til alle fast ansatte i regionen som jobber deltid. Kartleggingen skal være satt i verk innen 1. mai 2011.

Etter at kartleggingen er fullført skal det ved hvert foretak vurderes aktuelle tiltak i samarbeid med organisasjonene. Det skal også gjennomføres drøftinger etter Hovedavtalen. Aktuelle tiltak kan blant annet være endrede arbeidstidsordninger, vikarpoolordninger eller arbeid ved flere avdelinger.

De fire regionale helseforetakene har lagt opp til en samordnet og lik tilnærming til arbeidet med å redusere andelen deltid. Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og arbeidstakerorganisasjonene har drøftet problemstillingene med sikte på å få til en felles tilnærming. Det er inngått en samarbeidsavtale med en av organisasjonene - Fagforbundet. Målet med det nasjonale arbeidet er å redusere bruken av deltid mest mulig, etablere flest mulig heltidsstillinger og sørge for færrest mulig midlertidige tilsettingsforhold.

Styret for Helse Sør-Øst RHF ble i møtet 14. april orientert om status for arbeidet med å redusere andelen deltidsansatte.

Bekymringsfull økonomiutvikling i hovedstadsområdet

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 18 Apr 2011 10:35:44 GMT

De fleste helseforetakene i regionen har hatt en positiv økonomisk utvikling i årets to første måneder, og har resultater som er bedre enn budsjett. Men helseforetakene i hovedstadsområdet har en bekymringsfull økonomiutvikling. Samlet har Helse Sør-Øst ved utgangen av februar et økonomisk resultat på minus 147 millioner kroner. Resultatet er 164 millioner kroner svakere enn budsjett.

Oslo universitetssykehus har ved utgangen av februar et negativt budsjettavvik på 106 millioner kroner, mens Vestre Vikens negative budsjettavvik er på 19 millioner kroner. Akershus universitetssykehus og Sykehuset Østfold har også negative budsjettavvik. De øvrige helseforetakene leverer resultater som er bedre enn budsjett.

Oslo universitetssykehus har ikke klart å ta ned kostnadene i takt med budsjett og forventet reduksjon av aktivitet. En vesentlig årsak til den negative utviklingen i Vestre Viken er at de samlede lønnskostnadene er for høye.

Styret krever nødvendige styringsmessige tiltak

Styret i Helse Sør-Øst RHF sa seg godt fornøyd med den positive økonomiske utviklingen i flertallet av helseforetakene i foretaksgruppen. De svake økonomiske resultatene for foretakene i hovedstadsområdet krever imidlertid at det arbeides videre med tiltak for å forhindre en vesentlig svekkelse av foretaksgruppens økonomiske bæreevne og likviditet.

Styret ba om at utviklingen i hovedstadsområdet fortsatt følges tett og at nødvendige styringsmessige tiltak gjennomføres slik at resultatutviklingen blir i tråd med foretaksgruppens budsjett. Styret ba administrerende direktør vurdere etablering av en innsatsgruppe til støtte for helseforetakene i deres arbeid med å sikre kontroll med den økonomiske utviklingen.

Bemanningsutviklingen må følges tett

Samlet har de tre foretakene i hovedstadsområdet et negativt budsjettavvik knyttet til lønn- og innleie på 91 millioner kroner. Administrerende direktør Bente Mikkelsen sa i sin presentasjon i styret at det er avgjørende for hele foretaksgruppen at tilpasningene i hovedstadsområdet skjer med tilstrekkelig tempo og omfang.

Sykehusene i hovedstadsområdet har i underkant av en prosent høyere bemanning enn budsjett. Dette representerer 400-500 årsverk. Mikkelsen peker på at bemanningen må tilpasses endringene i pasientbehandlingen. En sentral premiss for hovedstadsprosessen er at samlet bemanning ikke må øke, men at det skal frigjøres ressurser til regionen for øvrig og nasjonalt.

Konsernstøtte både til drift og investeringer i Oslo

Oslo universitetssykehus er inne i en omfattende omstilling. Denne krever en betydelig kostnadstilpasning, samtidig som det er nødvendig å realisere gevinster av sammenslåingen. Det er stor usikkerhet omkring endringene i pasientstrømmer, spesielt i første del av 2011.

Helse Sør-Øst RHF har i oppfølgingsmøte 24. mars gitt Oslo universitetssykehus anledning til å styre virksomheten innenfor et årsresultat minus 400 millioner kroner. Innenfor et årsresultat av denne størrelsesorden vil det bli stilt likviditet til disposisjon i form av rentebærende lån fra det regionale helseforetaket:

- Helse Sør-Øst støtter i perioden 2010-2011 Oslo universitetssykehus med 1 200 millioner kroner for å lette omstillingen. I 2011 er konsernstøtten på 625 millioner kroner, fordelt på 225 millioner kroner i inntektstilskudd, og en mulighet til å levere et årsresultat på inntil minus 400 millioner kroner. I tillegg kommer 170 millioner kroner til omstillingsinvesteringer og at Helse Sør-Østs IKT-investeringer i 2011 spesielt tilpasset priorierte behov i hovedstaden med rundt 200 millioner kroner, forteller Bente Mikkelsen.

- Alle helseforetakene i vår foretaksgruppe må levere resultater i tråd med, eller bedre enn budsjett. Det regionale helseforetaket har ingen midler å sette inn ut over budsjett, klargjorde Mikkelsen.

Evaluerer anskaffelsesprosessen

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 15 Apr 2011 16:08:40 GMT

Helse Sør-Øst RHF gjennomførte i 2010 flere store anskaffelser innen ulike fagområder. Prosessene ble krevende og radiologianskaffelsen måtte dessuten avlyses. – Vi ønsker å lære av de situasjonene vi kom opp i, i fjor. Det er bakgrunnen for at vi nå starter arbeidet med evaluering av anskaffelsene, sier Stig Grydeland. Arbeidet skal være ferdig iløpet av sommeren.

Felles for anskaffelsene er at Lov om offentlig anskaffelser skal følges. - I tillegg har vi som prinsipp at kvalitet vektes foran tilgjengelighet og pris, og at faglige vurderinger ligger til grunn for valgene. Det gjøres også en grundig gjennomgang av behovet for å kjøpe fra private, samt vurderinger av hvilke anskaffelsesform som er best egnet, sier Grydeland.

Læring og utvikling

Helse Sør-Øst er den største kjøperen av spesialisthelsetjenester fra private. - Det er ikke overraskende at det blir stor oppmerksomhet rundt våre anskaffelser og avtaler, sier Grydeland. Han vet at en avtale med Helse Sør-Øst RHF ofte er avgjørende for den enkelte leverandør.

– For de som ikke får avtale med oss kan det få store konsekvenser. Det så vi i anskaffelsene som nettopp er gjennomført. Men er det alltid slik at vi må vektlegge det sørge-for-ansvaret vi har. Vi må sikre tilbud til pasientene først og fremst, sier Grydeland.

Han ser likevel den balansen det er mellom spesialisthelsetjenestenes ansvar og lovgivningen på området. – Vi vil derfor gjøre en gjennomgang av de anskaffelsene som er gjort. Spørre oss hva som kunne vært gjort bedre og på den måten sikre et enda bedre grunnlag både for de som leverer tilbud og oss som evaluerer, i neste anskaffelse. Vi må lære av tidligere prosesser og utvikle oss, sier Grydeland.

Erfaringsutveksling også nasjonalt

Oppdrag om evaluering er også gitt i foretaksprotokollen til Helse Sør-Øst RHF 2011. Tilsvarende oppdrag er gitt de andre helseregionene. Det har nå vært avholdt møte mellom alle de regionale helseforetakene hvor man konkretiserte oppdraget i et utkast til felles mandat. Dette er brukt som grunnlaget for mandatet i Helse Sør-Øst. Styret i Helse Sør-Øst RHF ga sin tilslutning til arbeidet i møtet 14. april.

Evalueringen skal blant annet ta for seg konsekvenser for pasienttilbudet i forhold til geografisk tilgjengelighet, mangfold og evne til fornyelse og utvikling. I tillegg skal den se på leverandørsiden. Blant annet i forhold til forutsigbarhet, ryggighet og profesjonalitet.

Helseforetak, brukere og øvrige interessenter blir nå invitert til å spille inn tema i evalueringen. – Vi mener at et felles mandat er viktig for at evalueringene skal være sammenliknbare og kunne gi et grunnlag for en vurdering av eventuelle nasjonale tiltak, sier Grydeland. - I den grad det kommer innspill på spesielle regionale forhold som man ønsker å belyse, vil vi vurdere dette i tillegg til det felles mandatet. Evalueringen blir startet nå og vil ende opp i en rapport som vil gi innspill til handlingsplan for kjøp av helsetjenester og nye anskaffelser. Evalueringen skal være ferdig i løpet av sommeren.

En egen post for hoftebrudd

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 18 Apr 2011 10:34:57 GMT

- Dette er et felles løft for å gi en stor pasientgruppe en enda bedre behandling. Målet er blant annet kortere liggetid og færre infeksjoner, sa ass. avdelingssjef Kristin Berntsen og seksjonsleder Trine Hedin Sjøberg, da Sykehuset Østfold åpnet sin hoftebruddspost.

Ortopedisk avdeling i Sykehuset Østfold har i flere år jobbet for å få til en hoftebruddspost. Avdelingen opererer mellom 550 og 600 pasienter med hoftebrudd per år. Sykehuset Østfold er sammen med Diakonhjemmet det eneste sykehuset i landet som behandler så mange pasienter med denne diagnosen.

Med opprettelsen av hoftebruddsposten i Fredrikstad følger et nytt behandlingsforløp for pasientene.
Det starter allerede i ambulansen der ambulansepersonalet etter faste kriterier melder inn pasienten som mulig hoftebrudd. Umiddelbart etter ankomst i akuttmottaket foretar vakthavende turnuslege/ass.lege en rask vurdering av pasientens skadeomfang.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds egne nettsider.

Stor ære og heder til Ottestad

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 29 Apr 2011 14:08:58 GMT

Dysmeli- og amputasjonsteamet på Ottestad ble i dag, tirsdag 25. april, tildelt Momentumprisen 2011 som Årets rehabiliteringsteam. Styreleder Hans Emil Møller-Hansen dukket uventet opp på et ansattseminar, med diplom og blomster til alle i teamet.
Og han tok i så teamet nesten rødmen da han begrunnet hvorfor årets pris havner hos avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på Ottestad.

Momentum ble etablert i 1996 og er en interesseforening for arm- og benamputerte, pårørende og alle som arbeider med rehabilitering av amputerte.

- Prisen henger høyt, understreket Møller-Hansen.

- Det er ikke tilstrekkelig å gjøre en god jobb for amputerte, det er det mange som gjør. Momentum er imponert over det dere har fått til her på Ottestad. Hit kommer armpasienter fra hele landet og er veldig fornøyd med den innsatsen teamet gjør. Tilbakemeldingene til oss er både gode og entusiastiske. Med høyt, bred og spesialisert spekter av fagkompetanse for armamputerte gjør Ottestad en unik innsats.

Les hele saken på Sykehuset Innlandets egne nettsider

Forsker med godt hjerte

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 04 May 2011 13:18:46 GMT

Thor Edvardsen vil at Oslo universitetssykehus skal bli verdensledende innenfor forskning på ultralyd på hjerte. Han er nå i gang med å finne menneskene som skal jobbe sammen med han for å nå dette målet.

Før jul fikk Oslo universitetssykehus midler til Centre for Cardiological Innovation. 80 millioner kroner fordelt utover 8 år. Rundt 30 nye stillinger er skissert så langt. For en forsker er denne muligheten Thor Edvardsen nå har fått - en drøm.

- Langsiktig finansiering og forutsigbarhet er noe vi forskere ofte drømmer om, men ikke alltid får. Nå får vi 50 millioner fordelt på fem år, deretter10 millioner hvert år i tre år til. Dermed kan vi ha langsiktig tekning i arbeidet vårt, sier Edvardsen.

- Hvordan fikk dere til dette?

- Vi har hatt god forskning på dette i mange år, og hatt sterke publikasjoner, forklarer Edvardsen.

Formalisert samarbeid

Thor Edvardsen skal lede senteret, og er nå full gang med å finne ingeniører og matematikere, som sammen med medisinere skal forske og utvikle nye metoder innenfor ultalydbasert diagnose. Blant annet med å utvikle en ny generasjon ekkokardiografiske apparater som kan oppdage rytmeforstyrrelse og hjertesvikt hos pasienter.

Arbeidet skal blant annet skje sammen med den private aktøren GE Vingmed og forskningspartneren Simula.

- Vi får formalisert samarbeidet bedre nå, og vi skal sitte sammen på sykehuset. Målet er å utvikle flere patenter, sier Edvardsen.

Han gleder seg til å komme i gang for fullt.

- Jeg regner med at det skal gå greit å lede dette arbeidet. Forskere er stort sett entusiaster og vil gjerne få til noe. Derfor er det ofte lett å lede arbeid med å utvikle og få til nye ting, sier Edvardsen.
Senteret starter opp forsiktig i år, men regner med å jobbe for fullt fra 2012.

Første i verden

Kardiologene på Rikshospitalet var de første i verden som brukte doppler lyd for å undersøke hjertet. Ultralyd har man brukt i 40 år.

- Det hadde sin spede begynnelse i Sverige, og så har det utviklet seg. Så vi kan si at vi har en lang historie og tradisjon, sier Edvardsen.
Han har jobbet med forskning siden 1995.

- Jeg har jobbet mye med venstre hjertekammerfunksjon og hvordan nyere ultralydmetoder kan bedre diagnostikken av forskjellige sykdommer i hjertemuskel. Dette inkluderer blant annet hjerteinfarkt og angina pectoris.

Hva er du spesielt opptatt av?

- Det er viktig for meg at våre diagnostiske metoder er nøyaktige og at metodene kan bli enda bedre og mer treffsikre, sier Edvardsen

I sitt arbeid er han mest stolt av det de har jobbet med de siste årene.

- Det vi har jobbet med de siste årene er svært viktig. Vi bruker hjerteultralyd til å forutsi hvilke pasienter som får hjertestans, for eksempel etter å ha gjennomgått et hjerteinfarkt.

Stor pasientgruppe

- Hvorfor ble det hjerte?

- Jeg har alltid likt at det skjer kjapt, og når du jobber med hjerte handler det ofte om liv og død. Det er også en stor pasientgruppe, det er mange som rammes av hjertesykdommer. Dermed kan man hjelpe mange pasienter med forskning på området, sier Edvardsen.

Han innrømmer at jobben tar mye av hans tid. I tillegg til forskningen og jobber han også klinisk. Men når det er noen timer fri forsøker han å trene litt og holde seg i form.

- Så du har et godt hjerte?

- Ja, det vil jeg si.

Mangfold i rehabiliteringstilbudet

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 27 May 2011 10:32:59 GMT

Helse Sør-Øst RHF har inngått nye avtaler med 28 institusjoner og to sykehus innen rehabilitering med en verdi på om lag kr 878 millioner kroner per år. – Disse avtalene er viktige for oss, og sikrer at vi samlet sett har et godt rehabiliteringstilbud innen vår region, sier konst.fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF, Folke Sundelin.

Rehabiliteringstilbudet og habiliteringstilbudet innen spesialisthelsetjenesten ytes i helseforetakene i regionen og hos de private institusjonene og sykehusene. - Det er viktig for pasientene at tilbudet fra private rehabiliteringsinnstitusjoner inngår som en del av det helhetlige tilbudet i regionen. Dette er et viktig prinsipp i Helse Sør-Øst sin langtidsplan for rehabilitering og vi har derfor lagt vekt på dette når vi har evaluert de ulike tilbyderne gjennom denne anskaffelsen, sier Sundelin.

I tillegg vil en vesentlig del av rehabilitering og habilitering foregå i kommunene, evt med veiledning fra spesialisthelsetjenesten.

- Rehabilitering er et felt som følger den teknologiske og medisinske utviklingen i sykehusene, og har derfor utviklet seg siden vi overtok ansvaret i 2004, sier Sundelin. Han peker blant annet på at rehabilitering skal være en integrert del av pasientforløpet, hvor rehabilitering starter tidlig og for noen samtidig med medisinsk behandling. Dette har medført et mindre behov for langvarige sengebasert rehabiliteringstilbud. - Pasientene kan i stedet ha nytte av dagtilbud og ambulante tjenester. Noe som er i tråd med nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering, forteller Sundelin. Helse Sør-Øst har i gjennom de nye avtalene økt dagtilbud og ambulante tjenester, mens døgnbehandling er noe redusert.

Dette er positivt fordi flere pasienter nå kan få nytte av et rehabiliteringstilbud.

Kvalitet, utvikling og forskning

Rehabiliteringstilbudet hos de private aktørene har de siste årene bedret kvaliteten og lagt vekt på faglige krav i større grad.

- Rehabiliteringstilbudet hos de private er blitt justert i tråd med faglig utvikling og forskning. Det har for eksempel ført til færre plasser til ortopedisk opererte pasienter og flere til pasienter med sammensatte behov og nevrologiske sykdommer sier Folke Sundelin. Han viser videre til at det er inngått avtaler om mer dagtilbud innen enkelte områder som for eksempel kroniske smertetilstander og sykelig overvekt.

– I tillegg har vi i anskaffelsen lagt vekt på at pasienter skal ha likeverdig tilgang til tjenester. Det betyr blant annet at vi vil at rehabiliteringstilbudet også skal være tilgjengelig for pasienter med hjelpebehov, varig eller midlertidig, men hvor utgangspunktet er at pasienten skal hjem til egen bolig. Anskaffelsen har også tilstrebet en geografisk spredning av rehabiliteringstilbudene. Vi er godt fornøyd med hvordan avtalene som nå er inngått, bidrar til dette, sier Folke Sundelin.

Mange fagområder

De private rehabiliteringsinstitusjonene innen spesialisthelsetjenesten er tildelt avtaler fordelt på følgende områder: Ortopedi, revmatologi, amputasjoner, følgetilstander etter operasjoner og tilstander i indre organer, kreft, hjerneslag, nevrologiske og nevromuskulære sykdommer, hjertesykdommer, lungesykdommer, kroniske muskel og bløtdelssmerte, utmattelsestilstander, sykelig overvekt, diabetes og alvorlig grad av sanseforstyrrelser. Videre et det inngått avtaler om rehabilitering knyttet til arbeid, tilpassing av fysisk aktivitet og familie.

Avtaler med private radiologiinstitusjoner

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 29 Apr 2011 09:05:05 GMT

Helse Sør-Øst RHF har nå tildelt avtaler innen radiologi for en kortere periode, inntil en ny hovedanskaffelse er ferdig. Fem private leverandører tildeles avtale. Avtalene skal etter planen gjelde fra 3. mai.

Det var etter at Helse Sør-Øst RHF i mars besluttet å avlyse konkurransen fra 2010, at det ble behov for avtaler med radiologiinstitusjoner for en kortere periode – i påvente av ny hovedkonkurranse.

I henhold til Lov om offentlig anskaffelse ble det derfor kunngjort en minikonkurranse den 29. mars. Konkurransens økonomiske ramme var på om lag 25 millioner kroner i måneden.

Kvalitet og tilgjengelighet

- Vi har i denne konkurransen stilt krav til kvalitet og tilgjengelighet som leverandørene måtte oppfylle. Deretter ble tilbudene vurdert og rangert i forhold til pris innen det enkelte sykehusområdet som det var inngitt tilbud på, forteller direktør for eksterne helsetjenester, Stig Grydeland. Med denne tildelingen har vi dermed sørget for tilbud i Kristiansand, Fredrikstad, Tønsberg, Porsgrunn, Drammen, Kongsberg, Hamar, Gjøvik, Lillestrøm. Tre tilbydere fikk avtale i Oslo.

Det kom inn totalt 5 tilbud i konkurransen og Helse Sør-Øst RHF har tildelt avtale til Røntgensenteret AS, Aleris Helse AS, Unilabs Norge AS, Curato Røntgen AS og Helsehuset Kongsberg AS.

I denne minikonkurransen valgte man å benytte anskaffelse etter forskriftens del I i lov om offentlig anskaffelse. Dette er en enklere anskaffelsesform enn konkurranse med forhandlinger og ble valgt blant annet av hensyn til tidsfaktoren.

Det er nå satt en kort klagefrist for de enkelte tilbyderne. Det tas sikte på å ha signerte avtaler i løpet av 3. mai.

Arbeidet med ny anskaffelse for avtaler med lengre varighet er allerede satt i gang. En slik prosess tar erfaringsvis nær et halvt år fra utlysning til kontraktsinngåelse.

Avtalene vil bli tilgjengelige på www.helse-sorost.no

Rapport om elektronisk samhandling overlevert til Statsråden

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 29 Apr 2011 09:59:47 GMT

Akershus universitetssykehus er sentral i en av fem pilotprosjekter om elektronisk samhandling mellom kommunenes pleie- og omsorgstjeneste, fastleger og spesialisthelsetjenesten. Sluttrapporten fra prosjektet ble tirsdag overlevert helse- og omsorgsminister Anne Grethe Strøm-Erichsen på Skedsmotun bo- og behandlingssenter.

Piloten er en del av det nasjonale prosjektet ELIN-k som har utviklet løsninger for elektronisk informasjonsutveksling mellom kommunenes pleie- og omsorgstjeneste, spesialisthelsetjenesten og fastleger. Skedsmo kommune og Ahus er et av fem prosjekt som har pilotert meldinger til bruk i samhandling om pasienter mellom pleie- og omsorgstjenesten i kommunen og sykehus. Prosjektet har vært ledet av Norsk sykepleierforbund (NSF) og KS. Februar 2011 ble det nasjonale prosjektet avsluttet og det er skrevet en sluttrapport for prosjektet. Tirsdag overleverte NSF og KS sluttrapporten fra ELIN-k-prosjektet til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Les hele saken på Ahus sine nettsider.

2011-budsjettet for Oslo universitetssykehus står fast

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 29 Apr 2011 14:21:41 GMT

Helse Sør-Øst RHF er tilfreds med at styret ved Oslo universitetssykehus har vedtatt at sykehusets budsjett for 2011 står fast. Fordi sykehuset har hatt et merforbruk i årets tre første måneder, betyr dette at sykehuset nå må iverksette tiltak for at budsjettet skal holdes. Administrasjonen skal jobbe videre med å gjennomføre og konkretisere tiltak.

De siste dagene har det vært flere medieoppslag om at sykehuset må kutte i budsjettet. Det er ikke riktig. Oslo universitetssykehus skal ikke kutte, men holde det budsjettet som ble utarbeidet i november i fjor, basert å deres egne innspill. Det sikrer Oslos befolkning et godt og trygt sykehustilbud.

Oslo universitetssykehus er inne i en omfattende og viktig omstillingsprosess. Helse Sør-Øst har stor forståelse for at dette er krevende. Derfor har sykehuset fått over 1,2 milliarder kroner i støtte til omstillingene gjennom tilskudd og lån i 2010 og 2011. I tillegg er innføringen av inntektsmodellen, som skal gi en mer rettferdig fordeling av pengene i regionen, nøytralisert for Oslo universitetssykehus sin del i 2012.

Samhandling om rus gir ROS

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 02 May 2011 14:36:20 GMT

Alt ligger til rette for at de seks Glåmdalskommunene Sør- og Nord-Odal, Kongsvinger, Eidskog, Grue og Åsnes, sammen med DPS Kongsvinger snart kan gå sammen om et oppsøkende rusbehandlingsprosjekt; ROS; Rus – Oppsøkende arbeid – Samhandling.

Prosjektet til være rettet mot yngre misbrukere. Det er erfaringsmessig de det er vanskeligst å nå, det er ofte de som uteblir fra avtaler. Det er lettere å nå disse rusmisbrukerne når de slipper å reise til DPS-enheten i Kongsvinger.

Modellen for tiltaket er det prosjektet Nord-Odal og rusteamet ved DPS Kongsvinger nylig har gjennomført med gode resultater. - I Nord-Odal var det misfornøye med at vi ikke nådde de brukerne som trengte oss mest, unge ustabile misbrukere. Enten møtte de ikke opp til avtaler eller de ble kjørt til oss i Kongsvinger av noen i kommunens psykiatriske team, som brukte masse tid på det, sier teamleder Thomas Monsen.

Fast kontordag i kommunen

- Dette utløste prosjektet ”Bedre tilbud til rusmisbrukere”, der en fra oss hadde kontordag og utførte DPS-oppgaver ute i kommunen en gang i uka. I tillegg til at vi lettere kunne nå de som ”detter ut av systemet” ønsket vi å teste ut om utredningsarbeidet ville bli mer effektivt og om vi med tilstedeværelse i kommunene ville klarte nå nye brukere som hadde stort hjelpebehov.

Prosjektet ble startet i november 2008 og avsluttet i april i fjor, og ble både av oss og kommunen vurdert som svært vellykket. – Vi nådde i langt større grad den utsatte gruppen vi ønsket å nå. Stor avstand og lite kjennskap til DPS gjorde at det var mange som vegret seg for å reise til Kongsvinger. Det viste seg å være lagt lettere for dem å møte til avtaler når de kunne forholde seg til et kontor i kommunen. Vi opplevde at arbeidet ble enklere, det ble bedre oppmøte, flere fikk hjelp.

Det er erfaringene fra dette prosjektet som nå danner grunnstammen i det nye samhandlingstiltaket, du kan på mange måter si at dette var forprosjektet ROS-prosjektet, sier han.

ROS

Det jobbes nå for å få på plass de endelige detaljene i prosjektet, det vil ikke bare rette seg mot brukere over 18 år. Det vil også være åpent for prukere under 18 år. En ser blant annet fro seg samarbeid med helsesøstere i skolen, BUP og flere.

- Dette er et unikt og veldig spennende prosjekt, som KoRus Øst er veldig tent på, sier han.

Dels vil dette være ungdom med ”risikoatferd”, der det vil være viktig å komme tidlig i dialog med ungdommen, men prosjektet vil også være rettet mot de som allerede har et omfattende rusproblem.

Prosjektet vil strekke seg over tre år, og det skal ansettes to prosjektmedarbeidere. Det vil ha en kostnadsramme på 4,5 millioner kroner, og etter alt å dømme bli finansiert av KoRus-Øst. De har også vært aktive medspillere i planprosessen.

-Vår erfaring er at resultatet av slikt arbeid blir mye bedre når det er godt samarbeid med klientenes hjemstedskommuner. Samarbeid vil være et sentralt nøkkelord i det prosjektet som nå er på beddingen, sier han.

Bygger bro

Det er mange aspekter ved dette prosjektet. Ved at DPS sitt polikliniske arbeid blir desentralisert, og utøvd gjennom kontordager ute i de seks kommunene, er målsettingen at en da får:

Bedre fokus
Bedre forståelse, kan gi mer helhetlig hjelp
Bygger bro inn til DPS, både for ansatte i kommunene og brukerne.
Komme tidligere inn, og derfor tidligere intervensjon
Det blir lettere å få tak i aktuelle brukere, lettere å hindre frafall.
Man vil møte brukere der han og hun lever og bor
Man tilpasser tilbudet etter brukernes behov
Man får brukeren lettere inn i utredning og behandling.

Og vinneren er; Grete Solli, Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 05 May 2011 12:44:27 GMT

Juryen var enstemmig; Grete Solli fra Helse Sør-Øst er årets etiske ildsjel 2011. Årets ildsjel har en sterk og klar stemme i offentlig sektor når det gjelder etisk handel. Hun er genuint engasjert og har bidratt vesentlig til at hele Helse-Norge med over 30 milliarder kroner i samlede innkjøp er på banen.

Det var en overrasket og glad prisvinner som på Initiativ for etisk handel (IEH) sitt årsmøte ble kåret til Årets ildsjel 2011.

- Dette hadde jeg ikke forventet, jeg er både stolt og glad, sa en tydelig rørt Grete Solli da hun ble klappet fram for å motta prisen.

Personlig innsats

I vurderingen av kandidatene la juryen vekt på den enkeltes personlige innsats på en rekke områder som: Kartlegging av risiko og tilpassing av egen forretningspraksis, forbedringstiltak i samarbeid med produsent / leverandør, arbeid for å styrke oppslutningen om etisk handel gjennom åpen rapportering og krav til kunder, agenter eller leverandører og ikke minst innsats for å påvirke politiske rammevilkår og styrke oppslutningen gjennom informasjonsarbeid og åpen rapportering. Grete oppfylte alle kriteriene.

- Uten støtte fra ledelsen i Helse-Sør-Øst og fra IEH hadde det ikke vært mulig å rette fokus mot dette viktige arbeidet. Jeg har fått full oppbakking hele veien og jeg har ikke tall på alle de telefonene jeg har tatt til IEH når det har vært noe jeg var usikker på, sa Grete da hun takket for prisen.

Enorm innsats

Grete Solli har lenge vært opptatt av å stille etiske krav i offentlige innkjøp. Hun mener Helse-Norge ikke kan se seg selv i speilet som helsevesen hvis ikke saks, bandasje og hansker er produsert under etisk forsvarlige forhold. For en knapp måned siden meldte alle helseforetakene i Norge seg inn i IEH. Mye takket være prisvinnerens innsats.

- Det er veldig hyggelig at Grete får denne prisen. Hun er en virkelig ildsjel og har vært en viktig pådriver i vårt arbeid med å styrke kravene til etisk handel. Som en av Norges største offentlige innkjøpere har vi et samfunnsansvar for å sette etiske krav på dagsorden. Det gjør vi både gjennom informasjon og kursing av egne ansatte, men også ved å sette tydelige krav til leverandørmarkedet. Dette er langsiktig arbeid og vi er på ingen måte i mål. Uansett er det gledelig for oss at det vi gjør blir lagt merke til og at medarbeidere som Grete blir satt pris på også utenfor egen organisasjon, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF.

Avhengig av ildsjeler

De to andre nominerte, Monika Sander fra Beer Sten og Anders J. Bredesen fra Allsidige Nord har begge også lagt ned en imponerende innsats for å sette etisk handel på dagsorden. Monika har gjennomført flere forbedringstiltak hos sin indiske stenleverandør og Anders er blitt legendarisk med sitt; “Just Say no”til leverandørene dersom kontraktsvilkårene står i fare for å komme i konflikt med prinsippene i etisk handel.

- De nominerte er verdige kandidater på sine områder alle tre. IEH er avhengig av ildsjeler som Grete, Monika og Anders som gjennom sitt engasjement styrker oppslutningen og fokus på etisk handel. Slikt engasjement gir håp for de milliarder av mennesker som daglig er berørt av uetiske arbeidsforhold og brudd på grunnleggende menneskerettigheter, sa daglig leder i IEH, Per N. Bondevik da han gratulerte.

- Og vi er stolte over å kunne hedre Grete Solli med en pris for hennes enorme innsats i offentlig sektor, avsluttet Bondevik.

Frode Alhaug stedfortredende styreleder

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 04 May 2011 12:44:00 GMT

Frode Alhaug fungerer som stedfortredende styreleder i Helse Sør-Øst RHF fra 18. april og frem til valg av ny styreleder i et kommende foretaksmøte.

Alhaug kom inn i styret i Helse Sør-Øst RHF januar 2010 – og har vært styrets nestleder.

Les mer om styret i Helse Sør-Øst RHF.

Leverandører inviteres til seminar om etisk handel

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 05 May 2011 12:41:45 GMT

Leverandørkjeder kan ofte være komplekse, særlig der produksjonen skjer i fattige land og det er vanskelig å fjerne risikoen for brudd på menneskerettigheter eller miljøhensyn. Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helse Vest har startet opp et samarbeidsprosjekt for sammen å være pådrivere for etiske leverandørkjeder for varer til norske sykehus. De inviterer nå sine leverandører til et seminar om emnet.
Innkjøpsavdelingene ved de fire helseregionene i Norge har påtatt seg en pådriverrolle for å stille etiske krav til produkter til norske sykehus. Det første leverandørseminaret de inviterer til, arrangeres i samarbeid med Leverandører for helse-Norge (LFH) og Initiativ for etisk handel (IEH) i Forskningsparken i Oslo fredag 20.mai.

Innhold
Seminaret vil omhandle hva etisk handel er, hvilke krav helseregionene stiller, hvordan man kan jobbe med sin egen leverandørkjede og hvordan helseregionene vil føge opp kravene. Representanter fra helseregionene, LFH, IEH og fra leverandørsiden vil være foredragsholdere. Det vil også bli satt av tid til spørsmål og drøftinger.

Mer informasjon og program i en egen omtale

Status etter ventelistesaken

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 04 May 2011 12:17:23 GMT

Antall fristbrudd er redusert med 92 prosent og det er god kontroll over pasienter på venteliste. Det er noe av det som står i egenmeldingen som Vestre Viken HF sendte til Statens Helsetilsyn den 1. mai.

Etter at Vestre Viken HF i november 2010 ble ilagt en betinget bot med en prøvetid på fem år, varslet Statens helsetilsyn at de i prøvetiden vil følge opp Vestre Viken HF tilsynsmessig. Det skal blant annet gjøres med halvårsrapporter om status på de bruddene som politiet og helsetilsynet avdekket i forbindelse med Ventelistesaken.

1. mai ble den første egenmeldingen sendt.

Les hele saken på Vestre Vikens egne nettsider.

Dialog om rusanskaffelsen

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 09 May 2011 14:08:54 GMT

De nåværende avtalene innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige går ut 30. juni 2012. Helse Sør-Øst RHF har derfor startet arbeidet med en ny konkurranse og 9. mai inviteres det til møte om arbeidet.

Helse Sør-Øst RHF mener det er viktig med innspill til konkurransen fra ulike hold og vi inviterer derfor til fellesmøte for alle institusjoner innen fagområdet. Representanter for aktuelle brukerorganisasjoner er også invitert.

På programmet står blant annet orientering om anskaffelsen, dagens pasientstrømmer og spørsmål om hva som bør kjøpes og en åpen dialog med møtedelatakerne for å få innspill.

Påmelding sendes til grethe.smaland.hummelvoll@helse-sorost.no innen torsdag 5.5.2011 kl. 16.00.

Møtet holdes i Helse Sør-Øst RHFs lokaler i Hamar. NB! Nytt sted; Statens hus, Parkgata 36.

Gjennomgang av avtaler om innleie av helsepersonellvikarer

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 05 May 2011 17:41:02 GMT

Helseforetakenes Innkjøpssevice AS (HINAS) har nå mottatt rapporten som kartlegger det juridiske omfanget av eventuelle avtalebrudd med henysn til regler om overtidsgodtgjøring, fra leverandører med rammeavtale om innleie av vikarar i spesialisthelsetjenesten. Gjennomgangen er gjort av advokatfirmaet Wikborg Rein på oppdrag av HINAS og de fire regionale helseforetakene.

De fleste leverandørene ser ut til å ha en praksis som er i samsvar med arbeidsmiljølovens regler om overtidsgodtgjøring. Det er avdekket kritikkverdige forhold hos enkelte leverandører, og HINAS og de fire regionale helseforetakene går nå i dialog med disse umiddelbart for å se nærmere på hvilke konsekvenser forholdene skal få.

- Det er en grundig gjennomgang som er lagt fram, og vi ser svært alvorlig på de avvikene som er avdekket. Vi går nå umiddelbart i dialog med de leverandørene dette gjelder, sier personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest RHF, Hilde Christiansen.

I 2009 gjennomførte de regionale helseforetakene en felles nasjonal anskaffelse for bruk av helsepersonellvikarar. De regionale helseforetakene i Norge har avtale med 15 leverandører av vikartjenester. Rammeavtalene skal sikre den nødvendige tilgangen på vikarer, med god kvalitet på tjenestene. Avtalene de regionale helseforetakene har i dag varer ut 2012. Kravspesifikasjoner for nye avtaler utarbeides høsten 2011.

Kontaktperson:
Hilde Christiansen, personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest RHF tlf.: 415 33 809

Virtuell rehabilitering

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 27 May 2011 10:31:36 GMT

Dataspill som behandling er foreløpig lite utprøvd som metode innen rehabilitering. Sunnaas sykehus HF fikk 4. mai, som første sykehus i Norge, et spennende nytt teknologisk system kalt Curictus, som skal testes som del i behandling av pasienter med ervervet hjerneskade.
Det er i dag fokus på dataspill i befolkningen, som brukes som underholdning og i sosialt samspill med andre. Sunnaas sykehus HF har satt i gang et pilotprosjekt med målsetning om å få klinisk erfaring med dataspill.

Stort potensial for egentrening

Det er enda ikke utført mye forskning innen dette området, men bruk av virtuell rehabilitering/roboter er et stort satsningsområde internasjonalt for å øke pasientens mulighet for egentrening.

Les hele saken på Sunnaas egne nettsier.

Den internasjonale sykepleierdagen

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 06 May 2011 10:10:04 GMT

Hvert år, den 12. mai markeres Den internasjonale sykepleierdagen. Ved Akershus universitetssykehus er det lagt opp til et spennende og variert program med fokus på samhandling.
Programmet for dagen ved Akershus universitetssykehus heter "Samhandling staves VI".

Les hele saken på Ahus sine egne nettsider.

Flere andre helseforetak og andre i helsetjenesten arrangerer ulike arrangement denne dagen.

Raskere tilbake etter kreftsykdom

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 06 May 2011 13:26:54 GMT

Da tidligere kreftsyke Jeanette Hoel var ferdig med den medisinske behandlingen ved Oslo universitetssykehus, fikk hun tilbud om rehabilitering. Tiltaket "Raskere tilbake", ble starten på en bedre hverdag for den unge og nå helbredede kvinnen.

Jeanette Hoel deltok i et åtte uker langt rehabiliteringsprogram kalt Raskere tilbake. Formålet med ordningen er å bringe sykmeldte raskere tilbake i jobb eller å unngå sykemelding. Nå er hun fast ansatt ved Tannhelse-Kompetansesenter for sjeldne medisinske tilstander (TAKO) ved Lovisenberg Sykehus.

Allsidig program
Hoel forteller at hun var del av en gruppe der alle hadde tilsvarende type kreft. Aldersmessig lå nivået fra noen og tretti til nærmere sytti. Hoel var en av de yngste kursdeltagerne. Felles for alle var at de hadde vært gjennom samme kreftbehandling.

- Vi fikk mye fysisk trening, for kroppen blir veldig redusert etter behandlingen. Vi ble også testet før og etter rehabiliteringen. Det var gøy å se forandringen, som for min del var stor, sier hun.

Hoel forteller videre at det ble lagt vekt på ernæring og det psykologiske aspektet ved å ha vært gjennom en kreftbehandling, for eksempel på hvordan livet forandres, redsel og seksualliv.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus´nettsider

Følger omstillingene i Oslo tett

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 06 May 2011 14:36:00 GMT

Både i media og i spørsmål til helseministeren er det den siste tiden uttrykt bekymring for situasjonen ved Oslo universitetssykehus. - Sykehuset er inne i en omfattende og viktig omstillingsprosess, og vi har forståelse for at dette er krevende. Vi følger prosessen tett og er i løpende dialog med Oslo universitetssykehus om gjennomføringen, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF.

Oslo universitetssykehus ble etablert gjennom en sammenslåing av sykehusene Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål og Aker. Målet med endringene i hovedstadsområdet er å gi pasientene et bedre tilbud. Sammenslåingen samler fagmiljøer og ressurser og dette styrker Oslo universitetssykehus som lokomotivet innen spesialisert behandling, forskning og innovasjon.

-Omstillingene skal komme både Oslos befolkning, helseregionenes innbyggere og pasienter fra hele landet til gode. Derfor er det så viktig at vi lykkes, sier Bente Mikkelsen.

Omstillingene er krevende, men det er ingen utvikling verken i ventetider eller i antall fristbrudd som tilsier at sammenslåingen ikke har vært vellykket.

Helse Sør-Øst RHF støtter Oslo universitetssykehus med 1,2 milliarder kroner i 2010 og 2011 for å underlette omstillingene. Dette er dels lån og dels direkte tilskudd.

Ikke kutt i budsjettet

Oslo universitetssykehus har i 2011 et budsjett på i overkant av 17 milliarder kroner. I tillegg har sykehuset fått tillatelse til å gå 400 millioner kroner i underskudd i 2011. Styret for Oslo universitetssykehus vedtok i april at dette budsjettet ligger fast. Fordi sykehuset har hatt et overforbruk i årets første kvartal må utgiftene for resten av året reduseres. Styret og administrasjonen ved Oslo universitetssykehus jobber nå med å konkretisere hvordan dette kan gjøres.

Ny inntektsmodell

For å sikre at befolkningen får gode og likeverdige helsetjenester må budsjettmidlene fordeles riktig. Det er Stortinget som bestemmer hvor mye penger som skal brukes på sykehustjenester i Norge og det regionale helseforetaket fordeler disse pengene videre til helseforetakene i regionen. Helse Sør-Øst RHF har etablert en inntektsmodell basert på objektive kriterier og beregninger.

Den nye inntektsmodellen innebærer at ressurser flyttes fra hovedstadsområdet til andre helseforetak. Dette gir særlige utfordringer for Oslo universitetssykehus, som samtidig skal omstille og effektivisere etter fusjonen. Disse utfordringene håndteres i forbindelse med økonomisk langtidsplan og i budsjettet for 2012, hvor det er lagt til rette for at Oslo universitetssykehus ikke må tilpasse seg effektene av inntektsmodellen i 2012.

Selv etter at ny inntektsmodell er gjennomført i sin helhet om noen år, vil hovedstadssykehusene, sammenlignet med resten av regionen, ligge 30-35 prosent over ressursbruken innen rusbehandling og 20 prosent over innen psykisk helsevern.

Helsekonferanse for folkehelse 10.og 11. mai

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 09 May 2011 23:16:58 GMT

Samhandling for bedre folkehelse er tema for helsekonferansen 10. og 11. mai. - Det er ikke nok bare å behandle. Vi må også gjøre noe med forholdene som fører til at sykdom oppstår. Årets helsekonferanse skal inspirere til dette, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Helse- og omsorgsministeren åpner årets konferanse 10. mai med et foredrag om samhandling og folkehelse. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil også være en av foredragsholderne. Hun skal snakke om helse, læring og forebygging i skolen.

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen starter dag 2 av konferansen. Under tittelen Fremtidens spesialisthelsetjeneste skal hun snakke om temaet: Kommunens støttespiller.

Helsekonferansen byr også på foredrag om lokalmedisinske sentre, frisklivssentraler, e-helse med mer.

Se hele programmet her: www.helsedirektoratet.no/helsekonferansen/program_presentasjoner/

På årets konferanse er det et eget samhandlingstorg der rundt 40 personer fra kommuner landet rundt deler sine erfaringer med samhandling.

Konferansen streames for web på www.helsekonferansen.no.

Gjelsten investerer i helseinnovasjon

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 11 May 2011 13:50:13 GMT

Biotekselskapet Ultimovacs AS har hentet kapital for videre utvikling av en unik terapeutisk kreftvaksine basert på forskning fra Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Forretningsmannen og investoren Bjørn Rune Gjelsten er hovedinvestor, og går selv inn i styret sammen med sin partner Ketil Fjerdingen som blir styreleder i selskapet.

Ultimovacs sin kreftvaksine er en innovativ og moderne kreftbehandling. Vaksinen stimulerer immunsystemet til å angripe kreftceller, og vaksinen er tiltenkt behandling av de fleste krefttyper.

-De fleste målrettede terapiformer kan kun brukes på undergrupper av pasienter, mens en universell kreftvaksine som denne ikke har denne begrensningen, sier Professor Gustav Gaudernack, som er en av forskerne bak kreftvaksinen.

-Jeg vet at vi har internasjonalt ledende kreftforskning i Norge og ønsker å bidra til å bringe denne forskningen til anvendelse. Jeg har derfor valgt å engasjere meg i Ultimovacs, og ser fram til en spennende utvikling videre, sier Bjørn Rune Gjelsten.

Lang erfaring med kreftvaksiner

Kreftvaksinen er utviklet av de tre forskerne Gustav Gaudernack, Anne-Marie Rasmussen og Else Marit Inderberg Suso ved Oslo universitetssykehus. Gaudernack og hans kollegaer er pionerer innen utvikling av kreftvaksiner, som var sammen med utprøvingsenheten ved Oslo Universitetssykehus de første til å teste og utvikle denne typen kreftvaksiner. En vaksine Gaudernack tidligere har vært med å utvikle, er hittil testet ut på 1000 pasienter med gode resultater og er i fase III i regi av et større utenlandsk biotekselskap.

Styrker utviklingen av en internasjonal sterk kreftklynge

-Vi er veldig fornøyd med at Bjørn Rune Gjelsten engasjerer seg i Ultimovacs. Gjelstens rolle og kompetanse som en ledende investor i Norge er viktig for utviklingen av både selskapet og sektoren. Ultimovacs er noe av det mest spennende som gror opp nå i Oslo Cancer Cluster, sier Jónas Einarsson, styreleder i Oslo Cancer Cluster og leder av Radiumhospitalets forskningsstiftelse.

Stiftelsen er også er en av investorene i Ultimovacs, og har tidligere vært med på å finansiere opp kreftsuksesser som Photocure og PCI Biotech, som lik Ultimovacs, springer ut av forskning fra Oslo universitetssykehus.

Betydelig potensial

- Det internasjonale potensialet for denne kreftvaksinene er betydelig, og er grunnlaget for etableringen av Ultimovacs. Vi har en rekke spennende prosjekter innen livsvitenskap med tilsvarende potensial. I dette tilfellet har vi evnet å dekke finansieringsgapet mellom offentlig finansiert forskning og privat kapital og fått med investorer som har en unik interesse for området, sier Jostein Chr Dalland. Han er administrerende direktør i innovasjonsselskapet Inven2, som kommersialiserer forskning fra Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

Rektor ved Universitetet i Oslo mener den gledelige utviklingen i forskningen rundt ny kreftvaksine føyer seg inn i rekken av nyvinninger innen biomedisinsk innovasjon ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Oslo-regionen ses nå som et av de mest spennende områdene for legemiddelutvikling i Europa og samarbeidet i Oslo Cancer Cluster har bidratt til dette.

Det store potensialet for forskning og innovasjon innen livsvitenskap ligger til grunn for universitetets satsing innen dette feltet og for etableringen av Inven2 i samarbeid med Helse Sør-Øst.

- Det er spesielt gledelig å se at også ledende investorer interesserer seg for denne forskningen og Universitetet i Oslo ønsker Bjørn Rune Gjelstens engasjement velkommen. Forskning og innovasjon innen livsvitenskap har høy risiko og er kapitalkrevende. Det er helt avgjørende at vi har kompetente og visjonære investorer om bord for å utvikle denne viktige næringen, sier rektor Ole Petter Ottersen.

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen mener også det er meget gledelig at en lovende kreftvaksine og selskapet Ultimovacs har lykkes i å tiltrekke seg kapital for å bringe langsiktig forskning til nytte for pasienter.

- Innen våre helseforetak, og spesielt Oslo universitetssykehus, foregår det omfattende forskning som vi etter hvert kan høste spennende innovasjoner fra. Min bekymring er at det i praksis er vanskelig i finansiere disse prosjektene fram til konkrete medisinske løsninger. Vi må derfor diskutere hvordan rammevilkårene kan bli bedre på dette området for å utnytte et spennende potensial hvor bedre pasientbehandling og nye bedrifter går hånd i hånd, sier Bente Mikkelsen.

Skal styrke sikkerheten for pasienten

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 11 May 2011 14:06:01 GMT

Det pasientadministrative arbeidet har stor betydning for ivaretakelse av pasientsikkerheten i sykehusene. Helse Sør-Øst gjennomfører nå revisjoner for å undersøke om det registreres riktig i systemene. Revisjonene skal identifisere eventuelle avvik og svakheter, og også vurdere årsakene til at avvik skjer.

I tråd med revisjonsplan vedtatt av styret for Helse Sør-Øst RHF skal konsernrevisjonen Helse Sør-Øst gjennomføre interne revisjoner av det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene. Målet er å øke kvaliteten og styrke sikkerheten i pasientbehandlingen.

Revisjonen skal omfatte hele pasientforløpet fra mottak av henvisningen til spesialisthelsetjenesten og all aktivitet knyttet til mottak, vurdering, utredning, behandling og oppfølging i spesialisthelsetjenesten er avsluttet.

- Dette er et svært viktig arbeid. Gode systemer på det pasientadministrative området er helt grunnleggende for å sikre trygge og gode pasientforløp, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF.

Avhengig av god kunnskap

Revisjonen skal kartlegge og vurdere om pasienten kommer til riktig sted til rett tid og om pasient og henvisende instans mottar riktig og fullstendig informasjon. Slik vil både det enkelte helseforetaksstyre, og Helse Sør-Øst RHF, få bekreftet om det er etablert oversikt og betryggende intern styring og kontroll med pasientflyten.

Det er avgjørende at brukerne har tilstrekkelig kunnskap til å bruke systemet riktig slik at data blir registrert og behandlet korrekt. Det er mange viktige forhold å ta hensyn til for å sikre at det ikke oppstår feil eller forsinkelser i forhold til pasientforløpet.

-Vi vet av erfaring at det oppstår feil i disse prosessene og derfor er det viktig at revisjonene nå avdekker og påpeker disse feilene slik at helseforetakene kan jobbe for å forbedre sitt arbeid, sier Bente Mikkelsen.

Revisjonene skal gjennomføres i alle helseforetak i Helse Sør-Øst i løpet av året. Sykehuset Østfold HF er valgt som pilot i revisjonen og er første reviderte foretak.

Nyttig innspill før anskaffelse

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 11 May 2011 22:14:29 GMT

Om lag 50 representanter fra private institusjoner og brukerorganisasjonene deltok da Helse Sør-Øst RHF inviterte til dialog før anskaffelse av behandlingsplasser til pasienter med rusmiddelavhengighet. Spørsmål om avtalelengde, bemanningskrav, kriterier for evaluering og type behandling ble tatt opp i møtet. – Nyttig og viktig å få belyst før vi lager ferdig dokumenter som danner grunnlag for anskaffelsen, sier direktør for kjøp av helsetjenester, Stig Grydeland.

- De private rusinstitusjonene gjør en viktig jobb i spesialisthelsetjenesten. Gjennom anskaffelsen som nå starter skal vi kjøpe tjenester som bidrar til å dekke det samlede behovet som pasientene har innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Vi får stadig bedre kunnskap, og mer erfaring. Dette bidrar til å sikre en god anskaffelse, sier Grydeland.

50 deltakere med viktige innspill til anskaffelsen som skal starte

Fleksibilitet og evne til utvikling

I sin innledning i møtet la Stig Grydeland vekt på at helsesektoren stadig forandres og utvikles. - Både faglig og organisatorisk må vi være foreberedt på omstilling. Vi vet for eksempel at befolkningens bruk av rusmidler endres over tid og at samhandlingsreformen kan få betydning for ansvarsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Derfor må vi ha fleksibilitet i innhold og innretning på tjenestene. Vi vil stille de samme krav til omstilling til dere som private institusjoner, som vi legger på våre egne helseforetak, sier Grydeland. - Likevel er det slik, at vi alltid gjør anskaffelser ut fra de føringer som gjelder, de krav som er satt, og den rammen som er til rådighet.

Han var tydelig på at Evalueringen av kjøp av helsetjenester som de regionale helseforetakene er bedt om å gjennomføre i 2011, og arbeidet med en stortingsmelding som skal komme, er viktig og velkommen. – Men, vårt ansvar er klart – vi skal sørge for pasientbehandling, og må derfor sikre oss tilbud til pasientene, parallelt med at dette arbeidet pågår, sa Grydeland.

Foreløpig planlegges det med en utlysning av konkurransen før sommeren, en evaluering i løpet av senhøsten og tildeling av avtaler tidlig i 2012. - Da vil vi kunne gjennomføre en smidig overgang fra gamle til nye avtaler, som går ut 1. juli 2012, sier Grydeland.

Avtalelenge

Institusjonene var opptatt av hvor lange avtaler Helse Sør-Øst RHF nå ser for seg. Det er kommet signaler fra overordnet myndighet om å se på muligheter for lengre avtaleperioder for ideelle institusjoner. - Vi ser positivt på dette og vil vurdere det i forhold til fordeler og ulemper det kan ha, sier Grydeland. Videre understreket han kravet til likebehandling og gjennomsiktighet i anskaffelsen, og forutsigbarhet for institusjonene i avtaleperioden.

Kvalitet er viktig

Ved tidligere anskaffelse er det stilt spørsmål ved spesialisthelsetjenestenes krav til bemanning i institusjonene. Dette ble også tatt opp av deltakerne på møtet. Noen vektla behovet for at spesialisthelsetjenestene må ha spesialister, mens andre tok til orde for at også annet sosial- og helsefaglig personell må ha betydning i anskaffelsen. Også personale som har egen erfaring med rusmiddelmisbruk ble nevnt av flere.

Kriteriene for evaluering av institusjonene var et annet tema som ble tatt opp. Hvordan vil disse bli vektet i denne konkurransen? Vil kvalitet fortsatt være det viktigste?

Stig Grydeland sa at kvalitetsbegrepet er godt beskrevet og vektlagt i de tidligere avtalene, men i mindre grad fulgt opp etter samme struktur. – Vi gjennomfører nå en organisasjonsutviklingsprosess i det regionale helseforetaket, der dette vil bli tydeliggjort, sier Grydeland.

Frode Bie er spesialrådgiver i Helse Sør-Øst RHF og leder det faglige arbeidet med anskaffelsen. Han sa at Helse Sør-Øst RHF vil ha mer dialog og oppfølging med institusjonen for å sikre at kvaliteten er god og at behandlingen i spesialisthelsetjenesten henger sammen med det tilbud som må skje både før og etter en pasient har blitt behandlet.

Kort eller lang?

Et annet tema som blir mye diskutert innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling er hvilke pasientgrupper som har behov for henholdsvis korttids- og langtids døgnbehandling. - Mange av våre avtaleparter har etter den forrige anskaffelsen, erfart at det gjennom et mer intensivert behandlingsopplegg har vært mulig å korte ned behandlingstiden. Det er likevel alltid slik at dersom man av medisinske årsaker trenger mer tid, er det mulighet for dette, sier Bie.

Helse Sør-Øst RHF vil ta med innspillene i det videre arbeidet med konkurransegrunnlag og kravspesifikasjon. Arbeidet skjer i tett samarbeid med fagansvarlig innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i helseforetakene og brukerrepresentanter.

Forskningssamarbeid mellom helseforetakene og allmenn/samfunnsmedisin

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 12 May 2011 14:00:47 GMT

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen, besøkte tidligere denne uken Institutt for helse og samfunn (Helsam) ved Det medisinske fakultet hvor hun delte sine tanker omkring forskningssamarbeid i forbindelse med samhandlingsreformen. Det var stor interesse blant forskere, som gjerne vil bidra med nye forskningsprosjekter.

Samhandlingsreformen trer i kraft fra 2012. Når reformen skal evalueres, håper Bente Mikkelsen at Helsam vil bidra med sin kunnskap.

Helse Sør-Øst brukte 1500 millioner på forskning i 2010. Det utgjør om lag tre prosent av hele budsjettet. Dette er ikke bare friske midler øremerket til forskning, men også penger som blir omprioritert til forskning. Bente Mikkelsen tror denne prioriteringen er ett av de viktigste grepene Helse Sør-Øst har gjort, fordi kunnskapsproduksjon er den beste måten å sikre kvaliteten på helsetjenestene.

Styret i Helse Sør-Øst har sagt at de skal øke forskningsmidler ytterligere, opp til fem prosent. Mikkelsen tror det er helt vesentlig at det også forskes i kommunene. Hun forventer derfor at kommunene setter av en bestemt prosentsats til helserelatert forskning. Hun mener forskning og helseinnovasjon bør lovbestemmes inn mot kommunene, slik som i spesialisthelsetjenesten.

Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo (UiO) er en viktig arena for å komme med forslag til bedre samhandling. Dekan Frode Vartdal og Rektor Ole Petter Ottersen ved UiO er med i samarbeidsorganet og de ønsker gjerne innspill fra forskere slik at de kan løfte gode forslag frem for samarbeidsorganet.

-Vi burde hatt et Nasjonalt senter for samfunnsmedisinsk forskning knyttet til samhandlingsreformen. Hvis dette er noe Helsam ønsker å jobbe videre med, kan vi ta det opp i samarbeidsorganet, inviterte Mikkelsen. Hun pekte også på noen konkrete forskningsbehov:

Pasientforløp, herunder identifisering av kliniske beslutninger og pasient/sykdomsfaktorer som forløpet.
Optimalisering av informasjonsflyt mellom nivåene
Optimalisering av prehospital diagnostikk og behandling for å unngå unødvendige innleggelser
Effektivitet/kostnader/kvalitet innen rehabilitering

Mikkelsen etterlyser bedre kartlegging og beskrivelse av dagens samhandling, for bedre å finne kreative løsninger. Hun foreslår mange forskningstema som kan være aktuelle for forskningsmiljøer ved Helsam og ønsker dialog om hva de kan få til i samspill med helseforetakene.

Avdelingsledere og forskere ved Helsam kom med flere gode forslag på hva det bør forskes videre på, blant annet forebygging av demens, gode pasientforløp, endring i praksis av henvisninger til spesialisthelsetjenesten og NAV i forhold til samhandlingsreformen.

Det ble fremhevet at det er vanskelig å få midler til forskning som ikke er knyttet til spesialisthelsetjenesten. Et prosjekt ved Vestre Viken HF Ringerike sykehus har foreslått en spennende modell i samhandlingsreformen. I prosjektet undersøkes pasientforløp fra fastlegepraksis, inn i sykehus og tilbake. De har blant annet sett på hvordan det er mulig å spare innleggelser ved å samarbeide bedre.

Foreløpig protokoll fra styremøtet i Helse Sør-Øst RHF 12. mai 2011

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 12 May 2011 15:45:12 GMT

Foreløpig protokoll er tilgjengelig og kan lastes ned i pdf. Protokollen godkjennes endelig i påfølgende møte.
Foreløpig protokoll fra styremøtet i Helse Sør-Øst RHF, 12. mai 2011.

Fortsatt økonomiproblemer i hovedstadsområdet

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 12 May 2011 18:42:03 GMT

Helseforetakene i hovedstadsområdene har problemer med å oppnå resultater i tråd med budsjettene. Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF har per utgangen av mars til sammen et negativt budsjettavvik på 245 millioner kroner.

De andre helseforetakene i Helse Sør-Øst leverer positive resultater eller resultater i nærheten av balanse. Sykehuset Innlandet har et overskudd i forhold til budsjett på 24 millioner kroner. Det er det beste resultatet blant helseforetakene i gruppen.

Foretaksgruppen Helse Sør-Øst hadde ved utgangen av mars et samlet negativt resultat på minus 128 millioner kroner. Dette er 221 millioner kroner svakere enn budsjett.

Hovedutfordringen for hovedstadssykehusene er bemanningssituasjonen. Akershus universitetssykehus har en svakere aktivitetsutvikling enn budsjettert, og et overforbruk på overtid og innleie av helsepersonell for å kunne ta imot pasientene fra et utvidet opptaksområde.

Oslo universitetssykehus har ikke lyktes med å ta ned kostnadene i takt med forventet aktivitetsnedgang og samtidig gjennomføre en nødvendig effektivisering.

Ved Vestre Viken skyldes avviket i stor grad høye samlede personalkostnader og en viss svikt i aktiviteten.

Helseforetaksledelsene møtte konsernstyret

Styrelederne og administrerende direktører i de tre helseforetakene i hovedstadsområdet møtte torsdag styret for Helse Sør-Øst RHF for å orientere om situasjonen i de tre foretakene. Styret fikk informasjon om arbeidet for å nå budsjett og foretakene la i sine orienteringer vekt på at tiltakene som gjennomføres i det enkelte helseforetak ikke skal gå utover kvaliteten og sikkerheten for pasientene.

Målet for omstillingene i hovedstadsområdet

Målet med endringene i hovedstadsområdet er å gi pasientene et bedre tilbud, og Oslo universitetssykehus skal styrke seg som lokomotivet innen spesialisert behandling, forskning og innovasjon.

Alle tre helseforetakene understreket at de er gjensidig avhengig av hverandre for at man skal nå målet for endringene.

Styret i Helse Sør-Øst understreket betydningen av å raskt få på plass nødvendige tiltak for å forhindre en vesentlig svekkelse av foretaksgruppens økonomiske bæreevne. Samtidig var styret opptatt av at tiltakene sikrer at kvaliteten og pasientsikkerheten ivaretas.

Styret i Helse Sør-Øst var bekymret for bemanningsutviklingen i hovedstadsområdet. Det er en helt sentral premiss for hovedstadsprosessen at den ikke fører til at samlet bemanning øker. Bemanningen må tilpasses endringene i pasientbehandlingen.
I denne sammenheng vil fortgang i prosessen med å tilpasse aktivitet og ressurser mellom de tre foretakene i hovedstadsområdet stå sentralt.

Styret understreket også betydningen av at Oslo universitetssykehus HF uten unødig opphold gjennomfører nødvendige tiltak for å få den økonomiske utviklingen under kontroll.

Godt fornøyd med flertallet av helseforetakene

Styret sa seg godt fornøyd med at den positive økonomiske utviklingen i flertallet av helseforetakene i foretaksgruppen fortsetter.

Ny styreleder og nestleder i Helse Sør-Øst RHF

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 13 May 2011 13:09:27 GMT

Nestleder Frode Alhaug blir ny styreleder og styremedlem Anne Carine Tanum blir ny nestleder i styret i Helse Sør-Øst RHF. Det er klart etter dagens foretaksmøte med Helse- og omsorgsdepartementet.
– Jeg er trygg på at på at Frode Alhaug og Anne Carine Tanum kommer til å videreføre det viktige arbeidet som styret gjør på en god måte. Jeg setter derfor stor pris på at de har takket ja til å bidra med sin tid, kompetanse og erfaring i disse viktige posisjonene i Sykehus-Norge, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Hanne Harlem fratrådte som styreleder i Helse Sør-Øst RHF i forbindelse med at hun begynte som kommuneadvokat i Oslo kommune.

– Jeg er svært fornøyd med jobben Hanne Harlem har utført som styreleder i Helse Sør-Øst RHF, og vil takke henne for innsatsen og ønsker henne lykke til i jobben som kommuneadvokat i Oslo, sier Strøm-Erichsen.

Ny ordinær oppnevning av styret for Helse Sør-Øst RHF skjer i januar 2012.

Planlagt tilsyn viste ingen avvik ved slagenheten

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 08 Jun 2011 17:50:32 GMT

Helsetilsynet gjennomførte tidlig i mai et planlagt tilsyn ved slagenheten ved Akershus universitetssykehus. Helsetilsynet gikk igjennom samtlige rutiner ved enheten, og personalets etterlevelse av rutinene. Helsetilsynet fant ingen avvik, og har gitt gode tilbakemeldinger til enheten.
Akershus universitetssykehus ett av flere helseforetak som har fått planlagte tilsyn av slagbehandling av eldre over 80 år. Tilsynet tok spesielt for seg organisering og struktur for avdelingen, hvordan avdelingen gjennomfører forbedringsprosesser, systemer for rapportering av avvik og det overordnede pasientsikkerhetsarbeidet.

Les hele saken på Akershus universitetssykehus sine nettsider.

Kan gi bedre kreftbehandling

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 20 May 2011 14:39:51 GMT

Sykehuset Østfold HF har nå begynt å levere elektroniske kreftmeldinger til Kreftregisteret og flere sykehus følger etter. Overgang til elektroniske levering av meldinger vil bety raskere, bedre og sikrere produksjon og levering av kreftdata.

- Dette er en vinn-vinn-situasjon for Sykehuset Østfold HF og for Kreftregisteret, sier avdelingsleder Jan F. Nygård i Kreftregisteret.

Norsk Bryst Cancer Register (NBCR) er et elektronisk register for diagnostikk og behandling av brystkreftpasienter. Som første norske sykehus slipper Sykehuset Østfold HF å sende de ordinære brystkreftmeldingene på papirskjema. Foretaket er nå i ordinær produksjon med å sende inn kliniske brystkreftmeldinger. Disse blir behandlet i elektronisk form i alle ledd fra sykehuset og i Kreftregisteret.

200.000 papirmeldinger

Kreftregisteret får årlig inn 200.000 papirmeldinger fra norske sykehus. Registreringsarbeidet medfører unødig bruk av ressurser, det gir mulighet for punsjefeil og det tar lang tid før de innsendte dataene kan brukes.

- Brystkreftregisteret og andre kvalitetsregistre vil kunne redde liv ved at vi kan gi oversikter over om pasientene sikres anbefalt og nødvendig behandling. Det er da viktig at meldingene kommer raskt inn, og derfor er elektroniske kreftmeldinger et stort fremskritt , sier direktør Giske Ursin ved Kreftregisteret.

Formålet med brystkreftregisteret er at det gir muligheten til å overvåke kvaliteten på diagnostikk, behandling, behandlingsforløp og resultatet av behandlingen hos hver enkel brystkreftpasient. I tillegg er dataene så detaljerte at de vil være sentrale for forskning i fremtiden.

Flere kommer etter

Arbeidet med å få flere sykehus til å innføre elektronisk levering av brystkreftmeldinger til NBCR pågår for fullt, og flere sykehus vil trolig være på plass før sommeren. I øyeblikket er en i ferd med å få opp løsningen ved Vestre Viken HF Drammen sykehus, Sykehuset Vestfold HF og St. Olavs Hospital i Trondheim. I tillegg arbeides det med en løsning for å benytte MedInsight som rapporteringsverktøy ved Radiumhospitalet og etter hvert ved hele Oslo universitetssykehus.

Norsk Bryst Cancer Register er utviklet ved Kreftregisteret. Kreftforeningen har bidratt med midler til utviklingen gjennom midler fra Rosa sløyfe-aksjonen. Kreftregisteret arbeider med å innføre elektroniske løsninger også for andre kreftformer.

Økt åpenhet om resultater

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 23 May 2011 10:40:57 GMT

Fra i dag kan alle følge med på hvor lang tid det enkelte sykehus bruker fra henvisning blir mottatt til første behandling for tykktarmskreft, brystkreft eller lungekreft er gitt. Det er Helsedirektoratet som nå publiserer nye kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten, og tre av disse åtte indikatorene handler om kreftbehandling.
De andre, nye indikatorene gir tall for andel fødselsrifter, amputasjoner blant diabetespasienter og registrering av lovgrunnlag og hovedtilstand innen psykisk helsevern. Tallene publiseres på www.frittsykehusvalg.no.

Tallene viser at det er variasjon mellom de ulike sykehusene. Variasjonene er større innad i hver helseregion enn mellom regionene.

- Tallene gir oss mulighet til å sette inn tiltak der vi ser at det kan være rom for forbedring. Når det gjelder kreftbehandling vet vi at overlevelse ved mange kreftsykdommer henger nært sammen med tidlig stilt diagnose og behandling, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen. Tallene understreker hvor viktig arbeidet med å skape gode og effektive pasientforløp er. Perioden før behandling starter involverer ofte flere instanser, og rutiner for effektivt samarbeid er en forutsetning for raskest mulig oppstart av behandling.
- For 2011 har vi derfor gitt våre helseforetak et særskilt oppdrag med å forbedre pasientforløpene for pasienter med kreft, blant annet for å få redusert ventetiden fra mistanke om kreft til utredning er gjennomført og behandling er startet, sier Mikkelsen.

Les mer om kvalitetsindikatorene på departementets nettsider.

SMIL-grupper bidrar til styrket mestring i livet

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 23 May 2011 09:47:14 GMT

SMIL-grupper er et samarbeidsopplegg mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Første samling gikk over all forventing og tilbakemeldingen var overveldende positive.
SMIL er et forebyggende og helsefremmende tiltak organisert som et gruppetilbud for barn og unge som har foreldre med psykisk sykdom eller rusproblemer. Tilbudet er rettet mot hele familien, med barnas opplevelser og behov i sentrum.

Torsdag 5. mai møtte to psykologer fra henholdsvis Stovner og Grorud bydel, barneansvarlige koordinator, Tove Bergh fra Akershus universitetssykehus for å gjennomføre det første møtet.

- Samlingen gikk over all forventing og tilbakemeldingen var overveldende positive, sier Tove Bergh.

Både foreldre og barna gledet seg til neste samling og de hadde tro på at det vil bidra til styrket mestring i livet.

Les hele saken på Akershus universitetssykehus sine nettsider.

Åpning av nye intensivavdelingen på Gjøvik

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 20 May 2011 15:33:05 GMT

Når de første pasientene kommer til den nye intensivavdelingen på Gjøvik 30. mai, er det til en hypermoderne avdeling, med den mest moderne teknologi. Fredag 20. mai var det offisiell åpning.

Den nye avdelingen dekker nærmere 850 kvadratmeter i fjerde etasje i sykehusbygget på Gjøvik, og får i alt plass til 20 pasienter. Den nye avdelingen et sammenslått av tidligere intensivavdeling, hjerteovervåking og oppvåkningsavdeling. Dette er i tråd med vedtak i styret i SI, som i 2008 vedtok at slike løsninger skulle være mønster for hele SI.

- Standardmessig har det vært litt av et kvantesprang, sa administrerende direktør Morten Lang-Ree i sin hilsningstale under åpningen fredag 20. mai.

Det var intensivsykepleier Per Ivar Myhre som fikk æren av å klippe den røde snora. Han har lang fartstid på intensivavdelingen, og fikk også blomsterhilsen fra kollegene som takk for den iver og interesse han har vist for å finnen gode løsninger.

Viktig å benytte de hjelpemidlene og tilbudene som finnes

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 23 May 2011 11:27:12 GMT

Hvis du er rammet av kreft og har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av sykdommen har du anledning til å søke støtte hos Kreftforeningen. Inger-Margrethe Andresen (63) har benyttet seg av denne muligheten.

I Norge får de fleste som rammes av sykdom gratis helsebehandling, og folketrygden dekker de fleste utgifter ved tap av inntekt eller ekstrautgifter som skyldes sykdommen. Ofte vil likevel den som blir rammet oppleve at det er dyrt å bli syk. Blir du syk utover ett år og sykepengene tar slutt, vil inntekten gå vesentlig ned.

Mange kreftpasienter opplever å komme i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av sykdommen og behandlingen den krever. Kreftforeningen har en egen støtteordning for pasienter og pårørende som kommer i en slik situasjon. Foreningen forvalter flere legater og gaver som har som formål å yte støtte til kreftpasienter som har fått økonomiske problemer.

Les hele saken på Kreftforeningens sider

- Samarbeid gir gode resultater

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 01 Dec 2011 09:03:01 GMT

Finn Olav Levy vil ha svar på hvorfor så mange mennesker sliter med hjertesvikt. Det klarer han ikke alene. Som leder av K.G. Jebsen senter for hjerteforskning mener han at samarbeid i forskning kan gi bedre resultater.

Professor Levy har siden 2000 forsket på hjertesvikt og hvorfor hjertet ikke klarer å pumpe nok blod ut i kroppen. I dag regner en med at nærmere 100.000 nordmenn er rammet av hjertevikt og tallet bare øker.

Det er ulike årsaker til at flere mennesker får sykdommen. Hjertesvikt kan, blant annet, komme etter mange år med høyt blodtrykk eller etter ett hjarteinfarkt. Men hvorfor hjertet utvikler hjertesvikt er det fortsatt ingen forskere som har funnet ut.

Hjelper mange i ein tøff hverdag

- Vi ønsker å få bedre innsikt i hva hjertesvikt faktisk er. Da kan vi også finne god behandling. Ved hjertesvikt reagerer kroppen med tiltak som kan virke tilfredsstillende på kort sikt, men en ser at det sliter ut hjertet på lang sikt. Selv om vi i dag har flere medikamenter mot hjertesvikt er det et viktig mål å finne bedre medikamentell behandling, som kan gi pasienter med hjertesvikt bedre livskvalitet og leveutsikter. Dersom vi greier det, kan vi hjelpe mange mennesker som har en tøff hverdag, sier Levy, men presiserer samtidig hvor viktig det er med et godt samarbeide mellom forskningsgruppene.

- Forskning krever avanserte metoder. En klarer ikke å gjøre alt alene. Jeg tror samarbeid gir bedre resultater, sier Levy.

Ser fram til spennende samarbeid

Innen forskning på hjertesvikt har det lenge være samarbeid på tvers av flere forskningsprosjekter. Senter for hjertesviktforskning har 13 ulike forskningsgrupper. Seks av dem fikk i år 16 millioner kroner over fire år av familien til avdøde Kristian Gerhard Jebsen. Levy er leder av prosjektet, som nå heter K.G. Jebsen senter for hjerteforskning.

- Dette er en storslått gave som gjør det mulig å finne flere svar på gåten om hjertesvikt. Vi vet at vi har penger i fire år framover. Det er viktig for å drive god og langsiktig forskning, sier Levy.

Stiftelsen K.G. Jebsen har ikke gitt noen føringer, bortsett fra at de ønsker translasjonsforskning. Det vil si forskning som bygger bro mellom klinisk og basal forskning. Dette gjør at avstanden mellom nye funn og potensielle behandlingsmetoder blir kortere. Innen hjertesvikt skal pengene, blant annet, gå til å finne nye forskjeller mellom normale og syke hjerter. Det er fremdeles uklart hvilke forskjeller som er vesentlige når en pasient utvikler hjertesvikt. Levy ser fram til dette spennende samarbeidet.

Å se verdien i resultatet

I hverdagen går det mye tid til undervisning og lederoppgaver, og Levy skulle gjerne hatt mer tid til å forske selv.

- Det gå med mye tid til å lese og svare på e-post, Jeg forsøker å legge til rette for at resten av gruppa skal få bruke mye av tiden sin på forskning. Samtidig skal jeg som leder prøve å inspirere. Jeg forsøker å få folk til å se verdien i resultatet. Om jeg greier det, er en annen sak, smiler Levy.

En inkluderende leder

Kjetil Wessel Andressen er postdoktorstipendiat ved Universitetet i Oslo og har Finn Olav Levy som veileder. Han forteller at Levy er en inkluderende leder som gjerne inviterer hele lab-gruppa med hjem på middag. Kveldene hjemme hos Levy blir mer uformelle enn hva de ville vært på en restaurant. Da kommer også de gode diskusjonene.

- Finn Olav har den egenskapen at han er flink til å behandle alle likt. Det vet jeg blir verdsatt av de som arbeider rundt han. Alle får den samme respekten, seier Andressen.

Levys forskning

Levy har lenge forsket på hvordan signalstoffer i kroppen endrer funksjonen til hjertet. Forskningen har vist at sviktende hjerter reagerer på signalstoffet serotonin, og at dette kan være uheldig ved hjertesvikt. Gruppa foreslo at dette kunne gi grunnlag for en ny behandling ved hjertesvikt. Forskningen har ledet frem til kliniske forsøk på pasienter med hjertesvikt, der en har undersøkt effekten av medisin som blokkerer virkningen av serotonin i hjertet. Resultatene var lovende, og flere slike studier er nå under planlegging.

Leverandører på seminar om etisk handel

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 24 May 2011 10:34:52 GMT

Varer levert til den norske helsesektoren kan i stor grad være produsert i lavkostland hvor menneske- og arbeidsrettigheter er av en helt annen standard enn i Norge. Helse Sør-Øst arrangerte sist fredag et seminar for sine leverandører i samarbeid med de tre andre helseregionene, organisasjonen Initiativ for etisk handel og Leverandører for helse-Norge (LFH).
I LFHs lokaler i Forskningsparken i Oslo, deltok 40 leverandører og andre interesserte på seminaret. Foredragsholderne fokuserte på hvordan leverandører kan møte helseregionenes krav, hvordan regionene vil følge opp kravene og ikke minst, hvordan man som leverandør kan jobbe med dette vanskelige temaet i sin leverandørkjede.

Samarbeid, samarbeid, samarbeid

Et felles budskap fra alle foredragsholdere var viktigheten av samarbeid. Etisk handel er en stor, global problemstilling som ikke lar seg løse over natten. Direktør for innkjøp og logistikk i Helse Sør-Øst, Kjetil Istad påpekte at dette kun kan løses gjennom et godt samarbeid mellom alle involverte.

- Et viktig grep i så måte er samarbeidet mellom alle fire helseregioner om både krav og oppfølging, påpekte Istad.
Samtidig understreket han at det ikke er garantier om etiske leverandørkjeder man er ute etter, men et samarbeid om å få til forbedringer.
Visegeneralsekretær Hartvig Munthe Kaas i LFH understreket at etisk handel er et viktig tema for LFH og at man ønsker å jobbe aktivt med å utvikle kompetansen om dette feltet i samarbeid med helseregionene.

Eurosko sjekker fabrikker i Kina

Som et helt konkret eksempel på hvordan man kan sjekke sine underleverandører, fortalte Tone Cecilie Lie fra Eurosko om hvordan de utfører risikovurderinger og følger opp sine fabrikker i Østen. Selv om sko og produkter til sykehus ikke er direkte sammenlignbart, vil prosessene med å følge opp i hele verdikjeden, være lik, understreket Lie.

Deltagerne fikk også høre rådgiver Magne Paulsrud fra Initiativ for etisk handel legge fram hvordan dette arbeidet kan gjøres. Han presenterte en veileder for privat sektor som han med et smil kalte en ”kokebok i etisk handel”. Paulsrud passet samtidig på å understreke at selv om arbeidet kan skisseres enkelt, så krever det mye jobb.

Spesialrådgiver Grete Solli fra Helse Sør-Øst RHF la på vegne av helseregionene frem krav og forventninger til leverandører. Hun snakket også om hvilke risikovurderinger som må gjøres før man setter krav til etiske leverandørkjeder i anskaffelsene.

4 millioner til utvikling av kvalitetsregistre

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 26 May 2011 20:30:12 GMT

Den interregionale styringsgruppen for arbeidet med medisinske kvalitetsregistre har fordelt 8,3 millioner kroner til utvikling av kvalitetsregistre. Nær halvparten av beløpet tilfaller prosjekter i Helse Sør-Øst.

- Kvalitetsregistre gir oss vesentlig kunnskap både i forhold til forskning og for å kunne gi pasienten bedre helsetjenester. Gode registre gir oss muligheten til å følge med på helsetilstanden i befolkningen, forbedre kvaliteten på helsetjenestene og finne årsaker til sykdom og for tidlig død, sier Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF.

Prosjekter i Helse Sør-Øst er tildelt 4 millioner kroner av den totale rammen på 8,3 millioner kroner. Kreftregisteret får samlet i overkant av 2,4 millioner kroner fordelt på ulike registre:

Til kvalitetssikring av data i register for tykk- og endetarmskreft tildeles 910 000 kroner. Hovedmålet med dette prosjektet er å undersøke kvaliteten på dataene som er registrert på pasienter med endetarmskreft i Nasjonalt kvalitetsregister for tykk – og endetarmskreft. Prosjektet går over to år (2011-2012).

Til utvikling av elektronisk løsning for register for kreft i spiserør og magesekk, register for hjernesvulster, register for barnekreft og register for lymfomer tildeles 1 million kroner. Prosjektene omhandler tilpasning av meldeskjemaene, som er viktige elementer i arbeidet med å forbedre og modernisere Kreftregisteret. De elektroniske løsningene som planlegges er en forutsetning for å opprettholde databasen som registrene bygger på.
Til utvikling av mal for tilbakerapportering av patologidata i register for brystkreft og register for føflekkreft tildeles 530 000 kroner. Prosjektet er et viktig element i arbeidet med å forbedre og modernisere Kreftregisteret.

- Forbedring av tekniske løsninger for Kreftregisteret har høy prioritetet i Helse Sør-Øst og er forankret både i Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument og i Nasjonalt Helseregisterprosjekt, sier Bente Mikkelsen.

Øvrige prosjekter

Norsk Gynekologisk Endoskopiregister ved Sykehuset Vestfold HF tildeles 400 000 kroner til prosjekt ”Utvikling og oppgradering av Norsk Gynekologisk Endoskopiregister”. Registeret
har søkt om nasjonal status for 2012.

Prosjektet går ut på å oppgradere det som i dag er Norsk Gynekologisk laparoskopiregister til et nasjonalt kvalitetsregister som også inkluderer hysteroskopier. Registeret har tidligere vært drevet og eid av Norsk gynekologisk forening, men har i søknaden om nasjonal status angitt at Sykehuset i Vestfold HF vil være databehandlingsansvarlig for det nye registeret. Prosjektet skal gjennomføres i år.

Oslo Universitetssykehus HF er tidelt 650.000 kroner til oppstart av et nasjonalt kvalitetsregister for hiv. Registeret er i en oppstartsfase og ønsker videreutvikling av faglig design, det vil si en enhetlig definisjon av kvalitet i et samlet nasjonalt fagmiljø. Registeret ønsker også å få etablert en teknisk løsning. Registeret ønsker å etablere seg med det samme variabelinnholdet som det tilsvarende registeret i Sverige og Danmark. Registeret har også støtte fra flere interesseorganisasjoner for personer med hiv. Prosjektet går over to år.

Kvalitetsregister for kvalitetssikring av endoskopiske undersøkelser for gastrointestinal sykdom (Gastronet) ved Sykehuset Telemark HF får 300 000 kroner til styrking av kvalitetssikringen av innkomne data i 2011.

16 søknader

Helse Sør-Øst RHF mottok til sammen 16 søknader om prosjektmidler med en samlet søknadssum på nærmere 13,5 millioner kroner. Helse Sør-Øst foretok en prioritering av søknadene og tildelingen følger i stor grad de prioriteringene som ble gjort.

Ny metode gir sikrere kreftdiagnose

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 27 May 2011 15:24:10 GMT

Ved hjelp av ultralyd kan legene i Sykehuset Østfold nå ta prøver av lymfeknuter i området mellom lungene. Metoden gjør det enklere å stille en sikker kreftdiagnose, finne rett behandling og sikre at de riktige pasientene blir operert.
Den nye undersøkelsesmetoden kalles EBUS, som står for endobronkial ultralyd. Tidligere måtte pasientene gjennom et operativt inngrep for å ta vevsprøver av lymfeknutene i mediastinum, det vil si rommet midt i brystkassen mellom lungene.

- Ethvert operativt inngrep innebærer en risiko for pasienten. Den nye måten å ta vevsprøver av lymfekjertlene på er mindre risikofylt for pasienten, ventetiden på undersøkelsen er kortere og pasienten kan som oftest reise hjem samme dag, sier overlege Øyvind Lunde.

- Denne undersøkelsen er et eksempel på et godt tverrfaglig samarbeid. Når vi skal undersøke en pasient, avtaler vi med patolog som kommer og er til stede mens undersøkelsen gjøres. Patologen sjekker om vevsprøven er god nok. Hvis den ikke holder mål, kan vi ta en ny prøve med det samme, forklarer overlege Morten Tangen.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds nettsider.

Nye nettsider om rehabilitering i Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 27 May 2011 15:33:56 GMT

Regional koordinerende enhet på Sunnaas skal sørge for at all nett-informasjon om rehabilitering i Helse Sør-Øst skal "kobles sammen". Første skritt mot dette er nye rehabiliteringssider på www.helse-sorost.no/rehabilitering
Sunnaas har som en viktig oppgave å koordinere rehabiliteringstilbud i Helse Sør-Øst. Helseforetakene i regionen er nå i ferd med å etablere koordinerende enheter, og vil dermed styrke samordningen ytterligere.

Målet er at nettsidene på sikt skal gi en samlet oversikt over rehabiliteringstilbud i regionen. Både det som finnes i helseforetakene og det som tilbys gjennom avtaler med private institusjoner.

De nye rehabiliteringssidene skal erstatte de tidligere nettstedene www.rehabinfo.no og www.finnrehabilitering.no.

Nå finnes informasjonen på www.helse-sorost.no/rehabilitering Det er også laget en rask snarvei fra forsiden på www.helse-sorost.no

Alle helseforetakene i regionen skal ha opplysninger om sine rehabiliteringstilbud og koordinerende enheter på egne nettsider. På alle disse sykehusene starter nå arbeidet med å lag internettsider på et felles internettsystem i regionen. Dette gir en unik mulighet for å knytte sammen sider og opplysninger, slik at de til sammen danner et bilde av feltet. Arbeidet har startet og vil være et kontinuerlig utviklingsarbeid - i fellesskap i foretaksgruppen. Møtet mellom de koordinerende enhetene i helseforetakene, 24. mai var et viktig skritt på veien mot mer helhetlig og tilgjengelig informasjon for pasienter som trenger rehabiliteringstilbud.

Ny publikasjon fra Helsedirektoratet

Regional koordinerende enhet — Mon, 30 May 2011 10:29:19 GMT

Hva skjedde i 2010? Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011.
Dette er Helsedirektoratets årlige rapportering fra arbeid med Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011 som har hatt en satsning på rehabilitering av barn og unge. Last ned publikasjonen her

Økonomisk langtidsplan

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 30 May 2011 15:15:27 GMT

Økonomisk langtidsplan utgjør en konsekvensvurdering av vedtatt strategisk fokus og mål for Helse Sør-Øst i forhold til økonomiske rammebetingelser, og gir et samlet grunnlag for vurdering av økonomisk bæreevne for investeringer i et lengre perspektiv. Den inneholder blant annet vurderinger av behov for tilpasninger i dagens drift for å sikre nødvendige investeringer i fremtiden.

Det samlede investeringsbehovet for Helse Sør-Øst er stort, og det er nødvendig å planlegge både rekkefølge og tempo i investeringene. Ulike investeringsbehov i regionen må veies opp mot hverandre. Dette gjøres gjennom prioriteringsprosesser, sist gang behandlet av styret i Helse Sør-Øst RHF som sak 131-2008.

Et likeverdig tilbud for pasientene krever en riktig og rettferdig fordeling av ressursene. Å fordele Stortingets bevilgninger på en slik måte er en av de regionale helseforetakenes viktigste oppgaver.

Den økonomiske langtidsplanen for Helse Sør-Øst viser hvordan bærekraften for foretaksgruppen utvikler seg på grunnlag av utvikling av pasienttilbudet, forventede resultater, og prioriterte investeringsprosjekter. Den 16. juni behandler styret for Helse Sør-Øst RHF økonomisk langtidsplan for perioden 2012-2015.

Planen tar utgangspunkt i forventede inntektsrammer fra Stortinget og blir utarbeidet på grunnlag av vurderinger og innspill fra helseforetakene. Den rulleres årlig, slik at første år i planperioden blir bindene som neste års budsjett.

I forbindelse med arbeidet med økonomisk langtidsplan for perioden 2012-2015 har Helse Sør-Øst RHF gitt helseforetakene i oppdrag å levere innspill, med frist 12.mai. Innen 6. juni skal alle foretaksstyrene ha behandlet innspillene til langtidsplan fra eget foretak. Det blir også holdt dialogmøter med helseforetakene om innspillene til langtidsplan.

Foretakenes innspill skal blant annet:

beskrive driftsmessige forhold de neste fire årene, inkludert utvikling i pasienttilbudet og forventet økonomisk resultat
gi grunnlag for en helhetlig vurdering av helseforetakets økonomiske bæreevne for investeringer i et lengre perspektiv fram mot 2025.

Når Stortinget sent på høsten har vedtatt de endelige rammene for 2012 blir 2012-budsjettet oppdatert i tråd med dette.

Det enkelte helseforetaks innspill til økonomisk langtidsplan skal utarbeides innenfor de forutsetningene om inntektsrammer i perioden som er formidlet fra Helse Sør-Øst RHF. Det er stilt krav til helseforetakene om at resultatutviklingen i perioden 2012 -2015 minst skal være på nivå med det som lå til grunn for økonomisk langtidsplan 2011-2014. Dette er nødvendig for at foretaksgruppen skal ha nødvendig økonomisk bærekraft til nødvendige investeringer og omstillinger.

Økonomisk langtidsplan er et viktig verktøy for å sikre helseforetakene langsiktige og forutsigbare rammer. Økonomisk langtidsplan ble første gang utarbeidet i 2010, for perioden 2011-2014.

- Vi må få ned tallet på feil i helsetjenesten

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 06 Jun 2011 10:36:30 GMT

Litteratur viser at feil skjer i 5-20 prosent av sykehusbehandlingene og at 40-50 prosent av disse kan forebygges. Det er lett å si det, men vanskelig å få til. Det gjør et sterkt inntrykk å høre om de pasientene som blir berørt av feil og mangler i helsevesenet. Slik kan vi ikke ha det – pasientsikkerheten må bedres, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen.

Helse Sør-Øst har satt søkelyset på pasientsikkerhet over flere år. Administrerende direktør Bente Mikkelsen har vært pådriver i arbeidet, og lagt vekt på ledelse for å lykkes. Uønskede hendelser er ikke enestående i Helse Sør-Øst. Det er en nasjonal og internasjonal utfordring. Det er knyttet til alt fra sykehusinfeksjoner og medikamentbruk til vask av hender og ikke minst at medarbeidere er for dårlige til å snakke sammen.
Mange av feilene oppstår i vekslingen mellom avdelinger innad i sykehus eller mellom ulike deler av tjenestene. Forebyggingen handler om å avdekke hvilke vekslinger som er vanskeligst og sette inn tiltak for å unngå at det oppstår feil. Enkle sjekklister og god kommunikasjon er noe av svaret og kan få antallet hendelser til å gå ned.

Må lære av hverandre

- Vi har svært dyktige medarbeidere med høyt kunnskapsnivå som har som eneste mål å bidra til best mulig kvalitet for pasientene. Det er viktig at vi som ledere i helsesektoren legger til rette for bruk av denne kunnskapen, sier Bente Mikkelsen.
Hun er klar over at uønskede hendelser ikke kan unngås helt, men at potensialet for bedre helsetjeneste er stort. Det er en stor utfordring at helsetjenesten ikke er gode nok til å lære av hverandre.

Ledelsens arbeid med samordning og standardisering er derfor vesentlig. Helse Sør-Øst RHF har utarbeidet en veileder om håndtering av uønskede hendelser. Veilederen er et hjelpemiddel i arbeidet med pasientsikkerhet. I tillegg har helseforetak i hele landet nå tatt i bruk verktøyet Global TriggerTool, som skal gi bedre overvåking og mulighet til å sette inn tiltak for å forbedre virksomheten. Erfaringene fra Akershus universitetssykehus er viktige i dette arbeidet.

- Dette er et godt eksempel på at noe som er utviklet ett sted, kan brukes i hele helse-Norge. Det mest gledelige er at der tiltakene er satt i gang, har det skjedd reduksjon i uønskede hendelser, sier Mikkelsen.

Gode ledelse – gode medarbeidere – fornøyde pasienter

Kvalitetsarbeid i sykehus knyttes raskt til rapportering og prosedyrer. Slik må det være, men vi må også få kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet som en del av det daglige arbeidet. Det at medarbeidere føler at man lykkes i jobben, er kanskje den viktigste motivasjonen til økt kvalitet i sykehusene.

Som en av få virksomheter i landet er Helse Sør-Øst helt åpne om sine risikovurderinger. Helsetilsynets ulike tilsyn, helseforetakenes egne gjennomganger, og de vurderinger av risiko som gjennomføres jevnlig, er informasjon alle kan lære av. Videre er det viktig å få ledere som etterspør kvalitet og som honorerer kvalitetsforbedring. Det vil føre til bedre og mer likeverdige helsetjenester.

Brukere har kunnskap

Et annet viktig element til økt pasientsikkerhet er å sikre reell brukermedvirkning. Pasientenes egne stemmer må bli hørt. Brukere, pasienter og pårørende er vaktbikkjer og rettesnorer som i for liten grad har blitt brukt i forbedringsarbeidet. Helse Sør-Øst mener at flere kvalitetsindikatorer, samt å bruke de kvalitetsregistrene som finnes, vil bidra til forbedring av pasientbehandlingen. Det regionale brukerutvalget er enige om at kliniske resultater bør synliggjøres. Det kan være en sterk drivkraft for forbedringsarbeid.

Balansegang

Kvalitetsarbeid er en øvelse i å balansere åpenhet og samtidig redsel for å vise at man har gjort feil. Vi vil jobbe enda mer med å skape en åpenhetskultur, hvor det er naturlig å si fra om feil og mangler.

– Vi må ikke lete etter syndebukker. Det viktige er å etablere kultur for læring og forbedring. Vi må selv ha gode kontrollrutiner og lære av våre feil på den enkelte avdeling og post i sykehuset. Vi må finne gode måter å avdekke, forebygge og informere om områder som er forbundet med risiko. Feil som oppdages skal raskt og effektiv rettes opp, og god ivaretakelse av pasienter skal være en selvfølge, sier Bente Mikkelsen.

- Debatt i media og åpenhet om utfordringene er velkommen og nødvendig. Pasientsikkerhetskampanjen er en god pådriver og vi skal bidra til at arbeidet fører til mer kvalitet i tjenesten. Vi har kommet et stykke, men kan ikke si oss fornøyd, sier Bente Mikkelsen.

Pasient i Norge med mulig tilknytning til EHEC-utbruddet i Tyskland

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 01 Jun 2011 12:44:12 GMT

Folkehelseinstituttet har i dag fått varsel om et tilfelle av EHEC-infeksjon med mulig tilknytning til utbruddet i Tyskland. Helse- og omsorgsdepartementet følger situasjonen nøye.
Folkehelseinstituttet har i dag fått varsel om et tilfelle av EHEC-infeksjon med mulig tilknytning til utbruddet i Tyskland. Pasienten er en mann i 40-årene innlagt med blodig diaré på Sørlandet sykehus Kristiansand. Det vites foreløpig ikke om bakteriestammen som pasienten er smittet med er den samme som forårsaker utbruddet i Tyskland.

Les mer på Folkehelseinstituttets hjemmesider

Fristbrudd ned mot null i Vestfold

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 31 May 2011 08:00:19 GMT

For tredje måned på rad hadde Sykehuset i Vestfold tilnærmet null fristbrudd i april.

I april var det åtte pasienter ved Sykehuset i Vestfold (SiV) som ikke fikk time innenfor denne fristen. Det var 2 424 pasienter som hadde frist som utløp i april. Andel fristbrudd ved SiV var med andre ord 0,3 prosent. Også for februar og mars var andel fristbrudd tilnærmet null prosent, mens andelen i januar var én prosent.

Helseministeren har stilt tydelige krav til landets sykehus om at fristbrudd ikke aksepteres. På SiV er det i alle klinikker lagt ned et betydelig og målrettet arbeid for å nå målet om null fristbrudd.

- I arbeidet med å nå målet om null fristbrudd har vi tatt tak i flere forbedringsområder parallelt. Det kanskje viktigste har imidlertid vært å arbeide med holdningene internt hos oss selv for å etablere legitimitet og forståelse rundt målet om null fristbrudd. Når dette er etablert, er enklere å få på plass de andre gode og nødvendige løsningene, sier Klinikksjef Lisbeth Sommervoll i medisinsk klinikk.

Les hele saken på Sykehuset i Vestfolds egne nettsider.

Kortest ventetid

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 03 Jun 2011 14:56:20 GMT

Helse Sør-Øst er fortsatt den regionen i landet med kortest gjennomsnittlig ventetid. Det viser mars-tallene fra Norsk pasientregister som ble publisert denne uken. Pasienter som fikk behandling i Helse Sør-Øst i mars hadde i snitt ventet i 73 dager, mens landsgjennomsnittet var 75 dager.

Helseforetakene arbeider systematisk med å få ned ventetidene. Til tross for økt pågang har gjennomsnittlig ventetid i regionen gått ned med tre dager siden årsskiftet. Utviklingen går riktig vei, men det gjenstår fortsatt mye arbeid. Ventetidene skal ned, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen.

Fra og med 2011 publiseres offisielle ventelistetall fra Norsk pasientregister (NPR) månedlig. Tallene viser hvor lenge pasientene som fikk behandling den aktuelle måneden hadde ventet.

Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp kommer inn til behandling uten ventetid og inngår ikke i disse tallene. Rundt 70 prosent av alle døgnopphold på sykehus er øyeblikkelig hjelp. Ventetidene speiler derfor i hovedsak situasjonen for dem som venter på poliklinisk utredning og behandling, og snitt-tallet er et gjennomsnitt for alle ventetidene for alle typer tjenester, uavhengig av om pasientene har blitt prioritert og fått rett til nødvendig helsehjelp eller ikke.

Statistikken fra NPR viser også andelen fristbrudd, det vil si andelen pasienter som ikke har fått behandling innen den fristen som er satt ut fra en medisinsk vurdering.

I følge tallene fra NPR var andelen fristbrudd i Helse Sør-Øst på 11 prosent, og det er i tråd med landsgjennomsnittet. Helse Sør-Øst har som ett av sine prioriterte mål at fristbrudd ikke skal skje. Helse Sør-Østs egne tall over fristbrudd viser at andelen fristbrudd har gått markert ned de i årets fire første måneder – fra 13 til rundt 9 prosent. Og noen er nesten i mål: for tredje måned på rad hadde Sykehuset i Vestfold i april tilnærmet null fristbrudd.

Kompetansesenter med nye nettsider

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 01 Jun 2011 13:25:26 GMT

TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser på Sunnaas har nå fått nye nettsider. På disse sidene finner du et bredt spekter av informasjon om de syv diagnosene og diagnosegruppene senteret har et tilbud til.

TRS er et nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Senteret har et tilbud til personer med følgende syv diagnoser og diagnosegrupper:

Arthrogryposis multiplex congenita (AMC)
Dysmeli
Kortvoksthet
Osteogenesis imperfecta (OI)
Ehlers-Danlos syndrom (EDS)
Marfans syndrom
Ryggmargsbrokk (MMC)

På TRS kan både fagpersoner og de som selv har diagnosen henvende seg uten henvisning. TRS er tverrfaglig sammensatt, og i tillegg til rådgiving jobber man med å samle, skape og spre kunnskap om disse sjeldne tilstandene.

Viktig verktøy

En av hovedutfordringene når det dreier seg om sjeldne diagnoser, er å sørge for at kunnskapen om diagnosen kommer frem dit den trengs. Enten det er til tjenesteapparatet eller til dem som er personlig berørt av diagnosen.

Nettsidene er et viktig verktøy i denne sammenheng. Hit skal man kunne gå for å få mer kunnskap. Det ligger mye informasjon på de nye nettsidene, og en sentral oppgave fremover vil være å fylle siden med stadig ny og oppdatert kunnskap.

Se hele saken på Sunnaas sine nettsider.

Hinas og de regionale helseforetakene tar grep

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 03 Jun 2011 15:35:42 GMT

Helseforetakenes Innkjøpsservice (Hinas) og de regionale helseforetakene har inngått nasjonale rammeavtaler med flere vikarbyråer for bruk av helsepersonell. Det er et krav at alle som utfører arbeid ved sykehusene har kontrakter som er i samsvar med arbeidsmiljøloven og alle krav som ligger i rammeavtalene. Hinas ser derfor svært alvorlig på at flere samarbeidspartnere over tid har brutt krav som ligger i rammeavtalene, deriblant arbeidsmiljøloven og regler om lønns- og arbeidsvilkår.

Hinas varsler at tillitsbruddene kan få konsekvenser for vikarbyråene. Reaksjonene overfor leverandørene varierer. Enkelte leverandører vil merke økt fokus på at rammeavtalene, lover og regler blir respekterte. Nurse Partner AS får betinget varsel om avslutning av avtaleforholdet. Avtalen med Konstali Helsenor blir avsluttet.

• Konstali Helsenor:
Vikarbyrået har ikke møtt kravet om bankgaranti og Hinas avslutter samarbeidet.

• Nurse Partner Norge AS:
Vikarbyrået står for de mest alvorlige lovbruddene og Hinas varsler at avtalen kan bli hevet. Hinas vil avslutte samarbeidet dersom Nurse Partner innen 1. september ikke har lagt frem tilfredsstillende dokumentasjon på konkrete forhold.

• Adecco Helse AS
• Vacant Helse AS
• Dedicare AB
• Agito Norge AS (tidlilgere Achima Helse AS)
Vikarbyråene står for brudd på arbeidsmiljøloven og krav til rammeavtalen. Byråene har erkjent de faktiske forhold og dokumentert endret praksis. Selskapene har også dokumentert etterbetaling av overtid. Byråene får skriftlige advarsler der det blir gjort klart at nye overtramp vil få konsekvenser for videre samarbeid.

• Narco Polo AS
• Medpro AS
• VikTeam AS
• Proffice Care AS
• Transmedica
• Xtra personell Care AS
• Lenas Helsepersonell AS
• Manpower AS
Vikarbyråene har en praksis som tilfredsstiller arbeidsmiljøloven og krav til rammeavtalen.

Det er advokatfirmaet Wikborg Rein (WR) som har kartlagt vikarbyråene på oppdrag fra Hinas og de fire regionale helseforetakene. Reaksjonene mot selskapene er vedtatt etter anbefalinger fra og i samråd med WR.

- Målet med kartleggingen av vilkårene for innleide vikarer var å avdekke eventuelle lovbrudd og å sikre at alle som arbeider på sykehus skal bli møtt av profesjonelle leverandører som tilbyr ordnede lønns- og arbeidsvilkår og som opptrer i tråd med de nasjonale rammeavtalene, sier personal- og organisasjonsdirektør Hilde Christiansen i Helse Vest.

De regionale helseforetakene og Hinas har i denne prosessen hatt tett dialog med NHO Service, selskapet som organiserer leverandører innen bemanningsbransjen. Det er i den sammenheng tatt grep fra NHO Service.

Hinas og de regionale helseforetakene finner brudd på arbeidsmiljøloven og rammeavtalene uakseptable og vil følge utviklingen i bransjen nøye framover. Et uomtvistelig krav er at alle som er vikarer i helseforetakene skal ha ryddige lønns- og arbeidsforhold og at alle punkt i loven og rammeavtalene skal etterleves.

- Holdningen vår er at vi skal være strenge og forvente høy profesjonalitet i alle ledd. Vi vil bruke kravene i rammeavtalene til å sikre at alle vikarer får etterbetalt det de har krav på, sier Christiansen.

Hun legger til at målene med de nasjonale rammeavtalene er å sikre at alle som arbeider på sykehus skal ha ordnede lønns- og arbeidsvilkår.

- Det har overrasket oss gjennom vår egen internrevisjon i 2010, og i granskingen som nå er gjennomført, at det ennå er forhold som ikke har vært i tråd med rammeavtalene.

- Det er viktig å presisere at vi møter svært kompetente og dyktige vikarer som bidrar til kvalitativ og god pasientbehandling, understreker Christiansen.

Feil om ”helsebyråkrater”

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 03 Jun 2011 15:57:39 GMT

De siste dagene har det vært en del oppslag om at det er 17000 helsebyråkrater. Dette er feil. - Det store flertallet av disse 17000 utgjøres imidlertid av helt nødvendig støttepersonell, som ikke kan kalles byråkrater. Dette dreier blant annet om resepsjonister, IKT- ansatte og personell på nødmeldesentraler, sier statssekretær Robin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet.
Kåss er uenig i påstandene om at støttepersonell stjeler ressurser fra helse-Norge og ikke bidrar til å behandle pasienter.

– Det er viktig at noen tar telefonen, sørget for at IKT fungerer og at innkjøp blir foretatt. Hvis vi reduserer støttepersonellet vil det blant annet medføre at leger vil jobbe mindre effektivt, og at ventetidene vil øke. Nå har vi klart å snu trenden og fått ventetiden ned. Det er viktig at denne utviklingen fortsetter, sier Robin Kåss.
Han viser også til at Helseforetakene er en stor arbeidsgiver i norsk sammenheng.

– Når helseforetakene samlet disponerer over 100 milliarder kroner i året og har omlag 110-120 000 ansatte, må man ha kompetente ansatte til å ivareta disse verdiene, sier Kåss.

Norge hadde i 2008 høyest legedekning per innbygger av de nordiske landene, og er blant OECD-land med høyest legedekning. Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

– Samtidig har antall leger ved norske sykehus økt med hele 30 prosent fra 2002 til 2009, det viser at vi er på rett vei, sier statssekretær Kåss.

Riktig utvikling

Tall fra Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten viser at det i 2009 var til sammen 12 150 leger og 3 100 psykologer i spesialisthelsetjenesten (sykehusene), når man inkluderer private institusjoner med driftsavtale. Den samlede veksten i antall ansatte i helseforetakene har vært på 11,7 prosent fra 2002 til 2009, hvorav -antall ansatte som arbeider med pasientrettet arbeid har vært økt med 14,2 prosent, antall leger har økt med 30 prosent.
-antall ansatte innen administrasjon/kontor/service/teknikk og drift har økt med 4,6 prosent, og sett i forhold til antall ansatte har denne andelen vært stabil (svakt nedadgående).

– Det er altså en større økning i antall ansatte i pasientrettet arbeid. Samtidig ser vi at andre land som Danmark og Finland behandler flere pasienter pr. lege. Det kan tilsi at vi burde se på om andre personellgrupper burde utføre oppgaver som legene gjør i dag, for eksempel sykepleiere, men også administrativt personell, sier Kåss.

Kraftig vekst i behandlingskapasiteten

Det har vært en betydelig vekst i behandlingskapasiteten siden staten overtok eierskapet av sykehusene. I perioden fra 2002 til 2009 økte antall dag- og døgnopphold i somatiske sykehus med ca 26 prosent (ca 300 000 opphold) og antall polikliniske konsultasjoner er tilsvarende økt med ca 30 prosent (over 900 000 konsultasjoner). Veksten innen psykisk helsevern og rusbehandling har prosentvis vært enda større.

Samhandling, pasientsikkerhet - og tillit

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 21 Dec 2011 13:25:36 GMT

Pasientsikkerhet og samhandlingsreformen var tema da lederne i Helse Sør-Øst nylig kom sammen for å drøfte felles utfordringer og å lære av hverandre. Professor Per Fugelli delte sin pasienterfaring med forsamlingen og etterlot seg en klar oppfordring til lederne om å investere i det kan kaller helsetjenestens fornemste kapital, nemlig tillit.

Under overskriften "Ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet i samhandlingsreformens tegn" var om lag 150 ledere fra Helse Sør Øst RHF og de ulike helseforetakene i regionen samlet til konferanse i Langesund. Statssekretær Robin Martin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet holdt åpningsforedraget og oppfordret lederne i helseforetakene om å gå i dialog med kommunene for å legge til rette for utvikling av de store og små kloke tiltakene knyttet til samhandling.

- Når vi går inn i samhandlingsreformen må vi huske at det er annerledes på Aker enn på Tynset og at behovene og tiltakene er forskjellige fra sted til sted. Pasientene er ikke opptatt av hva slags bygning de får tjenesten i, men at behandlingen er virkningsfull, trygg og sikker og at den er samordnet og koordinert. Derfor må spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten jobbe sammen for å finne de gode løsningene lokalt, sa Kåss.

Tove Strand ved Oslo universitetssykehus fortalte at det i forbindelse med samhandlingsprosjektet med Oslo kommune nå opprettes en database for prosjekter som andre kan hente ut erfaringer fra. Hun la til at samhandling er et takknemmelig felt å jobbe på, men at få økonomiske insitamenter gjør arbeidet utfordrende. Hun synes det har vært vanskelig å få fastlegene på banen og at dette vil være avgjørende for å lykkes. I tillegg etterlyste hun en IKT-satsing som kan gi fortløpende overføring av informasjon mellom kommune og sykehus.

Store, uforklarlige forskjeller

En av intensjonene med samhandlingsreformen er at pasienten i større grad skal få hjelp i kommunehelsetjenesten. Å bremse veksten av pasienter til spesialisthelsetjenesten har vist seg vanskelig.

Tidligere fagdirektør i Helse Vest RHF, Odd Søreide la frem materiale Helse Nord og Helse Vest som viser store kommunevise forskjeller i pasientstrømmen til spesialisthelsetjenesten, også sett i forhold til kjønns- og alderssammensetning. Han mener det vanskelig få forklare forskjellene og for lite kunnskap om hvem som er driveren og hvordan ulike populasjoner slår ut for henvisninger til og aktivitet i sykehusene.

Han mener også sykehusene driver en form for selvmating der de genererer egen aktivitet gjennom praksisvariasjon i driftsmåter og måten å vurdere å behandle pasienten på.

Administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst karakteriserte tallene fra Vest og Nord som oppsiktsvekkende.

- Vi har en antagelse om å ta ned henvisninger til spesialisthelsetjenesten med 10-20 prosent, men tilstrømningen har økt, sa Mikkelsen som utfordret direktørene til å utvikle flere standariserte løp inn i tjenesten.

Fra krise til kunnskap

Viseadministrerende direktør Barthold Vonen ved Nordlandssykehuset HF fortalte i sitt foredrag om hvordan de har jobbet med pasientsikkerhet etter fjorårets krise ved sykehuset. De benyttet den kritiske og utfordrende situasjonen til å gå sammen om å sette nye og ambisiøse mål og visjoner og skjønte at kun en sterk ledelsesforankring ville øke/opprettholde satsingen på pasientsikkerhetsarbeid. Det har medført at styret nå får opplæring i pasientsikkerhetsarbeid.

Styret vedtok i fjor høst å igangsette en rekke konkrete tiltak for å bedre pasientsikkerheten ved sykehuset. Ett av tiltakene var såkalte pasientsikkerhetsvisitter der administrerende direktør og viseadministrerende direktør går visitt rundt om i avdelingen og snakker med ansatte. Sammen definerer de maks tre problemstillinger som følges opp innen få dager.

- Vi ønsker å utvikle en organisasjon av lærde folk til en lærende organisasjon, sier Vonen, som mener det er mulig å løfte pasientsikkerhet høyt, selv uten krise.

- Helseministeren vil det, pasientsikkerhetskampanjen vil det, styret må ville det, ledelsen må ville det. Pasientsikkerhet må løftes opp så det nesten blir plagsomt, sa Vonen.

Invester i tillit

- Tillitt er helsetjenestens fornemste kapital. Invester i den, var professor i sosialmedisin Per Fugellis oppfordring til lederne i Helse Sør-Øst. Han delte sin pasienthistorie med en bønn om forbedring. Fugelli fortalte om refleksjoner han hadde hatt sammen med sine medpasienter under sitt sykehusopphold.

- Vi klappet for at vi har en rettferdig helsetjeneste i dette landet. Vi klappet for at vi har et høykompetent helsevesen med flinke folk og at vi kunne følte oss trygge i medisinskfaglige hender. Men vi opplevde en tristhet og nærmest litt sinne over mangel på kontinuitet, sa Fugelli.

Han fortalte om sitt møte med 37 forskjellige leger under sitt sykehusopphold og at han sjelden så samme lege mer enn en gang. Konsultasjonene varte maks seks minutter.

- Syke folk, er redde folk. De leter etter ett legemiddel og det er tillit. Tillit er å bygge et forhold over tid basert på trygghet og nærhet. Det gjør en ikke med 37 engangsleger, sa Fugelli.
Han etterlyste en ordning med fastlege for alvorlige syke på sykehus. I tillegg til å gi pasientene tillit og kontinuitet, mener han sykehuslegene gjennom en fastlegeordning får gjenopplivet sin helbrederrolle, at faren for rot og feil blir mindre og at det øker effektiviteten ved sykehusene.

- Det kan ikke være effektivt at 37 leger skal sette seg inn i min historie, påpekte Fugelli.

Siri Hatlen går av som leder for Oslo universitetssykehus

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 06 Jun 2011 14:14:11 GMT

Styret ved Oslo universitetssykehus er blitt orientert om at Siri Hatlen går av som administrerende direktør. Styret har konstituert viseadministrerende direktør Jan Eirik Thoresen som leder for sykehuset inntil ny administrerende direktør er ansatt. Dette arbeidet settes i gang umiddelbart.

-Jeg vil takke Hatlen for den store og viktige innsatsen hun har lagt ned i sykehusets to første år. Hatlen har oppnådd mye på kort tid. Ikke minst har hun fått på plass viktige strukturer for hvordan det nye sykehuset skal jobbe og samhandle, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF.
Hun er glad for at Jan Eirik Thoresen har sagt ja til stillingen som fungerende administrerende direktør. Han kjenner sykehuset meget godt, Thoresen er lege og har lang erfaring fra og bred kompetanse i omstillinger og drift av sykehus.

- Jeg har stor forståelse for at de ansatte opplever situasjonen som vanskelig og vil berømme dem for den formidable innsatsen de legger ned, sier Mikkelsen. I år er blant annet andelen pasienter som opplever brudd på behandlingsfristene redusert fra 20 til 10 prosent, samtidig som det er færre sykehusinfeksjoner. Sykehuset har også fått på plass en helt ny organisasjonsmodell og et tett samarbeid mellom fagmiljøene.

-Det viser at fusjonen er på rett vei, og jeg er glad for at alle er enige om målet, sier Mikkelsen.

Sykehuset er i en krevende driftssituasjon, og må tilpasse bemanning og ressursbruk til nytt og mindre opptaksområde. Det er likevel ikke riktig at Oslo universitetssykehus skal si opp tusenvis av ansatte i årene som kommer. Sykehuset har en naturlig avgang på ca 1.000 ansatte i året. Det gir betydelig fleksibilitet når bemanningen skal tilpasses oppgavene.

Helse Sør-Østs visjon er å etablere Oslo universitetssykehus som et av de ledende og mest moderne sykehusene i Norden – både når det gjelder kvalitet, pasientbehandling, forskning og kunnskapsutvikling. Dette vil utvilsomt kreve store investeringer i årene som kommer. Derfor er Oslo universitetssykehus tilført 1,2 milliarder kroner i omstillingsmidler (dels lån, dels tilskudd) i fjor og i år.

Styret i Helse Sør-Øst RHF vil den 16. juni vurdere flere tiltak som skal underlette omstillingen for Oslo universitetssykehus også i 2012, blant annet:

• Muligheter for å gå med 400 millioner kroner i underskudd også neste år
• Et direkte tilskudd på ytterligere 160 mill i 2012 for utjevning av inntektsmodellen
• En avsetning på 300 mill til omstillingsinvesteringer i konkrete prosjekter når Oslo universitetssykehus har identifisert og konkretisert disse

Tempoet i videre investeringer etter 2012, skal veies opp mot andre investeringsbehov i helseregionen og i de andre helseregionene i Norge slik at det sikres et likeverdig og godt helsetilbud i hele landet.

Ny medisin- og helsefaglig direktør

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 07 Jun 2011 15:33:50 GMT

Helse Sør-Øst RHF har fått ny fagdirektør - medisin og helsefag. Alice Beathe Andersgaard begynte i jobben 1. juni.

Andersgaard har solid klinisk erfaring, og har vært overlege i ca 15 år. Hun har samtidig bred ledererfaring fra Sykehuset Innlandet.

Spesialisthelsetjenesten står overfor store utfordringer. Alice Beathe Andersgaard får ansvar for arbeidet med den strategiske utviklingen av tjeneste, for å legge til rette for både kvalitet, kunnskap og behandlingskapasitet i tråd med de behovene som pasientene vil ha i framtida.

Da Andersgaard takket ja til stillingen, la administrerende direktør Bente Mikkelsen blant annet vekt på den brede erfaring Alice Beathe Andersgaard tar med seg inn i stillingen, ved at hun har kompetanse og forståelse som er nødvendig for å ivareta det strategiske, samtidig som hun kjenner sykehushverdagen godt.

- Vi er svært tilfreds med at Alice Beate Andersgaard nå er på plass hos oss. Vi må holde trykket oppe i utviklingen av vår kjernevirksomhet, og arbeidet med samhandlingsreformen pasientsikkerhet og god tilgjengelighet for pasientene er viktig oppgaver framover, sier Mikkelsen

Stor oppslutning om "Bedre bruk av tolk"

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 07 Jun 2011 19:56:09 GMT

Over 100 deltakere - både interne og eksterne - var 1. juni samlet på Akershus universitetssykehus til seminaret Bedre bruk av tolk i helsetjenesten. Seminaret markerte lanseringen av e-læringsprogrammet "Kommunikasjon via tolk i helsetjenesten" og hadde hele ti innlegg i løpet av tre timer.
- Oppslutningen om og engasjementet ved dette seminaret viser at dette er et tema folk i helsetjenesten er opptatt av nå, sier Manuela Ramin-Osmundsen, leder av Likeverd og mangfold ved Ahus.

Administrerende direktør ved Ahus, Hulda Gunlaugsdottir, åpnet seminaret med å understreke betydningen av å sikre rett kompetanse for å gi gode og likeverdige tilbud til pasientene.

Les hele saken på Ahus sine nettsider.

Ny rapport om barn som pårørende

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 08 Jun 2011 22:52:04 GMT

En ny rapport fra Folkehelseinstituttet viser at et stort antall barn lever sammen med foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk. – Regjeringen er opptatt av barn og unges oppvekstvilkår. Derfor styrker vi rettighetene for barn som pårørende, og har gitt helsepersonell en klar plikt til å gi disse barna nødvendig informasjon, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
De siste fem årene har Stortinget bevilget 95 millioner kroner til forskjellige tiltak for disse barnegruppene.

Disse midlene er blant annet brukt til informasjonshefter til barn, til forskning om behandlingsmetoder for å redusere skader hos fosteret av mors bruk av rusmidler under svangerskapet, læringstilbud ved helseforetakene, kompetansehevende tiltak og tiltak i regi av frivillige organisasjoner og kommuner.

– Vi har opprettet kompetansenettverket Barns beste ved Sørlandet sykehus HF og satt i gang to større forsøk med lavterskel tilbud for langsiktig oppfølging av barn ved Vestre Viken HF og Nord-Trøndelag HF, sier Strøm-Erichsen.

– Det er gledelig at de fleste klarer seg bra, men funnene i denne rapporten er en bekreftelse på at vi må fortsette å styrke innsatsen slik at vi tidligst mulig kan oppdage og forebygge alvorlige konsekvenser for barna. Jeg håper dette kan bidra til et enda større og nødvendig fokus på disse barna, både fra vår – myndighetenes - og helsepersonells side, men også fra hver og en av oss. Vi må alle bry oss mer, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Les hele saken fra på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider.

Særskilt krevende uke

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 10 Jun 2011 17:25:39 GMT

- Vi ser at denne uken har vært særskilt krevende for ledere og ansatte ved Oslo universitetssykehus, men er trygge på at styre og ledelse vil håndtere situasjonen på en god måte, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF. Hun er glad sykehuset midt oppe i det hele lykkes med å ta ned ventetider og antall fristbrudd og samtidig opprettholde et høyt fokus på pasientsikkerhet.

Oslo universitetssykehus står nå midt i en flerårig omstilling som skal lede frem til målet om å bli et av de ledende og mest moderne sykehusene i Norden – både når det gjelder kvalitet, pasientbehandling, forskning og kunnskapsutvikling. Denne uken har vært spesielt krevende med administrerende direktørs avgang og stor oppmerksomhet i medier og politiske miljøer.

- Det er hyggelig å konstantere at Oslo universitetssykehus hittil i år likevel klarer å redusere antall fristbrudd. Reduksjonen skyldes også rydding i lister, som er nødvendig for å skape bedre oversikt og kontroll på kvaliteten i pasientbehandlingen. Rydding i ventelister skaper forutsigbarhet for pasientene og for systemet, samt gir riktig informasjon. Riktig registrering og god arbeidsflyt er en forutsetning for god logistikk, sier Mikkelsen.

Oslo universitetssykehus vurderer konsekvenser for arbeidsmiljøet som en av største risikofaktorene i det videre arbeidet med fusjonen. Sykehuset har satt i verk en kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet og vil iverksette flere tiltak ut over året.

- Jeg er tilfreds med måten Oslo universitetssykehus jobber med arbeidsmiljøet. Selv om OUS mener det er liten risiko for at den krevende situasjonen skal gå ut over pasientsikkerhet ved sykehuset, vet vi at det er en sammenheng mellom arbeidsmiljø og feil i pasientbehandlingen, sier Mikkelsen.

Redegjørelse om OUS-prosessen for Stortinget

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen redegjorde fredag for Stortinget om situasjonen ved Oslo universitetssykehus. I sin redegjørelse kom hun blant annet inn på behovet for fornyet bygningsmasse ved OUS.

- Jeg er glad for at helseministeren har anerkjent våre prioriteringer, ved å bekrefte at regjeringen vil foreslå å bevilge lånemidler til nybygg på Rikshospitalet når OUS har konkrete og økonomiske bærekraftige prosjekter å vise til. Vi har tidligere gitt OUS klarsignal for å sette i gang en idefase for dette bygget, sier Bente Mikkelsen.

Disse planene skal behandles på lik linje med andre prosjekter i andre deler av landet.

Hele redegjørelsen fra helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen finner du på HODs hjemmeside.

Vi får til løsninger sammen

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 10 Jun 2011 14:22:44 GMT

Det er konklusjonen etter den årlige fagdagen som ble arrangert i slutten av mai, mellom Bufetat og Helse Sør-Øst RHF. 70 personer deltok og avsluttet dagen med en stor porsjon inspirasjon til å fortsette å arbeide for koordinerte tjenester for barn og unge i skjæringspunktet mellom barnevernet og spesialisthelsetjenesten.

– Vi har en regional samarbeidsavtale ”Sammen og koordinerte”, som skal sikre mer koordinerte tjenester innen psykisk helsevern til barn og unge og barnevernet. Den ble underskrevet 2006 og har sine ”kopier” i alle våre helseforetak, helt ned på poliklinikk og avdelingsnivå, sier Anne Aasen i Helse Sør- Øst RHF. Hun har arbeidet med tematikken, i samarbeid med seniorrådgiver Anne Britt Wengen i Bufetat, gjennom flere år, og gleder seg over de framskritt man så langt har fått gjennom felles innsats.

Bedre koordinert - men ikke i mål

Tittelen på fagdagen var ”Bedre koordinert og oftere sammen, men ikke i mål”. - Vi vet at barn og unge i barnvernet har behov for våre tjenester. Tidligere har spesialisthelsetjenesten og Bufetat sittet ”litt på hver sin tue”. Nå føler jeg et tettere samarbeid og at alle parter ser behovet for mer helhetlige tjenester for barn og unge i vanskelige livssituasjoner, sier Aasen. Hun trekker fram innlegget fra avdelingssjef Lars Hammer i Vestre Viken HF som et eksempel på dette. – I deres strategiprosess, og arbeidet med å bygge det nye HFet, har foretaket ikke bare tenkt på oppbygging av psykisk helsevern innad i spesialisthelsetjenesten, men invitert Bufetat for å gi innspill til hvordan HFet bør organisere seg, nettopp for å ivareta behovet som ligger mellom de ulike tjenestene.

”Gammel” NOU med modige tiltak

Deltakere på fagdag er bådeledere og medarbeidere innen spesialisthelsetjenesten og barnevernstjenesten. I år ble også kommuner og private institusjoner invitert. Fagdagen tar opp aktuell problematikk som ”utfordrer oss på tvers”. I fjor var søkelyset satt på samarbeidet knyttet til rus.

I år ble NOU-rapporten 22:2009 satt på agendaen. – Rapporten er allerede noen år, men bør fram i søkelyset og få den oppmerksomhet den faktisk fortjener, sier Anne Aasen. Det var bred enighet blant møtedeltagerne om at rapporten inneholder mange gode forslag og tiltak som det bør arbeides videre med. Aasen mener den også kan bli en viktig drivkraft for å lykkes med samhandlingsreformen.
- De formelle samarbeidsavtalene vi har mellom helseforetakene og barnevernsinstitusjoner har vært og er fortsatt viktig. Likevel er det behov for å tenke nytt, og NOU-rapporten er slik sett modig, sier Anne Aasen.

Stort behov for samarbeid

Leder av arbeidet med NOUen, direktør Lars Erik Flatø var en av innlederne i møtet. Han tok utgangspunkt i det man vet om ”problemet”, nemlig at 4% i aldersgruppen under 17 år mottar tjenester fra barnevernet, og at 8% av dagens barn og unge har behov for hjelp relatert til psykiske vansker. – Mangelfull koordinering er derfor alvorlig og utfordrende for mange – både for den det gjelder og for foreldrene, sa Flatø i sitt innlegg. Han pekte på ”slitasjen” i en krevende livssituasjon når samme historie må gjenfortelles i de ulike delene av tjenesten, opp til flere ganger. Han var også opptatt av hvilke diskontinuitet dette kunne skape i hjelpen, samt kvalitetsdimensjonen og alvoret i at den faktiske nytten av hjelpen blir dårligere dersom en del av tjenesten ikke ”henger sammen” med resten.

- Da holder det ikke at vi har ildsjeler både innen spesialisthelsetjenesten og barnevernet – så lenge de er hver for seg, sa Flatø. Han var derfor glad for at fagdagen ønsket å ta fram tiltakene fra NOU-rapporten og diskutere hvordan disse kan være til hjelp for bedre og mer koordinerte tjenester.

- Det er viktig at vi forener våre ressurser – til beste for pasienten og brukeren, sier Anne Aasen. Tiltakene som er foreslått gjennom arbeidet med NOUen kan gjennomføres både i et kort og langtsiktig perspektiv.

Fagmiljøene hilser diskusjonen velkommen, men det finnes ingen lettvinte løsninger. Fagdagen synliggjorde at det er mulig å ta nye skritt og løse utfordrninger man tidligere ikke klarte. Både innlegget fra psykolog Oddbjørn Sandvik fra Varpehaugen Ungdomshjem og avdelingsdirektør Marion Stende fra Bufetat viste at vi i større grad ser muligheter og ønsker å dele og gi av vår felles kunnskap og kompetanse. Anne Britt Wengen i Bufetat avrundet fagdagen med det samme budskapet.

Å arbeide med barn og unge gir mening

- Et samfunns evne til å beskytte de svakeste eller mest utsatte, kan kanskje sies å være målestokken på verdiggrunnlaget, etikken og menneskeverdet som samfunnet preges av, avslutter Aasen.

Sanselig opplevelse på barneavdelingen

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 10 Jun 2011 13:18:18 GMT

Sanserommet ved barneavdelingen på Drammen sykehus ble i dag offisielt åpnet. Rommet er innredet med mange spennende finesser og funksjoner som skal gi brukerne en unik opplevelse.
Sanserommet i 14. etasje på Drammen sykehus er nå på plass og onsdag 8. juni var det offisiell åpning av det flotte og spennende rommet.
Sanserommet er i sin helhet gitt i gave fra Lions Club Drammen Vest, Lions julelotteri og flere lokale bedrifter.

Hva er et sanserom?
”...Et sanserom er et spesielt rom som stenger unødvendige stimuli ute. Det er et rom hvor variabler som blant annet lys og lydnivå kan kontrolleres – en kravløs plass å være som skaper trygghet og ro. Rommets bruk kan bidra til å fjerne stress, angst og smerte.
Ved hjelp av tekniske hjelpemidler, men først og fremst den menneskelige faktor, kan en skape et miljø for å sortere og regulere sanseinntrykkene...”

Les hele saken på Vestre Vikens nettsider

Økonomisk langtidsplan gir rom for investeringer

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 14 Jun 2011 08:46:32 GMT

-Hvis vi er gode på driftssiden vil det bli rom for store investeringer i foretaksgruppen fremover. Investeringskapasiteten vil være på omlag 3 milliarder kroner i året de neste fire årene, og omlag 5 milliarder i året de påfølgende fem. Det betyr at vi kan investere 30 - 40 milliarder kroner frem til 2020 forutsatt sunn drift, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen.

I utkastet til styret prioriteres fortsatt følgende større prosjekter:

Nytt sykehus i Østfold (2011 – 2015)
Samlokaliseringer ved Oslo universitetssykehus (2010 – 2016), spesielt viktig med nytt akuttmotak ved Ullevål. Nytt tilbygg ved Rikshospitalet/Gaustad basert på igangsatt idefaseprosjekt vurderes også.
Ombygging av operasjonssaler ved Sørlandet sykehus, Kristiansand (2011 – 2012)
Samlokalisert Vestfold-klinikk (2010-2012)
Det er også under utredning et større byggeprosjekt i Vestre Viken hvor utvidelse av Drammen sykehus vurderes. Utredningen vil være klar fra Vestre Viken HF i november.

-Det er store omstillinger på gang i hele regionen. Jeg skjønner at dette er krevende for de ansatte, og vil takke dem for den store innsatsen de legger ned hver eneste dag. Den økonomiske langtidsplanen skal skape forutsigbarhet og gjøre det enklere å ta de kortsiktige valgene opp mot de langsiktige målene for omstillingene, sier Bente Mikkelsen.

Bente Mikkelsen trekker frem følgende mål for planperioden:

Reduserte ventetider og ingen brudd på behandlingsfristene
Redusere sykehusinfeksjoner til under 3%
Pasienten skal få timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning
Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet
Skape økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer

Styret ved Oslo universitetssykehus HF har fått utsatt fristen og vil behandle sitt innspill til planen i første styremøte etter sommeren.
Det kan føre til noen endringer i den planen som styret i Helse Sør-Øst RHF skal behandle torsdag 16.juni.

Heim mottok Kong Olav Vs kreftforskningspris

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 15 Jun 2011 09:07:47 GMT

Professor Sverre Heim er tildelt Kong Olav Vs kreftforskningspris 2011. Kreftforeningens beskytter, Hans Majestet Kongen delte tirsdag ut prisen under en tilstelning i Universitetets Gamle Festsal i Oslo.
Sverre Heim leder Seksjon for kreftcytogenetikk ved Radiumhospitalet, og er en av verdens ledende eksperter på kromosomavvik og kreft. Han mottok prisen for sin forskning på kromosommønstre i kreftceller i snart 30 år.

Kong Olav Vs kreftforskningsfond ble opprettet av Kreftforeningen i 1992 til minne om Kong Olav. Fondet deler hvert år ut en pris på 750 000 kroner til en kreftforsker eller gruppe av forskere som har bidratt til å fremme den norske kreftforskningens kvalitet og omfang.

Les mer på Kreftforeningens egen hjemmeside

Helseportalen lansert

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 15 Jun 2011 10:52:44 GMT

Onsdag 15. juni lanserte helse- og omsorgsministeren den nye helseportalen www.helsenorge.no. – E-helse er et viktig satsingsområde for regjeringen. Gjennom Helsenorge.no brukes ny teknologi til å gi folk bedre hjelp og bedre helsetjenester, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Helsenorge.no vil inneholde veivisere til helse og sunnhet, helserelaterte rettigheter og helsetjenesten og informasjon om sykdom og behandling.

– Folk venter å møte helse- og omsorgstjenestene på en moderne og effektiv måte. De fleste er interesserte i og opptatte av egen helse. Nå får de denne informasjonen samlet på ett nettsted, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Les hele saken på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider.

Fra Helse Sør-Øst RHF sine nettsider vil du alltid finne en lenke/banner til portalen - fra forsiden.

Millionstøtte til samhandlingstiltak

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 15 Jun 2011 15:02:38 GMT

Helse- og omsorgsdepartementet har nå fordelt 105 av 133 samhandlingsmillioner, som blant annet skal brukes til lokalmedisinske sentre der kommuner og sykehus rundt om i landet samarbeider om å bygge opp gode lokale tjenester. Også Helse Sør-Øst RHF har nylig fordelt 15 millioner kroner til samhandlingstiltak.

– Nå støtter vi lokal samhandling i kommuner fra nord til sør. Totalt 133 millioner kroner skal deles ut i år, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Samhandlingsreformen trer i kraft 1.januar neste år. De viktigste målene med reformen er bedre helsetjenester der folk bor, tidlig behandling av sykdom og mer forebygging.

– Mange kommuner er allerede godt i gang med å bygge opp helse- og omsorgstjenestene sine. Engasjementet er stort. Vi har mottatt flere hundre søknader om samhandlingsmidler. Nå deler vi ut 104,6 millioner kroner til prosjekter over hele landet. Resten fordeles i august, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Samhandlingsmidlene skal blant annet brukes til lokalmedisinske sentre. Midlene går også til andre typer samarbeid om helse- og omsorgstjenester, både samarbeid mellom kommuner og sykehus og samarbeid kommuner imellom.

15 millioner til helseforetakene

Helse Sør-Øst RHF ønsker å stimulere til prosjekter som kan bidra til gjennomføring av samhandlingsreformen og som er i tråd med overordnede strategier i foretaket. På vegne av det Helse Sør-Øst RHF har Helsedialog nylig fordelt 15 millioner kroner basert på søknader fra helseforetakene.

Gjennomføring av samhandlingsreformen har spesielle utfordringer i hovedstadsområdet, og det vil være behov for å utprøve forskjellige samhandlingsmodeller, samt høste erfaringer og kunnskap fra disse. Samarbeidsutvalget mellom sykehusene og bydelene i Oslo ble derfor tildelt fem millioner kroner og samarbeidsutvalget selv har prioritert fordeling av stimuleringsmidlene.

Helse Sør-Øst først med miljørapport

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 16 Jun 2011 09:57:16 GMT

Helse Sør-Øst har publisert sin første miljørapport. Tidligere har enkelte helseforetak gitt ut miljørapporter, men Helse Sør-Østs miljørapport for 2010 er den første miljørapporten for en hel foretaksgruppe i spesialisthelsetjenesten.

- Helse Sør-Øst RHF har hatt miljø høyt oppe på agendaen i 2010 og har arbeidet aktivt med flere miljøtiltak som denne rapporten synliggjør, forteller administrerende direktør Bente Mikkelsen. - Helse Sør-Øst skal være i forkant av miljøutfordringer og pådrivere for miljøvennlige sykehus.

Kontrollere ”miljøfotsporet”

- Som eier av sykehusene og ansvarlig for sykehusdriften har helseforetakene et stort potensial for å hente ut miljø- og klimagevinster. Spesialisthelsetjenesten setter et ”miljøfotspor” ved at vi påvirker det ytre miljøet gjennom forbruk av vann og energi, innkjøp av legemidler og produkter og gjennom behandling av avfall. Vi belaster også miljøet gjennom transport av våre medarbeidere, pasienter, pårørende og leverandører, minner Bente Mikkelsen om.

- ”Miljøfotsporet” vårt bør ikke være større enn at framtidige generasjoner får de samme mulighetene som vi har. For å få oversikt over hvilke negative miljømessige aspekter som ligger i driften vår og for at vi skal ha mulighet til å rette opp dette, har det kommet et unisont ønske fra spesialisthelsetjenesten i Norge om å arbeide mer med miljø- og klimautfordringene.

Skal innføre miljøledelse etter ISO 14001

Innen utgangen av 2014 skal alle norske helseforetak ha innført miljøledelse etter ISO 14001-standard. Miljørapporten fra Helse Sør-Øst RHF vil gi en årlig status for dette arbeidet i regionen.

- Vi har i årets rapport valgt å legge vekt på energi, avfall, vann og innkjøp, forteller Bente Mikkelsen. - Planen er å utvide rapporten gradvis, slik at den kan bli en god dokumentasjon på miljøarbeidet i foretaksgruppen, og gi en oversikt over Helse Sør-Østs påvirkninger på natur og klima.

Økonomisk langtidsplan gir rom for investeringer

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 16 Jun 2011 17:15:10 GMT

En krevende driftssituasjon de neste to årene, men likevel rom for investeringer i bygningsmasse og medisinsk utstyr. Det er hovedelementene i den økonomiske langtidsplanen 2012 – 2015 som styret i Helse Sør-Øst RHF behandlet torsdag 16. juni.
- Hvis vi klarer å få til god drift i hele organisasjonen - helt ut til der pasientbehandlingen skjer - er det også rom for investeringer i foretaksgruppen fremover. Forutsatt at budsjettene holdes vil investeringskapasiteten være på omlag 3 milliarder kroner i året de neste fire årene, og omlag 5 milliarder i året de påfølgende fem. Det betyr at vi kan investere 30 - 40 milliarder kroner i neste tiårs-periode, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen.

Følgende større investeringer er fortsatt prioritert:

Nytt sykehus i Østfold (2011 – 2015)
Samlokaliseringer ved Oslo universitetssykehus (2010 – 2016), spesielt viktig med nytt akuttmotak ved Ullevål. Nytt tilbygg ved Rikshospitalet/Gaustad basert på igangsatt idefaseprosjekt vurderes også.
Ombygging av operasjonssaler ved Sørlandet sykehus, Kristiansand (2011 – 2012)
Samlokalisert Vestfold-klinikk (2010-2012)
Det er også under utredning et større byggeprosjekt i Vestre Viken hvor utvidelse av Drammen sykehus vurderes. Utredningen vil være klar fra Vestre Viken HF i november.

- Det er store omstillinger på gang i hele regionen, og i det siste har det vært særlig mye oppmerksomhet rundt situasjonen i Oslo universitetssykehus. Jeg skjønner at dette er krevende for både ledere og ansatte, men etter vedtaket i styret i dag om den økonomiske langtidsplanen, kan jeg forsikre at vi vil støtte omstillingene med investeringsmidler når de ulike prosjektene er konkretisert. Den økonomiske langtidsplanen skal skape forutsigbarhet og gjøre det enklere å ta de kortsiktige valgene opp mot de langsiktige målene for omstillingene, sier Bente Mikkelsen.

Se protokollen for vedtak i sak 44-2011, som ble fattet mot to stemmer.

Prestisjefylt utmerkelse

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 17 Jun 2011 13:55:54 GMT

Nasjonalt kompetansesenter for nevroendokrine svulster ved Oslo universitetssykehus er blitt godkjent som ”Center of Excellence” av European Neuroendocrine Tumor Society (ENETS).

Etter nøye gjennomgang og evaluering av flere europeiske institusjoner ble det norske senteret utpekt for sin gode behandling av denne sjeldne kreftformen, som utgår fra hormonproduserende celler.

Samarbeid på tvers av fagdisipliner
En forutsetning for å få tildelt en slik utmerkelse er at det finnes et effektivt og godt pasientforløp innenfor et tverrfaglig miljø.

Senter for nevroendokrine svulster ved Oslo universitetssykehus har regionalansvar for behandlingen av denne pasientgruppen. Det oppstår cirka 180 nye tilfeller i Norge hvert år, omlag 70 av disse behandles ved Oslo universitetssykehus.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Stor forskningsinnsats og forskerne hedres

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 17 Jun 2011 15:14:23 GMT

I Helse Sør-Øst drives over 60 % av landets forskningsaktivitet. Og forskere, både i helseforetak og ved universitetssykehus hedres for sitt viktige arbeid.

Felles forskningsutvalg ved Akershus universitetssykehus hedret 10. juni tre forskere med pris for fremragende forskning. Prisen ble overrakt av viseadministrerende direktør med ansvar for fag og forskning Stein Vaaler. De tre prismottakerne vil ¨nå presentere sin forskning på de ukentlige fredagsmøtene på helseforetaket.

Årets prismottakere er Professor Pål Gulbrandsen ved HØKH, Lege Kristina Lindemann ved kvinneklinikken, avdelingssjef Petter Hurlen ved radiologisk avdeling, senter for diagnostikk og teknologi.

Les hele saken på Akershus universitetssykehus sine nettsider.

Det utøves aktivt forskningsarbeid også i Sykehuset Østfold. Det ble tydelig for enhver på den akademiske sommeravslutningen i Sykehuset Østfold.

To ferske doktorander ble hedret og to medarbeidere fikk 30.000 kroner hver i legatmidler.

Les hele saken på Sykehuset Østfold nettsider.

Se også sak om Heim som mottok Kong Olav Vs kreftpris.

Ny styreleder Sunnaas

Helse Sør-Øst RHF — Sun, 19 Jun 2011 15:45:22 GMT

Stein-Are Agledal blir ny styreleder for Sunnaas sykehus HF. Agledal er også styreleder i Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Telemark HF og Psykiatrien i Vestfold HF.

Agledal er tidligere administrerende direktør i Psykiatrien i Vestfold. Han har vært konstituert administrerende direktør ved Aker universitetssykehus HF og viseadministrerende direktør ved Oslo universitetssykehus HF.

Han oppnevnes som styreleder for Sunnaas sykehus HF for resten av valgperioden. Tor Berge gir seg for å bli pensjonist på heltid.

Oppnevningen bekreftes i foretaksmøte i Sunnaas sykehus, 24. juni 2011.

Tertialrapporten for 1. tertial 2011

Helse Sør-Øst RHF — Sun, 19 Jun 2011 22:22:51 GMT

Styret i Helse Sør-Øst RHF fikk i møtet 16. juni presentert tallene for 1. tertial. Det er laget en rapport over hovedfunnene som kan lastes ned på våre nettsider.

PGVtYmVkIHN0eWxlPSJ3aWR0aDogNTk1cHg7IGhlaWdodDogNDI1cHg7IiBzcmM9Imh0dHA6Ly9zdGF0aWMuaXNzdXUuY29tL3dlYmVtYmVkL3ZpZXdlcnMvc3R5bGUxL3YxL0lzc3V1Vmlld2VyLnN3ZiIgdHlwZT0iYXBwbGljYXRpb24veC1zaG9ja3dhdmUtZmxhc2giIG9yaWdpbmFsQXR0cmlidXRlPSJzcmMiIG9yaWdpbmFsUGF0aD0iaHR0cDovL3N0YXRpYy5pc3N1dS5jb20vd2ViZW1iZWQvdmlld2Vycy9zdHlsZTEvdjEvSXNzdXVWaWV3ZXIuc3dmIiBhbGxvd2Z1bGxzY3JlZW49InRydWUiIG1lbnU9ImZhbHNlIiBmbGFzaHZhcnM9Im1vZGU9ZW1iZWQmYW1wO2xheW91dD1odHRwJTNBJTJGJTJGc2tpbi5pc3N1dS5jb20lMkZ2JTJGbGlnaHQlMkZsYXlvdXQueG1sJmFtcDtzaG93RmxpcEJ0bj10cnVlJmFtcDtkb2N1bWVudElkPTExMDYxNzEyNTgxMy1lZjJlMWM0OTM4YmQ0YWU4ODk0YWUzOGQ1ODIyZmUxYSZhbXA7ZG9jTmFtZT10ZXJ0aWFsMS0yMDExJmFtcDt1c2VybmFtZT1IZWxzZVNvck9zdFJIRiZhbXA7bG9hZGluZ0luZm9UZXh0PUYlQzMlQjhyc3RlJTIwdGVydGlhbCUyMDIwMTEmYW1wO2V0PTEzMDgzMTcxMDQ1MzAmYW1wO2VyPTg1IiAvPg==

Tettere oppfølging av omstillingene i hovedstadsområdet

Helse Sør-Øst RHF — Sun, 19 Jun 2011 15:59:08 GMT

Det har den siste tiden vært mye uro rundt omstillingene i hovedstadsområdet. Forhold rundt alt fra eksempler på svikt i behandlingstilbudet og til omtale av gamle bygninger ved Oslo universitetssykehus er blitt knyttet til omstillingene som gjennomføres. Helse Sør-Øst RHF og Helse- og omsorgsdepartementet etablerer nå enda tettere oppfølging av omstillingsprosessene i hovedstaden.

- Det er naturlig at vi som eier overvåker situasjonen svært tett og følger opp at omstillingene ikke går ut over pasientsikkerheten og tilbudet til pasientene. Vi vil blant annet løpende overvåke utvikling i ventetider og behandlingskapasitet og sykefravær og arbeidsmiljø. Vi vil også forsikre oss om at alle sykehusene i hovedstadsområdet, og Oslo universitetssykehus spesielt, sørger for god informasjon til befolkningen slik at det ikke skapes unødig usikkerhet om behandlingstilbudet, sier direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF Alice Beathe Andersgaard.

- Gjennom en nøye overvåking av kapasitet og utviklingen i ventetider i Oslo universitetssykehus, kan vi kontinuerlig vurdere å benytte ledig kapasitet ved andre sykehus i Oslo, regionen for øvrig og ved private sykehus, sier Andersgaard.

Helse Sør-Øst RHF har tidligere etablert tilsvarende tett oppføling i forbindelse med andre krevende omstillinger, for eksempel da Akershus universitetssykehus ved årsskiftet fikk økt sitt opptaksområde med 160 000 innbyggere.

- Det er viktig å huske at ikke alle forholdene som nå trekkes fram er nye. Det er nettopp for å styrke pasienttilbudet og pasientsikkerheten endringene gjennomføres. Vi bruker i dag alt for mye penger på drift av gamle bygninger. Ved å slå sammen de fire sykehusene i Oslo og utnytte det nye flotte Akershus universitetssykehus fullt ut legger vi til rette for å flytte penger til pasientbehandling. Men dette er endringer som vil gå over mange år og som vil kreve investeringer. Dette inngår i investeringsplanene for regionen framover, sier Andersgaard.

Kartlegging av arbeidsmiljøet

Oslo universitetssykehus vurderer konsekvenser for arbeidsmiljøet som en av de største risikofaktorene i det videre arbeidet med fusjonen. Sykehuset har satt i verk en kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet og vil iverksette flere tiltak ut over året. Selv om OUS mener det er liten risiko for at den krevende situasjonen skal gå ut over pasientsikkerheten ved sykehuset, er det kjent at det er en sammenheng mellom arbeidsmiljø og feil i pasientbehandlingen. Derfor er dette ett av områdene som nå skal følges tett.

Data- og telefonsystemene på Ahus fungerer igjen

Helse Sør-Øst RHF — Sun, 19 Jun 2011 23:16:35 GMT

Litt etter kl 13.00 søndag kunne Akershus universitetssykehus melde at alle data- og telefonsystemer fungerer som normalt igjen. Det er ikke registrert at svikten har ført til uheldige hendelser for pasientene.

- Dette var en alvorlig situasjon, men nødrutinene har etter det vi har fått meldt fungert svært godt. De ansatte ved Akershus universitetssykehus har gjort en formidabel innsats for å få sykehuset gjennom den store utfordringen. Jeg er også svært glad for at Oslo universitetssykehus kunne gi så god hjelp til Ahus, samt at både AMK-sentralen og Sykehuspartner har stått på for å løse situasjonen. Jeg vil gjerne få takke alle som har bidratt til at dette gikk så bra som det gikk, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen.

Det var litt etter kl 22.30 lørdag kveld at telefon- og datasystemene ved Akershus universitetssykehus gikk ned. Katastrofeberedskap ble etablert og gjennom AMK-sentralen ble nye pasienter omdirigert til Oslo universitetssykehus, Ullevål. Nødrutiner ble etablert ved Ahus og sykehuset meldte at de hadde full medisink kontroll på situasjonen. Det er ikke registrert at svikten førte til uheldige hendelser for pasientene.

Hendelsen ble rutinemessig meldt til Fylkeslegen umiddelbart etter at feilen ble oppdaget.

Sykehuspartner jobbet gjennom hele natten med å finne feilen og litt etter kl 13.00 fungerte sykehuset som normalt igjen. Hendelsen vil bli nå bli nøye gjennomgått for å finne ut hvordan dette kunne skje og forhindre at noe slikt skjer igjen.

Se også sak på Ahus sine egne nettsider om at systemene nå fungerer.

Overlevelseseksperten

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 24 Jun 2011 15:27:17 GMT

Det var en 25-åring med blærekreft som fikk Sophie Fosså til å interessere seg for langtidseffekter av kreftbehandling. 12 år gammel hadde han fått behandling for leukemi.

Etter mange års arbeid med prostata- og testikkelkreft flyttet Sophie Fosså på 90-tallet sin oppmerksomhet til forskning på seineffekter av kreft og kreftbehandling. Det var en ung mann med blærekreft som trigget henne.

- Det er svært uvanlig med blærekreft hos så unge mennesker og jeg oppdaget at han som 12-åring hadde hatt leukemi og var blitt behandlet med et medikament som vi vet kan indusere nettopp blærekreft. Da skjønte jeg at det var behov for mer kunnskap om seineffekter av kreftbehandling, sier Fosså, som de siste 15 årene har bidratt til økt oppmerksomhet omkring langtidseffekter etter kreftbehandling og til bedre informasjon til pasientene og helsevesenet.

Forsker og formidler

Sophie Fosså var en av drivkreftene bak etableringen av Nasjonalt kompetansesenter for studier av langtidseffekter etter kreftbehandling og har arbeidet der siden 2005. Hun har kartlagt seineffekter av kreft og kreftbehandling og brenner for å formidle kunnskapen til dem som behandler kreft, til fastleger og andre som møter pasienter mange år etter kreftbehandlingen.

Ikke minst mener hun det er viktig å informere pasientene.

- Det er viktig for pasientene å vite om seineffekter fordi de kan forebygge eller redusere risikoen gjennom sunn livsstil. Dessuten kan pasienter som har kunnskap om mulige seineffekter selv fortelle til fastlegen og andre at de har hatt kreft.

Bedret overlevelse

Sophie Fossås forskning har bidratt til bedret overlevelse hos pasienter med testikkelkreft og til at flere kan bli fedre etter behandling. Hun har også bidratt til mer effektiv behandling av pasienter med prostatakreft.

Hun har også skapt oppmerksomhet rundt seineffekter, som i sin tur har ført til at man i økende grad tilpasser behandlingen. Det har bidratt til at flere i dag har bedre livskvalitet etter kreftbehandling.

Overlevelseseksperten oppfordrer kolleger til å tenke langsiktig når de behandler kreftpasienter.

- Suksess må måles ikke bare i overlevelse, men også i hva slags livskvalitet pasientene får etter behandlingen. Vi skal selvfølgelig kurere kreft, men vi må også tenke på de langsiktige konsekvensene. Spesielt må vi alltid tenke på at det er en risiko for at overbehandling gir plagsomme og unødvendige bivirkninger, sier hun.

Unike forutsetninger

I Norge har vi unike forutsetninger for å forske på seineffekter. Vi har gode registre og i et lite og oversiktlig samfunn er det relativt enkelt å finne igjen pasienter 20 år etter at de ble behandlet.

Sophie Fosså er en av dem som forsto betydningen av dette, og i sitt forskningsarbeid har hun koplet klinisk oppfølgning av kreftpasienter til populasjonsbaserte registre, slik som Kreftregisteret og medisinsk Fødselsregister.

- Ingen er interessert i dette

Sophie Fosså ville egentlig bli indremedisiner, men med fire barn og en mann som gikk i tredelt vakt ble det vanskelig å gjennomføre, så hun valgte onkologi (kreftbehandling).

Da hun skulle velge spesialisering innenfor dette feltet, ba hun sjefen sin om råd.

- Han sa at jeg burde velge urologisk kreft fordi det var det ingen andre som var interessert i, så da tråkket jeg ingen på tærne. Så da ble det sånn, ler Fosså.

Siden har hun blitt en pionér først innenfor forskning og behandling av testikkel- og prostatakreft, og siden 90-tallet innen forskning og formidling på seineffekter av kreft og behandling. Hun har mottatt en rekke priser for sitt arbeid.

I år 2000 fikk hun St. Olavs orden for sin for sin samfunnsinnsats.

Måler kvalitet på sykehusene

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 21 Jun 2011 13:53:10 GMT

Fredag ble 30 dagers overlevelse ved hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd fordelt på sykehus offentliggjort. – Det er viktig å måle kvalitet, både for å styrke kvalitetsarbeidet i helsetjenesten og gi befolkningen bedre informasjon, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Tallene viser 30 dagers overlevelse ved hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd og i tillegg 30 dagers overlevelse ved alle innleggelsesårsaker.

– De kvalitetstallene vi nå har viser at det er forskjeller mellom sykehusene. Dataene må analyseres videre. Hensikten er å lære for å bli bedre. Samtidig ønsker vi en større åpenhet om kvaliteten i helsetjenesten, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Les hele saken på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider

Vil styrke tilliten

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 23 Jun 2011 12:55:42 GMT

Som det første sykehuset i Norge offentliggjør Sykehuset Østfold meldinger om uønskede hendelser. Styreleder i Sykehuset Østfold Peder Olsen tror dette vil bidra til å styrke tilliten befolkningen i Østfold har til sykehuset sitt.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds nettsider.

Helse Sør-Øst RHF inn i Oslo Medtech

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 24 Jun 2011 15:27:52 GMT

Helse Sør-Øst RHF er godkjent som nytt medlem i Oslo Medtech. Ved å inngå partnerskap i klyngen, ønsker Helse Sør-Øst ytterligere å styrke sin satsing på innovasjon.

Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus er medlemmer i Oslo Medtech fra tidligere. I tillegg til Helse Sør-Øst RHF ble Sykehuset Østfold HF også nylig tatt opp som medlem. Helse Sør-Øst RHF er representert i styret ved innovasjonssjef, Bjørn Grønli.

Oslo Medtech består av en klynge bedrifter, sykehus, finans-, kunnskaps-og forskningsinstitusjoner med fokus på medisinsk teknologi. Gruppen teller nærmere 100 medlemmer og har som formål å generere innovasjon og forenkle utvikling av medisinskteknologiske produkter og tjenester for bedre liv og helse. Ambisjonen i Oslo Medtech er å bidra til utviklingen av en internasjonalt konkurransedyktig medisinsk -teknologisk industri i Norge.

Oslo Medtechs viktigste mål er:

• Å etablere FoU-og innovasjonsprosjekter som er drevet av markeds- og brukerbehov.

• Å bidra til å øke FoU - og innovasjonsaktivitet, og effektiviteten ved Oslo- og Akershus universitetssykehus.

• Å bidra til å øke kunnskap og ferdigheter i norske Medtech-selskaper i form av deres evne til å tiltrekke seg kapital til å finansiere sin aktivitet.

• Å bidra til å fremme den medisinteknologiske bransjens aktører mot finanssektoren, og lette deres tilgang til kapital.

• Å bidra til internasjonal markedsutvikling for bransjen ved å tilrettelegge for nettverksbygging og samarbeid med internasjonale partnere.

• Å øke konkurranseevnen i bransjen ved å skape en tett koblet klynge av aktører fra alle deler av det medisinskteknologiske markedet i verdikjeder.

Må være aktive

Administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF mener det er viktig at helseforetaket tar en aktiv rolle i innovasjonsmiljøer gjennom partnerskap og strukturgrep og at medlemskapet i Oslo Medtech inngår som en del av Helse Sør Østs systematiske oppfølging av statlige føringer gjennom oppdragsdokument og meldinger.

- For å kunne møte fremtidens utfordringer i helsesektoren på en hensiktsmessig måte, må vi stadig se etter forbedringsmuligheter, både basert på forskningsresultater og brukernes behov. Utviklingen av nye løsninger må ikke overlates til industrien alene, men vi må selv ta en aktiv rolle for å få frem bedre produkter og løsninger, sier Bente Mikkelsen.

Sommerinfo i helseportalen

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 28 Jun 2011 13:10:53 GMT

Sommer og ferie skal være hygge og sol. Men plutselig blir noen brent av en manet eller en veps blir for nærgående. I den nye helseportalen finner du generell sykdomsinfomasjon, men også nyttige tips for årstiden.
www.helsenorge.no har nyttig informasjon om både helse og sunnhet, og sykdom og behandling.

I tillegg har de samlet informasjon som kan være nyttig når flere nå har startet ferien. Du finner råd og informasjon om hva du bør gjøre eller hvor du kan henvende deg, dersom uhellet skulle være ute.

Blant annet er det lagt ut informasjon om både stikk, bitt og forgiftning.

www.helsenorge.no har også egne sider med informasjon om reisevaksiner.

Samhandler om mobil røntgentjeneste

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 27 Jun 2011 09:30:52 GMT

Fra 1. september 2011 vil Fredrikstad og Sarpsborg kommune være med i prosjektet mobil røntgentjeneste fra ambulerende team ved Sykehuset Østfold (SØ). Totalt omfatter prosjektet 14 sykehjem.
– Etter ett år er planen å utvide prosjektet til å omfatte enda flere sykehjem, opplyste divisjonsdirektør Tore Krogstad ved prosjektets oppstartsmarkering.

Sykehuset Østfold har allerede et godt opparbeidet ambulant team som jobber ut mot kommunene. Teamet jobber for å øke kompetansen slik at pasienten skal kunne behandles i sitt hjemmemiljø.

I startperioden for mobil røntgentjeneste vil både radiograf og sykepleier fra ambulant team rykke ut til sykehjemmene. Teamet vil da bistå lege/sykepleiere i kommunen for raskest mulig diagnostisering og oppstart av behandling.

Les hele saken på Sykehuset Østfold sine nettsider.

Nær 50 prosent økning i forskningspoeng

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 27 Jun 2011 14:30:53 GMT

Fra 2009 til 2010 har Vestre Viken økt sin forskningsproduksjon med 48 prosent. Det gleder forskningsdirektør Bjørn Rishovd Rund i Vestre Viken HF.
- Helseforetakenes forskningsproduksjon måles i såkalte NIFU-poeng. Disse er basert på antall vitenskapelige artikler og doktorgrader i løpet av et år. På ett år nå har Vestre Viken økt sin forskningsproduksjon med nesten femti prosent. Dette er en meget gledelig utvikling, sier forskningsdirektør Bjørn Rishovd Rund.

Les hele saken på Vestre Vikens nettsider.

Strategiplan 2012-2014 vedtatt

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 27 Jun 2011 09:09:28 GMT

Styret til Sørlandet sykehus HF vedtok 22. juni strategiplanen for perioden 2012-2014. Planen har vært grundig behandlet internt og eksternt og skal nå følges opp av en rekke handlingsplaner før endelig iverksettelse fra 1.januar 2012.
Fagdirektør Per Engstrand presenterte strategiplanen for styret. Styret diskuterte innholdet og samtlige berømmet det arbeidet som er gjort i gjennomføringen av utarbeidelse av planen.

Les hele saken på Sørlandet sykehus' nettsider.

Sommerstengte rehabiliteringsinstitusjoner

Regional koordinerende enhet — Mon, 27 Jun 2011 12:00:21 GMT

Noen av de private rehabiliteringsinstitusjonene som har avtale med Helse Sør-Øst RHF har stengt deler av sommeren. Oversikt over disse ser du nedenfor.

Rehabiliteringsinstitusjon:	Uke 27	Uke 28	Uke 29	Uke 30	Uke 31
Rehabiliteringssenteret AiR		X	X	X
Bakke Senter for Mestring og Rehabilitering		X	X	X	X
Signo Conrad Svendsen Senter				X	X
Norsk Diabetikersenteret	X	X	X	X
Evjeklinikken		X	X	X
Grande Rehabiliteringssenter				X	X
Hernes Institutt			X	X
Landaasen Rehabiliteringssenter		X	X	X
MS-Senteret Hakadal			X	X	X
Ringen Rehabiliteringssenter				X	X
Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter			X	X
Vikersund Kurbad				X	X
NKS Eiksåsen MS-Senter			X	X

X=sommerstengt

Koordinerende enhet binder tjenestene sammen

Regional koordinerende enhet — Mon, 27 Jun 2011 19:30:16 GMT

Ny rapport utgitt av Helsedirektoratet fra regionale konferanser i 2010. Rapporten er en oppsummering av ni regionale konferanser om koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering høsten 2010. Her ble deltakerne utfordret til å beskrive hva de anså som sentrale utfordringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter. God forankring i ledelsen, tydelig mandat og ansvarsavklaring er områder som trekkes frem som sentrale.
Rapporten, som er ført i pennen av Torill Bakke ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, peker på hva praksisfeltet anser som kjennetegn ved gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering. I tillegg oppsummeres hva de mener skal til for å lykkes med å etablere slike enheter. Les hele rapporten fra Helsedirektoratet i vedlegget til høyre på siden.

Kreftbehandling innen 20 dager

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 29 Jun 2011 09:26:46 GMT

Regjeringen har nå lansert frister for utredning og behandling av kreft. I den anledning fikk Radiumhospitalet besøk fredag. Både statsminister Jens Stoltenberg og helse- og omsorgminister Anne-Grete Strøm-Erichsen tok turen til Montebello for å snakke om saken.

Kravet er at det ikke skal gå mer enn 20 virkedager fra sykehusene mottar henvisningen til nødvendig utredning er fullført og første behandling starter.

Helsedirektoratet har på oppdrag fra departementet utarbeidet frister for utredning og behandling av kreft. Tiden fra henvisning er mottatt til behandling i form av operasjon, cellegift og/eller stråling skal være under 20 virkedager for de fleste pasientene. Det er også fastsatt frister for vurdering av henvisning som er satt til fem virkedager, mens oppstart av utredning skal skje innen ti virkedager.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus' nettsider.

Aker ut og Aker inn

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 29 Jun 2011 09:33:44 GMT

Prosessen rundt Aker går sin gang. Mens spesialisthelsetjenesten gradvis trekker ut sin aktivitet ved sykehuset skal ny virksomhet på plass i samhandlingens navn.

Derfor var det satt av god tid til denne saken på semesterets siste styremøte i Oslo universitetssykehus torsdag 23. juni: Hvilke tjenester skal flyttes ut av sykehuset på Sinsen - og hvordan skal det gjøres? Men like viktig; hvem og hva skal flytte inn?

Akuttvirksomhet og døgndrift ut
- En trinnvis utflytting av døgn- og akuttvirksomhet fra Aker til Ullevål vil redusere risikoen, slo administrerende direktør Jan Eirik Thoresen fast i sin innledning til styresaken. For nettopp hensynet til pasientsikkerhet og god arbeidsflyt er spesielt viktig i en slik fase, presiserte flere styremedlemmer.

Mest konkret er planene når det gjelder flytting av ortopedien fra Aker til Ullevål. Arealmessig blir dette mulig når plastikk- og rekonstruktiv kirurgi nå samles på Rikshospitalet. En rekke lignende flyttinger og rokkeringer skisseres i tiden fremover. Det ser for øyeblikket ut til at karkirurgien ved Aker vil følge med ut i neste runde, og med urologien til sist.

Styret tok saken til orientering og bad om at det arbeides videre med planene for en trygg og god overføring av døgn- og akuttfunksjoner fra Aker. Ikke minst skal det legges vekt på konsekvensutredninger og god forankring av beslutningspunktene. For det er en innviklet kjede som nå skal endres – med mange gjensidigheter og avhengigheter.

Les hele saken på Oslo universitetssykeshus' nettsider.

Overtar ansvaret for mammografiscreening og brystkirurgi

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 01 Jul 2011 09:12:26 GMT

Fredag 1. juli overtar Vestre Viken HF ansvaret for mammografiscreening og eventuell påfølgende brystkirurgi for kvinner fra Asker og Bærum. Tidligere har dette tilbudet vært gitt ved Oslo universitetssykehus HF. Flyttingen av behandlingstilbudene er en følge av Hovedstadsprosessen.

Mammografiscreening - fra Sandvika til Bærum sykehus
Hittil har Oslo universitetssykehus utført mammografiscreening for kvinner bosatt i Asker og Bærum.
- Undersøkelsene har foregått i Sandvika, og bildene har blitt tolket ved Radiumhospitalet. Fra fredag 1. juli flyttes undersøkelsene til Bærum sykehus, og bildene tolkes ved Brystdiagnostisk senter ved Drammen sykehus, forteller Harald Noddeland, medisinsk fagsjef i Vestre Viken HF.

Videre oppfølging i Drammen
I 2009 fikk cirka 9 000 kvinner i Asker og Bærum innkallelse til screening. Av disse møtte mellom 60 og 70 prosent til undersøkelse. Om lag fire prosent av de oppmøtte ble etterinnkalt til supplerende undersøkelser. I 2009 utgjorde det 420 supplerende undersøkelser ved Radiumhospitalet. Når Vestre Viken overtar ansvaret, vil den supplerende undersøkelsen skje ved Brystdiagnostisk senter i Drammen.

Les hele saken på Vestre Vikens nettsider.

Oslo universitetssykehus får nytt akuttmottak

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 08 Jul 2011 09:41:38 GMT

Oslo universitetssykehus vil få mellom 300 og 400 millioner kroner til å bygge et nytt akuttmottak på Ullevål. Det fortalte Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst, da hun besøkte sykehuset på fredag. - Dette er en svært god nyhet for pasienter som trenger livreddende behandling, og det er en svært god nyhet for Oslo universitetssykehus. Gratulerer til oss alle, sa Jan Eirik Thoresen, konstituert administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus.

Det nye mottaket – som vil bli ferdigstilt i 2013 – vil ha akuttmottaksfunksjoner, operasjonsstuer og intensivfunksjoner over tre etasjer.

Nordens største traumesenter
- Hele Norge er avhengig av spisskompetansen til Oslo universitetssykehus. Derfor heier alle helseregioner på det som skjer i Oslo nå, sa Mikkelsen.

Akuttmottaket på Ullevål er allerede i dag Nordens største traumesenter. 23 000 pasienter kommer til mottaket hvert år, men mottaket ble i sin tid dimensjonert for 15 000 pasienter. Akuttmottaket har fullt belegg hver ettermiddag. Antall pasienter per døgn er 62 i gjennomsnitt, med topper på over 80 pasienter per døgn.

- Vi er veldig glade for at vi kan sette spaden i jorda så fort. Et nytt akuttmottak er tvingende nødvendig, og nå slipper vi usikkerheten, sa Terje Kluften, avdelingsleder ved akuttmottaket på Ullevål.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus' nettsider.

Styremøte 7. juli
Styret i Helse Sør-Øst skal behandle forslag til vedtak om nytt akuttmottak 7. juli. Detaljer om styremøtet er lagt ut på våre nettsider.

Første entreprise for nytt østfoldsykehus er klar

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 05 Jul 2011 22:24:18 GMT

Råde Graveservice AS er kåret som vinner av konkurransen om første entreprise for bygging av nytt østfoldsykehus, entreprise 2101 graving - og masseforflytting. Kontrakt om oppdraget vil bli inngått med det første.

Dette er prosjektets første kontrakt, og oppstarten av kontraktsarbeidene markerer byggestart for prosjektet.

Prosjektdirektør Dag Bøhler er tilfreds med at det var stor interesse i markedet om oppdraget, og at en lokal entreprenør både har kapasitet og konkurransedyktighet til å vinne konkurransen.

Det var seks tilbydere som leverte tilbud i konkurransen. Verdien på kontrakten er om lag 27 millioner kroner inklusive moms. Kontrakten inneholder utgraving og masseforflytting av cirka 400.000 kubikkmeter. Tomten er cirka 180 dekar.

Prosjektsjef bygg Kim Østenby sier at det er godt å komme i gang etter flere års planlegging.

- Dette betyr at vi har nådd en viktig milepæl for realisering av prosjektet i og med at vi nå vil være i gang på byggeplassen, sier han.

Byggestart planlegges markert i september 2011.

God kontroll på fødesituasjonen

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 12 Jul 2011 13:30:35 GMT

Helseforetakene i Helse Sør-Øst har planlagt godt og rapporterer om god kontroll på fødekapasiteten i sommer, til tross for vekst i tilmeldte fødsler.

Sommeren er en travel tid på landets fødeavdelinger og de siste årene har antall fødsler i vår- og sommerhalvåret økt. Det har trolig sammenheng med at stadig flere vordende foreldre planlegger fødsel før 1. september for å være sikret barnehageplass.

Helseforetakene i Helse Sør-Øst melder om god kontroll over situasjonen og beskriver den samlede fødekapasiteten som god. Samtidig rapporterer foretakene om stor pågang og forventer hektiske uker, som følge av ferieavvikling. Årets oversikt over tilmeldte fødsler for våren/sommeren tyder på at utfordringene med en sommertopp med fødsler ikke har avtatt.

De fødende i Oslo og Akershus har fire fødeinstitusjoner som samlet skal sørge for et godt og tilstrekkelig fødetilbud: Oslo universitetssykehus (Ullevål og Rikshospitalet), Akershus universitetssykehus og Vestre Viken, Bærum sykehus. I tillegg hender det unntaksvis at sykehusene får avlastning fra fødeavdelingene ved Vestre Viken, Drammen og Ringerike sykehus, samt Sykehuset Østfold HF.

Utfordrende å planlegge

Fødeavdelingene ved helseforetakene i hovedstadsområdet har mange års erfaring med ansvaret for å håndtere sesongvariasjonene i fødekapasiteten og har avhold koordineringsmøter for å planlegge fødekapasiteten og beredskapen for sommerferien 2011. Antall fødsler vil variere fra dag til dag, og det er utfordrende å planlegge fødselstallet helt ned på dag/uke. Fødeavdelingene kan ikke ha så stor overkapasitet, at en helt unngår topper og unntaksvis flytting av fødende. Fødeavdelingene vil derfor ha en løpende koordinering etter behov gjennom sommeren.

- Vår samlede vurdering er at helseforetakene har forberedt sommeren godt med små endringer i egen fødekapasitet. Alle regner med hektiske sommermåneder, men melder samtidig at de har god kontroll på situasjonen. I hovedstadsområdet virker sommeren godt planlagt og koordinert, og den samlede fødekapasiteten vurderes som tilstrekkelig, sier fungerende fagdirektør, Elisabeth Arntzen i Helse Sør-Øst RHF.

Godkjente prosjekt for nytt akuttmottak

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 11 Jul 2011 13:46:18 GMT

Et enstemmig styre i Helse Sør Øst RHF har i dag godkjent det framlagte prosjektet for utvidelse av akuttfunksjoner på Ullevål. Det nye akuttmottaket ved Oslo universitetssykehus vil bli ferdigstilt i 2013 og vil inneholde akuttmottaksfunksjoner, operasjonsstuer og intensivfunksjoner over tre etasjer.

Statsråder besøkte Akershus universitetssykehus

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 07 Jul 2011 20:04:05 GMT

Helse- og omsorgsminister Anne Grethe Strøm-Erichsen og Fornyings-, administrasjon- og kirkeminister Rigmor Aasrud besøkte 30. juni Akershus universitetssykehus. Statsrådene fikk en gjennomgang av hendelsene natt til 19. juni da datanettverkene og ip-telefoni var ute av drift.

Statsrådene fikk en grundig innføring i hendelsesforløpet og krisehåndteringen direkte fra de fagansvarlige på vakt den gjeldende natten. Avdelingssjef for e-helse og IKT Øyvind Waal redegjorde for den tekniske svikten og hvilke back-up rutiner som ble iverksatt, kvalitetsdirektør Anne Wenche Lindboe redegjorde for pasientsikkerheten under hendelsen og direktør ved kirurgisk divisjon og katastrofesjef Pål Wiik informerte om sykehusets kriseledelse og -beredskap.

- Det er betryggende at de manuelle løsningene kom raskt på plass. Situasjonen ble håndtert forbilledlig av de ansatte, sa Helse- og omsorgsminister Anne Grethe Strøm-Erichsen.

- Dere har vist at dere har et godt planverk og for IKT-problemer. Det er godt å se at beredskapen er god, og jeg håper flere kan få muligheten til å lære av dere, sa Fornyings, administrasjon og kirkeminister Rigmor Aasrud.

Les mer på hjemmesidene til Akershus universitetssykehus

Godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 11 Jul 2011 13:57:34 GMT

Helse- og omsorgsdepartementet har godkjent en lang rekke nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Godkjenningen skjer etter gjennomgang av 45 tidligere godkjente nasjonale kompetansesentre, 33 landsfunksjoner og 9 flerregionale funksjoner samt over 90 søknader om nye tjenester.

Ny forskrift om godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten trådte i kraft fra 1. januar 2011 og danner grunnlag for et nytt styringssystem. Formålet er å ivareta nasjonale prioriteringshensyn, sikre ressursutnyttelse og legge til rette for likeverdig tilgang til kompetanse og høyspesialisert pasientbehandling av høy kvalitet på områder med manglende kunnskapsgrunnlag, særskilt kostbar behandling eller små pasientvolum. Departement har utarbeidet en veileder med utfyllende kommentarer til forskriften med oversikt over godkjente nasjonale tjenester.

Flere tjenester er besluttet samordnet/sammenslått eller desentralisert til regionalt nivå. De tre kompetansesentrene for kvinnehelse videreføres. Nye nasjonale tjenester som er foreslått opprettet, vil bli vurdert i forbindelse med budsjettprosessen for 2012.

Les mer på HODs hjemmeside

Bedret pasientsikkerhet

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 27 Jul 2011 11:45:21 GMT

Resultatene fra pasientsikkerhetskampanjens fire pilotprosjekter viser at pasientsikkerheten er blitt bedre. Fra høsten skal prosjektene spres.

- Pilotprosjektene har på kort tid vist at systematisk forbedringsarbeid gir resultater. Vi kunne ikke fått en bedre start på pasientsikkerhetskampanjen, fastslår sekretariatsleder Anne-Grete Skjellanger.

De fire pilotprosjektene som har kommet med foreløpige resultater er Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus, Nordlandssykehuset, Utviklingssenteret i Vestfold og Bærum sykehus.

Ved Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus har de ansatte jobbet med å innføre en sjekkliste for Trygg kirurgi, og tiltak for å redusere sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep. Eksempel på tiltak er måling av temperatur, fjerning av hår før inngrep og bruk av antibiotikaprofylakse innen en time før operasjon.

Fordi pasientsikkerhet er et ledelsesansvar er det utviklet tiltak på ledelse av pasientsikkerhet. Ved Nordlandssykehuset har toppledelsen gått syv pasientsikkerhetsvisitter så langt i år. For hver visitt velger ledelsen en ny avdeling for visitten, treffer de ansatte og får innspill til forbedringsområder. I etterkant blir innspillene prioritert, og ansvar for å følge dem opp fordelt.

Ved utviklingssenteret for sykehjem i Vestfold er legemiddelbruken til 30 langtidspasienter gjennomgått. Etter gjennomgangen har så godt som alle pasientene endret legemiddelbruken, ved at de er tatt av en medisin, satt på en ny medisin eller har fått endret dosering. Gjennomgangen har også økt pasientsikkerheten på andre områder.

Sykehuset, fastlegen, hjemmetjenesten og pasienten selv har ikke alltid samme oversikt over hvilke medisiner en pasient tar. Det har Bærum sykehus og Bekkestua fastlegekontor gjort noe med.

Prosjektleder ved piloten for samstemming av legemiddellister, Morten Finckenhagen, har oppfordret fastleger til å lage en enkel liste som viser hvilke medisiner pasienten tar. Listen vil gjøre at alle i helsetjenesten har samme, oppdaterte informasjonen om pasienten. Pasienten oppfordres til å bære med seg denne legemiddellisten og vise den i møte med helsepersonell. Med listen reduseres sannsynligheten for feilmedisinering og misforståelser.

Mer deltajert informasjon om pilotprosjektene finner du på kampanjens egne sider

Samtalen mellom lege og pasient

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 22 Jul 2011 18:01:22 GMT

Professor Pål Gulbrandsen har drevet med helsetjenesteforskning siden midten av 90-tallet. De siste åtte årene har hovedinteressen vært kommunikasjonen mellom lege og pasient. Gulbrandsen er tilknyttet Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning (HØKH) ved Akershus universitetssykehus.

Professor Pål Gulbrandsen ved HØKH (til høyre) ble i juni hedret for sin forkning sammen to andre Ahus-forskere; lege Kristina Lindemann ved kvinneklinikken og avdelingssjef Petter Hurlen ved radiologisk avdeling, senter for diagnostikk og teknologi.

- Det er en vanlig oppfatning at kommunikasjon med pasienten er noe som tar tid. Mange sier de gjerne skulle ha mer tid til å kommunisere. God kommunikasjon trenger ikke ta mer tid enn vanlig, fordi god kommunikasjon er effektiv kommunikasjon. Effektiv kommunikasjon handler om hvordan en raskere kan forstå en tilstand og hvordan en kan gi bedre råd om hvordan tilstanden kan mestres, forteller professor Pål Gulbrandsen

Men hvordan har det seg slik at en lege forsker på kommunikasjon?

- Både psykologer og sosiologer har gitt viktige bidrag til feltet. Samtidig mener jeg det er en fordel at leger med sitt kjennskap til medisin studerer hvordan man best kan kommunisere for å få tilgang til presis informasjon og samtidig øke pasientens mestringsevne. Dette inkluderer å ha et bredt perspektiv, ta rede på hva pasienten vet og hvordan tilstanden påvirker livet deres. Dessverre skjer dette i liten grad i sykehus, og derfor er det mye av informasjonen pasientene mottar som ikke er tilpasset deres behov.

500 konsultasjoner på video

Gulbrandsen og hans medforskere har tatt opp 500 legekonsultasjoner på video, der både konsultasjoner i poliklinikk, akuttmottak og fra visittrunder er med. Opptakene er analysert med både kvantitative og kvalitative metoder. En problemstilling som ble sett nærmere på var om de legene som hadde vært gjennom et 20 timers kommunikasjonskurs kommuniserte bedre med pasientene.

- Vi så at selv et relativt kort kurs gav bedre konsultasjoner. Størst var utslaget for de legene som hadde hatt kommunikasjon som en del av legeutdanningen og hvor kurset derfor fungerte som repetisjon. Repetisjon virker, og kommunikasjon kan altså forbedres selv med et kort kurs, forteller Gulbrandsen. – Men det er likevel behov for oppfølgende veiledning i tjenesten og interesse for kvalitet på kommunikasjonen fra ledelsens side.

Fornøyde pasienter behøver ikke bety at kommunikasjonen er god
Verktøy for bedre kommunikasjon med pasientene er utviklet. I den videre forskningen vil de se på hvordan verktøyene brukes og hvilken effekt de gir.

- Pasienttilfredshet og kommunikasjon henger sammen. Men det er ingen sterk relasjon. Fordi pasienter ofte er fornøyd uansett bare de møter en hyggelig lege. Pasienten vet jo ikke hva han eller hun går glipp av hvis kommunikasjonen virkelig er god. Tross alt bunner flertallet av klagesaker i dårlig kommunikasjon. Derfor må vi ikke la pasienttilfredshet bli en sovepute, forteller Gulbrandsen.

Studie viser sammenheng mellom sykdomstilstand og kommunikasjon

Gulbrandsen har nylig publisert resultater fra en studie som så nærmere på kommunikasjonen mellom helsearbeidere og pasienter på en ryggklinikk i Danmark.

- Et funn var at helsearbeiderne, uansett hvilken profesjon de tilhørte, kommuniserte dårligere med pasienter som hadde hatt langvarige smerter. Vi vet ikke eksakt hvorfor det var slik, men en forklaring kan være at når pasienten er i ferd med å gi opp, så følger behandleren etter. Det er rett og slett mindre energi og inspirasjon i samtalen, sier Professor Pål Gulbrandsen.

Første spadestikk 5. september

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 01 Sep 2011 11:49:50 GMT

Mandag er det offisiell markering av byggestart for nytt østfoldsykehus på Kalnes i Sarpsborg. Dermed har prosjektorganisasjonen klart å fremskynde prosjektet med en måned i forhold til den opprinnelige tidsplanen. Statsministeren og helseministeren deltar på markeringen.

Etter flere års planlegging og prosjektering er nå de nødvendige forberedelsene gjort, og det er klart for byggestart av det nye østfoldsykehus på Kalnes. Mandag markeres byggestart under en seremoni på byggetomta hvor det kommer til å bli uavbrutt byggeaktivitet de nærmeste fire årene.

- Det gleder meg at byggingen snart er i gang. Nytt østfoldsykehus er et stort og viktig prosjekt og det nye sykehuset vil være av stor betydning for befolkningen i Østfold, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF.

Mandag 5.september 2011 blir en merkedag for Østfolds befolkning. Denne dagen startes det største byggeprosjektet i fylkets historie og i 2016 vil innbyggerne kunne ta i bruk et nytt akuttsykehus hvor tilbud innen somatikk og psykiatri er samlokalisert.

Nybygget på Kalnes har en brutto arealramme på ca. 82.500 kvadratmeter, hvorav netto funksjonsareal er ca. 40 100 kvadratmeter. Kostnadsrammen for prosjektet er satt til 5.090 mill. kroner ut fra et prisnivå i februar 2010.

Det skal etableres 578 somatiske og psykiatriske senger, 9 operasjonsstuer, 20 ulike røntgentilbud og 91 undersøkelses- og behandlingsrom.

Nytt østfoldsykehus skal sikre befolkningen i Østfold fullt ut dekkende spesialisttilbud innen diagnostikk, behandling og rehabilitering i god samhandling med kommunehelsetjenesten og andre sykehus.

Nytt østfoldsykehus skal etableres etter en to-strukturmodell. Dette innebærer bygging av et nytt sykehus på Kalnes i Sarpsborg kombinert med fortsatt drift ved Moss sykehus. Funksjonsdelingen mellom de to sykehusene er tilpasset oppgave- og funksjonsdelingen i Helse Sør-Øst RHF.

Prosjektet skal også etablere nødvendig infrastruktur for tilknytning til E6 og riksvei 118, samt kollektivtrafikk.

Helse Sør-Øst RHF har etablert en egen prosjektorganisasjon med ansvar for å planlegge og styre prosjektet gjennom alle faser, frem til sykehuset er klart for overlevering til sykehuset Østfold HF.
Prosjekt nytt østfoldsykehus sine verdier er basert på Helse Sør-Øst RHF sitt verdisett; kvalitet, trygghet og respekt.

Møt hjerneeksperter på utstilling

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 22 Jul 2011 11:42:16 GMT

Hjerneeksperter ved Oslo universitetssykehus har bidratt som rådgivere og bidragsytere til utstillingen Mind Gap. Utstillingen på Teknisk museum i Oslo varer fram til nyttår.

Utstillingen "Mind Gap" handler om hjernen og hjerneforskning. Som en del av utstillingen kan du på tv-skjermer se video-opptak der sykehusets eksperter forteller om ulike sider ved vår fantastiske hjerne.

Hjerneundersøkelser
Sykehuset har i tillegg lånt ut medisinsk utstyr. Du kan se Norges første EEG(elektroencefalografi)-apparat fra 1943. EEG er en måling av hjernens elektriske aktivitet.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus' nettsider

Sunn sykehusmat

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 27 Jul 2011 09:40:55 GMT

Ferske rundstykker bakt med økologiske kornsorter, fristende gulrøtter og knasende salat uten rester av kjemiske sprøytemidler. I kjøkkenet i Sykehuset Østfold Moss blir stadig mer av mat og drikke økologisk.

- Dette er framtidsrettet kjøkkendrift. Folk blir mer og mer bevisste at det er mye helse i god og sunn mat. Og hva er vel mer selvfølgelig enn å servere den sunneste maten på et sykehus? spør kjøkkensjef og seksjonsleder Ole Bertheussen.

Skal vise vei
Regjeringen har bestemt at 15 prosent av matproduksjonen skal være økologisk innen 2020. Fire institusjonskjøkken i Østfold, Akershus og Oslo er utpekt til å være foregangskjøkken. Kjøkkenet i Sykehuset Østfold Moss er ett av dem.
- Vi som er med i foregangsprosjektet, skal ha nådd målet allerede i 2015, fem år før alle andre, forklarer Bertheussen.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds nettsider

Eksplosjon i Oslo sentrum og skyting på Utøya

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 28 Jul 2011 14:08:38 GMT

Informasjon legges ut fortløpende på nettsidene til Oslo universitetssykehus og Vestre Viken.
Eksplosjon i Oslo
For ytterligere informasjon, se Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Skyting - Utøya
Mer informasjon på Oslo universitetssykehus og Vestre Vikens nettsider

En svært tung dag etter tragediene i Oslo og på Utøya

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 28 Jul 2011 14:07:37 GMT

- Svært mange mennesker er tungt berørt av de tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya i går ettermiddag. Det er nesten ikke til å begripe at dette virkelig har skjedd. Det gjør et voldsomt sterkt inntrykk og vi føler dyp sorg etter disse tragediene som har rammet så mange mennesker, sier Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF.

Oslo universitetssykehus har på vegne av Helse Sør-Øst hatt ansvaret for å koordinere det operative arbeidet i regionen, og mange pasienter behandles ved sykehusene i Oslo. Mange av de skadde fra Utøya ble tatt imot ved Vestre Viken helseforetak. Spesielt har Ringerike sykehus hatt en svært viktig oppgave i Vestre Viken.

I tillegg til disse sykehusene har Akershus universitetssykehus hatt rød beredskap og det har vært gitt støtte også fra Sykehuset Østfold og Sykehuset Innlandet på ambulansesiden.
Helseforetakene har meldt om tilfredsstillende kapasitet til å behandle innkomne pasienter.

- Jeg vil rette en stor takk til våre medarbeidere ved sykehusene for den formidable innsatsen de har lagt ned etter de to tragediene det siste døgnet, sier Mikkelsen.

Det er etablert pårørendesenter og egne telefonnummer for pårørende, se mer informasjon på nettsidene til:
Vestre Viken helseforetak
Oslo universitetssykehus

Informasjon fra helsesektoren til publikum på helsenorge.no Informasjon til helsepersonell på helsedirektoratet.no

Hjelp til å takle kriser - psykososial hjelp

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 12 Aug 2011 14:13:08 GMT

Ved behov for psykososial hjelp i forbindelse med de tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya fredag, skal de involverte og pårørende henvende seg til den lokale legevakten for videre henvisning til det kommunale kriseteamet. Helseforetakene i regionen bistår med fagpersonell og kompetanse for kommunene der kommunene trenger og ber om dette.

Helsedirektoratet har opprettet nasjonalt samordningsorgan for oppfølging av berørte, for å gi støtte ved oppfølgende psykososiale helsetjenester lokalt i hjemkommunen. Dette skal bidra til samarbeid mellom offentlige myndigheter og private virksomheter og organisasjoner.

Alle helseforetak i Helse Sør-Øst bistår kommunene i sine områder, og har fagpersonell og kompetanse for eventuell videre behandling i spesialisthelsetjenesten.

På helsenorge.no er det informasjon med råd til personer som er rammet av krisen. Det er også opprettet pårørendetelefon og flere organisasjoner og kommuner har egne nummer der personer kan søke hjelp.

Mer informasjon og lenker til nyttige internettsider på www.helsenorge.no

For helsepersonell er det også lagt ut en veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, som det har vært arbeidet med før den tragiske hendelsen fredag. Veilederen beskriver helsefaglige vurderinger og anbefalinger for psykososiale tiltak.

Veilederen kan lastes ned som pdf fra Helsedirektoratets nettsider.

Også ved Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress er det lagt ut nyttig informasjon og råd for både involverte, pårørende og fagpersoner.

Se også sak på Helsedirektoratet om det psykososiale arbeidet.

Helsenorge.no – med råd og informasjon

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 29 Jul 2011 08:44:46 GMT

I juni i ble den nye helseportalen www.helsenorge.no lansert. I forbindelse med de tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya er det utarbeidet flere nyttige informasjonssider med råd og veiledning, både for pårørende og helsepersonell.

www.helsenorge.no er den offentlige helseportalen i Norge. På nettstedet er det nå, etter hendelsene i Oslo og på Utøya, lagt ut informasjon om hvor pårørende kan søke hjelp både nasjonalt og i sine hjemkommuner.

På nettsidene finnes det også råd til de som har opplevd katastrofen og råd for pårørende. Det er også informasjon om sorgreaksjoner hos barn og unge, og hvordan vi kan snakke med barn om katastrofen.

Informasjonshefter kan også lastes ned fra nettstedet.

Det jobbes nå med å oversette til andre språk (somali, vietnamesisk, tyrkisk, arabisk, tamil, engelsk, samisk, urdu).

Helseforetakenes arbeid etter hendelsene i Oslo og på Utøya

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 29 Jul 2011 16:13:10 GMT

Både kongehuset, statsministeren og statsråder har gitt anerkjennelse i forbindelse med det arbeidet helsepersonell har gjort under og etter hendelsene fredag 22. juli.
Etter hendelsene i Oslo og på Utøya forrige fredag har flere av helseforetakene i regionen fått besøk av både kongeparet, kronprinsparet, statsministeren og statsråder. De besøkende har fått informasjon om arbeidet som er gjort, og truffet berørte og medarbeidere i helseforetakene.

Mer om besøkene finnes på det enkelte helseforetaks nettsider.

Veien til hjertemuskelen

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 23 Aug 2011 16:08:21 GMT

Ole Mathias Sejersted fulgte saltets vei over cellemembraner og rundt i kroppen, til han endte opp i hjertemuskelen. Der prøver han å finne ut hvorfor cellene trekker seg dårlig sammen ved hjertesvikt.

- Alle cellene i kroppen må holde orden på sin saltbalanse. De bruker en rekke forskjellige transportproteiner i cellemembranen for denne oppgaven. Svikter dette, dør cellene umiddelbart, sier månedens forsker, professor og overlege Ole Mathias Sejersted ved Oslo universitetssykehus.

Kort vei

Interessen for denne gruppen proteiner ble vekket gjennom hans doktorgradsarbeid på nyrer, og ikke minst da hans opponent professor Jens Chr. Skou fikk Nobelprisen for oppdagelsen av en ”saltpumpe”. Veien var ikke lang fra nyrene til muskel- og idrettsfysiologi, og deretter hjertemuskelen og hjertets elektriske egenskaper, som igjen er knyttet til hjerterytmen.

- Denne koblingen mellom elektriske signaler, slik vi ser det på EKG, og sammentrekning av hjertet, er svekket hos hjertesviktpasienter. Vi vet ikke hvorfor, men det er en svekket håndtering av saltet kalsium i hjertet hos disse pasientene, forteller Sejersted.

Multitaskeren

Månedens forsker er en multitasker. Han har tre lederfunksjoner samtidig ved Oslo universitetssykehus, der han er nestleder ved Hjerte-, lunge- og karklinikken, leder Institutt for eksperimentell medisinsk forskning og i tillegg er han leder for sin egen forskningsgruppe. Han har også et viktig verv som leder av forskningsutvalget ved Oslo universitetssykehus.

- Det har vært et spennende og morsomt arbeid å få på plass en god forskningsstrategi og en handlingsplan for forskningen ved sykehuset. Men det er svært mange utfordringer igjen, sier Sejersted.

Overtrening?

- Det mest spennende med våre prosjekter er at vi prøver å finne ut hvorfor de fine strukturene som håndterer kalsium i hjertecellene blir ødelagt ved hjertesvikt. Klarer vi å finne ut det, er mulighetene store for nye behandlingsmetoder som kan reparere de ødelagte hjertecellene, sier han.

De mest kjente årsakene til hjertesvikt, som vi kjenner til i dag, er overbelastning av hjertet i form av høyt blodtrykk, tidligere hjerteinfarkt eller sykdom i hjerteklaffene. Hjertet går på en måte ”trett” etter noen år, akkurat som muskulaturen kan bli trett etter lang tids trening. Kanskje hjertesvikt er en slags ”overtrening” av hjertet?

Rammer flere

Hjertesvikt, eller vattersott, som det ble kalt i gamle dager, rammer flere og flere ettersom vi lever lengre og færre dør av akutt hjertesykdom i yngre alder. Sykdommen ble allerede for 300 år siden behandlet med digitalis, et legemiddel fremstilt av bladene fra planten Digitalis purpurea (revebjelle), mens den nå blant annet behandles med Beta-blokker. Det paradoksale i denne sammenheng er, ifølge Sejersted, at digitalis hadde god effekt på styrking av hjertemuskulaturen, noe som førte til bedring av symptomene, men det bedret ikke overlevelsesgraden. Beta-blokkene, derimot, har en helt annen effekt på hjertemuskulaturen. De hindrer unormal vekst av hjertet og øker overlevelsesgraden.

Hjertesvikt er fortsatt en svært alvorlig og invalidiserende sykdom hvor overlevelsesgraden etter fem år er ned mot 30 prosent. Nær 100 000 pasienter har sykdommen i Norge i dag.

Nøkkelen til god forskning

I sin rolle som leder for Institutt for eksperimentell forskning, leder Ole Sejersted over 70 forskere fra så vel Oslo universitetssykehus, som Universitetet i Oslo og andre eksterne organisasjoner. Instituttet har flere forskningsgrupper som arbeider med forskjellige aspekter av hjertesykdom, som unormal vekst av hjertet ved hjertesvikt, årsaker til svak sammentrekning avhjertet, iskemisk hjertesykdom og hjerte/lungeredning. Instituttet har nettopp etablert en kjernefasilitet for preklinisk MR som gir bilder med stor oppløsning.

- Det morsomste ved min jobb er det tette samarbeidet med yngre forskere og doktorgradsstudenter. Det er utrolig inspirerende å se dem fatte interesse for et tema, gå inn i nye forskningsoppgaver og utvikle seg, ikke bare faglig, men også rent menneskelig, forteller månedens forsker.

Han understreker at sykehuset har et viktig ledelsesansvar sammen med universitetet for å gi forskerne albuerom til å forske. Det vil si tid, inspirasjon og tilrettelagt infrastruktur, slik at norsk forskning fortsatt kan være på høyden med forskning ellers i verden. Det viktigste er imidlertid at kvaliteten og utviklingen av de kliniske tjenestene henger nøye sammen med forskningsaktiviteten i sykehuset.

Hemmeligheten bak fiskelykken

Sejersted har brukt og bruker fortsatt mye tid på forskning og særlig forskningsveiledning. Får han tid til noe mer, rent bortsett fra at han er gift med sin Ingebjørg, har to barn og to barnebarn, og er nestleder i Hjerte- lunge- og karklinikken?

Han bekrefter, med stoisk ro, at han prøver å rydde plass til friluftsinteressene sine. Nordmarka brukes flittig til sykkel- og skiturer, og fjellhytta er i bruk både sommer og vinter. Han får til og med tid til å fiske makrell og torsk i Lillesand.

Hva er hemmeligheten bak fiskefangstene der sørpå?
Jo, ifølge professor Sejersted, er svenskepilk eller bunnsnøre med lettsaltet blåskjell ypperlig til torsken. Makrellen lurer han med vanlige svarte angler, uten noe fiksfaks utenpå.

Midtveisevaluering av forskning

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 03 Aug 2011 09:39:14 GMT

Forskningsrådet har gjennomført en midtveisevaluering av 8 sentre for fremragende forskning, som alle ble igangsatt i 2007. Oslo universitetssykehus (OUS) er tilknyttet to av disse. OUS er vertsinstitusjon for Centre for Cancer Biomedicine (CCB), mens Universitetet i Oslo (UiO) er vertsinstitusjon for Centre for Immune Regulation (CIR). Begge ble rangert med den høyeste mulige rangeringen; ”eksepsjonelt god”.
Hensikten med en midtveisevaluering har vært å vurdere den vitenskaplige kvaliteten av sentrene.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Barn og bevegelse

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 03 Aug 2011 12:00:52 GMT

Fysioterapeut og stipendiat Wenche Bjorbækmo i Sykehuset Østfold har i sin doktoravhandling undersøkt hvordan barn erfarer og finner mening i det å bevege seg. Hun har studert barn både i dagliglivet, i testsituasjoner og i en bevegelsesgruppe basert på improvisasjon.
Det å se, verdsette og understøtte den kunnskapen barn har, gjør at de får mer lyst til å bevege seg og gir dem bedre selvbilde. - Det er avgjørende at fagfolk blir mer bevisste på barns spesialiserte kunnskap om det å bevege seg og ikke entydig fokuserer på deres bevegelser som et problem, sier Bjorbækmo.

I alt har 23 barn i alderen fire til tolv år deltatt i studien.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds nettsider.

Advice for those who experienced the disaster

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 03 Aug 2011 10:43:33 GMT

Support from one’s family, friends and others close to us is important after a disaster. How long it takes to process the events will depend on the seriousness of the experiences, the degree of mortal danger, gruesome eyewitness experiences and any injury to or loss of siblings or close friends.
You will find more information on www.helsenorge.no

Utvidet åpningstid hos helsetjenestens veiledningssenter

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 05 Aug 2011 15:16:52 GMT

Helsetjenestens veiledningssenter utvider sitt tilbud fra fredag 5. august kl. 12.00. Dette er et tilbud for de som av ulike grunner ikke finner fram eller får kontakt med helsetjenesten etter terroranslagene. Telefonnummeret er 815 70 070.

Helsetjenestens veiledningssenter sin telefontjeneste utvider sine åpningstider som et tilbud til berørte av katastrofen i Oslo og på Utøya 22. juli. Helgen 6.-7. august vil telefontjenesten være åpen fra 10.00-15.00. Åpningstider på hverdager er fra 08.00–15.30. Representanter fra Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) bemanner telefonen.

Les mer på Helsedirektoratets hjemmeside

Helse Sør-Øst utlyser forskningsmidler

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 12 Aug 2011 11:25:21 GMT

Helse Sør-Øst RHF har i samarbeid med Universitetet i Oslo utlyst forskningsmidler for 2012. Det utlyses mellom 90 og 100 millioner kroner til nye prosjekter og tiltak.

Helse Sør-Øst skal legge til rette for forskning av høy kvalitet ved alle helseforetak i hele regionen. I unerkant av tre prosent av driftsbudsjettet til Helse Sør-Øst RHF går til forskning og det langsiktige målet er å øke til fem prosent.

- Dette er en svært ambisiøs målsetting, hvor tempoet i økningen vil være avhengig av god økonomisk styring og kontroll som gir rom for å omprioritere til dette viktige området, sier Bente Mikkelsen.

Ved tildelingen av forskningsmidler for 2012 opplyser Mikkelsen at Helse Sør-Øst blant annet vil legge vekt på forskningsprosjekter som har potensial for innovasjon, internasjonal forankring, samt prosjekter som kan ha betydning for samhandling med kommunene.

-Dette vil være viktige områder fremover hvor ny kunnskap fra forskningen skal gi grunnlag for bedre behandling og bidra til å sikre og videreutvikle kompetanse i helsetjenesten, sier hun.

Mer om søknadskategorier og tildelingskvoter finner du her

Behandling av pasienter med sykelig overvekt - endrede henvisningsrutiner fra 1.oktober 2011

Regional koordinerende enhet — Tue, 09 Aug 2011 11:27:11 GMT

Helse Sør-Øst RHF informerer om endring av henvisningsrutinene for voksne pasienter med sykelig overvekt. De nye henvisningsrutinene er arbeidet frem av fagmiljøet i Helse Sør-Øst for å sikre pasienter et likeverdig og best mulig tilbud i hele regionen gjennom god prioritering og hensiktsmessig bruk av ressurser. Formålet er lik praktisering i hele regionen (henvisningsrutinene har vært ulike i tidligere Helse Sør og Helse Øst).

Følgende rutiner skal gjelde for hele Helse Sør-Øst for henvisning av voksne pasienter med sykelig overvekt:

1. Fastleger, avtalespesialister og andre med henvisningsrett henviser aktuelle pasienter med sykelig overvekt til spesialistvurdering. Slike henvisninger skjer normalt til det helseforetaket som pasienten sogner til.

2. Hvert helseforetak er pålagt å ha en tverrfaglig poliklinisk virksomhet med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å utrede og behandle henviste overvektspasienter fra eget opptaksområde. Helseforetaket sørger selv for å benytte etablerte dag- og døgntilbud for behandling og oppfølging av pasientene.

3. Det er de fagansvarlige ved det lokale helseforetaket som ved behov henviser pasientene videre til ett av de to regionale kompetansesentrene.

4. Når det gjelder henvisning til private rehabiliteringsinstitusjoner som Helse Sør-Øst har avtale med, er det kun Senter for sykelig overvekt ved Oslo universitetssykehus, Aker og Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold som kan henvise pasienter dit.

Endringen av henvisningspraksis gjøres gjeldende fra 1. oktober 2011 og betyr at pasienter med sykelig overvekt som kan ha behov for rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten ikke kan henvises via Regional koordinerende enhet.

Kartlegging av situasjonen for barn og unge med sansetap

Regional koordinerende enhet — Tue, 09 Aug 2011 13:41:25 GMT

I hvilken grad har kommunene oversikt over barn og unge med ulike former for sansetap? Hvordan opplever barn og unge med sansetap og deres familier sin situasjon? Hva vet kommunene om barnas behov og ønsker og hvilke tilbud og tjenester tilbys for å møte disse ønskene og behovene?
På oppdrag fra Helsedirektoratet har Rambøll Management Consulting gjennomført en kartlegging i kommuner og i tjenesteapparatet for å finne svar på disse og andre spørsmål. Kartleggingen er et av 24 tiltak i Handlingsplan for habilitering av barn og unge. Hensikten med kartleggingen er å fremskaffe mer kunnskap som kan bidra til helhetlige habilitering- og rehabiliteringstilbud for barn og unge med sansetap, det vil si synshemmede, hørselshemmede og personer som er både syns- og hørselshemmede.

Rapporten kan lastes ned til høyre på denne siden.

Styreleder Sykehuset Telemark

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 12 Aug 2011 09:06:29 GMT

Stein-Are Agledal søker stillingen som administrerende direktør for Sykehuset Telemark HF. Som konsekvens av dette trekker han seg som styreleder for helseforetaket fra dags dato.

Styrets nestleder, Elisabeth A. Nilsen fungerer som styreleder i Sykehuset Telemark HF inntil foretaksmøtet har oppnevnt ny styreleder for foretaket.

Arne Rui som har vært direktør ved sykehuset har gått av med pensjon.

Annerledes sommerjobb på sykehuset på Svalbard

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 11 Aug 2011 15:22:18 GMT

Mens de fleste av oss slappet av på hytta, lå på en strand eller gikk fra fjelltopp til fjelltopp, har Finn Wilhelm Krohn i Helse Sør-Øst RHF valgt en litt annen ”sommerferie”. 1. august pakket han kofferten slik han har gjort i flere år – for å bidra som ferievikar i fire uker ved sykehuset på Svalbard. I år ble vikarjobben litt annerledes enn den pleier. Krohn var på jobb da en isbjørn angrep et engelsk følge.

Finn Wilhelm Krohn jobber til daglig i medisin og helsefaglig avdeling på det regionale helseforetaket. I møter med helsearbeidere og med PCen innen rekkevidde, jobber han med utvikling av tjenestene i vår region. Før sommeren ble det flere oppslag knyttet til et arbeid for mer screening for å oppdage tidlig kreft.

Så tar Krohn ferie - men velger altså ikke helt som hvermansen. Han velger å bidra på Svalbard.

– Vi har i foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 2011 lagt vekt på det nasjonale ansvaret for å sørge for kvalifisert helsepersonell på Svalbard. At Finn Wilhelm Krohn på denne måten er behjelpelig med legekompetanse er viktig og veldig bra, sier Elisabeth Arntzen, fung dir. for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF.

Kjenne på ”virkeligheten”

Krohn er generell kirurg og ortoped, og har hatt arbeidssted ved flere sykehus i Norge. Men det var mer en tilfeldighet som førte han til Svalbard.

– Broren min hadde arbeid på Svalbard og jeg skulle besøke han i påsken i 1999. Jeg kjente avdelingsoverlegen på Longyearbyen sykehus og stakk innom for å hilse på. Da ble jeg med det samme ansatt i et vikariat ut på høsten samme år. Siden har jeg vikariert der en rekke ganger. Denne gangen bruker jeg altså sommerferien min her ved sykehuset, forteller Krohn, som tror vikarjobben gir påfyll til arbeidet på RHFet.

- Jeg mener det er viktig at vi som er byråkrater og helsepersonell med jevne mellomrom opprettholder kontakten med ”virkeligheten”. På den måten opprettholder jeg min medisinskfaglige kompetanse samtidig som jeg tror perspektivet blir videre enn om man bare har dette byråkratståstedet.

Men denne gang kom du kanskje "litt for tett på virkeligheten”?

- Ja, isbjørnulykker av den dimensjonen vi opplevde i helga, er heldigvis ikke hverdagslig her ved sykehuset, sier Krohn. Han var på jobb da meldingen kom om at en leir med ungdommer var blitt angrepet av isbjørn.

- Til vanlig er vi tre leger til stede på sykehuset. Den aktuelle fredagen var vi til overmål tre kirurger (to ortopeder og en generell kirurg). En kirurg og anestesisykepleier ble sendt fra sykehuset med helikopter til skadestedet og vi andre forberedte mottak av skadede, forteller Krohn.

Sykehuset har 22 medarbeidere og en vanlig dag består av mye allmennmedisin for befolkningen, da sykehuset fungerer som et fastlegekontor og legevakt.

– Jeg forsto rask at dette ikke kom til å bli som andre dager, forteller Krohn videre. - Vi har bare en operasjonsstue så det måtte en del improvisering til. Vi skjønte fort at vi bare ville ha kapasitet til en del av behandlingen, og rekvirerte derfor to ambulansefly fra AMK. Disse kom etter hvert, men arbeidet med førstehjelp og stabiliserende behandling av pasientene var så omfattende, at ambulanseflyene først kunne lette mot UNN ut på ettermiddagen.

Var dere godt nok forberedt til å håndtere en slik situasjon?

- Man kan egentlig ikke forberede seg for et slikt scenario, men som kirurg har man jo vært borti en del skadesituasjoner tidligere. Viktig er det da å vite at vi har gode kollegaer ved UNN som vi kan diskutere med. I dette tilfellet var det viktig for oss å stabilisere og behandle pasientene slik at de kunne fraktes videre til UNN, som har mer kapasitet på komplisert kirurgi. Vi hadde derfor videokonferanse med UNN og viste fram skadene. Mest for å forberede dem på hva som ville komme, slik at de kunne sette i gang umiddelbart når pasientene var på plass. I den kritiske første fasen gjorde teamet i Longyearbyen en kjempejobb, sier Krohn.

Sykehuset sjekket alle ungdommene som var involvert i den tragiske hendelsen, der en person ble drept av isbjørnen.

- Ungdommene som ikke var fysisk skadet ble tatt godt hånd om av kirken i Longyearbyen. De var sjokkerte og lei seg, men tapre, sier Krohn.

Variert praksis og erfaring

- Erfaringene herfra er mange og ulykken i helgen vil jeg ikke glemme så lett. Det ble en god erfaring fordi vi kunne hjelpe på en god og viktig måte. Men - selvfølgelig også et minne som gjør vondt, fordi en person ble drept.

Forrige helg hjalp jeg sysselmannen etter et dødsfall i Barentsburg. Noen ganger må vi langt til havs med helikopteret for å bistå tilskadekomne eller syke på skip eller fiskebåter. I går ble jeg heist fra helikopteret ned på et forskningsskip. Det var bare en obligatorisk øvelse og jeg kunne tillate meg noen minutter til ren beundring der jeg hang under helikopteret og over skipet med en fantastisk natur omkring. Det blir en variert praksis, avslutter Krohn.

Nå gjenstår noen uker som ferievikar for Finn Wilhelm Krohn, før det er tilbake på kontoret og oppgavene i RHFet

Foreslå kandidater til Helsedialog-prisen for 2010

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 12 Aug 2011 09:28:42 GMT

Helsedialogprisen er en anerkjennelse av ildsjeler og organisasjoner som har samhandling i fokus.
Samhandling mellom kommuner og sykehus har fått ny aktualitet gjenneom St.Meld. 47 Samhandlingsreformen. dette er et område i helsetjenesten som tradisjonelt har vært preget av ildsjeler som ofte har arbeidet "på tross av" systemet. Imidlertid har det de senere år vært et systematisk arbeid i alle sykehusområder og kommuner rundt samhandling.

Les mer på helsedialog.no

Direktoratet foretar spesialistgodkjenning

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 15 Aug 2011 15:16:54 GMT

Helsedirektoratet overtar ansvaret for spesialistgodkjenning av leger, tannleger og optikere, og for resertifisering av allmennleger 1. oktober 2011. Oppgaven var tidligere delegert til private yrkesorganisasjoner, men er etter Stortingets beslutning tillagt Helsedirektoratet.

Søknadene vil bli behandlet fortløpende og søknadsprosessen skal gradvis bli fullelektronisk. Søkerne vil etter hvert kunne følge hvor søknaden er i saksbehandlingsløpet.

En elektronisk løsing kan gi en mer brukervennlig og raskere saksbehandling, skriver direktoratet på sine nettsider.

Les hele saken på Hdirs nettsider.

Riktig kapasitet framfor økt sengekapasitet

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 16 Aug 2011 08:59:08 GMT

Vi blir stadig flere mennesker i Norge. Det skulle tilsi behov for flere senger i spesialisthelsetjenesten. Samtidig endres behandlingsmetodene og mer gjøres i poliklinikken og i løpet av én dag. Det betyr at vi trenger færre senger. Disse faktorene – brukt enkeltvis - hadde ført til svært forskjellig utvikling i vår region. Derfor ser vi samlet på hva som er pasientenes behov og jobber for riktig kapasitet innenfor de enkelte fagområdene, framfor ubetinget økning av antall senger i sykehusene våre. Det sier fagdirektør medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF, Alice Beathe Andersgaard.

- Gjennom arbeidet med omstillingsprogrammet i Hese Sør-Øst fra 2008 har vi fulgt et viktig prinsipp, nemlig at det er pasientenes behov som skal være førende for både innhold og struktur av tjenestene. Det er viktig å minne oss på dette, når tallgrunnlag og ulike utspill rokker ved tryggheten til tjenestene som skal leveres.
Det gjelder å se helheten, fastholder Andersgaard som kun for noen måneder siden ga seg som lege, for å begynne i det regionale helseforetaket.

Mer effektiv behandling
- Det er ikke mange årene siden vi hadde pasienter som var hofteoperert og som tilbrakte flere dager i sengen. Slik er det ikke lenger – heldigvis. Behandlingen har blitt mer effektiv og skånsom for pasientene, og oppholdstiden i sykehuset har dermed gått ned. Dette perspektivet er viktig å ha med i planleggingen av framtidas helsevesen, sier Andersgaard. Hun mener man ikke kan se seg blind på verken befolkningsveksten eller liggetiden alene.

- Vi planlegger våre behov for tjenester og kapasitet for å sikre morgendagens pasient. Dersom vi planla de neste 10 til 20 årene utfra at alt skulle være som det var i dag – ville vi ikke gjøre jobben vår, sier Andersgaard.

Hun er derfor spent på virkningen av Samhandlingsreformen. Målsettingen med reformen er blant annet mer forebygging og økt samarbeid mellom sykehus og kommunehelsetjeneste. Konkrete avtaler skal bidra til at pasienter ikke legges inn på sykehus hvis de kan få like god eller bedre behandling i kommunene der man bor. I tillegg skal vi få bedre avtaler som sikrer gode løsninger for utskrivingsklare pasienter. Dette vil selvfølgelig påvirke behovet for sykehussenger framover, tror Andersgaard.

- Når vi nå skal gjøre en revidering av strategien i Helse Sør-Øst vil vi gå tilbake til vurderingene gjort i 2008 og se om disse fortsatt gjelder.

Modell til hjelp
Andersgaard forteller videre at Helse Sør-Øst RHF bruker en modell som både Sintef og andre regioner bygger sine vurderinger på. Modellen består av flere faktorer som påvirker oss og faktorer som vi kan påvirke gjennom strategisk utviklingen.

– Modellen tar blant annet for seg hvor syke vi blir, den medisinske utviklingen og endringer i behandlingsmetode, samt endringer i befolkningsgrunnlaget. Samhandlingsreformen er et virkemiddel for bedre helse i Norge. Dette er en ny faktor som må vurderes, og en revidering av fremskrivningsmodellen og våre analyser er nå under planlegging.

– Samhandlingsreformen vil kanskje bety at antall senger holdes stabilt eller øker, men det er ikke sikkert sengene finnes i spesialisthelsetjenesten. Kanskje finnes de i kommunehelsetjenesten, sier Andersgaard.

Utvikling og antall senger
Endringer i sengeantallet er for øvrig ikke noe nytt. Tall fra SAMDAT viser at tendensen fra 2008 – med færre senger fortsetter inn i 2009. De siste tallene for 2010 bekrefter også dette. Og dette til tross for at flere behandles nå enn før.

- Det har de sendere år vært en betydelig aktivitetsvekts både i somatisk sektor og innenfor psykisk helsevern. Innen somatiske fagområder var aktivitetsveksten fra for eksempel 2002 til 2006 henholdsvis 16 og 22 %. Aktivitetsveksten i somatiske sykehus kom ikke på bakgrunn av økt bygningsmasse eller flere senger. Det antas i stedet at økningen i fagpersonell og en viss overkapasitet har bidratt til at man har håndtert aktivitetsøkningen. I tillegg har vi fått mer fokus på helsebringende tid i sykehusene – effektive sykehus som utøver gode spesialisthelsetjeneste med kvalitet, sier Andersgaard, og viser til poliklinisk behandling, dagkirurgi og ambulante tjenester.

Standardisering og likeverdige helsetjenester
Sengebehov varierer dermed i forhold til behovet for liggetid innen de ulike fagområdene. – Et bilde på dette er våre undersøkelser i forbindelse med arbeidet med omstillingsprogrammet. Tall fra 2006 viste at dersom de sykehusene som da hadde liggetider over gjennomsnittet for regionen vår, i stedet hadde hatt liggetider som gjennomsnittet, ville behovet for senger i regionen været redusert med omlag 350. Vårt arbeid med standardisering og fokus på likeverdige helsetjenester til beste for pasientene må derfor tas med i vurderingene. Vi må se de enkelte fagområdenes behov og sette inn kapasitet der det er nødvendig, og ta ned kapasitet der behovet er mindre. Og når det er variasjon både mellom helseforetakene innad i regionen og mellom de fire regionene er de viktig å se helhetlig på disse utfordringene. Riktig kapasitet er viktigst for oss, sier Andersgaard.

- Vi vil ikke drive pasientbehandling i morgen, slik vi gjorde i går. Vi vurderer derfor situasjonen gjennom både historiske data, nasjonale data og øvrige trender og skal sikre gode og likeverdige helsetjenester til befolkningen i 2012, 2020 og 2030, avslutter Andersgaard.

Kvalitetssikring av store investeringer

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 18 Aug 2011 12:40:51 GMT

Helse Nord RHF, Helse Midt-Norge RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF, med underliggende helseforetak har inngått Rammeavtale om kjøp av tjenester for Kvalitetssikring av store investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge. Rammeavtalen er inngått med med fire leverandørgrupper.
Kvalitetssikringsordningen omfatter kvalitetssikring av konseptvalg, det vil si hvilken løsning som skal velges for et sykehusprosjekt – som er de aktuelle investeringene som vil bli berørt av ordningen.

Slike store byggeprosjekt vil både omfatte nybygg og ombygginger.

Rammeavtalen har en tidsramme til utløpet av 2014.

Se hele saken på Helse Midt sine nettsider.

Styreleder i Vestre Viken HF

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 16 Aug 2011 14:12:01 GMT

Styreleder i Vestre Viken, Helge Bryne, har i dag varslet Helse Sør-Øst RHF om at han ønsker å trekke seg som leder av styret i helseforetaket.

- Det har vist seg svært krevende å få kontroll på driften og økonomien i helseforetaket. Min vurdering er at styreledervervet i dette foretaket nå krever en omfattende tilstedeværelse. Jeg er bosatt i Stavanger, og det er derfor ikke mulig for meg å bruke så mye tid som er nødvendig inn i denne krevende styrelederjobben, sier Helge Bryne.

Bryne har vært styreleder i Vestre Viken i nesten ett år og fratrer i dag. Styrets nestleder, Kristin Ørmen Johnsen fungerer som styreleder i Vestre Viken HF inntil foretaksmøtet har oppnevnt ny styreleder for foretaket.

- Jeg beklager sterkt at Helge Bryne nå ønsker å trekke seg, men jeg har forståelse for at han ikke har nok tid og mulighet til å lede dette styret fra Stavanger, sier Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF.

- Samtidig vil jeg understreke at jeg mener vi har et svært godt og kompetent styre i Vestre Viken, og jeg har full tillit til at de vil ivareta styrets oppgaver videre på den beste måten fram til ny styreleder er oppnevnt, sier Mikkelsen.

For mer informasjon kan Helge Bryne kontaktes på 416 77 831

Radiologitjenester i Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 17 Aug 2011 17:02:12 GMT

Radiologitjenester, spesielt MR-undersøkelse har de siste årene økt betydelig. Det er også bakgrunnen for at Helse Sør-Øst RHF ved siste anskaffelse kjøpte mer innenfor dette området. Analyser viser at det fortsatt er økning i etterspørselen. Det bekymrer både fagmiljøene og helsemyndighetene, og Helsedirektoratet har derfor startet et arbeid for å utvikle en nasjonal veileder for riktig bruk av radiologiske undersøkelser.

3. mai inngikk Helse Sør-Øst RHF avtaler med fem leverandører som styrker kapasiteten innen radiologitjenester for resten av 2011.

Behovet og ventetidene varierer i regionen og ikke minst mellom de ulike undersøkelsesmetodene. I snitt må en pasient vente i om lag 5 uker på MR. Kortest ventetid har Helsehuset Kongsberg med 1 uke, mens Curato i Oslo har 11 uker. Det viktigste er at de som trenger undersøkelsen først får den raskest, sier assisterende fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF, Folke Sundelin. Han ser likevel at det kan være utfordrende for de pasientene som må vente lenger, når noen pasienter gis raskere prioritering. Derfor økte vi altså antallet undersøkelser innen MR gjennom avtalene vi inngikk i mai. På tross av dette kan det virke som om etterspørselen etter undersøkelser er større enn hva vi kan tilby, sier Sundelin.

Den økonomiske rammen er fordelt med 60 % til MR, 25 % til røntgen, 10 % til konvensjonell røntgen og 5 % til ultralyd. For pasienter som ikke er innlagt på sykehus og som henvises til ulike radiologiske undersøkelser, får 42 % utført undersøkelsen på private institutter. Når det gjelder MR, står de private i snitt for 58 % av undersøkelsene i Helse Sør-Øst.

Behov bygger på analyser

Før den store anskaffelsen Helse Sør-Øst gjennomførte i 2010 ble det gjort analyser av forbruk og behov, med utgangspunkt i data fra Helfo (tidligere NAV). Utbetalingen av trygderefusjonsdelen ved alle undersøkelser utført som ekstern poliklinikk, gjør at Helfo-dataene gir full oversikt over antall undersøkelser utført av private på offentlige avtaler.

– Det var den kunnskapen vi da hadde. Men det ser ut som om økningen i etterspørselen bare fortsetter. Det er også bakgrunnen for at vi i disse dager igjen går inn i tallgrunnlaget og diskuterer med fagmiljøene hvordan vi skal bygge opp tilbudet i helseforetakene, hva vi skal kjøpe fra private og hvordan vi best skal bruke ressursene, sier Sundelin.

- Vi har signalisert overfor de private at vi i et langsiktig perspektiv vurderer hvorvidt helseforetakene kan ta over mer av radiologitjenestene. Vi kjøper nå så mye radiologitjenester fra private at det for pasientene og helseforetakene er viktig at vi også hensyntar behovet for at sykehusene selv har tilstrekkelig personell og kompetanse innen radiologi, sier Folke Sundelin.

Nasjonal utfordring

Økningen i blant annet MR bekymrer også både fagmiljøer og helsemyndigheter. Helsedirektoratet oppretter derfor en nasjonal gruppe for å utvikle en nasjonal veileder for bruk av radiologitjenester.

I sin begrunnelse til opprettelsen av arbeidsgruppen sier Helsedirektoratet blant annet: direktoratet til grunn at (…) det har vært en generell økning i bruk av radiologiske undersøkelser i helsetjenesten. Økningen har vært knyttet til metodene ultralyd, computertomografi og magnetisk resonanstomografi. Bakgrunnen for denne økningen er blant annet nye radiologiske metoder og økt nytte av radiologi ved nye sykdommer. Samtidig er det indikasjoner på at ikke all bruk er like godt begrunnet medisinsk, men at andre forhold som for eksempel tilgjengelighet, ønske fra pasientene eller annet helsepersonell og frykt for feildiagnose, påvirker bruk av radiologiske undersøkelser.

Et område som har fått særlig oppmerksomhet er bruk av radiologiske undersøkelser ved utredning av muskel skjelettlidelser.

- Vi er godt fornøyd med at det settes et nasjonalt søkelys på denne utviklingen. Vi skal selvfølgelig bidra inn i gruppen, sammen med representanter fra allmennhelsetjenesten og fra brukerorganisasjoner, sier Sundelin.

Med den raske utviklingen av nye undersøkelsesmetoder understreker han at mer kunnskap og veiledning på dette feltet er svært viktig også for de som rekvirerer undersøkelsene .

Arbeidsgruppen starter sitt arbeid i slutten av august.

Parallelt med dette arbeidet må Helse Sør-Øst RHF planlegge en ny anskaffelse innen radiologiske tjenester. – Vi starter som alltid med en faglig vurdering av behovet og skal følg prinsippet om at det er pasientenes behov som er førende, sier Folke Sundelin.

Kort bakgrunn

Som tidligere kjent hadde Helse Sør-Øst RHF en større anskaffelse innen radiologiske tjenester i 2010. Rett før jul 2010 tildelte Helse Sør-Øst RHF kontrakt til leverandører som leverer røntgentjenester. Curato klaget på tildelingen, men denne ble avvist av Helse Sør-Øst RHF. Saken gikk videre i rettsapparatet og med bakgrunn i kjennelse både fra tingretten og lagmannsretten vurderte Helse Sør-Øst RHF at konkurransen skulle avlyses.

For å sikre radiologitjenester gjennomførte da Helse Sør-Øst RHF en minikonkurranse, og i mai tildelte Helse Sør-Øst RHF avtaler innen radiologi for en kortere periode. Avtalene gjelder fra 3. mai og inntil en ny hovedanskaffelse er ferdig. Fem private leverandører ble tildelt avtale og leverer nå tjenester innen radiologi.

14 nye sengeplasser for gastrokirurgiske pasienter

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 18 Aug 2011 09:59:36 GMT

Tirsdag 16. august åpnet Gastrokirurgisk avdeling 7 av i alt 14 nye sengeplasser i et eget område på pasienthotellet på Ahus. Denne posten blir hetende NNBHP, Nye Nord - bemannet hotellpost. Sengeplassene er for lette gastrokirurgiske pasienter og er døgnbemannet med erfarne sykepleiere og hjelpepleiere.

- Vi er svært glade for å kunne åpne nye sengeplasser i Gastrokirurgisk avdeling. Avdelingen har hatt en krevende periode med kapasitetsutfordringer. Nye sengeplasser på pasienthotellet er ett av flere tiltak for å gi et bedre tilbud til pasientene og bedre arbeidsforhold for helsepersonellet, sier direktør for kirurgisk divisjon Pål Wiik.

Se hele saken på Akershus universitetssykehus sine nettsider

Takk til alle medarbeidere

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 23 Aug 2011 16:07:22 GMT

I helgen er det flere arrangementer etter tragediene i Oslo og på Utøya. Flere medarbeidere fra sykehusene i Helse Sør-Øst skal blant annet delta på minnekonserten på søndag. Fortsatt vil alle helseforetak i regionen arbeide inn mot kommuner som ønsker det, med det psykososiale arbeidet. Helseministeren har i dag sendt takk til alle ansatte i helseforetakene.

I brevet sier statsråden at hun er stolt over innsatsen fra hver og en av medarbeiderne og hvordan helsepersonell på rekordtid stilte på jobb, droppet helgefri eller avbrøt ferie.

- Denne sommeren vil prege oss i lang tid framover – både på godt og vondt, sier Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF. - Godt fordi det vi har trent på, men håpet aldri å få bruk for, virket. Men også vondt fordi tragedien har rammet så hardt. Vi skal evaluere vårt arbeid på en grundig måte, og bidra inn i den nasjonale undersøkelsen når det er ønskelig. Det er viktig for å se om det er områder vi kan forbedre.

- Jeg vil uttrykke en enorm takk til de som bidro, både innenfor det medisinske apparatet, men også i forhold til tekniske spørsmål og administrative oppgaver og tilrettelegging, sier Bente Mikkelsen.

Nye Aker, viktig for Oslo

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 23 Aug 2011 20:11:38 GMT

– Jeg mener at Oslos innbyggere trenger et helsetilbud som er bedre rustet til å møte de nye utfordringene i storbyen med befolkningsvekst, eldre, kronikere og sosiale helseforskjeller, sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen da hun var på Aker sykehus 23. august.
- Jeg har derfor stilt krav til Helse Sør-Øst om at Aker utvikles til en samhandlingsarena. Det er viktig at vi nå har konkrete planer for det framtidige tilbudet på nye Aker, sa hun videre.

Se hele saken på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider.

Full stopp for ulovlig overtid i Sykehuset Østfold

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 24 Aug 2011 12:19:43 GMT

Arbeidstilsynet har nå pålagt sykehuset å iverksette og dokumentere tiltak som sikrer at arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser blir etterlevd.

- Tilsynet og vår interne gjennomgang avdekket et høyt antall brudd hos oss. Bruddene var særlig knyttet opp mot overtid, bruk av doble vakter og hviletidsbestemmelser. Vårt styre har slått klart fast at det ikke er toleranse for lovbrudd. Nå skal det være fullt trykk på tiltak for å holde oss innen lovens bestemmelser, sier adm. direktør Just Ebbesen.

- Sykehusledelsen ser naturligvis svært alvorlig på dette.
Det skal ikke herske tvil om at vi ønsker å få slutt på slike brudd. Vi har allerede satt i gang en rekke konkrete tiltak for å sikre at vi følger lover og regler, og har regelmessig oppfølging av meldte avvik i arbeidsmiljøutvalget. Det sier HR-direktør Wenche Lyngholm i en kommentar til Arbeidstilsynets tilsynsrapport og varsel om pålegg.

– Helse Sør-Øst RHF er fornøyd med at Sykehuset Østfold er så tydelig på at brudd ikke skal forekomme og at de iverksetter omfattende og gjennomgående tiltak. Det sier viseadm.dir i Helse Sør-Øst RHF, Steinar Marthinsen.

Helse Sør-Øst RHF har gjennom samarbeid om kampanjen ”God Vakt” med Arbeidstilsynet, etablert en god dialog og fokus på arbeidstidsbestemmelser, lover og forskrifter. – Tilsyn gir mulighet for å avdekke eventuelle avvik og deretter en gjennomgang og forbedring i helseforetakene. Dette vil bidra til bedre personalforvaltning og mer optimal bruk av ressursene i helseforetakene våre, sier Marthinsen.

Les hele saken på Sykehuset Østfold sine nettsider:

Abonner på nyhetsbrev

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 09 Nov 2011 10:50:17 GMT

Helse Sør-Øst RHF sender jevnlig ut nyhetsbrev med aktuelle saker fra Helse Sør-Øst. Du kan abonnere på nyhetsbrevet og bli oppdatert på e-post.

Nyhetsbrevet sendes ut på fredag ettermiddag og innholder et utdrag av nettsaker som er presentert på www.helse-sorost.no sist uke.

Du kan abonnere på våre nyhetsbrev gjennom vår abonneringstjeneste.

- Det er lov å være stolt!

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 26 Aug 2011 15:55:25 GMT

Vestre Viken helseforetak hadde en sentral rolle under Utøya-katastrofen den 22. juli. Onsdag denne uken besøkte administrerende direktør Bente Mikkelsen Ringerike sykehus og AMK-sentralen i Drammen for å lytte til erfaringene og takke for den store innsatsen.

- Jeg ønsker å formidle en dyptfølt takk til dere alle. Midt i alt det vonde har det vært godt å se hvor profesjonelt og godt trent helsetjenesten har fungert. Dette er tilbakemeldingene jeg får fra alle hold. Jeg setter stor pris på å få komme og lytte til erfaringene fra noen av dere som var direkte involvert, sa Bente Mikkelsen da hun startet besøket på Ringerike. I løpet av kort tid ønsker hun tilsvarende å få møte noen av de som var direkte involvert ved Oslo universitetssykehus.

Under besøket fikk hun høre hvordan medarbeidere på jobb opplevde de første hektiske timene, da katastrofens omfang vokste og gradvis gikk opp for alle.

Medarbeidere strømmet til

I alt 35 pasienter kom til Ringerike sykehus og nær halvparten av dem hadde skuddskader. Det ble etablert et traumemottak der pasientene ble raskt vurdert før de som hadde behov for det ble sendt videre inn i sykehuset til undersøkelser og behandling. Medarbeidere strømmet til for å bidra, også blant de som var på ferie eller kanskje akkurat hadde gått av vakt.

Sykehusets rutiner for å ha egne team rundt hver enkelt pasient kom godt til nytte under hendelsen. Et eget dataverktøy som sykehuset har utviklet ble tatt i bruk for å holde oversikten over alle pasientene som kom inn i løpet av kort tid og uten at det var tid til å registrere navn og identitet fullt ut. Verktøyet ble utviklet etter en tidligere hendelse der mange pasienter med russiske navn kom inn samtidig etter en bussulykke.

Ved DPSet, som ligger på sykehusområdet, ble det åpnet krisemottak slik at ungdommer som var fysisk uskadd og pårørende kunne få umiddelbar hjelp der. Personell ble sendt til pårørendesenteret på Sundvollen og sykehuset åpnet et tilbud på Sollihøgda kafé for pårørende som ikke kom fram til Sundvollen pga stengte veier. Helseekspressen ble bemannet og sendt til Sundvollen.

Til tross for at det kom mange pasienter i løpet av kort tid var det utrolig stille her, forteller helsefaglig sjef, May Janne Botha Pedersen ved Ringerike sykehus.

- Ingen ropte, ingen løp. Stemningen var preget av profesjonalitet og at alle kjente rollen sin. Midt alt det triste var dette en god følelse, sier hun. Hun understreker også det flotte i at så mange uoppfordret kom for å jobbe da katastrofen ble kjent. - Alle felt ble raskt dekket, også for eksempel innen teknisk og på kjøkkenet. Vi fikk åpnet sentrallageret og sikret forsyninger, blant annet av mat og tepper, forteller Botha Pedersen.

I tiden etter 22.7 har sykehuset på ulike måter fulgt opp med debriefing og læring av erfaringene. Ved DPSet er frivillige som ble involvert i hjelpearbeidet ved Utøya blitt fulgt opp og det er etablert et åpent et lavterskeltilbud til alle med behov for hjelp.

Godt samarbeid på tvers av regioner og systemer

Ved AMK-sentralen i Drammen møtte Bente Mikkelsen både noen av de som var på jobb på sentralen og ambulansepersonell som deltok i redningsarbeidet på og ved Utøya. Hun fikk høre om de over 100 telefonoppringingene fra ungdommene på Utøya til AMK etter at skytingen begynte. Om Sykehuspartner som raskt rigget til en ekstra arbeidsplass, i tillegg til de åtte som allerede var i bruk. Om det gode samarbeidet med ambulanseteam fra andre sykehusområder og om den store medisinsk- og helsefaglige kapasiteten som raskt ble etablert på stedet. AMK-sentralen i Drammen ledet det prehospitalet arbeidet ved Utøya og svært mye skjedde i løpet av kort tid. Likevel var stemningen her rolig og stille, fortalte seksjonsleder ved AMK-sentralen Lise Mette Lindland.

- Vi var mange på jobb og hadde nok ressurser ute. Alt fungerte slik vi har trent på og det ga en trygghet for at dette klarer vi å håndtere. Det var en uoversiktlig situasjon og våre folk jobbet både på land og ute på øya mens det fortsatt var uavklart hvor mange gjerningsmenn det var. I ettertid har det vært fint å kunne samarbeidet med politiet, som vi er samlokalisert med her i Drammen, om debrief. Også underveis i hendelsene var nærheten til politiet viktig for informasjonsutvekslingen, fortalte Lise Mette Lindland.

- Historiene både fra Ringerike, AMK-sentralen og ambulansemedarbeiderne gjør et dypt inntrykk. Jeg opplever en tjeneste som er godt trent, har vært forutseende og som har brukt erfaringene fra tidligere hendelser i å håndtere denne katastrofen. Den integrerte legevakten ved Ringerike sykehus og det nære samarbeidet med kommunene og lokalt politi er viktige faktorer. Selv om hendelsen var ufattelig vond er det lov å være stolt av arbeidet som ble gjort, sa Bente Mikkelsen.

Økonomisk alvorlig, men mulig

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 26 Aug 2011 16:16:38 GMT

- Vestre Viken har kortere ventetid og nedgang i fristbrudd. Det er svært gledelig, sa administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen, da hun besøkte styret i helseforetaket torsdag 25. august. – Men det er en alvorlig økonomisk situasjon i Vestre Viken og det er viktig at helseforetaket raskt får kontroll på hverdagsøkonomien, sa Mikkelsen.

Vestre Viken har et estimert underskudd for 2011 på om lag 189 millioner kroner. Dette utgjør 3 % av rammen. Situasjonen er alvorlig. Helseforetaket har høyere bemanning enn før, det bruker mer penger enn det har, men behandler ikke flere pasienter sammenliknet med samme periode i fjor.

- Likevel – dette er mulig. Å endre på denne situasjonen handler om å få kontroll på driften i hverdagen. Det handler ikke om å gjøre store strukturelle grep. Det gjør vi for å bedre kvaliteten og pasientbehandlingen, sa Bente Mikkelsen.

Hun besøkte styremøtet til Vestre Viken i Hallingdal torsdag. – Jeg ser positivt på at styret gjennom sine vedtak knyttet til virksomhetsrapporteringen, er tydelige på krav og tiltak både for å sikre rett bemanning og gi tydelig budsjettansvar – helt ut. Tiltak for å justere kursen i 2011 er helt nødvendig, sa Mikkelsen.

Færre fristbrudd og kortere ventetid

Arbeidet som er gjort for å sikre pasientkvalitet ble brukt som eksempel på at det er mulig.

– Pasienter i Vestre Viken opplever færre fristbrudd og kortere ventetid enn før. Dette er svært gledelig, og det viser også at det er mulig å få kontroll når man tar grep, sier Mikkelsen.

Rapporten fra Vestre Viken for andel fristbrudd i juli 2011 viser at det var 10,7 % der helsehjelpen ikke startet innen fristen.
Dette er en nedgang fra 22,6 % bare siden utgangen av mai.

Også ventetida har gått ned i Vestre Viken i løpet av 2011. Ved utgangen av juli var den gjennomsnittlige ventetida på 66 dager.
- Det er gjort et godt stykke arbeid i klinikkene. Det er viktig at helseforetaket nå viderefører det gode og systematiske arbeidet, og at avdelingene jobber med kunnskap og erfaringsutveksling fra de avdelingene som har gode resultater for pasientene, og økonomisk kontroll, sier Mikkelsen.

Ikke miste målet av syne

Omstillingsprosessene som Vestre Viken HF skal gjennomføre er omfattende og krevende. Helse Sør-Øst har støttet Vestre Viken med ca 450 millioner kroner i omstillingsmidler i 2010 og 2011. Dette er gitt dels som rentebærende lån og dels som ekstra tilskudd til nybygg og ombygginger.

– Vi må ikke miste hovedmålet vårt av syne, sier Mikkelsen.

Målet med etableringen av Vestre Viken er å gi pasientene et bedre tilbud. Ved å samle spesialiserte funksjoner og desentralisere alminnelige funksjoner skal innbyggerne i hele sykehusområdet sikres gode og likeverdige tjenester.

Åpnet mammografiscreening på Bærum sykehus

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 30 Aug 2011 08:30:29 GMT

Vestre Viken HF har nå overtatt ansvaret for mammografiscreening og eventuell påfølgende brystkirurgi for kvinner fra Asker og Bærum. I dag ble den nye mammografiscreeningsenheten på Bærum sykehus offisielt åpnet.

Som en følge av Hovedstadsprosessen overtok Vestre Viken HF dette ansvaret formelt fra 1. juli, og 29. august åpnet den nye mammografiscreeningsenheten på Bærum sykehus - i flotte lokaler med nytt og topp moderne digitalt utstyr.

Mammografiscreeningsprogrammet er landsomfattende og ledes av Kreftregisteret. Alle kvinner i alderen 50-69 år inviteres til undersøkelse hvert annet år.

Les hele saken på Vestre Vikens nettsider.

Helseregionene legger nye IKT-planer for logistikk og økonomi

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 30 Aug 2011 16:26:52 GMT

Forprosjektet til et felles system for logistikk og økonomi for landets helseforetak, har avdekket at realiseringen av prosjektet blir mer krevende og dyrere enn forutsatt. Helseregionene har derfor konkludert med at man vil avbestille leveransen hos IBM.

- Det er beklagelig at prosjektet må avbestilles, men vi erkjenner at det ikke er gjennomførbart innenfor de økonomiske rammene som er lagt til grunn. Samarbeidet med IBM har tilført prosjektet betydelig kompetanse og legger et godt grunnlag for felles nasjonale standarder innen logistikk og økonomi i helseforetakene. Det vil Helse-Norge ha nytte av i årene som kommer, sier adm.dir Morten Thorkildsen i IBM og adm.dir Gunnar Bovim i Helse Midt-Norge RHF.

Bovim legger til at helseforetakene er glade for at et tungt globalt selskap som IBM ser for seg Helse-Norge som et satsingsområde framover.

IBM vant i fjor en fire-årig rammeavtale for logistikk- og økonomi-system som omfattet alle helseforetak i Norge. Helse Midt-Norge RHF og Helse Sør-Øst RHF har hatt planer for utrulling av løsningen de nærmeste årene. Disse planene vil bli omarbeidet og man forventer å finne alternative løsninger uten at dette vil bli fordyrende. Helse Midt-Norge som har ledet forprosjektet, var den regionen som etter planen skulle gå foran og rulle ut systemet.

Avtalen som er inngått med IBM beskriver hvordan en avbestilling skal gjennomføres på en ryddig og ordentlig måte. Dette legges nå til grunn for arbeidet fra alle parter.

Kontaktpersoner for media:

Helse Midt-Norge RHF:
Direktør for stab og prosjektstyring, Bård Helge Hofstad
Mobil: 901 32 833

Kommunikasjonsdirektør, Tor Harald Haukås
Mobil: 934 98 136

IBM:
Kommunikasjonsdirektør, Ingvild Grimstad
Mobil: 970 13 617

Flere pasienter behandles innen psykisk helsevern

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 01 Sep 2011 22:00:18 GMT

Stadig flere voksne får behandling innen psykisk helsevern. Omlag 97.000 voksne fikk behandling i Helse Sør-Øst i 2010. Det er en økning på 6 %. Også flere barn og unge får behandling nå enn tidligere. Det viser SAMDATA-tallene for 2010 som ble presentert 1. september.

Psykisk helsevern har vært et satsingsområde gjennom flere år i Helse Sør-Øst. - Det er gledelig å se at vi fortsetter den gode utviklingen også etter opptrappingsplanen. SAMDATA-tallene for 2010 viser at veksten i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har vært sterkere enn i somatisk sektor. Dette er i tråd med våre strategiske føringer, sier Folke Sundelin, assisterende fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF. Informasjonen fra SAMDATA blir brukt i planlegging og videreutvikling av spesialisthelsetjenesten i regionen.

SAMDATA –rapporten gir informasjon om hvordan spesialisthelsetjenestene utvikler seg, hva de omlag 100 milliarder helsekronene i landet brukes til og hvordan de blir fordelt mellom ulike sektorer og regioner.

- Rapporten gir både en oversikt over generelle utviklingstrekk i spesialisthelsetjenesten, og mulighet til å sammenligne og vurdere utviklingen i egen region eller eget foretak med andre tilsvarende enheter, sier Sundelin.

Positiv utvikling

SAMDATA-tallene viser nå tall for hvor mange unike pasienter som bruker spesialisthelsetjenesten i landet. Tallene viser at omlag 30 000 barn og unge har fått behandling innen psykisk helsevern i Helse Sør-Øst i 2010. Dette er en økning på 3 % fra året før. Økningen varierer mellom foretakene i regionen. Den største økningen har vært i Sykehuset Telemark, Psykiatrien i Vestfold og ved Oslo universitetssykehus.

Også innen psykisk helsevern for voksne har det vært en økning i antall pasienter som er behandlet. Omlag 97.000 voksne pasienter fikk behandling i regionen i 2010. Det er en økning på om lag 6 % sammenliknet med året før.

Fra døgn til dag – kortere liggetid og mer effektiv behandling

I siste femårsperiode viser tallene fra SAMDATA at det er en nedgang i døgnaktiviteten i både somatisk sektor og i psykisk helsevern for voksne. Tilbudet dreier mot høyere andel dagbehandling og polikliniske konsultasjoner. - Både nasjonale og regionale målsettinger har vært at pasienter skal komme raskt til behandling. Fra døgn til dag og poliklinikk er derfor en ønsket utvikling, sier Sundelin.

Både pasientenes behov, den faglige tenkningen og den teknologiske utviklingen har de senere årene bidratt til kortere liggetid. Helse Sør-Øst hadde den korteste liggetiden i landet med 4,4 dager i snitt. – Liggetid for eldre ble også redusert og var den laveste med 6,0 dager i gjennomsnitt. Mye av denne nedgangen skyldes at Helse Sør-Øst, sammen med kommunene, har klart å redusere omfanget av langtidsliggende pasienter i 2010.

Den medisinsk-teknologiske utviklingen gir mer effektive behandlingsmetoder, som påvirker både liggetiden og sengekapasiteten. Antall disponible senger i somatisk spesialisthelsetjeneste i Norge ble redusert med 460 senger fra 2009 til 2010. Alle helseregionene har nedgang i sengekapasiteten. Helse Sør-Øst har hatt størst nedgang med 341 senger. – Våre helseforetak dimensjonerer kapasiteten i forhold til faglige vurderinger og de behovene vi ser innen ulike fagområder, sier Sundelin. (se også.. sak om sengekapasitet)

Mer penger og fagpersonell til psykisk helsevern
Satsing på psykisk helsevern og stadig nye kvalitetskrav til tjenesten har bidratt til både faglig styrke og økt økonomisk ressursbruk på sektoren.

Helse Sør-Øst brukte om lag 8 milliarder kroner på psykisk helsevern i 2010. Det tilsvarer en realvekst på 5,7 prosent fra 2009. Veksten høyere enn landsgjennomsnittet.
– Vi er dermed den regionen som hadde størst kostnadsvekst i psykisk helsevern fra 2009 til 2010. Økningen er i tråd med føringer både fra eget styre og Helse- og omsorgsdepartementet, sier Sundelin.

I Helse Sør-Øst var økningen på om lag 200 årsverk, fra 11.200 til 11.400 samlet innen psykisk helsevern.

Fortsatt viktig å prioritere rehabilitering og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Helse Sør-Øst har prioritert oppbygging av tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Her brukte Helse Sør-Øst om lag 1,8 milliarder kroner i 2010, og det er en økning på 8,0 prosent fra året før. Helse Sør-Øst bruker dessuten mer penger per pasient enn de andre regionene.

Kapasiteten innen rusbehandlingen har økt fra 2009 til 2010 både i form av flere døgnplasser og flere årsverk. - Vi har den høyeste andelen ansatte med helse- og sosialfaglig utdanning. Særlig høyt ligger regionen på legedekningen, men også når det gjelder psykologer og sykepleiere/vernepleiere var det en høy andel i regionen.

Helse Sør-Øst har i de siste årene hatt en nedgang i antall oppholdsdøgn innen rusbehandling for sin befolkning, men i 2010 synes denne utviklingen å ha stoppet opp. Videre har antall innleggelser økt jevnt de siste årene, og fra 2009 til2010 var det en vekst på tre prosent.

Innen rehabilitering er det registrert mindre aktivitet i alle regionene i 2010 enn tidligere. - Vi vet at våre økte kvalitetskrav til private leverandører gjør at plassene blir dyrere og at vi får noe færre opphold i opptreningsinstitusjonene. Men vi er usikre på om det totalt sett er en reell aktivitetsnedgang, fordi sykehusene har blitt flinkere med tidlig rehabilitering, integrert i den ordinære sykehusbehandlingen, sier Sundelin

– Vi er med andre ord kommet et stykke på veg, men må fortsatt ha søkelys på utvikling av tjenestene og sikre prioritering av disse områdene. Nå skal vi lese rapporten nøye og bruke informasjonen i arbeidet med rulleringen av vår strategiplan, sier Folke Sundelin.

Noen tabeller - hele rapporten finnes på www.shdir.no

Helse Sør-Øst RHF ønsker løpende avtaler

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 05 Sep 2011 12:39:03 GMT

Avtalene med private ideelle institusjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling går ut 30. juni 2012. Helse Sør-Øst RHF har nå vurdert hvordan avtalene med private skal være i tida framover. – Vi har besluttet å sette i gang en prosess for å inngå løpende avtaler, sier Stig Grydeland, direktør for eksterne helsetjenester.

- Etter rusreformen har vi utviklet tjenestene til rusmiddelmisbrukere både i egne helseforetak og gjennom et godt supplement hos private ideelle institusjoner. Det skal vi fortsette med i framtiden, sier Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF. Hun er opptatt av at behandlingstilbudet til pasientgruppen fortsatt skal styrkes og utvikles. – Tverrfaglig spesialisert rusbehandling er et satsingsområde. Vår målsetting om at økningen i aktivitet skal være sterkere for denne gruppen enn innenfor somatikk ligger fast, sier Mikkelsen.

- De private ideelle institusjonene har vært gjennom anskaffelsesprosesser med klart definerte avtaler innenfor en periode på to til fire år. Dette har på mange måter vært krevende for institusjonene. Samtidig ser vi at dette har bidratt til en heving av institusjonenes bevissthet rundt krav til spesialisthelsetjenestene, sier direktør eksterne helsetjenester i Helse Sør-Øst RHF, Stig Grydeland. Han mener institusjonene har utviklet seg svært positivt disse årene, og på en god måte evnet å omstille seg i takt med utviklingen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

- Institusjonene har sikret fagressurser og kvalitet i behandlingen, og vi står nå mye bedre rustet til et samarbeid som innbefatter mer løpende avtaler, enn vi gjorde bare for noen år siden, mener han.

Vil fortsatt bli vurdert

Løpende avtaler vil fortsatt bety at institusjonene vil bli vurdert i forhold hva de kan levere.
– Vi vil starte en prosess nå i september der vi beskriver hva vi ønsker å kjøpe, sett i forhold til de medisinskfaglige vurderingene vi har gjort. De institusjonene som kan levere tjenester i henhold til våre krav, vil kunne tildeles avtale, sier Grydeland.

- Det er pasientenes behov og den videre faglige utvikling av feltet, som skal være førende for oss. For å sikre dette, har vi derfor brukt tid på å vurdere hvordan vi skal inngå avtaler med de private framover, forteller Grydeland. Han mener at formen for avtaleinngåelse som nå vil ligge til grunn for rusfeltet, vil gi muligheter både til større differensiering og langsiktig fagutvikling.

Prosedyrene for gjennomføring av prosessen er ennå ikke avklart. - Vi har sett på de ulike mulighetene vi har innenfor regelverket. Vi har vurdert krav til fleksibilitet overfor pasientene og forutsigbarhet for leverandørene. Vi har sett på muligheten for at også eventuelle nye leverandører skal kunne komme inn dersom avtalene blir over en lenger periode, og vi har sett på hva avtalene kan bety for den kvalitetsforbedring som alltid må være tilstede.

- Løpende avtaler er slik sett ikke en ”hvilepute” for leverandørene, men vil kreve mye både av dem og oss, sier Grydeland. Jeg har forventninger til at de private tilbyderne vil benytte sin erfaring og kompetanse opparbeidet over år, og at de fortsetter det positive utviklings- og omstillingsarbeidet som er påkrevd, for å møte pasientenes behov. I tillegg kan institusjonene bruke mer tid på kvalitetsarbeid i avdelingene.

- Samtidig vil vi på eksterne helsetjenester, kunne følge opp avtalene på en enda bedre måte og i større grad drive analyse og planlegging for framtiden. Nå håper vi at løpende avtaler vil bidra til at leverandørene opplever mer forutsigbarhet og dermed kan yte enda bedre tjenester til befolkningen i hele regionen, sier Grydeland.

Kongressforbud – hva nå?

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 05 Sep 2011 12:39:53 GMT

Det var tittelen på fagdagen som Dagens Medisin arrangerte torsdag 1. september. Fagfolk og representanter fra legemiddelindustrien var samlet for å diskutere vedtaket LMI har gjort om ikke å sponse kongressreiser for helsepersonell fra 1. januar 2012.

Alice Beathe Andersgaard holdt ett av flere innledninger knyttet til temaet. – Vi har hatt et godt samarbeid med LMI i flere år. Kongressvedtaket, som er et vedtak og ikke et forbud, er viktig for å skape tillit til at de vurderinger vi gjør som helsepersonell ikke kan trekkes i tvil. Pasientene skal være trygge på at vi behandler pasienter og skriver resepter som er riktige ut fra pasientens behov, og ikke fordi vi har ”kompisrelasjoner” til noen i industrien, sa Andersgaard.

Arbeidsgiveransvaret for å sikre kompetanseheving ble tatt opp av flere innledere og deltakere på møtet. – Det er ingen tvil om at vi har et arbeidsgiveransvar for å sikre at våre medarbeidere får opplæring og kompetanseheving, sa Andersgaard. Slik har det vært lenge, og har ikke endret seg med vedtaket hos LMI. Hun mener LMI har vært modige med sitt vedtak, samtidig som hun ser at dette er utfordrende for helseforetakene økonomiske. – Vi har en ramme som vi må prioritere innenfor. Vi har ingen signaler om at det kommer mer penger, og vi må derfor bli flinkere til å planlegge hvem som skal reise på kurs og kongresser, ut fra det kompetansebehovet avdelingene har for framtiden, sa Andersgaard. Helse Sør-Øst har bedt alle helseforetakene kartlegge hvor mye deres ansatte har mottatt fra industrien for å reise på kongresser.

Verken de etiske retningslinjene til Helse Sør-Øst eller vedtaket til LMI sier at det skal blir slutt på å reise på kongresser, men det legger føringer for åpenhet og hvordan samarbeidet mellom industrien og helsepersonell skal foregå, samt at industrien ikke skal betale for helsemedarbeidere.

Kongressreiser er en mulig arena for viktig oppdatering av medarbeidere, men ikke alene. - Det er flere andre arenaer og viktige kilder til kunnskap. Vi skal drive forskning, vi må hente brukererfaringer og vi må sikre kunnskapsbasert praksis. Men viktigst av alt er at vi blir enda bedre på å endre adferd og tar i bruk den nye kunnskapen. Her må vi erkjenne at vi ikke har vært flinke nok, sa Andersgaard som for bare få måneder siden gikk fra legestillingen til å bli fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF

- Det ble mye fokus på økonomi og bekymring for om vi kan klare å opprettholde det samme nivået på kunnskapsheving når det ikke lenger sponses av industrien, sa Andersgaard etter fagseminaret.
- Det forstår jeg, i og med at flere helseforetak har økonomiske utfordringer. Likevel mener jeg at alternativet – med betalt opplæring og kunnskapsheving fra industrien selv – ikke er en løsning for framtiden. Det er riktig som flere pekte på, at helsepersonell har en rett og plikt til etterutdanning. Det må vi ta ansvar for – ikke overlate til industrien.

Pasienter og samfunnet forøvrig må ha tillit til de vurderinger vi står i hver dag – overfor pasientene. De skal ikke være i tvil – sier Alice Beathe Andersgaard – som gjesteblogger på Bente Mikkelsens blogg.

Sykehuset i Vestfold pilot for klimanøytral stat

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 02 Sep 2011 11:12:18 GMT

Denne uken gikk startskuddet for prosjektet ”klimanøytral stat”. Sykehuset i Vestfold er som eneste sykehus én av ti pilotvirksomheter i prosjektet. Hensikten er å teste ut ulike måter å redusere klimagassutslipp på.

Som en del av prosjektet skal sykehuset beregne egne utslipp og kartlegge hvordan det kan bli klimanøytralt.

Sykehuset i Vestfold (SiV) valgte i 2010 å ta et ansvar for klima- og miljøarbeid. Det er besluttet at alle heldeforetak skal miljøsertifiseres innen utgangen av 2014. Også i dette arbeidet er Sykehuset i Vestfold pilot. Dette arbeidet er grunnen til at SiV ble forespurt om å være med i prosjektet klimanøytral stat.

Les hele saken på helseforetakets egne nettsider.

Åpnet hematologiavdeling

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 05 Sep 2011 12:37:57 GMT

Torsdag 1. september åpnet den nye, utvidede avdeling for hematologi i Vestre Viken på Drammen sykehus. Avdelingen er nå klar til å ta imot pasienter fra Asker og Bærum, som et ledd i hovedstadsprosessen.
- Det er en stor dag for oss, sa avdelingssjef for medisinsk avdeling Drammen og Kongsberg, Einar Husebye, da avdelingen ble offisielt åpnet.

Overføring fra Oslo universitetssykehus
Utvidelsen er et ledd i overføringen av funksjoner fra Oslo universitetssykehus til Vestre Viken. Avdelingen skal ha områdefunksjon for pasienter med blodsykdommer fra hele Vestre Vikens område. Tidligere har pasienter bosatt i Asker og Bærum fått denne behandlingen på Oslo universitetssykehus.

Les hele saken på Vestre Vikens nettsider.

SkagEx11 beredskapsøvelse 7. september

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 05 Sep 2011 18:25:22 GMT

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) iverksetter fullskala øvelse i Ytre Oslofjord den 7. september. Sykehuset Østfold, Sykehuset i Vestfold og Oslo universitetssykehus vil være sterkt involvert i øvelsen, men dette vil ikke berøre pasienter eller den ordinære driften.
Øvelsen omfatter helseforetak i Helse Sør-Øst, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), ambulansetjenesten og kommunehelsetjenesten. I tillegg vil Norsk Luftambulanse, redningshelikoptre fra 330-skvadronen og oljevernberedskapen settes på prøve.

Hensikten med øvelsen SkagEx11 er å øve samfunnets evne og kapasitet til å håndtere en større skipsulykke i farvannet Ytre Oslofjord, med nærhet til svensk og norsk skjærgård. Utgangspunktet vil være en hendelse som krever innsats til sjøs, på land og i strandsonen.

Øvelsen vil også teste mottaksapparatet på land og håndtering av akutt forurensing. Det er også et mål å teste bistand fra andre nasjoner, og det vil derfor bli deltakelse fra danske, svenske og finske enheter.

Øvelse SkagEx11 gir anledning til å teste regionalt og lokalt planverk, og dessuten se på spesialisthelsetjenestens praktiske utøvelse i dette scenario. Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Østfold skal etablere beredskap i tråd med øvelsens scenario og øve i full skala, på skadested og inne i sykehuset, med mottak av pasienter (markører) fra ulykken.

Mer detaljert informasjon publiseres i dagene før øvelsen.

Nå er byggingen av det nye østfoldsykehuset på Kalnes i gang!

Helse Sør-Øst — Tue, 06 Sep 2011 09:45:39 GMT

I dag tok statsminister Jens Stoltenberg det første spadestikket for et nytt østfoldsykehus på Kalnes. Dette er en stor merkedag for hele Østfold, og det ble en regntung og fin markering på byggetomten.

Endelig er vi i gang! Klokken 1000 ble den offisielle byggestarten av prosjekt nytt østfoldsykehus markert med både statsminister Jens Stoltenberg og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen tilstede. Det første spadetaket ble tatt av Stoltenberg med god hjelp av Marthe og Madeleine Ringsrød som er naboer til sykehustomten.

- Det regner, men dette er en lys og stor dag for Østfold, sa statsminister Jens Stoltenberg.

En merkedag for hele Østfold
Byggestarten ble holdt en måned tidligere enn den opprinnelige tidsplanen, og dette er starten på det største byggeprosjektet i Østfold noensinne. Det vil være uavbrutt byggevirksomhet på tomta på Kalnes de neste fire årene.

Når det nye sykehuset åpner dørene i 2016, vil det gi 270.000 innbyggere et moderne og samordnet helsetilbud med både somatikk og psykiatri samlet under ett tak.

Nybygget på Kalnes har en brutto arealramme på ca. 82.500 kvadratmeter, hvorav netto funksjonsareal er ca. 40 100 kvadratmeter. Kostnadsrammen for prosjektet er satt til 5.090 mill. kroner ut fra et prisnivå i februar 2010.

Nytt østfoldsykehus skal sikre befolkningen i Østfold fullt ut dekkende spesialisttilbud innen diagnostikk, behandling og rehabilitering i god samhandling med kommunehelsetjenesten og andre sykehus.

Her er noen bilder fra byggestarten:

Statsminister Jens Stoltenberg og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Statsminister Jens Stoltenberg.

Statsminister Jens Stoltenberg og Marthe Ringsrød.

Ballongsermoni

Prosjektdirektør Dag Bøhler.

Nå er gravingen i gang!

De 28. Gaustadløp

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 05 Sep 2011 20:51:19 GMT

De 28. Gaustadløp ble arrangert ved Oslo universitetssykehus 1. septmeber. Omlag 1000 deltakere stilte til start, noen løp andre skapte stemningen.
Gjennom dette arrangementet er dere med på å gi et viktig bidrag til det som er så enkelt, men likevel vanskelig, nemlig å integrere fysisk aktivitet i behandlingsmønstrene i psykisk helsevern, sa klinikksjef Lars Lien da han innledet dagen.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Byggestart for nytt østfoldsykehus

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 06 Sep 2011 09:33:13 GMT

Mandag 5. september var det offisiell markering av byggestart for nytt østfoldsykehus på Kalnes i Sarpsborg. Statsminister Jens Stoltenberg og helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen var blant gjestene.

Statsministeren og hans følge ble tatt imot av blant annet Helse Sør-Øst RHFs styreleder Frode Alhaug, administrerende direktør Bente Mikkelsen, prosjektdirektør Dag Bøhler og administrerende direktør Just Ebbesen i Sykehuset Østfold.

Det første spadetaket
Det første spadetaket ble tatt av statsministeren og statsråden assistert av naboer, brukerne og medarbeiderne ved sykehuset. I et godt planlagt og gjennomført oppstartarrangement ble plassering og høyde av det nye sykehusbygget fint illustrert med store hvite og røde ballonger.

- Det regner, men dette er en lys og stor dag for Østfold, sa statsminister Jens Stoltenberg, som gratulerte både Østfold og Helse Sør-Øst med byggestart.

– Dette er noe dere har ventet på lenge. Jeg vil berømme Østfold for å ha blitt enige om å bygge ett sykehus, sa Strøm-Erichsen. Hun pekte også på at Sykehuset Østfold har fått god orden på sin økonomi, og derved lagt på plass en viktig forutsetning for å starte byggingen.

(Artikkelen fortsetter nedenfor filmen.)

PGlmcmFtZSBoZWlnaHQ9IjM3OCIgc3JjPSJodHRwOi8vd3d3LnlvdXR1YmUtbm9jb29raWUuY29tL2VtYmVkL3RNaWpTZTFGNXJjP3JlbD0wIiBmcmFtZWJvcmRlcj0iMCIgd2lkdGg9IjYyMCI+PC9pZnJhbWU+

Ros til prosjektorganisasjonen og Sykehuset Østfold
- Nytt østfoldsykehus er et stort og viktig prosjekt - og det nye sykehuset vil være av stor betydning for befolkningen i Østfold, sa administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF.

- Når spaden nå settes i jorden, skjer det på bakgrunn av et solid og gjennomarbeidet forprosjekt som på en god måte svarer opp de føringer som er lagt til grunn fra styret i Helse Sør-Øst RHF.

- Vi har etablert en egen prosjektorganisasjon med ansvar for å planlegge og å styre prosjektet gjennom alle faser, frem til sykehuset er klart for overlevering til sykehuset Østfold HF. Prosjekt nytt østfoldsykehus har vist at de er leveransedyktige, at de styrer prosjektet på rett vei og at de har et godt grep om fremdriften.

Hun roste prosjektorganisasjonen for gjennomføringen av arbeidet så langt, og pekte også på et tett og engasjert samarbeid med Sykehuset Østfold. Det er lagt et godt grunnlag for en effektiv og kvalitativ god drift ved det nye sykehuset.

Enkeltrom til alle pasienter
Prosjektdirektør Dag Bøhler orienterte forsamlingen om planene for sykehusbygget, som er det største byggeprosjektet i fylkets historie. Sykehuset på Kalnes får et bruttoareal på 83 000 kvadratmeter. Det skal etableres 578 somatiske og psykiatriske senger, 9 operasjonsstuer, 20 ulike røntgentilbud og 91 undersøkelses- og behandlingsrom. Alle sengepasienter vil få enkeltrom. Bygget med de tekniske anleggene skal være ferdig i løpet av 2014. Planen er at sykehuset skal være i full drift fra mai 2016

Kostnadsrammen for det sykehusbygget er 5,1 milliarder kroner. Byggetomten ligger tett ved E6, som går igjennom Østfold. Det nye Sykehuset i Østfold vil også omfatte et modernisert sykehusbygg i Moss på nesten 11 000 kvadratmeter.

Helse Sør-Øst RHF deltar i øvelse Skagex

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 07 Sep 2011 15:58:14 GMT

Det gjennomføres i dag en stor beredskapsøvelse i Skagerak. Helse Sør-Øst deltar i øvelsen, men virksomheten går ellers som normalt. Oslo universitetssykehus har i øvelsen fått et regionalt koordineringsansvar fra Helse Sør-Øst RHF og vil i praksis koordinere den samlede helseberedskapen i regionen på vegne av Helse Sør-Øst.
Les mer om øvelsen på nettsidene til Oslo universitetssykehus

Ventetidene stadig kortere

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 08 Sep 2011 08:42:07 GMT

Ventetiden blir stadig kortere for pasientene i Helse Sør-Øst, som fortsatt er den regionen i landet med kortest gjennomsnittlig ventetid. Det viser ventetidstallene for juli.

Samtidig som antall pasienter som får spesialistbehandling øker, har Helse Sør-Øst klart å redusere ventetiden. I juli i fjor måtte pasientene vente 60 dager i snitt for alle tjenesteområder i Helse Sør-Øst, mens ventetiden nå er redusert til 58 dager. Tallene gjelder både pasienter med og uten rett til nødvendig helsehjelp. Størst er nedgangen innen psykisk helsevern for barn og unge, hvor ventetiden i perioden ble redusert fra 63 til 51 dager.

- Vi jobber systematisk med å redusere ventetidene og det er gledelig at utviklingen fortsetter i riktig retning. Men ventetidene skal ytterligere ned og det gjenstår fortsatt mye arbeid, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen.

Kortest ventetid i landet

De foreløpige julitallene fra Norsk pasientregister viser at Helse Sør-Øst fortsatt har kortest ventetid av de fire helseregionene. Mens gjennomsnittlig ventetid på behandling i Helse Sør-Øst i juli var 58 dager, var ventetiden i Helse Vest 60 dager, Helse Midt-Norge 70 dager og Helse Nord 62 dager.

Ventetiden ved norske sykehus varierer gjennom året og juli er den måneden i året hvor ventetiden er kortest. Høyest er den i desember og januar.
Gjennomsnittlig ventetid hittil i år (januar-juli) er på 71 dager i Helse Sør-Øst.

- Målet for 2011 er at gjennomsnittlig ventetid skal under 65 dager. Dette er fortsatt målet vi jobber for å nå, sier Bente Mikkelsen.

Rundt 70 prosent av alle døgnopphold på sykehus er øyeblikkelig hjelp. Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp kommer inn til behandling uten ventetid og inngår ikke i disse tallene. Ventetidene speiler derfor i hovedsak situasjonen for de som venter på poliklinisk utredning og behandling, og snitt-tallet er et gjennomsnitt for alle ventetidene for alle typer tjenester, uavhengig av om pasientene har blitt prioritert og fått rett til nødvendig helsehjelp eller ikke.

Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter.

Kilde: Norsk pasientregister (tall for juli er foreløpige)

Pasientsikkerheten skal bedres – nulltoleranse for avvik

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 09 Sep 2011 14:26:03 GMT

Helse Sør-Øst har gjort en systematisk gjennomgang av det pasientadministrative arbeidet i flere helseforetak. Revisjonen avdekker feil og mangler som påvirker sikkerheten til pasientene. –Slik kan vi ikke ha det og jeg vil prioritere dette pasientsikkerhetsarbeidet svært høyt. De helseforetakene som er undersøkt er i gang med et detaljert og grundig arbeid for å rette opp feil og mangler. Jeg vil umiddelbart også iverksette tiltak som omfatter alle sykehusene i regionen, sier Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF.

Konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst har revidert intern styring og kontroll i det pasientadministrative arbeidet i fire helseforetak i regionen.

Det er grunn til å tro at dette er et område hvor vi har hatt for høy risikotoleranse gjennom mange år og hvor det nå er mulig å avdekke feil og mangler i systemet fordi vi har etablert en åpenhetskultur hvor det er meldes fra om feil og mangler og fordi vi nå bruker IKT systemer som synliggjør hvordan pasientinformasjonen flyter i systemet mellom avdelinger, fastlege sykehus og internt mellom behandlere. Gjennomgående er det risiko for at svakheter som er avdekket kan ha hatt innvirkning på pasientsikkerheten i ulike deler av forløpet. Det er avdekket risiko for at nyhenviste pasienter og pasienter som er i et behandlingsforløp ikke får time i tide ut fra vurdert behandlingsbehov.

- Dette er alvorlig. Korrekte styringsdata er helt avgjørende for å sikre gode og likeverdige tjenester til pasientene. Risikotoleransen i forhold til pasientadministrasjon har vært høy i vår virksomhet der alt tidligere har vært avhengig av manuelle rutiner, og gjennom innføring av IKT har man avdekket mangler som tidligere ikke var synlige. Vi skal etablere nulltoleranse for avvik som kan medføre at pasienters rettigheter og behandlingsbehov ikke ivaretas, sier Mikkelsen.

Det enkelte helseforetak som er undersøkt har etablert tiltak som umiddelbart er iverksatt i forhold til opprydding og forbedringer.
- Det er grunn til å tro at disse funnene også finnes i andre helseforetak. Derfor vil vi iverksette tiltak for forbedring i hele regionen, og vi vil også sørge for at både funn og tiltak blir gjort kjent for da andre regionene i landet slik at vi alle kan lære av dette, sier Mikkelsen.

Helse Sør-Øst vil som ledd i arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet etablere et særskilt arbeid for å standardisere prosesser og organisering knyttet pasientadministrasjon som skal være gjennomgående i alle foretak. Det regionale arbeidet skal supplere og koordineres med det lokale tiltaksarbeidet.

- Helsevesenet skal hele tiden være opptatt av forbedring. Og særlig når vi ser utfordringer som kan gå utover pasientsikkerheten og kvaliteten er vi helt avhengig av å ha ledere og ansatte som tør å stå i de utfordringene vi har, og tar tak for å gjøre noe med det. Brukere og tillitsvalgte skal involveres tungt i arbeidet både lokalt og regionalt, sier Mikkelsen.

Styret i Helse Sør-Øst RHF skal behandle sak om dette i sitt styremøte 14.september.

Trombolysebehandling ved hjerneslag

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 08 Sep 2011 19:00:29 GMT

Helsedirektoratet har denne uken publisert tall for bruk av trombolysebehandling ved hjerneslag ved landets sykehus i første tertial. Dette er første året denne behandlingsformen registreres med en egen kode, og tallene for Helse Sør-Øst viser først og fremst at registreringskoden ikke har vært godt nok kjent i alle våre helseforetak.

Rask og riktig behandling ved hjerneinfarkt kan redusere noen av de alvorligste konsekvensene av infarktet. Nasjonale retningslinjer gir anbefalinger om rask innleggelse i sykehus slik at bruk av trombolyse er mulig for de pasientene som er aktuelle for det.

- Det er bra at vi får tall på bruk av denne behandlingsformen i helseforetakene. Åpenhet om kvalitet er viktig for utvikling av tjenestene. Flere av våre helseforetak ligger langt over landsgjennomsnittet på å bruke denne behandlingsformen, sier direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF Alice Beathe Andersgaard.

- Samtidig ser vi at flere av foretakene vi vet har en høy prosent for bruk av trombolysebehandling likevel er registrert med svært lave tall i rapporten fra Helsedirektoratet. Dette gjør at vi mistenker at den nye registreringskoden ikke har vært godt nok kjent i alle våre helseforetak. Vi vil i samarbeid med helseforetakene sørge for at koden for registrering av trombolysebehandling blir bedre kjent og brukt, slik at tallene blir riktige framover, sier Andersgaard.

Les mer om bruk av trombolysebehandling ved hjerneslag på www.helsenorge.no

Ingen adgang til Kalnestomta

Helse Sør-Øst — Thu, 08 Sep 2011 14:35:52 GMT

Mandag 5. september var det offisiell byggestart for det nye østfoldsykehuset på Kalnes og anleggsarbeidet er allerede i full gang. Byggetomta er nå stengt for alle uvedkommende.

Adgang forbudt
Helse, miljø og sikkerhet er et høyt prioritert område ved byggingen av det nye sykehuset, i alle faser og på alle nivåer. Målet er at byggingen skal gjennomføres uten alvorlig ulykker eller skader på personer, materiell eller miljø. Dette gjelder både for de som arbeider på plassen og alle besøkende. Derfor er det innført stenge prosedyrer for ferdsel på byggetomten.

- Ingen har adgang til byggetomten uten at dette er avtalt med Prosjekt nytt østfoldsykehus, og har du tilgang til tomta er det påbudt med bruk av verneutstyr, sier Kim Østenby, prosjektsjef bygg i Prosjekt nytt østfoldsykehus. - Tomta vil ikke være fullt inngjerdet før slutten av 2012, men det vil være lokale avstegninger, samt tydelig skilting om adgang forbudt på byggeplassen, forklarer Østenby.

Slik kan du følge med på utviklingen
Det er fortsatt mulig å følge byggearbeidet fra gamle E6/RV 118. Det vil også legges ut bilder fra byggeplassen og utviklingen underveis på nettsidene til Prosjekt nytt østfoldsykehus.

Kontaktperson:
Har du spørsmål om tilgang til byggetomten, ta kontakt med: Erlend Sundin, prosjektleder bygg i Prosjekt nytt østfoldsykehus, m: +47 951 69 242

Foto: Esten Borgos

Helsetjenesten har ansvaret

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 08 Sep 2011 15:24:34 GMT

Når feil og mangler avdekkes i helsevesenet er det helsevesenet selv som har ansvaret for å rydde opp slik at pasientene får riktig og trygg behandling. Det skal det ikke være tvil om.

Når undersøkelser i fire av helseforetakene i Helse Sør-Øst viser feil og mangler som kan ramme pasientbehandlingen, skal det følges opp med umiddelbare tiltak.

Helsevesenet skal hele tiden være opptatt av forbedring. Og særlig når vi ser utfordringer som kan gå utover pasientsikkerheten og kvaliteten er vi helt avhengig av å ha ledere og ansatte som tør å stå i de utfordringene vi har, og tar tak for å gjøre noe med det.

- Jeg forstår at pasienter blir engstelige når vi selv bekrefter at alt ikke helt i orden, men at vi håper at også pasientene anerkjenner at det er viktig å få feil og mangler opp på bordet, slik at vi kan gjøre noe med det. De feilene som kommer fram i undersøkelsene vi har gjort ved fire av våre helseforetak, viser ikke en helt ny situasjon – og det er ikke mer utrygt å være pasient i dag enn det var i går. Men ved at vi nå har større åpenhet om dette og også IKT-systemer som verktøy kan vi lettere se de manglene som finnes, og sette inn tiltak for å rette opp, sier Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF.

Målet er at vi skal ikke ha slike feil og mangler i våre sykehus. Forbedringsarbeidet er i gang, men kommer til å ta tid. Samtidig er det også slik at vi aldri kan garantere for at menneskelige feil blir gjort. Derfor er det hele tiden viktig at pasientene tar et medansvar for egen sykdom. Det er viktig at pasientene sier fra hvis de ikke får innkalling eller oppdager at frister ikke blir holdt. Heldigvis gjør mange det i dag.

- Helsetjenesten og særlig vi som ledere har det totale ansvaret for å gi pasientene trygg behandling og å forhindre feil, sier Mikkelsen.

Ny dialyseavdeling

Helse Sør-Øst RHF — Sun, 11 Sep 2011 23:02:47 GMT

Akershus universitetssykehus åpnet 9.september sin nye dialyseavdeling. Avdelingen kan etter utvidelsen behandle omlag 100 pasienter.

En stolt administrerende direktør Hulda Gunnlausdottir var tilstede på åpningen, og trakk spesielt frem de ansatte på avdelingen i sin hilsen.

- Alle er opptatt av hvor nytt og flott alt er på Ahus. Men det er dere ansatte som ér Ahus. Det er dere som er viktigst for pasientene. Det er dere de møter på sykehuset. Den måten dere har taklet de siste månedene på, med pasientbehandling midt i en "byggeplass" er ikke annet enn imponerende. Jeg er både stolt og rørt over hvordan dere har håndtert denne situasjonen og er derfor svært glad for å være her sammen med dere i dag, sa hun blant annet.

Les helse saken på Ahus sine egne nettsider.

Verktøy for en mer kunnskapsbasert helsetjeneste

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 09 Sep 2011 15:05:30 GMT

Helsepersonell ønsker å lære å bruke verktøy for å få en kunnskapsbasert helsetjeneste, men det trengs målrettet undervisning, forankring hos ledelsen og ildsjeler for å få det til. Det er noen av konklusjonene i en ny rapport fra Kunnskapssenteret som er utført på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF.

Hvordan kan spesialisthelsetjenesten i Norge sikre at forskningsbasert kunnskap blir brukt på en balansert måte i klinisk praksis? Hvilken kompetanse er nødvendig blant de ansatte? Hvilke organisatoriske og teknologiske grep kreves? Hvilke verktøy og systemer fins, og hvilke bør vi utvikle? Dette er spørsmål som blir besvart i rapporten som bygger på erfaringer fra et fellesprosjekt mellom Sykehuset Innlandet HF og Kunnskapssenteret.

Les hele saken og rapporten på Kunnskapssenterets hjemmeside

Bess Frøyshov - ny adm. direktør ved Sykehuset Telemark

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 12 Sep 2011 07:55:31 GMT

I et ekstraordinært møte 9. september valgte styret for Sykehuset Telemark å ansette Bess Margrethe Frøyshov som ny administrerende direktør etter Arne Rui som gikk av ved oppnådd pensjonsalder ved utgangen av juni.
Frøyshov er bosatt i Larvik utdannet legespesialist i medisinsk biokjemi med bred erfaring fra ulike lederstillinger i helsevesenet i Vestfold og Buskerud. Den nye direktøren har de siste to årene vært klinikkdirektør for Klinikk for Medisinsk diagnostikk for Vestre Viken HF.

Se hele saken på helseforetakets egne nettsider.

Bente Mikkelsen besøkte Akershus universitetssykehus

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 12 Sep 2011 09:57:36 GMT

Torsdag 8. september møtte administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen ledere og ansatte ved Akershus universitetssykehus som var sentrale i sykehusets katastrofeberedskap 22. juli.

Da tragedien rammet Regjeringskvartalet i Oslo gikk Akershus universitetssykehus i rød katastrofeberedskap. Kriseledelse ble satt, ekstra mannskaper ble kalt inn og sykehuset ble klargjort til å ta i mot et stort antall skadete.

- I løpet av kort tid fikk vi bemannet opp 140 senger, 20 intensivplasser og 10 operasjonsstuer. I akuttmottaket ble det etablert 8 akutteam som kunne ta i mot opp til 16 pasienter samtidig. Sykehusets støttefunksjoner var også i beredskap for å ta i mot et stort antall pasienter, sa overlege i ortopedi og fungerende katastrofesjef Ståle Myhrvold.

Bente Mikkelsen takket de ansatte for innsatsen 22.juli, og uttrykte tilfredshet med at Akershus universitetssykehus har en stor og velfungerende katastrofeberedskap.

- At Akershus universitetssykehus tidlig var i full katastrofeberedskap med kapasitet til å ta imot et stort antall skadete, ga en uvurderlig trygghet i den sentrale kriseledelsen og for de øvrige involverte sykehusene, sa administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen. Hun understreket også at den etablerte arbeidsmetodikken ved Akershus universitetssykehus med å tenke hele pasientforløp, fleksibilitet og utnyttelse av totale ressurser gjorde at sykehuset på rekordtid kunne gjøre seg klar til å ta mot svært mange pasienter.

Akershus universitetssykehus mottok ingen skadete fra Regjeringskvartalet eller Utøya, men avlastet Oslo universitetssykehus med å ta i mot øyeblikkelig-hjelp pasienter innen gastrokirurgi og ortopedi. Innenfor disse to pasientgruppene betjente Ahus et opptaksområde med nær 1 million innbyggere. I etterkant av angrepene har sykehusets divisjon for psykisk helse og senter for sorgstøtte samarbeidet tett med kommunene og bydelene i det psykososiale arbeidet med å følge opp berørte av katastrofen.

Helseradio på flere språk

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 12 Sep 2011 19:22:25 GMT

Lørdag 17. september er det premiere på et nytt radioprogram med helse som tema. Målgruppen er somali-, arabisk- og urdutalende i hele landet. Temaene som tas opp er blant annet diabetes, ernæring, psykisk helse og kvinnehelse.

Programmene sendes på Oslo-radioen, Pak Radio Voice of Oslo, på FM 99,3 og kan også følges på internett fra hele landet. I studio sitter radioens faste programledere og fageksperter på de ulike temaene, som har enten urdu, somali eller arabisk som morsmål.

- Vi håper vi på denne måten kan nå enda flere, og bedre folks forståelse for egen helsesituasjon, forteller prosjektleder ved Oslo universitetssykehus Aleksandra Bartoszko.

Se hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Gå direkte til nettsider om prosjektet og mer informasjon om sendingene

Livsvitenskapskonferanse med Nobelprisvinner Harold Varmus

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 23 Sep 2011 13:05:24 GMT

Professor Harold E. Varmus, nobelprisvinner og direktør for National Cancer Institute, USA er hovedforedragsholder under konferansen "Life Sciences for health and innovation" som arrangeres i Oslo den 11. oktober. Bak livsvitenskapskonferansen står Helse Sør-Øst RHF, Universitetet i Oslo og Kunnskapsdepartementet.

- Livsvitenskap vil få stor betydning for morgendagens måte å forebygge, oppdage og behandle sykdom på. Med denne konferansen ønsker vi å synliggjøre feltets bredde og betydning, samt å vise Norges og Osloregionens bidrag framover, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF, som åpner konferansen.

Den kunnskapen livsvitenskapen genererer, vil prege det 21. århundret på måter som vi antagelig ikke er i stand til å overskue i dag. I samspill med andre teknologier vil det åpne seg anvendelsesområder som vil påvirke økonomi og samfunn, på samme måte som elektrisiteten, bilen og datamaskinen. I dag er det om lag 200 bioteknologibedrifter i Norge, hvorav 90 prosent holder til i Oslo.

Bente Mikkelsen er glad for å kunne presentere en så spennende hovedforedragsholder som Harold Varmus under konferansen. Nobelprisvinneren er mye benyttet i mediene på grunn av sin eminente evne til forskningsformidling og er rådgiver for president Barack Obama i forskningsspørsmål. Konferansen vil gi anledning til å få del i nobelprisvinnerens og andres innsikt i temaet livsvitenskap for helse og innovasjon.

Forsknings- og utdanningssjefen ved Karolinska instituttet i Stockholm, Sten Lindahl, vil også bidra til å gi en oppdatert innføring i hvor forskningen innen molekylærbiologien og andre livsvitenskapelige disipliner står internasjonalt. Konferansen vil belyse hvordan dette kan påvirke den videre samfunnsmessige og økonomisk utvikling.

Programmet vil by på konkrete eksempler fra livsvitenskapsforskningen ved Universitetet i Oslo og Helse Sør-Øst. Oslo-regionen er internasjonalt fremhevet av tidsskriftet Genome Technology som et meget lovende område for forskning innen de livsvitenskapelige disipliner.

- Takk for innsatsen

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 14 Sep 2011 16:31:35 GMT

De fleste pasientene etter 22.7 er nå utskrevet fra Oslo universitetssykehus og arbeidet med oppsummeringer og evalueringer er godt i gang. – Det er lov å være stolte! Dere gjorde en stor innsats med å redde liv. Det er viktig at vi nå lærer av alle erfaringene og deler kunnskapen, sa Bente Mikkelsen da hun nylig besøkte Oslo universitetssykehus for å takke for innsatsen.

Bente Mikkelsen har tidligere besøkt Ringerike sykehus, AMK-sentralen i Drammen og Akershus universitetssykehus for å høre om arbeidet etter terrorhandlingene og takke for innsatsen. Fredag 9. september besøkte hun medarbeidere fra akuttmottaket og traumeteamet på Ullevål og deretter medarbeiderne som jobbet på sentrene for pårørende og med det psykososiale arbeidet rundt de innlagte pasientene og dere pårørende i ukene etter 22.7.

- Det er ikke mulig å møte alle, men jeg setter stor pris på å få høre fra noen av dere hvordan arbeidet ble organisert og hvordan dere opplevde situasjonen. Jeg er opptatt av at vi nå samler kunnskapen på en god måte og deler denne. Vi ser derfor blant annet på hvordan vi best kan koordinere dette viktige og utfordrende arbeidet og om vi kan bruke regionale forskningsmidler til noe av dette, sa Bente Mikkelsen i møtet med medarbeiderne.

På akuttmottaket fikk hun høre om det som også andre sykehus i området opplevde; medarbeiderne strømmet til da nyheten om eksplosjonen ble kjent. Medarbeidere som hadde gått fra jobb på akuttmottaket kl 15.00 var tilbake igjen en time seinere. Mens det hadde vært ganske fullt på mottaket da de gikk, var situasjonen nå en annen. I løpet av kort tid var pasienter blitt overført til andre enheter i sykehuset - slik at akuttmottaket var klart til å ta i mot mange.

Leder av traumeteamet Tina Gaarder fortalte om ”stålkontroll” på akuttmottaket, med klare og tydelige kommandolinjer der team med riktig kompetanse raskt ble satt sammen.

- Kunnskap om hvem som er riktig person på rett sted er avgjørende, men vanskelig å legge inn i en beredskapsplan. Vi som hadde ledelsen satte sammen team slik vi mente var riktig og fulgte arbeidet tett både her i akuttmottaket og på operasjonsstua. På det meste hadde vi seks operasjonsteam i gang samtidig, fortalte Tina Gaarder.

En av erfaringene som ble gjort var hvor usedvanlig enkelt det var mulig å samarbeide på kryss og tvers både internt i helseforetaket og med andre foretak. Ting ble raskt og effektivt ordnet, uten diskusjoner som ellers kan oppstå.

- Trengte vi utstyr kunne vi for eksempel ringe Akershus universitetssykehus eller Diakonhjemmet, så sendte de det vi hadde bedt om i drosje. Det var en flott opplevelse og ga perspektiver på hva vi kan få til sammen, fortalte avdelingsleder Terje Kluften ved akuttmottaket.

Viktig psykososial oppfølging

Ivaretakelse av pårørende og den psykososiale oppfølgingen av de innlagte pasientene og deres søsken og foreldre var en viktig del av håndteringen. Beredskapsleder for psykososialt arbeid Marit Bjartveit hadde samlet sentrale personer fra dette arbeidet til samtalen med Bente Mikkelsen.

Det tverrfaglige psykososiale kriseteamet ble mobilisert kort tid etter eksplosjonen. Teamet består av medarbeidere med ulik kompetanse, fra administrativ støtte, sosionomtjeneste, sykepleiere, psykiatere og psykologer. Det ble lagt vekt på å hente inn fagfolk med traumekompetanse, og også her fungerte samarbeidet på tvers av sykehusene godt. En erfaren traumepsykiater og psykolog fra Akershus universitetssykehus ble raskt en del av teamet ved Oslo universitetssykehus.

Mottakssenteret for pårørende på Ullevål, ledet av professor Øivind Ekeberg, hadde full drift i to uker, før det deretter ble overført til vanlig drift i Konsultasjons- og Liaisonpsykiatri. Pårørendesenteret på Rikshospitalet ble ledet av sykehusprest Egil Eide og var i drift til alle de omkomne var identifisert. Den psykososiale oppfølgingen av de innlagte pasientene og deres søsken og foreldre har pågått fram til ganske nylig. Dette arbeidet ble ledet av professor Øivind Ekeberg, samt professor Trond Diseth ved Barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon.

- Vårt arbeid handlet først og fremst om å skape trygghet og stabilisere situasjonen. Samme fagperson fulgte pasienten og deres pårørende, vi skilte ikke på barn- og voksenkompetanse. Vi samarbeidet nært med de som arbeidet med de fysiske skadene og tror nok også vi skapte trygghet for personalet som fulgte opp pasientene somatisk, fortalte Diseth.

- Vi har hatt et fantastisk samarbeid på tvers i sykehusene i hele denne perioden og dette har gitt verdifull erfaring, sa Trond Diseth.

Også overfor de ansatte har det vært gjennomført debriefingsmøter og oppfølging i regi av sykehusets psykososiale team. Det har vært samtalegrupper, individuelle samtaler og løpende gitt veiledning til ledere lokalt om hvordan de best kan legge til rette for den uformelle debriefingen som skjer gjennom de daglige samtalene på avdelingene mellom kolleger.

- De er så flinke lokalt til å ta vare på hverandre og gi god oppfølging. Vår rolle har stort sett vært å bekrefte at de gjør det riktige, fortalte forskningssykepleier for psykososialt arbeid, Laila Skogstad.

Bente Mikkelsen gjentok budskapet hun også har hatt med til de andre avdelingene hun har besøkt etter 22.7:

- Midt i alt det vonde er det lov å være stolt! Dere har gjort en fantastisk innsats og jeg vil takke dere alle for innsatsen.

Åpner nye senger

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 22 Nov 2011 14:24:35 GMT

Akershus universitetssykehus åpner midlertidig, ut 2011, nye senger på Ski sykehus, Stensby sykehus, og Ahus hotell.

Grunnet et svært stort belegg på sykehuset åpner Ahus midlertidig 10 nye senger på Ski sykehus og 10 senger på Stensby sykehus. Samtidig bemanner medisinsk divisjon opp 7 senger i en lettpost på pasienthotellet Ahus hotell. På samme måte som kirurgisk divisjon tidligere har åpnet en gastrokirurgisk lettpost i hotellet med 14 senger.

Sykehuset har til enhver tid svært mange ferdigbehandlede pasienter. Ved å åpne disse sengene vil sykehuset raskere få disse pasientene hjem til sine respektive hjemkommuner etter et eventuelt kortere opphold på henholdsvis Ski eller Stensby sykehus.

Les mer på Ahus sine egne hjemmesider

Foreløpig protokoll fra styremøtet i Helse Sør-Øst RHF 14. september 2011

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 16 Sep 2011 12:29:40 GMT

Foreløpig protokollen fra styremøtet 14. september er lagt ut på nett. Den godkjennes endelig i påfølgende møte.

Økonomisk svært krevende situasjon

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 14 Sep 2011 16:46:36 GMT

De fleste av helseforetakene i Helse Sør-Øst hadde et positivt økonomisk resultat per august, mens både Vestre Viken HF og Oslo universitetssykehus HF hadde negative budsjettavvik. Samlet har foretaksgruppen nå et beregnet underskudd for 2011 på om lag 1 milliard kroner. Dette tilsvarer 1,6 prosent av rammen.

Aktivitets- og økonomirapporten ble behandlet i styret for Helse Sør-Øst RHF i møtet 14. september. Rapporten viser at Helse Sør-Øst fortsatt er regionen med lavest gjennomsnittlig ventetid og at ventetiden har gått ned sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Også andelen pasienter som opplever fristbrudd gått ned, sammenlignet med årets fire første måneder.

- Vi har en god utvikling når det gjelder pasientbehandlingen, men den økonomiske situasjonen er svært krevende, sa administrerende direktør Bente Mikkelsen. Hun understreket at situasjonen er ulik i Oslo universitetssykehus og i Vestre Viken. Mens Oslo universitetssykehus nå er i ferd med å redusere de månedelige avvikene går utviklingen fortsatt feil vei i Vestre Viken helseforetak.

- Likevel – det er mulig å snu utviklingen, sa Bente Mikkelsen. Dette handler om å få kontroll på driften i hverdagen og å sikre gjennomgående god ledelse, helt ut til den enkelte post. Andre helseforetak har vært gjennom tilsvarende store omstillinger og har nå god drift, minnet hun om.

- Det er viktig at det nå settes i verk umiddelbare tiltak som gir effekt i 2011. Det er fortsatt tre måneder igjen av året som må utnyttes maksimalt for å snu utviklingen, sa Bente Mikkelsen.

Styret var særlig opptatt av at helseforetakene som har kontroll på økonomien og positive resultater kan være trygge på at alt nå gjøres for å snu utviklingen i hovedstadsområdet. De øvrige helseforetakene skal holdes løpende orientert om tiltakene som iverksettes, heter det i styrets vedtak.

Helse Sør-Øst RHF har etablert en rekke ekstraordinære tiltak knyttet til den økonomiske situasjonen. Det er tett ledelsesmessig dialog mellom HF og RHF om situasjonen, etablert hyppig og differensiert oppfølging av tiltakene i HFene og det gjennomføres analyser som kan støtte arbeidet i helseforetakene. Det holdes foretaksmøter der kravene og oppfølgingen er formalisert.

- Også i foretakene som går med underskudd er det avdelinger som driver godt. Vi legger derfor stor vekt på differensiert oppfølging og tett ledelsesmessig dialog, sa Bente Mikkelsen.

Styrets vedtak:

Styret tar aktivitets- og økonomirapport per juli 2011 til etterretning
Hendelsene 22. juli medførte en ekstraordinær mobilisering av helseforetakene i Helse Sør-Øst. Etter styrets vurdering fungerte både det medisinske apparatet og det teknisk/administrative apparatet svært godt. Styret vil takke for den formidable innsatsen i en svært krevende situasjon. For å sikre nødvendig erfaringsutveksling og læring ber styret Helse Sør-Øst RHF både å gjøre egne evalueringer og bidra i den nasjonale undersøkelsen som er igangsatt.
Styret ser svært alvorlig på den økonomiske situasjonen, spesielt ved Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF. Styret forutsetter at situasjonen har høyeste ledelsesmessige oppmerksomhet, og at administrerende direktør gjennomfører foretaksmøter hvor det etableres krav om resultatforbedring innen utgangen av 2011.
Styret forutsetter at bemanningsnivået ved Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF tilpasses økonomiske rammer. Styret legger videre til grunn at det også innenfor andre kostnadsposter enn bemanning, umiddelbart iverksettes tiltak som vil gi effekt i 2011. Styret legger til grunn at tiltakene som iverksettes er faglig forsvarlig og ivaretar pasientene og de ansattes rettigheter på en god måte.
Styret forutsetter at Helse Sør-Øst RHF etablerer et tilstrekkelig differensiert oppfølgings- og rapporteringsregime for å kunne følge utviklingen i bemanning og øvrige kostnadsposter i de aktuelle helseforetakene. De øvrige helseforetakene holdes løpende orientert om de tiltakene som iverksettes.

Votering:

Punkt 1, 2 og 5 enstemmig vedtak

Punkt 3 og 4 vedtatt mot en stemme (Svein Øverland)

Se stemmeforklaring foreløpig protokoll

Nytt brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 15 Sep 2011 09:07:55 GMT

Styret i Helse Sør-Øst RHF har oppnevnt et nytt regionalt brukerutvalg for perioden 1. oktober 2010 til 30. september 2013. - Jeg ser frem til å utvikle et nært og forpliktende samarbeid med utvalget til beste for pasienter og befolkning i helseregionen, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF.
_ Vi har siden etableringen i 2007 hatt aktive brukerutvalg, som gjennom konstruktivt samarbeid har bidratt til å prege utviklingen i viktige saker i det regionale helseforetaket. Brukermedvirkning er et av de beste midlene for å sikre at pasienter og pårørendes stemmer blir hørt og er et veldig viktig bidrag i vårt arbeid med å skape gode og likeverdige helsetjenester, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF.

Helse Sør-Øst har en ambisjon om å være et utstillingsvindu for god brukermedvirkning, og legger til rette for dette gjennom dialog, deltakelse og tildeling av midler til gode prosjekter. Det er etablert brukerutvalg både på regionalt nivå og i alle helseforetakene i Helse Sør Øst. Utvalgene er sammensatt av representanter fra bruker- og pasientorganisasjoner.

Bredt sammensatt

Brukerutvalget i Helse Sør Øst RHF er et rådgivende organ for styret og administrerende direktør og medvirker på overordnet og strategisk nivå. På få år har brukerutvalget gått fra å være et organ i høringsprosesser til å bli en reell premissleverandør i helsetjenesten.

Brukerutvalgets hovedfunksjoner er å sikre tilbakemelding fra brukerne om erfaringer med helsetjenesten, samt å gi råd om forbedring og samhandling med andre aktører. En annen viktig funksjon er å bidra til å fremme brukermedvirkning i Helse Sør-Øst RHF.

Forslag til medlemmer i brukerutvalget for Helse Sør-Øst RHF er mottatt fra de inviterte brukerorganisasjonene. Virksomhetsområdene rus, psykisk helsevern, kreftområdet, samt somatikk for øvrig er representert. Bente Mikkelsen mener etniske minoriteter og eldre er tilfredsstillende representert og at kandidatene i sum har erfaring både som pasienter og pårørende. Det er om lag like mange kvinner og menn og alle sykehusområder er representert.

_ Dette bør gi grunnlag for et aktivt, kompetent og konstruktivt arbeid i brukerutvalget, sier Bente Mikkelsen.

Endring av entrepriseplan for Prosjekt nytt østfoldsykehus

Helse Sør-Øst — Thu, 15 Sep 2011 12:54:00 GMT

Nå er anleggsarbeidet på byggetomta til det nye Østfoldsykehuset på Kalnes i full gang, og snart skal entreprisene for Råbygg og Tett hus legges ut. Prosjektorganisasjonen har valgt å samle råbyggsarbeidene for sengebygg og behandlingsbygg i en stor entreprise, og tilsvarende blir gjort for tett hus. I tillegg samles råbyggs- og tett hus entreprisene til èn for servicebygg og psykiatri.

Større entrepriser – bedre oversikt i prosjektet
Vi står foran mye arbeid på byggetomta, og nå som vi skal i gang med entrepriser for både råbygg og tett hus, ser vi at det kan være hensiktsmessig med færre grensesnitt i prosjektet, sier Kim Østenby, prosjektsjef bygg i Prosjekt nytt østfoldsykehus. - Derfor har vi valgt å slå sammen enkelte av råbyggs- og tett hus entreprisene. Sammenslåingen gir oss bedre oversikt, færre grensesnitt å forholde oss til, og et bedre grep om fremdriften i prosjektet. Vi regner også med at større entrepriser er attraktivt for flere leverandører som ønsker å bidra i byggeprosjektet, forklarer Østenby.

Følgende datoer er satt for utlysning av entreprisene:
2201 Råbygg Behandlingsbygg og Sengebygg: 14.12.2011
2301 Tett hus Behandlingsbygg og Sengebygg: 13.02.2012
2202 Råbygg og Tett hus Servicebygg: 25.10.2012
2204 Råbygg og Tett hus Psykiatribygg: 25.10.2012

Oppdatert entrepriseplan ligger ute på prosjektets egne nettsider.

Prosjekt nytt østfoldsykehus
Det nye sykehuset på Kalnes i Sarpsborg er det største byggeprosjektet i Østfold noensinne og sykehuset skal stå ferdig i 2016. Helse Sør-Øst har etablert en egen prosjektorganisasjon med ansvar for å planlegge og styre prosjektet gjennom alle faser, frem til sykehuset er klart for overlevering til sykehuset Østfold HF.

Kontaktperson:
Kim Østenby, Prosjektsjef bygg, Prosjekt nytt østfoldsykehus
Mob: +47 930 44 392
Mail: kim.ostenby@nyttostfoldsykehus.no

Stormøte om samhandling

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 15 Sep 2011 13:53:11 GMT

Hva bør være fastlegens rolle når samhandlingsreformen er innført? Og hvordan forbereder vi oss på å møte reformen? Det var sentrale temaer da Oslo kommune og Helse Sør-Øst RHF holdt stormøte torsdag 8. september.

Stormøtet holdes fast to ganger i året og samler leder for Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, bydelsdirektører, etatsledere og ledere fra helseforetakene i hovedstadsområdet og det regionale helseforetaket.

- Innleggene viser at vi står foran en utfordrende prosess og at vi er helt avhengige av hverandre, sa Bente Mikkelsen. Denne reformen handler om å dekke befolkningens behov på en bedre måte, med en annen arbeidsdeling og innenfor samme samlet ressursramme som tidligere. Denne reformen vil ikke lykkes hvis vi ensidig laster oppgaver over på hverandre, i stedet for å finne gode koordinerte løsninger sammen. Dialogen på møtet viser at det er høy bevissthet om denne gjensidige avhengigheten, sa Bente Mikkelsen.

Tydeligere rolle for fastlegen

Møtet var lagt til Aker sykehus, som skal romme tjenester som Oslo kommune og helseforetakene/sykehusene i Oslo i fellesskap skal utvikle. Fastlege og praksiskonsulent ved Oslo universitetssykehus Eivind A. Wik var invitert til å innlede om fastlegens rolle. Han la vekt på at det er nødvendig å tydeliggjøre fastlegens funksjon.

- Fastlegene gjør en stor jobb i kommunene, men deres rolle kan bli tydeligere enn i dag, sa Wik. - Det ligger allerede i dag mange føringer i avtalene fastlegene har med kommunen, men arenaene for samhandling fungerer mange steder ikke optimalt. Det vil derfor være viktig å satse på økt aktivitet i Allmennlegeutvalg og Samarbeidsforum og at kommunelegen/bydelsoverlegen har en mer direkte dialog med fastlegene.

Wik understreket at helse- og omsorgsdepartementet har vektlagt betydningen av et mer aktivt lederskap i samhandlingsreformen og pekte ut kommunelegen/bydelsoverlegen som en funksjon som kan styrkes.

- Viktige forutsetninger for å få til intensjonene i samhandlingsreformen på en god måte er tiltak for å øke rekrutteringen av fastleger og at de elektroniske verktøyene kommer på plass i hele landet. Jeg tenker blant annet på E-resept, kjernejournal med alltid oppdatert medikamentliste samt interaktive dialogmeldinger mellom fastlegene på den ene siden og sykehus, avtalespesialister og andre kommunale tjenester på den andre, sa Wik

Han oppfordret også til å se på alternativer til innleggelse i sykehus, blant annet gjennom større mulighet til hel- og halvøyeblikkelig hjelp i poliklinikk eller hos private avtalespesialister. I en del tilfeller kan dette, i kombinasjon med kommunale akuttsengeplasser, trolig medføre at man unngår innleggelse i sykehus.

- Når flere fastleger rekrutteres til kommunene bør man også se på bruken av de 7,5 timene offentlig tjeneste som hver lege kan tilpliktes. Kan noe av tiden for eksempel brukes til deltagelse i plan- og prosjektarbeid i kommunene slik at fastlegene blir mer delaktig i kommunens planlegging av helsetjenesten? Flere fastleger kan bidra med sin erfaring og kompetanse i flere deler av primærhelsetjenesten. Blant annet i Oslo representerer fastlegene på grunn av sin stabilitet den delen av helsetjenesten med størst grad av kontinuitet. Denne ressursen burde kunne utnyttes bedre, sa Wik.

Kortere liggetid og mer dagbehandling

Direktør for Lovisenberg Diakonale Sykehus Lars-Erik Flatø fortalte om hvordan sykehuset nå forbereder seg på innføringen av samhandlingsreformen fra 2012. Sykehuset har beregnet at de må ta ned budsjettet med 17 millioner kroner neste år, stigende til nær det dobbelte til og med 2015, som følge av de økonomiske virkemidlene i reformen. Den største endringen følger av en annen arbeidsdeling med kommunen i forhold til de medisinske avdelingene.

- For oss er reformen et stort effektiviseringstiltak. Det er krevende å tilpasse virksomheten til det vi ser kan bli de nye rammene som følge av reformen. Vi er nå i gang med å redesigne vår medisinske avdeling og vil blant annet legge opp til kortere liggetid og forskyvning fra døgnbehandling til dagbehandling i samarbeid med kommunene, sa Flatø.

- Vi har nå flere prosjekter med sykehjemsetaten og bydelene for å finne tiltak som kan forebygge unødvendige innleggelser, blant annet ved at vi flytter vår kompetanse ut i sykehjemmene. Også styrket samarbeid med fastlegene er en nøkkel. Men det er en utfordring at reformen ikke inneholder noen virkemidler som kan redusere antall innleggelsessøknader fra fastlegene. De bør få et langt tydeligere ansvar for å forebygge behovet for innleggelser, sa Flatø.

Han understreket hvor viktig det nå var at kommunen og sykehuset samarbeider godt om å finne gode løsninger. Også helsesjef Åse Laila Snåre i Oslo kommune understreket den gjensidige avhengigheten.

- En av utfordringene er at vi må få en bedre og raskere dialog om pasienter som er ferdigbehandlet og skal utskrives fra sykehus. Vi har nok kapasitet i sykehjemmene, så dette er ikke utfordringen. Sist fredag hadde vi 85 ledige sykehjemsplasser, fortalte Snåre. Hun var mer bekymret for at kommunens ansvar for å medfinansiere sykehushopphold ikke ville bli kompensert fullt ut og dette ville gi en økonomisk utfordring for kommunen.

Storbylegevakten og Samhandlingsarena Aker er særlig viktige samhandlingsprosjekter for kommunen og de fem helseforetakene/ sykehusene som behandler Oslos befolkning. Oslo kommune deltar i ulike fora som ledd i forberedelsene til samhandlingsreformen, blant annet i den nasjonale koordineringsgruppen for gjennomføring av samhandlingsreformen. I denne koordineringsgruppen er også de regionale helseforetakene representert ved helse Midt-Norge.

Positive – men avventende rusinstitusjoner

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 15 Sep 2011 18:30:30 GMT

Slik oppsummerte direktør for eksterne helsetjenester i Helse Sør-Øst RHF, Stig Grydeland, møtet med de ideelle private institusjonene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Bakgrunn for møtet var å gi institusjonene mer informasjon og mulighet for å gi innspill i arbeidet med å inngå løpende og langsiktige avtaler innen TSB.

Om lag 50 representanter fra private ideelle institusjoner og flere brukerrepresentanter deltok på møtet fredag 9. september. I møtet ble det informert om de vurderinger som er gjort i forkant av at det regionale helseforetaket besluttet å jobbe videre med langsiktige avtaler. Avtalene med de ideelle private leverandørene går ut 30. juni 2012. Innen da må Helse Sør-Øst RHF ha gjennomført prosessen med å inngå nye avtaler.

- Helse Sør-Øst RHF har ansvaret for at befolkningen i hele regionen får god og likeverdig behandling. Dere er derfor svært viktige samarbeidspartnere for at vi skal lykkes med dette.

Totalt sett utgjør den avtalebaserte kapasiteten på døgntjenester for rusmiddelavhengige om lag 60 % av den samlede døgnkapasiteten. - Sammen skal vi gjennomføre en god prosess som gir pasienter i regionen et godt behandlingstilbud i mange år framover, sa Grydeland i møtet.

Gjenstår noe arbeid

Helse Sør-Øst RHF skal inngå avtaler med private ideelle institusjoner som kan gi ulike typer behandling for rusmiddelavhengige. Det vil både være døgnbehandling, dagbehandling, ambulante tjenester og polikliniske tjenester. – Vi har ennå ikke bestemt omfanget av de ulike tjenestene og hvordan vi eventuelt skal dele dette opp, men det er pasientenes behov som skal være førende, sa Grydeland under møtet. Institusjoner skal få anledning til å melde sin interesse for å levere tjenester. Ideelle institusjoner som i dag ikke har avtale vil også kunne melde sin interesse. Deretter blir det gitt en frist på om lag fire uker for å levere et tilbud.

- Vi vil med andre ord fortsatt gjøre en vurdering av dere som institusjoner og gjennomføre en anskaffelse som sikrer likebehandling, sa Grydeland. Det førte til flere spørsmål fra institusjonene, både i forhold til hvordan vurderingen skulle foregå og hvilke kvalitetskrav som skulle gjelde.

–Både faglig kvalitet og bemanning vil fortsatt være sentrale tema i vurderingene, og mest av alt er det viktig at vi får avtaler som inneholder bestemmelser som sikrer en god faglig utvikling av tjenesten framover, sa Grydeland.

- Det er en styrke med mer langsikte avtaler, understreket han, og deres innspill i dag er viktige for å ferdigstille kvalitetskravene og for å konkludere på hvordan vurderingene skal gjennomføres.

Flere deltakere ga positiv støtte til at Helse Sør-Øst RHF har besluttet mer langsiktige avtaler. Dette er en fordel både for institusjonene, og ikke minst pasientene som skal få behandling. Nye og mer langsiktige avtaler vil bidra til økt stabilitet for institusjonene, både i pasientbehandlingen, for medarbeidere og med tanke på investeringer, sa flere som innledning til spørsmålsrunden.

Ut å se

Tidligere anskaffelser har vært preget av skriftlige tilbud, mye dokumentasjon og forhandlingsmøter. – Det vil være krav til skriftlighet også i denne prosessen, men vi vil i større grad også kunne legge opp til en dialog. Vi vil etter at alle har levert sine tilbud også reise ut til alle institusjonene. Dette vil gi oss et godt grunnlag for å se hvordan institusjonene jobber, deres tilgjengelighet og møte noen av de som arbeider i pasientbehandlingen, sa Grydeland. - Mer oppfølging og dialog for fortsatt utvikling og kvalitetsforbedring er noen av resultatene vi forventer ved mer langsiktige og forutsigbare avtaler.

Helse Sør-Øst RHF arbeider nå videre med konkretisering av hvordan prosessen skal foregå. Helse Sør-Øst RHF håper å få tilbudene fra de ideelle institusjonene i oktober/november. Deretter starter en rundreise til alle og videre møter med institusjonene.

Feilkoding i Sykehuset Innlandet

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 16 Sep 2011 13:45:38 GMT

Avregningsutvalget har avdekket systematisk feil bruk av traumekoder i Sykehuset Innlandet ved divisjon Lillehammer, og utvalget konkluderer med at de vanskelig kan se at kodingen er foretatt ut fra andre motiver enn økonomi.

Helse Sør-Øst er tilfreds med at Sykehuset Innlandet har beklaget praksisen med feilkoding av multitraumer og lagt Avregningsutvalgets konklusjon til grunn for sin håndtering av saken.

Sykehuset Innlandet har både med ekstern hjelp og internt i organisasjonen gjennomført en grundig kartlegging av saken og har implementert nye rutiner som skal sikre at systematisk feilkoding skal unngås i fremtiden. Sykehuset Innlandet har dermed høstet mye lærdom av denne vanskelige saken.

Helse Sør-Øst RHF tar til etterretning at Sykehuset Innlandet HF selv har beregnet at foretaket i perioden 2003 – 2010 har mottatt cirka fem millioner kroner i uberettiget refusjon som følge av feilkodingen. Helse Sør-Øst er orientert om at dette beløpet er avsatt på sperret konto i påvente av departementets endelige avklaring i saken.

Åpnet symposium om hjertesvikt

Mon, 19 Sep 2011 10:12:53 GMT

Bente Mikkelsen roste i sin åpningstale for ”9th Annual Symposium on Heart Failure” arbeidet og forskningen ved Senter for hjertesviktforskning. Senteret er viktig for samarbeidet mellom ulike forskningsgrupper ved Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo og andre sykehus i regionen. Mer enn 150 personer er tilknyttet senteret, som i gjennomsnitt publiserer en artikkel i internasjonalt ledende tidsskrift hver tredje dag.

Symposiet er en del av markeringen av Universitet i Oslos 200 år jubileum. Det ble holdt på Holmenkollen i Oslo – og åpnet torsdag 15. september.

1 500 millioner kroner til forskning årlig

Administrerende direktør Bente Mikkelsen redegjorde i sin åpningstale for arbeidet med forskning og innovasjon i Helse Sør-Øst. Regionen bruker årlig cirka 1 500 millioner kroner på forskning. Dette tilsvarer cirka tre prosent av regionens omsetning. På sikt er målet at denne andelen skal økes til fem prosent. Hovedformålet med forskningen i Helse Sør- Øst er at det skal komme pasientene til gode og dette er spesielt viktig innen hjertesvikt som er en voksende pasientgruppe med stort behov for behandling som øker livskvaliteten

Forskning er en av det regionale helseforetakets fire hovedoppgaver. Sammen med de øvrige tre regionene understøtter regionene den nasjonale satsingen innen hjertesykdommer –UNIKARD – som også ble omtalt i et eget foredrag på symposiet.

Bente Mikkelsen fortalte at det i Helse Sør-Øst er et nært samarbeid mellom forskning og klinisk virksomhet. Mange av de ledende klinikerne i helseforetaksgruppen er også dyktige og anerkjente forskere. Helseforetaksgruppens forskningsstrategi fastslår at forskningen skal være av høy kvalitet – og på flere områder er forskningen i Helse Sør-Øst av verdensklasse.

Fikk Nasjonalforeningens hjertepris 2011

Bente Mikkelsen ble introdusert av professor Geir Christensen, som leder Senter for hjertesviktforskning ved Oslo universitetssykehus. Et bevis på at senter for hjertesviktforskning er høyt respektert i Norge, er at professor Christensen tidligere i år fikk en av Norges mest respekterte medisinske priser. Hans Majestet Kong Harald V overrakte Geir Nasjonalforeningens hjertepris 2011 for forskning som har bidratt til raskere og sikrere diagnose av hjertesvikt samt for banebrytende forskning på betydningen av hormonproduksjonen i hjertet, dessuten for innsatsen for å opprette og drive Senter for hjertesviktforskning .

Åpningssesjonen ble ledet av professor Lars Gullestad fra Oslo universitetssykehus og professor Kenneth Dickstein fra Haukeland universitetssykehus. Innledningsforedraget om ”Last ten years in heart failure research; what will the future bring?” ble holdt av professor Gary Francis, University of Minnesota.

Vurderes som nasjonalt innovativt satsingsområde

Bente Mikkelsen fortalte også møtet at næringsminister Trond Giske nylig har sagt at helseindustri må vurderes som et sjette innovativt satsingsområde for Norge. De fem allerede utpekte områdene er marin sektor, reiseliv, maritim sektor, energi og miljø.

Statsråden pekte da på tre faktorer som ligger til rette for en slik satsing: – Helseindustrien har et sterkt kompetansemiljø. Det er vekst i etterspørselen, og arbeidsplassene er høyproduktive. Regjeringen vil konkludere på dette i løpet av to år.

Mot slutten av 2010 fikk Oslo universitetssykehus midler til Centre for Cardiological Innovation. Thor Edvardsen leder senteret og var ”månedens forsker” i Helse Sør-Øst i april i år.
Han vil at Oslo universitetssykehus skal bli verdensledende innenfor forskning på ultralyd på hjerte.

Oppfølging av helseforetakene i en krevende økonomisk situasjon

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 20 Sep 2011 19:37:48 GMT

Fra august 2011 har Helse Sør-Øst RHF intensivert oppfølgingen av helseforetakene i hovedstadsområdet. Bakgrunnen er at disse nå ligger an til å forbruke over en milliard kroner mer enn de har budsjettrammer for i 2011.

Oppfølgingen skjer i nært samarbeid med styre og ledelse i helseforetakene og innebærer at helseforetakene møter Helse Sør-Øst hver 14. dag og redegjør for resultatet av arbeidet med å tilpasse drift og bemanning til den aktiviteten og de ressursene som er gitt.

Oppfølgingen skjer på grunnlag av de rapportene som ledelsen ved helseforetaket mottar fra sine avdelinger hver 14. dag. Rapporteringen endrer ikke på noen ansvarslinjer.

Styret for Helse Sør-Øst RHF behandlet onsdag 14. september den økonomiske situasjonen. Styret forutsetter at Helse Sør-Øst RHF etablerer tilstrekkelig differensiert oppfølgings- og rapporteringsregime for å kunne følge utviklingen i bemanning og øvrige kostnadsposter i de aktuelle helseforetakene, heter det i styrets vedtak.

For mer informasjon om styrets behandling av den økonomiske situasjonen – se egen nettsak

For mer informasjon om innholdet i oppfølgingsmøtene – se likelydende innkalling til oppfølgingsmøter med Oslo universitetssykehus og Vestre Viken helseforetak.

Vanlige genetiske varianter bidrar til schizofreni og bipolar lidelse

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 21 Sep 2011 15:04:16 GMT

Forskere har kartlagt de konkrete genetiske faktorene som bidrar til schizofreni og bipolar lidelse. Dette er vanlige genetiske varianter som vi alle har, men som mennesker med de to sykdommene har høyere forekomst av. 11 genetiske regioner har en sterk, robust assosiasjon med schizofreni og bipolar lidelse. Seks av disse genetiske signalene er ikke oppdaget tidligere.

Psychiatric Genome-Wide Association Study Consortium (PCG) ble etablert i 2007. Det er det største konsortium noensinne i psykiatrifeltet drevet frem av en sterk samarbeidsånd. Over 250 forskere fra mer enn 20 nasjoner har kommet sammen for å skaffe mer kunnskap om genetiske årsaker til mental lidelse. En viktig suksessfaktor for konsortiet er at alle forskerne har delt data som de har samlet inn gjennom mange års arbeid.

Fra Norge har Srdjan Djurovic, Ingrid Melle og Ole A. Andreassen (Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo), Ingrid Agartz (Diakonhjemmet Sykehus, Universitetet i Oslo), Gunnar Morken (St. Olavs Hospital og NTNU), samt Morten Mattingsdal (Sørlandet Sykehus, Universitetet i Oslo) deltatt.

Forskingen har vært støttet av en rekke Europeiske, Amerikanske og Australske forskningsråd. I Norge har prosjektet blitt støttet av Norges Forskningsråd, Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge.

Det er altså ikke manglende omsorg eller kalde og avvisende foreldre som fører til schizofreni og bipolar lidelse. Den nye oppdagelsen styrker derimot oppfatningen av at sykdommene skyldes en rekke gener (medfødt sårbarhet), som sammen med miljøfaktorer (stress) bidrar til sykdomsutvikling.

Oppdagelsene er rapportert av det store psykiatriske konsortiet Psychiatric Genome-Wide Association Study Consortium (PGC), som inkluderer et nettverk av norske forskere. Oppdagelsene ble publisert i to vitenskapelige artikler i tidsskriftet Nature Genetics søndag 18. september.

Professor Ole A. Andreassen har deltatt i styringsgruppen til studien. Han forteller at det er spesielt interessant at flere av genene ser ut til å peke i retning av forstyrrelse i tre faktorer: Signalsystemer mellom hjerneceller, immunsystemet og hjernens utvikling.

Les mer her

Friskvernklinikken markerer ReHabiliteringsuka

Regional koordinerende enhet — Thu, 22 Sep 2011 11:07:12 GMT

Friskvernklinikken markerer årets ReHabiliteringsuke med å invitere til samhandlingsseminar 1. november 2011. Tema er "Barn og ungdom med overvekt i 1. og 2. linjetjenesten".

Les mer om seminaret her.

Åpen dag på Sunnaas sykehus HF

Regional koordinerende enhet — Thu, 22 Sep 2011 14:47:14 GMT

I forbindelse med ReHabiliteringsuka 2011 inviterer Sunnaas sykehus HF til åpen dag på Nesodden 27. oktober. Dette er en dag som arrangeres for dere som har lyst til å "se sykehuset" fra innsiden og møte de som jobber der. Kjenner du noen som har vært på Sunnaas, er student der, på etterutdanning eller bare er nysjerrig på hvordan det er - alle er hjertelig velkomne!

Se program og påmeldingsinformasjon i lenkene til høyre på siden.

Vedrørende sengekapasiteten ved Akershus universitetssykehus

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 22 Sep 2011 15:01:38 GMT

Mediene har torsdag 22.september 2011 flere saker om sengekapasiteten ved Akershus universitetssykehus. Sykehusledelsen har mottatt en bekymringsmelding fra leger ved medisinsk divisjon ved sykehuset, som mener sengekapasiteten ved spesielt de medisinske sengepostene er for liten.
- Det er konstruktivt med slik tilbakemelding fra legene - vi tar denne bekymringsmeldingen på det største alvor, sier administrerende direktør på Akserhus universitetssykehus, Hulda Gunnlaugsdóttir, på Ahus sine nettsider.

Metastaseforskning - et stort puslespill

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 26 Sep 2011 15:27:12 GMT

En viktig årsak til at noen kreftceller har større evne til å spre seg rundt i kroppen enn andre, kan være et lite protein som kalles S100A4. Gunhild Mælandsmo prøver å finne brikkene i et intrikat puslespill som foregår inni kreftcellene.

Biokjemiker og professor Gunhild Mari Mælandsmo befinner seg til daglig i 5. etasje i Forskningsbygget på Radiumhospitalet. Der er hun konstituert avdelingsleder ved Avdeling for tumorbiologi ved Oslo universitetssykehus, og har ansvaret for at fem ulike forskningsgrupper, med tilsammen nærmere 80 ansatte, jobber med å finne nye metoder for å løse kreftgåten.

Hindre spredning

Mælandsmo leder selv en av forskningsgruppene ved avdelingen. Det er et multidisiplinært team som studerer hvorfor kreftceller sprer seg (metastaserer) og hvordan det kan utsettes eller forhindres.

- Dess mer kunnskap vi får om denne prosessen, jo større sannsynlighet er det for at vi kan klare å forhindre at kreftcellene sprer seg. Vi studerer blant annet hvilken betydning S100A4-proteinet har for ulike krefttyper, slik som bryst, tarm og lunge, sier Mælandsmo.

- Vi kan ikke forhindre at folk får kreft. Vår hovedoppgave er å finne metoder som kan hindre at kreften sprer seg. Klarer vi det, vil enda flere overleve kreft enn hva som er tilfellet i dag, sier Mælandsmo, som opprinnelig utdannet seg til prosessingeniør i kjemi, men endte opp med hovedfag i biokjemi.

Det viser seg at proteinet S100A4 ikke er den direkte årsaken til at cellene sprer seg ut fra primærsvulsten, men at det påvirker andre proteiner i kreftcellen, som i sin tur bidrar direkte til at kreftcellene vokser og sprer seg rundt i kroppen.

Mælandsmo fikk øynene opp for dette proteinet i forbindelse med doktorgradsarbeidet innenfor metastaseforskning som hun tok i 1997. Da inaktiverte hun og hennes team proteinet i celler som hadde stor spredningsevne. Det viste seg at disse kreftsvulstene spredte seg i mindre grad enn de som ikke hadde fått inaktivert S100A4 proteinet.

Et puslespill

- Dette er et puslespill som krever tålmodighet, sier månedens forsker, som for øvrig fornyer energien sin med lange ski-eller joggeturer i skog og mark sammen med hunden Bosse.

- På dette stadiet er ikke hypotesen testet ut på mennesker. Vi jobber fortsatt mye med cellekulturer, og utfører også forsøk på dyr. Vi injiserer da humane kreftceller på gnagere. Årsaken til at vi gjør det er at disse dyrene har ganske lik fysiologi som mennesker. Det gir oss derfor et så realistisk bilde av denne prosessen som mulig, på det nåværende tidspunkt, forteller hun.

Nye teorier om brystkreft

Studier av brystkreft er sentralt i Mælandsmos forskningsgruppe, og gruppen er også delaktig i det nyopprettede K.G.Jebsens senter for brystkreftforskning. I den forbindelse arbeider de nå med å kombinere cellegift med hemming av blodtilførselen til en avgrenset kreftsvulst. Forsøkene så langt viser positive resultater for noen brystkreftpasienter. De ser også på hvordan stamceller i kreftsvulster kan være en drivende kraft i utviklingen av brystkreft.

Spesialdesignede terapiformer

- Det er en realitet at flere av oss en eller annen gang i livet vil få en kreftdiagnose, simpelthen fordi vi lever lengre og blir eldre. Forskningen viser at prosentandelen som blir friske øker. Kreftformene er veldig individuelle. Vår oppgave er å finne fram til terapiformer som er mest mulig spesialdesignet for den enkelte kreftpasient. Det tar tid, men vi gir oss ikke. Tålmodighet er vår dyd, avslutter Mælandsmo.

Hjerneslagkompetansen samles i én enhet

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 23 Sep 2011 14:43:14 GMT

Fra og med 19. september skal all utredning og behandling av pasienter med akutt hjerneslag foregå ved slagenheten ved nevrologisk avdeling i Fredrikstad. - Dette er et ønske fagmiljøet har hatt helt siden vi samarbeidet om å lage en felles behandlingslinje for hjerneslag i 2004.

Fram til nå har nevrologisk avdeling hatt ansvaret for alle slagpasienter aktuelle for trombolysebehandling, i tillegg til alle slagpasienter under 65 år. Medisinsk avdeling i Moss har hatt ansvaret for de eldre slagpasientene over 65 år, som har hatt symptomer lenger enn 4.5 timer eller av annen grunn ikke har vært aktuelle for trombolysebehandling.

- Den nye organiseringen er i tråd med nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av pasienter med akutt hjerneslag, og vil sikre at alle østfoldinger med akutthjerneslag får lik utredning og behandling, uavhengig av alder og bosted. Samtidig er dette første skritt i tilpasningen mot Kalnes og ett akuttmottak, avdelingssjef Trine Almås, ved Sykehuset i Østfold.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds egne nettsider.

Regional satsning på kurs innen legemiddelområdet

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 23 Sep 2011 14:51:11 GMT

Nylig ble satsningen innen legemiddelområdet lansert: Felles kurs innen legemiddelhåndtering i Helse Sør-Øst. Legemidler er sentralt i pasientbehandlingen og derfor er det vikitg å sikre kvalitet og jobbe med forbedringer, sa Finn Wilhelm Krohn under lansering av kompetansepakken.
Sist uke møttes rundt femti fagpersoner i forbindelse med lanseringen av kompetansepakken innen legemiddelhåndtering. Pakken består av e-læringskurs og opplegg for klasseromsundervisning.

Målsettingen er blant annet å gi felles forståelse av fagområdet.

Les hele saken på Sykehusapotekenes nettsider.

Omstillingene skal videreføres – investeringsmidler til Oslo universitetssykehus

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 26 Sep 2011 15:25:36 GMT

Helse- og omsorgsdepartementet holdt fredag 23.9 foretaksmøte med styret for Helse Sør-Øst RHF. Omstillingene i hovedstadsområdet skal videreføres og kravene til godt arbeidsmiljø for de ansatte og forsvarlige tjenester for pasientene skal ivaretas i prosessen, var hovedbudskapet til styret i møtet.

I forbindelse med foretaksmøtet orienterte helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen om at regjeringen i statsbudsjettet for 2012 vil foreslå å bevilge Helse Sør-Øst RHF et lån på 300 millioner kroner til investeringer i Oslo universitetssykehus. Statsråden ga også signaler om ytterligere 450 millioner kroner i lån til investeringer ved OUS i 2013. Etter vanlige prinsipper vil Helse Sør-Øst RHF bidra med tilsvarende beløp, altså totalt 1,5 milliarder kroner til investeringer ved Oslo universitetssykehus. Dette er i tråd med behovet som sykehuset selv har beskrevet.

- Det er svært gledelig at vi med signalene som ble gitt i dag har fått sikkerhet for at Oslo universitetssykehus de neste årene kan gjennomføre nødvendige investeringer i tilknytning til omstillingene, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen.

- Statsråden bekreftet i møtet at omstillingene i hovedstadsområdet er nødvendige og skal gjennomføres og at dette skal skje innenfor rammene som er gitt. Vi ble bedt om å videreføre omstillingsarbeidet og den tette oppfølgingen av helseforetakene i hovedstadsområdet.

- Samtidig vil vi forsikre oss om at helseforetakene har tilstrekkelig oppmerksomhet på at pasientsikkerhet og kvalitet blir ivaretatt og at medarbeiderne har reell medvirkning i omstillingsarbeidet. Omstillingene er krevende og det er viktig at kravene til godt arbeidsmiljø ivaretas, blant annet gjennom ledernes oppfølging av medarbeiderne, sier Bente Mikkelsen.

Nedgang i sykehusinfeksjoner

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 27 Sep 2011 10:07:09 GMT

Sørlandet sykehus HF nærmer seg målet om reduksjon i sykehuspåførte infeksjoner til under tre prosent. Ved siste måling var gjennomsnittet ved de tre sykehusene nede i 3,4 prosent.

Av totalt 551 registrerte inneliggende pasienter ble det påvist en helsetjenesteassosiert infeksjon hos 19 pasienter. Det viser resultatene av siste prevalensmåling gjennomført den 7. september. Sørlandet sykehus HF (SSHF) ligger dermed godt under landsgjennomsnittet.

Etter at Helse Sør-Øst RHF påla alle Helseforetak å registrere sykehusinfeksjoner målt gjennom Folkehelseinstituttets mal for infeksjonsprevalens i helseinstitusjoner fire ganger i året, ble det for tredje gang i år gjort slik registrering i alle SSHFs tre sykehus. Helse Sør-Øst har definert en målsetting om at helsetjenesteassosierte infeksjoner (det vil si infeksjoner påført pasienter etter minst 48 timers opphold i en helseinstitusjon) ikke skal overskride 3 prosent av alle innlagte pasienter på registreringstidspunktet.

Ved de nasjonale målingene som ble gjennomført høsten 2010 var landsgjennomsnittet 6,0 prosent, og i mai 2011 var landsgjennomsnittet 5,9 prosent. Tilsvarende gjennomsnittstall for SSHF var henholdsvis 5,8 prosent og 5,5 prosent.

Smittevernenheten ved Sørlandet sykehus håper dette kan tilskrives bedre kunnskap hos de ansatte omkring de viktigste elementene i alt infeksjonsforebyggende arbeid i sykehuset.

Les mer på Sørlandet sykehus sine egne hjemesider

Se de nye bildene av det nye Østfoldsykehuset på Kalnes

Helse Sør-Øst — Tue, 27 Sep 2011 13:13:05 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus har publisert flere nye bilder av det nye sykehuset på sine nettsider. Ta en titt!
Her er noen oppdaterte bilder av det nye østfoldsykehuset på Kalnes. Arbeidet på byggetomta er i full gang, og i 2016 åpner dørene. Flere bilder ligger ute på prosjektets egne nettsider.

Slik vil det nye sykehuset ligge på tomten

Inngangspartiet

Foaje

Et av pasientrommene

Enkelt å finne frem for pasientene

Med naturen som nærmeste nabo

Etablerer nasjonalt læringsnettverk om samstemming av legemiddellister

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 28 Sep 2011 09:02:10 GMT

Helse Sør-Øst RHF og pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender” inviterer primær- og spesialisthelsetjenesten til å delta i et landsomfattende læringsnettverk om temaet samstemming av legemiddellister. Læringsnettverket vil ha tre samlinger i løpet av ett år.

Legemiddelsamstemming er et betydelig pasientsikkerhetsproblem både nasjonalt og internasjonalt. Omfattende dokumentasjon viser at feil bruk av legemidler medfører et stort antall pasientskader og dødsfall, og påfører samfunnet store kostnader. Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender har derfor valgt samstemming av legemiddellister som ett av sine innsatsområder.

Redusere antall pasientskader

Tiltakene for innsatsområdet Samstemming av legemiddellister har blitt testet ut i et pilotprosjekt ved Bekkestua legekontor og Bærum sykehus. Erfaringer og resultater fra dette prosjektet er utgangspunktet for læringsseminaret.

Læringsnettverk er samlinger hvor deltakere introduseres til innsatsområdet og pilotens erfaringer med tiltakene. Sammen med kollegaer vil de få veiledning til å iverksette tiltakene i egen praksis. Tiltakene skal bidra til å redusere antall pasientskader.

- Hensikten med læringsnettverket er at helseforetak og fastleger/legekontor kommer i gang med arbeidet for å bedre samstemming av medisinlister for sine pasienter, forteller spesialrådgiver Gro S. Heljesen i Helse Sør-Øst RHF. -. Deltagere skal få innføring i nyttige metoder og verktøy for å iverksette forbedringer lokalt. De vil starte med eget forbedringsprosjekt på samlingen. Dessuten inngår deltagerne i et nasjonalt nettverk mellom fastleger og helseforetak for felles læring og erfaringsutveksling.

Tre samlinger

Læringsnettverkene vil ha av tre samlinger spredt over ni måneder. Første samling går over to dager (2.-3.november), mens de to neste samlingene består av én dag. Det er sendt søknad til Legeforeningen om å få læringsnettverkene som tellende timer for videre- og etterutdanning.

Påmelding til kari.olsen@helse-sorost.no. For hotellbestilling benytt skjema eller epost i vedlagte skjema

Viktig med god medvirkning fra medarbeidere og ledere

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 28 Sep 2011 17:26:26 GMT

- Omstillingene i Oslo universitetssykehus skal videreføres og arbeidet med å nå resultatmålene skal skje under medvirkning fra ansatte og brukere. Det sa styreleder i Helse Sør-Øst RHF, Frode Alhaug i foretaksmøtet i Oslo universitetssykehus 28.september. I foretaksmøtet ble det også understreket at driftsrammene som er gitt ligger fast, og det ble videre forutsatt at krav til godt arbeidsmiljø og forsvarlig pasientbehandling blir ivaretatt.

- Omstillingene er krevende, men vi har alle muligheter for å
få dette til, sier styreleder for Oslo universitetssykehus Göran Stiernstedt.

- Det er stor enighet om at det er riktig å samle fagmiljøer som tidligere har vært spredt på flere steder i Oslo. Dette vil styrke kvaliteten på pasientbehandlingen. Den siste uken har vi fått trygghet for at vi kan gjennomføre investeringer for 1,5 milliarder kroner de neste årene, og dermed kan vi konkretisere planene for å gjennomføre de første investeringene, sier Stiernstedt.

Oslo universitetssykehus behandler færre pasienter enn tidligere, og Oslo universitetssykehus må og skal tilpasse bemanning og driften til dette.

- Oslo universitetssykehus har hittil ansatt omtrent 400 nye medarbeidere hver måned. Vi skal klare tilpasningen gjennom færre nye ansettelser og gjennom å kjøpe færre overtidstimer av våre faste ansatte. Hvis det likevel blir noen overtallige, blir disse ivaretatt i omstillingssenteret som er opprettet ved sykehuset. Styret følger nøye med på at pasientsikkerheten og behandlingskvaliteten blir ivaretatt. Pasientene kan føle seg sikre på at de får trygg og god behandling selv om vi nå gjennomfører omstillinger og tilpasning av driften, sier Stiernstedt.

I tråd med foretaksmøtets vedtak vil det bli lagt stor vekt på medvirkning fra ansatte og brukere i det videre arbeidet. Alle tiltak planlegges og gjennomføres i nært samarbeid med brukerutvalg og ansattes organisasjoner.

- Styret i Oslo universitetssykehus forutsetter at medarbeiderne og brukere blir hørt og ivaretatt, og arbeidet med å sikre et godt arbeidsmiljø skal prioriteres i hele omstillingsprosessen, understreker Stiernstedt.

Raskere behandling for hoftebrudd

Thu, 29 Sep 2011 09:00:29 GMT

Situasjonen for pasienter med hoftebrudd har bedret seg etter at Sykehuset Østfold har endret og utvidet tilbudet.
Pasientene er bedre forberedt til operasjon, færre operasjoner blir utsatt og flere pasienter med hoftebrudd opereres innen 48 timer. - Vi er på rett vei, sier Asbjørn Elgen, divisjonsdirektør kirurgi.

Ortopedisk avdeling opererer hvert år mellom 550 og 600 pasienter med hoftebrudd. På landsbasis er det kun Diakonhjemmet som behandler like mange pasienter.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds nettsider.

Forskningspris til Elisabeth Hals

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 28 Sep 2011 20:57:37 GMT

Sykehuset Innlandets forskningspris til beste vitenskaplige publikasjon i 2010 er tildelt Elisabeth Hals, SI Lillehammer, for hennes banebrytende forskningsprosjekt, som har ført til en betydelig reduksjon i alvorlige fødselsrift på landsbasis. Studien ble publisert i "American Journal of Obstetricians and Gynecologists" i oktober i fjor.

Prisen, som er på 6.000 kroner, diplom, og ikke minst ære, ble utdelt under avslutningen av Innlandets Helseforskningskonferanse på Honne. Det ble utdelt tilsvarende priser for hver av de tre høgskolene i Innlandet og en fellespris.

Les hele saken på Sykehuset Innlandets nettsider.

Feiret forskere med pris igjen

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 28 Sep 2011 21:03:17 GMT

Fire av de beste forskere ved Sørlandet sykehus HF fikk Forskningsprisen for 2010. Forskerne bemerker seg ved å få sine artikler publisert i meritterende medisinske tidsskrifter.

- Vi er spesielt stolte av at forskningen vår er så klinisk rettet, altså at den får rask betydning for den enkelte pasient, sa forskningsleder Svein Gunnar Gundersen i sin tale til prisvinnerne.

Sykehuset deler ut prisen etter den norske nasjonale tidsskriftsrangeringen:

Nivå 1: alle internasjonale tidsskrifter vi publiserer i.

Nivå 2: de ledende tidsskrift innenfor hvert fagfelt.

Nivå 3: De fem tidsskrift som er toppen av alle, bla Lancet, Nature og Sciense.

For å få Sørlandet sykehus HF sin forskningspris må du ha publisert en forskningsartikkel på nivå 2, og du må være førsteforfatter.

Jo bedre kvalitet det er på forskningen, jo større mulighet er det for å få artikkelen inn på beste nivå. Får man det til, vil også resultatene av forskningen bli lest av flere og vi vet at disse artiklene er godt kvalitessikret og metodisk bra.

Prisen er på kr 10.000 i tillegg til den spesielle plaketten.

Les hele saken på Sørlandet sykehus sine egne nettsider.

Små skritt - men riktig retning

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 30 Sep 2011 12:51:43 GMT

I krevende tider er det viktig med opplevelser av positiv utvikling. Oslo universitetssykehus tar små men stødige skritt i riktig retning, både når det gjelder andelen korridorpasienter og fristbrudd. Det viser rapporteringen til styret.
Sykehusets andel korridorpasienter og andel utskrivningsklare pasienter er redusert fra 2010, noe som gir oss en god kontroll med driftssituasjonen. Dette har vært trenden fra i vinter og frem til i dag og har en naturlig sammenheng med at vi i dag betjener et mindre opptaksområde enn i fjor.

Tilsvarende har vi i dag svært få utskrivningsklare pasienter. Alt i alt har vi nå en tilfredsstillende pasientflyt på dette området, skriver Oslo universitetssykehus på sine nettsider.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus' nettsider.

Historisk korte ventetider i juli

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 30 Sep 2011 10:00:33 GMT

Ventetiden for pasienter som fikk behandling i juli var i gjennomsnitt 62 dager. Det har ikke tidligere vært målt kortere gjennomsnittlige ventetider på nasjonalt nivå.

Ventetiden ved norske sykehus varierer gjennom året og juli er vanligvis den måneden hvor ventetiden er kortest. Dette er likefullt en gledelig utvikling, sier Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. –Det har vært en nedadgående kurve i hele 2011. Det er uomstvistelig at det aldri er målt så lave ventetider på sykehusene som nå, men jeg vil ta forebehold om at de kan stige noe i etterkant av sommerferien, sier statsråden.

–Av det vi klarer å måle, har Norge aldri hatt et bedre helsevesen. Det er takket være innsatsen til de ansatte som står på hver dag.

Les også: Helse Sør-Øst - regionen med kortest ventetid

Rundt 70 prosent av alle døgnopphold på sykehus er øyeblikkelig hjelp. Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp kommer inn til behandling uten ventetid og inngår ikke i disse tallene.

Samtidig får flere pasienter behandling. Antall pasienter økte fra 924 700 til 947 280 fra 1. tertial 2010 til 1. tertial 2011 og det ble i 2010 foretatt om lag 1,3 millioner flere utredninger og behandlinger i spesialisthelsetjenesten enn i 2005. Bevilgningene er økt med om lag 9 milliarder kroner fra 2005 til 2011, i tillegg til om lag 6,5 milliarder kroner til dekning av pensjonskostnader.

Stedlig direktør ved de somatiske sykehusene

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 30 Sep 2011 11:12:09 GMT

Styret i Vestre Viken vedtok i styremøtet at det etableres stedlig ledelse ved de fire somatiske sykehusene. Ordningen skal gjelde fra 1. januar 2012. I samme møtet ble de faglige anbefalingene til strategi for helseforetaket i perioden mot 2025 presentert. Nå skal saken ut på høring.

Forslagene, som er utarbeidet av fire faglige og bredt sammensatte arbeidsgrupper, beskriver den overordnede strategien for Vestre Viken helseforetak i perioden fram til 2025.
Forslagene tar for seg utformingen av fremtidens sykehustilbud, fag- og funksjonsfordeling og sykehusstruktur i Vestre Viken sykehusområde. Først etter høringsrunden vil det endelige forslaget til strategi bli lagt frem for styret.

Les hele saken om strategiarbeidet på Vestre Vikens nettside.

Se også sak om fødetilbudet på Kongsberg.

Ledelse i Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike
Styret i Vestre Viken HF vedtok i dag enstemmig å styrke den stedlige ledelsen ved de somatiske sykehusene i foretaksområdet. Med virkning fra 1. januar 2012 blir det dermed innført stedlig direktør ved Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike sykehus.

Les hele saken om stedlig ledelse.

Stor interesse for forskningsmidler

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 30 Sep 2011 12:25:49 GMT

Helse Sør-Øst RHF har mottatt over 500 søknader om forskningsmidler for 2012. I bunken ligger det sterke og gode søknader fra mange ulike forskningsmiljøer i regionen.
Helse Sør-Øst RHF har i samarbeid med Universitetet i Oslo utlyst 90-100 millioner kroner til nye forskningsprosjekter og tiltak for 2012. Utlysningspotten er litt lavere i år enn i fjor fordi en god del av forskningsmidlene er bundet opp i flerårige prosjekter og tiltak. Ved søknadsfristens utløp den 9. september forelå det totalt 540 søknader.

Ut fra søknadsbunken kan en lese at andelen kvinnelige søkere har økt litt sammenlignet med tidligere år. Godt over halvparten av de vel 500 søknadene gjelder doktorgradsstipend og for øvrig synes mange av søknadene å holde et høyt vitenskapelig nivå.

- Formålet med tildelingen av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst er å styrke den medisinske og helsefaglige forskningen i regionen slik at resultatene på kort og lang sikt kommer pasientene til gode. Det gleder meg at interessen for å søke forskningsmidler fortsatt er stor og jeg synes det er ekstra hyggelig at alle helseforetakene i regionen er representert blant søkerne, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF.

Søknadene er nå sendt til vurderingskomiteene. Disse komiteene består av totalt 28 medlemmer. Samtlige av medlemmene er ansatt utenom regionen, hvorav noen fra Finland, Sverige og Danmark.

Etter at vurderingskomiteene er ferdige med sitt arbeid, skal innstillingslisten først behandles av Regionalt forskningsutvalg den 30. november, dernest Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo den 2. desember. Endelig tildeling skjer i styremøtet i Helse Sør-Øst den 15. desember 2011.

Oversikten over hvilke prosjekter/tiltak som tildeles forskningsmidler for 2012 legges ut på nettsidene til Helse Sør-Øst rett i etterkant av styremøtet den 15. desember.

Ekstrabevilgning som følge av terrorangrepene

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 30 Sep 2011 14:38:08 GMT

Regjeringen har i dag foreslått ekstrabevilgninger på årets statsbudsjett som følge av terrorangrepene. Forslaget innebærer at Helse Sør-Øst vil få refundert til sammen 46 millioner kroner knyttet til beredskap og somatisk behandling.

Hoveddelen av merutgiftene i helseforetakene er knyttet til innkalling av ekstra mannskap og omfattende AMK-innsats. Det foreslåtte beløpet er i tråd med ekstrakostnadene som Helse Sør-Øst har meldt inn.

I tillegg er det satt av om lag 10 millioner kroner til merutgifter innen psykisk helsevern i helseforetakene. Disse pengene skal fordeles mellom regionene.

I alt innebærer regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2011 tileggsbevilgninger for vel en milliard kroner. Beløpet skal dekke ekstrautgifter i inneværende år. Ekstrautgifter for 2012 er innarbeidet i forslaget til statsbudsjett som legges fram 6. oktober.

Les mer

Nye forskningspriser deles ut

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 03 Oct 2011 09:07:04 GMT

Risiko for hjerterytmeforstyrrelser, kartlegging av kroppens DNA-reparasjonssystemer og behandling av langvarige korsryggsmerter er noen av temaene i forskningsarbeidene som nå mottar en ny pris.

Oslo universitetssykehus Forskning på effekten av blodtrykksbehandling på pasienter med akutt hjerneslag og høyt blodtrykk, forskning på lidelsene schizofreni og bipolar lidelse, og på sykdommen primær skleroserende cholangitt (PSC), er også blant arbeidene som belønnes.

De seks fagmiljøene får påskjønnelsen fra Oslo universitetssykehus for fremragende forskningsartikler som har oppnådd stor gjennomslagskraft internasjonalt eller på annen måte har utmerket seg særskilt. Prisen på 50 000 kroner er til inspirasjon og fri bruk i gruppens videre forskning.

En ekstern komité har plukket ut de seks vinnerne blant 19 forhåndsnominerte artikler fra forskningsutvalgene i sykehusets klinikker.

Les mer om prisene på hjemmesidene til Oslo universitetssykehus

Styrker tro- og livssynsbetjening i sykehus

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 03 Oct 2011 09:20:59 GMT

For å styrke likebehandling av alle pasienter i tråd med religionsfriheten som en menneskerettighet, har Oslo universitetssykehus og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn tatt initiativ til et pilotprosjekt for tros- og livssynsbetjening på Oslo universitetssykehus. Prosjektet er finansiert av Kulturdepartementet, Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet og Helse Sør-Øst RHF.
Som en del av prosjektet skal det utdannes ressurspersoner som skal bistå pasienter på Oslo universitetssykehus som samtalepartnere, støttepersoner og gjennomføring av religiøse handlinger og riter.

- Jeg er meget fornøy med at vi nå er kommet så langt med et så sentralt tiltak, sa administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF da hun hilste prosjektet og deltagerne ved åpning av videreutdanningskurset ”Tro og livssynsbetjening i sykehus”.

- Jeg er også takknemlig for at mange tunge instanser tar en aktiv del i prosjektet. Universitetet i Oslo ved Det teologiske fakultet er administrativt og faglig ansvarlig for gjennomføringen av kurset, på oppdrag fra Oslo universitetssykehus og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Les mer på Oslo universitetssykehus sine egne hjemmesider

Balas trekker seg av habilitetshensyn

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 04 Oct 2011 09:39:57 GMT

Gro Balas har av habilitetshensyn trukket seg som styremedlem i Oslo universitetssykehus med virkning fra 1. oktober. Begrunnelsen er at hun fra samme dato tiltrådte ny stilling som kommunaldirektør i Oslo kommune.
Gro Balas mener stillingen som kommunaldirektør for næring og eierskap i Oslo kommune vil kunne medføre kryssende interesser og en rekke habilitetskonflikter i forhold til virket som styremedlem i Oslo universitetssykehus.

Styrene i helseforetakene er sammensatt både av eieroppnevnte representanter og medlemmer oppnevnt av arbeidstakerne. Et flertall av de eieroppnevnte styremedlemmer er folkevalgte og oppnevnt blant foreslåtte kandidater fra kommuner og fylkeskommuner. Balas har fungert som eieroppnevnt styrerepresentant i Oslo universitetssykehus. Supplering av styret i Oslo universitetssykehus blir sak i Helse Sør-Øst RHFs styremøte 20. oktober. Reoppnevning vil skje så fort som mulig etter det.

Gjenvalgt som leder i brukerutvalget

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 04 Oct 2011 19:13:23 GMT

Alf Magne Bårdslett er gjenvalgt som leder av brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF. Geir Bornkessel blir ny nestleder.

Det nye brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF konstituerte seg tirsdag og den sittende lederen fikk fornyet tillit. Alf Magne Bårdslett går dermed inn i sin tredje periode som leder av det regionale brukerutvalget. Som nestleder får han med seg Geir Bornkessel, som kom inn som medlem av brukerutvalget i fjor.

Styret i Helse Sør-Øst RHF oppnevnte i sitt møte den 14. september det nye brukerutvalget for perioden 1. oktober 2010 til 30. september 2013. En av de oppnevnte medlemmene har i ettertid trukket seg. Vedkommende har fremmedkulturell bakgrunn og det blir nå satt i gang et arbeid for å fremme kandidatur på en ny person slik at etniske minoriteter fortsatt blir representert i brukerutvalget.

Helse Sør-Øst har en ambisjon om å være et utstillingsvindu for god brukermedvirkning, og legger til rette for dette gjennom dialog, deltakelse og tildeling av midler til organisasjonens arbeid. Det er etablert brukerutvalg både på regionalt nivå og i alle helseforetakene i Helse Sør Øst. Utvalgene er sammensatt av representanter fra bruker- og pasientorganisasjoner.

Tore Prestegard ny administrerende direktør

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 05 Oct 2011 21:45:57 GMT

Tore Prestegard er tilsatt som ny administrerende direktør ved Sykehusapotekene HF. Han kommer fra stillingen som Divisjonsdirektør distribusjon i Norsk Medisinal Depot .
Tore Prestegard har de siste 16 årene innehatt forskjellige funksjoner i Norsk Medisinal Depot (NMD) AS. Der har hans hovedoppgave vært ansvar for Grossistfunksjonen. I perioden 2000-2007 var han Direktør Forretningsutvikling med ansvar for etablering, kjøp og ombygging av apotek. Tore var ansvarlig for Region Oslo og Markedsdirektør i perioden 1995-2000.

Les hele saken på Sykehusapotekenes egne nettsider.

Ny jordmorledet fødeavdeling

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 05 Oct 2011 21:41:48 GMT

Tanken bak en jordmorledet avdeling er at kvinner i aktiv fødsel bør ha en jordmor hos seg så tidlig som mulig i aktiv fase og fram til fødselen. Tilbudet er allerede meget populært.
Fødende strømmer på og det har vært over 30 fødsler allerede, sier assisterende klinikksjef Nina Schmidt ved Kvinneklinikken på Ahus.

Ahus har to fødeavdelinger, A og B, hvor føde A er helt jordmorledet og åpnet 19. september i år. Rommene på føde A er møblert med tanke på at det skal være "hjemmekoselig" og har lite sykehuspreg over seg. Dette er en "myk" fødeavdeling for kvinner med normalt svangerskap og med ønske om fødsel uten medikamentell smertelindring.

Les hele saken på Ahus sine egne nettsider.

Åpenhet om pasientskader

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 07 Oct 2011 22:10:20 GMT

Foreløpige tall fra pasientsikkerhetskampanjen fremskaffet ved hjelp av strukturerte journalundersøkelser med verktøyet Global Trigger Tool (GTT), viser at antallet pasientskader i norske sykehus er like høyt som ventet. Etterhvert som helseforetakene får inn resultater av kartleggingen vil dette bli brukt som en del av kvalitetsarbeidet i sykehusene.
- Sammen med den informasjonen helseforetakene allerede har gjennom ulike avvikssystem får vi gode verktøy for å belyse uheldige hendelser og skader og kan systematisk arbeide for å gjøre tjenestene våre enda bedre, sier fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF, Alice Beathe Andersgaard.

Global Trigger Tool (GTT) er et måleverktøy som brukes for å kunne innhente informasjon om hvordan fremgangen er i organisasjonen, og hvor det kan være lurt å sette inn ressursene. Tallene som framkommer ved denne første gjennomgangen er et utgangspunkt for de enkelte sykehus til for å kunne belyse framgang ved seinere undersøkelser.

Søkelys over flere år

Tallene som nå foreligger fra kampanjen er foreløpige fordi alle helseforetak i Norge ennå ikke har registrert sine data. Årsakene til de vanligste skadene er heller ikke analysert og på grunn av muligheten for tolkning er resultatene ikke egnet til å sammenligne helseforetak eller sykehus.

- Tallene kan derimot brukes til å følge forbedringen ved hvert enkelt helseforetak, og som et grovt nasjonalt mål for pasientskade, sier Andersgaard.

- Undersøkelsen vil gjentas jevnlig for å se om vi blir bedre og det er et viktig virkemiddel i forbedringsarbeidet. Hensikten med målingene er å skape et grunnlag for forbedring over tid, sier hun.

Helse Sør-Øst har satt søkelyset på pasientsikkerhet over flere år og er opptatt av åpenhet omkring kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Gjennom forsalg til statsbudsjett for 2012 understreket Helse- og omsorgsministeren at helsetjenesten i Norge er god. Likevel er det rom for forbedringer. Det ble derfor foreslått å bevilge 10 millioner kroner til pasientsikkerhetsarbeidet og kampanjen ”I trygge hender”, rapportering og oppfølging av uønskede hendelser, system for nye metoder, samt en utredning om behovet for etablering av protonterapi i Norge.

Kultur for åpenhet og forbedring

- Kvalitetsarbeid er en øvelse i å balansere åpenhet og samtidig redsel for å vise at man har gjort feil. Vi vil jobbe enda mer med å skape en åpenhetskultur hvor det er naturlig å si fra om feil og mangler. Vi må ikke lete etter syndebukker. Det viktige er å etablere kultur for læring og forbedring. Vi må selv ha gode kontrollrutiner og lære av våre feil på den enkelte avdeling og post i sykehuset. Vi må finne gode måter å avdekke, forebygge og informere om områder som er forbundet med risiko. Feil som oppdages skal raskt og effektiv rettes opp, og god ivaretakelse av pasienter skal være en selvfølge, sier Alice Beathe Andersgaard.

Skader som journalundersøkelsen avdekker betyr ikke nødvendigvis at det har foregått en feil, men den belyser risiko forbundet med behandling som er gitt. Undersøkelsen skiller derfor ikke mellom skader som kan forebygges, og de som ikke kan forebygges.
Internasjonalt regner man med at omtrent halvparten av skadene kan forebygges. Det viktigste for helseforetakene og de enkelte avdelingene er å bruke dataene som kommer fram og minske risiko for uønskede hendelser.

– Det kan fortsatt skje feil selv om vi har svært dyktige medarbeidere med høyt kunnskapsnivå. Det er viktig at vi som ledere i helsesektoren legger til rette for bruk av denne kunnskapen, sier fagdirektør Alice Beathe Andersgaard.

Positivt budsjett for spesialisthelsetjenesten

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 06 Oct 2011 15:36:41 GMT

- Forslaget til statsbudsjett for 2012 er positivt for Helse Sør-Øst, sier konserndirektør Atle Brynestad i Helse Sør-Øst RHF. - Budsjettet legger opp til at vi skal kunne øke behandlingen av pasienter i vår region. Regjeringen understreker i budsjettforslaget at det fortsatt er behov for omstilling og effektivisering.

Statsbudsjettet legger opp til en generell vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,4 prosent. Helse Sør-Øst får vel 400 millioner til å øke pasientbehandlingen.

Innenfor poliklinisk psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi, legger budsjettet opp til en vekst på 6,5 prosent. Økningen gir også rom for å følge opp kravene til bedre helse og raskere behandling, blant annet på kreftområdet.

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen følges opp med bevilgningsforslag på til sammen 740 millioner kroner. I tråd med reformen foreslår Regjeringen å overføre om lag 5,6 milliarder kroner fra helseforetakene til kommunenes rammetilskudd. Reformen innebærer at aktivitet skal flyttes fra sykehus til kommunehelsetjenesten og at samarbeidet mellom sykehus og kommuner skal bli enda tettere.

Investeringslån til Oslo og Østfold

Regjeringen foreslår at Oslo universitetssykehus får låne 300 millioner kroner i forbindelse med første fase av omstillingen i hovedstadsprosessen. De tiltakene regjeringen nå gir lån til, er kostnadsberegnet til om lag 1,5 milliarder kroner og gjelder samlokaliseringstiltak på Ullevål sykehus i forbindelse med flytting av tjenester fra Aker. Prosjektet har en samlet låneramme på 750 millioner kroner, som utbetales i perioden 2012–2013.

Nytt sykehus i Østfold har en øvre låneramme på 2 500 millioner 2009-kroner. Frem til 2011 er det utbetalt 235 millioner kroner i lån til prosjektet. I statsbudsjettet foreslås det utbetalt 1 milliard kroner av samlet låneramme til prosjektet i 2012.

Strategiplanen for Vestre Viken - ute på høring

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 07 Oct 2011 15:39:35 GMT

Overordnet strategi for Vestre Viken fram mot 2025 er nå sendt på høring. Dette er i tråd med vedtaket fra styret i Vestre Viken. Høringsfristen er satt til 7. desember.

Forslagene, som er utarbeidet av fire faglige og bredt sammensatte arbeidsgrupper, beskriver den overordnede strategien for Vestre Viken helseforetak i perioden fram til 2025. Forslagene tar for seg utformingen av fremtidens sykehustilbud, fag- og funksjonsfordeling og sykehusstruktur i Vestre Viken sykehusområde.

Først etter høringsrunden vil det endelige forslaget til strategi bli lagt frem for styret. Styret vil deretter behandle strategisaken på sitt styremøte i desember.

Høringsfristen er satt til 07.desember 2011.

Les mer om hele prosessen og finn dokumenter på Vestre Vikens egne nettsider.

24 nye nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten

Helse Sør-Øst RHF — Sat, 08 Oct 2011 11:00:13 GMT

På bakgrunn av en omfattende faglig gjennomgang og kriterier i ny forskrift, foreslår regjeringen å opprette i alt 24 nye nasjonale tjenester i 2012. 16 av disse ligger i Helse Sør-Øst.
– Det foreslås opprettet 12 nye nasjonale behandlingstjenester, to flerregionale behandlingstjenester og 10 nasjonale kompetansetjenester.

Fem av tjenestene omfatter kvinnehelse, fem omfatter rus og psykisk helsevern, to omfatter utsatte barnegrupper, mens de øvrige omfatter medisinske spesialiteter hvor det er særlig behov for likeverdig tilgang til høyspesialisert behandling og kompetanse.

Det forslås å styrke bevilgningen til regionale helseforetak med totalt 41 millioner kroner for å understøtte oppgaver knyttet til kompetanseoppbygging og kompetansespredning ved de nye nasjonale tjenestene.

Les helse saken på Helse- og omsorgsdepartementet.

Nytt tilbud til eldre pasienter med hoftebrudd

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 21 Dec 2011 14:02:03 GMT

Sørlandet sykehus i Arendal åpner i dag, mandag 10.oktober en nyetablerte Ortogeriatrisk enhet. Ortogeriatri er et samarbeid mellom ortoped som opererer bruddet, og geriater som har spesialkunnskap om behandling av sykdommer hos eldre.

Norge har verdens høyeste forekomst av osteoporotiske brudd. Det er ca. 10 000 hoftebrudd pr år, gjennomsnittsalderen til pasientene er 85 år, og 75 % av disse er kvinner. Dødeligheten etter 1 år er 25 %, og det er en betydelig komplikasjonsfrekvens.

Ortogeriatrisk enhet i Arendal består av et tverrfaglig team med leger, sykepleiere, fysioterapeut og ergoterapeut.

Enhetens målsettingen er å hjelpe pasienten til å gjenvinne det funksjonsnivået han eller hun hadde før innleggelsen.

Les hele saken på Sørlandet sykehus sine nettsider.

Velkommen til Dialogkonferanse om entrepriseplan og gjennomføringsmodeller 25. oktober

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 10 Oct 2011 11:42:05 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus og Regionalt program for leverandørutvikling, inviterer alle våre leverandører og samarbeidspartnere til ny dialogkonferanse 25. oktober 2011. Tema er endringer i entrepriseplanen for Nytt østfoldsykehus samt gjennomføringsmodeller.

Agenda for dialogkonferansen:

09.00- 09.15 Velkommen, introduksjon v/Prosjektdirektør Dag Bøhler

09.15 -10.15 Hva skal vi bygge? Gjennomgang med bruk av BIM v/Prosjekt nytt østfoldsykehus

10.15-10.30 Pause

10.30-10.50 Entrepriseplan Bygg, planlagt gjennomføringsmodell v/Områdesjef Bygg Kim Østenby

10.50-11.10 Entrepriseplan Teknikk, planlagt gjennomføringsmodell v/Områdesjef Teknikk Per Nes

11.10-11.30 Fremdrift v/Prosjekt nytt østfoldsykehus

Møteleder
Per Harbø, programleder Nasjonalt program for leverandørutvikling

Adresse
Tuneveien 20, 1710, Sarpsborg (den gamle ingeniørhøgskolen).

Påmelding
Send e-post til berit.andersen@nyttostfoldsykehus.no

Vi ber om at det i påmeldingen opplyses om navn, firma og kontaktinformasjon. Påmelding må skje snarest.

Nytt østfoldsykehus på Kalnes
Nytt østfoldsykehus skal gi et helhetlig spesialisttjenestetilbud til befolkningen i Østfold. All akuttvirksomhet innen somatikk (fysisk helse) samles i nytt sykehus på Kalnes fra 2015. Nybygget blir på 82.500 kvm2 og har en kostnadsramme på drøyt 5 mrd NOK.

Prosjektets hjemmeside

Verdensdagen for psykisk helse

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 10 Oct 2011 17:04:04 GMT

I dag markeres Verdensdagen for psykisk helse.
- Dette er ikke bare en viktig dag for dem som har problemer eller sliter med psykiske lidelser. Det er en viktig dag for oss alle. Fordi vi alle har en psykisk helse. Og fordi mange av oss en eller flere ganger i løpet av livet vil oppleve å slite psykisk, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Unge på vei – utdanning, arbeid og psykisk helse, er årets tema. Målet er å bidra til forebyggende arbeid og helsefremmende tiltak som kan forhindre at unge ikke fullfører utdanning eller kommer seg i jobb.

- Det er alvorlig når psykiske belastninger fører til at mennesker som er i begynnelsen av livet dropper ut fra arbeid og skole. Dette er et problem som krever felles innsats fra både utdanningssektor, arbeids- og velferds-forvaltningen, arbeidsgiverne og helsesektor, sier helse- og omsorgsministeren.

Les mer på HODs hjemmesider

Jubileumsseminar med videooverføring

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 10 Oct 2011 16:06:21 GMT

Onsdag 12. oktober, i Universitetets aula, arrangerer Sunnaas og UiO seminaret:
Rehabilitering, trygd og folkehelse: Viktig – også for universitetet?
Seminaret kan kan følge på Sunnaas sine nettsider.
Seminaret starter kl 14:00 - 18:00

Gå til Sunnaas sine nettsider for å følge seminaret fra din datamskin - uansett hvor du befinner deg.

Dialysebehandling starter i Moss

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 10 Oct 2011 20:25:13 GMT

I dag starter dialysebehandlingen i Sykehuset Østfold Moss. De seks behandlingsplassene vil gi 54 behandlinger i uken. Denne milepælen er ikke bare en fin tilvekst for det økende antall dialysepasienter i Østfold, men åpningen markerer også et ledd i den nye sykehusstrukturen.
- Dette er en gledens dag for dialysepasientene i Østfold, sier klinikkdirektør for medisin, Per Grunde Weydahl, som understreker at de første ukene er en testperiode.

Det blir stadig flere pasienter som har behov for dialysebehandling i

Østfold. Seksjonsleder Mona Halstensen har fulgt utviklingen de siste årene. Da hun begynte som sykepleier ved dialysen i Sykehuset Østfold Fredrikstad i 2003, var det 32 pasienter med behov for dialyse. For øyeblikket er det 82 dialysepasienter som får denne livsviktige behandlingen i Sykehuset Østfold.

Se hele saken på Sykeuset Østfolds egne nettsider.

Avtaler om tilbud for de med lettere psykiske lidelser

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 13 Oct 2011 18:59:38 GMT

Helse Sør-Øst RHF har gjennom prosjektet Raskere tilbake inngått avtaler med fire private leverandører om kjøp av behandlingstilbud for personer med lettere psykiske lidelser. Avtalene har en ramme på 25 millioner kroner.
Nye tall fra Nav viser at hver femte sykefraværsdag skyldes psykiske lidelser og at andelen sykemeldingstilfeller som skyldes psykiske lidelser har økt med 25 prosent de siste ti årene. Med virkning fra 1. juli i år har Helse Sør-Øst RHF inngått avtale med fire leverandører om kjøp av behandlingstilbud for denne pasientgruppen. Tilbudet skal gis i fire fylker i helseregionen.

- Dette er ikke et tilbud for de med tunge sinnslidelser, men for de som sliter litt i hverdagen og som trenger hjelp over en kortere periode for å kunne komme tilbake i arbeidslivet, sier direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF, Beathe Andersgaard.

Formålet med tiltaket er å redusere ventetiden for pasienter og bidra til bedring av helsetilstanden for den enkelte. Tilbudet er rettet mot personer som står i fare for å bli sykemeldt eller sykemeldte som raskt kan bringes tilbake i arbeid. Behandlingen skal prioritere pasienter som før sykemelding har hatt en god funksjon i forhold til de arbeidsoppgavene vedkommende har utført og sykemeldingen skal ha vært relativ kortvarig.

Behandlingstilbudet skal gis til personer med lettere psykiske lidelser. Med det menes lettere angsttilfeller, depressive reaksjoner og sorgbearbeiding, samt rusrelaterte problemer med unntak av tung avhengighet. Målsettingen er å yte individuelt tilrettelagt hjelp til sikring av arbeidsevne, utvikle egne ressurser og å forebygge tilbakefall.

Behandlingsformen er fortrinnsvis basert på kognitiv tilnærming og gis som individuell behandling og /eller i grupper, basert på polikliniske konsultasjoner. Alvorlige tilstander som tunge sinnslidelser, kroniske tilstander og psykoser utelukkes, kommer ikke inn under tilbudet.

Avtalene med de private aktørene kommer i tillegg til tilsvarende behandlingstilbud som allerede gis ved helseforetakene i Helse Sør-Øst. Avtalene med de private aktørene er lagt til fylker hvor helseforetakene ikke har et slikt tilbud.

- Vi er glad for å ha fått på plass disse avtalene, slik at prosjektet Raskere tilbake kan gi dette tilbudet i alle regionens fylker, sier konstituert direktør for behov og bestilling i Helse Sør-Øst RHF, Pål Christian Roland.

Deler kunnskap om alvorlige skader

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 14 Oct 2011 15:17:42 GMT

I oktober samles den nordiske ekspertisen på akuttbehandling til konferansen Nordic Trauma i Oslo. – Vi ønsker å dele våre erfaringer og få innsikt i hvordan andre miljøer i de nordiske landene tenker og jobber med de alvorligste skadene, sier overlege og kirurg Tina Gaarder, avdelingsleder for Traumeavdelingen på Oslo universitetssykehus.

24. til 25. oktober samles det nordiske traumemiljøet til konferanse i regi av Traumeutvalget i Norsk Kirurgisk Forening og Traumeavdelingen på Oslo universitetssykehus.
Konferansen starter innholdsmessig på skadestedet med de preshospitale tjenestene, før deltakerne dras med til akuttmottakene og traumeteamene, via operasjonssalene og helt hjem til den ferdigbehandlede og utskrevne pasienten. For hvordan går det egentlig med pasientene som reddes etter store ulykker?

Fra case til forskning

Tina Gaarder peker på at traumemiljøet internasjonalt egentlig er en "liten familie". Derfor er det nødvendig å dele erfaringene på tvers av sykehusene, mellom de nordiske landene og få oppdateringer på internasjonale retningslinjer og praksis.
Traumegrupper fra hvert av de nordiske landene vil holde innlegg om kompetanse, organisering av traumesystemer, forskning og utviklingstrekk.

Les mer på hjemmesidene til Oslo universitetssykehus

Offentliggjøring av anskaffelse - TSB

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 20 Oct 2011 13:24:42 GMT

Avtalene Helse Sør-Øst RHF har innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) utløper 30.6.2012. Fra det tidspunktet vil det bli inngått løpende avtaler med ideelle organisasjoner på dette området.
Til interessenter:

Sammen med de tjenestene helseforetakene utfører er målet for Helse Sør-Øst RHF at disse løpende avtalene skal gi oss et differensiert og helhetlig tjenestetilbud innen TSB i regionen.

Anskaffelsen vil gjennomføres etter de generelle reglene i lov om offentlig anskaffelse av 16.7.1999 samt forskrift av 7.4.2006 nr. 402 del l. Prosessen med å velge aktuelle samarbeidspartnere vil gjennomføres som en konkurranse mellom interesserte ideelle organisasjoner. Det understrekes at konkurransen vil gjennomføres på en enklere måte enn Helse Sør-Øst RHF tidligere har gjort ved anskaffelse etter del I.

Interesserte ideelle organisasjoner bes ta kontakt med postmottak@helse-sorost.no merket sak 11/00094 for nærmere informasjon om prosessen innen 21.oktober 2011.

Sykehuset Telemark blir pilot på slag

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 18 Oct 2011 12:10:12 GMT

Sykehuset Telemark er nå blitt pilotsykehus i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen på området behandling av hjerneslag. 5.oktober var to sentrale fagfolk fra pasientsikkerhetskampanjen på oppstartsmøte i Skien.

-Det er moro å se at dette går så bra og at arbeidet er så godt i forankret fagmiljøet, sa overlege Ellen Tveter Deilkås fra den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen etter møtet på Sykehuset Telemark.

-Det er flott at vi nå skal få til bedre kvalitetssikring gjennom mer systematisk drift og behandling.
Det sa overlege i nevrologi Håkon Tobro etter møtet der ledere og fagfolk fra slag-nevrologi-miljøet hadde presentert sine planer for Pasientsikkerhetskampanjen.

Les hele saken på Sykehuset Telemark

Internasjonal pris for nyfødt-forskning

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 18 Oct 2011 12:14:25 GMT

Professor Ola Didrik Saugstad ved Pediatrisk forskningsinstitutt er tildelt den internasjonale prisen ”The Landmark Award”. Prisen deles ut av American Academy of Pediatrics. Saugstad får utmerkelsen for sin forskning som har endret verdensstandarden for oksygenprosent ved gjenoppliving av nyfødte.
For 35 år begynte Saugstad sin forskning som førte til at han oppdaget at cellene til nyfødte som blir født med oksygenmangel blir skadet ved selv kortvarig bruk av 100 prosent oksygen. Ren oksygen er giftig for øyne, lever, lunger, hjerte og hjerne.

Romluft i stedet for ren oksygen
Forskningsgruppen til Saugstad oppdaget etter hvert at barna kom seg raskere og færre døde ved å bruke romluft under gjenopplivning. Romluft vil si vanlig luft som består av 21 prosent oksygen.

Barna som ble gitt romluft fikk raskere økning i hjertefrekvensen og tok sine første pust tidligere. Dødeligheten hos nyfødte som må gjenopplives reduseres betydelig hvis romluft brukes i stedet for ren oksygen (100 prosent oksygen).

På grunn av denne forskningen ble verdensstandarden for oksygenprosent ved gjenoppliving av nyfødte endret høsten 2010.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider

Ny styreleder ved Oslo universitetssykehus

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 20 Oct 2011 15:22:37 GMT

Stener Kvinnsland er i dag oppnevnt som ny styreleder for Oslo universitetssykehus. Han overtar etter Göran Stiernstedt, som fortsetter i styret som nestleder.

Dagens nestleder i styret for Oslo universitetssykehus Odd Christopher Hanssen går dermed ut av nestlederfunksjonen. I tillegg blir det endringer i styret som følge av at to medlemmer har meldt at de ikke lenger kan sitte i styret av helt ulike årsaker.

Stener Kvinnsland er administrerende direktør i Helse Bergen. Han har bred faglig bakgrunn og kan vise til svært gode lederresultater ved tilsvarende utfordringer i Helse Vest.

- Jeg er innstilt på å bruke tid og krefter på dette vervet og gleder meg til å ta fatt. Jeg vil legge vekt på å gjenopprette god dialog og tydelig medvirkning fra ledere og medarbeidere. Også tilsetting av ny administrerende direktør for Oslo universitetssykehus blir en viktig oppgave framover, sier Stener Kvinnsland.

Styreleder i Helse Sør-Øst RHF Frode Alhaug sier at endringene i styret for Oslo universitetssykehus blir gjort ut fra en samlet vurdering.

- Jeg er svært glad for at vi nå har fått på plass en ny styreleder og et nytt solid, kompetent og komplett styre for Oslo universitetssykehus. Oslo universitetssykehus er i en svært krevende situasjon. I denne situasjonen er sykehuset avhengig av å ha et solid og komplett styre. Et styre som kan bruke sin samlede kompetanse og som også har tid og kapasitet til å understøtte ledere og ansatte i den videre omstillingen, sier Frode Alhaug.

- Styreleder Göran Stiernstedt har gjort en svært god innsats som leder av styret i Oslo universitetssykehus. Han har imidlertid formidlet at han på grunn av sine oppgaver i Sverige ikke har den tid og kapasitet som er nødvendig for å ivareta styrelederjobben i den krevende situasjonen Oslo universitetssykehus nå er i. Jeg er svært glad for at Göran Stiernstedt har sagt seg villig til å fortsette i styret som nestleder, sier Frode Alhaug.

Styreoppnevningene vil bli bekreftet i foretaksmøte i nær framtid.

Styret i Oslo universitetssykehus HF

Eieroppnevnte styremedlemmer:

Stener Kvinnsland (styreleder) (Ny fra 20/10-11)
Göran Stiernstedt (nestleder) (Ny fra 20/10-11)
Marianne Borgen (SV)
Barbro-Lill Hætta Jacobsen (AP)
Nina Tangnæs Grønvold (Ap) (Ny fra 20/10-11)
Ellen Christine Christiansen (H)
Anders Utne (AP),
Tor Ingebrigtsen
Ole Petter Ottersen (Ny fra 20/10-11)

I tillegg består styret av følgende styremedlemmer valgt av og blant de ansatte:

Merete Norheim Morken
Bjørn Wølstad-Knudsen
Rita Huitfeldt von der Fehr
Aasmund Bredeli
Svein Erik Urstrømmen

OECD søkte kunnskap hos DPS Vinderen

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 21 Oct 2011 13:08:24 GMT

Vinderen DPS hadde nylig besøk av en delegasjon fra OECD. Besøket var initiert av norske helsemyndigheter og hadde som formål å gi delegatene erfaringer og kunnskap om betydningen av tverrfaglig samarbeid og nytenkning innenfor området psykisk helse og arbeid. Kveldspoliklinikken innen Raskere tilbake ble trukket fram som et godt eksempel.
- Det er flere grunner til at helsemyndighetene ba nettopp DPS Vinderen om å ta imot OECD-teamet. Vår oppfatning er at denne avdelingen jobber svært grundig og systematisk, og at de er helt i front når det gjelder nytenkning, utviklingsarbeid og tverrfaglig samarbeid, sier seniorrådgiver Vibeke Meyer Schjelderup i Helsedirektoratet.

DPS Vinderen har et særlig fokus på betydningen av arbeid for mennesker psykiske helse. Og OECD fikk under sitt besøk blant annet informasjon og innføring i to av DPS' tilbud på dette området.

Les hele saken på Diakonhjemmet sykehus sine nettsider.

Informasjonsmøte for naboer til det nye østfoldsykehuset 18.10.2011

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 20 Oct 2011 10:59:56 GMT

Tirsdag 18. oktober var alle berørte naboer invitert til et informasjonsmøte om hva som skjer på byggetomta. Det var flere interesserte som møtte opp.

På møtet fikk naboene som møtte opp høre om de nåværende og de kommende entreprisene på byggeplassen.

- For prosjektorganisasjonen er det viktig at vi har en god dialog med alle våre nye naboer, sier Kim Østenby, prosjektsjef bygg i Prosjekt nytt østfoldsykehus. Arbeidet på byggetomta er i full gang og siden noe av arbeidet berører naboene som bor rundt tomta, er det viktig for oss å gi informasjon om hva som skjer nå og i tiden fremover.

Ny tur- og driftsvei er noe forsinket
På grunn av mye nedbør denne høsten, er arbeidet med ny tur- og driftsvei noe forsinket og forventes ferdig våren 2011. - Den nye turveien vil bli adskilt fra anleggstrafikk opp mot Isnesveien, forklarer Østenby. På grunn av sikkerhetshensyn er det ikke tillatt med ferdsel på eksisterende turvei inne på anleggsområdet eller på ny vei som er under bygging.

- Vi legger til rette for at arbeidet skal være så skånsomt som mulig for våre naboer, forklarer Østenby. Vi har gjennomført en tilstandsregistrering av alle naboeiendommene for å ha kontroll i henhold til eventuelle skader i byggeperioden. Når vi skal i gang med pelingen vil alle bevegelser registreres for å gi oss full oversikt.

Jevnlige informasjonsmøter
Det vil i løpet av byggeperioden arrangeres jevnlige informasjonsmøter for naboene og når det nye sykehuset begynner å ta form, vil vi også invitere naboene til en omvisning på selve området.

Her er presentasjonen fra møtet.

Kontaktperson:
Erlend Sundin, prosjektleder Bygg.
M: 951 69 242
E-post: erlend.sundin@nyttostfoldsykehus.no

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling for 680 millioner kroner i året

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 20 Oct 2011 13:23:10 GMT

Helse Sør-Øst RHF har startet arbeidet for å inngå langsiktige avtaler med private ideelle institusjoner om framtidig behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere. – Med en ramme på 680 millioner kroner i året, skal vi inngå samarbeidsavtaler om tilbud til en pasientgruppe med flere ulike behov, sier direktør for eksterne helsetjenester i Helse Sør-Øst RHF, Stig Grydeland.

Helse Sør-Øst RHF tar i anskaffelsen sikte på å inngå avtaler om flest døgnplasser innen langtidsdøgnbehandling. Det er også ønskelig å øke antallet plasser for korttids døgnbehandling slik at det sikres et differensiert tilbud for alle pasientgrupper og aldersgrupper. Antall døgnbehandlingsplasser for pasienter med rusproblematikk og omfattende psykiske lidelser ønskes også økt.
- Vi vil inngå avtaler om et bredt spekter av behandlingstilbud. Tjenestetilbudene fra de ideelle organisasjonene skal sammen med helseforetakenes tilbud utgjøre et godt tilbud for hver enkelt pasient, sier Grydeland.

Stiller krav
Rusreformen ga pasientene individuelle rettigheter på lik linje med alle andre pasientgrupper. Den medførte også at det stilles krav til diagnostisering, utredning, behandlingsmetodikk, forsvarlig utskrivningspraksis og bemanning.

- Vi stiller krav til blant annet at bemanningen ved virksomhetene er tverrfaglig sammensatt og faglig forsvarlig. Det betyr at både lege, medarbeidere med psykolog- og sosialfaglig kompetanse deltar aktivt i behandlingen.

- De private ideelle institusjonene må også vise til gode behandlingsopplegg, blant annet for rusmiddelmisbrukere med barn, og opplegg for minoritetsspråklige og funksjonshemmede, forteller Grydeland. Han legger likevel vekt på at institusjonene må vise at pasientene står i fokus.

- Alle pasienter må få individuelle vurderinger av sine behandlingsbehov. Der det gis standardiserte behandlingsprogrammer må det tas hensyn til den enkelte pasient, og for dem som har behov for langtidsbehandling ut over ett år i institusjon, må dette gjøres i nært samarbeid mellom helseforetaket, kommunen/bydelen og institusjonene, sier Grydeland.

Mer langsiktighet
Valg av behandlingsinstitusjoner vil skje etter en samlet vurdering av hvilke virksomheter som anses best egnet til å dekke behovet for ulike typer behandling, innenfor budsjettmessige rammer i Helse Sør-Øst. Avtalene skal gjelde fra 1. juli 2012 og er altså løpende, uten en bestemt sluttdato. – Vi mener at mer langsiktige avtaler gir mer forutsigbarhet både for brukerne og de private ideelle institusjonene. Dette styrker mulighetene for å utvikle tverrfaglig spesialisert rusbehandling for framtida, sier Grydeland.

Institusjonene skal i første del av anskaffelsen beskrive sine tilbud, bemanning og kvalitet. Deretter vil det bli gjennomført møter med alle institusjonene.

- Hensikten med disse besøkene er å få bedre bakgrunn for våre vurderinger gjennom mer inngående kjennskap til den enkelte institusjon og hvilke behandlingstilbud disse har. Vi vil også gjennomfør et forhandlingsmøt før en endelig avgjørelse om valg av samarbeidspartnere foretas, sier Grydeland.

De private ideelle institusjonene som nå er interessert kan fram til 21. oktober be om grunnlagsmaterialet for anskaffelsen. Frist for å levere dokumentasjon til Helse Sør-Øst RHF er satt til 17. november. Målet er å ha gjennomført hele prosessen og være klar med avtalene tidlig på våren 2012.

Etiske krav i offentlige anskaffelser: Utfordringer, muligheter og veien videre

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 20 Oct 2011 09:35:03 GMT

Å stille etiske/sosiale krav er en enkel øvelse, men betyr lite uten oppfølging. 7. desember er Hels Sør-Øst RHF medarrangør i en større konferanse om etiske krav i offentlige anskaffelser. Helse Sør-Øst har jobbet med etiske krav og oppfølging av leverandørene og stiller på konferansen med erfaringer fra arbeidet.

Konferansen setter fokus på, og utforsker, det som mange anser for å være de viktigste og mest engasjerende tema knyttet til samfunnsansvarlige innkjøp og etiske leverandørkjeder: det juridiske handlingsrommet og oppfølging av kravene.

Sammen med Helse Sør-Øst RHF, står Initiativ for etisk handel (IEH), Direktoratet for forvaltning og IKT og Grønne Innkjøp Telemark, bak konferansen.

Innledere er blant andre statsråd Audun Lysbakken, Anna Lipkin er tidligere prosjektleder for Sveriges største prosjekt knyttet til etiske krav i innkjøp og spesialsrådgiver i Helse Sør-Øst RHF, Grete Solli.

Konferansen arrangeres 7. desember på Litteraturhuset i Oslo.

Se mer om konferansen og mulighet for påmelding på IEHs nettsider.

Fostervekst påvirkes ikke av angst- og depresjonssymptomer i svangerskapet

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 20 Oct 2011 09:40:00 GMT

En fersk studie fra Akershus universitetssykehus og Folkehelseinstituttet fant ingen sammenheng mellom angst- og depresjonssymptomer i svangerskapet og lav fødselsvekt.
Lav fødselsvekt kan forutsi sykdom, både umiddelbart etter fødselen og senere i livet. Det er derfor viktig å undersøke årsaker til lav fødselsvekt. Angst- og depresjonssymptomer i svangerskapet er ikke uvanlig, og en eventuell sammenheng med fostervekst er viktig å undersøke.

Les hele saken på Akershus universitetssykehus og Folkehelseinstitutett.

Sykehuset i Vestfold og Psykiatrien i Vestfold blir ett helseforetak

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 21 Oct 2011 08:22:17 GMT

Styret i Helse Sør-Øst RHF vedtok i møtet 20. oktober at Sykehuset i Vestfold og Psykiatrien i Vestfold kan slås sammen fra 1. januar 2012. Vedtaket gjøres på bakgrunn av anbefalinger fra de to helseforetakenes egne styrer.

I mars i år besluttet de to helseforetakene at det skulle arbeides og gjøres forberedelse med sikte på sammenslåing. Det er nå gjennomført både drøftinger med ansatte og vurderinger i forhold til pasienttilbudet.

De to helseforetakene har gjort et godt forarbeid, og styret la i sitt vedtak vekt på at sammenslåingen skal styrke pasienttilbudet og virksomhetens stilling og bærekraft på kort og lang sikt. Blant annet pekes på det mulighetene sammenslåingen gir, i arbeidet med samhandlingsreformen og kommunenes og pasientens muligheter til å forholde seg til en samlet spesialisthelsetjeneste i Vestfold.

I det forberedende arbeidet har de to helseforetakene utarbeidet et felles dokument der de to helseforetakene har avklart momenter av betydning for sammenslåingen.

De har klargjort premissene for sammenslåingen, metode for sammenslåing, samt en rekke andre sentrale premisser for å ivareta likeverdigheten mellom partene også etter sammenslåingen.

Alternative metoder for sammenslåing er vurdert av foretakene, som i fellesskap har anbefalt en sammenslåing ved at Psykiatrien i Vestfold HF virksomhetsoverdras til Sykehuset i Vestfold HF.

Sammenslåingen skal gjelde fra 1. januar 2012. I det videre arbeidet blir det nå arbeidet med videreføring av kompetanse og videreutvikling av tilbudene til de forskjellige pasientgruppene. I tillegg blir det vektlagt involvering av brukere og ansatte, både i forhold til arbeidsmiljøloven og i tråd med de tolv prinsippene for medvirkning i Helse Sør-Øst.

Vedtaket:

Psykiatrien i Vestfold HF sammen med virkning fra 01.01.12. Sammenslåingen er en oppfølging av styresak 108-2008. Det legges til grunn at sammenslåingen vil styrke pasienttilbudet og virksomhetenes stilling og bærekraft på kort og lang sikt, også sett i forhold til samhandlingsreformen og kommunenes mulighet til å forholde seg til en samlet spesialisthelsetjeneste i Vestfold.
Styret ber Sykehuset i Vestfold HF om å legge til rette for at den gode faglige utviklingen og tjenesteprofilen som Psykiatrien i vestfold har skapt kan videreføres, og man tilstreber forutsigbare rammer for drift, utvikling og investeringer.
Sammenslåingen gjennomføres ved at virksomheten i psykiatrien i Vestfold HF virksomhetsoverdras til Sykehuset i Vestfold HF.
Styreleder og administrerende direktør gis fullmakt til å iverksette nødvendige tiltak, samt gjennomføre nødvendige foretaksmøter for å sluttføre sammenslåingen.

Kortere ventetid for rusbehandling

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 24 Oct 2011 12:16:28 GMT

For første gang etter at sykehusene overtok ansvaret for rusbehandling er gjennomsnittlig ventetid for rusbehandling nå under 65 dager i Helse Sør-Øst. Også for barn og unge innen psykisk helsevern har ventetiden gått ned i 2011. Innen somatikk er ventetiden stabil.

Dette går fram av rapporten for 2. tertial som ble behandlet i styret for Helse Sør-Øst RHF torsdag 20. oktober. Rapporten viser at pasientbehandlingen samlet utvikler seg positivt.

- Vi er i ferd med å gjennomføre store omstillinger i regionen. Jeg er derfor glad for at tallene som er rapportert til oss viser en positiv utvikling, med økt aktivitet, stabile eller reduserte ventetider og færre fristbrudd i de fleste helseforetakene, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen.

Målet for 2011 er at gjennomsnittlig ventetid skal ned mot 65 dager. Ved utgangen av 2. tertial er dette oppnådd for tverrfaglig spesialisert rusbehandling og for psykisk helsevern. Innen somatikk er gjennomsnittlig ventetid per 2. tertial 72 dager. Dette er det samme som året før, og fortsatt lavere enn snittet i de tre andre regionene.

- Erfaringsmessig er vi likevel forberedt på at ventetidene vil øke i månedene august-september. Det gjør at vi må arbeide aktivt for å bedre tilgjengeligheten på alle tjenesteområdene, sier Bente Mikkelsen.

Gjennomsnittlig ventetid i Helse Sør-Øst per 2. tertial 2011

Innen psykisk helsevern for barn og unge får nå i snitt 93 prosent av alle pasientene vurdering innen 10 dager, slik de har rett til. Oslo universitetssykehus var det eneste helseforetaket som nådde målet på 100 prosent, mens flere helseforetak var svært nær målet.

Flere får behandling

Samlet har aktiviteten til nå i år økt med 0,9 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen er størst for poliklinisk undersøkelse/behandling, der aktivitetsveksten gjelder alle tjenesteområder. Innen somatikk er samlet DRG-vekst likevel 0,9 prosent lavere enn forutsatt i budsjettet.

De siste måneder har det vært mye oppmerksomhet på hovedstadsområdet. Flyttingen av opptaksområder og pasientstrømmer gjør at en må se på samlet aktivitetsutvikling på de berørte helseforetakene/sykehusene, og den er positiv. De overordnede tallene gir derfor ikke grunn for spesiell uro for pasienttilbudet i hovedstadsområdet.

Fristbrudd

Det er et mål at ingen pasienter skal oppleve brudd på behandlingsfristen, det vil si at de får behandling innen den fristen som er vurdert som forsvarlig. Flere helseforetak har nå en svært lav andel fristbrudd. Etter en positiv utvikling over flere år var utviklingen i 2.tertial svakt negativ.

Utvikling i andel pasienter som opplever brudd på behandlingsfristen

Den viktigste årsaken til noe økning i 2011 er en betydelig økning i antall registrerte fristbrudd ved Akershus universitetssykehus. Foretaket har tatt i bruk et nytt rapporteringsformat og arbeider aktivt med egne rutiner for å sikre korrekte data og redusere antall fristbrudd.

Styret ba likevel administrerende direktør ha fortsatt stor oppmerksomhet på å redusere fristbrudd i foretak med avvik, og sikre at nødvendige korrigerende tiltak blir iverksatt snarest for å snu utviklingen med økende antall langtidsventende pasienter. I hovedsak gjelder dette at stadig flere pasienter ”uten rett til nødvendig helsehjelp” må vente ett år eller lenger på undersøkelse/behandling.

God drift i de fleste foretakene – fortsatt utfordring i hovedstadsområdet

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 20 Oct 2011 14:20:33 GMT

Helse Sør-Øst har i årets åtte første måneder et negativt resultat på 673 millioner kroner. Resultatet er 694 millioner kroner dårligere enn budsjettert – men tilsvarer bare 1,7 prosent av foretaksgruppens omsetning i samme periode.

De tre helseforetakene i hovedstadsområdet har til sammen et negativt resultat på 969 millioner kroner, som er 745 millioner svakere enn budsjett. Oslo universitetssykehus har alene et negativt resultat på 694 millioner kroner, som er 452 millioner svakere enn budsjett. Vestre Viken HF har et negativt resultat på 180 millioner kroner, mens Akershus universitetssykehus har et negativt resultat på 96 millioner kroner.

God økonomiutvikling i resten av gruppen
Resten av foretaksgruppen har god økonomistyring og et samlet positivt resultat på 296 millioner kroner. De tre helseforetakene med beste resultater er Sykehuset Innlandet med 133 millioner kroner, Sykehuset Østfold med 69 millioner kroner og Sykehuset Telemark med 37 millioner kroner.

Ved utgangen av annet tertial er foretaksgruppens samlede estimat for hele 2011 på minus 962 millioner kroner.

Økt bemanning i hovedstaden
Bemanningsutviklingen og økte lønnskostnader ved foretakene i hovedstadsområdet er hovedårsaken til den negative resultatutviklingen. De tre helseforetakene i hovedstadsområdet har samlet en bemanning som ligger 862 månedsverk – eller 1,5 prosent - høyere enn på samme tid i fjor.

Administrerende direktør Bente Mikkelsen uttrykte i styremøtet at hun ser svært alvorlig på den økonomiske situasjonen som følge av utviklingen i hovedstadsområdet, spesielt ved Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF. Bemanningen må tilpasses til aktivitetsnivå og de økonomiske rammer. De aktuelle helseforetakene må få kontroll på driften i hverdagen og sikre gjennomgående god ledelse, helt ut til den enkelte post.

Tiltakene må gi effekt i 2011
Et samlet styre i Helse Sør-Øst RHF forutsatte at situasjonen i hovedstadsområdet fortsatt har høyeste ledelsesmessige oppmerksomhet og at det etablerte oppfølgings- og
rapporteringsregimet i forhold til Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF opprettholdes. Arbeidet med bemanningstilpasning og reduksjon av øvrige kostnader ved disse foretakene skal videreføres, og forutsettes å gi effekt i 2011. Styret la til grunn at tiltakene som iverksettes er faglig forsvarlig og ivaretar pasientene og de ansattes rettigheter på en god måte.

Vellykket konferanse om ”Life sciences for health and innovation”

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 21 Oct 2011 09:26:43 GMT

Administrerende direktør Bente Mikkelsen karakteriserer konferansen ”Life sciences for health and innovation” som meget vellykket. Konferansens hovedforedragsholder var nobelprisvinneren professor Harold Varmus fra National Cancer Institute i USA.

Konferansen ble arrangert på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Arrangør var Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo, støttet av Kunnskapsdepartementet. Anslagsvis 400 personer deltok.

Lovende senter for bioteknologi
- Livsvitenskap vil få stor betydning for morgendagens måte å forebygge, oppdage og behandle sykdom på, sa Bente Mikkelsen da hun åpnet konferansen. - Med denne konferansen ønsker vi å synliggjøre feltets bredde og betydning, samt å vise Norges og Osloregionens bidrag framover. Bente Mikkelsen fortalte at det i dag fines 200 bioteknologiselskaper i Norge, hvorav 90 prosent holder til i Oslo-området.

Det internasjonale fagbladet “Genome Technology” pekte nylig på Oslo som et stadig viktigere senter som for bioteknologi, og et av verdens 20 beste steder for bioteknologivirksomhet.

Lovende, unge forskere
Kunnskapsminister Tora Aasland, universitetsrektor Ole Petter Ottesen og professor Sten Lindahl fra Karolinska Instituttet var også foredragsholdere på konferansen.

Bente Mikkelsen pekte spesielt på at de tre presentasjonene som unge og lovende forskere ga av sitt forskningsarbeid på konferansen, var stimulerende og skapte stor interesse. De tre forskerne og deres temaer var:

Biomarkers for non-invasive testing for colorectal cancer, Guro Elisabeth Lind, Researcher, CoE - Centre for Cancer Biomedicine, Oslo University Hospital
Tailoring the lifespan of drugs, Jan Terje Andersen, Post doc, CoE - Centre for Immune Regulation, Oslo University Hospital / University of Oslo
Brain Energy - Why Lactate Protects the Brain, Johanne Egge Rinholm, Post doc, CoE - Centre for Molecular Biology and Neurosciences, University of Oslo

Mulighetsanalysen for utvidelse av Drammen sykehus

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 21 Oct 2011 10:10:13 GMT

Mulighetsanalysen som nå er ferdig i viser at det er mulig å oppgradere og utvide Drammen sykehus til å bli et fremtidsrettet sykehusanlegg med nåværende lokalisering.
I foretaksmøtet 4. februar 2011 fikk Vestre Viken HF formelt oppdraget med å utrede muligheten for et nytt sykehus i Buskerud. Ifølge mandatet skulle mulighet for oppgradering/utvidelse av nåværende sykehusbygg i Drammen sentrum utredes raskt, og i arbeidet skulle det legges til grunn at tilbud innen somatikk og psykiatri skulle samlokaliseres.

I arbeidet med mulighetsanalysen er i alt 25 alternativer vurdert, hvorav noen med bruk av dagens høyblokk og noen uten bruk av høyblokka. Utredningen er blitt stående igjen med to alternative løsninger – et med og et uten bruk av dagens høyblokk.

Les hele saken på Vestre Viken sine nettsider.

Nasjonal gjennomgang av medisinsk kodepraksis

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 21 Oct 2011 15:38:30 GMT

Medisinsk kodepraksis i sykehusene er gjennomgående god viser ny undersøkelse. Mangel på opplæring, ulik organisering av kodearbeidet og kontrollfunksjoner indikerer fortsatt behov for oppfølgning.

Helsedirektoratet har gjennomført dokumentkontroll i regi av Norsk pasientregister og en omfattende intern revisjon av medisinsk kodepraksis i sykehusene i regi av internrevisjonsenhetene i RHFene. Formålet var å kartlegge og vurdere medisinsk kodepraksis i helseforetakene samt avklare om det er etablert god intern styring og kontroll som gir rimelig sikkerhet for korrekt koding.

Hovedfunnene i rapporten gir et generelt inntrykk at personellet er opptatt av at det skal kodes medisinsk korrekt. Samtidig er det gjennomgående ikke etablert tilstrekkelig intern styring og kontroll for å oppnå rimelig sikkerhet for korrekt koding.

- Vi skal ha riktig koding i alle våre foretak. Derfor skal vi fortsette innsatsen på dette området, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF.

I gjennomgangen konkluderes det med at det er lav risiko for større omfang av bevisst feilkoding med sikte på økonomisk vinning. Gjennomgangen av kodepraksis viser at om lag 2 prosent av helsepersonellet som selv setter medisinske koder, oppgir at de kjenner til at ansatte eller ledere i eget foretak med overlegg har brukt uriktig medisinisk kode for å øke refusjonsbeløpet.

- Dette er gledelig, sier Bente Mikkelsen, men presiserer likevel at 2 prosent er 2 prosent for mye.

Les mer på helsedirektoratets egne hjemmesider

Nyhetsbrev fra Helsedirektoratet oktober 2011

Regional koordinerende enhet — Sat, 22 Oct 2011 08:55:13 GMT

Helsedirektoratet har nå gitt ut årets tredje utgave av nyhetsbrevet om habilitering og rehabilitering. Her kan du lese om hvordan styrke overgangene fra barn til voksen, fysisk aktivitet for funksjonshemmede, visjoner og virkelighet 20 år etter HVPU-reformen, Blindeforbundets nye senter og rehabiliteringskurs med mer.

Last ned nyhetsbrevet til høyre på siden.

Idrettens mann

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 28 Oct 2011 14:16:43 GMT

Som ung nyutdannet lege ble Lars Engebretsen spurt av Drillo om han ville være legen til ungdomslandslaget i fotball. Engebretsens kobling mellom idrett og medisinsk forskning har ført til en bedre behandling og forebygging av kneskader for hele folket.

Lars Engebretsen er en mann du kanskje har sett i media. Som lege for Olympiatoppen uttaler han seg om skader toppidrettsutøverne våre får og oppfølgingen som gjør dem klare for konkurranser igjen.

Han har selv alltid drevet med idrett, og i yngre dager gikk det i både fotball, bandy, håndball og ishockey. Etter hvert ble han også idrettslege for både lokale lag og landslag i fotball. På nært hold så han hvilke skader idrettsutøvere får, og kneskader er det største muskel og skjelettproblemet for idrettsfolk.

Som assistentlege ved Regionssykehuset i Trondheim på 1980-tallet, dagens St. Olavs Hospital, behandlet Engebretsen pasienter med vondt i kneet. – Jeg erfarte at bare en tredel av pasientene med knesmerter ble bra av behandlingen, og dette ville jeg finne mer ut av. Sjef på ortopeden professor Pål Benum var også en viktig inspirasjonskilde, forteller Engebretsen.

Alvorlige kneskader

Siden har han forsket på alvorlige kneskader og i 1990 tok Lars Engebretsen doktorgrad på korsbåndskader i kneet. Slike skader er vanskelige å reparere. Engebretsen har vært med å designe nye metoder for å rekonstruere leddbånd fra andre deler av kroppen, som så settes inn i kneet. Forskningsarbeidet har ført til at knekirurgien har blitt bedre i hele verden.

Prognosene for disse pasientene er betydelig bedret. For 20 år siden fikk 50 til 70 prosent av disse pasientene slitasjegikt 10 år etter operasjon. – Nå er andelen nede i 10 til 15 prosent, fordi kneet er mer stabilt med mindre slitasje med dagens operasjonsmetoder og fordi vi vet hvor viktig det er å bevare meniskene, forklarer professoren.

I flere år arbeidet Engebretsen i USA. Hans forskning har basert seg på translasjonsforskning der laboratorieforskning er kombinert med utprøving av ny behandling på pasienter. Og idrettsfolk har vært viktige bidragsytere som deltagere i forskningen.

– Idrettsfolk er utrolig bra forskningspersoner. De er villige til å prøve ny behandling for å bli fort bra, og resultatene av forskningen får stor betydning for folk flest, sier Engebretsen.

Bruskskader

Siden 1996 har professoren i ortopedi forsket på bruskskader i kneet. Bruskskader generelt i ledd er forløperen til slitasjegikt. Arbeidet har blant annet gått ut på å transplantere ny brusk til ødelagte områder i kneet.

– Friske bruskceller er hentet ut fra pasienten og dyrket opp på laboratoriet, og så operert inn igjen i det skadde området, forteller Engebretsen. – Hensikten er å forlenge tiden før pasienten må ha protese. Nå forsker Lars Engebretsen og hans kollegaer ved Oslo universitetssykehus på effekten av å bruke stamceller istedenfor bruskceller. De tror stamcellene vil lage mer normal brusk og brusk som varer lenger.

Forebyggende arbeid

En annen viktig del av Engebretsen sin forskning handler om forebygging av kneskader. – Forebygging er bedre enn dyr behandling. Vi har sett at skader kan reduseres med minst 50 prosent blant unge idrettsutøvere ved hjelp av et treningsopplegg med fokus på balanse, styrke og bevegelighet, forklarer professoren.

Lars Engebretsen leder en forskningsgruppe i Helse Sør-Øst som forsker på dette området. Nå jobbes det med opplæring i idrettsmiljøet, slik at treningsprogrammet tas i bruk i større og større grad.

Ikke flere leger i familien

Det har ikke blitt flere leger i familien Engebretsen. De to sønnene han har med sin kone, som han traff som 14-åring, har valgt å gå andre veier.

– Livet som forsker innebærer lange arbeidsdager. Og sønnene mine har nok vært fristet til å bruke livet sitt på andre ting.

For Engebretsen har forskningsinteressen alltid vært der.

– Som lege opplever du at det er mange uløste problemer. Jeg ville vite mer, og Norge er et perfekt land å drive medisinsk forskning i. Nordmenn sier ja til å være med på klinisk forskning, de flytter lite og kommer til kontroller. Norge er et av de få landene jeg vet om som har alt du trenger for å forske, så godt samlet. Fra laboratorieforskning til forskningen ute i sykehuset og medisinske registre, sier Engebretsen fornøyd.

Nær dialog med Fylkeslegen

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 24 Oct 2011 14:48:44 GMT

Oslo universitetssykehus har lenge vært i jevn og tett dialog med Fylkeslegen i Oslo og Akershus.
– Dette er helt naturlig i den situasjonen Oslo universitetssykehus er i, sier Jan Eirik Thoresen. – Når vi både flytter, minsker i omfang, pusser opp og driver sykehus samtidig er det spesielt viktig at vi sikrer og dokumenterer at pasientene fortsatt får en god og forsvarlig behandling, sier han.

Fylkeslegen i Oslo og Akershus, Petter Schou, har sendt sykehuset et brev med en rekke spørsmål som i tillegg til de opplysninger de tidligere og jevnlig mottar kan belyse sykehusets rutiner og arbeid for å opprettholde pasientsikkerheten.

Ledelsen ved sykehuset mottar flere bekymringsmeldinger fra medarbeiderne vedrørende både arbeidsmiljø og pasientbehandling.
– Bekymringsmeldinger og avviksmeldinger er viktige redskaper for ledelsen for å sikre at både arbeidsmiljø og pasientbehandling er forsvarlig, sier Thoresen.

– Hittil ser vi - på de kvalitetsmålene vi og andre sykehus bruker for å måle oss selv - ikke tegn til annet enn at pasientene får forsvarlig behandling på Oslo universitetssykehus. Vi erfarer samtidig at dette blant annet skyldes hardt og godt arbeid fra de mange dyktige og engasjerte medarbeiderne på sykehuset, sier han.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Stor respons på donasjonsdagen 2011

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 24 Oct 2011 15:18:24 GMT

Donasjonsdagen ble arrangert lørdag 22. oktober 2011 av Stiftelsen Organdonasjon sammen med flere pasientorganisasjoner. Aldri før har så mange frivillige stilt opp.

Donasjonsdagen 2011 var den 6. i rekken. Det ble stands fra Kristiansand i sør til Honningsvåg i nord.

Med 150 stands rundt om i landet ble alle tidligere rekorder slått!

Formålet med dagen var å få flest mulige til å ta et standpunkt til organdonasjon og si ”JA” slik at flere liv kan reddes.

Responsen for deltakelse til stand var enorm. Over 700 frivillige bidro til at dagen ble vellykket.

Se mer på www.organdonasjon.no

Dialogkonferansen 25.oktober 2011

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 25 Oct 2011 15:24:14 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus og Regionalt program for leverandørutvikling arrangerte dialogkonferansen tirsdag 25. oktober om endringer i entrepriseplanen for Nytt østfoldsykehus samt gjennomføringsmodeller. Flere interesserte leverandører og samarbeidspartnere møtte opp.

Under konferansen fikk de fremmøtte leverandørene informasjon om de kommende entreprisene, samt planleggingen av og fremdriftsplanene for det nye sykehuset på Kalnes. - Vi er godt fornøyd med oppmøtet og det er viktig for oss med en god dialog med markedet og våre samarbeidspartnere, sier Dag Bøhler, prosjektdirektør i Prosjekt nytt østfoldsykehus.

Det nye østfoldsykehuset på Kalnes er det største byggeprosjektet i Østfold noen gang, og prosjektorganisasjonen ønsker at både lokale samt landsdekkende leverandører ønsker å bidra i byggingen. Dette er det første store byggeprosjektet hvor BIM, en sentralt styringsmodel, vil bli brukt som basis for hele prosjektet.

Her er presentasjonene fra konferansen:

Presentasjon Dialogkonferansen 25. oktober 2011

Presentasjon av BIM i prosjektet

For mer informasjon om de enkelte entreprisene eller andre spørsmål om prosjektet, ta kontakt med de ansvarlige prosjektsjefene.

Nytt østfoldsykehus på Kalnes
Nytt østfoldsykehus skal gi et helhetlig spesialisttjenestetilbud til befolkningen i Østfold. All akuttvirksomhet innen somatikk (fysisk helse) samles i nytt sykehus på Kalnes fra 2016. Nybygget blir på 82.500 kvm2 og har en kostnadsramme på drøyt 5 mrd NOK.

Prosjektets hjemmeside

Oppfølging av den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 01 Nov 2011 10:43:04 GMT

Erfaringene fra pilotprosjekter i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen er nå klare for spredning ut i helseforetakene. For å bistå og koordinere arbeidet i kampanjen er det utpekt kampanjeledere i alle helseforetakene i Helse Sør-Øst.

-Vi møtes regelmessig, cirka tre ganger i halvåret. Hensikten er gjensidig erfaringsutveksling og samarbeid om tiltakene i den nasjonale kampanjen, sier regional kampanjeleder i Helse Sør-Øst RHF Gro Sævil Helljesen.

Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender” skal redusere pasientskader, bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet og forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten. Kampanjen varer fra 2011-2013 og er initiert av Helse- og omsorgsministeren. Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen deltar i styringsgruppen for kampanjen.

Til nå har kampanjemøtene i Helse Sør-Øst blant annet blitt brukt til å diskutere gjennomføring og fremdrift av den strukturerte journalgjennomgangen etter metoden Global Trigger Tool (GTT). Gjennomgangene gir kunnskap om omfanget av pasientskader i det enkelte helseforetak og inngår i den nasjonale kampanjen. Metoden har vært ny for de fleste helseforetakene. Det har derfor vært behov for å drøfte både kompetanseoppbygging, gjennomføring og tolking av resultatene.

Men det har også vært rom for å trekke inn andre områder som er viktige i forhold til kvalitet og pasientsikkerhet, for eksempel infeksjonsregistrering og avvikshåndtering. Selv om dette ikke er satsningsområder i kampanjen, er områdene støttende for kampanjegjennomføringen i regionen.

Spredning av erfaringene innen de ulike innsatsområdene skjer gjennom nasjonale læringsnettverk som nå etableres. Først ut er læringsnettverk for innsatsområdene Samstemming av legemiddellister og Trygg kirurgi. Hensikten med de nasjonale læringsnettverkene er å lære sammen, få til forbedringer lokalt og bygge bedre strukturer og systemer for pasientsikkerhet. Helse Sør-Øst har ansvar for det nasjonale læringsnettverket for samstemming av legemiddellister, som har oppstartsmøte 2.-3. november. I slutten av november holdes oppstartsmøtet for læringsnettverket for trygg kirurgi, der Helse Midt er vertskap.

Hvordan få resultater av brukermedvirkning?

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 28 Oct 2011 14:14:19 GMT

Regionalt Brukerutvalg og representanter fra Brukerutvalgene i regionen var samlet til sitt årlige fellesmøte 26. oktober. Representantene viste et stort engasjement i både gruppearbeid og plenumsdiskusjoner. Det resulterte i gode innspill
til det videre arbeidet i brukerutvalget.

Hensikten med konferansen er å fremme brukermedvirkningen gjennom brukerutvalgene i helseregionen. Målsetning for konferansedagen er å komme fram til enighet om felles innsats og prioritering av de aller viktigste sakene for brukere og
finne fram til en god oppgavefordeling mellom brukerutvalg i helseforetakene og det regionale helseforetaket. Kvalitet og pasientsikkerhet, samhandling, pasientrettigheter og ventetider, samt brukermedvirkning var saker som ble diskutert blant de 40 brukerrepresentantene fra helseregionen som deltok under fellesmøtet på Gardermoen onsdag.

Får vi fram brukerstemmen? Er vi premissleverandører som kommer med forslag til løsninger, eller er vi et kontrollorgan som påpeker det som ikke fungerer?

Spørsmålene ble stilt av Geir Bornkessel, nestleder i Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF.

- Mitt håp for denne dagen er at vi skal komme til en felles forståelse for hva vi som brukerutvalg må prioritere i vårt arbeid, og at vi gjennom felles innsats skal bli enda mer kraftfulle, sa Bornkessel i sin innledning.

Peder Olsen i Helse Sør-Øst RHF påpekte at det nå er det en selvfølge med brukermedvirkning gjennom brukerutvalg i alle helseforetak. Alle prosjekt og utredninger er rigget til slik at brukerne er med. Strukturene er på plass og vi behøver
ikke lenger tanke på å få det på plass.

- Fokus nå er å få resultater av brukermedvirkningen. Det er klokt av det regionale brukerutvalget å fokusere på behovet for bedre samhandling med brukerutvalgene i helseforetakene. På den måten får de innpill til hva utvalget må jobbe med og forsterke innsatsen gjennom det. Alle må trekke i samme retning, sa Peder Olsen.

I møtet kom det fram mange konstruktive forslag til felles tiltak og prioriteringer, blant annet å:

Legge til rette for enkle melderutiner til sykehuset/avdelingen fra pasienter som har hatt uheldige opplevelser.

Lage et felles dokument for brukerutvalgenes prioritering. Det vil bli enda mer kraftfullt hvis brukernes på RHF og HF nivå samarbeider.

Etablere ett nettverk av BU sekretærer, en lignende ordning som er etablert med styresekretærene.

BU-leder referer hovedsaker BU er opptatt av i styret.

Bistå brukerne i kommunene til å heve sin kompetanse i forbindelse med samhandlingsreformen.

Endringer i styret for Sykehuset Telemark og Vestre Viken

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 31 Oct 2011 10:58:56 GMT

Stein-Are Agledal er i dag oppnevnt som styreleder for Sykehuset Telemark. I Vestre Viken er Kristin Ørmen Johnsen oppnevnt til styreleder, mens Oddvar Grøthe blir ny nestleder. Arne Rui går inn som nytt medlem i styret for Vestre Viken helseforetak.

Endringene i styrene ble bekreftet i foretaksmøter i de to helseforetakene i dag.

Skal fortsette videreutviklingen av tjenestene ved Sykehuset Telemark
Stein-Are Agledal er ansatt i Helse Sør-Øst RHF og styreleder i Sykehuset i Vestfold, Psykiatrien i Vestfold og ved Sunnaas sykehus. Han var styreleder for Sykehuset Telemark fram til august i år. Han trakk seg fra vervet i forbindelse med at han var søker til stillingen som administrerende direktør for sykehuset. Nestleder Elisabeth Nilsen har fungert som styreleder fra august. Helse Sør-Øst RHF har nå gjenoppnevnt Agledal til styreleder for Sykehuset Telemark.

- Jeg er svært glad for at Stein-Are Agledal har sagt ja til oppgaven. Han er en dyktig fagperson med solid ledererfaring. Det blir en viktig oppgave for Sykehuset Telemark framover å videreutvikle tjenestene til befolkningen sammen med kommunene og de ansatte. Agledal har de beste forutsetningene for å lede styret i dette arbeidet, sier styreleder for Helse Sør-Øst RHF Frode Alhaug.

Kristin Ørmen Johnsen styreleder for Vestre Viken helseforetak
I Vestre Viken helseforetak er Kristin Ørmen Johnsen oppnevnt som styreleder. Hun har fungert i vervet etter at Helge Bryne etter eget ønske gikk av i august 2011. Oddvar Grøthe overtar som nestleder i styret. Tidligere administrerende direktør for Sykehuset Telemark Arne Rui er oppnevnt som nytt styremedlem.

- Vestre Viken helseforetak har det siste året redusert ventetidene og andelen brudd på behandlingsfristen. Helseforetaket har en svært alvorlig økonomisk situasjon og store forventninger til kvalitet, pasientsikkerhet og krav til god intern kontroll, særlig sett i lys av erfaringer med ventelistesaken i 2010. Jeg er glad for at Kristin Ørmen Johnsen har sagt ja til å være styreleder ut denne perioden og for å få den erfarne sykehuslederen Arne Rui inn i som nytt medlem. Jeg er trygg på at det nye styret har den arbeidskapasiteten og kompetansen som er nødvendig i den krevende situasjonen som foretaket er i, sier styreleder for Helse Sør-Øst RHF Frode Alhaug.

Funksjonstiden for styrene i helseforetakene er fram til mars 2012.

Oversikt over styremedlemmer i helseforetakene til nedlasting.

Nei til leverandørfinansiering av reiser og konferanser

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 31 Oct 2011 12:16:08 GMT

Helseforetaksdirektørene i Helse Sør-Øst legger til grunn at arbeidsgiver har ansvar for opplæring og etterutdanning av medarbeidere i helseforetakene. I møtet i oktober ble direktørene enige om å stramme inn på reglene som i dag tillater at leverandører betaler/sponser konferanser, kurs og reiseutgifter for helsepersonell. Innstrammingen gjøres gjeldende fra 01.01.2012.

Spesialisthelsetjenesteloven § 3-10 sier at opplæring, etterutdanning og videreutdanning for helsepersonell er arbeidsgivers ansvar. I foretaksgruppen har de etiske retningslinjene åpnet opp for at leverandører unntaksvis kan betale. Det er denne unntaksbestemmelsen som nå tas bort.

– Jeg er ikke tvil om at dette er en riktig løsning, understreker Jan Roger Olsen, administrerende direktør ved Sørlandet sykehus HF. – Dette kunne aldri ha forekommet i privat sektor og for meg er det en helt riktig avgjørelse å stoppe all leverandørfinansiering. Olsen har lagt inn sju millioner kroner ekstra i sitt kompetansebudsjett for 2012 og regner med at det rekker; - Vi må ikke bare regne på hva som har vært leverandørenes andel, sier direktøren, men se på hva vårt faktiske behov er, og hvordan det skal dekkes. Det er vi som skal sitte i førersetet av kompetanseutviklingen på sykehusene, ikke leverandørene.

Fagdirektøren i Helse Sør-Øst RHF, Alice Beathe Andersgaard er glad for den tydelige holdningen direktørene i foretaksgruppen hadde i møtet. – Det er ingen tvil om at våre leverandører har brukt reiser og kurs som markedsføringskanal. Det skaper uryddighet og vanskelige bindinger som vi ikke ønsker, verken medarbeidere i helseforetakene, ledelsen eller Legemiddelindustrien.

Legger planer
- Det arbeides med å sikre legers etter- og videreutdanning uavhengig av legemiddelindustriens støtte til kongresser og konferanser. Kompetanseutvikling og systemstøtte for prioritering innen spesifikke fagmedisinske tema er et prioritert område for Helse Sør-Øst frem mot 2020. Flere av foretakene i helseregionen har nasjonalt ansvar innenfor en rekke medisinske områder. Det stilles derfor særskilte krav til vedlikehold og utvikling av faglig spisskompetanse. Dette skal ivaretas på en forsvarlig og god måteog bygge på helhetlige kompetanseutviklingsplaner, påpeker Andersgaard.

Tilbudene kommer som oftest til helsepersonell som er i posisjon til å være brukere (kjøpere) av utstyr- eller legemidler, ikke helsepersonell med liten bruk av produkter eller legemidler.– Dette viser hvor viktig det er at vi som arbeidsgiver følger opp og prioriterer opplæring i henhold til det faglige tilbudet vi skal gi pasientene våre, sier Andersgaard.

Legemiddelindustrien har vært i forkant
Legemiddelindustrien (LMI) varslet allerede i 2010 at de ikke vil tillate sine medlemsbedrifter å sponse konferansereiser for helsepersonell. Helse Sør-Øst ønsket dette vedtaket velkomment og har nå ytterligere strammet inn ved at man helle ikke ønsker å motta sponsing fra andre leverandører.

– Det er viktig og nødvendig at helseforetak og leverandører har et godt samarbeid til felles beste for pasientbehandling og utvikling, understreker fagdirektør Andersgaard. - Tillit og troverdighet mellom helsepersonell og leverandørene er en forutsetning for at pasienter og samfunnet skal kunne stole på helsepersonellets uavhengighet, integritet og medisinske vurderinger, påpeker hun. Det er også hjemlet i loven at det å sørge for riktig bruk av medisinsk utstyr og legemidler er både leverandørs- og helseforetakets ansvar. Det er altså ikke kontakt med leverandører og bruk av deres kunnskaper og erfaring som man ønsker å avslutte, men leverandørers finansiering av reiser, kurs og konferanser som helseforetakene må ta ansvar for selv. Dette vil skape ryddige forhold i samarbeidet og opprettholde integritet og habilitet overfor leverandørene, sier fagdirektøren i Helse Sør-Øst.

Budsjetterer for 2012
Helse Sør-Øst RHF har gjort en utredning som viser at den årlige sponsingen i foretaksgruppen ligger på om lag 50 millioner kroner.

Ved siden av å skjerpe inn regelverket, ble det også i direktørmøtet i oktober enighet om å budsjettere med nødvendige midler i 2012, for selv å sørge for finansiering av nødvendig opplæring av helseforetakets helsepersonell. I tillegg ble direktørene i foretakene enige om å arbeide for å sikre gode løsninger for å motta og behandle forespørsler fra leverandører, slik at dette gjøres på en lik og forutsigbar måte.

Som direktøren ved Sørlandet understreket, er det ikke helt opplagt at det vil koste det samme å finansiere all opplæring, kurs og reiser selv. Det har bakgrunn i kostnadene helseforetaket blant annet har med vikarer som må inn når noen er borte på kurs.

Helseforetakene arbeider nå videre med sine budsjetter for 2012. Målsettingen og ansvaret til arbeidsgiver om å tilrettelegg for opplæring og etterutdanning ligger fast. Avtalene helseregionene har med både Legemiddelindustrien og Leverandører for helse-Norge skal bidra til at vi har et åpent og sunt samarbeid – til beste for pasientene.

Hjelper om lag 50 personer hver dag

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 28 Oct 2011 15:23:40 GMT

I 10 år har pasienter, pårørende, fastleger og arbeidsgivere bedt om råd og informasjon fra fritt sykehusvalg. Telefontjenesten og nettsiden www.frittsykehusvalg.no er utviklet siden starten – fra 2 ansatte til nå å ha 6 ansatte og over 13000 henvendelser så langt i år i Helse Sør-Øst.

- Det har vært en positiv utvikling disse 10 år, sier Sidsel Gjertsen. Hun har vært med siden 2002 og husker den spede begynnelse. - Tjenesten startet med to medarbeidere. Vi jobbet i hovedsak på telefonen. Både for å få tak i informasjonen vi trengte fra helseforetakene, og selvfølgelig for å gi pasienter og pårørende informasjon om ventetider. Ventetidene var den gang knyttet til fysisk helse, men nå har vi utvidet med tjenester innenfor psykisk helsevern for barn og voksne og tverrfaglig spesialisert behandling for rus, sier Sidsel Gjertsen.

Viktig jobb

Nettsidene som ble brukt i starten var regionale, men i mai 2003 lanserte Helsedirektoratet en felles nasjonal informasjonsnettside for alle regionene. I dag rapporterer helseforetak i sør-øst sine ventetider direkte inn på internettsiden. Med årene har kontoret fått mer informasjon og grunnlag for å gi råd, og ventetider finnes innen stadig flere fagområder og diagnoser. - Jeg er stolt over det vi har fått til og føler at vi gjennom disse 10 årene gjort en viktig jobb for pasienter som skal til sykehus, avtalespesialister eller inn i sykmeldingsprosjektet Raskere tilbake. Vi hjelper pasienter å finne tilbud og utnytter ledig kapasitet i helseforetakene, sier Gjertsen.

Sykepleiere som ønsker å hjelpe

Fritt sykehusvalg sine kontorer for Helse Sør-Øst ligger i Tønsberg. Kontorets seks medarbeidere har erfaring fra sykehus og er utdannet sykepleiere. – Denne bakgrunnen er viktig for å forstå og kunne møte pasienter og pårørende som ringer, sier Gjertsen. Mange som ringer kontoret er i en sårbar situasjon og har spørsmål om hvor de kan får behandling raskt. – Da er det viktig at vi har kunnskap om hvordan folk reagerer, kan opptre profesjonelt når det gjelder taushetsplikt og vet hvor vi kan søke for å få videre hjelp, sier Gjertsen. Hun forteller at kontoret får gode tilbakemeldinger på sin erfaring, kunnskap og serviseinnstilling.

Etterspurt tilbud

I mai 2009 begynte kontoret også å informere om tilgjengelighet hos avtalespesialister med driftstilskudd innenfor psykisk helsevern og også noe innenfor somatikk. – Vi henter jevnlig inn kapasitetsinformasjon fra de som er privat praktiserende psykologer og psykiatere. Dette har vært en mye etterspurt tjeneste, for bare siden 2009 har vi hatt over 8000 henvendelser, forteller Gjertsen.

- I tillegg har jo telefontjenesten, 800 41004, informasjon om ventetider ved private røntgeninstiutt med avtale i sør-øst og har utvidet informasjon med ventetidstall knyttet til sykmeldingsprosjektet Raskere tilbake.

Ny informasjon og informasjonssteder

- Vårt kontor har også gjennom årene hentet inn oversikt over spesielle behandlingstilbud og tjenester som ikke er tilgjengelig på nettstedet. Det er for eksempel informasjon om hvem som utfører mini invasiv kirurg ved hofteleddsartrose, Davinchi metode ved prostata forstørrelse, utredning ved ME og mye mer, forteller Gjertsen. Dersom brukerorganisasjoner, helseforetak, NAV-kontor eller andre ønsker det, reiser vi også ut og informerer om Fritt sykehusvalg. Veldig ofte får vi mange spørsmål knyttet til pasientrettigheter og reiseutgifter og da informerer vi om det også. Det er kanskje noe av grunnen til at kontoret er det kontoret i Norge med flest henvendelser, avslutter Gjertsen.

Utviklingen fra 2003:

Kortere ventetid og færre fristbrudd

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 28 Oct 2011 15:58:25 GMT

- Ventetidene har gått ned fra 2010 til 2011. Jeg vil takke helsearbeiderne som har stått på i år for at pasientene skal få kortere ventetid, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Den gjennomsnittlige ventetid for alle pasienter som er tatt til behandling er redusert med to dager fra 75 til 73 dager fra 2. tertial 2010 til 2.tertial 2011. I gjennomsnitt ventet pasienter som pga av sin sykdom har rett til nødvendig helsehjelp i 62 dager. Dette er en nedgang fra 66 dager i samme periode i 2010.

Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp kommer inn til behandling uten ventetid og omfattes ikke av disse tallene. Om lag 70 pst av alle døgnopphold på sykehus er øyeblikkelig hjelp.
Tallene fra Norsk pasientregister viser også at antall nyhenviste og behandlede spesialisthelsetjenesten økte i alle sektorer. Totalt økte antall nyhenviste med 7,1 %.

Andel fristbrudd ble redusert i alle sektorer. Innen psykisk helsevern for barn og unge er reduksjonen størst med en nedgang på 9 prosentpoeng.

På grunn av ferieavvikling var det som forventet lav ventetid i juli og høy ventetid i august.

Les mer på Helsedirektoratets sider

Fikk idéprisen for nyvinnende immunterapi

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 31 Oct 2011 10:58:07 GMT

Professor ved Oslo universitetssykehus Johanna Olweus og hennes forskergruppe tok førsteplassen og mottok 100.000 kroner under årets utdeling av idéprisen.

Sammen med forsker Sébastien Wälchli, post.doc. Even Walseng og post.doc. Lars-Egil Fallang, mottok professor og kreftforsker Johanna Olweus forrige uke Idéprisen 2011 for utviklingen av nytt reagens med stort potensial innen immunterapi mot kreft, infeksjoner og autoimmune sykdommer. Førsteplassen sikret 100.000 kroner til mer forskningsvirksomhet.

Patent

Innovasjonsselskapet Inven2, som er Norges største aktør innen kommersialisering av forskning og eies av Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, deler årlig ut Idéprisen til personer som står bak ideen til et nytt produkt eller tjeneste. Juryen vektla den store betydningen prisvinnernes forskningsgjennombrudd kan få for pasienter. Det er allerede søkt patent på oppfinnelsen.

Olweus synes det er flott at UiO og Oslo universitetssykehus nå satser på innovasjon.

– Dette har ikke nødvendigvis vært en selvfølge innenfor helse tidligere, men det er innovasjon som får oppfinnelsene ut til pasientene, sier hun.

De viktige T-cellene

Olweus' forskergruppe har identifisert en ny måte å produsere løselige T-cellereseptorer i humane celler på. T-cellene er avgjørende for å beskytte oss mot virus og er de som kurerer oss fra for eksempel influensa uten å gi oss varige mén. T-cellereseptoren oppdager når en celle er virusinfisert fordi den kan gjenkjenne proteiner også i cellens indre.

Nå har forskergruppen lyktes med å produsere løselige T-cellereseptorer. Reseptorene sørger for spesifikk binding til målmolekylet og dermed kan de løselige T-cellereseptorene for eksempel kobles til giftige molekyler eller radioaktive stoffer for å angripe kreftceller eller andre målceller.

Les mer på nettsidene til Universitetet i Oslo

Kilde: Universitetet i Oslo

Videreutdanning i fysisk aktivitet

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 31 Oct 2011 13:21:43 GMT

Fysisk aktivitet som integrert behandling i psykisk helsearbeid. Nytt studium starter uke 4 i 2012, men søknadsfristen er allerede 15. november.

Videreutdanningen er et deltidsstudium ved Klinikk psykisk helse og avhengighet i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Studentene skal gjennom teoretiske og praktiske oppgaver lære å stå ansvarlig for og kunne tilrettelegge for fysisk aktivitet. Dette trenes opp ved bevisstgjøring av egen rolle og det å kunne skape positive holdninger til aktivitetene.

Se mer om utdanningen og finn søknadsskjema på vår informasjonsside med mange ulike aktiviteter.

"Fra barn til voksen - samarbeid styrker deltakelse sosialt og i samfunnet"

Regional koordinerende enhet — Mon, 31 Oct 2011 14:48:01 GMT

Konferansen markerte åpningen av årets ReHabiliteringsuke. På Helsedirkektoratet sine nettsider www.helsedirektoratet.no finner du nå presentasjonene og film fra konferansen.

Hele Østfold samlet

Wed, 21 Dec 2011 13:24:41 GMT

Over 100 ledere fra kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold møttes under høstens samhandlingsforum. Nå er forberedelsene til innføring av samhandlingsreformen i full gang i fylket.

- Dere ligger godt an i løypa, i forhold til mange andre fylker, sa prosjektdirektør Tor Åm fra Helsedepartementet under samlingen i Sarpsborg 25. oktober.

Få er uenige i at god samhandling gir bedre pasientbehandling. Ulike nivåer er i større eller mindre grad avhengig av hverandre for å gi en god og helhetlig tjeneste. Fastleger, avtalespesialister og legevakter tar seg av 80 - 90 % av befolkningens sykdommer og henviser til spesialisthelsetjenesten når pasienten har problemer disse ikke kan løse selv. Kommunene skal gi tilbud før sykehusbehandling, i stedet for sykehusbehandling, og etter sykehusbehandling til sine innbyggere.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds nettsider.

Mer kunnskap om ufrivillig deltid

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 10 Nov 2011 09:46:28 GMT

Helse Sør-Øst skal i 2011 redusere andelen deltidsansatte med 20 %. Alle helseforetakene har våren 2011 derfor kartlagt deltidsansattes situasjon og ønsker. Dette gir oss et utgangspunkt. Som en videre oppfølgning skal alle deltidsansatte fra 1. oktober 2011 selv registrere informasjon knyttet til deltid. Formålet er å gi helseforetakene løpende oversikt over de som ønsker å arbeide heltid, slik at andel deltidsansatte kan reduseres slik det er bestemt.

Helse Sør-Øst RHF har etablert en elektronisk løsning der ansatte selv registrerer deltid og ledere tar ut rapporter etter behov. Løsningen ivaretar Helse- og omsorgsdepartementets styringskrav. Samtidig legges det tilrette for en prosess basert på direkte dialog mellom leder og medarbeidere.

Viktig informasjon

- Deltidsregistreringen blir et aktivt verktøy for alle medarbeidere, og det er de ansatte selv som skal registrere opplysningene og vedlikeholde sin profil. Registreringen vil danne et viktig grunnlag i det videre arbeidet med å redusere deltidsandelen ved helseforetakene i regionen, sier HR-direktør Anne Biering i Helse Sør-Øst RHF.

Helseforetakene i Helse Sør-Øst har etablert handlingsplaner og iverksatt ulike tiltak, men det er foreløpig liten samlet effekt å spore av disse beslutningene. Den nye løsningen skal understøtte og gi ekstra drahjelp til de igangsatte prosessene slik at leder og medarbeider sammen finner frem til hensiktsmessige løsninger for den enkelte.
– Når det gjelder de overordnede rammer og føringer for dette arbeidet, er det viktig at vi har god dialog med både foretakenes ledelse og de ansattes organisasjoner. Dette gir trygghet for at vi arbeider mot felles mål og etter de samme kriterier. Selve arbeidet skal og må skje lokalt, men på et kunnskapsbasert grunnlag. Registreringen i den nye løsningen vil lære oss mer om medarbeiderens ønsker på det enkelte foretak, i den enkelte avdeling og på den enkelte arbeidsplass, sier Biering. Det er helseforetakene og ledelsen på avdelingene som sammen med medarbeiderne nå må avklare mulige løsninger.

Andelen ansatte i deltid varierer i foretaksgruppen fra om lag 25% til 55%. Det viser tallene fra 2. tertial 2011.

Barn som pårørende

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 04 Nov 2011 10:44:24 GMT

Psykiatrien ved Sykehuset Telemark har i flere år hatt egne "barneansvarlige" som ivaretar barna når mor eller far er psykisk syk. Men også barn med en trafikkskadd mor eller en kreftsyk far, kan trenge omsorg fra sykehusansatte.

En viktig gruppe for de barneansvarlige er selvsagt kreftpasienter som har barn. Men også enheter som tar hånd om alvorlig skadde trafikkofre, eller pasienter som er rammet av hjerteinfarkt eller hjerneslag må være årvåkne i forhold til om det er barn med i bildet. - Vi må ha barna med oss i tankene langt mer enn det har vært vanlig i somatikken. Her har psykiatrien ligget foran oss i løypa, sier barnekoordinator Barbara Langslet.

Les hele saken på Sykehuset Telemarks nettsider.

Økt frivillighet - om tvang i psykisk helsevern

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 04 Nov 2011 18:41:21 GMT

Helse Sør-Øst har nå ferdig regional plan om tvang innen psykisk helsevern. Planen heter Økt frivillighet og beskriver tiltak for riktig og redusert bruk av tvang i regionen.

I Oppdragsdokumentet for 2010 til Helse Sør-Øst RHF, ble det stilt krav om ny Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang innen psykisk helsevern. Dette innebar krav både på regionalt og lokalt nivå. Helse Sør-Øst RHF ga på bakgrunn av dette alle helseforetak i oppdrag å utarbeide lokale planer i henhold til ny nasjonal strategi.

Prosess og forankring
Tiltakene og anbefalingene i den regionale planen for økt frivillighet er i utgangspunktet utarbeidet av Regionalt Fagråd for psykisk helsevern i Helse Sør-Øst.

Basert på innspill fra forsommeren 2011 er endelig plan nå klar og ferdigstilt regional plan er oversendt Helse- og omsorgsdepartementet.

Arbeidet er også forankret gjennom styresak 061/2010 Regionale utviklingsområder PHV.

Planen inneholder syv vedlegg som enten er grunnlagsdokument, eller anbefalinger for arbeidet.

Plan for økt frivillighet gjelder for 4 år og skal være et levende dokument. Den skal rulleres årlig i samarbeid med berørte parter, i henhold til oppnådd resultat, samt aktuelle regionale og nasjonale føringer for feltet.

Innhold og tiltak

Regional plan har fokus på anbefalinger og tiltak som kan gjøre en forskjell. Det er også lagt til grunn kunnskap om hvordan gjennomføre vellykkede endringer, der motivasjon for endring er den første forutsetningen, korrekte data den andre og ledelsesforankring den siste og viktigste forutsetningen.

Utsatte sykdomsgrupper – ”kjernegruppe for tvang” er omtalt i planen med tanke på forebygging og tidlig intervensjon. Planen inneholder tiltak som retter seg mot bruk av tvang etter psykisk helsevernloven.

Lokale planer må anvendes i samspill med den regionale planen og plandokumentene må være ”levende” – rulleres og omsettes til konkret handling.

Starter bygging av nytt akuttbygg

Fri, 04 Nov 2011 15:21:32 GMT

Spaden for nytt akuttbygg på Ullevål settes i jorda den 20. februar 2012. Bygget overleveres til sykehuset den 10. oktober 2013. Da står nytt akuttmottak, nye operasjonsstuer og intensivplasser med to isolater klare.

Jan Eirik Thoresen, fungerende administrerende direktør i Oslo universitetssykehus og Jan K. Jahren, administrerende direktør i HENT AS signerte kontrakten onsdag 2. november. Signeringen var startskuddet for bygging av 3 700 nye kvm og ombygging av 950 kvm eksisterende areal.

- Vi er stolte over at vi nå kan sette i gang med byggingen av et topp moderne Akuttbygg for Oslo universitetssykehus. Selve byggingen starter 20. februar 2012. Før den tid skal vi klargjøre tomten, blant annet ved å flytte brakkene i bakgården på dagens Akuttmottak, sier Lise Gustavsen, prosjektleder i entreprenørfirmaet HENT AS.

Les mer på hjemmesidene til Oslo universitetssykehus

Sykehuset samlokaliserer og flytter

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 04 Nov 2011 15:26:49 GMT

I dag kan pasienter ved Oslo universitetssykehus oppleve å måtte innom flere av sykehusets lokalisasjoner for å få et helhetlig tilbud. I løpet av 2011 til 2013 skal klinikkene i Oslo universitetssykehus samlokalisere flere avdelinger.
I dag kan pasientene oppleve å måtte innom flere av sykehusets behandlingssteder for å få et helhetlig tilbud. Derfor jobbes det nå med å samlokalisere flere av fagområdene og behandlingstilbudene. Fram mot 2013 vil flere pasienter oppleve at de i større grad undersøkes og behandles på ett sted i Oslo universitetssykehus.

Helhetlig plan

Den overordnede planen består av klinikkenes meldte behov for flyttinger og samlokaliseringer, i tillegg til pågående og planlagte prosjekter, som for eksempel Dag 4-arealprosjekter, prosjekt ”Helsearena Aker” osv. Helhetlig plan skal også ta hensyn til og koordineres mot vedlikeholdsplaner inkludert ulike tilsynspålegg og strategisk utviklingsplan. På denne måten sikrer sykehuset at den enkelte flytting eller samlokalisering sees i en større helhet.

Les mer på Oslo universitetssykehus sine hjemmesider

Ledelse som gir kvalitet

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 04 Nov 2011 15:01:36 GMT

150 ledere fra helseregionen har i to dager vært samlet til lederforum i Hamar. Temaet for konferansen var "ledelse som gir kvalitet i tjenesten".

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen åpnet konferansen som ble arrangert på Scandic Hotel i Hamar torsdag og fredag. Hun innledet med å snakke om det utfordringsbildet helselederne daglig står i og opplevelsen av å være del av en sektor med høyt fokus både fra media og allmennheten for øvrig.

- Det vi gjør, er å legge om helsetjenesten for å møte pasientenes behov. Og da må vi tørre å stå i det og tro på det vi gjør - også når det stormer som verst. Det er vår oppgave som ledere, sa Mikkelsen.

Hun oppfordret helselederne til å se litt i bakspeilet og gjøre seg noen betraktninger over hva som har skjedd etter snart ti år med helsereform. Mikkelsen pekte blant annet på økt kvalitet i pasientbehandlingen, nedgang i ventetider og fristbrudd, økt forskning og brukermedvirkning. Det har skjedd samtidig som aktiviteten i sykehusene har økt med 30 prosent.

- Og her ligger det en utfordring vi må se nærmere på. Vi er av den friskeste befolkningen i verden, men henvisningen til sykehus øker stadig. I dag går hver 6. ungdomsskoleelev til helse- og omsorgsyrket. Med samme utvikling vil behovet om 20 år være at hver 3. elev velger helse- og omsorgsfag, sa Mikkelsen.

I tillegg til flere foredrag om temaene kvalitet og ledelse, ble det gjennomført et gruppearbeid og refleksjoner rundt lederutfordringer og innspill til nasjonal lederplattform om hva slags ledelse som gir kvalitet i tjenesten.

Traumemanual tilgjengelig i mobilformat

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 09 Nov 2011 22:32:12 GMT

Nå kan fagfolk over hele landet med en smarttelefon raskt oppdatere sine kunnskaper om behandling av alvorlige skader uansett hvor de er. Traumemanualen til Oslo universitetssykehus er først ute i Skandinavia med egen applikasjon i Appstore.
- Alle med interesse for traumebehandling har nå muligheten til å laste ned traumemanualen på en enkel måte. Tanken er at fagpersoner raskt kan oppdatere seg på hvordan man håndterer de alvorlige skadene som kommer til sykehuset, sier Josef Kleven i avdeling for traumatologi.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Mer tid til pasientbehandling

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 09 Nov 2011 22:43:01 GMT

Om 20 år vil det være stor mangel på sykepleiere. Det viser beregninger foretatt av Statistisk Sentralbyrå. - For å kunne dekke behovet for helsepersonell i framtiden, må arbeidskraften benyttes på best mulig måte, sier administrerende direktør Just Ebbesen i Sykehuset Østfold. For nettopp å sikre best mulig utbytte av pleiepersonells fagkompetanse, lanseres nå servicemedarbeideren.

Servicemedarbeideren skal utføre en rekke, ulike interne oppgaver i bestemte sengeområder på Kalnes og i Moss. Arbeidsoppgavene skal tilpasses det nye sykehusets desentraliserte kjøkkenløsning og lokal vask og reing av senger på pasientrommene.

- Eksempler på slike oppgaver vil være vedlikehold av lokale lagre, som går ut på å bestille og fylle opp mat, tøy og forbruksvarer, bistå i forbindelse med måltider og re opp senger, sier prosjektleder Janne Håkensen, som presiserer at ikke alle oppgavene er ferdig avklarte.

Mye å hente
Servicemedarbeiderens fremste oppgave er å frigi mer tid til pasientbehandling for helsepersonell. Dokumentasjon viser at helsepersonell bruker i dag mye tid på å utføre en rekke støttefunksjoner som ikke krever helsefaglig utdanning.

- Stikkordene er rett kompetanse til rett oppgave, og her ser vi at det er mye å hente. Kartlegging som ble gjort i forprosjektet viste at pleiepersonell ved én sengepost gjennomsnittlig brukte til sammen 24,2 timer i døgnet på arbeidsoppgaver som ikke krevde helsefaglig kompetanse, sier Håkensen.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds nettsider.

Alice Beate Andersgaard disputerte

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 14 Nov 2011 10:30:53 GMT

Fagdirektør, avdeling medisin- og helsefag - Alice Beate Andersgaard i Helse Sør-Øst RHF holdt en overbevisende doktordisputas på Høgskolen i Gjøvik torsdag. Universitetet i Tromsø, som hun har vært tilknyttet under arbeidet med avhandlingen, hadde sagt ja til å holde disputasen på hennes hjemsted Gjøvik. Derfor var Eureka-auditoriet på høgskolen velfylt av kolleger, familie, venner og kjente.
Andersgaard, som er spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, hadde alvorlige fødsels komplikasjoner, svangerskapsforgiftning (preeklampsi)og kramper (eklampsi) og kvinner som dør i forbindelse med svangerskap og død som tema for sin avhandling: ”Eclampsia, maternal deaths, and hypertensive diseases of pregnancy and long term maternal health risk.”

Hun gjorde et overbevisende inntrykk så vel under presentasjonen av avhandlingen, som under den etterfølgende eksaminasjon.

Alice Beate Andersgaard har i stor grad jobbet med avhandlingen ved siden av en krevende jobbsituasjon, dels som viseadministrerende direktør i Sykehuset Innlandet, dels som overlege på Gjøvik og senest som fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF.

Førsteopponent professor Kjell Å. Salvesen fra Institutt for laboratoriemedisin, Barne-, og kvinnesykdommer ved NTNU sa han var dypt imponert over dette – og over arbeidet som sådan. I tillegg til ett års studiepermisjon har det vært mye kveld- og helgearbeid, sa Andersgaard.

2. opponent, førsteamanuensis Per E. Børdahl fra Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssykehus sa det var en stor fornøyelse å lese avhandlingen. Mer i sentrum for hva dette faget handler om går det ikke an å komme. Det er knapt noe sted i medisinene der fallhøyden er større; Når mor dør.

Andersgaard klarte seg godt i den inngående utspørringen fra de to opponentene. Disputasen ble leder av settedekan professor Rune Hennig, Institutt for klinisk medisin ved Det helsevitenskaplige fakultetet ved Universitetet i Tromsø.

Etter en rungende applaus fra tilhørerne gratulerte Sykehuset Innlandets forskningssjef Ola Dahl og takket samtidig Universitetet i Tromsø for at de lot disputasen holdes på Gjøvik. Det er viktig at kolleger og andre interesserte kan få anledning til å overvære begivenheter som dette, og det har betydning for forskningsmiljøet i Innlandet, sa han.

Stor interesse for forskning og innovasjon

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 11 Nov 2011 14:53:41 GMT

”Forskning og innovasjon for bedre kvalitet og pasientsikkerhet” er et tema som interesserer mange. Vel 400 deltagere fra hele helse-Norge deltok på ”Helse- og omsorgskonferansen” denne uken. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst var de to første foredragsholderne.

- Helse Sør-Østs visjon for forskning og innovasjon er høy kvalitet, samarbeid, høy ressursutnyttelse og at forskningen skal komme pasientene til gode, fortalte Bente Mikkelsen.

Helse Sør-Øst utfører 60 prosent av all forskning i spesialisthelsetjenesten. I 2010 brukte foretaksgruppen 1 400 millioner kroner på forskning. Det tilsvarer tre prosent av foretaksgruppens driftsbudsjett. Målet er å styrke forskningen og bringe forskningsinnsatsen opp på fem prosent av driftsbudsjettet.

Bente Mikkelsen var spesielt stolt av at antall doktorgrader i 2010 er mer enn dobbelt så høyt som i 2002, da sykehusreformen startet.

Kraftig satsing på innovasjon

Myndighetene prioriterer innovasjon - og Helse Sør-Øst følger systematisk opp disse statlige føringene. I 2007 ble innovasjon en del av Helse Sør-Østs forskningsstrategi. Helse Sør-Øst var den første av helseregionene med denne prioriteringen.

Helse Sør-Øst setter hvert år av en egen innovasjonspott. I 2010 var denne på ti millioner kroner. Flere spennende prosjekter er satt i gang med støtte fra innovasjonspotten.

Helse Sør-Øst, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo har sammen etablert Inven2, som er Norges største aktør innen kommersialisering av forskning.

Etiske utfordringer

Bente Mikkelsen trakk også frem de etiske utfordringene i på innovasjonsområdet. De finnes blant annet på områdene forskningsetikk, eierskap til forskningsresultater/ innovasjoner og ved bruk av innovasjoner og ny teknologi i helsetjenesten.

Hun mente at vi må være bevisste på om innovasjonen tjener pasienter/brukere, helsepersonell, helsetjenesteytere eller industrien? Det er viktig å ta vare på brukernes autonomi, integritet, verdighet og konfidensialitet. Hun var opptatt av at brukerne må få en egnet plass i innovasjonsarbeidet. Dessuten pekte Bente Mikkelsen på at det kan oppstå rettferdighetsproblemer – bruken av mange innovasjoner er ikke jevnt fordelt i befolkningen.

Idéutvikling i system

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 14 Nov 2011 10:30:05 GMT

Den vet best hvor skoen trykker, som har den på? Dette utsagnet er utgangspunktet for at Ahus nå ønsker å sette idéutvikling i system.
- Vi tror at ansatte i sykehuset og brukere av våre sykehustjenester har en nøkkelrolle når det gjelder å se forbedringspotensialer i driften, sier forskningssjef Hilde Lurås.
Dette kan dreie seg om alt fra nye rutiner for innkalling av pasienter og nytt kø system for prøvetaking, til nye og forbedrede måter å organisere pasientbehandlingen på.

- Vi er også interessert i ideer som kan bidra til bedre trivsel for våre brukere, både for våre samarbeidspartnere i kommunene og for pasienter og pårørende.

Les hele saken på Akershus universitetssykehus sine nettsider.

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått rammeavtaler for Byggeledelse innen bygg og teknikk

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 16 Nov 2011 15:50:30 GMT

Det har blitt inngått rammeavtaler med fire firmaer som samlet sett gir byggherren nødvendig tilgang på byggelederkompetanse.
Formålet med anskaffelsen er å supplere eksisterende ressurser i prosjektorganisasjonen med byggeledelse innenfor tjenestekategoriene bygg og teknikk. Firmaene PNØ har inngått rammeavtale for byggeledelse med er: OPAK AS, Rambøll AS, Kåre Hagen AS og COWI AS. Avrop på rammeavtalene vil bli utført ved behov.

Kunngjøring av konkurranseresultatene er gjort på DOFFIN med ID OCT168524.

Telemark, Ålesund og Nordlandssykehuset viser vei i kreftbehandling

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 16 Nov 2011 10:12:32 GMT

Det er viktig å lære av de som er gode. 15. november var en delegasjon fra ST innvitert til helseminister Anne-Grethe Strøm Erichsens kontor. Sammen med to andre HF skulle de fortelle hvorfor de har kortere ventetid for å komme inn til behandling for kreft, enn mange andre sykehus i Norge.
Regjeringen har som kjent signalisert at kreftpasienter ikke skal behøve å vente mer enn 20 dager før han eller hun kommer inn til behandling.

Utfordringen er at ingen helseforetak så langt har klart å innfri den målsettingen. Sykehuset Telemark er sammen Nordlanssykehuset HF og Møre og Romsdal innvitert til å gi helseministeren råd nettopp fordi de er blant sykehusene som har kortest ventetid

Les mer om besøket på nettsidene til Sykehuset Telemark og Helse- og omsorgsdepartementet.

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått kontrakt for heiser

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 28 Nov 2011 13:29:19 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått kontrakt med Tyssenkrupp Elevator AS for entreprise 6101 heis.

Kontrakten består av totalt 14 sengeheiser, 2 akuttheiser og 5 vare-/personheiser, hvorav 1 sterilheis, og 1 personheis i utvendig trappehus.

Alle heiser vil bli utført som tauheiser og det forutsettes bruk av maskinromløse heiser for alle heisstørrelser.

På grunnlag av transportplan(heisanalyse) er heisanleggene utformet og dimensjonert med tanke på en effektiv senge-, vare- og personflyt. Kravene til både senge- og handicapbehov er ivaretatt med den plassering.

Laboratoriekurs for sykehjem gir bedre samhandling

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 17 Nov 2011 11:14:28 GMT

NOKLUS Østfold er tildelt midler fra Helsedirektoratet for å arbeide med kompetansehevingen til sykepleiere og andre ansatte i kommunale sykehjem.

- Kompetansehevingen hos sykehjemsansatte er av stor betydning for gjennomføringen av samhandlingsreformen og arbeidsdelingen mellom spesialisthelsetjenesten i Sykehuset Østfold og kommunene, sier laboratoriekonsulent og bioingeniør Torny Bjerketvedt i Sykehuset Østfold.

Bakgrunnen for at Staten har satt av midler til dette arbeidet mot sykehjemmene er at god kvalitet på laboratoriearbeidet øker pasientsikkerheten og reduserer kostnadene til helsevesenet. I 2040 er antall eldre over 80 år fordoblet, og med det kan vi også forvente økende behov for pleie og omsorg.

Les hele saken på Sykehuset Østfold sine nettsider.

Brukerorganisasjoner kan søke om midler for 2012

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 17 Nov 2011 13:21:21 GMT

Også for 2012 vil Helse Sør-Øst RHF gi tilskudd til brukerorganisasjoner med virksomhet innenfor helsetjenesten i Helse Sør-Øst sitt geografiske område. Søknadsfristen er 10. januar 2012.

Tilskudd kan etter søknad gis til:

Drift av brukerorganisasjonen.
Brukerorganisasjonens opplæring av brukerrepresentanter.
Brukerorganisasjonens opplæring av tillitsvalgte.
Brukerorganisasjonens egenorganiserte opplæring av helsepersonell.
Brukerorganisasjonens informasjons-/opplærings- og mestringskurs, fortrinnsvis i samarbeid med helsepersonell.
Opplæring og utøvelse av likemannsarbeid.
Aktiviteter for barn og ungdom med deltagelse og mestring som formål.

Det er utviklet både en veileder for brukerorganisasjonene som skal søke og retningslinjer for 2012.

Søknadsskjema er utviklet og kan lastes ned fra våre nettsider.

Mer informasjon om tildelingen og lenker til aktuelle dokumenter finner du på www.helse-sorost.no/brukermidler

Positiv utvikling i oktober

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 17 Nov 2011 17:35:15 GMT

De økonomiske resultatene for oktober viser at foretaksgruppen samlet gikk i pluss, for første gang i år. Prognosen for året er nå minus 893 millioner kroner. Det er en forbedring på cirka 70 millioner kroner, sammenlignet med forrige måned.

Styret for Helse Sør-Øst RHF ble orientert om oktobertallene i møtet 17. november i tilknytning til framlagt aktivitets- og økonomirapport per september 2011. En stor del av det positive månedsresultatet skyldes engangsinntekter, blant annet fra salg. Men også den underliggende driften gikk samlet med et lite positivt økonomisk resultat i oktober.

- Jeg er glad for at vi nå ser tegn til at hovedstads-sykehusenes arbeid med å få et bedre grep om hverdagsdriften og bemanningen gir resultater, selv om vi ikke er helt i mål, sa administrerende direktør Bente Mikkelsen. Hun la samtidig vekt på at kvalitet og pasientsikkerhet følges tett og at tallene for pasientbehandling viser en positiv utvikling, med stabile eller reduserte ventetider og nedgang i andelen fristbrudd.

- Medarbeiderne gjør en stor innsats med å sikre god pasientbehandling i en krevende omstillingsfase, sier Bente Mikkelsen.

Styret ga ros til foretaksgruppen for den positive utviklingen knyttet til pasientbehandling og drift.

De fleste helseforetakene har svært god drift

De fleste helseforetakene i regionen har god drift og har gjennom året styrket egen økonomi og rom for investeringer og utvikling. I alt har foretakene med positive resultater beregnet et samlet positivt årsresultat på om lag 350 millioner kroner.
For helseforetakene i hovedstadsområdet, Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus og Vestre Viken helseforetak, er prognosen for årsresultat nær uendret fra september.

Bedre kontroll på bemanningen

Den viktigste årsaken til det negative avviket i hovedstadsområdet er at bemanningen og driften ved Oslo universitetssykehus og Vestre Viken ikke har vært justert i tråd med rammene og endringer i opptaksområde. Men arbeidet i helseforetakene med å snu utviklingen ser ut til å gi resultater. Helseforetaksgruppen hadde i oktober 1529 flere månedsverk* enn planlagt, mens avviket i september var 1 815 månedsverk. Reduksjonen skjedde i all hovedsak ved Oslo universitetssykehus og Vestre Viken helseforetak.

Reduksjonene i antall månedsverk skjedd gjennom naturlig avgang, mindre bruk av overtid og mindre innleid ekstrapersonell.

* Brutto månedsverk er all arbeidstid som er utbetalt omgjort til månedsverk. Alle som har mottatt lønn ligger inne i dette tallet. Det vil si faste ansatte, vikarer, engasjement, ansatte som har permisjon med lønn, utvida arbeidstid leger, timelønn/merarbeid, overtid, og innleid arbeidskraft.

Les: Styresak 077-2011 Aktivitets- og økonomirapport per september 2011

Budsjett med økt ambisjon om kvalitet

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 21 Nov 2011 13:47:47 GMT

- Styret i Helse Sør-Øst RHF har vedtatt et budsjett for 2012 som støtter opp om en økt ambisjon om kvalitet i pasientbehandlingen og i gjennomføringen av omstillingsprogrammet, mener styreleder Frode Alhaug. - Budsjettet skal bidra til god måloppnåelse i forhold til eiers krav og helseforetaksgruppens egne mål, samtidig som det skal bidra til god kvalitet og pasientsikkerhet og dekke regionens ”sørge-for” ansvar.

- I både diskusjonen og i vedtaket la styret vekt på at det skal gjennomføres løpende risikovurdering og risikostyring i tråd med etablerte prinsipper, samtidig som det sikres god medvirkning fra ansatte og brukere.

Omstillingsprogrammet fortsetter

Helse Sør-Øst har på ulikt vis bidratt med økonomisk støtte til sykehusene i hovedstadsområdet gjennom lån og tilskudd samt prioritert regionale ressurser innen IKT for å bidra til en raskere forbedring innen overføring av pasientinformasjon mellom sykehusene. Dette videreføres i 2012. Helse Sør-Øst vil videreføre og eventuelt intensivere allerede eksisterende oppfølgingsregimer innen hovedstadsområdet for å følge opp risikovurderinger og fremdrift for å etablere et godt og modernisert helsetilbud for hovedstaden med de krav som eier stiller til kvalitet og pasientsikkerhet, tilgjengelighet, ivaretakelse av nasjonale funksjoner, etablering av samhandlingsarena Aker og utvikling av forskning og innovasjon.

Størst økning innen rusbehandling og psykisk helsevern

I budsjettet legger styret til grunn en aktivitetsvekst i 2012 som samlet sett samsvarer med den veksten som er forutsatt i regjeringens forslag til statsbudsjett 2012 samt nødvendig produktivitetsøkning for å dekke regionens ”sørge for”-ansvar.

Veksten i behandlingsaktivitet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern skal også i 2012 være større enn i somatikk. I tråd med intensjonene i opptrappingsplanen videreføres satsingen med en styrking og modernisering av tjenestene innenfor psykisk helsevern og rusbehandling, Tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Omstilling innenfor disse tjenestene skal komme pasientene innenfor disse fagområdene til gode.

Regnskapsmessig resultat i balanse

Helse Sør-Øst ga allerede i juni helseforetakene foreløpige rammer for aktivitet og økonomi i 2012. Helseforetakene har vært positive til innføring av økonomisk langtidsplan og et forbedret budsjettsystem som gir dem mulighet til å planlegge på lengre sikt enn tidligere.

Foretaksgruppen skal i 2012 samlet sett vise et regnskapsmessig resultat i balanse. Opplegget er basert på de rammebetingelser som er satt av eier, pasientenes behov og ivaretakelsen av regionens ”sørge for”-ansvar og styrets vedtatte omstillingsprogram og plan for strategisk utvikling for regionen 2008-2020.

Viderefører de fem målene

Styret støttet opp om at foretaksgruppens fem hovedmål videreføres frem til 2014:

    - Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd

    - Sykehusinfeksjoner er redusert til under tre prosent

    - Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning

    - Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet

    - Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer

Dette er mål som representerer en økt ambisjon på kvaliteten av helsetjenesten.

For 2012 skal hvert helseforetak sette egne resultatmål for de tre første målene. Som hovedregel skal ingen pasienter vente over et år. Dette kravet vil inngå spesifikt i oppfølgingen av helseforetakene.

Kompetanseutvikling
Kompetanseplanlegging skal være en naturlig del av medarbeidersamtalen, og avstemmes mot avdelingenes og foretakets kompetansebehov. Styret var i sin diskusjon svært opptatt av at foretakene arbeider med utvikling av helhetlige kompetanseutviklingsplaner for virksomheten.

Styret forutsatte at helseforetakene ivaretar sitt ansvar for at leger, sykepleiere og annet fagpersonell gis muligheter for nødvendig videre- og etterutdanning og at dette sikres uavhengig av legemiddelindustriens og andre leverandørers støtte til kongresser og konferanser. Dette må ivaretas på en forsvarlig og god måte og bygge på helhetlige kompetanseutviklingsplaner for virksomheten.

Hovedregelen i Helse Sør-Øst skal være hele stillinger, for å sikre kontinuitet i tjenesten, kvalitet i pasientbehandlingen og pasientsikkerhet.

Samhandlingsreformen trer i kraft ved årsskiftet

Styret understreket i sitt vedtak at samhandlingsreformens krav til samarbeidsavtaler og oppfølging skal ivaretas på alle nivåer. Foretaksgruppen vil arbeide aktivt for å redusere den økonomiske usikkerhet som reformen innebærer.

Det er viktig med et godt samarbeid med kommunene om utskrivningsklare pasienter, oppbyggingen av kommunale senger for øyeblikkelig hjelp, kompetanseutveksling og kompetanseutvikling, samt en videreføring av prosjektmidler og midler til forskning for å styrke samhandlingen.

Kreftbehandling

I styrets budsjettvedtak er det forutsatt at helseforetakene iverksetter nødvendige tiltak for å innfri helsemyndighetenes anbefalinger om forløpstider for utredning og behandling av kreftpasienter, blant annet ved tiltak for å redusere flaskehalser og bidrag til fagrådets løsning av oppdraget om regionale mål for området.

Satsningen på forskning fortsetter

Også for 2012 er det lagt opp til en økning med 25 millioner kroner av det regionale helseforetakets basisbevilgning. Denne regionale satsningen over flere år har ført til at det fordeles like mye fra det regionale helseforetakets basisbevilgning som det øremerkede
tilskuddet fra eier, til sammen omlag 477 millioner kroner i 2012. Disse midlene skal også videreføre finansiering av innovasjon.

I 2012 skal forskningsinnsatsen innenfor feltet samhandling styrkes. I økonomisk langtidsplan – som behandles våren 2012 - vil det bli lagt en strategi for å øke forskningen videre til et nivå svarende til fem prosent av budsjettet.

Omfattende investeringer

I økonomisk langtidsplan for perioden 2012-2015 er det tidligere vedtatt omfattende investeringsplaner.

I tråd med omstillingsprogrammet er det i budsjettet for 2012 prioritert ytterligere 450 millioner kroner til omstillingsinvesteringer i hovedstadsområdet. Av dette disponeres 400 millioner kroner av Oslo universitetssykehus HF og 50 millioner av Vestre Viken HF.

I tråd med økonomisk langtidsplan, legges det opp til et investeringsnivå innenfor IKT på 700 millioner kroner i 2012.

Helse Sør-Øst vil i 2012 etablere et fond på inntil 20 millioner kroner som ledd i regionens energi- og klimasatsing. Investeringer som mottar midler fra fondet skal gi energiøkonomiske gevinster - samtidig som det støtter opp om miljø- og klimatiltakene i Helse Sør-Øst.

Ny administrerende direktør i Inven2

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 21 Nov 2011 10:09:42 GMT

Ole Kristian Hjelstuen er ansatt som ny administrerende direktør i Inven2. Innovasjonsselskapet er landets største aktør innen kommersialisering av forskning fra helsesektoren og eies i fellesskap av Oslo universitetssykehus HF og Universitetet i Oslo.

Ole Kristian Hjelstuen starter i jobben som ny administrerende direktør senest 1. mai. Han overtar etter Jostein Dalland som har sittet som administrerende direktør siden Inven2 ble etablert sommeren 2010, som følge av fusjonen mellom Medinnova og Birkeland Innovasjon.

Hjelstuen har betydelig faglig tyngde, blant annet en Ph.D i farmasi fra Universitetet i Oslo. I tillegg er han associate professor ved Universitetet i Tromsø og har undervist i Paris. Hjelstuen har jobbet i cirka 10 år i forskning og produktutvikling innen Life Sience, deriblant ved Institutt for energiteknikk på Kjeller.

Ole Kristian Hjelstuen kommer fra jobben som Vice President R&D, Medical Diagnostics i GE Healthcare.

Størst på livsvitenskap

Invent2 har som oppgave å gjøre forskning til samfunnsnyttige og lønnsomme produkter. Det skjer ved at næringslivet får tilgang til og nytte av forskning gjennom lisensiering av teknologi, avtaler med industrien om forskningssamarbeid og etablering av nye selskaper.

Inven2 evaluerte i 2010 186 oppfinnelser og forskningsresultater. Selskapet leverte inn 60 patentsøknader og oppnådde 22 kommersialiseringer gjennom lisensiering eller nyetablering. Invent2 inngikk i fjor mer enn 60 avtaler mellom industri og forskning.

Inven2 er den største teknologioverføringsbedriften i Norge og en av Nordens største aktører innen livsvitenskap (Life Science). Livsvitenskap utgjorde 70 prosent av Inven2s innovasjonsprosjekter i 2010.

Presenterte arbeid med nye behandlingslinjer

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 25 Nov 2011 14:33:02 GMT

19. og 20.oktober var 17 team fra de fleste foretakene i Helse Sør-Øst samlet til den tredje fellessamlingen i arbeidet med utvikling av behandlingslinjer. Om lag 110 medarbeidere deltok på samlingen. Vestre Viken helseforetak fikk prisen for beste poster.

På samlingen presenterte teamene behandlingslinjene som de hadde utviklet de siste ni månedene, med både postere og presentasjoner. Denne gangen var også avdelingssjefer invitert med, og med gledelig deltakelse. Aktiviteten var høy - med gode diskusjoner og god stemning.

Dette var den tredje regionale fellessamlingen om utvikling av behandlingslinjer. I det vedtatte omstillingsprogrammet for regionen er utvikling av behandlingslinjer utpekt som ett av flere virkemidler som skal bidra til økt kvalitet og bedre pasientsikkerhet i Helse Sør-Øst. Målet er at alle pasienter skal oppleve helhetlige pasientforløp. De kliniske teamene som utarbeider behandlingslinjer skal enes om faglige standarder og kunnskapsbasert praksis for den aktuelle pasientgruppen.

Det er utviklet en felles metodikk for utarbeiding av behandlingslinjer i regionen. På grunnlag av denne bidrar prosessveilederne fra det enkelte helseforetak sammen med teamene i utformingen av behandlingslinjene. For å sikre et eierforhold og god implementering i det enkelte helseforetak, er teamenes arbeid og diskusjoner en nødvendig del av prosessen. Ønsket om bedre tilrettelagte elektroniske løsninger og sammenkopling mot Elektronisk pasientjournal (EPJ) ble også vektlagt på samlingen og i diskusjoner.

Pris for beste poster til Vestre Viken

Teamene hadde lagt et imponerende arbeid i å utforme gode postere med beskrivelse av egen behandlingslinje. Så årets konkurranse om beste poster ble derfor knallhard.

Det var teamene selv som fikk den vanskelige jobben med å kåre beste poster, og seieren i år gikk til Vestre Viken for posteren Behandlingslinje slagbehandling. Posteren var både enkel, informativ og pedagogisk i fremstillingen. En suveren vinner!

Fellessamling 3 - utvikling av behandlingslinjer i Helse Sør-Øst RHF

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 22 Nov 2011 14:41:38 GMT

27. og 28. oktober 2010 var 29 behandlingslinje-team fra de fleste helseforetak i Helse Sør-Øst, og nesten 200 deltakere samlet til 3. fellessamling i arbeidet med utvikling av behandlingslinjer.
- Dette var en samling med høy aktivitet, gode diskusjoner, flotte presentasjoner og god stemning, sier Gro Sævil Helljesen, prosessleder i Helse Sør-Øst RHF.
behandlingslinjene både med postere og i presentasjoner.

- Dette gav god innblikk i den krevende og inspirerende prosessen teamene har vært igjennom. Ved utarbeidelse av behandlingslinjer skal man ut fra en valgt diagnosegruppe enes om faglig standarder, kunnskapsbasert praksis, utarbeide prosedyrer, presentere resultater med statistisk prosesskontroll og verdikompass, og ikke minst fremstille behandlingslinjen pedagogisk slik at den er enkel å bruke i det daglige. Utfordringen for teamene, i en ellers travel hverdag, er å sette av tid og møtes for å ta behandlingslinjen videre, og her var det imponerende å se hva teamene hadde fått til, forteller Helljesen. Hun vil gi en "blomst til hver og en for en flott innsats".

Behov for innsats
Felles metodikk og layout for Helse Sør-Øst gir et fundament, og prosessveiledere fra det enkelte HF bidrar sammen med teamene i utforming av behandlingslinjene. For å sikre et eierforhold og at behandlingslinjen ivaretar lokale forhold, er teamenes innsats med gode diskusjoner og prosesser helt nødvendige.

- Gode elektroniske løsninger, implementering og brukermedvirkning var også tema på samlingen, og her trengs en fortsatt innsats både fra RHF nivå og fra det enkeltes HF sin side, sier Helljesen.

Teamene hadde lagt et imponerende arbeid i å utforme gode postere av "sin" behandlingslinje til samlingen.

Posterprisenvinneren
- Årets posterkonkurranse ble en knallhard konkurranse, med høy kvalitet på alle posterne, sier en engasjert prosessleder. Det var teamene selv som fikk den vanskelige jobben med å avgjøre hva som var den beste posteren, og posterprisen i år gikk til:
Team akutte brystsmerter v/ Vestre Viken Ringeriket sykehus.

Posteren var både enkel, informative og pedagogiske i sitt design.

Behandlingslinjer og pasientforløp som ett av flere virkemidler for å sikre god praksis i Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 23 Nov 2011 11:28:04 GMT

26. og 27. januar 2010 var 36 kliniske team samlet på første fellesamling for å starte utarbeiding av nye behandlingslinjer og totalt deltok ca 225 medarbeidere, og gledelig denne gang også fastleger som del av noen team.

"God kunnskapshåndtering, helhetlige pasientforløp og kontinuerlig kompetanseutvikling er en forutsetning for god pasientbehandling av høy kvalitet"
(Utdrag fra strategisk utviklingsplan)

Behandlingsliner tar utgangspunkt i kjernevirksomheten i sykehus som er pasientbehandling, forskning, utdanning, pasient- og pårørendeopplæring.

Jobber for raskere kreftbehandling

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 22 Nov 2011 15:32:30 GMT

Regjeringen jobber for en raskere og bedre kreftbehandling. - I dag legges det ut nye tall, målt på en ny måte, som viser hvor nær vi er målet om at 80 prosent av kreftpasientene skal starte behandling innen 20 virkedager, sier helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm- Erichsen.

- Jeg vil berømme helsepersonell som har gjort en flott innsats for kreftpasienter på sitt sykehus, sier Strøm Erichsen.

Det er nødvendig å forbedre kreftbehandlingen så den setter pasientene mer i fokus.
Selv om Norge har svært gode resultater for kreftoverlevelse, vet vi at vi kan bli bedre. Utredning og behandling kan bli raskere og mer effektiv.

I vår ga fremtredende fagfolk råd om at målsetningen burde være at 80 prosent av kreftpasienter burde være i gang med behandling innen 20 virkedager etter at henvisningen er mottatt. Begrunnelsen er både at rask behandling gir bedre resultater for en del kreftformer, og at raskt og effektivt forløp gir en bedre pasientopplevelse og bidrar til å redusere frykt og usikkerhet.

Les hele saken på Regjeringens nettsider.

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått kontrakt for verneutstyr

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 28 Nov 2011 13:48:19 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått kontrakt med Tools AS for entreprise 1206 Rammeavtale verneutstyr.
Rammeavtalen omfatter kjøp av verneutstyr for egen organisasjon.

Norge i verdenstoppen mot hjerneslag

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 23 Nov 2011 14:21:08 GMT

Nye tall fra OECD viser at antall pasienter som dør innen 30 dager etter blodpropp i hjernen er redusert til 2,8 prosent i 2009, ned fra 6,1 prosent i 2000. - Dette er gode resultater som viser at de nytter å satse på å bedre kvaliteten i behandlingen slik regjeringen har lagt opp til, sier helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm- Erichsen.

OECD- tallene, som ble offentliggjort i dag, viser at bare Korea, Japan og Danmark har lavere dødelighet enn Norge.

- For å redusere dødeligheten ytterligere og redusere skadevirkningene introduserer vi ny moderne behandling for som kan hjelpe inntil 20 prosenter av pasientene under 80 år, sier Strøm- Erichsen.

Andelen som fikk denne behandlingen økte med 1,6 prosent til 9,4 prosent fra 1. til 2. tertial i 2011. Dette viser resultater som Helsedirektoratet offentliggjør i dag som et ledd i Regjeringens kvalitetsmålinger av sykehusene.

Les hele saken på HODs nettsider.

Se også...

I verdenstoppen mot akutt hjerteinfarkt

I følge en rapport offentliggjort fra OECD i dag har Norge nest lavest dødelighet – 2,5 prosent og kortest liggetid i verden for pasienter med akutt hjerteinfarkt. – Dette viser at ansatte i norsk helsevesen gjør en fantastisk innsats, og at det var riktig med de store endringene vi har gjort innenfor sykehusenes akuttfunksjoner sier helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm- Erichsen.

Les hele saken på HODs nettsider.

Forsker på menneskers evne til å mestre traumer og store skader

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 25 Nov 2011 12:16:38 GMT

”Det finnes mange flere løvetannbarn enn vi tror”. Det sa Anne-Kristine Schanke i innlegget sitt under årets rehabiliteringskonferanse i Helse Sør-Øst. Hun sikter til nyere forskning om menneskelig motstandsevne (resiliens) stilt overfor store påkjenninger. Interessen for resiliensforskning ble blant annet vekket gjennom Schankes doktorgradsarbeid om senskader etter poliomyelitt i 2003.

I psykologmiljøet ved Sunnaas sykehus HF har forskningsfokuset i det senere vært å identifisere forløpsformer for hvordan personer håndterer påkjenninger etter alvorlig skade og sykdom, samt å undersøke faktorer som har betydning for enkeltindividets mestring og tilpasning. Man har blant annet sett på forekomst av post-traumatiske stressforstyrrelser etter traumatiske skader, og finner at i en normalpopulasjon er forekomsten ganske lav.

- Dette tilsier at det finnes iboende, helende krefter i mange mennesker som behandlere må bli bedre til å spille på lag med. Vi har lagt for stor vekt på begrensninger og svikttegn, sier Anne-Kristine Schanke.

Siktemålet med klinisk anvendt forskning er å omsette kunnskap slik at det får praktisk nytteverdi i den kliniske behandlingshverdag og gi personer verktøy for mestring i dagliglivet.

- Menneskers måte å håndtere påkjenninger krever en mer individuell tilnærming enn vi tidligere har trodd. Her trengs både kvantitative og kvalitative tilnærminger, sier Schanke, som til daglig jobber som fagsjef for psykologene ved Sunnaas sykehus HF, og har vært ved sykehuset siden 1989.

Siden 2009 har hun også vært tilknyttet Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, hvor hun har bidratt til etablering av praktikum i nevropsykologi. Sunnaas sykehus mottar i tillegg psykologistudenter fra Universitetet i Oslo og andre læresteder. Studenter innen en rekke andre fagområder har også praksis ved Sunnaas sykehus HF, og sykehuset har vært tilknyttet Det medisinske fakultet siden 1995.

Nevropsykologisk forskning

Månedens forsker har hatt en sentral rolle i den akademiske utviklingen ved Sunnaas sykehus HF, spesielt blant de 25 psykologene som i dag arbeider der, hvorav tre har doktorgrad, tre er stipendiater og flere planlegger en akademisk karriere.

Sykehuset har siden 1980-tallet hatt en spissfunksjon innen nevropsykologisk forskning. Forskningen omhandler i dag pasienter med ulike hjerneskader og svikttegn, pasienter med nedsatt bevissthet som følge av alvorlige hjerneskader, vurdering av kognitiv egnethet for bilkjøring og effektstudier av kognitiv rehabilitering og trening.
I tillegg til behandlingsstudier ved kognitiv svikt, pågår forløpsstudier og tverrsnittsstudier med bruk av nevropsykologiske tester og spørreskjemaer, supplert med strukturelle og funksjonelle billeddiagnostiske teknikker som MR og EEG-baserte metoder (Event Related Potentials; ERP).

Den tverrfaglige forskningsaktiviteten ved Sunnaas sykehus har økt betraktelig de siste årene, og har resultert i økt forskningsbasert kunnskap på en rekke områder som omhandler diagnosegrupper med medfødte og ervervede skader.

Klinisk forskning rett til pasientene

Psykologmiljøet ved Sunnaas sykehus vektlegger forskning, og samarbeider med forskningsmiljøer i inn- og utland innen rehabilitering, helsepsykologi, nevropsykologi og nevrovitenskap.

- Hovedsiktemålet med forskningen er å bedre pasientbehandling på kort og lang sikt. Økt satsning på forskning har økt vårt kunnskapsgrunnlag for psykologiske vurderinger og tiltak, og gjort oss sikrere på våre vurderinger, forteller Schanke.

- Sunnaas sykehus HF er et eksempel på et lite sykehus preget av samhold og engasjerte medarbeidere som evner å utnytte sitt særegne pasienttilfang, og samtidig inngår i fruktbare forskningssamarbeid med nasjonale og internasjonale aktører. Vi trenger tilknytning til større miljøer, sier Schanke, som håper den gode utviklingen videreføres.

- Målet er å få enda flere fagfolk med forskningskompetanse inn i de kliniske avdelingene, slik at man får synergi mellom klinisk utøvelse og forskning, avslutter Anne-Kristine Schanke.

Flere KOLS-priser til Ahus-leger

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 25 Nov 2011 11:58:22 GMT

På høstmøtet til Norsk lungemedisinsk forening fikk en forskergruppe fra Ahus pris for årets beste originalartikkel om forskning innen lungefaget. De fikk prisen for en artikkel som ble publisert i det anerkjente lungetidsskriftet Thorax i juni 2011. Landsforeningen for hjerte- og lungesykdommer (LHL)gav første kols-prisen til professor dr.med Vidar Søyseth, lungeavdelingen Ahus. Prisen bygger på kliniske og epidemiologiske studier av lungefunksjon og luftveissymptomer blant støveksponerte arbeidere i prosessindustrien (aluminium og smelteverk) og av dødelighet blant pasienter innlagt på Ahus på grunn av kols-forverrelser.
Pris for årets beste originalartikkel
Prisen ble delt ut av tidligere Ahus-lege, nå president i Legeforeningen, Hege Gjessing. Artikkelens sisteforfatter, prof. Vidar Søyseth, mottok prisen på vegne av førsteforfatteren, Arne Didrik Høiseth, og de øvrige forfatterne: A. Neukamm, B.D. Karlsson, P. Brekke og prof. T. Omland. De fikk prisen for en artikkel som ble publisert i det anerkjente lungetidsskriftet Thorax i juni 2011.

Les hele saken på nettsidene til Akershus universitetssykehus

Simuleringsleilighet for demensrammede

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 25 Nov 2011 12:24:34 GMT

Ved hjelp av simuleringsleiligheten ALMAs hus skal demensrammede få hjelp i hverdagen. Et nytt prosjekt skal styrke forståelsen for bruk av teknologi i helhetlig demensomsorg. Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo kommunes ressurssenter for demens/alderpsykiatri (GERIA) og Idépoliklinikken ved Oslo universitetssykehus.

Kari Kværner, leder av Idepoliklinikken og Mona Helén Rønningsen, innovasjonsrådgiver ved Idépoliklinikken bistår Oslo kommunes ressurssenter for demens/alderpsykiatri (GERIA) i innovasjonsprosjektet ALMAs hus. ALMAs hus skal ligge på Aker sykehus i bygg 21. Det skal bli en simuleringsleilighet som skal demonstrere demensvennlige fysiske omgivelser og produkter. Hit skal brukere (personer med kognitiv kvikt, demensrammede, pårørende, helsepersonell og andre fagpersoner) se og prøve hjelpemidler, teknologi og løsninger for tilrettelegging som skal støtte demensrammede og deres pårørende. Det skal det vurderes hvordan simuleringsleiligheten ALMAs hus kan styrke forståelsen for bruk av teknologi i helhetlig demensomsorg. Idepoliklinikken mottok 650 000 kroner fra Designpilot-konkurransen i Norsk Designråd for å gjennomføre prosjektet.

Les hele saken på nettsidene til Oslo universitetssykehus

Henger helsesektoren med i teknologiutviklingen?

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 25 Nov 2011 13:03:33 GMT

Informasjonsutveksling i helsesektoren er ofte livsviktig. Det er helt avgjørende at korrekt informasjon kommer fram til rett person, samtidig som uvedkommende ikke skal få tilgang på informasjonen. Helse Sør-Øst arbeider med å etablere gode og sikre løsninger for å sikre meldingsutveklsing fra sykehus til fastlege, og 15. november var 70 ledere samlet for å diskutere utfordringer og veivalg innen IKT.

Fagdirektør Alice Beathe Andersgaard (bilde) holdt innlegg der hun presenterte krav og forventninger til IKT-støtte fra et klinisk ståsted. Det planlegges for et nytte seminar om videre veivalg og organisering av IKT i helseregionen i januar/februar 2012.

Sikkerhet er viktig – både for pasienten og helsepersnoell
Vanlig elektronisk kommunikasjon, som å sende en e-post over åpent internett, er ikke sikkert nok til bruk i helsesektoren. Sikker adressering og sikker identifisering i et lukket nett med standarder og maler som ikke blir misforstått eller kan brukes av andre, er vesentlig i denne sammenheng. Det kreves også bruk av elektroniske kvittering – tilsvarende rekommandert brev - for å sikre at rett informasjon er kommet frem til rett sted.

- Det er krevende kombinasjoner av tekniske og organisatoriske løsninger som må på plass og som nå er i ferd med å bli etablert, sier Thomas Bagley, IKT diretør i Helse Sør-Øst RHF. Han mener det er viktig å skynde seg langsomt – slik at alle parter i et nettverk av kommunikasjon involveres. Meldingsløftet i Helse Sør-Øst har som mål å gjøre dagens papirbaserte kommunikasjon elektronisk på en sikker måte. - Før vi kutter helt ut bruken av papirbaserte rutiner, må det utvikles løsninger for elektronisk kommunikasjon som ivaretar nødvendig sikkerhet. I løpet av 2012 og 2013 vil helsesektoren gradvis ha større muligheter for kommunikasjon mellom både legekontor og sykehus. Det blir et viktig bidrag til en vellykket samhandlingsreform, sier Bagley.

Komplekse utfordringer. - Det er viktig å skynde seg langsomt – slik at alle parter i et nettverk av kommunikasjon involveres, sier IKT-direktør i Helse Sør-Øst RHF, Thomas Bagley. (Ill.meldingsløftet)

Nasjonal prioritering
Tekniske utfordringer er ikke enestående i Helse Sør-Øst. At pasientinformasjon og henvisninger kjøres med posten er realiteten flere steder i landet. Meldingsløftet er et viktig nasjonalt program for elektronisk samhandling. Dette er et prioritert område som legger til rette for rask informasjonsutveksling for pasientene og helsepersonellet .

– Tidligere er det satset på for mange og ulike løsninger samtidig. Den informasjonsflyten vi må sikre må utvikles kontrollert, sier Bagley. - Vi må bygge dette fra en grunnmur som står stødig og der tjenester etter tur kan utvikles. Nå har Meldingsløftet prioritert kommunikasjonen mellom legekontor og sykehus høyest. Så kommer elektronisk kommunikasjon mellom kommunal pleie- og omsorgstjeneste og sykehus, samt mellom legekontorer og kommunal pleie og omsorgstjeneste. Elektronisk kommunikasjon mellom sykehus er det området som deretter skal prioriteres.

Viktige skritt
- Teknologitoget går rask. Vi er ikke i front, men heller ikke på siste vogn, sier Bagley og minner om at stadig nye løsninger og verktøy som sikrer pasientbehandlingen, kommer på plass.

Meldingsløftet har bidratt til at 950 legekontor har fått tilbud om hjelp til installering av løsninger for sikker autentisering. Dette er en forutsetning for at legen skal kunne sende elektroniske meldinger over det sikrede nettet til Norsk Helsenett. Legekontorenes pasientjournalløsninger har også blitt oppgradert til å kunne kommunisere med sykehus og kommuner.

Elektronisk epikrise og henvisning er til dels i gang, og arbeidet fortsetter med full kraft inn i 2012.

I tillegg gjennomføres flere prosjekter både ved Akershus universitetssykehus i forhold til Skedsmo kommune og tre bydeler i Oslo, i Vestfold, Østfold og Sørlandet for å bedre kommunikasjon mellom kommune og sykehus. - Dette er viktig for at hjemmetjenesten får beskjed om en utskrivningsklar pasient og at sykehusene får medisinsk og pleiefaglig informasjon fra hjemmetjenesten ved innleggelse, sier Bagley.

Hva gjenstår?
De fleste av de høyest prioriterte områdene for sikker elektronisk kommuniksasjon er nå ferdig utprøvd og er klare for utbredelse i løpet av 2012. Dette gjelder primært kommunikasjon mellom sykehus og legekontorer.

Fremdrift nå er avhengig av at mange selvstendige aktører går i takt. Det har vist seg å være en utfordring. - Å gå over fra papirbaserte til elektronisk informasjonsbehandling kan virke lett, med tanke på våre andre prosesser i hverdagen. Erfaringen har vist at man innenfor helse har et stykke igjen. Vi har måttet gjøre noen omveier både på grunn av lovverk og personsikkerhet. Det kan vikre langdrygt, men det har gitt oss erfaring og sikrer gode systemer for pasientenes beste, sier Bagley.

- Det vi i hvert fall kan forvente er at vi går fra en papirtid til et mer papirløst helsevesten. Den papirbasterte var verken mer sikker eller hensiktsmessig. Med elektroniske løsninger får vi mulighet til å følge informasjonen på en mye bedre måte. Noen vil nok mene at dette tar lang tid, men når vegen er bygget kan vi kjøre fortere – og tryggere!

- Nulltoleranse for feilkoding

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 25 Nov 2011 14:28:12 GMT

- Vestre Viken HF har selvsagt nulltoleranse for økonomisk motivert feilkoding. Det sa administrerende direktør i Vestre Viken HF, Nils Fr. Wisløff, under styremøtet i Vestre Viken HF 24. november.

Styret i Vestre Viken behandlet 24. november ”Virksomhetsregistrering ved ortopedisk avdeling Drammen”.

Under styremøtet ble det lagt frem tilleggsopplysninger i saken, og Wisløff understreket i møtet at dette har vært en krevende sak.
- I ettertid ser jeg at vi har hatt et forbedringspotensial i vår saksbehandling av denne saken. Dette gjelder blant annet organisering, ressurser og tempo i denne saksbehandlingen, sa han.

Lese hele saken på Vestre Vikens nettsider

Prosjekt nytt østfoldsykehus har til hensikt å inngå kontrakt for Avfallsug

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 28 Nov 2011 12:15:27 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus har til hensikt å inngå kontrakt med Eleiko AS for entreprise 6511 Avfallsug.
Kontrakten består av ett enfraksjons avsugsanlegg for restavfall.
Det er ett sentralt avsugsanlegg med 2 stk utskillere med komprimatorer. Det er avsug fra totalt 7 avfallssjakter hvor 4 er plassert i sengebygg, 2 i behandlingsbygg og 1 i psykiatribygget.

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått kontrakt for Grunn og fundamenter

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 05 Dec 2011 15:26:34 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått kontrakt med AF Gruppen Norge AS for entreprise 2111 Grunn og fundamenter.
Dette er den første bygningsmessige entreprisen som inngås. Kontrakten omfatter grunn og fundamenteringsarbeider, samt bunnledninger og elektroarbeider i grunnen for nytt østfoldsykehus.

- Vi er veldig glade for at det er AF gruppen som vi har inngått kontrakt med, sier Dag Bøhler, prosjektdirektør i Prosjekt nytt østfoldsykehus. - AF Bygg Østfold er en solid aktør som har god kunnskap og som er godt forankret i Østfold.

- Dette er en viktig kontrakt for oss, sier Nils Håkon Buer, direktør i AF Bygg Østfold. - Vi gleder oss til å bruke vår kompetanse inn i dette store og viktige prosjektet, og vi er veldig glade for at vi som en lokal østfoldaktør ble valgt.

Arbeidet startet opp 6. januar og vil være ferdig i november 2012

Fra venstre: Dag Bøhler, prosjektdirektør i Prosjekt nytt østfoldsykehus og Nils Håkon Buer, direktør i AF Bygg Østfold er begge fornøyde med avtalen.

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått kontrakt for Vei og plasser

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 01 Dec 2011 15:30:54 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått kontrakt med Råde Graveservice AS for Entreprise 7001 Veier og plasser.
Kontrakten omfatter veier og plasser for nytt østfoldsykehus. Anslagsvis 1.200 lm vei og 60.000 m2 parkeringsplasser. Kontrakten vil òg omfatte noen mindre VA arbeider.

- Vi er veldig fornøyd med at det er Råde Graveservice AS som har fått kontrakten og vi ser frem til et videre samarbeid, forteller Dag Bøhler, Prosjektdirektør i Prosjekt nytt østfoldsykehus.

Dette er den andre kontrakten Råde Graveservice AS har vunnet for Prosjekt nytt østfoldsykehus. - Siden vi allerede er i gang på byggeplassen, håper jeg at dette kan gi positive synergieffekter på for denne jobben som nå skal gjøres, sier Terje Andersen, daglig leder i Råde Graveservice AS. Vi er kjent med byggeplassen og vi er meget positive til samarbeidet så langt, sier Andersen.

Fra venstre: Dag Bøhler, prosjektdirektør PNØ, Terje Andersen, daglig leder Råde Graveservice AS, Arild Rostad, prosjektleder bygg PNØ og Kim Østenby, prosjektsjef bygg PNØ.

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått kontrakt for Høyspent byggestrøm

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 28 Nov 2011 13:45:59 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått kontrakt med Nettpartner AS Region Prosjekt for Entreprise 1207 Høyspent byggestrøm.

Gjennombrudd innen etisk handel

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 01 Dec 2011 10:15:53 GMT

Helse Sør-Øst skal gjennomføre en anskaffelse på kirurgiske instrumenter til bruk på sykehusene i hele regionen. Allerede fra starten i anskaffelsen, gjennom krav i kravspesifikasjonen vil det bli stilt krav til leverandørene om oppfølging av etisk handel. Et gjennombrudd, mener Initiativ for etisk handel (IEH)

Anskaffelsen vil omfatte både grunninstrumenter og spesialinstrumenter til en rekke fagspesifikke områder. Sykehuspartner er ansvarlig for gjennomføring av konkurransen. Rammeavtalene skal blant annet gi helseforetakene størst mulig sikkerhet for at alle kirurgiske instrumenter er produsert under etisk forsvarlige forhold.

Kvalifikasjonskrav
- Vi har gjennomført revisjon av leverandører med tanke på oppfølging av etiske krav. Det viser at vi må bruke den innkjøpsmakt vi har for å være pådriver, både inn mot miljøkrav og krav til etiske leverandørkjeder i offentlig sektor, sier spesialrådgiver i Helse Sør-Øst RHF, Grete Solli. Hun møter leverandører jevnlig og merker en bevissthet og ønske om samarbeid rundt krav og spørsmål om etisk handel.

Utlysningen av denne anskaffelsen kommer i februar, og leverandørene bør derfor ha startet forberedelsene. - I rammeavtalevilkårene vil det stilles krav til leverandørene om oppfølging av etisk handel. Det vil i tillegg oppstilles som et kvalifikasjonskrav i konkurransegrunnlaget at leverandøren skal beskrive metoder for kvalitetssikring for denne konkrete anskaffelsen, herunder metoder for oppfølging av etisk handel hos sine underleverandører, sier Øystein Roll, som skal lede anskaffelsen fra Sykehuspartner.

- Vi vet at det er deler av leverandørkjeden for utvikling av kirurgiske instrumenter ikke er slik vi ønsker, og har derfor vurdert dette som en høyrisikoanskaffelse med tanke på etisk handel. Det var derfor naturlig for oss å legge inn denne type krav i kvalifikasjonsfasen og følge de opp gjennom rammeavtalene når disse er på plass, sier Roll.

- Bare Helse Sør-Øst kjøper inn varer for nærmere 20 milliarder årlig og derfor påligger det oss et særlig ansvar. Vi må stille tydelige krav slik at vi bidrar til at varene vi kjøper inn til norske sykehus, er produsert på en forsvarlig og etisk optimal måte, sier Roll.

Helse Sør-Øst har lenge ønsket klarer retningslinjer for å sikre at varene som kjøpes inn til norske sykehus er produsert under forsvarlige forhold, uten bruk av tvangs- eller barnearbeid eller brudd på arbeidstakerrettigheter og menneskerettighetene.

Se også sak på nettsidene til Initiativ for etisk handel

Tillit gir trygghet

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 02 Dec 2011 12:10:00 GMT

Informasjonssikkerhet handler om at pasientopplysninger ikke havner i feil hender eller ører. Samtidig må opplysningene være lett tilgjengelig når de trengs. Vestre Viken gjennomfører i vinter et praktisk opplæringsprogram, som skal hjelpe alle ansatte til å håndtere denne balansen i sitt daglige arbeid.
Kompetanseprogrammet for informasjonssikkerhet er utarbeidet av Helse Sør-Øst og gjennomføres for alle ansatte i Vestre Viken i løpet av vinteren.

Programmet skal blant annet gi den enkelte medarbeider trygghet til å utføre jobben sin og gi økt kunnskap og forståelse.

Alle ledere får nødvendig materiell og informasjon om hvordan de skal gjennomføre opplæring for sine medarbeidere. Det er laget kursveiledninger, presentasjoner og videoer som viser praktiske problemstillinger vi kan kjenne igjen fra hverdagen.

- Vi har hørt gode tilbakemeldinger fra Sykehuset Telemark, som har vært gjennom kompetanseprogrammet. Nå håper vi på en like positiv erfaring her i Vestre Viken, sier medisinsk fagsjef Harald Noddeland i Vestre Viken.

Les hele saken på vestre Vikens nettsider.

Høring om ortopedi, revmakirurgi og revmatologi

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 30 Nov 2011 11:52:35 GMT

Anbefalingene fra det regionale utvalget som har vurdert framtidig organisering av ortopedi, revmakirurgi og revmatologi er nå klare. Denne uken ble anbefalingene sendt på høring.

Det regionale utvalget har vært bredt sammensatt, med til sammen 24 deltakere fra de tre fagområdene. Alle sykehusområdene i regionen har vært representert, i tillegg til to brukerrepresentanter og tre representanter fra Helse Sør-Øst RHF. Per Kjærsgaard-Andersen fra Vejle Hospital i Danmark har ledet utvalget.

På oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF har utvalget vurdert hva som er den beste organiseringen av disse tre fagområdene i regionen, ut fra hva som gir best kvalitet på tjenestene og best bruk av regionenes samlede faglige kompetanse.

Utvalget har drøftet hva som bør gjøres på alle lokalsykehus og hva som bør samles til færre behandlingssteder, det vil si være områdefunksjoner eller regionfunksjoner. Utvalget har ikke beskrevet hvilke sykehus som skal gjøre hva, men har gitt anbefalinger om operasjonsvolum innenfor inngrep der dette vurderes som viktig for god kvalitet på behandlingen.

Det er i høringsbrevet spesielt bedt om synspunkter på de konkrete anbefalingene som er gitt av det regionale utvalget, med vekt på brukernes behov, kvalitet i tilbudet og pasientsikkerhet samt hvordan anbefalingene om organisering kan påvirke andre tilbud og fagområder, herunder de private ideelle institusjonene.

Høringsfristen er 15. januar 2012.

Les høringsbrevet og sluttrapporten fra utvalget

Enda bedre pasientsikkerhet

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 07 Dec 2011 12:40:53 GMT

Prosjekt nummer 100 ble lagt fram i desember. Målsettingen er optimale pasientforløp til beste for pasientene. Postervinner ble "Opp å gå etter brudd".

Administrerende direktør åpnet konferansen som ble holdt tidlig i desember. Han la vekt på at på disse 7 årene helseforetaket har hatt slike prosjekter, har kvaliteten bare økt. Forventningene til årets prosjekter var derfor stor.

Les hele saken og se postervinneren på Sørlandet sykehus sine nettsider.

Forutsetter arbeid med kompetanseutvikling

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 12 Dec 2011 12:21:10 GMT

Styret i Helse Sør-Øst RHF forutsetter at helseforetakene ivaretar sitt ansvar for at leger, sykepleiere og annet fagpersonell gis muligheter for nødvendig videre- og etterutdanning, og at dette sikres uavhengig av legemiddelindustriens og andre leverandørers støtte til kongresser og konferanser. Dette er i tråd med anbefalingen fra direktørmøtet i oktober og Legemiddelindustriens eget kongressvedtak, om å stoppe sponsing av kongressreiser.

Det var gjennom behandling av budsjett og mål for 2012 at styret i Helse Sør-Øst RHF tydeliggjorde kravet i et eget vedtakspunkt. I tillegg sier styret at nødvendig videre- og etterutdanning må ivaretas på en forsvarlig og god måte og bygge på helhetlige kompetanseutviklingsplaner for virksomheten.

- Gjennom vårt arbeid med etiske retningslinjer de siste årene og revitalisering av samarbeidsavtalene med Legemiddelindustrien i 2010, har vi hatt en diskusjon om sponsing av kongressreiser. Vedtaket i styret i Helse Sør-Øst RHF er en viktig bekreftelse på at bindingene mellom industrien og helsepersonellet kan være utfordrende og en tydeliggjøring av at ansvaret for videre- og etterutdanning alltid har ligget til arbeidsgiver. Det sier fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF, Alice Beathe Andersgaard.

Helseforetakene er nå bedt om å budsjettere for kompetanseutvikling i helseforetakene.

Noen helseforetak har allerede gjort dette, andre har vært noe avventende i påvente av vedtaket i styret. Sørlandet sykehus er av de helseforetakene som har vurdert behovet for penger til kompetanseheving. Etter at direktørene sa nei til sponsing, uttalte administrerende direktør ved Sørlandet sykehus, Jan-Roger Olsen følgende:

– Jeg er ikke tvil om at dette er en riktig løsning. Dette kunne aldri ha forekommet i privat sektor og for meg er det en helt riktig avgjørelse å stoppe all leverandørfinansiering. Olsen har lagt inn sju millioner kroner ekstra i sitt kompetansebudsjett for 2012:

- Vi må ikke bare regne på hva som har vært leverandørenes andel, sier direktøren, men se på hva vårt faktiske behov er, og hvordan det skal dekkes. Det er vi som skal sitte i førersetet av kompetanseutviklingen på sykehusene, ikke leverandørene.

Helse Sør-Øst RHF har gjennom prosessen fram til vedtaket i styret vært opptatt av at tillitten til de beslutninger som gjøres i sykehusene hver dag ikke skal kunne trekkes i tvil.

– Vi skal fortsatt ha god kontakt med leverandørene og få viktig opplæring og kunnskapsoverføring fra de ulike produsentene, men dette må skje på en åpen og god måte. Det må være opp til helseforetakene å avgjøre hvilke behov de har for økt kompetanse og derigjennom søke å gjennomføre dette på best mulig måte for avdelingen og de medarbeiderne det gjelder. På den måten sikrer vi kunnskap i tråd med det behovet vi har for gi å god behandling til pasientene, sier Andersgaard.

Sørlandet sykehus lansert på felles nettløsning

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 05 Dec 2011 09:41:37 GMT

Sørlandet sykehus har fått nye nettsider. Med det er åtte helseforetak over på felles internettløsning i Helse Sør-Øst. Nettløsningen har samme innholdsstruktur og grafiske uttrykk. – Dette gjør at brukere av våre nettsider finner informasjon om for eksempel behandlingstilbud under menyen pasient, enten de leter på www.sorlandet-sykehus.no eller www.sunnaas.no, sier kommunikasjonsdirektør i Helse Sør-Øst RHF, Gunn Kristin Sande.

- Vi er i startgropa, understreker, Sande. Hun ønsker enda bedre samordning av informasjon og mulighet for deling på tvers av både helseforetak og andre innen helsesektoren.

Pasientene og pårørende er målgruppen
- Vi må tenke på dem som skal bruke informasjonen om spesialisthelsetjenestene, nemlig pasienter og brukere. De er opptatt av behandlingstilbudene, hvilke kvalitet våre tilbud har og informasjon om egen eller pårørendes helse. Denne type informasjon finnes allerede i vår sektor, men den er ikke godt nok organisert. Pasientene må være flinke til å lete og sette sammen informasjon selv for å få et helhetlig bilde eller vurdere de ulike behandlingstilbudene. Derfor er vi fornøyd med å få alle våre helseforetak over på en felles løsning. Det betyr at vi kan utnytte og dele informasjon på en annen måte – til lesernes beste, sier Gunn Kristin Sande.

Helsenorge blir viktig

Nettsidene til helseforetakene i Helse Sør-Øst følger et felles rammeverk som helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet sammen med helseforetakene og regionene i Norge. Rammeverket sier hvilke menyer og begreper som skal benyttes og hvordan sidene skal organiseres.

– Pasientene er mobile, og vi oppfordrer til fritt sykehusvalg. Det har betydning for hvordan vi legger fram informasjon om helse på nett. Vi er derfor svært glad for det arbeidet som er startet ved etableringen av www.helsenorge.no Dette blir en viktig portal for pasienter og pårørende, når nye tjenester kommer på plass og mer informasjon tilgjengeliggjøres og struktureres, tror Sande.

Helse Sør-Øst RHF deltar i utviklingsarbeidet av helseportalen. – Vi ønsker å utvikle våre egne nettsider i tråde med dette, sier Sande.

De nye nettsidene til Sørlandet sykehus finner du på www.sorlandet-sykehus.no

På helse Sør-Øst RHF sine sier er flere regionale sider også lansert.

Du finner mer informasjon om rehabiliteringstilbudet på www.helse-sorost.no/rehabilitering

Du finner mer informasjon om byggeprosjektet i Østfold under www.helse-sorost.no/nyttostfoldsykehus

På nyåret vil det ny-fusjonerte helseforetaket Sykehuset i Vestfold også lansere nye nettsider, på felles nettløsning i foretaksgruppen.

Telemetri har kommet for å bli, et unikt tilbud til hjertesyke gravide

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 05 Dec 2011 14:08:34 GMT

For første gang i Norge kan nå hjertesyke gravide ligge sammen med andre gravide både før og etter fødsel. Ved hjelp av telemetri kan kvinner som ligger på Føde- og barsel avdelingen få overvåket hjerterytmen sin på Hjertemedisinsk avdeling.
Gravide med hjerteproblemer kommer til Fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. De kommer ofte langsveis fra og de kommer gjerne 2-3 uker før fødselen. De får nå en helt annen opplevelse og mer naturlig opplevelse av å være gravid og ha hjerteproblemer. De føler seg rett og slett friskere. Tilbudet er prøvekjørt i noen måneder allerede med godt resultat.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus' nettsider

Sykehuset Telemark HF oppretter rehabiliteringspoliklinikk

Regional koordinerende enhet — Mon, 05 Dec 2011 14:43:43 GMT

Sykehuset Telemark HF vil etablere et tilbud om avklaring og arbeidsrettet rehabilitering i Porsgrunn før sommeren 2012. - Vi har nylig fått 2.5 millioner i driftsmidler fra Raskere-tilbake-prosjektet for første driftsår, konstaterer Gro Aasland. Hun regner med oppstart på vårparten 2012.

Aasland er prosjektleder for tiltaket som er resultat av et tett samarbeid med bla NAV, brukerne,og kommunene i Grenland. Prosjektgruppa har vært i sving et års tid med planlegging: Utgangspunktet er områdeplanen for rehabilitering for Telemark og Vestfold og en forespørsel fra rehabiliteringssenteret AIR -tidligere kjent som Attføringsenteret i Rauland om å samarbeide om en forskningsstudie.

Les mer på nettsidene til Sykehuset Telemark HF.

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått kontrakt for Offentlig veganlegg

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 23 Jan 2012 12:47:24 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått kontrakt med Sarpsborg Park & Anlegg for entreprise 7002 Offentlig veganlegg.
Kontrakten består i bygging av på- og avkjøringsramper fra E6 til og fra FV118. I tillegg omfatter kontrakten noe mer veiarbeid på FV118, rundkjøringer, busstopp, gang- og sykkelvei, samt noe driftsvei for landbruket.

- Dette er en viktig kontrakt som er avgjørende for tilgangen til og fra det nye sykehuset og vi ser frem til samarbeidet med Sarpsborg Park og Anlegg, sier Dag Bøhler, prosjektdirektør i Prosjekt nytt østfoldsykehus.

Det er Vegvesenet, ved prosjektleder Tore Veum, som vil lede dette prosjektet på vegne av Prosjektorganisasjonen under byggefasen. Oppstart av prosjektet er januar 2012, og det skal stå ferdig i desember 2012.

Samhandling før oppstart
For å oppnå en felles kontraktsforeståelse, felles målsetting og omforente samhandlingsprosedyrer, avholdes det en samhandlingsprosess før selve prosjektet starter opp på nyåret.

- Vi er veldig positive til samhandlingsprosessen vi har startet opp, sier Lars Frode Christiansen, prosjektleder hos Sarpsborg Park og Anlegg. - Det er mye bedre for alle parter å avklare hele prosjektet før igangsettelse for slik kan vi unngå eventuelle misforståelser og feil.

Slik vil de nye av-og påkjøringsrampene ligge i forhold til det nye Østfoldsykehuset (illustrasjonsbilde).

Bjørn Erikstein blir ny administrerende direktør for Oslo universitetssykehus

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 06 Dec 2011 21:24:48 GMT

I ekstraordinært styremøte 6. desember ble det klart at et enstemmig styre i Oslo universitetssykehus ansatte Bjørn Erikstein som administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus.

- Jeg er svært glad for at styret i Oslo universitetssykehus nå har på plass en permanent ledelse i sykehuset. Endringene i hovedstadsområdet gjøres for å styrke pasientbehandlingen, fagmiljøene og forskningen, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen.

- Omstillingene er både riktige og nødvendige - men prosessene er krevende og Oslo universitetssykehus står i store utfordringer.
Jeg er derfor glad for at en svært motivert og god administrerende direktør nå er på plass, sier Mikkelsen.

– Oslo universitetssykehus er den mest spennende helseinstitusjonen i Norge og Norden, og jeg gleder meg til å få lede dette sykehuset, sier Erikstein. – Sykehuset er viktig for hele helsenorge, og har svært flinke medarbeidere, en god pasientbehandling og ikke minst mye spennende forskning og undervisning, sier han.

Se hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Smertepasienter skal få bedre tilbud

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 07 Dec 2011 09:52:44 GMT

Helseforetakene i Helse Sør-Øst er i ferd med å etablere smerteklinikker og styrke tilbud til smertepasienter. Målet er å gi bedre og riktigere behandling. Nå er det utarbeidet en veileder for hele foretaksgruppen.

- Vi vet at smerter er den vanligste årsaken til at pasienter oppsøker helsevesenet. Smerte er en viktig årsak til langtidssykefravær fra jobb og en av de viktigste risikofaktorene for psykiske plager. Tall fra blant annet Danmark viser at pasienter med langvarige smerter har fire til fem ganger flere liggedøgn på sykehus enn befolkningen for øvrig, forteller fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF Alice Beathe Andersgaard.

Nå er det utarbeidet en veileder for behandling av pasienter med langvarig smerte.

Behandlingstilbudet styrkes

Det er nødvendig å styrke allerede etablerte fagtilbud og bygge opp nye tilbud der de ikke eksisterer. - Den jobben vi har gjort med utvikling av veilederen, viser et betydelig potensial for koordinering og samarbeid i Helse Sør-Øst når det gjelder kvalitet, kapasitet og kompetansetiltak innen fagområdet, sier Andersgaard.

Det viktigste tiltaket som anbefales i veilederen er at det bør etableres tverrfaglige smerteklinikker i alle sykehusområder og at vi definerer tydeligere hva en tverrfaglig smerteklinikk skal være. Det legges også føringer for hvilke yrkesgrupper som skal jobbe der. Tverrfaglig smerteklinikker skal drive både utredning og diagnostikk.

Leve med smerte

- Tilbudet til smertepasienter er mangelfullt organisert, fragmentert og lavt prioritert. De henvises ofte til undersøkelse i spesialisthelsetjenesten, men på grunn av mange forskjellige symptomer kan de bli henvist til ulike typer spesialister. Dette er uheldig for pasienten, sier Andersgaard. Hun understreker at behandling av pasienter med langvarig smerte ikke bare handler om å bli kvitt smerten, men å lære seg å leve med den, så normalt som mulig. Samarbeidet med kommunene og arbeidet som planlegges gjennom samhandlingsreformen blir derfor viktig.

Det er godt dokumentert at det samfunnsøkonomisk er lønnsomt å behandle pasienter med langvarige smerter i en tverrfaglig smerteklinikk. I 2007 brukte den norske stat over 51 milliarder kroner i uføretrygd, mens 28 milliarder ble utbetalet i sykepenger. Cirka halvparten av trygdeutbetalingene skyldes muskel-/skjelettlidelser.

Kompetansekrav

Tilbudet til pasienter med langvarige smertelidelser varierer i regionen. Helse Sør-Øst RHF sender nå ut en veilederen til helseforetakene med anbefalinger for oppbygging av tilbudet i sitt område. - Dette er et viktig skritt for en pasientgruppe som ikke er blitt prioritert godt nok tidligere. Det vil bidra til mer likeverdig behandlingstilbud for pasientene enten du bor i Flekkefjord, Oslo, Halden eller på Hamar, blant annet fordi vi definerer minimumskrav til kompetanse i en tverrfaglig smerteklinikk, sier Andersgaard.

Pasienthotellet ved Ringerike sykehus åpnet

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 07 Dec 2011 12:32:52 GMT

Mandag 5.desember åpnet pasienthotellet ved Ringerike sykehus. 12 pasientrom er nå tatt i bruk. Etter en kort prøveperiode er det nå full drift ved den nye avdelingen, og en har hatt tilnærmet fullt belegg hele tiden , opplyser prosjektleder Elin Johansen ved Ringerike sykehus.
-Dette skal være et tilbud til pasienter som er friske nok til å klare seg selv, men som likevel trenger nær kontakt med sykehuset for oppfølging, sa avdelingssjef ved medisinsk avdeling Oddmund Nestegard da han offisielt åpnet den nye avdelingen sammen med prosjektleder Elin Johansen.

Se hele saken på Vestre Viken

Støveldans gir energi og sprer glede

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 07 Dec 2011 22:58:43 GMT

Juletradisjoner kan være så mangt. I Sykehuset i Vestfold har de for eksempel tatt vare på støveldansen - og starter dagen dermed med glede og humor.
Det er medarbeiderne på operasjonsseksjon 3H som vet hvordan de skal skape humør og glede i førjulstiden.

- Dette er en tradisjon som ble startet i Sandefjord for flere år siden. Da vi flyttet til Tønsberg måtte vi ble enige om hvilke tradisjoner som skulle gjelde videre for den nye avdelingen. Da ble vi enige om å fortsette med julekalenderen fra Tønsberg og støveldansens fra Sandefjord, sier seksjonsleder Tove Kjærås Dahl.

Støveldansingen tar ett minutt hver morgen. Deretter er det rett ut til pasientene.

Kjærås Dal mener støveldansingen spleiser miljøet sammen, gir energi og sprer glede. - Det er en veldig god start på dagen, sier hun.

Se hele dansen på Sykehuset i Vestfold sine nettsider.

Undersøkelse om rehabilitering i kommunene

Regional koordinerende enhet — Thu, 08 Dec 2011 14:45:02 GMT

Rambøll gjennomførte i perioden fra oktober til november 2011 Undersøkelse om rehabilitering i kommunene på oppdrag for Helsedirektoratet. Det overordnede målet med undersøkelsen var å frembringe noen eksempler på tjenester som tilbys innen rehabilitering blant et lite utvalg kommuner, og hvordan disse kommunene ser seg rustet til å møte aktuelle utfordringer på feltet.

Hovedparten av informasjonen som benyttes i denne rapporten er hentet fra kvalitative intervjuer gjennomført med ledere og ansatte som jobber med rehabilitering i 10 utvalgte kommuner. I rapporten gjengis hvordan noen kommuner organiserer sitt rehabiliteringsarbeid per i dag, hvilken oversikt de har over behov i egen kommune, i hvilken grad utviklingsarbeid gjør seg gjeldende, og hvor kommunene ser at utfordringene er størst med hensyn til å ha et tilstrekkelig godt rehabiliteringstilbud.

Rapporten kan lastes opp her.

Evaluering etter den 22. juli

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 09 Dec 2011 13:12:55 GMT

Oslo universitetssykehus er klar med sin evalueringsrapport etter sykehusets håndtering i forbindelse med terrorhandlingene den 22. juli. Evalueringsrapporten beskriver hendelsesforløpet og hvordan sykehuset håndterte utfordringene.
33 pasienter ble behandlet ved Oslo universitetssykehus etter terrorangrepene 22. juli. Alle pasientene fikk den beste behandlingen sykehuset kan tilby. Til tross for den store pågangen, var det ingen pasienter som måtte vente eller fikk et dårligere behandlingsforløp. Det viser en rapport fra Oslo universitetssykehus.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Vekker internasjonal oppsikt

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 09 Dec 2011 13:17:48 GMT

Ved å bruke et pusteapparat på hjertepasienter som sliter med å puste om natten, har overlege Arild Hetland ved Sykehuset Østfold blitt lagt merke til verden over.
Overlege Hetland og spesialsykepleier Margareth Olseng i indremedisinsk avdeling ved Sykehuset Østfold startet sammen med Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet et omfattende forskningsprosjekt i 2007. Målet var å undersøke hvordan en gruppe tilfeldig utvalgte hjertepasienter med søvnapné, responderte på behandling med en ny type pustemaskin.

Pasientenes livskvalitet og hjertets pumpefunksjon ble kraftig forbedret etter tre måneder med pustehjelp.

Les hele saken på Sykehuset i Østfold sine nettsider

Første nasjonale kartlegging av pasientskader

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 13 Dec 2011 19:33:19 GMT

Resultatene av den første nasjonale kartleggingen av pasientskader er nå klare. Kartleggingen er gjennomført som ledd i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender”.
Helseforetakene i regionen deltar aktivt i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. Gjennom dette arbeidet og annet etablert pasientsikkerhetsarbeid skal antall feil og skader reduseres. Tallene fra kartleggingen som nå er gjennomført skal brukes til å følge forbedringen ved hvert enkelt helseforetak.

Tallene kan tyde på at rundt 16 prosent av pasientoppholdene var forbundet med skader. Dette omfatter både skader som det mulig å forebygge og skader som ikke kan forebygges. Regionalt fordeler andel pasientopphold som har medført skader seg fra 14 prosent i Helse Vest til 18 prosent i Helse Nord. I Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst var 17 prosent av pasientoppholdene forbundet med skade. Det viser beregninger fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, som driver kampanjen.

- Det er bra at vi nå har fått tallene. De viser hvor viktig det er at vi lykkes med å redusere antall pasientskader. Kampanjen er en god pådriver for dette arbeidet. Pasientsikkerhet dreier seg om alt fra å unngå sykehusinfeksjoner, til å gi riktige medikamenter, ha gode arbeidsprosesser for informasjonsflyt og til det å vaske seg på hendene. Jobben må gjøres hver dag i alle deler av helsetjenesten, sier direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF Alice Beathe Andersgaard.

Resultater av kartleggingen av pasientskader for det enkelte helseforetak vil bli publisert på helseforetakets nettsider.

Ser muligheter

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 16 Dec 2011 15:27:56 GMT

Professor Cecilie Røe er opptatt av muligheter og ikke begrensninger. Hennes forskning er med å bidra til at mennesker som har vært i ulykker og skadet hjernen alvorlig, får best mulig livskvalitet.

- Jeg liker å se alle mulighetene - ikke begrensningene du ikke kan gjøre noe med, sier Cecilie Røe.

Cecilie Røe forsker innen fagområdet fysikalsk medisin og rehabilitering. Rehabilitering vil si helsearbeide for å bevare mestringsevnen og livskvaliteten hos en person som er født med eller har fått en funksjonshemming på grunn av skade eller sykdom.

Da hun aktivt startet å søke kontakt med forskningsmiljøer innen fagfeltet i Norge, på 1990-tallet, oppdaget hun at det fantes nesten ingen.

Jobbet med ungdom

- Det er litt tilfeldig at jeg endte opp med å fordype meg innen fysikalsk medisin og rehabilitering. Som ung lege fikk jeg jobb på Valnesfjord helsesportsenter på Fauske. Her jobbet jeg med rehabilitering av unge funksjonshemmede. Det var fokus på ungdommenes ressurser, og blant aktivitetene var friluftsliv og idrett. Noe som passet meg godt, sier Røe som er glad i å ta seg fram uten motor både på fjellet og i sjøen.

Hun fortsatte videre på ryggskadeenheten på St.Olavs Hospital og tok doktorgraden sin ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) på muskelaktivering ved smertefulle skulderlidelser.

- Interessen for klinisk forskning startet i studietiden. Jeg så betydningen av kunnskapsutvikling, forteller Røe.

Alvorlig skade

Nå forsker hun på tidlig rehabilitering av pasienter med traumatisk hjerneskade. Det vil si en alvorlig hjerneskade de har fått i ulykker, som trafikkulykker og fallulykker. Årlig er det cirka 200 personer i Norge som får det. Skadene kan føre til død eller livslang funksjonshemming.

To tredeler av pasientene er menn og i gjennomsnitt er de 30 år gamle. - Mange forventes å ha en normal levealder, og vil ha betydelige kognitive utfordringer, blant annet hukommelsessvikt. Planlegging og organisering er vanskelig for dem. De ser bedre ut enn de er, og vil ha problemer både med familieliv og yrkesliv, forklarer forskeren.

Tverrfaglig forskning

Forskningen er tverrfaglig og pasientrettet. Den involverer fysioterapeut, psykolog og ergoterapeut i tett samarbeid med nevrokirurg og nevroradiolog. Forskningen handler om å finne fram til de beste rehabiliteringstiltakene for pasienten tidlig etter skaden. Og den handler også om hvordan oppfølgingen kan organiseres på sikt, slik at hverdagen blir best mulig etter ulykken.

- Et sammenhengende behandlingstilbud er viktig. Fra den akutte fasen til den videre oppfølgingen, sier Røe.

I begynnelsen er det viktig med stimulering, skjerming og ro. Senere er hukommelsestrening og hjelp til struktur og organisering av daglige aktiviteter og jobbsituasjon helt sentralt.

- Forskningen har ført til at flere kommer tilbake til eget hjem i stedet for sykehjem. En større andel kommer seg i jobb. Det er noe som påvirker livskvaliteten, sier forskeren.

I framtiden håper Røe at det blir mer og mer fokus på en helhetlig behandlingslinje.

Nytt forskningssenter

Forskningsmiljøet har vokst siden Cecilie Røe startet. Nå etableres Norges første forskningssenter for habiliterings- og rehabiliteringstjenester, CHARM (Research Centre for Habilitation and Rehabilitation Models and Services). Røe er prosjektleder for forskningsgruppen om er godt i gang med arbeidet med CHARM.

- Innenfor rehabilitering har vi ikke klart å løfte forskningen på et høyt nok nivå, sammenlignet med tunge medisinske miljøer. Vi trenger forskningsmiljøer som fungerer på tvers av fag og helsenivåer. Med det nye forskningssenteret får vi en tverrfaglig og bred satsning, sier Røe.

Tommy Johansen fortsetter som konsernverneombud

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 19 Dec 2011 08:00:18 GMT

De konserntillitsvalgte i Helse Sør-Øst har utpekt Tommy Johansen som konsernverneombud for to nye år. Østfoldingen takker for tilliten og gleder seg til en ny periode.
Med bakgrunn i en samlet innstilling fra hovedverneombudene i foretaksgruppen, har de konserntillitsvalgte enstemmig pekt ut Tommy Johansen som konsernverneombud for Helse Sør-Øst RHF for neste toårsperiode. Johansen kom inn som hovedverneombud i Helse Sør-Øst i 2008 og var før det åtte år som hovedverneombud i Sykehuset Østfold HF.

Arbeidsmiljø viktig for pasienten

Tommy Johansen synes tiden som konsernverneombud både har vært spennende og utfordrende. Med bakgrunn i mange års erfaring med konkrete problemstillinger hvor en kunne se direkte resultater etter involvering fra vernetjeneste, syntes han det i begynnelsen var utfordrende å finne vernetjenestens rolle på et overordnet og strategisk nivå.

- Derfor har det betydd mye å få være med og blant annet lede arbeidsgruppen som har jobbet konkret med faglig innhold til kurset ”Innføring E-læring HMS” (Helse, miljø, sikkerhet). Arbeidsgruppa har bestått av både HMS fagpersoner og hovedverneombud fra flere av helseforetakene, forteller han.

Når Johansen skal oppsummere hva som har vært mest krevende gjennom inneværende periode, peker han på utfordringer knyttet til å synliggjøre HMS-perspektivet inn i prosjekter som er ”fagtunge” eller i prosjekter som har krevende økonomiske rammer å forholde seg til.

- Jeg håper jeg har, og fortsatt vil kunne bidra til å skape forståelse for at et godt arbeidsmiljø/HMS-arbeid også vil ha betydning for pasientbehandlingen og pasientsikkerhetskulturen, sier han.

En viktig rolle

Når vi spør Tommy Johansen om han kan nevne en eller flere saker hvor han mener konsernverneombudet har hatt en viktig funksjon i forhold til utfall av saken trekker han frem Arbeidstilsynets kampanje ”God Vakt”. Da fikk Helse Sør-Øst spørsmål om hvilken rolle RHF-et skulle ha i oppfølgingen av helseforetakene etter at tilsynsperioden ble avsluttet.

- Jeg foreslo i den sammenheng at Helse Sør-Øst RHF burde opprette et HMS-forum for hele foretaksgruppen med hovedformål og dele erfaringer/gode ideer i HMS-arbeidet. Jeg er veldig glad for at forslaget ble godt mottatt både fra Helse Sør-Øst og helseforetakene og at det er stort engasjement i HMS-forumet, sier han.

Forumet hadde sin første samling i oktober 2010, og har siden oppstart hatt 2 samlinger i halvåret. HMS-forumet er sammensatt av bedriftshelsetjeneste og helse, miljø- og sikkerhetsledere og hovedverneombud fra samtlige helseforetak, samt HR/HMS rådgiver og konsernverneombud fra Helse Sør-Øst.

Utfordringer fremover

Konsernverneombudet tror de største utfordringene i kommende to-årsperiode blir å få foretaksgruppen til fremstå som en samlet og likestilt gruppe hvor alle føler seg ivaretatt til tross for at noen av foretakene har store økonomiske utfordringer.

En annen stor utfordring blir å synliggjøre og utarbeide god dokumentasjon innenfor de enhetene som opplever ubalanse mellom oppgaver og ressurser, og finne riktige tiltak for å skape balanse. Vernetjenesten får også en viktig rolle i forhold til området ”Miljø og klima” og i forhold til veien frem mot innføring av miljøledelse og ISO 14001 i alle helseforetak inne utgangen av 2014.

Som konsernverneombud representerer Tommy Johansen vernetjenesten i mange råd og utvalg og han er veldig opptatt av å bringe HMS-perspektivet inn i disse foraene.

- Jeg er opptatt av og ønsker å bidra til at HSØ kan ha en ”brobygger”-rolle mellom foretakene og RHF-et innenfor HMS-arbeidet, sier han

På grunn av sine lange fartstid i vernetjenesten blir Johansen ofte benyttet som rådgiver i forhold til spesielle utfordringer som hovedverneombudene og vernetjenesten opplever i helseforetakene. Han har ansvart for å regelmessig innkalle og lede regionale samlinger hvor hovedverneombudene fra helseforetakene deltar.

- Jeg mener det også er viktig å ha et godt samarbeid med både ledelsen i Helse Sør-Øst RHF og de konserntillitsvalgte (KTV), og er derfor med i de samarbeidsarenaer som er etablert med ledelsen og internt i KTV-gruppa.

Føler du at du som konsernverneombudet blir tatt på alvor?
- Jeg opplever absolutt at jeg min rolle blir tatt på alvor, og opplever en gjensidig respekt for de ulike rollene vi innehar, sier Tommy Johansen. Han legger til at han trives veldig bra i rollen som konsernverneombud og i forhold til den kunnskapen og innsikten han får del i gjennom deltagelse i ulike prosjekter, råd og utvalg.

Stort engasjement om ledelse

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 20 Dec 2011 12:37:46 GMT

En felles nasjonal plattform for ledelse i helseforetakene er i støpeskjeen.
Helse-og omsorgsdepartementet har tatt initiativ til etablering av en ny og oppdatert nasjonal lederplattform i helseforetakene. En prosjektgruppe og en arbeidsgruppe hvor representanter fra samtlige regionale helseforetak er representert er etablert. I løpet av 2011 er det gjennomført dialogmøter med ledere på ulike nivåer både i de fire regionale foretakene og i flere foretak i hver region.

Nytt innhold
I Helse Sør-Øst har de nylig utformet en egen strategi for lederutvikling. Denne vil bli koblet opp mot den nasjonale lederplattformen på nyåret.
-Bevisstheten på ledelse og lederrollen er allerede høy og det enkelte foretak har stort fokus på ledelse og lederutvikling, sier Einar Li, fagsjef ledelse i Helse Sør-Øst. Han mener det nasjonale lederprosjektet kan bidra til å gi ledelse et nytt innhold, samtidig som det gode arbeidet som allerede er gjort ivaretas og videreføres.
Prosjektet har vært presentert og diskutert på de sentrale lederarenaene i foretaksgruppen, opplyser Li.

Stort kontrollspenn
Li mener kontrollspennet for ledere er en av de store lederutfordringene i helseforetakene. Det gjelder særlig ledere på lavere nivåer.
-Utfordringen er å få alle ledere til å oversette det overordnede budskapet for sine medarbeidere. Det er ute i den enkelte avdelingen i møte med pasientene at avgjørelsene tas. Det er her de vanskelige prioriteringene gjøres. Det å stå for slike avgjørelser er krevende, sier Li. Han peker på at det er utfordrende å være både leder og profesjonsarbeider og at integrasjonene av de to rollene ikke alltid er like enkel. Det ligger mye ledelse i å få gjennomført gode, faglige diskusjoner, sier Li

Forventninger og helhet
Det er en virkelighet Anita Schumacher kjenner igjen. Hun er prosjektleder for Nasjonal lederplattform og har i høst vært mye rundt i foretakene.
-Det å kombinere fag og ledelse og å skulle ivareta helheten trekkes frem av mange som utfordrende, sier Schumacher. Til daglig er hun fagdirektør ved Sykehuset Vestfold.
Hun legger til at også samhandlingsreformen, god kommunikasjon internt og eksternt når det gjelder samfunnsoppdraget, oppgaver, forventninger og ressurser er forhold som trekkes frem som klare utfordringer for ledere på ulike nivåer.
-Mange peker på at det er store og mange prosesser og at det er for lite tid til å planlegge prosessene godt nok. Jeg opplever stort engasjement for prosjektet, sier Schumacher.
Prosjektet fortsetter med nye møtepunkter i 2012 og det blir en nasjonal konferanse for utvalgte ledere 27. februar 2012. Det gjennomføres i disse dager en spørreundersøkelse blant ledere på ulike nivåer i en rekke foretak. Slik skal flest mulig stemmer få sagt sitt før prosjektet sluttfører arbeidet 1. mai neste år.

Mulig å oppgradere og utvide sykehuset i Drammen

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 20 Dec 2011 15:53:27 GMT

Styret i Helse Sør-Øst RHF mener at mulighetsanalysen som Vestre Viken HF har utarbeidet svarer på spørsmålet om det er mulig å oppgradere og utvide sykehuset i Drammen med utgangspunkt i eksisterende tomt.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helse Sør-Øst RHF i oppdrag å få utredet dette spørsmålet. Helse Sør-Øst RHF har gitt oppdraget videre til Vestre Viken HF. Analysen viser at det er mulig å bygge ut i Drammen, under forutsetning av at det erverves tilliggende arealer.

Vestre Viken har gjennomført mulighetsanalysen i samarbeid med representanter for de ulike funksjoner og klinikker i Vestre Viken HF. Brukerutvalg, tillitsvalgte og vernetjenesten har vært representert i styringsgruppen. Dessuten har det vært kjørt en parallell prosess med Drammen kommune.

Innspill til utviklingsplanen
Administrerende direktør Bente Mikkelsen sa i sin innledning at det trengs ny bygningsmasse i Vestre Viken og Buskerud. Dette er prioritert i videre investeringsplaner i regionen.

Mulighetsstudien er et innspill til videre arbeid med utviklingsplanen i Vestre Viken HF. Helseforetaket har signalisert at denne planen vil foreligge i løpet av 2012.

Styret i Helse Sør-Øst RHF besluttet at mulighetsanalysen og styresaken om denne nå skal oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Den videre tilnærming til prosjektet må avklares av departementet.

Se vedtak i protokollen fra styremøtet, sak 91-2011.

Forskningsmidler 2012 fordelt

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 21 Dec 2011 15:24:35 GMT

Styret i Helse Sør-Øst RHF har i dag tildelt regionale forskningsmidler til nye forskningstiltak for 2012. Utlysningspotten på 104,1 millioner kroner er sammensatt av øremerkede forskningsmidler fra Helse– og omsorgsdepartementet og midler fra Helse Sør-Øst RHF. - Kunnskap må prioriteres for bedre behandling og helsenytte for pasienten. Det ligger til grunn for vår satsing på forskning, sier styreleder Frode Alhaug i Helse Sør-Øst RHF.

Forskning er et sentralt innsatsområde i omstillingsprogrammet i Helse Sør-Øst RHF og foretaksgruppen samlet bruker nær tre prosent av driftsbudsjettet til forskning. I tillegg til å bidra til ny kunnskap til beste for pasienten, mener styreleder Frode Alhaug at forskning styrker samarbeidet mellom fagmiljøene og rekrutteringen til tjenesten.

- Vi er stolte over å opprettholde den sterke satsingen på forskning og innovasjon i regionen, og er imponert over det høye kvalitetsnivået på søknadene om forskningsmidler, sier Frode Alhaug.

Høy kvalitet

Ved søknadsfristens utløp hadde det kommet inn 540 søknader om forskningsmidler for 2012. Av disse var det mulig å tildele støtte til 103 forskningsprosjekter og - tiltak. Nytt av året er søknadskategorien ”utvidet forskerstipend”, som er et karrierestipend. Denne søknadskategorien er beregnet på yngre fremragende forskere som planlegger å starte eller som er i ferd med å etablere en selvstendig forskningsgruppe.

- Vi er fornøyd med at disse søknadene holdt en høy kvalitet. Det ble derfor tildelt fem karrierestipend, hvorav tre til kvinnelige prosjektledere, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF.

Hun synes det er gledelig at andelen kvinnelige prosjektledere har steget noe sammenlignet med tidligere år, og at innstillingsandelen for kvinnelige søkere var minst like høy som blant mannlige søkere.
Nær en av fem søknader som ble innstilt til forskningsmidler for 2012 kom fra sykehus utenfor universitetssykehusene. – Det viser at forskningsaktiviteten også ved helseforetakene og sykehusene utenfor universitetssykehusene holder et høyt vitenskapelig nivå, sier Mikkelsen.

Styret i Helse Sør-Øst RHF vedtok også å avsette inntil 10 millioner kroner til forskningstiltak i løpet av 2012 spesielt rettet inn mot samhandling og til forskning etter terrorangrepet 22. juli 2011. Fra denne tildelingen skal det også finansieres insentivordninger for å stimulere forskningsmiljøene til innhenting av eksterne forskningsmidler fra nasjonale eller internasjonale kilder, spesielt EU. Det skal innen 15. februar 2012 utarbeides en plan for bruk av disse midlene.

Midler til 19 forskningsgrupper

I tillegg til forskningsprosjektene og tiltakene har det blitt tildelt midler til tre nye Helse Sør-Øst forskningsgrupper, ett regionalt forskningsnettverk, tre prosjektbaserte forskningsnettverk og fem regionale teknologiske kjernefasiliteter.

Dette innebærer at HSØ i 2012 vil tildele midler til totalt 19 forskningsgrupper. Denne søknadskategorien skal gi allerede sterke forskningsgrupper et handlingsrom til å forbli sterke og til å utvikle seg videre. Formålet er å etablere grupper på høyt internasjonalt nivå, som kan bidra til å støtte opp under forskning i hele regionen.
Tilsvarende finansierer Helse Sør-Øst 6 regionale forskningsnettverk.

Stort innovasjonspotensial

Ved søknad om forskningsmidler må den enkelte søker klassifisere innovasjonspotensialet for eget prosjekt. Blant innstilte søknader vurderte 52 prosent av søkerne at prosjektet hadde klart innovasjonspotensial og 38 prosent at prosjektet hadde mulig innovasjonspotensial.

- Dette tyder på betydelig innovasjonsbevissthet i forskningsmiljøene og prosjektene med et klart innovasjonspotensial vil bli fulgt opp spesielt, sier Bente Mikkelsen.
Styret har i tillegg satt av 10 millioner kroner til nye innovasjonstiltak som det kan søkes om støtte til i løpet av 2012.

Evaluert av forskningsrådet

Forskningsrådet har i 2011 gjennomført en omfattende evaluering av forskningen i biologi, medisin og helsefag i Norge. Resultatet av evalueringen falt meget positivt ut for mange av de regionalt finansierte spissforskningsmiljøene i regionen. Dette gjelder spesielt forskningsmiljøer ved universitetssykehusene, samt ved Diakonhjemmet sykehus.

Bente Mikkelsen har fått plass på NATO Defense College våren 2012

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 21 Dec 2011 13:42:08 GMT

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen, får permisjon fra Helse Sør-Øst i 5 måneder fra februar 2012 for å delta på seniorkurset ved NATO Defense College i Roma.

- Styret er både positive og stolte over at Mikkelsen er en av de svært få som får anledning til å delta på dette studiet, sier styreleder i Helse Sør-Øst RHF, Frode Alhaug.

– Dette studieoppholdet har svært høy kvalitet, og styret er meget tilfreds med at administrerende direktør på denne måten kan dyktiggjøres ytterligere for å lede arbeidet med å videreutvikle helseregionen, sier Alhaug.

Studieoppholdet vil bestå av både forelesninger, øvelser og feltstudier der tema retter seg mot ledelse sett i forhold til politiske og organisatoriske forhold i Europa.

- Jeg er svært glad for at jeg har fått denne muligheten, sier Mikkelsen. I henhold til mål for administrerende direktør, vil jeg benytte denne muligheten til å få faglig påfyll og søke ledelsesmessig utvikling. Jeg tror dette studieoppholdet både vil utfordre meg, samtidig som jeg er trygg på at jeg får kunnskap og innsikt som vil være verdifull når jeg kommer tilbake som administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF etter sommeren.

Det er viseadministrerende direktør Steinar Marthinsen som skal fungere som administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF fram til Mikkelsen er tilbake fra permisjonen i juli 2012.

Fortsatt positiv utvikling i november

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 21 Dec 2011 09:15:17 GMT

Helse Sør-Øst hadde i november et regnskapsresultat på åtte millioner kroner. Både i oktober og november har foretaksgruppen hatt positivt resultat, men svake resultater tidligere i år fører til at samlet regnskapsresultat for årets elleve første måneder er minus 522 millioner kroner. Dette er 630 millioner kroner svakere enn budsjett.

Det er fortsatt helseforetakene i hovedstadsområdet som har negative resultater, mens helseforetakene i resten av regionen leverer resultater i pluss. I november har Vestre Viken HF positivt resultat. Oslo universitetssykehus viser regnskapsmessig fremgang, men har fortsatt negativt resultat i november.

Akershus universitetssykehus hadde et negativt resultat på 47 millioner kroner. Hovedårsakene til at novemberresultatet ble dårligere enn tidligere er lavere aktivitet enn planlagt, økte gjestepasientkostnader samt høyere kostnader til lønn og innleie av arbeidskraft enn budsjettert.

Ventetider og fristbrudd går ned
Foreløpige ventetidstall fra Norsk pasientregister viser fortsatt nedgang i ventetid på alle tjenesteområder i november. Særlig har ventetiden for rettighetspasienter gått ned. Ventetidene har gått mest ned innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Andel fristbrudd var 5,0 prosent i november mot 7,0 prosent i oktober. Fristbruddene lå i november på det lavest registrerte nivået hittil i 2011.

Sjekk helsetilstanden i kommunen

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 21 Dec 2011 11:58:16 GMT

Fra nyttår får kommunene et nytt verktøy som gjør det lettere å holde oversikten over innbyggernes helse.

Dette er en del av Samhandlingsreformen og Folkehelseloven som trer i kraft 1. januar.

Les mer hele saken på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider.

Klare for samhandlingsreformen

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 21 Dec 2011 14:08:27 GMT

Styret for Helse Sør-Øst RHF ble denne uken orientert om forberedelsene til samhandlingsreformen, som trer i kraft fra årsskiftet. – Vi er godt forberedt, men vil følge arbeidet tett for å sikre god gjennomføring og at vi utnytter mulighetene i reformen på den beste måten for pasientene, sa administrerende direktør Bente Mikkelsen.

Bente Mikkelsen la i sin innledning vekt på at samhandlingsreformen og det vedtatte omstillingsprogrammet for regionen bygger på den samme tenkningen – vi skal desentralisere alle helsetjenester vi kan og bare samle de spesialiserte tjenestene som vi må. Regionen har hatt stor oppmerksomhet på samhandling i flere år og er godt forberedt. Bente Mikkelsen understreket samtidig at vi nå går inn i en ny fase.

- Sykehus og kommuner er gjensidig avhengig av hverandre for å lykkes med reformen. Vi må være samtidige og godt koordinerte i det vi gjør slik at endringene blir gode for pasientene. Reformen medfører økonomisk usikkerhet for både kommuner og sykehus. Vi vil legge stor vekt på å følge gjennomføringen tett, sa Bente Mikkelsen.

Omstillingsprogrammet legger til rette for reformen

Gjennom omstillingsprogrammet som ble vedtatt høsten 2008 er regionen inndelt i sju sykehusområder og helseforetakene har fått i oppdrag å inngå et forpliktende samarbeid med kommunene i eget sykehusområde. Alle helseforetakene i regionen har nå etablert samarbeidsutvalg med ”sine” kommuner og har meldt at de vil være i stand til å inngå de lovpålagte samarbeidsavtalene med kommunene innen fristen 31. januar.

For sykehusene innebærer reformen at virksomheten må justeres i tråd med at kommunene overtar oppgaver, for eksempel til mer ambulerende virksomhet og mer desentralisert poliklinisk virksomhet. Sykehusene blir pålagt veiledningsplikt for å bidra til at kommunene blir godt rustet til å ivareta de nye oppgavene. Hvordan dette skal løses i praksis blir en viktig del av avtalene mellom sykehusene og kommunene.

- Reformen griper inn i hele vår måte å tenke og handle på. Vi kan ikke nøye oss med å løse utfordringer innen egen organisasjon, men må ta inn over oss hele behandlingsforløpet, også det som skjer før og etter sykehusbehandlingen. Dette blir utfordrende, men vil bli bedre for pasientene og gi bedre bruk av ressursene, sier Bente Mikkelsen.

Samhandlingsnettverk

Som ledd i oppfølgingen av reformen er det er etablert et regionalt samhandlingsnettverk med deltakere fra alle helseforetakene. Her vil helseforetakene kunne dele erfaringer og lære av hverandre. Samtidig vil nettverket kunne fange opp utfordringer og problemområder tidlig, og dermed enklere kunne finne gode løsninger i samarbeid med kommunene.

Internt i det regionale helseforetaket er det etablert en ressursgruppe som kan bistå helseforetakene ved behov, blant annet i forhold til juridiske og økonomiske spørsmål.

Fra 2012 vil styret for Helse Sør-Øst RHF regelmessig bli orientert om status for gjennomføring av samhandlingsreformen.

Inntrer fra nyttår

Reformen innebærer at kommunene fra 1. januar 2012 må betale 4 000 kroner per døgn for utskrivingsklare pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud, forutsatt at sykehuset har varslet kommunen om utskrivningen i tråd med kravene som er fastsatt i en egen forskrift. Fra samme tidspunkt gjelder at kommunene må betale deler av sykehusbehandlingen for sine innbyggere innen særlig definerte sykdommer. Kommunenes medfinansiering gjelder foreløpig ikke for pasienter innen psykisk helsevern, rusbehandling, barsel og kirurgi. De økonomiske grepene er en viktig del av samhandlingsreformen, og skal bidra til at kommunene i større grad satser på å forebygge sykdom og at det skal lønne seg for kommunene å behandle sykdom så tidlig som mulig.

Som ledd i arbeidet skal det innen 31. januar inngås juridisk bindende samarbeidsavtaler mellom helseforetakene og kommunene på en rekke områder. Avtaler om tjenesteyting skal være på plass innnen 1. juli 2012. De inngåtte samarbeidsavtalene vil bli publisert på helseforetakenes nettsider.

Du finner mer om samhandlingsreformen på vår temaside: www.helse-sorost.no/samhandlingsreformen

Presentasjonen til fagdirektør Alice Beathe Andersgaard ligger oppe til høyre på siden.

Nurse Partner Norge avslutter avtale med helseforetakene

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 22 Dec 2011 12:39:19 GMT

I dialog med de regionale helseforetakene og HINAS (Helseforetakenes Innkjøpssevice AS) har Nurse Partner Norge AS valgt foreløpig å avslutte utleie av vikartjenester til spesialisthelsetjenesten.

De regionale helseforetakene sammen med HINAS følger leverandørene av vikartjenester i spesialisthelsetjenesten tett med hensyn til kontroll og oppfølging av flere forhold. Av dialogen som har vært ser Nurse Partner Noreg AS nå at de vil arbeide for videre forbedringer på sitt område, uten avtalen med sykehusene.

- Vi tar til etterretning at Nurse Partner Noreg AS vil avslutte rammeavtalen med oss og ser positivt på at leverandøren ser inn på å ta opp igjen et mulig samarbeid for fremtiden. Vi vet at vikarane som har kommet fra Nurse Partner Norge AS er faglig dyktige, de har sin erfaring fra andre skandinaviske universitetssykehus, sier leder for styringsgruppa i Hinas og personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest, Hilde Christiansen.

Oppdrag som allerede er inngått fram til og med 29. februar 2012 skal sluttføres for å ta hensyn til de enkelte vikarene og våre kollegaer i helseforetakene. Vidare vil det nå bli satt i verk tiltak for å sikre en stabil og nødvendig tilgang på vikarar også framover, med god kvalitet på tjenestene, slik at pasientbehandlingen blir godt ivaretatt.

I 2009 gjennomførte de regionale helseforetakene en felles nasjonal anskaffelse for bruk av helsepersonellvikarar. De regionale helseforetakene i Norge har avtale med 15 leverandørar av vikartjenester. Rammeavtalene skal sikre den nødvendige tilgangen på vikarer, med god kvalitet på tjenestene. Avtalene de regionale helseforetakene har i dag gjelder ut september 2012, kravspesifikasjoner for nye avtaler blir utarbeidet vinteren 2012.

Samhandlingsreformen - avtaler med kommunene

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 23 Dec 2011 11:18:42 GMT

21. desember ble forhandlingsdelegasjonen/ -utvalget for kommunene i Hedmark og Oppland og Sykehuset Innlandet enige om overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtaler på 4 områder i samsvar med den nye helse- og omsorgstjenesteloven. Dette representerer et viktig avtalegrunnlag for gjennomføringen av samhandlingsreformen.
Kommunenes forhandlingsdelegasjon vil nå sende avtalene til kommunene for videre behandling, i det det forutsettes at avtalene godkjennes av kommunestyret i hver enkelt kommune. Sykehuset Innlandet vil behandle avtalene i styremøtet den 10. februar.

- Jeg synes kommunenes forhandlingsutvalg har gjort en imponerende jobb ved å forenkle forhandlingene slik at Sykehuset Innlandet slipper å måtte gjennomføre forhandlinger med 48 kommuner i Hedmark og Oppland, sier administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Morten Lang-Ree.

Les hele saken på Sykehuset Innlandets nettsider.

Fødselsmetode påvirker ikke mental helse

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 27 Dec 2011 08:00:14 GMT

Noen kvinner ønsker planlagt keisersnitt fordi de er engstelige for fødselen. I en studie med 55 814 gravide kvinner fra den norske mor og barn-undersøkelsen, ble symptomer på angst og depresjon etter fødselen undersøkt. Fødselsmetode hadde ingen betydning for mental helse etter fødselen.
Kvinnene ble rekruttert i perioden 1999 til 2008, og besvarte spørreskjema i svangerskapsuke 30 og seks måneder etter fødselen. Ytterligere opplysninger om graviditet og fødsel ble hentet fra Medisinsk fødselsregister. Spørsmålene ble hentet fra et internasjonalt brukt spørreskjema som tidligere er vist å være et godt mål på angst- og depresjonssymptomer. Fire fødselsmetoder ble sammenlignet: Normalfødsel, normalfødsel assistert med vakuum/tang, planlagt og akutt keisersnitt.

Les hele saken på Ahus sine nettsider.

Europarekord i antall nyretransplantasjoner

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 23 Dec 2011 13:50:15 GMT

Oslo universitetssykehus har satt ny Europa-rekord i antall nyretransplantasjoner. 299 pasienter har så langt i år fått ny nyre.
Og sannsynligvis blir tallet 300 før året er omme. I mange år ble det gjennomført ca. 250 nyretransplantasjoner per år. Fra 2004 har det vært en økning, med rekordmange 299 nyretransplantasjoner i 2011. Det er økt tilgang på nyregivere som har gjort dette mulig.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

På nett med pasienten

Helse Sør-Øst RHF — Sun, 01 Jan 2012 13:00:18 GMT

Nå kan pasienter avbestille og sende forespørsel om å endre time over nett ved hjelp av pasientportalen MinJournal. - Vi er veldig fornøyde, sier Grete Jespersen, seksjonsleder ved revmatologisk poliklinikk i Sykehuset Østfold Moss, som var en av de første som tok dette i bruk.

- Dette gir helt nye muligheter til pasientene, som for eksempel kan ordne slike ting på kvelden i stedet for å stå i telefonkø på dagtid, sier koordinerende sekretær Lill Anita Johansen ved revmatologisk poliklinikk i Sykehuset Østfold Moss.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds nettsider.

Gjennombrudd i hjerneforskning

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 03 Jan 2012 17:39:24 GMT

Forskere ved Barneavdeling for nevrofag i Kvinne- og barneklinikken jobber med å finne årsaken til en sjelden nevrologisk sykdom hos barn. Resultatene kan få betydning, også for mer vanlige nevrologiske sykdommer.
- Tidligere var ikke forskning på årsaken til alvorlig psykisk utviklingshemming et satsningsområde. Man nøyde seg med å stille en diagnose uten å prøve å forstå hva som går galt i nervecellene. Nå foregår det avansert forskning på området. Sykdommene er sjeldne og vi må arbeide på tvers av landegrensene, sier professor og overlege ved Seksjon for barnenevrologi, Petter Strømme.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Røykfritt for ansatte

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 03 Jan 2012 17:55:28 GMT

Fra 1. januar 2012 var Sykehuset Telemark blant en håndfull norske sykehus som er først ut med å innføre røykfritt sykehus for egne ansatte.
Åtte måneder etter at Arbeidsmiljøutvalget ved helseforetaket fattet vedtaket, er nedtellingen over. For ansatte gjelder nå et generelt forbud mot å røyke på sykehusets områder. 16o medarbeidere har tatt i mot røyeskuttpakken.

- Det er positivt at så mange har tatt imot røykeslutt-pakka og at tiltaket åpenbart har vært så vellykket. Vi er virkelig glad for at så mange forsøker å slutte å røyke- i hvert fall på jobb, sier HR-direktør Mai Torill Hoel. Hun er først og fremst positiv til at så mange tar røykeforbudet på sykehuset på alvor, men har ingen planer om å innføre noe røykepoliti for å håndheve vedtaket rundt omkring i Telemark.

Les hele saken på Sykehuset Telemarks egne nettsider.

Dukkefilm om døden

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 04 Jan 2012 08:15:15 GMT

Barn og ungdom har i vår brukt kreativitet og historiefortelling til å bearbeide sine følelser og tanker om døden og det å være pårørende til noen med kreft. Resultatet av arbeidet deres er nå ferdig – i form av filmen "Jack og Døden".

Hver mandag ettermiddag i vår har barn og unge møttes på Vardesenteret på Radiumhospitalet. Felles for deltakerne på ”Treffpunkt” er at de har mistet et familiemedlem i kreft eller at noen i nær familie er kreftsyk. Her har de samtaler og aktiviteter, men denne våren har deltakerne vært ekstra kreative.

–Deltakerne har blant annet laget figurer og scener til dukketeater, forklarer Helene Bøhler, prosjektansvarlig i Kreftforeningen. Barna har ved hjelp av en historieforteller som besøkte gruppen, fortalt sine historier om det å være pårørende, og sammen har de laget dukker til en felles historie som har blitt filmen ”Jack og Døden”.

Filmen kan brukes av barn og unge selv eller som et nyttig verktøy for foreldre og helsepersonell. Den skal også brukes av Kreftforeningen i undervisningssammenheng, og distribueres til blant annet helsepersonell, organisasjoner og skoler.

Les hele saken på Kreftforeningens nettsider.

Nye tiltakspakker på åpen høring

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 06 Jan 2012 09:59:22 GMT

Pasientsikkerhetskampanjen skal utvides med tiltakspakker på fire nye områder. Innsatsområdene er vedtatt av styringsgruppen og utkast til tiltaksområder er nå sendt på høring til relevante fagmiljøer.
De fire nye innsatsområdene er reduksjon av trykksår, fall, urinveisinfeksjoner og blodbaneinfeksjoner i forbindelse med sentrale venekatetre.

Les mer om tiltakspakken på kampanjenettsiden

Akuttmottaket på Veum er sertifisert

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 06 Jan 2012 15:23:23 GMT

Sykehuset Østfold er først i landet med en ISO-sertifisering av sitt psykiatriske akuttmottak. - Dette er et viktig verktøy for oss i arbeidet med å sikre god pasientbehandling og pasientsikkerhet, sier Kari Gjelstad, avdelingssjef for psykiatrisk akuttavdeling.
Kvalitetssikring av pasientbehandlingen og pasientsikkerheten har stått sentralt i arbeidet med å bli ISO-sertifisert. Blant annet har alle aktuelle rutiner og prosedyrer blitt gjennomgått og ryddet opp i.

- Jeg vet hvor mye jobb dette har vært, og jeg er imponert over at dere fikk til dette på under to år, sier administrerende direktør i Sykehuset Østfold, Just Ebbesen.

Les hele saken på Sykehuset Østfold sine nettsider.

Innkalling til ekstraordinært styremøte i Helse Sør-Øst RHF

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 09 Jan 2012 11:54:12 GMT

Det innkalles til ekstraordinært styremøte i dag mandag 9. januar kl 1500. Møtet vil bli avholdt på telefon. De som ønsker å høre på styremøtet, kan møte opp i våre lokaler på Grev Wedels Plass 5 i Oslo, eller Hamar, Parkgata 36. Sak til behandling: Administrerende direktørs permisjon.

Bente Mikkelsen tar ikke permisjon nå

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 09 Jan 2012 16:36:52 GMT

Styret i Helse Sør-Øst RHF har i ekstraordinært styremøte i dag, fattet følgende vedtak:

1. Styret tar til etterretning at administrerende direktør ønsker å utsette den fem måneders permisjonen for kompetanseutvikling som styret sluttet seg til i møte 20. desember 2011.

2. Styret opprettholder forventningen om at administrerende direktør må sikre en planmessig kompetanseutvikling i sin stilling som administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF og forutsetter at tidspunkt og opplegg drøftes nærmere med styret.

- Administrerende direktør Bente Mikkelsen har alltid helseregionens interesse på toppen av sin prioriteringsliste. Styret i Helse Sør-Øst har forventninger til at våre ledere og administrerende direktør skal sørge for kompetanseutvikling tilpasset sine oppgaver. At hun nå utsetter dette fordi de ansatte ønsker kontinuitet i ledelsen, har vi stor respekt for, sier styreleder Frode Alhaug.

Ansatte ved Oslo universitetssykehus og Vestre Viken har gitt tydelig uttrykk for behovet for kontinuitet i ledelsen også på regionalt nivå i den krevende omstillingsprosessen vi nå er inne i. Bente Mikkelsen sier hun tar konsekvensen av dette og at hun derfor ikke drar på NATO kurset.

- Styret har full respekt for denne avgjørelsen selv om vi mener at kompetanseutvikling, også for ledere, er viktig. Nå skal styre, ledelse og de ansatte sammen arbeide videre for å løse de utfordringene som HSØ står overfor, sier Alhaug.

Kurs for brukerrepresentanter om brukermedvirkning i samarbeidet mellom kommuner og helseforetak

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 12 Jan 2012 14:44:36 GMT

SAFO og FFO i helseregion Sør- Øst inviterer representanter fra helseforetakenes brukerutvalg og brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF til kurs.
Samhandlingsreformen er trått i kraft. Arbeidet med samarbeidsavtaler er kommet langt ved flere helseforetak i Helse Sør-Øst, men det gjenstår også noe arbeid.

I avtalearbeidet med kommunene skal brukerrepresentantene fra helseforetakene bidra til at pasientene får et godt og helhetlig behandlingstilbud. Vi ønsker å øke brukerrepresentantenes kunnskap om reformen og bevisstgjøre brukerkompetansen i avtalearbeidet og i den videre oppfølging av reformen. SAFO og FFO i helseregion Sør-Øst vil samtidig gi deltakerne opplæring i kommunal organisering av helse- og omsorgstjeneste.

Mandag 6. februar og tirsdag 7. februar 2012:
Quality Hotel Bryggen, Tønsberg

Torsdag 16. februar og fredag 17. februar 2012:
Scandic Hotel, Hamar

Målgruppe
Det inviteres inntil fire representanter fra hvert enkelt brukerutvalg. Medlemmer i brukerutvalget for Helse Sør-Øst RHF inviteres med. Kurset, reise og opphold finansieres av Helse Sør-Øst RHF gjennom FFO/SAFO samarbeidet.

Påmelding
Vennligst fyll ut påmeldingsskjema, og returner dette til tove@ffo-akershus.no eller per post til FFO Akershus, Solheimveien 62 B, 1473 Lørenskog. Påmeldingen må være mottatt senest 17. januar 2012 for Tønsberg-kurset og 6. februar 2012 for Hamar-kurset.

Bekreftelse, endelig program med foredragsholdere og praktisk informasjon vil bli sendt direkte til deltakerne senest en uke før aktuell konferanse.

Pasientsikkerhetskulturen skal måles

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 10 Jan 2012 19:53:28 GMT

I løpet av de neste månedene skal kulturen for pasientsikkerhet måles i alle landets helseforetak. Kartleggingen er en del av den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender.

- Dette er en viktig måling. Selv om alle helsearbeidere ønsker å unngå pasientskader vet vi at det skjer skader hver dag, samtidig som vi tror at rundt halvparten av skadene kunne vært forebygget. Vi vet at pasientsikkerhetskultur spiller en sentral rolle i forhold til forebygging av skader. Målingen gir oss kunnskap og mulighet til å styrke pasientsikkerhetskulturen, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen.

I pasientsikkerhetskampanjen beskrives begrepet kultur som ”måten vi gjør ting på her hos oss”. Pasientsikkerhetskulturen beskiver i hvilken grad arbeidsfellesskapet preges av rutiner, systemer og prioriteringer som forebygger uønskede hendelser og pasientskade.

- Det er flere årsaker til at pasientsikkerheten ikke alltid ivaretas godt nok. Noen ganger skyldes det mangel på kunnskap om hva som påvirker sikkerheten, andre ganger kan det handle om holdninger, for eksempel ved å undervurdere risiko. Å styrke kulturen for å tenke pasientsikkerhet i alle sammenhenger er noe av det viktigste vi kan gjøre for å forebygge skader, sier Bente Mikkelsen.

Målingene gjennomføres ved at ansatte ved behandlingsenheter i hele landet vil bli bedt om å svare på spørsmål om hvordan de opplever at uønskede hendelser og pasientskader håndteres og snakkes om på arbeidsplassen. Målingen skal gjennomføres i tidsrommet 1. februar – 1. juni 2012. En tilsvarende undersøkelse skal etter planen gjentas i 2014.

Helseforetakene, i samarbeid med det regionale helseforetaket, er ansvarlige for at målingene gjennomføres.

Rapport fra Helsedirektoratet

Regional koordinerende enhet — Tue, 06 Mar 2012 10:57:51 GMT

Rapporten "Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet" gir en gjennomgang av dagens og ønsket pasientforløp innen rehabilitering. I tillegg til temaet ansvarsfordeling, gir rapporten anbefalinger på områdene prioritering, koordinering og samhandling, rehabilitering som døgntilbud eller dagtilbud/poliklinikk, statistikk og kvalitet, kompetansehevning og undersøkelser og forskning.
Rapporten kan lastes ned i lenken til høyre på siden.

Helse Sør-Øst jobber for å få ned uønsket deltid

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 12 Jan 2012 10:38:18 GMT

- Våre overordnede anslag viser at ansatte på deltid som ønsker hel stilling i Helse Sør-Øst, ligger i størrelsesorden 10-15 prosent. Det sier HR-direktør i Helse Sør-Øst RHF, Anne Biering. Mediene har de siste dagene skrevet at Helse Sør Øst ikke følger Helse- og omsorgsdepartementet sine krav for 2011 om reduksjon av deltidstillinger. Det er ikke riktig. Det er et betydelig engasjement for å redusere deltid i helseforetakene, men tiltakene og arbeidet er langsiktig.

82 prosent av medarbeiderne i Helse Sør-Øst arbeider i 70 prosnt-stilling eller mer. Kun 4 prosent av de ansatte har halv stilling eller mindre. Det viser tall fra oktober 2011 (styresak i desembermøtet 087-2011)

- Vi er enige med helseministeren i at det er viktig å begrense totalt antall medarbeidere som arbeider deltid og har midlertidig ansettelser, og vil nå spesielt fokusere på tiltak for stimulere medarbeidere som jobber halv stilling eller mer, til å øke sine stillinger. På den måten vil vi også øke andelen fulltidsansatte i 2012, understreker Biering. Hun peker på at arbeidet med å prioritere hele stillinger bidrar til å sikre kontinuitet og faglighet, noe som ikke minst er viktig ut i fra et pasientsikkerhetsperspektiv.

Alle helseforetak har arbeidet målrettet med dette gjennom 2011.

- Vi vil se resultater i året som kommer, men erkjenner samtidig at dette handler om langsiktig kulturutvikling i tillegg til godt samarbeid med tillitsvalgte og ansatte, når det gjelder fleksible arbeidstidsordninger, turnus og vaktsystem og andre tiltak. Eksempler fra Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus viser at tiltakene begynner å gi effekt.

Helse Sør-Øst sikrer nå at alle helseforetak tar i bruk fortrinnsrett og så langt det er mulig ansetter nye medarbeidere i hele stillinger. - I tillegg må helseforetakene motivere ansatte for å jobbe i større stillingsbrøker og stimulere til fleksibilitet hos sine medarbeide når det gjelder permisjoner, slik at stillinger ikke unødig splittes opp, sier Biering.

Andelen deltidsansatte har vært stabil på 38 prosent gjennom 2011 i Helse Sør-Øst. Dette ligger ikke langt unna gjennomsnittet for øvrige regionale helseforetak.

- Hvor mange av disse som ønsker større stillingsbrøk har vi ikke hatt god nok kjennskap til tidligere. Vi bygger nå gradvis og systematisk opp kunnskap om dette komplekse område. Vi opplever at vi er på god vei med dette viktige arbeidet. Gjennom rapporteringsløsningen for medarbeidere som ble innført i fjor høst, vil vi få bedre oversikt og regelmessighet i oppfølgingen av hvor mange som ønsker endringer i sine stillinger. Området har stor oppmerksomhet hos ledelsen i Helse Sør-Øst, sier Biering.

Skal sikre rask og god utskrivning til kommunene

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 11 Jan 2012 18:54:31 GMT

At vi fra kommunene er involvert før pasienten skrives ut fra sykehuset, gir trygghet både for pasienter og pårørende, sier Marianne Eek fra Moss kommune. Moss, Sarpsborg og Fredrikstad har ansatt egne pasientkoordinatorer for å sikre rask og god utskrivning av pasienter som er innlagt i Sykehuset Østfold.
Den nye tjenesten med pasientkoordinatorer, er i hovedsak et tilbud til pasienter som er ferdig behandlet i sykehuset og som ikke tidligere har hatt kontakt med helsetjenestene i kommunen, og kjente pasienter som får store endringer i behovet for kommunale tjenester etter sykehusoppholdet.

- Ambisjonen vår er å få pasienten rett ut fra sykehuset, til riktig tilbud, den datoen pasienten er utskrivningsklar. Når vi er involvert i planleggingen allerede mens pasienten er på sykehus, gir det en trygghet både for pasient og pårørende, sier Marianne Eek fra Moss kommune.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds nettsider.

Rekordår for transplantasjoner

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 11 Jan 2012 18:58:04 GMT

Oslo universitetssykehus har det største transplantasjonssenteret i Europa, og ferske tall viser at det aldri før har blitt gjennomført så mange organdonasjoner på ett år. Det er også rekordmange nordmenn som nå sier ja til donasjon.
Norge ligger også på topp i Skandinavia når det gjelder antall organdonasjoner (per million innbyggere), og mens ventetiden går opp i andre Skandinaviske land, går den ned i Norge.

Se tallene fra transplantasjonsvirksomheten ved Oslo universitetssykehus på deres egne nettsider.

Forsker på kroppens eget forsvar

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 20 Feb 2012 10:09:16 GMT

Professor Bjarne Bogen forsker på bitte små celler som har stor betydning for kroppens immunforsvar, og han kjenner dem ut og inn. Cellene beskytter oss mot sykdom, men kan også forårsake sykdom. Forskningen hans kan bidra til bedre behandling, nye vaksiner og hjelpe til å drepe kreftceller.

Bjarne Bogen ble tidlig hektet på forskning. Siden 1979, da han var ferdig med turnustjeneste som lege i Nord-Norge, har han jobbet med nettopp det. Oslo-gutten trivdes så godt i nord at han søkte jobb ved Universitetet i Tromsø, og det var her forskerkarrieren startet.

Området han forsker innen er cellulær og molekylær immunologi. Immunologi er læren om immunforsvaret og om hvordan vi blir immune mot sykdommer, og hvordan disse mekanismene kan utnyttes i behandlingen av ulike sykdommer.

Bogen og forskningsgruppen han leder, driver grunnforskning i laboratoriet innen tre områder; utvikling av en ny type vaksiner mot kreft og infeksjoner, hvordan kroppens egne celler i oppkonsentrert form kan drepe kreftceller, og studier av samarbeidet mellom celler for å øke forståelsen av sykdom som utvikles fordi kroppen selv setter i gang et immunsvar mot egne celler og vev (autoimmune sykdommer). Forskningen er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

Vaksiner og immunforsvar

- Innen vaksiner arbeider vi med å utvikle nye former for vaksinemolekyler som kan gi kraftige immunsvar i kroppen. Denne type nye vaksinemolekyler kan ”skreddersy” immunsvaret vårt, slik at vi blir immune mot forskjellige type infeksjoner. De nye vaksinemolekylene kan gis som DNA vaksine, der det er arvestoff (DNA) som gjennom produksjon av vaksinemolekyler får kroppen til å produsere antistoffer. DNA vaksine gir økt sikkerhet og letter produksjonen, forklarer forskeren.

- Den nye vaksineplattformen (vaccibodies) benyttes nå til å utvikle vaksiner for sykdommer det i dag ikke finnes vaksiner mot slik som HIV og malaria. Vi forsker også på en influensavaksine som skal virke mot alle de ulike influensatypene, slik at du ikke trenger å ta ny influensavaksine hvert år, forteller professor Bogen om forskningen som er støttet av Helse Sør-Øst.

Dreper kreftceller

En annen aktivitet i Bogens forskningsgruppe er å studere hvordan en type immunceller, T-celler, kan ta knekken på kreftceller i mus.
- Forsøk så langt viser at ved å dyrke fram T-celler og sette dem inn i en mus med kreft, så blir kreftcellene eliminert. Det er nå stor interesse for å behandle kreftpasienter med T-celler. Forsøk gjort i USA på pasienter med ondartet føflekksvulst viser at T-celler kan redusere svulsten hos mer enn halvparten av pasientene, og i 10-20 prosent av tilfellene blir kreften borte, sier Bogen.

Mekanismer for utvikling av sykdom

Det Bogen og hans medarbeidere har jobbet med lengst er oppdagelsen av en ny type samarbeid mellom celler i immunsystemet, T- og B-celler. Forskningsarbeidet har pågått i over 25 år. I løpet av de siste fem til ti årene er det blitt klart at denne type samarbeid kan føre til utviklingen av autoimmune sykdommer, slik som Systemisk Lupus Erythematosus (SLE) – en bindevevssykdom som kan ramme alle organer i kroppen. Mekanismen ser også ut til å kunne føre til kreft i B-celler, slik som kronisk lymfatisk leukemi/blodkreft (KKL).

- Når vi skjønner mekanismene som gjør at dette skjer kan vi også finne måter å endre dem på. Og vi vil kunne gi ny og bedre behandling, forklarer Bjarne Bogen.

Få som forsker på området

- Vi er til nå få som har forsket på denne nye mekanismen for utvikling av autoimmune sykdommer og B-celle kreft. Ved siden av vår forskningsgruppe er det vesentlig en gruppe i Denver i USA som i lengre tid har utført lignende forskning.

- Heldigvis har funnene til amerikanerne bekreftet våre funn. Dette, og det faktum at vi nå finner at mekanismen ser ut til å ha betydning for utvikling av sykdom hos mennesket, gjør at interessen sikkert vil øke. I framtiden håper vi at funnene våre kan videreutvikles, og også brukes i behandlingen av pasienter, sier Bogen.

Med en fartstid på over 30 år innen forskningen på cellulær og molekylær immunologi synes han fortsatt livet som forsker er utrolig spennende.

- Hver dag er det noe nytt, og vi jobber hele tiden med å få gjennombrudd for våre funn som kan gi bedre behandling, sier professor Bjarne Bogen.

De første erfaringskonsulentene

Thu, 29 Mar 2012 13:00:21 GMT

Gro Beston og Lena-Maria Haugerud er Sykehuset Innlandets første erfaringskonsulenter. De er tilsatt i 40-prosents stillinger i avdeling for psykosebehandling og rehabilitering, med tilhold henholdsvis på Sanderud og Reinsvoll.
- Den erfaringen som pasientene har er undervurdert, og ikke alltid like etterspurt. Det er pasientene som er ekspertene på sin egen sykdom.

Gjennom oss har avdelingen fått inn kompetanse som den ikke hadde tidligere. Vi mener det er viktig å formidle den kunnskapen som ligger i erfaring.

Les hele saken på Sykehuset Innlandets nettsider.

Framtidens laboratorium

Helse Sør-Øst RHF — Sun, 15 Jan 2012 10:00:27 GMT

Et framtidsrettet laboratoriesenter vil om ikke lenge se dagens lys i Sykehuset Østfold. Senteret skal ta i bruk ny teknologi og moderne metoder, og vil være fullt operativt før flyttingen til Kalnes i 2015.

Den nyansatte avdelingssjefen Geir Bukholm har fått ansvaret med å bygge opp og slå sammen avdelingene sentrallaboratoriet, patologi og mikrobiologi. Resultatet blir et nytt, felles senter for laboratoriemedisin i Sykehuset Østfold.

- Dette er framtidens måte å organisere på, sier Bukholm.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds nettsider.

Nå er Østfolds største pelejobb i gang

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 12 Mar 2012 11:45:11 GMT

Det ser kanskje ut som et månelandskap akkurat nå, men det foregår kontinuerlig grave- og forberedende arbeid på byggetomta. Gravemaskinene går uten stans og nå har også Østfolds største pelejobb startet opp.

Grunn og fundamenter er den første bygningsmessige entreprisen for Prosjekt nytt østfoldsykehus, og det er AF Bygg Østfold som leder arbeidet. Det enorme pelearbeidet har akkurat startet opp og det skal borres, støpes og sveises hele 41.800 meter peler fast i grunnen under det nye sykehuset.

- Dette er den største pelejobben vi har håndtert, og heldigvis trenger ikke naboer og andre berørte å frykte mye lyd og forstyrrelse, forteller Bård Degnes, prosjektleder for AF Bygg Østfold. - Våre stålkjernepeler bores ned i grunnen, noe som medfører lite støy, forklarer Bård Degnes.
På det meste vil det være 6-8 pelemaskiner på byggeplassen. - Vi har en målsetting om å nå minimum 60 meter med komplett pel om dagen, så vi jobber kontinuerlig og systematisk, sier Degnes.

Bilde: Gravemaskinene går uten stans på byggetomta.

Innholdsrik entreprise
I tillegg til selve pelejobben, inneholder denne entreprisen omfattende betongarbeid, graving, fylling og legging av drens- og avløpsrør samt jordelektrode. Betongarbeidet starter opp allerede i februar og bare den jobben vil kreve opp mot 45 mann i arbeid. - I tillegg vil vi sette inn 3 tårnkraner, en mobilkran og yte mye supportering i denne kontraktsperioden, forklarer Bård Degnes. Entreprisen skal være ferdig i løpet av november i år.

Bilde: Tore Bryhni (til venstre) fra Prosjekt nytt østfoldsykehus er allerede godt fornøyd med samarbeidet med Bård Degnes og de andre fra AF Gruppen.

Fornøyd prosjektorganisasjon
- Vi er veldig fornøyd med den offensive starten AF Gruppen har vist, sier Tore Bryhni, prosjektleder bygg i Prosjekt nytt østfoldsykehus. - De er allerede godt i gang og vi har en god dialog og arbeidsflyt her på byggeplassen, så dette lover godt.

Kompetansebehov for framtiden

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 16 Jan 2012 15:55:39 GMT

Helsesektoren endres stadig. Den tekniske utviklingen går fort, medisinsk behandling gir nye muligheter og befolkningen lever stadig lenger. Denne utviklingen vil få betydning for hvordan helsesektoren sikrer nok medarbeidere med riktig kompetanse for framtida. 12. januar arrangerte Helse Sør-Øst RHF og Helsedirektoratet en konferanse for å tydeliggjøre hva som må gjøres for å møte utviklingen.

– Det er viktig at vi diskuterer dette i flere ulike fora. Som helseforetak kan vi ikke arbeide med dette alene. Behovet for helsepersonell vil være voksende både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Utfordringen er at dersom vi skal kunne dekke opp behovet, på samme måte som i dag, vil vi måtte ha svært mange unge inn i helserelatert utdanning, forteller HR-direktør i Helse Sør-Øst RHF, Anne Biering.

Befolkningsfremskrivningen viser en stor vekst i de eldste aldersgruppene. Eksempelvis vil eldre over 67 år øke med 61 prosent fram til 2030. Det vil gi økt behov for helsetjenester, samtidig som vi får redusert tilgang på arbeidskraft.

Dessuten antas aldersrelaterte sykdommer å øke med 50-60 prosent fram mot 2030. Det gjelder sykdommer som fedme, resistente infeksjoner, diabetes type 2, enkelte kreftformer, hjerneslag og KOLS.

Fra ord til handling

Konferansen hadde tittel ”fra ord til handling” og var lagt opp som en workshop.

– Vi gjordet det litt annerledes denne gang. Vi hadde bare ett innledende innlegg og satte deretter deltakerne sammen for å diskutere og konkretisere. Vi ønsket å få fram hvilke konkrete konsekvenser vi ser innen kompetanse og arbeidskraftsituasjonen framover, sier Anne Biering.

Konferansen samlet 92 deltakere, representert fra blant andre helseforetakene i Helse Sør-Øst, Legeforeningen, Sykepleieforbundet, Kommunenes Sentralforbund og flere andre organisasjoner.

Nå skal innspillene som kom fram under konferansen brukes i arbeidet med rullering av for perioden mot 2020.

- Det var en positiv måte å involvere ulike faggrupperinger, interesseorganisasjoner og miljøer fra spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Utfordringene er komplekse og vil kreve gode løsninger – i fellesskap, sier Anne Biering.

La oss få det til å virke 2012

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 17 Jan 2012 20:00:36 GMT

8. og 9. mars arrangeres en ny nasjonal konferanse med fokus på psykisk helsevern. Konferansen er en oppfølging fra 2011 og retter seg mot fagpersoner som arbeider i det psykiske helsevernet.

Det er de fire regionale helseforetakene og Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), som arrangerer implementeringskonferansen "La oss få det til å virke - 2012".

Dato og sted for konferansen er 8. og 9. mars 2012, på Radisson Blu Royal Garden Hotell, Trondheim.

Les mer om konferansen og tidligere arbeid, samt mer informasjon om påmelding.

Påmedlingsfristen er 20. januar. Helse Sør-Øst RHF har 80 plasser.

Ny samarbeidsavtale vedtatt i styret

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 17 Jan 2012 20:19:10 GMT

Styret for Sykehuset Østfold godkjente tirsdag 17. januar den nye overordnede samarbeidsavtalen mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold (SØ). - Nok en milepæl er passert på samhandlingssiden. Avtalen sikrer innbyggerne i Østfold en sammenhengende og god helsetjeneste, sier direktør kommunikasjon og samhandling, Anne Grethe Erlandsen.
Samhandlingsreformen skal sikre bedre, sammenhengende helsetjenester for pasientene. Med den nye samhandlingsreformen har Stortinget vedtatt at helseforetak skal inngå en forpliktende avtale med kommunene i sitt opptaksområde.
Samarbeidsavtalen fra 2005 har vært et godt utgangspunkt for å videreutvikle ny avtale.

Les hele saken på Sykehuset Østfold sine nettsider.

Kortere ventetid for prostatapasienter

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 18 Jan 2012 14:16:13 GMT

Ventetiden på operasjoner for prostatakreft ved Radiumhospitalet er redusert fra opp til seks måneder til seks-åtte uker. Reduksjonen i ventetid har kommet etter sammenslåingen av urologitilbudene i Oslo universitetssykehus.

Til sammen seks urologer gjennomfører nå til sammen cirka 500 prostatainngrep for kreft hvert år, ved hjelp av to avanserte Da Vinci-roboter, en på Radiumhospitalet og en på Aker. Det har vært en kraftig økning i antallet operasjoner fra 80 i år 2000 og økningen ser ut til å fortsette i 2012.

- Vi har høstet gevinster ved å slå sammen urologien i Oslo området. Det mest i øyenfallende er reduksjonen i ventetiden for prostataoperasjon på tross av økningen i antallet inngrep. Vi har greid å redusere tiden fra opp til seks måneder til seks-åtte uker. Samtidig vil jeg peke på den særdeles sterke kompetansen våre urologer har og som de sammen kan utvikle videre i Oslo universitetssykehus. Forskningen har også gode vekstmuligheter med et samlet miljø som drar veksler på hverandres kompetanse, sier Øyvind Modalsli, leder for urologisk avdeling i Oslo universitetssykehus.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Mer åpenhet om pasientskader

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 29 Mar 2012 13:01:20 GMT

- Jeg jobber for å redusere antallet pasientskader. Derfor offentliggjør jeg nå de viktigste årsakene til disse skadene. Bare ved hjelp av kunnskap og åpenhet kan vi bli bedre. Kartleggingen viser at feilmedisinering, infeksjoner og komplikasjoner ved kirurgi forårsaker flest skader på pasienter i norske sykehus, og jeg vil bruke denne informasjonen til konkrete tiltak over hele landet for å forhindre nettopp disse skadetypene, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Pasientsikkerhetskampanjen er et landsomfattende tiltak fra helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for å redusere pasientskader. I løpet av tre år skal kampanjen innføre konkrete tiltak på områder med kjent risiko for pasientskader i hele Helse-Norge. Målet er bedre pasientsikkerhet og færre pasientskader.

Les hele saken på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider.

Hva skjer i regionen 2012

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 23 Jan 2012 15:16:07 GMT

Det arrangeres flere konferanser og møter der Helse Sør-Øst er initiativtaker eller deltar/bidrar sammen med andre. Det er også satt opp datoer for både styremøter og møter med brukerne gjennom hele 2012.
Under aktuelt legges det jevnlig ut oversikt over aktiviteter der både brukere og fagfolk er velkommen.

Datoer for ulike møter er også tilgjengelig fra denne oversikten, samtidig som du finner innkalling og saksdokumenter på de aktuelle områdene.

Oversikt over møter/konferanse m.v

Prosjekt nytt østfoldsykehus varsler sprengnings og veiarbeid i tiden fremover

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 26 Jan 2012 09:01:15 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus er nå i gang med entreprise 7002 – byggeplan og offentlig veganlegg. Denne entreprisen vil ha innvirkning på trafikkavvikling og vanlig ferdsel nær byggetomta.

Entreprisen består i bygging av komplett toplankryss med E6, og det skal bygges to akselerasjons- og to retardasjonsfelt og fire rampetilslutninger med Fylkesveg118. Fv118 skal videre bygges om i en lengde av ca 750 meter og på denne strekningen skal det lages tre rundkjøringer og parallellført gang- og sykkelvei. Videre omfatter entreprisen bygging av busstoppested og ca 150 meter adkomstvei mot sykehuset. Inkludert i denne veien skal det lages en rundkjøring, ca 1 200 meter gang- og sykkelvei og ca 150 meter driftsvei for landbruket. Det er entreprenørfirmaet Sarpsborg Park & Anlegg som er tildelt dette arbeidet.

Denne entreprisen vil omfatte sprengningsarbeid og mye anleggstrafikk på veiene. Det skal sprenges for ny påkjøringsrampe til E6 som bygges i retning mot Sarpsborg. Sprengningsarbeid er planlagt startet fra uke 5. Trafikk og ferdsel på FV118, E6 og Isnesveien vil bli berørt av dette arbeidet. Arbeidet med vegene er planlagt ferdig desember 2012.

SMS-varsling ved sprengning
Det er mulig å bli varslet med SMS i forkant av hver sprengning. Dersom dette ønskes, send 11 til 99 50 14 50, og du vil motta sms-varsel rett i forkant av hver sprengning.

Anbefalt turvei
Siden det tidvis vil være mye anleggstrafikk på Isnesveien ved byggeplassen, anbefaler vi at turvegen over østlig ende av Eidettunellen benyttes til gang- og sykkelvei.

Kontaktperson
Tore Veum, Prosjektleder bygg, Prosjekt nytt østfoldsykehus
M: +47 918 44 971
E-post: tore.veum@vegvesen.no

Ønsker sterkere brukerstemme velkommen

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 30 Jan 2012 13:26:12 GMT

Administrerende direktør Bente Mikkelsen etterlyste i møtet med brukerutvalget i Helse Sør-Øst den 18. januar en sterkere brukerstemme i planlegging av helsetjenestene og i den offentlige debatten. Hun stilte spørsmålet; hva forventer brukerne?

Fagfolkene i spesialisthelsetjenesten er alltid pådrivere for forbedring av det akutte helsetilbudet. Ikke minst viste 22/7 at vi har en helsetjeneste som leverer når det er som aller mest kritisk. Brukerstemmen er ofte viktigst for å holde fokuset på pasientenes behov i de lange forløpene.

Den aller viktigste saken til behandling i brukerutvalgets første møte i 2012 var rullering av Helse Sør-Øst RHF sin strategiske plan. Brukerutvalget har et sterkt ønske om å bidra til å prege fremtidens helsetjeneste. På vei mot 2020 forventer brukerne blant annet:

• Tilgjengelige helsetjenester av god kvalitet, uten unødig ventetid.

• En helsetjeneste organisert ut fra pasientenes behov for effektiv behandling gjennom hele forløpet.

• Tilgjengelig informasjon om helse og sykdom, når behandlerne og pasientene trenger det, uavhengig av behandlings- og omsorgsnivå og sted.

Brukerutvalget vil på grunnlag av diskusjonen arbeide videre med innspill til rullering av den strategiske planen.

Ut over dette diskuterte brukerutvalget utvalgets tekst til Helse Sør-Øst RHF sin årlige melding til Helse- og omsorgsdepartementet og brukerutvalgets egen årsrapport, høringsuttalelsen til sluttrapport fra midlertidig regionalt utvalg for funksjonsfordeling av ortopedi, revmakirurgi og revmatologi i Helse Sør-Øst.

Brukerutvalget har gjennom 2011 diskutert prioriterte saker for eget arbeid. Dette var også tema for konferanse med brukerutvalgene i helseforetakene i slutten av oktober 2011, hvor det var stor grad av enighet om å lage et felles dokument for prioritering av det aller viktigste arbeidet i brukerutvalgene. Dokumentet sendes tidlig neste uke til høring i brukerutvalgene i helseforetakene.

Viktig status om medisinskteknisk utstyr

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 06 Feb 2012 10:42:41 GMT

Helse Sør-Øst RHF har hatt en gjennomgang av medisinskteknisk utstyr og behandlingshjelpemidler i fortaksgruppen. – Arbeidet som er gjennomført og rapporten som nå foreligger gir et viktig grunnlag for å kunne jobbe videre med behov, målsettinger og videre prioriteringer, sier viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Steinar Marthinsen.

Utviklingen på området medisinskteknisk utstyr (MTU) og behandlingshjelpemidler går raskt, og Helse Sør-Øst RHF så at det var behov for mer fakta om status på områdene.
- Utfordringen er å skape et trygt grunnlag for prioritering og utvikling - både på kort og lang sikt. Rapporten gir oss en mulighet til å arbeide målrettet med å definere behov, koordinere innkjøp og sikre riktig prioritering og fornyelse. På den måten får vi bedre utnyttelse av ressursene innen regionen, sier Marthinsen.

- Mangel på utstyr og foreldet utstyr kan bidra til å begrense sykehusenes behandlingskapasitet og derved legge begrensninger på avviklingen av ventelister. Det kan berøre pasientsikkerheten, og det er derfor viktig at helseforetakene følger og vurdere situasjonen innen de ulike fagområder i sine helseforetak, nøye. Det er avgjørende at helseforetakene får god og sunn økonomi som kan sikre investeringer og handlingsrom for framtida, slik flere av våre helseforetak i regionen har fått til, sier Marthinsen.

Rapporten skisserer hvilke hovedtiltak som bør iverksettes innenfor området medisinsk teknisk utstyr og behandlingshjelpemidler. Den viser at gjennomsnittsalderen for medisinsk teknisk utstyr i Helse Sør–Øst er 9 – 10 år. Rapporten peker også på viktigheten av å fokusere på forbedringsområder knyttet til opplæring blant annet for å redusere brukerfeil.

- Mer samordning av innkjøp og standardisering av utstyrsparken kan være et virkemiddel for styrket kompetanse og overføring av erfaring. Samtidig ville dette kunne gi en mer effektiv anskaffelsesprosess og muligheter for mer optimale anskaffelser dersom disse samordnes for hele regionen der dette er mulig, avslutter Marthinsen.
Rapporten blir et viktig grunnlag i det videre arbeidet med rullering av strategisk plan og økonomisk langtidsplan i årene som kommer.

Ny test kan gi bedre kreftbehandling

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 26 Jan 2012 21:49:46 GMT

En ny test som forutsier sykdomsforløpet for pasienter med tykk- og endetarmskreft, er utviklet av forskere ved Oslo universitetssykehus. Testen gjør det mulig å få svar på om pasientens prognose er god eller dårlig og kan på et tidlig tidspunkt si om det er behov for tilleggsbehandling, som for eksempel cellegift.
– Testen er utviklet ved hjelp av avansert statistikk der man har kartlagt gener i et sett av prøver fra kreftpasienter behandlet ved Aker. To uavhengige serier av pasientprøver, en fra Norge og den andre fra USA og Australia, viser at ColoGuideEx er en robust test, sier professor Ragnhild Lothe, som har ledet studien i Norge.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Satser på pasientsikkerhetsvisitter

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 26 Jan 2012 22:01:21 GMT

Sykehuset Telemark HF starter med pasientsikkerhetsvisitter. I korthet går visittene ut på gode og åpne møter mellom sykehusledelsen og ansatte som behandler pasienter. Målet er økt trygghet for pasientene.

-Vi har mange måter å fange opp uheldige forhold som utgjør en risiko for pasientene våre, men vi har få møteplasser for direkte dialog om det som ligger oss på hjertet, sier administrerende direktør Bess Frøyshov.

Sammen med fagdirektør Halfrid Waage vil Bess Frøyshov besøke en rekke avdelinger for å samtale og lytte til ansatte og deres erfaringer og tanker rundt pasientsikkerhet.

Les hele saken på Sykehuset Telemarks nettsider.

Prosjekt nytt østfoldsykehus samarbeider med nødetatene i Østfold

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 27 Jan 2012 12:27:36 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus ønsker en god dialog og et godt samarbeid med nødetatene i Østfold. Derfor arrangeres det jevnlige kontaktmøter med brannvesenet, ambulansetjenesten og politiet i distriktet. Målsettingen med samarbeidet er å oppnå en god dialog, finne de beste løsningene og være godt forebred ved eventuelle uønskede hendelser på byggeplassen.

Helse, miljø og sikkerhet i høysete
Det er allerede full aktivitet på byggetomta og i løpet av 2013 vil det være opptil 900 arbeidere ute på området. - Nytt østfoldsykehus er det største byggeprosjektet i Østfold noensinne og behovet for tydelige rutiner og felles samlingspunkter internt og eksternt er selvsagt stort, forklarer Kim Østenby, prosjektsjef bygg i Prosjekt nytt østfoldsykehus. Prosjektet setter høy krav til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i gjennomføringsfasen.

De første entreprisene er allerede i gang og antall mennesker og maskiner ute på området øker raskt. - Vi etablerer permanente møteplasser for nødetatene og sørger for stadig oppdatert informasjon om byggeplassen og annen relevant informasjon, avslutter Østenby.

Kontaktperson
Nina Kristiansen, Prosjektsjef Samhandling og kommunikasjon i Prosjekt nytt Østfoldsykehus
M: +47 992 76 131
E-post: nina.kristiansen@nyttostfoldsykehus.no

Foretaksmøter 2012

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 30 Jan 2012 11:28:41 GMT

Foretaksmøtet mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Sør-Øst RHF avholdes tirsdag 31. januar. I møtet blir oppdrag for 2012 formelt overlevert. I tillegg vil helseministeren utnevne nye styrer i de regionale helseforetakene.

Det er staten som eier de regionale helseforetakene, og disse styres gjennom helsepolitiske mål, foretaksmøtene og oppdragsdokumentet. Foretaksmøtet er det regionale helseforetakets øverste myndighet. Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene blir formelt overlevert i møtet og har to formål; Det blir stilt styringskrav til de regionale helseforetakene og midlene i Stortingets budsjettvedtak blir formelt stilt til deres disposisjon. Foretaksmøtet avholdes altså 31. januar.

Oppdragsdokument fra HOD og protokoller fra foretaksmøtet blir lagt ut på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/sykehus/styringsdokumenter.html?id=535552

For å nå målene holder Helse Sør-Øst RHF foretaksmøter med helseforetakene i regionen. I disse møtene overleveres det regionale helseforetakets oppdrag- og bestillerdokument for det enkelte helseforetak, i tråd med overordnede føringer og strategier i regionen. Foretaksmøtene med helseforetakene planlegges gjennomført i midten av februar.

Innkalling og protokoller fra møtene med helseforetakene blir lagt ut www.helse-sorost.no/foretaksmoter og www.helse-sorost.no/oppdragsdokument

Bente Mikkelsen besøker helseforetakene

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 30 Jan 2012 11:32:53 GMT

Bente Mikkelsen gjennomfører hvert år en besøksrunde til alle helseforetakene. Her møter hun ledergruppene, tillitsvalgte og brukerrepresentanter til dialog og kunnskapsutveksling. Årets besøksrunde har startet med besøk hos Sykehuset Innlandet og Akershus universitetssykehus. Resten av helseforetakene besøkes i løpet av vinteren/ våren.
Les om besøket på Sykehuset Innlandet

og på Akershus universitetssykehus

Nytt styre for Helse Sør-Øst RHF oppnevnt

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 31 Jan 2012 13:55:33 GMT

Helse- og omsorgsministeren har i dagens foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF oppnevnt nytt styre. Per Anders Oksum er ny styreleder og Ansgar Gabrielsen ny nestleder i det regionale helseforetaket.
- Det er helse- og omsorgsdepartementet som utnevner styret for det regionale helseforetaket. Det er mange både kunnskapsrike og kompetente personer i det nye styret. Jeg ser fram til å samarbeide med dem, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen.

Les mer og se sammensetningen av styret på Helse- og omsorgsdepartementets hjemmesider.

Stein Kinserdal fikk årets helselederpris

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 02 Feb 2012 12:14:00 GMT

Administrerende direktør Stein Kinserdal ved Sykehuset i Vestfold ble torsdag tildelt helselederprisen 2012. Prisen ble delt ut på den store årlige lederkonferansen til Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH), med helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og over 400 ledere til stede i salen i Oslo Kongressenter.

Den prestisjefylte prisen deles årlig ut til en leder, lederteam eller institusjon som en anerkjennelse for god ledelse i norsk helsetjeneste.

I nominasjonen til prisen skrives det om Stein Kinserdal:

Kinserdal begynte i sin stilling som administrerende direktør ved SiV januar 2007. Han overtok da ansvaret for en organisasjon med dårlig omdømme, frustrerte ansatte, rådville ledere og 140 mill i underskudd. Gjennom systematisk arbeid med hovedfokus på ledelse, ledsaget av humor og raushet, har Kinserdal fremskaffet en arbeidsplass som ansatte og ledere er stolte av å være en del av.

Les mer om nominasjonen og begrunnelsen på Sykehuset i Vestfolds nettsider

Glemt av sykehuset

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 06 Feb 2012 07:00:26 GMT

Gjennom prosjektet Glemt av sykehuset følger Helse Sør-Øst RHF opp de alvorlige funnene fra den interne revisjonen av det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene. Prosjektet skal støtte helseforetakenes arbeid med opprydding og forbedringer. Målet er at ingen skal bli glemt av sykehuset.

-          Bak uttrykket svikt i pasientadministrative rutiner finner vi årsaken til en rekke uheldige hendelser som vi vet kan få – og har fått – store konsekvenser for den enkelte pasient. Det kan handle om pasienter som ikke får time i tide, om prøvesvar som ikke blir fulgt opp eller om pasienter som ikke blir innkalt til nødvendige kontroller. For hver dag som går før vi får helt slutt på slike feil kan pasienter rammes. Derfor er det så viktig at vi så raskt som mulig får gjort noe med situasjonen, sier Bjørn Magne Eggen, som leder prosjektet.

Alle helseforetakene involvert
Prosjektet Glemt av sykehuset ble etablert i september 2011 på bakgrunn av funnene som Konsernrevisjonen hadde gjort i de fire helseforetakene som til da var gjennomgått. Selv om de foretakene raskt etablerte egne tiltak med opprydding og forbedring, var det grunn til å tro at manglene også fantes i andre helseforetak. Prosjektet skal bidra til forbedring i alle helseforetakene og også sørge for at funn og tiltak blir gjort kjent for de andre regionene i landet slik at alle kan lære av dette. Standardiserte krav til rutiner, prosedyrer og oppfølging er en hovedoppgave for prosjektet, som også skal gi konkrete forslag til iverksetting og gjennomføring av tiltak.

Bjørn Magne Eggen understreker at situasjonen ikke er verre nå enn før, men at bruken av elektroniske verktøy gjør feilene mer synlige og enklere å finne og telle opp. De nye dataverktøyene gir store fordeler ved håndtering av informasjonen i tilknytning til den enkelte pasient. Samtidig er det en forutsetning at systemene blir brukt riktig. Dette stiller krav til både rutiner og kompetanse hos brukerne av systemene.

Arbeidssamlinger
En viktig del av prosjektet er arbeidssamlinger med deltakere fra foretakene. Det er så langt gjennomført to arbeidssamlinger knyttet til problemstillinger som oppstår når medarbeidere slutter eller skal ha lengre fravær og en todagers arbeidssamling om rutiner for lukking av dokumenter og signering av prøvesvar. Fram til sommeren er det planlagt en rekke arbeidssamlinger for å komme fram til enighet om felles prinsipper og kjøreregler for bruk av de pasientadministrative systemene. Som ledd i arbeidet ønsker prosjektet å ha møte med journalkomiteene i alle helseforetakene.

Arbeid på kort og lang sikt
- Vi ser både på hva som kan gjøres med en gang og hvordan vi kan jobbe langsiktig. Arbeidsvaner og oppfølging av medarbeidere er sentralt, det samme er opplæring og krav til obligatorisk kunnskap for alle som skal bruke de pasientadministrative systemene. Vi skal også se på hvordan vi kan få standardiserte rapporter som kan gi medarbeidere og ledelsen i helseforetakene et godt verktøy for egen oppfølging og som kan gi det regionale helseforetaket nødvendig informasjon.

-          Dette handler ikke om feil holdninger hos enkeltmedarbeidere. Men det har for lenge vært en stilltiende akseptert av feil. Mitt inntrykk er at det har skjedd en stor bevisstgjøring de siste årene og at mulighetene for i hverdagens praksis å ha nulltoleranse for slike feil er mye større nå enn for få år siden. Dette vil vi bygge videre på, sier Bjørn Magne Eggen.

Prosjektet Glemt av sykehuset er organisert med et prosjektsekretariat med regionale deltakere og arbeid i arbeidsgrupper med deltakere fra helseforetakene. Prosjektsekretariatet rapporterer til en styringsgruppe ledet av direktør for medisin- og helsefag i Helse Sør-Øst RHF Alice Beathe Andersgaard. I styringsgruppen deltar også representanter fra det regionale brukerutvalget, konserntillitsvalgte og fra helseforetakenes ledergrupper.

En foreløpig statusrapport fra prosjektet vil etter planen bli lagt fram for styret i Helse Sør-Øst RHF i februar 2012.

Kvalitetsforbedring viktigste lederutfordring

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 03 Feb 2012 08:32:48 GMT

Bedre systemer for å sikre god kvalitet i all pasientbehandling og mer fokus på opplæring av og støtte til 1. linjeledere er sentrale lederutfordringer i helseforetakene. Administrerende direktør Bente Mikkelsen presenterte på NSHs lederkonferanse torsdag noen foreløpige resultater fra Nasjonal lederplattform med god respons fra salen.

I arbeidet med en ny Nasjonal lederplattform for helseforetakene er det nå gjennomført dialogkonferanser i alle de regionale helseforetakene og i flere foretak. Rundt 300 ledere har deltatt. Det er også gjennomført en Quest-Back undersøkelse med svar fra nesten 350 ledere i foretak over hele landet.

Administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF presenterte på NSHs lederkonferanse torsdag noen foreløpige resultater fra Nasjonal lederplattform med god respons fra salen.

De foreløpige resultatene taler sitt tydelige språk:

• 93 prosent mener det å levere tjenester av høy kvalitet er sentralt i utfordringsbildet for ledere. 78 % opplever at eget foretak evner å levere tjenester av høy kvalitet.

• 84 prosent mener det å dokumentere kvalitet i tjenestene er sentralt i utfordringsbilde for ledere, men bare 40 prosent opplever at eget foretak evner å dokumentere tjenester av høy kvalitet.

• Førstelinjeledere blir i liten grad rustet for lederoppgaven med skolering og lederstøtte.

• Ledere på alle nivåer svarer gjennomgående lavt på om de har tilgang til, og kompetanse og opplæring i systemer og metoder for å skape og dokumentere kvalitet, analysere styringsdata, drive resultatoppfølging og prosessforbedring. Scorene er gjennomgående lavest for førstelinjeledere.

-Arbeidet så langt peker ut noen helt sentrale lederutfordringer som det bør gripes fatt i, sier prosjektleder for Nasjonal lederplattform, Anita Schumacher. Og hun legger til:

-Ledere ser kvalitetsforbedring som den viktigste oppgaven. Da må de gis kompetanse og verktøy som sikrer dokumenterbar kvalitet. Det er også tydelig at det må bli mer fokus på 1. linjeledere og evnen til å gjennomføre endringer må styrkes.

Prosjektgruppen for Nasjonal lederplattform jobber nå videre med resultatene kartleggingene blant ledere har gitt. Gruppen skal levere sin sluttrapport til Helse og omsorgsdepartementet før sommeren. Men før det skal det arrangeres en nasjonal konferanse om lederplattformen i Oslo 27. februar.

-Vi håper at vi i fellesskap med deltagerne kan utdype og konkretisere lederutfordringene i helseforetak, sier Schumacher.

Unikt samarbeidsprosjekt basert på god sykepleie

Helse Sør-Øst RHF — Sun, 05 Feb 2012 13:00:25 GMT

Et unikt samarbeidsprosjekt ble høsten 2011 satt i gang mellom nyfødtavdelingen ved det største sykehuset i Calcutta, India og nyfødtavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Dette er er starten på et utvekslingsprosjekt i regi av Seksjon for internasjonalt samarbeid hvor sykepleiere fra India bytter plass med norske nyfødtsykepleiere.
- Dette er et sykepleieprosjekt, og helt unikt i så henseende, sier Kristin Schølberg Hanche-Olsen. Hun er leder leder av Seksjon for internasjonalt samarbeid ved sykehuset. - Her ser vi hvor avgjørende god sykepleie er for å bedre vilkårene for små syke nyfødte, for at barna skal slippe infeksjoner, legge på seg, vokse og overleve.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Barn ønsker mer humor på sykehus

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 06 Feb 2012 08:00:25 GMT

Barneombudet har spurt en rekke barn om hva som er viktig for dem når de er på sykehuset. Mer humor og informasjon gitt på en måte som barna forstår, blir trukket fram som noe av det viktigste. Barneavdelingen i Sykehuset Østfold (SØ) ønsker å gi barna positive opplevelser gjennom kommunikasjon, lek, humor og musikk.

- Klovnen er på plass én dag i uka, og for mange barn er besøket fra Totto ukas høydepunkt. Da får de noe annet å tenke på enn sykdom og behandling. Vi hører ofte barnelatter i gangene når han er på avdelingen, sier Ina Hanssen (bilde til høyre), seksjonsleder ved barnepost, mottak og poliklinikk i Sykehuset Østfold (SØ).

Les hele saken på Sykehuset Østfolds nettsider.

Verdens kreftdag

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 17 Feb 2012 14:36:21 GMT

4. februar markeres Verdens kreftdag over hele verden. Kreft er en stor global utfordring og tar årlig flere liv enn malaria, tuberkulose og AIDS til sammen.

Flere enn 12 millioner får sykdommen og mer enn 7.6 millioner dør hvert år. Med alle pårørende i tillegg er omfanget av berørte enormt. Det er Den internasjonale kreftunionen (UICC), hvor Kreftforeningen er medlem, som står bak markeringen. UICC har 350 medlemsorganisasjoner i over 100 land.

Les hele saken på Kreftforeningens nettsider.

Kan redde 300 liv hvert år med tarmkreftscreening

Helse Sør-Øst RHF — Sat, 04 Feb 2012 18:33:47 GMT

Helse Sør-Øst RHF setter i gang et nasjonalt pilotprogram for screening av tykk- og endetarmskreft som på sikt kan redde 300 liv hvert år. Fra februar skal rundt 140 000 personer mellom 50 og 74 år som bor i Østfold, Buskerud og Akershus få tilbud om å delta.
– Hvert år rammes 3600 personer av tarmkreft og 1500 dør. Dette prosjektet er viktig og kan redde 300 liv årlig. Derfor oppfordrer jeg alle som får muligheten til å delta i prosjektet, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Hensikten med screeningprogrammet er å oppdage kreft og forstadier til kreft i tarmen på et så tidlig stadium som mulig. To screeningsentre er opprettet ved Moss og Bærum sykehus. Gjennom et fireårig program skal man finne fram til hvordan et nasjonalt screeningprogram bør organiseres.

Les hele saken på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider.

Helse Sør-Øst RHF valgte DNB

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 06 Feb 2012 08:35:25 GMT

Helse Sør-Øst RHF har valgt DNB som sin hovedbankforbindelse for de neste tre årene etter en åpen nasjonal anbudskonkurranse.

- En samlet vurdering av priser og innskuddsbetingelser på bankkonti og kvalitet på systemer og tjenester har vært avgjørende for vårt valg, sier konserndirektør Atle Brynestad i Helse Sør-Øst RHF.

Den nye avtalen gir bedre innskuddsbetingelser og DNB er en solid og stor nasjonal aktør som har dokumentert at de kan levere de tjenester det er snakk om. Også de tre andre regionene valgte DNB.

- Vi er veldig glade for at helseforetakene har valgt oss i DNB etter en tøff og krevende anbudskonkurranse. Dette er en stor anerkjennelse for oss. Vi håper at våre vilkår og vår kompetanse bidrar til fortsatt gode spesialisthelsetjenester på sør- og østlandet, sier konsernsjef i DNB, Rune Bjerke.

For å sikre best mulig konkurranse, og for også å gi banker med en mer regional profil mulighet til å delta, var konkurransen organisert med fire deltilbud, ett for hvert RHF. Det var således anledning til å gi inn tilbud til én, flere eller alle regioner.

- Nåværende avtale med Nordea går nå ut og ny avtale med DNB trer i kraft fra 1. april 2012, sier konserndirektør Atle Brynestad.

Anbudskonkurransen ble gjennomført av Helseforetakenes innkjøpsservice AS (HINAS) i Vadsø på vegne av de fire regionale helseforetakene. Oppdragsgiver kan etter tre år forlenge avtalen med 1 + 1 år. Tilbyderne har klagefrist til 20. februar 2012.

Helse Sør-Øst RHF har en omsetning på om lag 60 milliarder kroner. Virksomheten er organisert med hovedkontor på Hamar og ti helseforetak er eid av Helse Sør-Øst RHF.

DNB er Norges største bank, og en av Nordens største finanskonsern. Banken har 220 kontorer i Norge, og har virksomhet i 22 land.

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått kontrakt for entreprise 6511 Avfallsug

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 07 Feb 2012 09:48:24 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått kontrakt med Eleiko AS på entreprise 6511 Avfallsug.

Kontrakten inneholder et sentralt avfalssugeanlegg for èn fraksjon. Anlegget skal bestå av 7 sjakter med 33 innkastluker, og med mulighet for utvidelse.

Dette blir en sentral med 2 containere med komprimatorer.

Fikk kunnskapsblomst

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 22 Mar 2012 21:07:30 GMT

Sykehuset Innlandet, Innlandets største kunnskapsbedrift, delte mandag ut sin første ”Kunnskapsblomst”. Den skal hver måned deles ut til personer, avdelinger, prosjekter, fagråd eller andre som Avdeling for kunnskapsstøtte mener fremmer kunnskapsbasert praksis.
Den første prisen gikk til teamet som har utviklet Behandlingslinje for akutt delirium hos eldre. Behandlingslinjen er et resultat av et omfattende tverrfaglig samarbeid.

Teamet har bestått av ansatte ved Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland, fagrådet for indremedisin og geriatri i Sykehuset Innlandet og avdeling for alderspsykiatri i sykehuset.

Les mer på Sykehuset Innlandets nettsider.

Informasjonsmøte om utstyrsanskaffelsene for nytt østfoldsykehus mandag 5. mars

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 14 Feb 2012 13:53:09 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus er det største byggeprosjektet i Østfold noensinne, og det skal kjøpes inn mye nytt utstyr fordelt på ca 50 utstyrspakker innen medisinsk utstyr, løst inventar, IKT og grunnutrustning. Prosjekt nytt østfoldsykehus og Sykehuset Østfold inviterer i denne anledning til informasjonsmøte om utstyrsanskaffelsene mandag 5. mars kl. 13 – 15.

Utfyllende informasjon om utstyrspakkene
Helse Sør-Øst RHF bygger nytt østfoldsykehus på Kalnes. Arbeidene på tomten er i gang og det nye sykehuset skal stå ferdig i 2016.
- Sammen med Sykehuset Østfold inviterer vi til et informasjonsmøte hvor leverandørene vil få god informasjon om blant annet hva som inngår i utstyrsprosjektet, fremdriftsplaner, gjennomføring av anskaffelsene og retningslinjer for leverandørene, sier Elisabeth Gudmundsen, prosjektsjef utstyr hos Prosjekt nytt østfoldsykehus.

De første anskaffelsene som er de med størst grensesnitt mot bygg og teknikk, legges ut i Doffin i år. Den største andelen av utstyrspakkene legges ut i 2013/14 og leveransene av utstyret blir i hovedsak i 2015. - Vi ønsker å ha en god dialog med våre leverandører og vi håper mange har interesse og mulighet til å delta, sier Elisabeth Gudmundsen.

Samarbeid med Sykehuset Østfold
Utstyrsanskaffelsene er et felles prosjekt mellom Prosjekt nytt østfoldsykehus og Sykehuset Østfold. Sykehuset Østfold skal bidra med 27% av utstyrsprogrammet. Dette vil bestå av både eksisterende og nytt utstyr.

Tid: Mandag 5. mars kl. 13 – 15
Sted: Quality Hotel & Resort Sarpsborg
Adresse: Bjørnstadveien 20, 1720 Grålum
Påmelding: postmottak@nyttostfoldsykehus.no
Påmeldingsfrist: 29.02.12

Se invitasjonen som pdf

Velkommen!

Kjøper ortopeditjenester for 30 millioner

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 09 Feb 2012 17:41:48 GMT

Helse Sør-Øst RHF utlyser nå kjøp av dagkirurgiske behandlingstilbud innen ortopedi gjennom ordningen Raskere tilbake. Målet med ordningen er å få sykemeldte tilbake i arbeidslivet eller å hindre at arbeidstakere blir sykemeldt.

Lidelser i hender, føtter, skuldre og knær er en av hovedårsakene til at personer er sykmeldt i Norge. Ordningen Raskere tilbake i Helse Sør-Øst RHF ønsker nå et løft i ortopeditilbudet for disse pasientene og har utlyst en anskaffelse med et årlig totalvolum på 30 millioner kroner. Det skjer på bakgrunn av en behovsvurdering av ventetidssituasjonen, herunder mengde henvendelser til blant annet Kontoret for fritt sykehusvalg, samt etter anbefaling fra fagpersoner innen feltet. Avtalene vil gjelde ut 2012, med mulighet for prolongering.

Prosjektet Raskere tilbake i Helse Sør-Øst RHF har etablert en rekke tilbud ved egne helseforetak og private ideelle sykehus med avtale i regionen. Alle tiltak som etableres skal gå som skjermede løp slik at tilbudene ikke kommer til fortrengning av andre rettighetspasienter

Prosjektet har fra tidligere avtale med tolv private leverandører om levering av tjenester innen rehabilitering, samt avtale med fire private leverandører om behandlingstilbud til personer med lettere psykiske lidelser.

- Dette tilbudet er rettet mot de som har lidelser i hender, føtter, skuldre og knær og som har behov for mindre ortopediske inngrep for å kunne komme tilbake i arbeidslivet. I likhet med andre tilbud innen ordningen Raskere tilbake, er målet å få sykemeldte tilbake i jobb uten at det går på bekostning av andre pasienter, sier direktør medisin og helsefag, Alice Beathe Andersgaard i Helse Sør-Øst RHF.

For å benytte tilbudet trenger man en henvisning fra fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut.

Over 80 millioner til samhandlingstiltak

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 10 Feb 2012 12:00:25 GMT

Regjeringen ønsker å stimulere kommunene til samhandling, og har satt av 80 millioner kroner som nå kan søkes på. Pengene skal gå til prosjekter og tiltak som skal bedre det lokale helsetilbudet.

Siden 2010 er det bevilget over 210 millioner kroner til over 200 prosjekter. Det er kommunene som kan nå søke om midler til samhandlingsprosjekter i 2012. Potten er på 81,6 millioner kroner.

Det er Helsedirektoratet som lyser ut midlene – og som behandler søknadene. Søknadsprosessen blir nettbasert.

Søknadsfristen er 23.mars.

Les helse saken på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider.

Gå rett til nettside med informasjon om søkeprosess og elektronisk søknadsskjema mv

Foretaksmøter med helseforetakene

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 10 Feb 2012 15:24:53 GMT

Helse Sør-Øst RHF gjennomfører foretaksmøter med helseforetakene i regionen 10. februar, 15. februar og 16. februar. I møtet vil krav og føringer for 2012 formelt bli overlevert.

Virksomheten til Helse Sør-Øst er basert på lover og forskrifter, med særlig vekt på helseforetaksloven, spesialisthelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven. Rammene for virksomheten er nærmere definert i vedtekter og avtaler. Den nasjonale helsepolitikken og oppgavene til det regionale helseforetaket konkretiseres og utdypes i Nasjonal helseplan, oppdragsdokument og foretaksmøter.

Foretaksmøtet med Helse Sør-Øst RHF ble gjennomført 31. januar 2012.

Føringer og styringsbudskap gitt Helse Sør-Øst RHF i oppdragsdokument og foretaksmøteprotokoller fra Helse- og omsorgsdepartementet blir gjennomgått og vurdert.

Der helseforetakene tar del i oppgaveløsningen blir føringer og styringsbudskap videreført til de underliggende helseforetakene sammen med øvrige styringsbudskap som er vedtatt av styret i Helse Sør-Øst RHF. Oppgaver og styringsbudskap blir samlet i et dokument med oppdrag og bestilling for 2012, og overlevert helseforetakene i egne foretaksmøter.

Foretaksmøtene gjennomføres 10., 15. og 16. februar. Oppdragsdokument, innkallinger og protokoller fra foretaksmøtene blir lagt ut på våre nettsider etter hvert som møtene er avviklet: www.helse-sorost.no/foretaksmoter eller www.helse-sorost.no/oppdragsdokument

Prosjekt nytt østfoldsykehus har til hensikt å inngå kontrakt for entreprise 6311 Rørpost

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 13 Feb 2012 10:01:51 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus har til hensikt å inngå kontrakt med Aerocom AS for entreprise 6311 Rørpost.
Kontrakten består av Rørpostanlegg med 41 rørpoststasjoner for transport av prøver og medisiner. Robot i prøvemottak. Rørdimensjon 160mm.

Prosjekt nytt østfoldsykehus varsler ny kunngjøringsdato av entrepriser

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 13 Feb 2012 15:53:35 GMT

Ny dato for kunngjøring av entreprisene 2202, 2204, 2301.
Entreprisene 2202 Råbygg og Tett Hus Servicebygg, 2204 Råbygg og Tett Hus Psykiatribygg og 2301 Tett hus Behandlingsbygg og Sengebygg, vil bli kunngjort 20.03.12 og ikke 13.02.12 som opprinnelig annonsert. Informasjon om kunngjøringene vil legges ut på Doffin, samt prosjektets egne nettsider.

Kontaktperson:
Kim Østenby, Prosjektsjef Bygg
M: +47 930 44 392
E-post: kim.ostenby@nyttostfoldsykehus.no

Ny kurskatalog fra NRRK

Regional koordinerende enhet — Tue, 14 Feb 2012 10:23:26 GMT

Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) og Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet (NRRE) ved Diakonhjemmet Sykehus har utarbeidet en spennende kurskatalog for 2012 for alle med arbeidsfelt eller interesse for revmatologisk rehabilitering.

Kurskatalogen omfatter også kurs som arrangeres av andre institusjoner og faggrupper i samarbeid med NRRK og/eller Diakonhjemmet Sykehus.

Kurskatalogen kan lastes ned i høyre lenke.

Prosjekt nytt østfoldsykehus varsler ny kunngjøringsdato av prekvalifisering av entreprisene 5402, 5903 og 5403

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 14 Feb 2012 15:40:57 GMT

Entreprisene 5402 Meldingstjener, 5903 Sengetunsapplikasjon og 5403 Pasientsignal, vil bli kunngjort 15.03.12 og ikke 13.02.12 som opprinnelig annonsert. Informasjon om kunngjøringene vil legges ut på Doffin, samt prosjektets egne nettsider.

Kontaktperson:
Endre Engvik
Prosjektsjef IKT
Mobil: +47 906 56 290
E-post:endre.engvik@nyttostfoldsykehus.no

Pasienten er den store vinneren

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 17 Feb 2012 14:02:24 GMT

Samhandlingsreformen er i gang. Noen resultater er også mulig å se allerede. Oslo universitetssykehus har fire historier om spesialiserte korttidsenheter som har gjort det bedre å være pasient!
Samhandlingsreformens intensjon er at pasienter og brukere skal få bedre tjenester der de bor og sykdom skal forebygges. En større del av helsetjenestene skal leveres i kommunene.

Helse Sør-Øst er godt forberedt på reformen. Det vedtatte omstillingsprogrammet for regionen bygger på samme hovedsyn på helse-Norges utfordringer, som samhandlingsreformen.

Også ved Oslo universitetssykehus hadde deler av arbeidet allerede startet før samhandlingsreformens startet 1. januar 2012.

- Vi lå faktisk i forkant av samhandlingsreformen da vi allerede i 2008 begynte arbeidet med å etablere spesialiserte korttidsenheter i Osloområdet, sier Kari Skredsvig, leder av seksjon samhandling ved Oslo universitetssykehus.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Strategisk fokus 2025 på høring

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 15 Feb 2012 09:00:25 GMT

Styret i Sykehuset Innlandet vedtok i møtet 9. februar å sende høringsdokumentet ”Strategisk fokus 2025” på høring. Høringsperioden vil strekke seg over tre måneder, fram til 14. mai.

Styret legger deretter opp til å fatte prinsippvedtak om framtidig sykehusstruktur på sitt møte 22. juni. Vedtaket som da gjøres vil bli fulgt opp i tråd med nasjonal veileder for sykehusplanlegging.

Les hele saken på Sykehuset Innlandets egne nettsider.

Styret vedtok samhandlingsavtaler

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 14 Feb 2012 21:30:49 GMT

Styret ved Sykehuset Telemark har vedtatt et avtaleverk som skal regulere samhandlingen mellom helseforetaket og kommunene i Telemark. Avtalene må også vedtas i de respektive samarbeidskommuner før signering.
Alle helseforetak er pålagt å utarbeide et avtaleverk i forbindelse med at samhandlingsreformen ble innført 1. januar 2012.

Styret ved Sykehuset Telemark vedtok et sett avtaler i sitt møte 8. februar 2012. Likelydende avtaler er nå i ferd med å bli godkjent i de 18 telemarkskommunene.

Les hele saken på Sykehuset Telemarks nettsider.

Snart klar for badekarfødsel

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 15 Feb 2012 14:00:25 GMT

Snart er det klart for badekarfødsel ved føden i Arendal. En fødestue er pusset opp fra gulv til tak med nymalte vegger og nye egensydde tekstiler. Midt oppi det hele troner et stort flott badekar.

- Her har vi stått på med dugnad og egeninnsats for å legge til rette for fødsel i vann i nær fremtid. Denne uken drar vi til Ullevål for opplæring, og deretter starter vi umiddelbart opp med å gi et tilbud om vannfødsel til fødende her i Arendal, forteller jordmødrene Susanne Bringsverd og Marit Karlstrøm.

Les hele saken på Sørlandet sykehus egne nettsider.

Heldigitalt røntgen i hele Sykehuset Østfold

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 15 Feb 2012 09:52:49 GMT

Et helt nytt skjelett- og gjennomlysningslaboratorium er nå i full drift i radiologisk avdeling i Sykehuset Østfold Sarpsborg. Hele Sykehuset Østfold er dermed heldigitalisert innen radiologi.
- Med det nye utstyret har vi to systemer i ett rom. Vi kan både ta tradisjonelle røntgenbilder og i tillegg foreta gjennomlysninger. Utstyret tar også bilder av legemsdeler i bevegelse, forteller utstyrsrådgiver Sigmund Hybert.

Ellinor Navestad og Cathrine Hofgaard demostrere det nye utstyret som Sykehuset Østfold har investert i.

Bedre informasjon til pårørende

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 16 Feb 2012 13:45:33 GMT

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen lanserte i dag den nye nettsiden for pårørende som lever i familier med rusproblemer eller psykisk sykdom. Nettsiden er en del av den nasjonale helseportalen helsenorge.no
Nettsidene skal gi pårørende en bedre oversikt over blant annet hvilke tilbud som finnes for pårørende, hvilke rettigheter de har og hva de kan forvente seg i møte med helsevesenet.

- Det er viktig at pårørende får støtte til å ivareta seg selv, og klarer å søke hjelp, sa helseministeren under lanseringen av siden. Hun påpekte at det er mange som er i samme situasjon.

- Mange pårørende er ikke kjent med at det finnes egne sentre og andre lavterskeltilbud som kan gi råd og veiledning. Et av målene med pårørendenettsiden har vært å samle informasjonen om hvor man kan henvende seg.

Les hele saken på HODs nettsider.

Pasientsikkerhet fra dag en

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 20 Feb 2012 10:18:18 GMT

Pasientsikkerhet var hovedtema da det nye styret for Helse Sør-Øst RHF torsdag 16. februar hadde sitt første møte. Styret ga i møtet sin tilslutning til nye etiske retningslinjer for foretaksgruppen.

Nytt styre i Helse Sør-Øst RHF

Som første sak på agendaen fikk styret en bred orientering om hvordan foretaksgruppen arbeider med pasientsikkerhet. Orienteringen ble gitt med utgangspunkt i tre konkrete prosjekter som nå gjennomføres: oppfølgingen av den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen, det regionale prosjekt for å forbedre pasientadministrativt arbeid og kampanjen for økt informasjonssikkerhet, som skal sørge for at trygg og riktig håndtering av pasientinformasjon.

Resultatene fra den nasjonale gjennomgangen av pasientskader i regi av Pasientsikkerhetskampanjen viser at infeksjoner er en av de vanligste skadene som oppstår i forbindelse med behandling. Ofte har vi kunnskap om hva som skal til for å forebygge infeksjoner, men endrer likevel ikke adferd. Som eksempel ble nevnt at det fortsatt er mange ansatte i sykehusene som bruker smykker. Tilsvarende at håndhygienen hos mange ikke er i tråd med retningslinjene.

Styret ønsket å drøfte om det er mulig å ta i bruk sterkere virkemidler for å få til reell endring der vi har kunnskap om hva som skal til for å forebygge skader og uheldige hendelser. Dette vil bli en sak for styret senere.

- Det er bra at vi starter styrearbeidet med dette fokuset, sa styreleder Per Anders Oksum.

- Styrking av kvalitet og pasientsikkerhet vil være helt sentralt for styrets arbeid. Dette er et stort område og ikke alt kan måles. Vi må ha som utgangspunkt at hvis vi klarer å oppnå forbedringer på noen områder, vil dette ha smitteeffekt og styrke kvalitet og sikkerhet også på andre områder, sa Per Anders Oksum.

Etiske retningslinjer vedtatt

Styret behandlet forslaget til etiske retningslinjer for Helse Sør-Øst og ga sin tilslutning til disse. Styret var svært fornøyd med arbeidet som var gjort. Retningslinjene blir nå oversendt helseforetakene for styrebehandling og videre oppfølging og implementering.

Stadig flere får behandling

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 17 Feb 2012 13:13:44 GMT

Stadig flere pasienter får behandling ved sykehusene i Helse Sør-Øst. Det viser de foreløpige aktivitetstallene for 2011, som 16. februar ble behandlet av det nye styret i Helse Sør-Øst RHF.

I perioden 2002-2010 hadde Helse Sør-Øst en samlet aktivitetsøkning på 30 prosent innen somatikk, psykisk helsevern og rus. Nye tall, viser at økningen fortsatte gjennom fjoråret. Økningen i 2011 var størst innen rusomsorgen og innen psykisk helsevern.

- Resultatene innen pasientbehandlingen er bedret fra 2010, men foretaksgruppen må fortsatt prioritere arbeidet med å nå målene for tilgjengelighet til tjenestene, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF. Hun legger til at det var en gledelig utvikling på tampen av året med bedret tilgjengelighet gjennom kortere gjennomsnittlige ventetider innen somatikk og reduksjon i andel fristbrudd.

Samtidig understreker hun at det fortsatt er utfordringer. Ventetidene skal ytterligere ned og målet er null fristbrudd. Det vil si at ingen pasienter med rett til nødvendig helsehjelp skal måtte vente lenger enn det som er faglig vurdert som forsvarlig.

Avvik på 0,7 prosent

Det foreløpige økonomiske resultatet for foretaksgruppen for 2011 viser et negativt resultat på 498,5 millioner kroner, et avvik på 0,7 prosent i forhold til budsjett. Dette er en bedring på 23 millioner kroner fra november. Foretakene i hovedstadsområdet har et negativt resultatavvik på 682 millioner kroner, men positive resultater ved andre foretak i gruppen reduserer det samlede negative resultatet.

Det er som tidligere bemanningsutviklingen i foretaksgruppen som er hovedårsaken til den negative resultatutviklingen. I 2011 er gjennomsnittlig antall månedsverk 56 204 mot et budsjett på 55 274. Differansen utgjør gjennomsnittlig 931 månedsverk, tilsvarende et negativt avvik på 1,7 prosent. Det er fortsatt Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF som i hovedsak genererer det negative avviket.

Tallene som ble forelagt styret er foreløpige og er basert på rapportering fra helseforetakene den 23. januar 2012. Gjennomgang med revisor og enkelte forhold som så langt ikke er sluttført, kan påvirke dataene fram mot endelig årsregnskap, som fremlegges styret i møte 16. april.

Foretaksmøte Vestre Viken

Thu, 16 Feb 2012 17:00:24 GMT

Helse Sør-Øst RHF har i dag avholdt foretaksmøte med Vestre Viken HF hvor blant annet utvikling av sykehustilbudet i foretaket ble behandlet. Styret i Helse Sør-Øst RHF vil i møte 15. mars behandle videre oppfølging av saken.
Her kan du lese hele protokollen fra foretaksmøtets Sak 4: Utvikling av sykehustilbudet i Vestre Viken HF:

Foretaksmøtet viste til protokoll fra foretaksmøte for Helse Sør-Øst RHF 31. januar 2012, der utvikling av sykehustilbudet i Vestre Viken HF er tatt inn som et underpunkt under sak 4.3 Investeringer og kapitalforvaltning. I denne protokollen heter det:

Utvikling av sykehustilbudet i Vestre Viken HF

Foretaksmøtet viste til brev fra Helse Sør-Øst RHF av 3. januar 2012 om mulighetsstudie for oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus, hvor Helse Sør-Øst RHF viser til styrebehandlingen 20. desember 2011 jf. sak 091-2011. Det fremgår at styret i Helse Sør-Øst RHF anser at mulighetsanalysen fra Vestre Viken HF svarer på spørsmålet om det er fysisk mulig å bygge på eksisterende tomt jf. protokoll fra foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 6. januar 2011. Styret i Helse Sør-Øst RHF ber på bakgrunn av de opplysninger som nå foreligger om at videre tilnærming til prosjektet avklares i Helse- og omsorgsdepartementet.

I foretaksmøtet 6. januar 2011 ble det også forutsatt at utredning og avklaring av tomtevalg for sykehus i Buskerud, Vestre Viken HF skulle gjennomføres innenfor Helse Sør-Øst sine rammer og eventuell tomteanskaffelse og utbygging tilpasses regionens økonomiske bæreevne. Foretaksmøtet registrerte at mulighetsanalysen ikke gir svar på forutsetningene rundt økonomiske forhold.

Det er stilt generelle krav om at investeringstiltak skal baseres på gjennomførte utviklingsplaner. Helse Sør-Øst RHF har i brev av 1. juni 2009 gitt Vestre Viken HF i oppdrag å utarbeide slike planer. Det er signalisert at dette skal gjennomføres i løpet av 2012. For å kunne ha et mest mulig robust beslutningsgrunnlag for gjennomføring av investeringsprosjekter i Vestre Viken HF la foretaksmøtet til grunn at Helse Sør-Øst RHFs videre prosess knyttet til oppgradering/utbygging av sykehus Vestre Viken følger de ordinære styringssystemene for planlegging av investeringsprosjekter. Dette innebærer at investeringstiltak skal baseres på vedtatt utviklingsplan for Vestre Viken HF. Dette arbeidet er under gjennomføring. Mulighetsstudien som nå er gjennomført for utbygging i tilknytning til eksisterende sykehus i Drammen, vil være et innspill i denne planen.

Foretaksmøtet la til grunn at i arbeidet med utviklingsplanen skal faglige og økonomiske konsekvenser av en mulig sammenslåing av sykehusene som nå er plassert i hhv. Drammen og Kongsberg vurderes nærmere. Slike vurderinger skal sees i forhold til opprettholdelse av dagens sykehusstruktur i Vestre Viken HF. I arbeidet skal det legges til grunn at tilbud innenfor somatikk og psykiatri skal samlokaliseres. Mulig investeringstiltak for sammenslåing av sykehusene som er plassert i Drammen og Kongsberg forutsetter en plassering som gir tilstrekkelig nærhet til både Drammen og Kongsberg.

Foretaksmøtet la til grunn at:

- Helse Sør-Øst RHF skal legge vedtatte prinsipper og føringer for planlegging av investeringsprosjekter til grunn i det videre planarbeidet for utvikling av sykehustilbudet i Vestre Viken HF.

- At arbeidet med utviklingsplanen for Vestre Viken HF skal inneholde faglige og økonomiske konsekvenser av en mulig sammenslåing av sykehusene som nå er plassert i hhv. Drammen og Kongsberg. Disse analysene skal vurderes i forhold til opprettholdelse av dagens sykehusstruktur. ”

Foretaksmøtet i Vestre Viken HF viser til at styret i Helse Sør-Øst RHF i møte 15. mars 2012 vil behandle videre oppfølging av denne saken.

Vestre Viken HF vil i nytt foretaksmøte innen utgangen av mars 2012 få formidlet de krav og tidsfrister som vil gjelde for den videre oppfølgingen.

Foretaksmøtet fattet følgende vedtak:

Foretaksmøtet tar redegjørelsen om oppfølging av sykehustilbudet i Vestre Viken HF til etterretning.

Ny nasjonal kreftstrategi

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 17 Feb 2012 20:00:26 GMT

Helse- og omsorgsdepartementet legger i løpet av året fram en ny kreftstrategi. Kreftstrategien vil sikre at vi møter framtidens utfordringer på kreftområdet på en helhetlig måte.

- Vi legger stor vekt på at brukerorganisasjonene skal delta i arbeidet med strategien. Vi har satt oss ambisiøse mål for å gi enda bedre kreftbehandling, og skal sikre at vi gjennom samhandlingsreformen kan bidra til mer forebygging og bedre oppfølging av kreftpasienter, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

-Norge er et av landene i verden der vi vet det er størst sjanse for å overleve om en skulle bli rammet av brystkreft eller livmorhalskreft. Men regjeringen vil at vi skal bli enda bedre. Vi kan bli bedre på flere områder. Det gjelder blant annet på forebygging og på en god overgang mellom behandlingen pasienter får på sykehus og oppfølgingen de får når de kommer hjem. I strategien må vi blant annet også se på lindrende behandling og støtte og omsorg ved livets slutt og seineffekter etter kreftbehandling, sier Strøm-Erichsen.
-Vi vil legge frem strategien innen utgangen av 2012, men vil gjøre et grundig arbeid for å se på kunnskap og behov.

Les hele saken på HODs nettsider.

Brukerutvalget med fokus på ventetider

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 17 Feb 2012 13:09:59 GMT

Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF avholdt nylig sitt februarmøte på Akershus universitetssykehus HF. En av hovedsakene i møtet var ventetider og fristbrudd.
Brukerutvalgsrepresentant Signe Marie Stray Ryssdal innledet til diskusjon med å referere til administrerende direktør Bente Mikkelsen, som i forrige møte etterlyste en tydeligere brukerstemme med sterkere klargjøring av forventingene til helsetjenesten.

Stray Ryssdal refererte til oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet og til aktivitetstall per andre tertial 2011. Tallene i Helse Sør-Øst viser at gjennomsnittelig ventetid per andre tertialt var 72 dager mot departementets mål som er ventetider ned mot 65 dager.

- Det er helt klart for alle at de lange ventetidene er en stor belastning for brukerne og at det også kan få helsemessige konsekvenser, sa Stray Ryssdal. Videre ga hun utrykk for at målsetningen for Helse Sør-Øst må være mer ambisiøs enn de 65 dagene departementet har som mål, og hun pekte også på at de lange ventetidene må være fordyrende for driften av helseforetakene.

Etter diskusjonen i utvalget ble følgende vedtak fattet:

”Brukerutvalget oppfordrer Helse Sør-Øst RHF til å øke ambisjonsnivået med sikte på å unngå unødig ventetid for pasientene.
Det forventes at Helse Sør-Øst RHF i samråd med de enkelte helseforetakene foretar en analyse av årsaker til lange ventetider ved sykehusene. På grunnlag av analysen må det settes i verkt konkrete tiltak for å redusere ventetidene betraktelig både før utredning og i forløpet. ”

- Det er fint at Brukerutvalget har tydelige meninger. Helse Sør-Øst RHF er opptatt av å ha en tydelig brukerstemme inn i vår organisasjon og vil vektlegge brukernes synspunkt i videre planprosesser, sier Bente Mikkelsen.

Prosjekt nytt østfoldsykehus inviterer til dialogkonferanse om bruk av BIM tirsdag 27. mars 2012.

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 22 Feb 2012 11:00:25 GMT

Hensikten med en dialogkonferanse om bruk av BIM, er å avdekke muligheter og utfordringer for entreprenører, underleverandører og produsenter med henblikk på produksjonsplanlegging, prefabrikasjon mm. Konferansen arrangeres i samarbeid med Regionalt program for leverandørutvikling – Hovedstadsregionen.

BIM står for Bygnings Informasjons Modellering. Den internasjonale organisasjonen buildingSMART har utviklet en standard for utveksling av slike modeller. I Prosjekt nytt østfoldsykehus lager prosjekteringsgruppen en fullstendig 3D modell av prosjektet med informasjon som blir tilgjengelig for entreprenørene.

- Med dialogkonferansen ønsker vi å vise hvordan entreprenørene kan bruke denne modellen til f.eks. produksjonsplanlegging eller prefabrikasjon, hva kan automatiseres og hvilke muligheter gir det, forklarer Kjell Ivar Bakkmoen, fagansvarlig BIM i Prosjekt nytt østfoldsykehus. I tillegg er det viktig å avdekke hvilke utfordringer dette innebærer og hvilke krav som vil bli stilt til leverandørene.

Best mulig utnyttelse av BIM-modellen
Hensikten med dialogkonferansen er å knytte kontakt mellom leverandører av dataløsninger og -tjenester og entreprenører, for å få en best mulig utnyttelse av den BIM modellen som er utviklet.

- Løsningsleverandørene vil få anledning til å gi en kort presentasjon av sine løsninger. Deretter er det satt av tid til korte møter én til én for at entreprenørene kan oppsøke den eller de løsningsleverandørene de tror har løsninger for seg, forklarer Kjell Ivar Bakkmoen. Det regionale leverandørutviklingsprogrammet vil også være tilgjengelig for å snakke om eventuelle finansierings- eller støtteordninger.

Les hele invitasjonen her

Tid: Tirsdag 27. mars 2012, 1200-1600.
Sted: Den gamle Ingeniørhøgskolen i Østfold i Tuneveien 20, Sarpsborg.

Påmelding:
Leverandører av dataløsninger og -tjenester som ønsker å være med og presentere sine løsninger eller tjenester, melder seg på til fagansvarlig BIM, Kjell Ivar Bakkmoen, Kjell.Ivar.Bakkmoen@nyttostfoldsykehus.no innen tirsdag 13. mars. Dialogkonferansen er åpen for alle, men det vil bli gjort en vurdering av relevansen i de forskjellige løsningene og tjenestene. De bes derfor om å legge ved et utkast til presentasjon eller fylle ut skjema for presentasjon av dataløsning eller -tjeneste.

Link til skjema for presentasjon av dataløsning eller –tjeneste.

Påmelding til dialogkonferansen for øvrig gjøres ved å sende e-post til postmottak@nyttostfoldsykehus.no innen torsdag 22. mars 2012. Vi ber om at det i påmeldingen opplyses om navn, firma, fag og kontaktinformasjon (e-mail).

Kontaktperson:
Kjell Ivar Bakkmoen, fagansvarlig BIM
M: +47 901 30 757
E-post: Kjell.Ivar.Bakkmoen@nyttostfoldsykehus.no

Kvalitet i anskaffelser av helsetjenester

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 22 Feb 2012 08:00:25 GMT

Forutsigbare rammer for ideelle institusjoner, mulighet for lengre kontraktsperioder og bedre rapportering for å sikre kvalitet i tjenestene fra de private institusjonene. Det er blant kravene i oppdragsdokumentet og foretaksprotokollen fra Helse- og omsorgsdepartementet for 2012. Helse Sør-Øst RHF er allerede i gang med arbeidet, blant annet på bakgrunn av en evaluering som er gjennomført.

- Helse Sør-Øst RHF er den største kjøper av spesialisthelsetjenester fra private leverandører, ideelle og kommersielle i Norge. Det er stor oppmerksomhet rundt våre anskaffelser og avtale med Helse Sør-Øst RHF vil for mange leverandører av helsetjenester bety et være eller ikke være. Som en aktør med samfunnsansvar og ansvar for å sørge for gode og likeverdige helsetjenester til regionens befolkning, er det derfor viktig at vi gjennomfører anskaffelsesprosessene på en god måte. Samtidig som vi jobber aktivt for å avdekke forbedringsområder, sier direktør for eksterne helsetjenester i Helse Sør-Øst RHF, Stig Grydeland.

Evaluering til forbedring
Helse Sør-Øst RHF har gjennomført en ekstern evaluering av anskaffelsene som ble gjennomført i 2010. – Sammen med konsernrevisjons egen gjennomgang har vi nå et godt grunnlag for å bli enda bedre. Dette er viktig egenlæring, sier Grydeland, som er tilfreds med at flere av tiltakene som foreslås i rapporten, allerede er satt i gang i avdelingen.

Helse Sør-Øst RHF kjøper årlig behandlingstilbud fra private for om lag 3.4 milliarder kroner og har gjennom årene med leverandørkontakt høstet erfaring og utviklet samarbeidet. Rapporten peker på forbedring blant annet når det gjelder avtalelenge og forutsigbarhet, samt planverk og involvering av brukere i prosessene.

- Vi er midt i en prosess for å inngå løpende avtaler innen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Løpende avtaler bidrar til en mer langsiktig og forutsigbar relasjon til de ideelle institusjonene, og vil bidra til økt stabilitet for institusjonene både i forhold til kontinuitet i pasienttilbudet, ansattes situasjon og institusjonenes behov for fremtidige investeringer. Endringen er også i overensstemmelse med regjeringens ønske på dette området. I foretakmøtet i januar ble det stilt krav til de regionale helseforetakene om å legge til rette for langsiktige og forutsigbare vilkår for frivillig sektor, sier Grydeland.

Brukerstemmen er viktig
- Et annet område hvor Helse Sør-Øst RHF allerede har gjennomført endringer er forholdet til brukerne. I forbindelse med anskaffelsene innenfor TSB har brukerne hatt en tydeligere rolle, og de ble også involvert på et tidligere tidspunkt enn det som var vært praksis ved tidligere anskaffelser. - De har deltatt, og deltar aktivt i hele anskaffelsesprosessen med unntak av selve forhandlingssituasjonen. Brukerstemmen er viktig, sammen med de faglige råd vi selvfølgelig henter både fra egen fagfolk og analyser av både historiske data og framskriving av trender, sier Grydeland.

I rapporten pekes det blant annet behovet for tydelig forventningsstyring overfor ulike parter, en klarere strategi innen fagområdene og bedre kvalitetssikring av leverandørene gjennom bedre oppfølging på utvalgte rapporteringsområder.

- Forbedringsarbeid må skje kontinuerlig - og i samarbeid med leverandørene. Vi legger nå til rette for enda bedre dialog og rapportering på ulike indikatorer. Dette er viktig for å sikre kvaliteten i den behandlingen som private peverandører skal yte til befolkningen i vår region, sier Grydeland. Dataene vil også være et viktig grunnlag i strategiene som utvikles innenfor de enkelte fagområdene og som gir retning for hvordan vi skal utvikle behandlingstilbudet både i egen helseforetak og sammen med private framover, sier Grydeland. Han mener det derfor er svært positivt at leverandørene gjennom evalueringen vektlegger både behovet og ønskt om å delta sterkere i innovasjon og fornyelse av tjenestetilbudet.

Helse Sør-Øst RHF jobber med rullering av hele sin overordnede strategi fram mot 2020 – og våre erfaringer, denne evalueringen og andre vurderinger om hvordan helsesektoren utvikler seg må gjenspeiles i strategien, avslutter Grydeland.

Forsker på hva som virker i psykoterapi

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 20 Mar 2012 15:21:55 GMT

- Nysgjerrigheten på hva som virker i psykoterapi er drivkraften for forskningen min, sier Asle Hoffart, dr. psychol. og Modum Bads mest-produserende forsker. Han mener Modum Bad er unikt fordi de får til å etablere forskning i tett samarbeid med det kliniske miljøet, med hyppige målinger og tett oppfølging av pasientene både under og etter behandlingen.

Asle Hoffart har også en professor II-stilling ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo.

- Det gir en verdifull akademisk tilknytning for både meg og Modum Bad, sier han.

Angstforskning

Etter at han tok sin doktorgrad i 1990 har Hoffart hele tiden hatt angstforskning som sitt hovedområde. Det startet med fokus på agorafobi, som er frykt for å få angstanfall når en er alene eller borte fra trygt sted, deretter sosial fobi og posttraumatisk stressforstyrrelse. Hoffart har i samarbeid med andre ledende forskere nasjonalt og internasjonalt bidratt til den positive utviklingen i forskningsbaserte terapimodeller for å gi bedre hjelp til disse pasientene.

Ett eksempel er funn som anbefaler å utsette seg for det angstfylte, og så holde ut til angsten avtar, er noe som leder til varig bedring.

Prosess – utfall

Hoffart liker å dukke ned i de prosessene som skjer underveis i terapi for å få mer kjennskap til endringsmekanismer. Ved hjelp av hyppige målinger med selvrapportering fra pasienter og terapeuter undersøker en hvilke prosesser, for eksempel terapeutisk allianse (det vil si at pasient og terapeut etablerer et følelsesmessig bånd, samt enighet om mål og virkemidler i terapien), som er forbundet med endring underveis (”små utfall”) fra uke til uke og som igjen er forbundet med endelig utfall. På denne måten kan fagfeltet få økt kunnskap om hva som virker for hvem, og til hvilken tid i terapiprosessen.

- Bedret forståelse av slike endringsmekanismer er det enkeltområde som fagfeltet etterspør mest, sier Hoffart.

Langtidsoppfølging

Hoffart er også opptatt av at behandlingen som gis, må ha en varig virkning. Derfor har han og kolleger nå sluttført datainnsamlingen fra en langtidsoppfølging 13 - 21 år etter agorafobi-behandling. To av tre ble kvitt denne diagnosen etter behandlingen. Foreløpige funn tyder på at denne bedringen ble opprettholdt, og for noen har bedringen fortsatt etter utskrivning.

Forskningens betydning

Hoffart sier at det som gjør forskningen ved Modum Bad ekstra stimulerende, er vekselvirkningen mellom klinikk og forskning. Forskningsspørsmål vokser fram fra den kliniske virkeligheten, studier implementeres i behandlingshverdagen, og når funnene foreligger, ser en på hvilke kliniske implikasjoner disse har for forståelse og terapitilnærming. Det har tatt mange år å implementere et slikt samarbeid, men nå ser klinikerne på forskning som både en naturlig og kjærkommen del av behandlingen, der forskingen har bidratt til en ”nysgjerrighets-kultur” og et håp om å kunne gi stadig bedre hjelp.

- Vi erfarer at forskning innen klinikken øker hele personalets engasjement og tro på dette, noe som smitter over på pasientene. sier Hoffart.

Sammen med kollegene Finn Magnus Borge, Hal Sexton, David M. Clark og Bruce Wampold har Hoffart nylig publisert en forskningsartikkel i Psychotherapy Research om dette temaet, nemlig om forholdet mellom spesifikke faktorer (relatert til modell/metode/teknikk som i denne studien var kognitive tilnærminger) og fellesfaktorer i form av terapeutisk allianse i terapi av sosial fobi.

De fant at alliansen hadde en indirekte virkning gjennom å tilrettelegge for at de spesifikke kognitive tilnærmingene var virksomme. Imidlertid fant de at bruk av de spesifikke kognitive faktorene hadde den største direkte virkningen på endring i sosial angst. Konklusjonen er at det er et avhengighetsforhold mellom disse faktorene som gjør at begge er virksomme og nødvendige for å oppnå endring i psykoterapi.

Forsker på seneffekter av kreft

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 21 Feb 2012 15:23:46 GMT

Kreftbehandling setter sine spor, og når flere overlever sykdommen blir det også flere som opplever seneffekter etter behandling. To prosjekter ved Oslo universitetssykehus har fått midler fra Kreftforeningen for å forske på seneffekter.

15 millioner kroner fordeles på tre ulike forskningsmiljøer som skal forske på seneffekter etter kreftbehandling. To miljøer på Oslo universitetssykehus og ett miljø på St. Olavs Hospital får tildelt midler. Nærmere 10 millioner kroner går til Oslo universitetssykehus.

Les mer på Oslo universitetssykehus sine hjemmesider

Hornhinnedonasjoner gir nytt syn

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 21 Feb 2012 15:38:30 GMT

For pasienter med syk eller skadet hornhinne er hornhinnetransplantasjon ofte eneste behandlingsalternativ. Heldigvis er tilgangen på donorhornhinner i Norge økende.

Donorhornhinner hentes fra avdøde etter samtykke fra pårørende. Oslo universitetssykehus har hatt rutiner for hornhinnedonasjoner i noen år. På slutten av 2010 kom også Akershus universitetssykehus i gang for fullt. Og det vises på statistikken fra Norsk hornhinnebank ved Øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus.

Les mer på Oslo universitetssykehus sine hjemmesider

Betydelig økt behandlingskapasitet

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 22 Feb 2012 10:16:38 GMT

-Dette er en gledens dag for oss ved Kongsberg sykehus. Endelig står den nye operasjonsstuen klar, som det er investert om lag 10 millioner kroner i. Dette blir en helt topp moderne operasjonsstue til beste både for pasienter og ansatte. For pasientene vil den nye operasjonsstua bety at pasientene i Vestre Viken HF vil få kortere ventetiden på hofteproteseoperasjoner, sa klinikkdirektør Eva Håheim Pedersen ved Kongsberg sykehus, da hun ønsket velkommen til den offisielle åpningen av den nye operasjonsstuen.

-Dette er en gledens dag for oss ved Kongsberg sykehus. Endelig står den nye operasjonsstuen klar, som det er investert om lag 10 millioner kroner i. Dette blir en helt topp moderne operasjonsstue til beste både for pasienter og ansatte. For pasientene vil den nye operasjonsstua bety at pasientene i Vestre Viken HF vil få kortere ventetiden på hofteproteseoperasjoner, sa klinikkdirektør Eva Håheim Pedersen ved Kongsberg sykehus, da hun ønsket velkommen til den offisielle åpningen av den nye operasjonsstuen.

Les hele saken på Vestre Vikens nettsider.

Norgesrekord i samhandling

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 22 Feb 2012 10:21:20 GMT

I januar klarte kommunene i Østfold å ta hånd om alle utskrivningsklare pasienter den dagen de var utskrivningsklare, med unntak av én pasient. – Det betyr at vi er det beste fylket på samhandling, sier samhandlingssjef Odd Petter Nilsen i Sykehuset Østfold.
Et av målene med den nyinnførte samhandlingsreformen, er at pasienter ikke skal behøve å være på sykehus hvis de kan få like god eller bedre behandling i hjemkommunen.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds nettsider

Flere forskningsresultater om tykktarmskreft

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 23 Feb 2012 14:21:35 GMT

To studier som publiseres i det anerkjente tidsskriftet ”New England Journal of Medicine” handler om screening for å påvise tykktarmskreft på et symptomfritt stadium. Forskere ved Oslo universitetssykehus kommenterer studiene på lederplass.
- Vi ble bedt om å skrive en lederartikkel om dette temaet fordi Norge er langt fremme på forskning på screening for tykktarmskreft. Forskere ved Oslo universitetssykehus er en av de gruppene i verden som har publisert mest innen dette feltet, sier Michael Bretthauer ved avdeling for transplantasjonsmedisin, seksjon for fordøyelsessykdommer, Oslo universitetssykehus

Risikoen for å få tykktarmskreft i løpet av livet ligger på ca. seks prosent i Norge. 3600 nye tilfeller oppdages hvert år. Oppdages sykdommen tidlig, er sjansene for å overleve høy.

I Helse Sør-Øst settes det igang et pilotprosjekt for screening av tarmkreft.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Spesialisthelsetjenesten for eldre

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 24 Feb 2012 09:33:37 GMT

Den framtidige økning i antall eldre vil føre til store utfordringer både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Behov for tjenester for gruppen eldre vil vokse i hele behandlingskjeden.

Fremtidens spesialisthelsetjeneste må ha tilstrekkelig kapasitet til eldre som har behov for diagnostikk og behandling. I tråd med Helse Sør-Østs Plan for strategisk utvikling 2009-2020 og målsettinger for innsatsområdet 1; Pasientbehandling var ett viktig tiltak å etablere en handlingsplan for spesialisthelsetjeneste for eldre i Helse Sør-Øst.

Handlingsplanen ble utarbeidet etter en bred prosess i foretaksgruppen og styret i Helse Sør-Øst RHF ga sin tilslutning til planen i styremøtet 17. juni 2009.

For oppfølging av handlingsplanen opprettet Helse Sør-Øst RHF våren 2011 en arbeidsgruppe med representanter fra geriatri og alderspsykiatri. Det regionale brukerutvalg var representert med to personer og KS/kommunen med en person.

Sluttrapport klar

Torkel Bache i Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF har sittet i arbeidsgruppen som har nå levert sin sluttrapport. Han sier rapporten konkluderer med at helseforetakene inntil nå i liten grad har fulgt opp styrets vedtatte Handlingsplan for spesialisthelsetjenesten for eldre og at konkrete oppdrag gitt i oppdrag og bestillerdokument fra Helse Sør-Øst RHF til helseforetakene heller ikke er tilstrekkelig fulgt opp.

- Arbeidsgruppen påpeker at det er langt igjen før det finnes akuttgeriatriske enheter ved alle sykehus med indremedisinsk akuttfunksjon slik det er forutsatt i handlingsplanen. Likeledes har ikke foretakene fulgt opp flere konkrete tiltak for utdanning og rekruttering. Resultatet er at det utdannes for få geriatere og alderspsykiatere og det er for få overlegehjemler innen geriatri og alderspsykiatri i dag og i nær framtid, sier Bache.

Handlingsplanen beskriver også flere konkrete tiltak for samhandling med primærhelsetjenesten for å sikre overganger fra sykehusene.

- Arbeidsgruppen er bekymret for at geriatri og alderspsykiatri ikke vil bli godt nok ivaretatt i de tjenesteavtalene som nå skal utarbeides mellom helseforetakene og kommunene innen 1.juli, sier Torkel Bache, og legger til at det er viktig at dette følges opp av ledelse og brukerutvalgene ute i helseforetakene.

Grundig jobb

Direktør medisin- og helsefag i Helse Sør-Øst RHF, Alice Beathe Andersgaard har nå mottatt sluttrapporten.

- Arbeidsgruppen har gjort en grundig jobb og de konkluderer med at det er mange områder som ikke er fulgt godt nok opp i forhold til vedtatt handlingsplan, sier Andersgaard.

Hun vil ta saken videre til fagdirektørmøtet i Helse Sør-Øst og drøfte ulike tiltak for hvordan helseforetakene og Helse Sør-Øst RHF kan følge opp dette videre for å sikre ivaretakelse av ”sørge for ansvaret” for eldre med behov for spesialisthelsetjenester.

Helseforetakene valgte SAS og Widerøe

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 24 Feb 2012 17:55:25 GMT

De fire regionale helseforetakene (Sør-Øst, Vest, Midt og Nord) har valgt SAS og Widerøe som sine hovedleverandører på innenlands flyreiser i Norge på 98 av 102 strekninger.

- En samlet vurdering av priser og avgangshyppighet per strekning har vært avgjørende for vårt valg, sier eierdirektør i Helse Nord RHF Hilde Rolandsen

For å sikre best mulig konkurranse og gode betingelser for helseforetakene, var det åpnet for å levere inn tilbud på enkeltstrekninger. Widerøe er tildelt rammeavtale som første prioritetsleverandør på 67 strekninger. SAS er tildelt rammeavtale som første prioritetsleverandør på 31 strekninger. Norwegian er tildelt rammeavtale som første prioritetsleverandør på 4 strekninger. På 21 av strekningen er det tildelt rammeavtale til både SAS og Norwegian.

- Helseforetakene bruker mye penger på kjøp av flyreiser, så reduserte reisekostnader og god fleksibilitet er viktige faktorer både når det gjelder pasient- og tjenestereiser, understreker Rolandsen

Basert på betingelser i tidligere nasjonale anskaffelser på innenlands flyreiser i Norge gir den nye avtalen gevinster i form av at billigere flybilletter på flere av de etterspurte strekningene. Kjøpet av flytjenester er i overkant av 300 millioner kroner årlig nasjonalt. Avtalen gjelder for ett år med muligheter for forlengelse i tre år med ett år om gangen.

Anbudskonkurransen ble gjennomført av Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS) på vegne av de fire regionale helseforetakene. Tilbyderne har klagefrist på tildelingen til 09.mars 2012.

For ytterligere informasjon kontakt:

Kommunikasjonsdirektør Helse Nord RHF
Kristian Iversen Fanghol 95076075

Eierdirektør Helse Nord RHF
Hilde Rolandsen 91568738

Et helhetlig interiørprosjekt tar form

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 28 Feb 2012 09:40:50 GMT

Når det nye østfoldsykehuset på Kalnes åpner dørene i 2016 vil ingenting av det du ser innvendig være tilfeldig. Prosjekt nytt østfoldsykehus har en egen interiørgruppe som jobber for å oppnå et helhetlig sykehus som er enkelt å finne frem i og som har tydelige soneinndelinger.

Interiørgruppen, som består av arkitekter og interiørarkitekter fra Arkitektgruppen for Prosjekt nytt østfoldsykehus, har for lengst jobbet frem en interiørplanlegger som er et retningsgivende verktøy for alle interiørmessige valg som skal tas. Alle valg blir nøye valgt for å skape gjenkjennelighet, universell utforming og differensiering mellom de ulike områdene.

Fra et av arbeidsmøtene til interiørgruppen for Prosjekt nytt østfoldsykehus.

Et helbredende sykehus
Nå jobbes det med å konkretiseres interiørveilederen på tegningsnivå og alle interiørene skal være er basert på teorien bak begrepet “helbredende arkitektur”.
- Utgangspunktet er at vi gjennom å skape et godt fungerende sykehus med et estetisk tiltalende utrykk, vil få et sykehus med omgivelser som gjør at pasienten blir raskere friske, forklarer Hans Erik Eide, interiørarkitekt og leder av interiørgruppen. I tillegg vil alle interiørene skal være universelt utformet, det vil si formgitt på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og spesiell utforming.

Samarbeid for funksjonelle og gode løsninger
Hele interiørprosjektet drives av Prosjekt nytt østfoldsykehus i samarbeid med Sykehuset Østfold og brukerutvalget.
– Sammen identifiserer vi alle behov og ønsker, og utviklere de ferdige interiørvalgene, forklarer Hans Erik Eide. - Rundene med ansattemøter er nå ferdig, og løsningene vi har gjennomgått i denne prosessen danner grunnlaget for den videre detaljprosjektering av interiøret, sier Eide.

Lokal forankring
Det nye sykehuset på Kalnes skal plasseres i en lokal kontekst. Det er viktig at material, farge og formvalg har sammenheng med sykehusets plassering i Østfold og spesielt østfoldnaturen vil prege det nye bygget. Inspirasjonen fra skogen, kulturlandskapet og sjøen vil bli brukt som en inspirasjon til form-, farge-, materialvalg. Konseptet skal også brukes som en metode for å lage en logikk i bygget som hjelp til å orientere seg.

Konferansen ”nasjonal plattform for ledelse i helseforetak”

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 27 Feb 2012 11:06:53 GMT

110 ledere i helseforetakene i helsenorge er i dag samlet til konferanse for å gi innspill til utforming av grunnlaget for ledelse i spesialisthelsetjenesten i årene fremover.

Gjennom foretaksmøtene 2011 ble styringsgruppen for Nasjonal ledelsesutvikling, på vegne av de fire regionale helseforetakene, bedt om å ta initiativ til og lede arbeidet med fastsetting og forankring av en egen plattform for ledelse i helseforetakene. Plattformen skal konkretisere verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til lederatferd i helseforetakene og være et redskap for å styrke utøvelse av ledelse i helseforetakene. Siden oppstart i august 2011 har flere dialogaktiviteter blitt gjennomført i hver av de fire helseregionene med ledere fra alle ledernivå. I tillegg har over tre hundre ledere gitt sine synspunkter på lederrollen i spesialisthelsetjenesten gjennom en nasjonal kartleggingsundersøkelse.

Siste del av datafangsten

Konferansen utgjør siste ledd i datainnsamlingen til den nasjonale lederplattformen og markerer at arbeidet med plattformen går over i en ny fase.

Formålet med konferansen er å spisse hovedbudskap og angi retning for sluttføringen av lederplattformen basert på materialet fra prosjektets innledende faser. Konferansen vil ha fokus på sentrale utfordringer for spesialisthelsetjenesten og utøvelse av ledelse i helseforetak, og ta utgangspunkt i de erfaringene prosjektet har gjort hittil.

Det er flere innledere og deltakerne vil blant annet jobbe i grupper, på tvers av region og ledernivå. I gruppearbeidet skal de blant annet gi svar på hva vi må gjøre og hva som vil kreves av lederne framover.

Behandlingstilbud til pasienter med dobbeltdiagnoser

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 28 Feb 2012 21:19:07 GMT

Helse Sør-Øst RHF tar nå initiativ til at det etableres en dialog mellom sykehusene i Oslo-området for å vurdere en felles områdefunksjon for pasienter med dobbeltdiagnose. - Vurderingen av felles områdefunksjon vil ha som mål å styrke det samlede tilbudet til dobbeltdiagnosepasienter i Oslo-området, sier Alice Beathe Andersgaard - direktør medisin- og helsefag i Helse Sør-Øst RHF.

- Vi er opptatt av å videreutvikle tilbudet i regionen og spesielt i hovedstadsområdet, der konsentrasjonen av denne pasientgruppen er relativt høy, sier Andersgaard.

Styret i Helse Sør-Øst RHF vedtok i 2010 sak om ”Regionale utviklingsområder psykisk helsevern”. Andersgaard sier vedtaket i styresaken ligger til grunn for organisering av behandlingstilbudet til pasienter med dobbeltdiagnose. Hun viser til at styresaken bygger på føringer gitt i omstillingsprogrammet og styresak 108/2008 der områdefunksjonstenkningen for å styrke fagutvikling og behandlingskvalitet for utsatte pasientgrupper, står sentralt.

Økende søkermasse

Diakonhjemmet Sykehus henvendte seg høsten 2011 til Helse Sør-Øst RHF angående en mulig områdefunksjon for pasienter med dobbeltdiagnose i Oslo-området. Det har sammenheng med at søkermassen fra egen sektor har vært stabil, mens den har vært jevnt økende fra andre deler av Oslo sykehusområde. Parallelt med dette har Diakonhjemmet Sykehus omstrukturert eget tilbud.

Helse Sør-Øst RHF tar nå initiativ til at en innen 15.mars 2012 etableres en dialog mellom sykehusene i Oslo og Oslo kommune, for å vurdere en felles områdefunksjon for denne pasientgruppen i hovedstaden. Områdefunksjonen foreslås lagt til Diakonhjemmet Sykehus. Det skal også vurderes om en mulig flerområdefunksjon kan være hensiktmessig med et utvidet opptaksområde, der deler av sykehusområdene i Akershus og Vestre Viken trekkes inn.

Klart til 1. juni

Grunnlaget for etableringen av en formalisert områdefunksjon vil være beskrivelse av pasientforløpene for pasientene, hvor det tydelig beskrives arbeidsfordeling mellom det enkelte sykehus og områdefunksjon og mellom sykehusene, helseforetakene og kommunen. Det skal legges særlig vekt på å identifisere flaskehalser og brudd i dagens pasientforløp.

Helse Sør Øst RHF har bedt Diakonhjemmet Sykehus om å lede arbeidet. Oppdraget skal være ferdig utredet innen 1.juni.

- -Å lykkes med god og sammenhengende behandling til de sykeste dobbeltdiagnosepasientene har lenge vært et helsepolitisk mål. For Helse Sør-Øst RHF er det viktig å sikre pasienter med dobbeltdiagnose et godt og likeverdig behandlingstilbud, sier Alice Beathe Andersgaard. Hun legger til at uavhengig av arbeidet med områdefunksjon gjelder fritt sykehusvalg også for denne pasientgruppen og tilbudet ved alle helseforetak skal opprettholdes på minst samme nivå som i 2011.

Høy konsentrasjon i Oslo

Tall fra Diakonhjemmet sykehus viser at Oslo skiller seg klart ut i forhold til dobbeltdiagnoser med en forekomst på 2,9 personer per 1.000 innbygger. Småkommuner har en forekomst på 0,3 personer per 1.000 innbygger, mens andre storbyer og kommuner med mer enn 10.000 innbyggere har en forekomst på 0,55 personer pr 1.000 innbygger.

Både Lovisenberg Diakonale sykehus, Diakonhjemmet sykehus og Oslo universitetssykehus gir tilbud til denne pasientgruppen i hovedstadsområdet. I tillegg har Helse Sør-Øst RHF inngått avtale om kjøp av 12 avtaleplasser for pasienter med dobbeltdiagnose ved Manifestsenteret. Dette er plasser som er åpne for hele regionen.

Nå skal alle følge samme prosedyrer

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 28 Feb 2012 21:19:53 GMT

Sykehuset Østfold går nå gjennom alle prosedyrer som beskriver pasientbehandlingen i sykehuset. De som handler om samme tema, slås sammen til nye felles prosedyrer som skal gjelde for hele sykehuset.
- Dette vil styrke pasientsikkerheten, sier Linda Abelsen og Christin Mathiesen, rådgivere i kvalitets- og forskningsavdelingen.

Prosjektgruppen finner den prosedyren som favner mest og er sist revidert. De undersøker også om det finnes nasjonale kunnskapsbaserte prosedyrer som sykehuset bør bruke.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds egne nettsider.

Drammen som pilot for felles nødnummer

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 28 Feb 2012 21:23:17 GMT

Justisminister Grete Faremo og Regjeringen har valgt Drammen til et pilotprosjekt for felles nødnummer. Dette fordi i Drammen ligger forholdene godt til rette for å gjennomføre et slikt pilotprosjekt, og er det eneste stedet i landet der nødsentralene for både brannvesen, politiet og helsetjenesten allerede er samlokalisert.
Før en endelig beslutning om en eventuell gjennomføring av dette i hele landet, vil regjeringen prøve ut en eller flere modeller i et pilotprosjekt.

– Det skal være enkelt for befolkningen å melde om og å få bistand i nødsituasjoner. Med dette pilotprosjektet får vi prøvd ut hvordan en ordning med ett felles nødnummer vil virke og hvordan akutt innsats kan iverksettes fra en felles sentral, sa justisminister Grete Faremo på en pressekonferanse i Drammen onsdag 22. februar 2012.

Les hele saken på Vestre Vikens nettsider

Først med energimerking

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 22 Mar 2012 08:59:53 GMT

Sykehuset Telemark HF har som første sykehus i Helse Sør-Øst fått energimerkeattest av bygninger. Kartlegging av energibruken på sykehusene skal gi tiltakslister som åpner for å investere i de mest lønnsomme enøk-tiltakene først.

- Sykehuset Telemark bruker energi for ca 35 millioner årlig. Og målretta enøk-tiltak er både miljøpositivt og sparer penger for sykehuset på sikt, konstaterer bygg og eiendomssjef Einar Ramsli.

Innen to år skal alle bygninger over tusen kvadratmeter i Sykehuset Telemark være energimerket. 37 bygninger fordelt på til 160.000 kvadratmeter skal få en gyldig energiattest. De siste månedene har helseforetaket vært med på et pilotprosjekt for Helse Sør-Øst. Det innebærer at sykehuset har innarbeidet rutiner på det arbeidet som skal til for å tildele bygninger en energiattest.

Les hele saken på Sykehuset Telemarks egne nettsider.

Kåret til beste sykehusarbeidsgiver

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 01 Mar 2012 16:15:12 GMT

Avdelingene for kontor i medisinsk og kirurgisk klinikk ved Sykehuset i Vestfold fikk onsdag Fagforbundets pris som beste arbeidsgiver i sykehusområdet 2012. Prisen ble delt ut på sykehuskonferansen i Stavanger.

Prisen gis for arbeidet som er gjort i forbindelse med kompetanseheving og autorisasjon av helsesekretærer, jobbglidning, tilføring av nye oppgaver og profesjonalisering av lederstøtte.

Les hele saken på Sykehuset i Vestfolds nettsider

"Ledelse helt ut"

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 01 Mar 2012 23:12:48 GMT

Sørge for ”ledelse helt ut”, det var svaret som gikk igjen fra deltakerne på konferansen ”Nasjonal plattform for ledelse i helseforetak”, som ble arrangert 27. februar. Konferansen utfordret deltakerne til å si noe om de viktigste grepene og tiltakene som kan gjøres for å styrke lederes evne til å gjennomføre omstillinger og skape forbedringer.

110 ledere fra helseforetak i Norge deltok på konferansen. Til sammen har om lag 2000 ledere nå deltatt og blitt gitt anledning til å utforme en nasjonal plattform for ledelse. Målsettingen er å danne et grunnlag for hvordan helseforetakene skal drive ledelse i spesialisthelsetjenesten i årene framover.

Redskap
Gjennom foretaksmøtene 2011 ble styringsgruppen for Nasjonal ledelsesutvikling, på vegne av de fire regionale helseforetakene, bedt om å ta initiativ til og lede arbeidet med fastsetting og forankring av en egen plattform for ledelse i helseforetakene. Plattformen skal konkretisere verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til lederatferd i helseforetakene og være et redskap for å styrke utøvelse av ledelse i helseforetakene.

Stor deltakelse
I prosjektet er det gjennomført dialogkonferanser i alle de fire helseregionene, samt gjennomført en kartleggingsundersøkelse. Under konferansen som fant sted den 27. februar ble deltakerne involvert og bidro med innspill til plattformen.

Engasjerte deltakere fra helseforetak i Norge.

Nyttig innspill
Salen var tydelig i sin tilbakemelding om at det er mulig å oppnå vesentlige forbedringer, og at ledelse er et sentralt virkemiddel for at helseforetakene skal bli bedre til å levere helsetjenester. ”Vi må sørge for ledelse helt ut for å oppnå god kvalitet helt ut”, lød det fra salen. Videre var deltakerne tydelig på at det er viktig å sette fokus på lederen nærmest pasienten.

Raske spørreundersøkelser med mentometerknapper ble gjennomført underveis og ga innspill til videre arbeid.

Prosjektet vil nå benytte seg av innspillene fra deltakerne på konferansen i det videre arbeidet med å angi retning for sluttføringen av lederplattformen. Plattformen ferdigstilles og styrebehandles før sommeren.

Ny diabetes fotpoliklinikk

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 02 Mar 2012 12:00:25 GMT

Ved Sykehuset Innlandet Hamar er det nå etablert en tverrfaglig diabetes-fotpoliklinikk, for pasienter i divisjon Elverum-Hamars opptaksområde. Formålet er å forebygge og redusere omfanget av fotsår og amputasjoner.
- Studier, blant annet ved St. Olavs Hospital, har vist at det blir en betydelig reduksjon av både fotsår i amputasjoner etter innføring av tverrfaglige diabetesfotsår-team. Erfaringene viser at antall diabetesutløste amputasjoner nesten er halvert.

Vi har nå tatt konsekvensen av dette og opprettet en tverrfaglig poliklinikk bestående av ortoped, ortopedtekniker, diabetessykepleier med sårkompetanse og endokrinolog som faste medlemmer av teamet, sier overlege, endokrinolog Trine E. Finnes.

Les hele saken på Sykehuset Innlandets nettsider.

Har hatt samtaler om prioritering av pasienter

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 06 Mar 2012 10:41:46 GMT

Det har de siste dagene fremkommet påstander om at ledelsen ved sykehuset skal ha instruert avdelinger om å håndtere pasienter som henvises via Helfo, på en spesiell måte - en måte noen mener er lovstridig.

Fagdirektør ved sykehuset, Einar Hysing, bekrefter å ha hatt flere samtaler med ledelsen på Avdeling for plastikkirurgi i både oppfølgingsmøter med klinikken og per telefon, om hvordan sykehuset best kan håndtere henvendelser fra Helfo om pasienter som har fristbrudd, både i tråd med regelverk, pasientenes interesse og god økonomistyring.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen har bedt om en orientering fra Oslo universitetssykehus vedrørende fakta i saken.

Rehabiliteringen fortsetter via videokonferanse

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 05 Mar 2012 11:49:46 GMT

Når pasienter er utskrevet kan det være behov for god kommunikasjon med fagpersoner på rehabiliteringssykehuset. Sunnaas starter nå et prosjekt der pasienter og kommunehelsetjeneste får mulighet til sikker videokommunikasjon med sykehuset via det som har blitt kalt "helsevesenets Skype".
Fra midten av mars vil de første ryggmargsskadepasientene med trykksår bli fulgt opp hjemme ved hjelp av videokommunikasjon.
Både pasient/ pårørende og personell i kommunene får med dette mulighet for veiledning og kompetanseutveksling med sykehuset.

Les hele saken på Sunnaas sykehus sine nettsider.

Færre fristbrudd og kortere ventetid

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 09 Mar 2012 15:03:57 GMT

Nye tall fra Norsk pasientregister viser at færre pasienter opplevde brudd på behandlingsfristen i 2011 sammenliknet med året før. Helse Sør-Øst har fortsatt de korteste ventetidene i landet.

6,7 prosent flere pasienter ble henvist til spesialisthelsetjenesten i 2011 sammenlignet med 2010. Fjorårstallene fra Norsk Pasientregister (NPR) viser samtidig at 7,7 prosent flere pasienter fikk igangsatt helsehjelp.

Kortest ventetid

Helse Sør-Øst er fortsatt er den regionen i landet med kortest gjennomsnittlig ventetid.
Innen somatiske tjenester var gjennomsnittlig ventetid på 75 dager. Det er to dager kortere enn landsgjennomsnittet.

Innen psykisk helsevern for voksne endte gjennomsnittlig ventetid på 50 dager i 2011. Det er en nedgang på fire dager sammenlignet med foregående år og godt under landsgjennomsnittet på 54 dager.

Den største reduksjonen i ventetider kom innen psykisk helsevern for barn- og unge. I Helse Sør-Øst ble ventetiden for denne pasientgruppen redusert fra 59 dager i 2010 til 51 dager i 2011. Gjennomsnittlig ventetid på landsbasis var ved årsskiftet 60 dager.

Også innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere (TSB) er ventetiden vesentlig kortet ned. Mens gjennomsnittlig ventetid i Helse Sør-Øst i 2010 lå på 70 dager var ventetiden for disse pasientene i gjennomsnitt på 65 dager i fjor- Landsgjennomsnittet var på 72 dager.

- Helseforetakene jobber systematisk med å redusere ventetidene og det er gledelig at utviklingen fortsetter i riktig retning, sier direktør medisin og helsefag, Alice Beathe Andersgaard i Helse Sør-Øst RHF. Hun legger til at ventetidene skal ytterligere ned og at målet er å få ventetidene ned til under 65 dager for alle tjenesteområder.

Færre fristbrudd

På landsbasis fikk 57 prosent av pasientene innen somatiske fagområder tildelt rett til nødvendig helsehjelp per 3. tertial 2011. Andelen innen psykisk helsevern for voksne er 68 prosent, innen psykisk helsevern for barn og unge er den 90 prosent og innen rusbehandling 81 prosent.

Langt færre pasienter opplevde brudd på behandlingsfristen i 2011 sammenliknet med året før. Psykisk helsevern for barn hadde den største forbedringen med 9 prosent nedgang i andelen som opplevde fristbrudd. Andel fristbrudd varierer innen de ulike sektorene:

• Somatisk sektor: 11 prosent
• Psykisk helsevern for voksne: 6 prosent
• Psykisk helsevern for barn og unge: 14 prosent
• Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbruker: 9 prosent

Rehabiliteringen fortsetter via videokonferanse

Regional koordinerende enhet — Tue, 06 Mar 2012 10:10:37 GMT

Når pasienter er utskrevet kan det være behov for god kommunikasjon med fagpersoner på rehabiliteringssykehuset. Sunnaas starter nå et prosjekt der pasienter og kommunehelsetjenesten får mulighet til sikker videokommunikasjon med sykehuset via det som har blitt kalt "helsevesenets Skype". Fra midten av mars vil de første ryggmargsskadepasientene med trykksår bli fulgt opp hjemme ved hjelp av videokommunikasjon. Både pasient/pårørende og personell i kommunene får med dette mulighet for veiledning og kompetanseutveksling med sykehuset.

Les hele saken på Sunnaas sykehus HF sine nettsider.

Må være sikre på at loven følges

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 12 Mar 2012 13:04:44 GMT

Oslo universitetssykehus iverksettes en rekke tiltak - både for å ta rede på om lovbrudd har skjedd, og for å sikre at sykehuset nå og fremover følger lov og prioriteringsforskrifter, sier administrerende direktør Bjørn Erikstein.

- Helfo vil nå rapportere til meg daglig, det antall pasienter de melder til sykehuset, og alle klinikker bes å forsikre at det er medisinsk forsvarlig virksomhet som ligger til grunn for de valg som tas vedrørende prioritering av pasienter på ventelister.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Raskere tilbake - en lavmælt suksess

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 09 Mar 2012 15:02:25 GMT

- Det er utviklet nye, gode tverrfaglige helsetibud gjennom Raskere tilbake.

- Forståelsen for hva arbeid betyr for helse og tilhørighet er endret.
Dette var noe av det som ble sagt under åpningen av Raskere tilbake-konferansen i Oslo 8. mars.

Raskere tilbake-tilbudet har eksistert i fem år. Målet med ordingen er å bringe sykmeldte raskere tilbake til jobb eller unngå sykmelding.

8. og 9. mars møtes 250 fagfolk til en konferanse i Oslo for å utveksle erfaringer.

Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst åpnet konferansen.

- Da ordningen ble etablert var det som man løftet av et lokk. Under dette myldret det av gode idéer og ubrukt kompetanse, sa hun.
Mikkelsen sammenfattet hva spesialisthelsetjenesten har bidratt med inn i Raskere tilbake-tilbudet og kalte det en lavmælt suksess. Slikt høres og synes ikke alltid i vår tabloide tid.
- Det har vært bra for mange enkeltindivider, bra for samfunnsøkonomien og bra for helsetjenesten som har utviklet nye, gode tilbud. Raskere tilbake har vært en av de gode inspirasjonskildene til tverrfaglig samarbeid, sa hun.

Les hele saken på Sunnaas sine nettsider.

Helsetjenestens innsats etter 22. juli

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 13 Mar 2012 10:49:13 GMT

Helsetjenesten gjorde en god innsats etter 22. juli i fjor. Det er hovedkonklusjonen i rapporten ”Læring for en bedre beredskap”, som Helsedirektoratet fredag overleverte til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

- Rapporten viser at helsetjenesten og frivillige raskt mobiliserte store ressurser og reddet liv. Det er en innsats norsk helsetjeneste kan være stolt av. Samtidig er det også flere læringspunkter som vi raskt skal gripe tak i, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

- Vi vil umiddelbart sette oss inn i rapporten og se hvordan vi kan følge opp de ulike forslagene til forbedringer. På flere områder er arbeidet allerede godt i gang, basert på erfaringene som ble gjort, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen.

Bedre IKT-system for prehospitale tjenester

Et av forbedringspunktene som løftes fram i rapporten er behovet for systemer som gjør det mulig å holde oversikt over ambulanse- og luftambulanseressurser på tvers av AMK-, foretaks- og regionale nivåer.

Helse Sør-Øst RHF etablerte i januar 2012 et forprosjekt som skal beskrive hvordan IKT-system for prehospitale tjenester kan utvikles slik at det blant annet sikres

Standardiserte arbeidsprosesser
Kontinuitet og kapasitet ved at de ulike AMK-sentralene kan avlaste hverandre ved stor aktivitet eller der en eller flere sentraler faller ut
At regional AMK kan ha full oversikt over alle utrykningsenheter og dermed ivareta en reell koordinerende funksjon i situasjoner hvor det er behov for det (flåtestyring)
Enhetlig og felles koordinering av luftambulanser innen regionen, eventuelt også nasjonalt.

Forprosjektet skal beskrive et felles målbilde og et gjennomføringsløp som inneholder både kortsiktige og langsiktige løsninger. Forprosjektet skal være klart i august 2012.

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått kontrakt for rørpostanlegg

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 12 Mar 2012 11:43:21 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått avtale med Aerocom Norge AS for entreprise 6311 Rørpostanlegg
Kontrakten omfatter et rørpostanlegg med 41 rørpoststasjoner for transport av prøver og medisiner. Robot i prøvemottak. (rørdimensjon 160mm)

Feil blodprøvesvar

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 12 Mar 2012 12:08:23 GMT

Vestre Viken HF har avdekket at feil fra en leverandør har medført at det over en tre måneders periode kan være utgitt feil blodprøvesvar fra laboratoriet på Ringerike sykehus.
- Vi er nå i ferd med å gå gjennom dette materialet, og vil tidlig neste uke ha full oversikt over hvilke pasienter dette gjelder, opplyser viseadministrerende direktør i Vestre Viken HF, Per Meinich.

Les hele saken på Vestre Vikens nettsider.

Ultralyd finner blodårebetennelser

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 13 Mar 2012 10:47:42 GMT

Sørlandet sykehus går foran i bruk av ultralyd for å finne betennelser i blodårer i hodet. I stedet for et kirurgisk inngrep i tinningen, tilbyr vi enkel diagnostisering ved hjelp av ultralyd med fargedoppler.
Norge har høyest forekomst i verden av betennelser i blodårene på halsen og i hodet. Sykdommen er kalt arteritis temporalis, AT. Flest pasienter fins på Sørlandet, med ca 32 per 100.000 eldre enn 50 år.

Overlege Andreas Diamantopoulos bruker nå ultralyd med fargedoppler for å finne betennelsene i hodet hos sine pasienter.

- En ultralyd er så mye lettere. Det tar en liten halvtime å få konstatert om man har betennelse i blodårene i hodet, sier Diamantopoulos.

Les hele saken på Sørlandet sykehus sine nettsider.

Færre pasientskader i Sykehuset Østfold

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 12 Mar 2012 13:27:06 GMT

- Fra 2010 til 2011 har pasientskadeprosenten gått ned fra 32% til 25%. Dette er gode nyheter, men det er for tidlig å si om vi har en nedadgående trend, sier adm. direktør Just Ebbesen.
Sykehuset Østfold fortsetter med journalgranskinger med Global Trigger Tool-metoden.

I Global Trigger Tool-veilederen benyttes følgende definisjon for skade: "utilsiktet fysisk skade som har oppstått som et resultat av medisinsk behandling eller som behandlingen har bidratt til, som krever ytterligere overvåking, behandling eller sykehusinnleggelse, eller som har dødelig utgang".

Det ble funnet 101 skader på 240 granskede journaler. Trykksår, infeksjoner og legemiddelrelaterte skader er de vanligste, og de fleste skadene er av forbigående art.

- For helseforetaket som har som mål å redusere sykehusinfeksjoner, kan det se ut som om det er mest å hente på å sette inn tiltak for å redusere urinveisinfeksjoner, sier Sarah Frandsen Gran, som er lege og spesialrådgiver i kvalitets- og forskningsavdelingen i Sykehuset Østfold.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds nettsider.

Sykehuset skal undersøke grundig

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 12 Mar 2012 13:04:09 GMT

Det har de seneste dagene kommet frem at Oslo universitetssykehus har gått til politianmeldelse, og selv blitt anmeldt i samme sak, vedrørende ansettelsene av tre sykepleiere fra Filippinene.
Sykehusets administrerende direktør Bjørn Erikstein ble kjent med denne saken onsdag 29 februar etter en henvendelse fra tillitsvalgte. 48 timer senere var saken politianmeldt.

- Det viktigste for oss nå er at de tre sykepleierne får ordnede boforhold. Det hjelper vi dem med, i tillegg til at vi også har ryddet opp i deres arbeidsforhold, sier Erikstein. – Videre skal vi snu hver stein for å finne ut hva som har skjedd i denne saken, sier han.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Hjernekveld på Sykehuset i Vestfold

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 12 Mar 2012 13:13:34 GMT

I forbindelse med den internasjonale HJERNEUKEN 2012 arrangerer nevrologisk seksjon ved Sykehuset i Vestfold åpent publikumsmøte om hjernen og noen av hjernens sykdommer - blant annet hjerneslag.

Se hele saken med program på Sykehuset i Vestfold sine nettsider.

Se også www.hjerne.no - og lær deg FAST; Lær symptomene på hjerneslag – redd liv!

Ærerikt for SI-forsker

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 15 Mar 2012 10:00:25 GMT

Forsker Sverre Bergh i Sykehuset Innlandet har sammen med sine veiledere professor Knut Engedal og dr med Geir Selbæk fått antatt en artikkel i ett av verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrifter: British Medical Journal.

– Dette er en stor anerkjennelse som betyr mye både for Bergh, for alderspsykiatrisk forskningssenter og for Sykehuset Innlandet, sier lederen av forskningssenteret Birger Lillesveen.

Sverre Bergh har i fem år jobbet med et omfattende forskningsprosjekt omkring seponering av antidepressiva til demente pasienter. I alt 127 pasienter fra 52 sykehjem rundt i Norge var med i undersøkelsen. Disse ble delt i to grupper, der den ene fortsatte med sine antidepressive medisiner, mens resten fikk ”juksetabletter”. De ble fulgt i 25 uker. Dette er første gang det er gjennomført en slik undersøkelse, både i Norge og verden for øvrig.

- Vi har gjort spesielt to funn som har vakt interesse, forteller Sverre Bergh.

- I den gruppen som seponerte de antidepressive medisinene var det signifikant mer depresjonssymptomer enn i gruppen som fortsatte med sine medisiner. Vi fant i forlengelsen av dette at det var en relativt liten gruppe som utløste den statistiske forskjellen, dette var i hovedsak pasienter som ved starten av undersøkelsen hadde milde depresjonssymptomer. De som hadde sterke depresjoner ble verken verre eller bedre, det tyder på at medisinene de brukte ikke har noen virkning.

Sverre Berghs doktorgradsstudie er finansiert blant annet gjennom Helse Sør-Øst RHF og han har fått tilsagn om finansiering fra Helse Sør-Øst av et tre-årig postdoktorstipend fra 1. juni i år.

Les mer på Sykehuset Innlandets egne sider

Presentasjoner fra informasjonsmøtet om utstyrsanskaffelsene for nytt østfoldsykehus mandag 5. mars

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 14 Mar 2012 10:56:47 GMT

5. mars arrangerte Prosjekt nytt østfoldsykehus og Sykehuset østfold et informasjonsmøte om utstyrsanskaffelsene for det nye østfoldsykehuset på Kalnes. Her er presentasjonene fra møtet.
Prosjekt nytt østfoldsykehus er det største byggeprosjektet i Østfold noensinne, og det skal kjøpes inn mye nytt utstyr fordelt på ca 50 utstyrspakker innen medisinsk utstyr, løst inventar, IKT og grunnutrustning. 5. mars arrangerte Prosjekt nytt østfoldsykehus og Sykehuset østfold et informasjonsmøte om utstyrsanskaffelsene for det nye østfoldsykehuset på Kalnes.

Her er presentasjonene fra møtet:

Møteagenda

Nytt østfoldsykehus, overordnet mål, ny struktur - Just Ebbesen SØ

Status om prosjektet - Dag Bøhler PNØ

Gjennomføring utstyrsprosjektet - Elisabeth Gudmundsen PNØ

Gjennomføring og organisering SØ - Helge Stene Johansen SØ

Nytt informasjonsmøte 10. april
På grunn av den store interessen, inviterer vi til et nytt informasjonsmøte om utstyrsanskaffelsene for det nye østfoldsykehuset på Kalnes 10. april.

Les mer her

Se flyfoto av byggetomta mars 2012

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 14 Mar 2012 10:24:42 GMT

Arbeidet på byggetomta er i full gang og i bildene under kan du se hvor langt vi har kommet. Bildene er tatt av egne ansatte.

Slutt på smykker – bedre pasientsikkerhet

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 20 Mar 2012 14:18:10 GMT

Helse Sør-Øst RHF øker nå trykket på at helsepersonell ikke skal bruke ringer, armbåndsur eller armbånd i områder der det foregår pasientbehandling. Styret for Helse Sør-Øst RHF behandlet saken 15. mars.

Det har lenge vært anerkjent at god håndhygiene er svært viktig for å forebygge infeksjoner. Studier viser at helsepersonell som bruker klokker, armbånd og ringer bidrar til økt smitterisiko. Internasjonale retningslinjer, blant annet fra WHO, anbefaler nå at alle typer ringer og klokker bør tas av under klinisk arbeid.

- Helseforetakene har i flere år arbeidet målrettet for å få ned antall sykehusinfeksjoner, og mange helseforetak har allerede stor oppmerksomhet på at det ikke skal brukes smykker i områder der det foregår pasientbehandling, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF Bente Mikkelsen.

- Ved å legge saken fram for styret ønsker vi å sikre en enhetlig praksis i hele regionen og tilstrekkelig lederoppfølging til at dette nå blir gjennomført overalt. Infeksjoner kan innebære store plager og lidelser for den enkelte pasient. Det er vårt ansvar å gjøre alt vi kan for å redusere pasientskader, sier Bente Mikkelsen.

Infeksjoner årsak til pasientskader

I den nasjonale kartleggingen av pasientskader som ble gjennomført i 2011 ble det beregnet at rundt 16 prosent av alle pasientoppholdene i 2010 var forbundet med skade. Infeksjoner var årsaken ti l ca 30 prosent av skadene. Reduksjon i antall sykehusinfeksjoner er et prioritert område i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender.

Oppfølging av WHOs kampanje for bedre håndhygiene inngår i pasientsikkerhetskampanjen, blant annet gjennom markering av håndhygienedagen 5. mai 2012. WHO arbeider aktivt for å bedre håndhygiene blant helsearbeidere verden over, ut fra kunnskap om at dette er det viktigste og rimeligste infeksjonsforebyggende tiltaket som kan gjøres.

Nedgang i sykehusinfeksjoner

Helseforetakenes arbeid over flere år for å redusere sykehusinfeksjoner gir målbare resultater. I perioden fra 2008 til utgangen av 3. kvartal 2011 gikk antall infeksjoner i foretaksgruppen ned fra 6,2 prosent til 4,6 prosent. Det er et prioritert mål for foretaksgruppen at antall sykehusinfeksjoner skal reduseres til under 3 prosent.

Nabomøtet 13. mars

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 14 Mar 2012 14:08:16 GMT

Tirsdag 13. mars ble det arrangert et informasjonsmøte for naboene rundt byggetomta, og det var mange interesserte som møtte opp.

Prosjekt nytt østfoldsykehus ønsker å ha en god dialog med våre naboer rundt byggetomta på Kalnes, og derfor arrangeres det jevnlige informasjonsmøter for naboer og andre berørte. Arbeidet på tomta er i full gang, og på møtet fikk naboene informasjon om hva som skjer på tomta i dag, og i den nærmeste tiden fremover.

Begrenset fremkommelighet på FV118 og E6
Entreprisen Offentlig veganlegg er igangsatt dette påvirker den daglige trafikken langs FV118 og E6. Det skal bygges et komplett toplankryss med nye av- og påkjøringsramper fra E6 til F118. I tillegg bygges nye rundkjøringer, busstopp, gang- og sykkelvei, samt deler av FV118 legges om.

På grunn av sprengnings- og veiarbeidet er det i begrenset fremkommelighet i perioder. Det er Sarpsborg Park og anlegg som leder dette arbeidet for prosjektorganisasjonen, og arbeidet skal etter planen stå ferdig i september i år.

Ny tur- og driftsvei
Det jobbes med å tilrettelegge en ny tur- og driftsvei for naboer og andre på baksiden av byggetomta. På grunn av vinteren og telehiv, er dette arbeidet midlertidig stoppet opp, men det vil igangsettes med en gang telehiven er borte og det meste av fuktigheten er tørket opp. Den nye tur- og driftsveien skal etter planen stå ferdig i april.

Anbefalt gang- og sykkelvei
På grunn av stor aktivitet på byggetomta og veiene rundt tomta, anbefaler vi at myke trafikanter benytter gang- og sykkelveien som går over Eidetunellen. Denne veien er tilrettelagt kun som gang- og sykkelvei, og det vil bli satt opp skilter for å hindre at denne veien blir brukt til gjennomkjøring til Isnesveien.

Webkamera
Det vil i løpet av året være mulig å se hva som skjer på byggetomta fra våre nettsider. Det settes opp et webkamera som alle interesserte kan følge med på.

Revisjon av helseforetakenes styringssystem for eierkrav

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 15 Mar 2012 15:34:49 GMT

Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst har det siste året gjennomført revisjoner i hele foretaksgruppen for å se hvordan de samlede eierkravene blir lagt til grunn for virksomheten og rapportert tilbake til eier. Revisjonene skal hjelpe ledelsen i helseforetakene med å utvikle systematikk for bedre forankring av mål og krav fra eier som sikrer gjennomføring av oppdraget.

Helse Sør-Øst RHF mottar sine føringer og styringsbudskap fra Helse- og omsorgsdepartementet gjennom oppdragsdokument og foretaksmøteprotokoller. Der helseforetakene tar del i oppgaveløsningen blir føringer og styringsbudskap videreført til de underliggende helseforetakene sammen med øvrige styringsbudskap som er vedtatt av styret i Helse Sør-Øst RHF. Oppgaver og styringsbudskap blir årlig samlet i et oppdrag- og bestillingsdokument, og overlevert helseforetakene i egne foretaksmøter.

Konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF har nå ettergått hvordan de samlede eierkravene blir lagt til grunn for driften i det enkelte helseforetak og hvordan disse kravene svares opp i tilbakerapportering gjennom ”årlig melding”.

Revisjonsrapporten ble behandlet av styret i Helse Sør-Øst RHF i møte den 15. mars.

Fokus på styringssystem

Revisjonskomiteen i Helse Sør-Øst RHF mener revisjonen har bidratt til å sette fokus på styringssystem som grunnlag for gjennomgående styring og ledelse på en slik måte at det underveis i revisjonsprosessen har skapt læring og forbedringer i virksomhetsstyringen.

Revisjonskomiteen konstaterer at det fortsatt gjenstår arbeid for å oppnå gjennomgående styringssystem som bidrar til å sikre at mål og krav på en systematisk måte blir lagt til grunn for virksomheten på alle nivå.

- Nå har vi fått opp en oversikt over forbedringspunkter og det er fint. Jeg ser at helseforetakene løpende har iverksatt tiltak og at det arbeides med å rette opp funnene som er gjort. Det viser at det er positive holdninger til arbeidet med helhetlig virksomhetsstyring, sier styreleder i Helse Sør-Øst RHF, Per Anders Oksum.

Læring og utvikling

Revisjonsrapporten inneholder oversikt over forbedringspunkter som er benyttet i tiltaksarbeidet og som er iverksatt i helseforetakene. Parallelt med gjennomføring av revisjonen har det regionale helseforetaket utviklet rapporteringsverktøyene, rammeverket for god virksomhetsstyring og veileder for styrearbeid i helseforetakene.

Funn i det enkelte helseforetak er verifisert og oppsummert for de respektive styrene.

Pasientene er godt fornøyd

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 19 Mar 2012 22:23:26 GMT

Resultatene fra den nasjonale PasOpp-undersøkelsen viser at pasientene i all hovedsak har gode erfaringer etter å ha vært på sykehus i Norge. - Samtidig ser vi at det er et forbedringspotensial på flere områder, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen.

Undersøkelsen ble gjennomført i 2011 av Kunnskapssenteret ved at pasienter ble bedt om å svare på spørsmål om blant annet forventninger til sykehusoppholdet og ventetid, selve oppholdet på sykehuset og samarbeidet etter endt behandling.

Viktig korrektiv

Brukernes erfaringer med helsetjenesten er viktig i helseforetakenes kvalitetsarbeid. - Undersøkelsen gir oss et viktig bilde av hvordan pasientene opplever å komme til sykehusene våre. Svarene kan brukes både som en positiv tilbakemelding til medarbeidere som hver dag står på for å gi gode helsetjenester, samtidig som det sier noe hvilke området vi bør forbedre. Selv gjennomfører vi ulike risikovurderinger, sjekker kvalitet gjennom ulike nasjonale indikatorer og utvikler rutiner og systemer som skal legge til rette for bedre kvalitet. Men brukernes stemmer er et viktig korrektiv for oss, sier Mikkelsen.

Hun har i flere år vært pådriver for økt søkelys på og arbeid med pasientsikkerhet i helseforetakene og er derfor glad for resultatene som kommer fram. Undersøkelsen viser nemlig at pasientopplevd pasientsikkerhet får høyest skår, med 90 av 100 mulige poeng.

Omstillingen har ikke påvirket negativt
Det er små variasjon i resultater mellom helseregionene i Norge, og generelt kommer Helse Sør-Øst bra ut. – Det er gledelig med tanke på de store omstillingsprosessene vi har vært gjennom i vår region i perioden 2006 – 2011, sier Mikkelsen. Flere svar fra undersøkelsen viser positive trekk i forhold til pasienterfaringer og pasientinformasjon. Pårørende svarer at de blir godt håndtert og ikke minst: pasienten føler seg trygge.

- Likevel er vi ikke i mål. Vi må fortsette arbeidet med fokus på kvalitet og pasientsikkerhet. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen (lenke) er en vesentlig del av dette arbeidet, sier Mikkelsen.

Samhandlingsreformen er riktig og viktig

Samhandlingsreformen ble en realitet 1. januar i år. – Ser vi på resultatene på spørsmålene knyttet til både utskriving og samhandling med helsetjenestene, ser vi at det nok var riktig timing, sier Mikkelsen. Resultatene viser at pasientene ikke er fornøyd med hvordan utskrivingen skjer og den oppfølging som gis etterpå. - Her må vi gå dypere inn i resultatene og se hvilke forbedringer som kan gjøres. Samhandlingsreformen er viktig og Helse Sør-Øst har allerede iverksatt omfattende arbeid for mer helhet i behandlingen mellom de ulike delene av helsetjenestene, - til pasientenes beste.

- Vi ser av undersøkelsen at det trolig må arbeides både med bedre systemer og organisering av våre tjenester slik at pasienter som trenger hjelp raskt, får dette først, sier Mikkelsen. – Vi har et av verdens beste sykehustilbud i Norge. Vi behandler stadig flere, og ventetiden har gått ned fra helsereformen ble satt i gang i 2002. Likevel er pasientenes tilbakemelding at ventetiden er for lang. Dette har også vårt brukerutvalg påpekt. Vår målsetting for 2012 er at ventetiden skal ytterligere ned. Det betyr at vi må sikre oss bedre oversikt over kapasitet i hele regionen, utnytte ressursene våre på en god måte, og ikke minst prioritere godt, sier Mikkelsen.

Vestre Viken får mandat for utvikling av sykehustilbudet

Thu, 15 Mar 2012 15:49:54 GMT

Vestre Viken HF vil få et mandat for videre utvikling av sykehustilbudet i sykehusområdet i foretaksmøtet i Vestre Viken HF innen utgangen av mars. Styret i Helse Sør-Øst RHF forutsetter at Vestre Viken HF legger vekt på å fullføre en godt forankret utviklingsplan i inneværende år, for å kunne gå videre med investeringsplanene for nytt sykehus.
- Nytt sykehus i Vestre Viken HF er lagt til grunn i Helse Sør-Øst RHFs langtidsbudsjetter. Det er viktig at helseforetaket fortsetter sin planlegging, slik at det foreligger et godt beslutningsgrunnlag når utbyggingsplanene skal vedtas, sier styreleder Per Anders Oksum i Helse Sør-Øst RHF.

Utviklingsplanen, som består av en virksomhetsmessig utviklingsplan og en bygningsmessig utviklingsplan, skal vise hvordan ulike virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak kan løse aktuelle og fremtidige behov, slik at sykehusområdets og regionenes ”sørge for”-ansvar kan ivaretas best mulig.

- Arbeidet med utviklingsplanen for helseforetaket skal inneholde faglige og økonomiske konsekvenser av en mulig sammenslåing/samlokalisering av sykehusene i Drammen og Kongsberg, vurdert opp mot opprettholdelse av dagens sykehusstruktur.

- I utviklingsplanen må Vestre Viken HF foreta reelle vurderinger av lokaliseringer både i forhold til pasientenes behov, tilgjengelig, brukbar eksisterende bygningsmasse, klima og miljømessige forhold og i forhold til økonomi, sier Oksum.

Lokalisering tilpasset målene i utviklingsplanen

Mulighetsstudien som Vestre Viken HF har gjennomført svarer positivt på spørsmålet om det er fysisk mulig å bygge på eksisterende tomt ved sykehuset i Drammen.

– Men arbeidet gir ikke svar på om dette er et økonomisk gunstig alternativ, sett opp mot andre alternativer, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF. - Dersom andre løsninger viser seg realistiske og mer optimale, økonomisk eller på andre måter må dette fremkomme. Det er viktig å få belyst hvilke lokaliseringsmessige alternativer som best understøtter målsettingene i utviklingsplanen.

Forutsetningen for å kunne fremme investeringstiltak i utviklingsplanen, er at disse kan tilfredsstille kravene til økonomisk bæreevne og gjennomføres innenfor foretakets og Helse Sør-Øst RHFs samlede finansielle handlingsrom.

Styret i Helse Sør-Øst RHF forutsetter at det gjennomføres en ekstern kvalitetssikring av utviklingsplanen før det kan besluttes å gå videre i tidligfasebehandlingen, det vil si fortsette til idéfase og konseptfase.

Nye styrer i helseforetakene i Helse Sør-Øst

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 20 Mar 2012 14:13:32 GMT

Styret i Helse Sør-Øst RHF oppnevnte på sitt møte 15. mars nye eieroppnevnte representanter til styrene for helseforetakene i regionen. De nye styrene overtar ansvaret etter at de formelt er oppnevnt i foretaksmøter. Medlemmene er oppnevnt for en to-års periode fra 1. april 2012.

- Styrene har viktige oppgaver for å sikre gode og likverdige helsetjenester til pasientene i hele regionen. Styrene skal videre arbeide for at de helsepolitiske målene nås innenfor de økonomiske rammene som er stilt til disposisjon, og at ressursene brukes mest mulig effektivt, sier styreleder i Helse Sør-Øst RHF Per Anders Oksum.

Ulik bakgrunn og erfaring sikrer kompetente styrer

- Vi har lagt vekt på at helseforetaksstyrene er et kollegium som samlet skal ha kompetanse innenfor områder som helsefaglig kvalitet, strategi, drift og omstillingsprosesser, sier Oksum.

I sammensettingen av styrene er det lagt vekt på kandidatenes evne til helhetlig tilnærming både for det enkelte helseforetaket og for regionen samlet. Det har også vært viktig å ha en og balanse mellom menn og kvinner, rimelig geografisk tilhørighet til foretakets opptaksområde og å sikre den partipolitiske bredden i styrene.

Helhetlig ansvar

Helseforetakene har vært gjennom store endringer siden 2008. Dette vil fortsette i tråd med regionens omstillingsprogram mot 2020 og som en konsekvens av samhandlingsreformen. Styret i Helse Sør-Øst RHF mener det er viktig å vektlegge både kontinuitet og en viss fornyelse i styrene.

- Styrene i helseforetakene ivaretar et viktig samfunnsansvar. I vår utnevning har vi sikret styrer med en samlet kompetanse til å videre føre omstillingsprogrammet og videreføre arbeidet med å sikre gode og likeverdige tjenester i hele regionen, sier Oksum.

Styrene er sammensatt av både eieroppnevnte representanter og medlemmer oppnevnt av de ansatte. Et flertall av de eieroppnevnte styremedlemmer er oppnevnt blant foreslåtte kandidater fra kommuner og fylkeskommuner.

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått kontrakt med AF-gruppen for entreprise 2201 Råbygg behandlingsbygg og sengebygg

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 16 Mar 2012 13:06:55 GMT

Helse Sør-Øst RHF ved Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått kontrakt med AF-gruppen om etablering av råbygg for behandlingsbygg og sengebygg (entreprise 2201).

En stor og viktig kontrakt for prosjektet
Kontrakten har en verdi på ca. 272 mill. kroner (eks. mva). Dette er en stor og sentral kontrakt for prosjektet, spesielt viktig er den fordi råbygget ligger på kritisk linje i vår fremdriftsplan. - Det er derfor godt å konstatere at vi viderefører samarbeidet med en solid entreprenør som har vist at de har både evne og vilje til å løse utfordringer på en god måte, sier prosjektdirektør Dag Bøhler.

Ny kontrakt for AF Bygg Østfold
Dette er den andre kontrakten AF Bygg Østfold inngår med Prosjekt nytt østfoldsykehus. - Vi er veldig fornøyd med å komme i havn med denne kontrakten, forteller Nils Håkon Buer, direktør for AF Bygg Østfold. - Vi har hatt en langsiktig plan om å være med i denne konkurransen. Dette er en veldig viktig kontrakt for oss og dette er en kontrakt som vil få store ringvirkninger for våre underleverandører i distriktet, sier Buer

Representanter fra AF Bygg Østfold og Prosjekt nytt østfoldsykehus foran byggetomta.

Entreprisen omfatter blant annet:
- Betongstøp tilsvarende 22.000 m3 med tilhørende 3000 tonn armering
- 26.800 m2 betongelementer båret av 1000 tonn stålkonstruksjoner
- Etablering av 6. etasjer, inklusiv tekniske rom på tak
- 13.700 m2 fotavtrykk

Byggestart for entreprisen er 31.05.12 og arbeidene skal være ferdige til 30.05.13.

Årlig melding viser at hovedoppgavene er ivaretatt

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 20 Mar 2012 14:14:30 GMT

Styret for Helse Sør-Øst RHF anser at det regionale helseforetakets hovedoppgaver har vært ivaretatt i tråd med de føringer eier har gitt i oppdragsdokument og foretaksprotokoller for 2011. ”Sørge for”-ansvaret som Helse Sør-Øst RHF er pålagt gjennom lovverket er samlet sett oppfylt for 2011. Det fremkommer av ”Årlig melding 2011 for Helse Sør-Øst RHF”, som styret har vedtatt og oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet.

- Styret er tilfreds med at Helse- og omsorgsdepartementets styringskrav for 2011 er fulgt opp, sier styreleder Per Anders Oksum.

– Styret pekte på at vi fortsatt står overfor uløste oppgaver. Det må arbeides aktivt for å løse disse og sikre måloppnåelse i forhold til eiers oppdrag. Dette gjelder særlig ventetidsutviklingen for somatiske pasienter, antall fristbrudd, korridorpasienter og at epikriser blir sent ut innen syv dager. Det må iverksettes tiltak for å nå disse målene.

Unikt samhandlingsprosjekt i psykiatrien

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 21 Mar 2012 10:30:05 GMT

Selv om Samhandlingsreformen offisielt sett ennå ikke inkluderer psykisk helse, så bereder man grunnen for noe fruktbart nytt til det bedre for brukerne i Asker og Bærum.

Den 29. februar gikk startskuddet for en ettårig etterutdanning om samhandling og kunnskapsbasert praksis for ansatte innen psykisk helse i Bærum og kommuneovergripende tjenester i Asker og Bærum. Dette er et unikt samarbeid mellom Bærum kommune, Psykiatrisk avdeling Blakstad, kommuneovergripende tjenester ved Asker DPS og Bærum DPS.

Les hele saken på Vestre Vikens nettsider.

Leter etter gener i høystakken

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 20 Mar 2012 15:48:59 GMT

Blant millioner av genvarianter finnes svarene på hvorfor noen av oss rammes av Parkinsons sykdom. Forskeren Mathias Toft og hans kolleger har som mål å finne noen av forklaringene blant uttallige genkombinasjoner.

Tofts forskerkarriere startet, som han beskriver det selv, ved en tilfeldighet på Nevrologisk avdeling på St. Olavs hospital. Han ble spurt om å delta i et Parkinson-prosjekt som det var søkt midler til. Etter noen måneder på laboratoriet ved NTNU gikk turen over Atlanteren til Mayo klinikken i Florida.

- Oppholdet ved Mayo var uten tvil verdifullt for å øke kunnskapen om kroppens gener. Jeg ble dratt inn blant en gruppe forskere som tenkte og handlet tverrfaglig. Her var nevrologer, genetikere og andre fagfolk med tung metode- og analysekompetanse. Det var vel litt som å få lov til å spille med et Champions League fotballag. Jeg startet på benken, men ble etter hvert sendt ut på banen, sier Mathias Toft, forsker og assistentlege på Nevrologisk avdeling i Oslo universitetssykehus.

Gruppen klarte å finne en genmutasjon som forklarer mange av Parkinsontilfellene på verdensbasis. I Norge er mutasjonen årsaken til en til to prosent, i Sør-Europa opp mot fem prosent, mens den i Midt-Østen kan forklare 20-30 prosent av Parkinsontilfellene.

Jakter forklaringer

Ved Oslo universitetssykehus har Toft fortsatt jakten blant tusener av gener. Han leder to prosjekter med mål om å finne genkombinasjoner som kan være med på å forklare årsakene til Parkinsons sykdom.

- I dag diagnostiserer vi Parkinsons gjennom kliniske undersøkelser med støtte i billeddiagnostikk. I fremtiden vil vi kanskje kunne oppdage sykdommen ved en enkel blodprøve. Vi leter etter genkombinasjoner og biomarkører, som kan gi pasientene en entydig diagnose tidligere. Da kan vi starte behandlingen tidligere, noe pasientene profiterer på, forklarer Toft.

Han håper at deres og andres forskning til sammen vil føre til utvikling av bedre medisiner som kan påvirke forløpet av Parkinsons sykdom og gi pasientene et bedre liv.

Avanserte gentester

Grunnlaget for forskningen har han i en biobank der blodprøver og ryggmargsprøver er samlet siden 2008. Prøvene undersøkes både i eget laboratorium og sendes til spesialiserte genlaboratorier for testing og analyse.

- Teknologien og verktøyene vi bruker har de siste ti årene utviklet seg i et rasende tempo og blitt stadig mer avanserte. Derfor er vi helt avhengig av å kjøpe bistand fra genlaboratorier. Gruppen vår skal være sterke på hypoteser, analyser og konklusjoner. Enkelte av de avanserte testene overlater vi til spesialistene, avslutter Toft.

Dialogkonferanse om bruk av BIM tirsdag 27. mars er avlyst

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 22 Mar 2012 12:03:14 GMT

Viktig beskjed til påmeldte til dialogkonferanse om bruk av BIM. Den planlagte dialogkonferansen er avlyst.

Interessen for dialogkonferansen har vært liten og det er for få påmeldte både fra leverandører av dataløsninger og -tjenester, og fra entreprenørsiden til at hensikten med konferansen vil bli oppnådd.

Vi beklager at vi derfor ser oss nødt til å avlyse konferansen i denne omgang. Vi takker for den utviste interessen og vil vurdere å komme tilbake med et tilsvarende tilbud senere.

Ny kreftscreening skal redde liv

Thu, 22 Mar 2012 12:52:26 GMT

Fra og med denne uken vil kvinner og menn mellom 50 og 74 år i Østfold motta en invitasjon til å delta i et pilotprogram for screening mot tarmkreft som på sikt kan redde 300 liv hvert år. Hensikten med screeningprogrammet er å oppdage kreft og forstadier til kreft i tarmen på et så tidlig stadium som mulig, og å finne ut hvilken screeningmetode som egner seg best.
– Tarmkreftscreening kan på sikt gi veldig gode resultater, sier prosjektleder og professor Geir Hoff i Kreftregisteret. – Screeningen kan redde inntil 300 liv hvert år, og for mange kan undersøkelsene forebygge at kreft oppstår.

Kreft i tykktarm og endetarm er den hyppigste krefttypen samlet for begge kjønn i Norge og hvert år dør om lag 1 500 nordmenn av disse kreftformene. Det oppdages om lag 3600 nye tilfeller årlig. Internasjonale studier har vist at denne kreftformen er godt egnet for screening og det vil kunne påvirke pasientens prognose gjennom tidlig oppdagelse.

Nye spesialenheter

Sykehuset Østfold og Bærum sykehus har opprettet egne enheter med egne fagteam spesielt for dette prosjektet for å unngå at sykehusenes kapasitet til ordinære undersøkelser påvirkes.

Det finnes flere aktuelle screeningsmetoder for tykk- og endetarmskreft og flere land har innført tilbud om screening til en utvalgt gruppe. Screeningprosjektet som nå igangsettes vil bestå av henholdsvis undersøkelse på blod i avføring og alternativt skopi av tykktarmen. Deltakerne blir trukket ut til en av to metoder.

- For oss er det viktig å få fram at dette er et reelt screeningtilbud for de som inviteres til å delta, sier Hoff. - Vi skal sammenlikne to ulike metoder, men begge metodene er omtrent like godt egnet til å avdekke kreft. Når prosjektet er gjennomført håper vi å få svar på hvilken metode som egner seg best – både fra pasientenes og helsetjenestens ståsted.

Pilotprogrammet er et forprosjekt for et nasjonalt screeningprogram. Programmet skal gjennomføres i Helse Sør-Øst RHF i Akershus, Buskerud og Østfold og screeningsentre er opprettet ved sykehusene i Moss og Bærum.

Kreftregisteret har sekretariatsfunksjonen for prosjektet. Ved Oslo universitetssykehus er det opprettet en ”skopiskole” for opplæring av leger som skal gjennomføre undersøkelsene. Skopiskolen er et samarbeid mellom OUS, Vestre Viken HF og Sykehuset Østfold HF. Dette har positive ringvirkninger for tjenesten for øvrig. Prosjektet vil ikke belaste den ordinære skopikapasiteten i helseforetakene.

Endring i entrepriseplaner på IKT

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 22 Mar 2012 13:04:19 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus inviterer i dag til prekvalifisering av leveranse 5402 Ressurs- og prosesstyringssystem med meldingsvarsler. De tidligere entreprisene 5402 Meldingstjener og 5903 Sengetunsapplikasjon inngår nå i denne forespørselen. Samtidig utsettes invitasjon til prekvalifisering av leveranse 5403 Pasientsignal.

Entreprise 5402 Ressurs- og prosesstyringssystem med meldingsvarsler skal være et ressurs- og prosesstyringssystem for områder/ressurser i sykehuset, som ivaretar direkte og indirekte pasientkontakt, for eksempel sengeområder, behandlingsområder, akutt, operasjon og poliklinikk. Samtidig etterspørres en tilhørende løsning for meldingsvarsler som skal kunne benyttes for varsel, tekstmeldinger og kvitteringsmeldinger; system - person og person - person (ikke system - system).

Leveransen vil kontraheres i samsvar med reglene om konkurransepreget dialog (ref Forskrift om Offentlige Anskaffelser (FOA))

Se kunngjøringen på Doffin.

Tidsfrist for søknad:
25.04.2012

Kontaktperson:
Geir Ove Rapp
Prosjektleder IKT infrastruktur, Prosjekt nytt østfoldsykehus
Mobil: +47 957 85 400
E-post: postmottak@nyttostfoldsykehus.no

MTU-leverandør hentet ut personopplysninger uten å ha grunnlag for det

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 23 Mar 2012 11:09:20 GMT

GE Healthcare System har hentet ut personopplysninger som ikke skulle vært tatt ut i forbindelse med fjerndriftstjenesten av utstyr for bildediagnostisering. Dette gjelder flere helseforetak i landet.

For å ivareta drift og vedlikehold har leverandører av medisinskteknisk utstyr (MTU) til spesialisthelsetjenesten nødvendig tilgang til opplysninger knyttet til bruk av materiell. Det er i forbindelse med dette at GE har samlet pasientopplysninger uten at det finnes grunnlag for det. I Helse Sør-Øst er Vestre Viken HF, Sørlandet Sykehus HF, Oslo universitetssykehus HF og Diakonhjemmet sykehus berørt i saken.

GE Healthcare Systems fant selv dette avviket gjennom en internrevisjon i november 2011. Sykehusene ble varslet i mars 2012. GE sier at opplysningene som er hentet ut omfatter blant annet navn, fødselsnummer, kliniske data og i noen tilfeller bilder.

GE opplyser at informasjonen ikke er misbrukt og at den ligger på trygge lagringsenheter, isolert fra andre systemer og at det ikke har vært uautorisert bruk av pasientopplysningene. Leverandøren har et selvstendig ansvar for avviket som er avdekket.

De berørte foretakene i Helse Sør-Øst har varslet Datatilsynet og Fylkeslegen om saken og holder disse løpende informert. Det enkelte helseforetak er ansvarlig for databehandlingen og for å sikre at sensitive personopplysninger lagres og behandles i henhold til lover og forskrifter.

- Helse Sør-Øst RHF ser alvorlig på denne saken og ber nå alle våre helseforetak som databehandlingsansvarlige om å gjennomgå alle avtaler med tilsvarende leverandører og tjenester for å avklare at nødvendig risikovurdering av informasjonssikkerhet er gjennomført og at forpliktende databehandleravtale er etablert der det er nødvendig, sier viseadministrerende direktør, Steinar Marthinsen i Helse Sør-Øst RHF.

For ytterligere informasjon henvises det til informasjonsavdelingene i de berørte helseforetak.

Nye tiltak for brystrekonstruksjon

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 23 Mar 2012 13:39:42 GMT

- Rapporten om brystrekonstruksjon viser at det er mulig å gjøre behandlingen bedre for kvinner etter brystkreft. Vi vil nå gjennomføre fem tiltak for å fjerne køen og redusere ventetid. Fremover bør langt flere kvinner få nytt bryst med en gang, uten ventetid, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Rapporten om brystrekonstruksjon ble overlevert Helsedirektoratet i dag. Rapporten er utarbeidet av sentrale fagfolk og representanter for Kreftforeningen og Foreningen for brystkreftopererte, og kommer med faglige anbefalinger om hvordan tilbudet om rekonstruksjon skal utformes.

Les mer på Helse og omsorgsdepartementets hjemmeside

Vellykket IKT-seminar

Helse Sør-Øst RHF — Sun, 25 Mar 2012 21:00:51 GMT

Standardisering av arbeidsprosesser og behov for å skape et robust IKT- fundament. Slik ble dialogseminaret innen teknologi og eHelse oppsummert i mars. Seminaret var det andre i rekken for å innhente innspill til arbeidet med en revidert strategi på teknologiområdet.

Om lag 110 medarbeidere og ledere fra helseforetakene i Helse Sør-Øst var med på seminaret. Etter flere innledende foredrag, hvor nåsituajson, utfordringsbildet, utkast til målbilder, og status på sentrale regionale initiativ ble presentert, var det lagt opp til diskusjon. Gruppene ble bedt om å kommentere på hva som er de viktigste områdene der IKT kan bidra til å forbedre kjernevirksomheten i helseforetakene og hva som bør prioriteres for å legge til rette for fremtidsrettede løsninger - samtidig som man etablerer et robust fundament.

Innspillene vil inngå i det videre arbeidet med strategien og handlingsplanene som skal ferdigstilles i løpet av året.

Arbeidsprosesser og IKT må henge sammen
Noen av gruppene ble bedt om å oppsummere kort i plenum. Flere kom da inn på viktigheten av fokus på organisasjonsutvikling som et avgjørende suksesskriterium i forbindelse med innføring av nye IKT-løsninger. Flere var inne på at teknologien til dels er på plass, stykke vis og delt, men at arbeidsprosessene henger igjen i gamle rutiner og prosesser. Det er derfor avgjørende viktig at en arbeider tett sammen med de som skal bruke systemene uavhengig av profesjon slik bruken blir så effektiv som den kan. Særlig er det viktig at arbeidsprosesser og teknologi understøtter klinikerne på en god måte i hverdagen og bidrar til å øke kvalitet og pasientsikkerhet.

- Teknologi er til for å understøtte kjernevirksomheten, som er pasientbehandling, forskning, undervisning og utdanning. Det må vi som jobber med arkitektur, infrastruktur og selve applikasjonene ikke glemme, sier Thomas Bagley. Han er godt fornøyd med den endringen som begynner å komme i hele organisasjonen. – Dette legger grunnlaget for en helt annen framtidig utvikling, tror han – der utviklere og brukere jobber enda tettere sammen.

Kompleks hverdag
Helse Sør-Øst bruker årlig ca 1,8 milliarder kroner til drift og 900 millioner kroner til investeringer innen IKT. – Vi satser på utvikling av gode regionale løsninger som kan brukes i hele regionen. Dette er et langsiktig arbeid, fordi vi har ”arvet” et svært fragmentert IKT-bilde. Det er en kompleks hverdag, mange parter har over tid utviklet sine egne løsninger. Endringer er derfor ikke gjort over natta, sier Bagley, - men vi har startet og gjort noen viktige grep – blant annet innen administrativ IKT.

- Gjennom etableringen av Sykehuspartner har vi kunnet samle mange systemer. Vi kjører for eksempel felles lønnssystem til 70 000 medarbeidere månedlig. Vi håndterer om lag 50 000 blanketter og reiseregninger i måneden og drifter om lag 48 000 arbeidsstasjoner/PCer. Det gjør Sykehuspartner til en av Norges største driftsenheter.

Innfor klinisk-IKT er det mer utfordrende. - Vi ønsker å komme i en mer proaktiv posisjon – både på utviklings- og investeringssiden, sier Bagley, som legger til at det betyr store endringer i tiden framover.

- Vi må prioritere mer. Det betyr at vi må etablere et felles robust fundament og få ”gulvplankene” på plass. Vi må få en plattform og redusere antall applikasjoner betydelig. En del prosjekter vil ta år, men målsettingen vil være den samme gjennom hele perioden; etablere mer stabilitet, sikre enkelhet og tilgjengelighet.

Sammen og ikke alene
- I tillegg til arbeidet regionalt, må vi også se dette nasjonalt. Både mellom regionene og helseforetakene, men ikke minst inn mot kommunene. Samhandlingsreformen er i gang, men det er varierende hvilke utveksling vi får til i de ulike kommunene. Noen har kommet langt, andre har kommet kort. Vi skal bidra på vår måte, fordi samspillet mellom nivåene er avgjørende for at reformen skal bli vellykket, avslutter Bagley.

Strategiprosessen fortsetter utover våren med diskusjoner og innspill fra ulike miljøer og fora. I tillegg vil det bli arrangert ytterligere en dialogsamling med representanter fra helseforetakene før sommeren.

Operasjon nr. 1000 med da Vinci-roboten

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 26 Mar 2012 08:32:51 GMT

Prostataoperasjoner ved Oslo universitetssykehus utføres både på Aker og Radiumhospitalet. I mars passerte urologene på Aker kikkehullsoperasjon nummer 1000 med hjelp av da Vinci-roboten.

Som første sykehus i Norge startet Aker med robotassisterte operasjoner av prostata allerede i 2004. Men ordinær oppstart av robotkirurgi på Aker kom først i gang i november 2007. Antall pasienter operert med robotkirurgi kom raskt opp i ca 250 pasienter i året.

- Fordelen med å bruke da Vinci-roboten er at man får en mye mer presis kirurgi, det er lite blødninger, kortere operasjonstid og mindre smerter. I tillegg gir det kortere liggetid på sykehuset for pasientene, sier urologene Rolf Eigil Berg og Nicolai Wessel.

Les helse saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider

Lisbeth Sommervoll fikk Legeforeningens lederpris 2012

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 23 Mar 2012 15:34:13 GMT

Klinikksjef for medisinsk klinikk ved Sykehuset i Vestfold , Lisbeth Sommervoll, fikk torsdag 22. mars Legeforeningens lederpris 2012. Prisen ble delt ut på Legeforeningens dialogkonferanse om ledelse i sykehus.

Det er andre gang Legeforeningens lederpris deles ut og den består av et grafisk blad av Per Kleiva pluss et diplom. Prisen skal deles ut til en leder i sykehus som over noe tid har:

vist god vilje og evne til dialog med ansatte
utvist god ledelse mot tydelige faglige mål for virksomheten
utvist god ledelse mot økonomiske mål for virksomheten
bidratt til at ansatte er motiverte
har tatt medansvar for driften og utviklingen av virksomheten

Les hele saken på Sykehuset i Vesfolds nettsider.

Miljørapporten 2011

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 26 Mar 2012 13:19:57 GMT

Miljørapporten for Helse Sør-Øst RHF 2011 er nå klar. Rapporten er den andre miljørapporten som Helse Sør-Øst publiseres. 26. mars arrangeres en miljøkonferansen for alle helseforetakene i Norge, på Hamar. Aldri før har så mange meldt seg på og satt søkelys på "Grønt sykehus".

Helse Sør-Øst RHF var det første regionale helseforetaket som ga ut en slik rapport for hele foretaksgruppen.

Miljørapporten skal rette oppmerksomheten mot vårt ansvar for miljøet.

- Vi håper at miljørapporten kan bli en god dokumentasjon på miljøarbeidet i foretaksgruppen, og gi en oversikt over Helse Sør-Østs påvirkninger på natur og klima, sier Grete Solli. Hun er spesialrådgiver i Helse Sør-Øst og er også sentral i arbeidet klima- og miljøkonferansen som arrangeres. Over 100 deltakere er med, fra helseforetakene i hele landet.

Konferansen blir den fjerde nasjonale klimakonferansen for spesialisthelsetjenesten.

Hovedtema er: Klimaendringer og helseeffekter, økologisk og kortreist mat og legemidlers påvirkning på ytre miljø og helse.

Foretaksmøter med helseforetakene i mars

Mon, 26 Mar 2012 12:29:46 GMT

Helse Sør-Øst RHF avholder foretaksmøter med helseforetakene i regionen, 28. mars. I møtet oppnevnes de nye styrene i helseforetakene.

Styrene som oppnevnes 28. mars vil ha funksjonstid fra 1. april 2012 til april 2014.

På agendaen står også tiltak for forebygging av infeksjoner.

Styret i Helse Sør-Øst RHF vedtok i mars-møte at helseforetakene skal redusere antall sykehusinfeksjoner, blant annet på basis av WHOs fokus på håndhygienens betydning for infeksjonsforebygging. Dette skal gjøres gjennom å innarbeide rutiner for at det ikke brukes smykker (ringer, armbåndsur, armbånd) av personell som er involvert i pasientbehandling.

Innkallinger og protokoller fra møtene legges på: www.helse-sorost.no/foretaksmoter

Helse Sør-Øst er det første helseforetaket med en overordnet strategi for bruk av BIM

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 27 Mar 2012 09:48:06 GMT

Helse Sør-Øst RHF har utviklet en felles BIM-strategi for hele foretaksgruppen, som skal understøtte de overordnede målsettingene som HSØ har i forhold til ”sørge for ansvaret”. Prosjekt nytt østfoldsykehus gjennomføres etter de prinsippene som er nedfelt i Helse Sør-Øst RHF sin BIM-strategi.

I strategien er det lagt til grunn at BIM skal bidra til at HSØ når følgende hovedmålsettinger i byggeprosjekter/drift:

Nr	Hovedmålsettinger	Hvordan BIM kan bidra
1	Etablere funksjonelle bygg tilpasset behovene fra den kliniske driften	• Bedre brukerforståelse i prosessen - pga 3D-visualisering
2	Bygg som gir lavest mulig levetidskostnad (LCC)	• Gir mulighet for enkelt å kunne simulere ulike løsninger • Lettere å følge opp kostnadene i byggets levetid opp mot opprinnelig beregnet
3	Holde budsjettrammene	• Bedre kvalitet på prosjekteringsgrunnlaget • Færre feil i byggeprosessen • Legger til rette for industrialisering av byggeprosessen (prefabrikasjon av byggelement)
4	Riktig kvalitet	• Færre feil • Grunnlag for Industrialisering av byggeprosessen, som gir mer homogen kvalitet
5	Rask byggeprosess	• Færre feil i byggeprosessen gir kortere byggetid. • Grunnlag for Industrialisering av byggeprosessen, hvor en stor del av byggproduksjon foregår utenfor byggeplass.
6	Forvalte byggene på en kosteffektiv måte i hele byggets levetid	• Gir mulighet for bedre kontroll med arealbruk • Bedre og mer effektiv FDV-dokumentasjon

Det er en målsetting for HSØ at bruk av BIM optimaliseres innen foretaksgruppen.

Hva er BIM
BygningsInformasjonsModell (BIM) er en 3D-basert datamodell hvor hvert enkelt objekt i bygningen beskrives med egenskaper og relasjoner til andre objekter. Informasjonen knyttes opp mot en felles 3D datamodell.

BIM er:
• en forkortelse for BygningsInformasjonsModellering (prosess) og BygningsInformasjonsModell (produkt)
• 3D‐modelleringen av bygget, som bygges opp av ulike objekter, der hvert enkelt objekt beskrives med egenskaper og relasjoner til andre objekter.
• gjenbruk av informasjon. Ved at man slipper å legge inn samme informasjon i mange dataprogram sparer man tid og reduserer muligheter for feil i prosessen.
• er dataprogram som forstår hverandre. BIM stiller krav til at alle dataprogrammene som er nødvendig for å planlegge, bygge og drifte et bygg kan ”snakke sammen og forstå hverandre”.
• teknologi som støtter nye samarbeidsformer i prosjekter.

Se BIM-strategi for Helse Sør-Øst RHF

Se presentasjon av HSØ sin BIM-strategi fra Buliding SMART-konferansen Moving The Building Industry Forward

Se om bruk av BIM i Prosjekt nytt Østfoldsykehus

BIM for bedre eiendomsforvaltning
Bruk av BIM skal understøtte de mål som er satt i HSØs strategi for eiendomsområdet. Sentralt i denne strategien er blant annet at det i løpet av 2015 skal oppnås en kostnadseffektivisering innen forvaltning og drift for eiendomsvirksomheten på 10 % (relatert til nivået i 2010) og at det innen samme tidsperiode skal oppnås en samlet arealeffektivisering innen foretaksgruppen på 10 %.

Se Helse Sør-Øst sitt strategidokument for Bygg og eiendom.

Pasientinformasjon på 14 språk

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 27 Mar 2012 09:43:29 GMT

Postoperativ avdeling i Sykehuset Østfold Fredrikstad har utviklet en kommunikasjonsperm for bruk i møtet med pasienter som ikke snakker norsk. Permen foreligger på 14 språk - urdu, farsi, dari og polsk m.v.
– Kvaliteten på behandlingen er avhengig av god kommunikasjon. Forskning viser at antall komplikasjoner reduseres, sier direktør kommunikasjon og samhandling ved Sykehuset Østfold, Anne Grethe Erlandsen.

● Må du på toalettet? ● Hvor har du smerter? ● Vil du vaske deg? ● Du kan ikke spise i dag ● Vi har bestilt tolk ● Vi måler blodtrykket ditt

Dette er noen av setningene som finnes i permen som Sykehuset Østfold har utviklet for bruk i møtet med fremmedspråklige pasienter. Enkle setninger er oversatt for å sikre at pleier og pasient forstår hverandre.
Med enkle symboler får den fremmedspråklige pasienten synliggjort hva som ligger i pleiernes spørsmål. Dermed reduseres antall misforståelser som språket kan føre til.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds nettsider.

Ny retningslinje for samtidige rus- og psykiske lidelser

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 03 Apr 2012 09:00:18 GMT

Det er nå utarbeidet ny retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Retningslinjen er tilgjengelig på Helsebibliotekets nettsider, sammen men en ny informasjonstjeneste for pårørende.

Retningslinjen er først og fremst rettet mot tjenesteutøvere som arbeider med personer med både rus- og psykiske lidelser.

Retningslinjen beskriver hvordan utredning, behandling og oppfølging bør gjøres uavhengig av hvor ansvaret ligger og om rus eller en psykisk lidelse er hovedproblemet. Mange instanser får nå et felles ansvar for å sikre et helhetlig tilbud som henger godt sammen, tilpasset den enkeltes livssituasjon.

Fritt tilgjengelig på nett

Den nye retningslinjen ble offisielt lansert på et seminar i Helsedirektoratet midten av mars og er tilgjengelig på Helsebibliotekets nettsider.

Informasjon for pasienter

Samtidig med nettversjonen av retningslinjen, ble også brukerversjon av retningslinjene lansert på nettstedet ROPbruker.no 13. mars. Her får pasienter og pårørende 10 anbefalinger som skal sikre god oppfølging og behandling.

Når du klikker på en av anbefalingene, får du vite hvilken brukerorganisasjon som har valgt ut denne anbefalingen, hvem anbefalingen er viktig for, relevant tilleggsinformasjon og en spørsmålsbank der du kan krysse av aktuelle spørsmål på ei liste og få tilsendt denne til mobil eller utskrift.

ROPbruker.no er et samarbeid mellom Helsedirektoratet og ti bruker- og interesseorganisasjoner.

Nettressurs om rus

KoRus-Øst og Helsedirektoratet lanserte også nettstedet Snakk om rus 13. mars.

Her får ansatte i helse- og omsorgstjenesten, NAV og spesialisthelsetjenesten læringsmateriell som elektroniske kartleggingsverktøy, fagstoff og filmer. Målet med nettstedet er å gjøre deg til en bedre rådgiver i samtaler om bruk av alkohol og andre rusmidler.

Jakter bakterier på alle nivåer

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 27 Mar 2012 12:16:17 GMT

En dør eller en lysbryter kan være skitten selv om den ser ren ut. Oslo universitetssykehus måler derfor urenheter med et instrument som gir presise svar.

- Renholderne må være særlig opptatt av å rengjøre de delene av et rom der smitte oftest overføres. På disse punktene må det gjennomføres ekstra renhold, selv om skitten ikke nødvendigvis er synlig, sier Egil Lingaas, leder for Avdeling for smittevern ved Oslo universitetssykehus.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Prosjekt nytt østfoldsykehus varsler endret tilbudsfrist for entreprisene 2202, 2204, 2301

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 28 Mar 2012 12:03:45 GMT

Ny dato for tilbudsfrist for entreprisene 2202, 2204, 2301.
Entreprisene 2202 Råbygg og Tett Hus Servicebygg, 2204 Råbygg og Tett Hus Psykiatribygg og 2301 Tett hus Behandlingsbygg og Sengebygg, har fått endret tilbudsfrist fra 08.05.12 til 16.05.12.

Årsak til endring er et ønske fra interesserte entreprenører om en lengre regneperiode. Kontraktsinngåelse planlegges i uke 25/26. Planlagt byggestart for entreprisene forblir uendret.

Kontaktperson:
Kim Østenby, Prosjektsjef Bygg
M: +47 930 44 392
E-post: kim.ostenby@nyttostfoldsykehus.no

Forebyggende familieteam berømmes i ny studie

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 29 Mar 2012 08:00:51 GMT

I en forskningsbasert evalueringsstudie berømmes Forebyggende familieteam ved Asker DPS for arbeidet som gjøres med å fange opp og tilby hjelp og oppfølging av gravide og småbarnsfamilier hvor en forelder har psykiske problemer og/eller vansker med rus.
Forebyggende familieteam (FFT) ved Asker DPS i Vestre Viken HF ble startet oktober 2008 og har siden vært i klinisk drift. Teamet er finansiert gjennom øremerkede midler fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Les hele saken på Vestre Vikens nettsider.

Færre infeksjoner enn pasientgruppen skulle tilsi

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 28 Mar 2012 09:38:04 GMT

Oslo universitetssykehus har en større andel svært syke pasienter enn andre sykehus. Svært syke pasienter gir økt risiko for sykehusinfeksjoner, men Oslo universitetssykehus har likevel ikke flere sykehusinfeksjoner enn andre sykehus.

Oslo universitetssykehus tar seg av de hardest skadde etter for eksempel trafikkulykker. Hit kommer også de alvorligste hjertesyke, kreftsyke og alle pasienter som skal få transplantert organer.

Store inngrep
Mange pasienter ”hører til” Oslo universitetssykehus, selv om de bor helt andre steder i Norge. Sykehuset har mange såkalte regionale og nasjonale oppgaver, noe som innebærer at svært syke og svært hardt skadde pasienter kommer til helseforetaket.

- Pasientene våre har totalt sett større risiko for sykehusinfeksjoner enn pasienter ved de fleste andre sykehus, blant annet fordi de kirurgiske inngrepene er store og tar mange timer. Vi har større utfordringer enn andre sykehus, men ligger likevel på landsgjennomsnittet når det gjelder infeksjoner. Det betyr at vi har lykkes med en del av smittevernarbeidet, sier Egil Lingaas, Avdeling for smittevern, Oslo universitetssykehus.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Mandat for videre utvikling av sykehustilbudet i Vestre Viken

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 28 Mar 2012 12:14:57 GMT

Vestre Viken HF har i foretaksmøte onsdag 28. mars fått mandat for videre prosess for utvikling av sykehustilbudet i sykehusområdet. Foretaksmøtet forutsetter at Vestre Viken HF legger vekt på å fullføre en godt forankret utviklingsplan i inneværende år, for å kunne gå videre med investeringsplanene for nytt sykehus.

Nytt sykehus i Vestre Viken HF er lagt til grunn i Helse Sør-Øst RHFs økonomiske langtidsplan, og foretaksmøtet understreker at det er viktig at helseforetaket fortsetter sin planlegging, slik at det foreligger et godt beslutningsgrunnlag når utbyggingsplanene skal vedtas.

Foretaksprotokollen finner du her

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått kontrakt for Felles rigg og drift

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 29 Mar 2012 13:23:30 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått avtale med Kalsen og Nordseth AS for entreprise 1201 Felles rigg og drift.
Kontrakten omfatter felles rigg, drift og vakthold av byggeplassen for det nye østfoldsykehuset på Kalnes.

Kontroll med kvalitet og pasientsikkerhet

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 02 Apr 2012 08:00:19 GMT

Det er vel kjent at det stilles klare krav til sykehusenes økonomistyring. Men det stilles minst like klare krav til kontrollen med kvalitet og pasientsikkerhet. Det gjenspeiles i Oppdrags- og bestillerdokumentene til helseforetakene i Helse Sør-Øst.

”Styring og kontroll med pasientsikkerhet og kvalitet må ikke stå i motsetning til styring og kontroll med ressursbruken. En likeverdig vektlegging av disse områdene er en forutsetning for riktige faglige prioriteringer og høy kvalitet på pasientbehandlingen”, heter det i Oppdrags- og bestillerdokumentet for 2012.

Dokumentet utgjør Helse Sør-Øst RHFs styringsbudskap for året, med utgangspunkt i overordnede rammer samt økonomiske og faglige prioriteringer.

I dokumentet understrekes det at tjenestene skal preges av god lærings- og forbedringskultur, og at ledelsen på alle nivåer skal legge til rette for systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid. ”Ledelsen på alle nivå i skal ha oversikt over kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten”, heter det i dokumentet.

Oppfølging av pasientsikkerhetskampanjen
Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen, som startet i januar 2011, har en sentral rolle i pasientsikkerhetsarbeidet og helseforetakene er forpliktet til å følge opp denne. Data skal rapporteres til kampanjens sekretariat innen fastsatte tidsfrister og ledelsen i helseforetakene skal aktivt følge opp egne resultater i kampanjen.

I 2011 innebar dette blant annet at alle sykehusene deltok i innsatsområdene Trygg kirurgi og Samstemming av legemiddellister. For begge områdene ble det gjennomført pilotprosjekter og deretter startet innføring av rutiner og tiltak på disse områdene som skal styrke pasientsikkerheten. Sykehusene deltok også i den nasjonale kartleggingen av pasientskader. Dermed fikk vi for første gang et nasjonalt tall for antall beregnede skader i forbindelse med sykehusbehandling og mer kunnskap om hva som fører til skader. Dette er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med pasientsikkerhet.

I 2012 skal nye innsatsområder i kampanjen følges opp, blant annet for reduksjon av trykksår, urinveisinfeksjoner og fall i helseinstitusjoner. Det skal dessuten gjennomføres en nasjonal undersøkelse av pasientsikkerhetskulturen. Også dette vil gi viktig kunnskap for videre arbeid med pasientsikkerhet. Gjennom Oppdrags- og bestillerdokumentet er foretakene forpliktet til å delta i undersøkelsen av pasientsikkerhetskultur.

Forbedring av pasientadministrative systemer
I løpet av 2010-2011 avdekket den interne revisjonen i Helse Sør-Øst at det var mangler i det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene. I Oppdrags- og bestillerdokumentet er det lagt inn tydelige krav om at forbedringspunktene som ble avdekket skal følges opp. Helseforetakene må sikre at de har metoder for å teste og overvåke det pasientadministrative arbeidet slik at tiltak kan settes inn raskt når det oppdages svikt. Nødvendig kompetanse og rutiner ved bruk av pasientadministrative systemer må sikres.
Helt konkret har helseforetakene fått i oppdrag at de i løpet av 2012 skal kunne dokumentere forbedringer i pasientadministrativt arbeid på følgende områder:

gjennomsnittstid fra mottak av henvising til vurdering av henvisningen er fullført
antall åpne dokumenter i elektronisk pasientjournal (EPJ) som er mer enn 14 dager gamle
antall pasienter med åpen henvisningsperiode uten ny kontakt

Andre kvalitetsmål
Oppdrags- og bestillerdokumentet omfatter også en rekke andre styringsbudskap og mål knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet. Her er noen av de viktigste:

Helse Sør-Øst RHF har, i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, utarbeidet informasjonspakke om håndtering av endringer i meldeordningen. Helseforetaket skal delta i arbeidet med å sikre at denne informasjonen når ut til alle ansatte.
Helseforetaket skal bidra til at den nye pålagte elektroniske meldeordningen for 3-3 meldinger som overføres fra Helsetilsynet til Kunnskapssenteret gjennomføres på forsvarlig måte
Nasjonale medisinske kvalitetsregistre skal være etablert og tatt i bruk innen viktige fagområder
Årlig rapportering for nasjonale medisinske kvalitetsregistre skal skje på felles elektronisk mal
Resultater fra pasienterfaringsundersøkelser, registrering og rapportering av uønskede hendelser og andre kvalitetsmålinger skal være offentliggjort på helseforetakenes nettsider.
Pasienter og pårørendes erfaringer og klager skal brukes systematisk i kvalitetsforbedringsarbeid, forskning og innovasjon.
Tiltak for å begrense bruk av ufrivillig deltid og midlertidige ansettelser i helseforetakene skal videreføres i 2012. Hovedregelen i Helse Sør-Øst skal være hele stillinger, for å sikre kontinuitet i tjenesten, kvalitet i pasientbehandlingen og pasientsikkerhet.
Ved omstillinger skal det rettes spesiell oppmerksomhet mot kvaliteten i det samlede helsetilbudet til eldre

Slipper å møte dagen før operasjonen

Helse Sør-Øst RHF — Sat, 31 Mar 2012 18:00:18 GMT

Den nye seksjonen for operasjonsforberedelse og utreise, som er den eneste av sitt slag i Norge, tar hånd om pasienter som kommer til sykehuset samme dag de skal opereres. - Dette er uten tvil et godt tilbud til pasientene, sier Asbjørn Elgen, klinikkdirektør i kirurgi i Sykehuset Østfold.
Målet er å forkorte det nødvendige sykehusoppholdet for pasienten, samtidig som sykehuset får frigjort sengekapasitet i sengepostene.

- Seksjonen har tatt i mot pasienter i en ukes tid, og erfaringene så langt er veldig gode. Vi har fått positive tilbakemeldinger fra pasientene, som nå kan vente på operasjon i mye roligere omgivelser enn tidligere, sier Elgen.

Les helse saken på Sykehuset Østfolds nettsider.

Trygg kirurgi skal minske komplikasjoner

Helse Sør-Øst RHF — Sun, 01 Apr 2012 12:59:05 GMT

Sørlandet sykehus arbeider aktivt for å hindre at pasienter som opereres skal få komplikasjoner etter inngrepet. En stor del av komplikasjonene er infeksjoner.
Nå innfører vi flere tiltak for å minske antall sårinfeksjoner. I Arendal har vi et tverrfaglig team som er i gang med dette arbeidet.

Sårinfeksjoner er en av de vanligste komplikasjonene man kan få etter å ha vært operert på sykehus. Infeksjoner medfører forlenget sykehusopphold, økt sykelighet og dødelighet.

Les hele saken på Sørlandet sykehus sine nettside.

Styrker opplæringen av pasienter

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 30 Mar 2012 15:29:02 GMT

God opplæring av pasienter og pårørende i en livssituasjon preget av sykdom eller funksjonsnedsettelser, kan øke pasientenes livskvalitet og mestringsevne. For å gjøre helsepersonell mer bevisste og trygge i opplæringen av pasienter og pårørende, tilbyr Sykehuset Østfold for første gang kurs i helsepedagogikk.
Et av sykehusets fire hovedoppgaver er å sørge for at pasienter og pårørende får opplæring.
- Kunnskap om helsepedagogikk er viktig for alle som jobber med pasienter og pårørende, og vi håper at dette skal bli et årlig tilbud, sier seksjonsleder Inger-Tove Jentoft van de Vooren i Lærings- og mestringssenteret i Sykehuset Østfold.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds nettsider.

Konferanse med brukerorganisasjoner 21. og 22. mars 2012

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 10 Apr 2012 09:25:47 GMT

Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF har gjennomført konferanse for brukerorganisasjonene på Quality Hotel 33.

Vedlagt vil du finne presentasjonene som ble brukt på konferansen. Referatet vil bli lagt ut så snart det er ferdig.

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått kontrakt for Nødstrømsaggregater

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 02 Apr 2012 10:36:28 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus har inngått avtale med AS Reservekraft for entreprise 4601 Nødstrømsaggregater.

Kontrakten består av 2 stk. nødstrømsaggregater med hjelpeanlegg med opsjonspris for 1 stk. (tredje) nødstrømsaggregat.

Del systemer som inngår i kontrakten er:
• Aggregat (sammensatt utstyrsenhet, av dieselmotor, generator og radiator)
• Startbatterier
• Kjøle-/ventilasjonsanlegg
• Drivstoffanlegg
• Avgassanlegg inklusiv avgasspipe
• Kontrollanlegg
• Hjelpekraftanlegg
• Støyisolering
• Strømskinne

Leveransen inkluderer også omfattende koordinering og integrasjon mot høyspentanlegg

Oppfølging av pasientsikkerhetskampanjen

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 30 Mar 2012 15:22:11 GMT

Alle landets helseforetak skal iverksette alle tiltakene i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. Dette er et klart mål for kampanjen, heter det i vedtak som styringsgruppen for kampanjen har gjort.

I vedtaket er det konkretisert hvordan helseforetakene skal følge opp kampanjen. Dette og flere andre nyheter blir omtalt i årets tredje nyhetsbrev fra pasientsikkerhetskampanjen.

Les mer om vedtaket i Styringsgruppen.

Alle Nyhetsbrevene fra pasientsikkerhetskampanjen kan lastes ned fra kampanjens nettsider. Der kan du også abonnere på nyhetsbrev.

Oppnevnelse av medlemmer til nasjonal tvisteløsningsnemnd for helse- og omsorgssektoren

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 30 Mar 2012 20:00:17 GMT

Helse- og omsorgsdepartementet har i samråd med KS oppnevnt medlemmer for nasjonal tvisteløsningsnemnd for helse- og omsorgssektoren.
Kommuneadvokaten i Oslo, Hanne Harlem, er oppnevnt som leder av nemnda. Partner i Thommessen advokatfirma, Henning Harborg, er oppnevnt som nestleder.

Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør i Helse Sør-Øst RHF sitter også i nemnda.

Se hele saken og listen over medlemmer på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider.

Kvalitetsprisen 2012 til Vestre Viken

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 06 Apr 2012 19:21:55 GMT

Smittevernoverlege Mette Walberg og avdelingssjef Marit Kristoffersen har fått Kvalitetsprisen 2012 fra Norsk forum for kvalitet i helsetjenesten.
Prisen er gitt for prosjektet "Om å nå sitt mål og vel så det - reduksjon i forekomst av postoperativ sårinfeksjon etter keisersnitt”, som er et prosjekt på fødeavdelingen ved Bærum sykehus.

- Vi startet derfor et tverrfaglig kvalitetsforbedringsprosjekt der vi gikk gjennom alle faktorer som kan bidra til å gi postoperative infeksjoner. Prosessen var ledelsesforankret og alle prosedyrer ble revidert opp mot gullstandard, sier Mette Walberg og Marit Kristoffersen.

Les hele saken på Vestre Vikens nettsider.

Millioner i tilskudd til brukerorganisasjoner

Helse Sør-Øst RHF — Sat, 07 Apr 2012 14:10:58 GMT

Helse Sør-Øst RHF gir årlig om lag 20 millioner kroner i tilskudd til brukerorganisasjonene. Tildelingen for 2012 er nå gjennomført. Tilskuddene skal bidra til å gi brukerorganisasjonene økonomiske rammebetingelser som gir grunnlag for kompetent brukermedvirkning i helseregionen.

Helse Sør-Øst RHF har som ambisjon å være et nasjonalt utstillingsvindu for brukermedvirkning.

Tilskudd prioriteres til organisasjoner som drives av brukere, er demokratisk oppbygd, har valgt styre og som arbeider for gode og likeverdige helsetilbud og god samhandling. Brukerorganisasjonenes fylkeslag, fylkesvise- og regionale samarbeidsorganer er prioritert ved tildelingen.

- Tilskuddene bidrar til å gi brukerorganisasjonene mulighet for å fylle sin samfunnsmessige rolle for forbedring og utvikling av spesialisthelsetjenesten. Brukermedvirkning er et bærende element i utformingen av helsetjenesten og er et av de beste midlene for å sikre at pasienter og pårørendes stemmer blir hørt, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF.

Leder i Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF, Alf Magne Bårdslett sier tilskuddene er et viktig bidrag for å kunne gi brukerrepresentanter og tillitsvalgte tilstrekkelig opplæring og økt kompetanse til å arbeide for å utvikle en bedre og mer likeverdig spesialisthelsetjeneste.

Helse Sør-Øst RHF mottok i år cirka 350 søknader hvorav flere samlesøknader. Det ble totalt søkt om rundt 40 millioner kroner. Prinsippene for tildeling er satt i samråd med Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF.

Tildelingsbrevene sendes organisasjonene i disse dager.

Prosjekt nytt østfoldsykehus inviterer til dialogmøte 8. mai for en gjennomgang av foreløpige planer for Analysehall

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 16 Apr 2012 11:24:44 GMT

I forbindelse med forberedelsene til utstyrsanskaffelsene for Analysehall for det nye østfoldsykehuset, inviteres interesserte leverandører til dialogmøte 8. mai for en gjennomgang av foreløpige planer for funksjonen.

Laboratoriene i det nye østfoldsykehuset ligger samlet i 4. etasje i behandlingsbygget med et felles prøvemottak sentralt i etasjen. Laboratoriene vil samle helautomatiske rutineinstrumenter fra de ulike fagområdene i en felles analysehall hvor en preanalytisk enhet skal kobles til analyseinstrumentene med transportbånd. I tillegg ønsker man å automatisere mest mulig av de postanalytiske oppgavene som utføres i form av arkivering og oppbevaring av prøverør.

Tilstrekkelige back up funksjoner for prøvefordeling må sikres når det meste av dette automatiseres. Interesserte leverandører inviteres til dialogmøte for en gjennomgang av foreløpige planer for funksjonen. Oversikt over aktuelle analyser og driftsstatistikk for 2011 vil bli presentert i møtet.

Tid:
Tirsdag 8.mai, klokken 09.00 – 11.00

Sted:
Prosjekt nytt østfoldsykehus, Tuneveien 20 (tidl. ingeniørhøyskolen), 1705 Sarpsborg.

Påmelding:
postmottak@nyttostfoldsykehus.no innen tirsdag 1.mai.

Innspill fra leverandører
PNØ ønsker innspill fra leverandørene på løsningsvalg, arbeidsflyt, utviklingstrender m.m. og det vil derfor bli anledning for interesserte leverandører å avtale individuelle møter med oppdragsgiver i uke 21. Tilbakemelding om dette gis samtidig med påmelding.

Informasjon som fremkommer i dialogmøtene vil bli brukt i forbindelse med valg av prosedyre for anbudsutsendelse og i det videre arbeid med utarbeidelse av anbudsgrunnlaget.

Se kunngjøringen i Doffin

Kontaktperson
Annie Sjåvik
Prosjektleder Utstyr - Prosjekt nytt østfoldsykehus
M:+47 48049280
E-post: postmottak@nyttostfoldsykehus.no

Oppdatering og videreutvikling av inntektsmodellen

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 20 Apr 2012 10:53:32 GMT

Styret i Helse Sør-Øst har sluttet seg til forslagene til justeringer og tillegg til inntektsmodellen i Helse Sør-Øst. Styret understreket betydningen av å ha en kriteriebasert inntektsmodell som mest mulig objektivt kan fordele inntekter til sykehusområdene, slik at de kan levere gode og likeverdige helsetjenester. Men styret presiserte at fordeling av inntekter ved bruk av kriteriebasert modell må ses i sammenheng med andre økonomiske virkemidler. De særlige utfordringer implementering av inntektsmodellen kan få for enkelte sykehusområder, håndteres i forbindelse med økonomisk langtidsplan og de årlige budsjetter.

Effekter for sykehusområdene
Styret sluttet seg til forslagene til justeringer og tillegg til inntektsmodellen i Helse Sør-Øst, slik som foreslått. Dette innebærer at:

Abonnementsprisen for spesialiserte tjenester endres.
Det etableres et nytt abonnement for polikliniske tjenester innen somatikk ved Oslo sykehusområde for øvrige sykehusområder.
Poliklinisk strålebehandling gis en sats på 100 % av ISF i gjestepasientoppgjøret.
Kostnadskompensasjonen i modellen for psykisk helsevern knyttet til lange reiseavstander innen sykehusområdene endres.
I kostnadskomponenten for somatikk synliggjøres finansiering av utdanningsoppgavene for medisinerstudenter og høgskolestudenter.

Det er i tillegg til endringene i modellen, gjort en rydding blant forhold som til nå har vært finansiert utenfor inntektsmodellen. Dette har medført at et større beløp heretter fordeles gjennom inntektsmodellen.

I tillegg vil innfasing av tidligere års vedtak om inntektsmodellen og oppdatering og forbedring av grunndata om forhold som befolkningstall, sosiale kriterier og aktivitetsdata påvirke fordelingen etter inntektsmodellen.

Startet opp i 2009
Modellen bygger i stor grad på arbeidet i det såkalte Magnussen-utvalget som lå til grunn for den nasjonale inntektsmodellen som ble lansert i 2008. Men Helse Sør-Øst har utført et betydelig videreutviklingsarbeid. – Styret mente at det er gjort et grundig og godt arbeid som bygger på de beste tilgjengelige data for dette formålet, sier styreleder Per Anders Oksum i Helse Sør-Øst RHF.

En av det regionale helseforetakets viktigste oppgaver er å fordele inntekter til sykehusområdene. Arbeidet med Helse Sør-Østs kriteriebaserte inntektsmodell startet i 2009.

Styret i Helse Sør-Øst RHF har tidligere behandlet ulike deler av inntektsmodellen. I 2009 vedtok styret kriteriebasert modell for inntektsfordeling for den somatiske virksomheten. I 2010 vedtok styret ny kriteriebasert modell for inntektsfordeling for psykisk helsevern. I 2011 vedtok styret modell for fordeling av inntekter knyttet til tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) og fordeling av kapitalinntekter og inntekter knyttet til dekning av økte pensjonskostnader. Styret har løpende også vedtatt mindre tilpassinger i inntektsmodellen.

De første konsekvensene av inntektsmodellen ble innarbeidet i foretaksgruppens budsjetter for 2010. Inntektsmodellen består av flere delmodeller for forskjellige deler av foretaksgruppens virksomhet. Inntektsmodellen fases inn i budsjettene over flere år.

97 prosent av basisrammen skal fordeles
Det er i hovedsak inntektsmodell for prehospitale tjenester som nå står igjen. Målet er at det i løpet av året også skal fattes vedtak om hvordan denne virksomheten skal innarbeides i inntektsmodellen. Da vil om lag 97 prosent av basisrammen kunne fordeles til sykehusområdene basert på objektive kriterier. Full innfasing vil trolig skje fra 2015 eller 2016 av.

Inntektsmodellen baserer seg på grunndata om forhold som befolkningstall, sosiale kriterier, aktivitetsdata og annet. Oppdatering og forbedring av disse grunndataene er årsaken til de største omfordelinger av inntekter mellom sykehusområdene for neste år.

Omfattende tjenestetilbud utenfor eget sykehusområde
Oslo sykehusområde har en særstilling i Helse Sør-Øst – og dette har vært en særlig utfordring med inntektsmodellen. Dette sykehusområdet bruker sin kapasitet innen somatikk både til lokal- og områdebaserte tjenester for befolkningen i eget sykehusområde, til regionfunksjoner for alle innbyggere i regionen og til landsfunksjoner for alle landets innbyggere. Dessuten utfører Oslo universitetssykehus HF en betydelig del av forskningen i regionen.

Som et ledd i inntektsmodellen er det avtalt en abonnementsordning for de spesialiserte tjenester innen somatikk som Oslo sykehusområde utfører for pasienter fra resten av regionen. Størrelsen på og omfanget av denne abonnementsordningen har vært et vesentlig tema i utredningsarbeidet og den interne debatten om inntektsmodellen. Nytt av året er at det opprettes en abonnementsordning mot Oslo sykehusområde for øvrige sykehusområder knyttet til polikliniske tjenester innen somatikk.

Usikkerhet om psykisk helsevern i storbyer
En utfordring som gjelder psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige, er at det ikke finnes et system som tilsvarer DRG i somatikken, som klassifiserer pasientene etter hvor ressurskrevende behandlingen er.

Analyser som Helse Sør-Øst har fått gjennomført det siste året, bekrefter at det er et merforbruk av psykiske helsetjenester i storbyer, men har ikke klart å forklare årsakene til merforbruket. Analysene har også gitt indikasjoner på at ikke-vestlige innvandrere har merforbruk, men at merforbruket kan fanges opp av andre kriterier i inntektsmodellen. Styret besluttet at det inntil videre ikke skal gjøre endringer i behovskomponenten for psykisk helsevern.

Bred utredning
Alle sykehusområdene i Helse Sør-Øst har vært invitert til å delta i arbeidsgrupper og prosjektgruppe for å utrede inntektsmodellen. Omfattende kompetanse innen økonomi og medisin- og helsefag har deltatt. I tillegg har konserntillitsvalgte og brukerrepresentanter vært representert. Inntektsmodellen har også vært tema for drøftelser i ledelsesfora i foretaksgruppen.

Siden arbeidet med Helse Sør-Østs inntektsmodell startet i 2009 er det produsert en rekke rapporter og innstillinger. Disse er i samband med styremøtene hvor inntektsmodellen er behandlet lagt ut på Helse Sør-Østs hjemmesider www.helse-sorost.no .

Dokumentasjonen i forbindelse med styrebehandlingen i april 2012 er omfattende - 61 sider – og ligger også på nett.

Styrets behandling av de forskjellige deler av inntektsmodellen har skjedd i åpne styremøter.

Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i fokus på byggeplassen

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 13 Apr 2012 13:51:42 GMT

Onsdag 11.04.12 ble det gjennomført den første topplederbefaringen på byggeplassen med SHA som hovedfokus. Representanter fra Sarpsborg Park og anlegg, Råde Graveservice og AF-gruppen gjennomførte befaringen sammen med øverste ledelse av Prosjekt nytt østfoldsykehus.

I Prosjekt nytt østfoldsykehus er Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø et høyt prioritert område, og det arbeides planmessig for å forebygge personskader og sykefravær. Hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal i alle faser prioriteres foran andre hensyn, og innarbeides i all planlegging og utførelse.

Selve utbyggingsarbeidene skal planlegges slik at de kan gjennomføres uten fare for personskader eller ulykker som innebærer materielle tap eller skader på ytre miljø. Arbeidsforholdene skal systematisk planlegges og følges opp for å unngå situasjoner som kan utløse uønskede hendelser. Som mål på SHA-innsats skal det blant annet oppnås:

• En H-verdi på mindre enn 2 (H= antall ulykker med fraværsskader lenger enn 1 dag pr. million arbeidede timer)
• Et sykefravær på mindre enn 5 % av arbeidede timer
• Et arbeids- og samarbeidsmiljø som av partene oppfattes som åpent og konstruktivt

Vernerunder og topplederbefaring
Det gjennomføres egne vernerunder med PNØ og entreprenørene hver uke og topplederbefaring hvert kvartal.

- Befaringen viser at vi har et godt fokus på SHA på byggeplassen, og de aktuelle entreprenørene har et proaktivt forhold til å jobbe med forebyggende tiltak, sier Dag Bøhler, prosjektdirektør i Prosjekt nytt østfoldsykehus. - Det viktigste nå er å opprettholde trykket på SHA, og sikre like sterkt fokus på dette også fremover. Et viktig virkemiddel i så måte er at toppledelsen også gjennomfører befaringer på byggeplassen med jevne mellomrom og det vil vi fortsette med også fremover, sier Bøhler.

Krav til SHA-innsats hos entreprenørene
Krav til SHA-innsats er nedfelt i kontraktene med de ulike leverandører/entreprenører i prosjektet og dette følges systematisk opp av prosjektledelsen. Et virkemiddel er ukentlige vernerunder hvor representanter fra prosjektet og de aktuelle entreprenører gjennomfører befaringer på alle pågående kontraktsarbeider for å sikre felles og systematisk fokus på sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Dette er selvfølgelig også viktig for AF-gruppen som jobber på tomta.

- Sykehusprosjektet er en stor byggeplass med mange involverte parter og mange timeverk som skal gjennomføres på kort tid, sier Nils Håkon Buer, direktør i AF gruppen. - I AF har vi som mål at alle skader kan unngås og at alle skal kunne kjenne seg trygge på at de kommer like hele hjem hver dag. I tillegg har vi som mål at vår adferd skal gjenspeile positive holdninger og alle ledere skal være synlige i SHA-arbeidet, sier Buer.

På befaring: (fra venstre) Peter Mendis (PNØ), Knut Sand (PNØ), Thomas Nordenhaug (AF-gruppen), Morten Hove (NSP), Nils Håkon Buer (AF-gruppen), Jon Eiebakk (AF-gruppen), Dag Bøhler (PNØ), Kim Østenby (PNØ), Bård Degnes (AF-gruppen), Lars Andersen (Råde Graveservice) og Tore Bryhni (PNØ)

Gåskole for benamputerte

Regional koordinerende enhet — Mon, 16 Apr 2012 19:11:19 GMT

Fram helserehab starter gåskole for benamputerte. Oppstart er 2. mai 2012.
Målet med gåskolen er at pasienten skal beholde og forbedre sin fysiske funksjon, balanse og gangfunksjon med protese.

Gåskolen vil blant annet inneholde:
- Treningsprogram individuelt og i gruppe.
- Veiledning av ortopediingeniør i protesebruk og hjelpemidler.
- Likemannsgruppe med ekstern likemann/kvinne fra Momentum (Foreningen for arm- og protesebrukere).

Søknad direkte fra sykehus eller fra fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut via SeR (som ligger til den Regionale koordinerende enheten i Helse Sør-Øst).

For mer informasjon: www.framhelse.no

Åpen forskningskveld

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 19 Apr 2012 08:24:38 GMT

Forskning på sykdommer som kan ramme alle familier trakk om lag 100 tilhørere til det store auditoriet under åpen kveld på Forskningssenteret på Akershus universitetssykehus.

Føflekkreft, mage- og tarmsykdommer blant ungdom, seniorpsykiatri og og viktigheten av tidlig diagnostikk for å hindre utvikling av sykdom i hjernen var blant temaene under Akershus universitetssykehus' årlige åpne kveld ved Forskningssenteret tirsdag 17. april.

Hensikten med slike åpne foredragskvelder er at innbyggere og ansatte i foretakets opptaksområde skal kunne få kjennskap til hva som foregår ved Akershus universitetssykehus innenfor fag- og forskning. Ahus holder slike åpne foredrag en gang i året, og foredragene passer for "folk flest", altså pasienter, pårørende og andre som synes temaene er interessante.

Akershus universitetssykehus HF ble universitetssykehus i 2000, og siden den gang har Forskningssenteret fått en stadig mer sentral plass i sykehuset.

Les hele saken på nettsidene til Akershus universitetssykehus.

Anerkjent som faglig fremragende fedmesenter

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 20 Apr 2012 14:08:29 GMT

Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold ble nylig akkreditert som et faglig fremragende samarbeidssenter for behandling av fedme av EASO (European Association for the Study of Obesity).
Senter for sykelig overvekt (SSO) ble akkreditert sammen med 19 andre europeiske sentre, inkludert tre norske.

Internasjonalt samarbeid
- Denne akkrediteringen er svært viktig for oss fordi den gir oss gode muligheter til å utvikle vårt internasjonale samarbeid med andre sentre med samme akkreditering. Internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere både for å sikre kvalitet på pasientbehandlingen, øke kvaliteten på forskningen, og gjøre oss konkurransedyktige når det skal søkes om eksterne midler til forskning, forteller senterleder Jøran Hjelmsæth.

Les hele saken på Sykehuset i Vestfold sine nettsider.

E-læringskurs i samhandling

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 20 Apr 2012 09:13:22 GMT

Akershus universitetssykehus har laget et nytt e-læringskurs om samhandling. Målsettingen med kurset er å bidra til bedre kvalitet i pasientsamhandling mellom sykehus og kommuner/bydeler. Kurset er åpent for alle som ønsker å gjennomføre kurset.
Kurset legger spesiell vekt på områdene dokumentasjon, kommunikasjo og tilgjengelighet og respekt.

Målgruppen er helsearbeidere ved sykehus og kommuner som er involvert i pasientsamarbeid.

Det er også laget flere andre kurs i Helse Sør-Øst læringsportal som er tilgjengelig for helsepersonell i andre deler av landet.

Blant annet er det laget kurs knyttet til håndhygiene, smittevern og medisinsk koding.

Bedre pasientsikkerhet med nasjonal kjernejournal

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 23 Apr 2012 17:24:05 GMT

Nasjonal kjernejournal vil være en samling av viktige og kritiske helseopplysninger om den enkelte pasient. Journalen vil være tilgjengelig for relevant helsepersonell uavhengig av hvor i landet du blir syk.

- I en akuttsituasjon kan liv reddes dersom helsepersonell raskt får tilgang til grunnleggende og avgjørende helseopplysninger om en pasient. Det kan for eksempel forhindre feilmedisinering, noe som kan være livstruende, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Kjernejournal er et ledd i regjeringens IKT-satsing, og allerede i år er det satt av 85 millioner kroner til dette arbeidet. I 2013 vil Helsedirektoratet starte et pilotprosjekt på vegene av Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen legger i dag frem forslag til en ny bestemmelse i helseregisterloven som gir hjemmel for etablering av nasjonal kjernejournal.

Les hele saken på Helse- og omsorgsdepartementets nettsider.

Flere får behandling ved sykehusene

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 23 Apr 2012 17:20:02 GMT

Nye tall fra Norsk pasientregister viser at aktiviteten ved sykehusene fortsetter å øke. – Jeg er tilfreds med at aktiviteten ved sykehusene øker slik at flere pasienter får behandling, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
I 2011 var det 878.000 døgnopphold, 416 000 dagbehandlinger og over 4,9 millioner polikliniske konsultasjoner ved somatiske sykehus. Sammenlignet med året før var det aktivitetsvekst for døgnoppholdene og polikliniske konsultasjoner.

Les hele saken på Helse- og omsorgsdepartementes nettsider.

Sammen for pasientene

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 23 Apr 2012 11:21:55 GMT

Brukerutvalget for Helse Sør-Øst RHF og Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland er enige om å samarbeide enda tettere til beste for pasientene. Kvalitet - og pasientsikkerhet, pasientrettigheter, informasjon og respektfull kommunikasjon er områder de har felles interesse av å forbedre.

Brukerutvalget for Helse Sør-Øst RHF har hatt sitt årlige møte med Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland, denne gang representert ved brukerombud Sandra Fahre.

Vil samarbeide mer
De to instansene ønsker begge å forbedre kvalitet - og pasientsikkerhet, pasientrettigheter, informasjon og respektfull kommunikasjon. Derfor ble de enige om å samarbeide tettere enn før.

Brukerutvalgets leder Alf Magne Bårdslett pekte spesielt på nytten av at pasient- og brukerombudene også har kommunene og NAV som sitt arbeidsområde. Dette er områder brukerutvalgets medlemmer er interessert i, men som er utenfor utvalgets funksjonsområde, understreket Bårdslett.

Kreftdebatt
Under dette møtet behandlet brukerutvalget for Helse Sør-Øst RHF også en annen sak av betydning for pasientene i helseregionen: Rapporten "Rehabiliteringstilbudet til pasienter med kreft" som er til høring.

Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av Helsedirektoratet. Brukerutvalget er på linje med helseforetak og private avtaleparter invitert til å gi innspill til Helse Sør-Øst RHF sin høringsuttalelse

Brukerutvalgets medlem Erna Hogrenning innledet til diskusjon om rapporten og fokuserte på at flere får kreft og mange flere overlever, bedre behandlingsmetoder gjør at kreft er gått fra å være en livstruende sykdom til å bli en kronisk tilstand, usikre og ukjente seneffekter av behandlingen, individuell plan for rehabilitering fungerer ikke godt nok, og at kortere liggetider og mer dagbehandling stiller store krav til samhandling mellom sykehus, den kommunale helse- og omsorgstjenesten/fastlegen.

På høring
Brukerutvalget diskuterte særlig behovet for kunnskapsbaserte tilbud, fokus på barn og unge, tidlig rehabilitering, og at kommunale koordinatorer er viktig for alle pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Før brukerutvalget ferdigstiller innspillet til høringsuttalelsen vil det innhente informasjon om synspunkter fra brukerorganisasjonene og fra brukerutvalgets representanter i fagrådet for kreft og fagrådet for rehabilitering.

Styret ønsker mer involvering av ansatte i virksomhetsutviklingen

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 23 Apr 2012 11:13:46 GMT

- Jeg registrerer at foretaksgruppen samlet sett har noen utfordringer. Spesielt opptatt er jeg av at det må jobbes med å forbedre involveringen av ansatte i utviklingsarbeidet i virksomhetene, sa styreleder Per Anders Oksum. Styret fikk torsdag 19. april en orientering om regionens felles medarbeiderundersøkelse som ble gjennomført i 2011.

Det var et omforent styre som mente det fortsatt må være et sterkt ledelsesfokus på involvering av medarbeidere i forbedringsarbeidet etter medarbeiderundersøkelsen.

Styret konkluderte med at styrene i helseforetakene må følge opp arbeidet med medarbeiderundersøkelsen internt i eget foretak, og se til at regionens prioriterte mål om involvering av medarbeidere i forbedringsarbeidet blir bedre, og at avdelingene som har identifisert utfordringer setter i verk og følger opp konkrete tiltak.

Ett av målene for foretaksgruppen for perioden 2011 til 2014 er at alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen. Selv om det er en klar fremgang på involvering av medarbeidere i oppfølgingsarbeidet med en forbedring på seks prosentpoeng fra 43 % i 2010 til 49 % i 2011, er det et godt stykke igjen til foretaksgruppens mål om involvering av alle.

De foretakene som har forbedret sitt resultat mest siden 2010 er Psykiatrien i Vestfold, Helse Sør-Øst RHF og Sykehuspartner. Blant sykehusene i regionen oppnådde Psykiatrien i Vestfold HF høyeste skåre med at 67 % av medarbeiderne opplever at de er involvert i oppfølgingsarbeidet.

Styreinteresse for IKT

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 23 Apr 2012 11:14:34 GMT

IKT-utvikling i helseregionen var tema under styremøtet 19. april. Et engasjert og interessert styre stilte mange spørsmål etter viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Steinar Marthinsens gjennomgang. - Forventningene er mange og det er viktig at vi gjør de riktige tingene framover, sa flere i styret. Mer langsiktig investeringsplan, kompetanse hos brukerne samt en modell for å sikre gode beslutninger, er noen av svarene på dette, sa Marthinsen.

IKT i foretaksgruppen er svært fragmentert. Alle helseforetak har, fra flere år tilbake, egen IKT-portefølje og de tekniske løsningen som er valgt, understøtter ikke alltid den organisasjonsutvikling som må skje for bedre og mer effektiv pasientbehandling, sa Marthinsen i sin innledning. Styret i Helse Sør-Øst RHF fikk en temaorientering om det historiske bildet, de siste års resultater på IKT-siden, samt hvordan det nå jobbes strategisk med IKT for framtiden.

- Det er viktig at styret, som er forholdsvis nytt, får en slik gjennomgang av et komplisert område. IKT utvikling er et langsiktig arbeide og innbefatter mange parter – både våre egne helseforetak, men også eksterne leverandører og samarbeidspartnere i helsesektoren for øvrig, sier Marthinsen. Han er derfor glad for at styret uttrykte ønske om å følge utviklingen tett.

Prioritering innen IKT-området
Marthinsen la i sin orientering vekt på at alle gode initiativ ikke kan gjøres samtidig. – Vi må prioritere mer i tiden framover, og ikke minst sette søkelys på behovet for en stabil grunnmur. Dette er økonomisk krevende og vil ha betydning de nærmeste årene. Blant annet må vi tenker mer helhetlig og standardisere både på teknologi og hvordan vi jobber, sier Marthinsen. Arbeidsprosessene kan ikke være forskjellig fra avdeling til avdeling.

IKT-ledelse
Det er det siste året gjort en gjennomgang av alle prosjekter som var planlagt eller i startfasen i foretaksgruppen.

– Vi har justert noe og blant annet etablert en modell for gjennomføring av iKT-prosjekter, forteller Marthinsen. Modellen innebærer at alle prosjekter har flere belsutningspunkter underveis der både økonomi, gevinster og risiko blir vurdert.

- I tillegg vil vi i lederforum til sommeren, der alle ledergruppene møtes ha tema” IKT-ledelse”, la administrerende direktør Bente Mikkelsen til. Hun pekte på at IKT-prosjekter er store prosjekter med store budsjetter, og med viktige resultater som skal understøtte kjernevirksomheten. Da er det viktig at man allerede i prosjektfasen tenker på innføring og mottaket hos helseforetakene. – Vi må sikre at leger og sykepleiere er klare til å ta i bruk, har fått opplæring og allerede har gjort organisatoriske endringer i tråd med verktøyets intensjoner, sa Mikkelsen.

Færre løsninger – mer helhetlig tenkning
Helse Sør-Øst RHF ønsker at det etableres regionale løsninger som kan brukes hos alle helseforetakene. Blant annet jobbes det nå med å etablere en felles laboratorieløsning. I dag finnes det 18. Og det skal etableres en radiologiløsning. I dag er det 14.

– Det er vanskelig og ineffektivt å ha så mange løsninger, når målsettingen er sikker og god informasjonsutveksling – til pasientenes beste.

I tråd med den regionale strategien fikk styret også framlagt en sak om felles økonomi og logistikksystem. Behovet for et bedre logistikksystem er blant annet stort i Østfold der det skal bygges nytt sykehus. Sykehuset bygges uten lager fordi forsyninger til sengepostene skal skje fra ett fellesregionalt forsyningssenter i Helse Sør-Øst. Også ved Oslo universitetssykehus og Sykehuspartner er dette viktig. Styret ga sin tilsutning til at det nå kan startes en anskaffelsesprosess.

Ikke gjort over natta
Samhandlingsreformen er i gang, men elektroniske løsninger mellom helseforetakene og kommunene er mangelfulle. I Helse Sør-Øst utveksles det om lag 6,5 millioner meldinger i året, men det er fortsatt mye som sendes med post eller andre sikre løsninger. – Vi må balansere kravet til informasjon med kravet til sikker utveksling. Her er lovverket strengt og har betydning for hva vi har klart å få til før samhandlingsreformen, sier Marthinsen.

Han kan ikke love at utveksling mellom helseforetak og kommuner er på plass over natta. Vi vil nok trenge tid både i 2013 og 2014 for å få dette på plass, sier Marthinsen.

Prosjekt nytt østfoldsykehus inviterer til informasjonsmøte om rørentreprisene 4. mai

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 24 Apr 2012 12:13:42 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus (PNØ) har splittet opp Rørentreprisen i 6 entreprisepakker og inviterer til informasjonsmøte om de nye entreprisepakkene 4. mai, kl 09.30-11.00.

Konkurransen for totalentreprise for røranlegget ble avlyst den 16.april. PNØ har besluttet å dele rørentreprisen i 6 entreprisepakker for tilpasning til markedssituasjonen. Alle interesserte inviteres til informasjonsmøte 4. mai hvor PNØ vil orientere om omfang, oppdeling av entrepriser og fremdrift for tilbudsgiving, kontrahering og oppstart.

Det nye østfoldsykehuset blir 83.500m2 og skal bestå av 4 byggeavsnitt:
- Behandlingsbygg
- Sengebygg
- Psykiatribygg
- servicebygg

Tid:
4. mai 2012, kl 09.30-11.00

Sted:
Prosjekt nytt østfoldsykehus
(Tidligere Østfold Ingeniørhøgskole)
Tuneveien 20
Sarpsborg
Innkjøring fra Trompetveien via Kirkeveien.

Kontaktperson:
Frank Engen
Prosjektleder Røranlegg i Prosjekt nytt østfoldsykehus
Mobil: +47 913 45 135
E-post: frank.engen@nyttostfoldsykehus.no

Påmelding:
Send mail med firmanavn, deltakeres navn og e-postadresser til: anne.lise.ihle@nrl.no

Påmeldingsfrist:
2.mai

Utstyrsanskaffelsene for det nye østfoldsykehuset på Kalnes er i gang

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 25 Apr 2012 10:21:29 GMT

Prosjekt nytt østfoldsykehus (PNØ) har nå startet arbeidet med utstyrsanskaffelsene til det nye østfoldsykehuset på Kalnes, og den første pakken de skal ut med omfatter utstyr til analysehall i laboratoriet. Tirsdag 24. april ble det første møtet med anskaffelsesteamet for den nye analysehallen avholdt.

Ny analysehall
Laboratoriene i det nye østfoldsykehuset vil ligge samlet i 4. etasje i behandlingsbygget med et felles prøvemottak sentralt i etasjen. Laboratoriene vil samle helautomatiske rutineinstrumenter fra de ulike fagområdene i en felles analysehall hvor en preanalytisk enhet skal kobles til analyseinstrumentene med transportbånd. I tillegg ønsker man å automatisere mest mulig av de postanalytiske oppgavene som utføres i form av arkivering og oppbevaring av prøverør.

For å oppnå dette har PNØ et eget anskaffelsesteam for analysehallen som skal sørge for at det er de riktige løsningene som velges. Anskaffelsesteamet, som består av prosjektledelse fra PNØ, ansatte fra lab og MTA og representanter fra OU i Sykehuset Østfold, skal utarbeide funksjonsbeskrivelser og kravspesifikasjoner, og evaluere tilbudene fra leverandørene.

- Representanter fra de ansatte i Sykehuset Østfold vil delta i alle utstyrsanskaffelsene for å sikre at det er de riktige løsningene som blir valgt og at utstyret dekker det nye østfoldsykehusets behov, sier Annie Sjåvik, prosjektleder for utstyr i PNØ.

Hele anskaffelsesteamet for utstyrspakken Analysehall med representanter
fra PNØ og Sykehuset Østfold.

Omfangsrike utstyrspakker og dialogmøte
Analysehallen er den første av utstyrspakkene som settes i gang. I forbindelse med forberedelsene til anskaffelsen, inviteres interesserte leverandører til et dialogmøte 8. mai for en gjennomgang av de foreløpige planene for funksjonen.

- Dette er en omfangsrik utstyrspakke og PNØ ønsker innspill fra leverandørene på blant annet løsningsvalg, arbeidsflyt og utviklingstrender, sier Annie Sjåvik. Det vil legges ut ca 40 utstyrspakker for Prosjekt nytt østfoldsykehus. Alle utstyrspakkene vil lyses ut både nasjonalt og internasjonalt.

Invitasjon til dialogmøte om utstyrsanskaffelsene 8. mai

TESAM vant pris for beste poster

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 25 Apr 2012 14:39:08 GMT

Sykehuset Innlandets var sterkt representert under landskonferansen i alderspsykiatri i Bergen i forrige uke. Som kronen på verket ble fagjuryens pris for beste poster tildelt en poster om TESAM-prosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom SI Reinsvoll og Jevnaker kommune.
Telemedisinsk samhandling mellom Alderspsykiatrisk avdeling i Sykehuset Innlandet HF og en sykehjemsavdeling i Jevnaker kommune. Pilotprosjektet skal utprøve et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten innen alderspsykiatri ved Sykehuset Innlandet (SI) og Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter (JORS) ved å bruke videokonferanse (VK) som verktøy i veiledning av en personalgruppe på sykehjem.

Les mer om prosjektet på Sykehuset Innlandets nettsider.

Nå har Østfold ett akuttsykehus

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 25 Apr 2012 11:00:22 GMT

Fra i dag, 24. april, er hele den somatiske akuttberedskapen (fysisk helse) samlet i Fredrikstad. – Dette er en viktig endring både for å øke pasientsikkerheten og kvaliteten på behandlingen i dag, og for å forberede oss på framtidens sykehusdrift, sier Just Ebbesen, administrerende direktør i Sykehuset Østfold.

- At vi samler kompetanse og utstyr under samme tak, betyr at vi kan gi alle våre pasienter behandling med høyere kvalitet. Dette blir et av Norges største og mest kompetente akuttmottak, sier Just Ebbesen.

Omlegging av akuttberedskapen i Sykehuset Østfold (SØ) innebærer at alle pasienter med akutte, indremedisinske problemstillinger, tas i mot i Fredrikstad. Det vil si, også de som tidligere ble lagt inn i Moss. Behandling innen akutt kirurgi og ortopedi, ble samlet i Fredrikstad allerede i 2007. Omleggingen som gjøres nå, gir ett felles akuttmottak for hele Østfold, i tråd med konseptet for nytt østfoldsykehus, hvor hele akuttberedskapen skal være samlet.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds nettsider.

Helse Sør-Øst RHF valgte DNB

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 25 Apr 2012 13:47:27 GMT

Helse Sør-Øst RHF har etter en nasjonal anbudskonkurranse valgt DNB som hovedbankforbindelse for de neste tre årene. Avtalen ble signert på Hamar tirsdag.

Divisjonsdirektør Jan Petter Dahlum og administrerende direktør Bente Mikkelsen undertegnet avtalen. Bak fra venstre: Kundeansvarlig Per Espen Kristoffersen, økonomidirektør Hanne Gaaserød og finansdirektør Line Alfarrustad

- En samlet vurdering av priser og innskuddsbetingelser på bankkonti og kvalitet på systemer og tjenester har vært avgjørende for vårt valg, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF.

Bedre innskuddsbetingelser

- Den nye avtalen gir bedre innskuddsbetingelser og DNB er en solid og stor nasjonal aktør som har dokumentert at de kan levere de tjenester som er aktuelle. Også de tre andre regionene valgte DNB.

- Vi er veldig fornøyd med at Helse Sør-Øst har valgt DNB som sin bankforbindelse. Vi skal på lik linje med de andre aktuelle DNB lokalbankene gjøre alt vi kan for å bidra til at økonomi- og finansforvaltningen i det regionale helseforetaket blir så effektiv som mulig, sier en svært fornøyd divisjonsdirektør for Divisjon Innlandet, Jahn Petter Dahlum.

Tre års avtale – kan forlenges

Anbudskonkurransen ble gjennomført av Helseforetakenes innkjøpsservice AS (HINAS) i Vadsø på vegne av de fire regionale helseforetakene.

Hovedtrekkene i hovedbankavtalen er:

- Avtalen løper i tre år + ytterligere to år (helseforetakene har opsjon til forlengelse)

- Avtalen omfatter i hovedsak Cash Management-tjenester (transaksjoner og kontanthåndtering) inkludert bruk av nettbank

- Avtalen omfatter rådgiving, opplæring og kompetansebygging i bruk av banktjenester

- DNB skal være operativ hovedbank for samtlige institusjoner i helseforetakene fra 1. april 2012

DNB er Norges største bank, og en av Nordens største finanskonsern. Banken har 220 kontorer i Norge, og har virksomhet i 22 land.

Akuttmottaket får flere senger

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 26 Apr 2012 14:21:10 GMT

Akuttmottaket ved Sykehuset Telemark har i samarbeid med Medisin 2 og 3 i Skien, satt inn et nytt tiltak for å redusere ventetida: Et rom med plass til pasienter som venter på å overføring til andre sengeposter.
-Jeg tror dette vil være et positivt bidrag til å få ned ventetida for pasientene i Akuttmottaket, sier seksjonsleder Jan Berg.

Sammen med tiltak som er på gang i en ny handlingsplan håper han at muligheten for å spille på de ekstra sengene, skal frigjøre behandlingsrom i Akuttmottaket.

Les hele saken på Sykehuset Telemarks nettsider.

Etter 22. juli 2011 – Veien videre

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 26 Apr 2012 14:34:07 GMT

17. april holdt Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken HF, sammen med Hole kommune og Drammen kommune, en erfaringskonferanse om psykososial krisehåndtering og samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten etter 22. juli 2011.

Målgruppen var ansatte i kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, familievernet og fastleger i Buskerud, Asker og Bærum.
Initiativet til, og finansiering av konferansen, kom fra Fylkesmannen i Buskerud.
Faglig leder for konferansen var Therese Brask-Rustad fra ledelsen i Klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken HF.

Les hele saken på Vestre Vikens nettsider.

Kan vi skille kropp og sjel?

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 26 Apr 2012 18:00:31 GMT

Ahus-symposiet 2012, som ble arrangert for fjerde gang, viste at vi nå kan svare et tydelig "nei" på spørsmålet i tittelen. Kropp og sjel kan ikke skilles! Våre livserfaringer – også gjennom generasjoner – har stor betydning for helsen. Forskere og helsepersonell fra både inn- og utland med ulik fagbakgrunn belyste temaet på spennende og overbevisende måter.
Professor/overlege Ida Bukholm ved Akershus universitetssykehus tok initiativet til symposiene for noen år siden. Tematikken var ny medisinsk kunnskap som kan revolusjonere vår kurative tenkning og praksis.

Personer med ulik faglig bakgrunn presenterte sammenhenger mellom erfaring og immunologi, mellom våre tarmbakterier og følelser, mellom flere sykdommer hos en og samme person, mellom foreldres sykdom og barns lidelser, og vice versa. ”Person-Centered Medicine” var et uttrykk som gikk igjen, altså dette at vi er syke på hver våre måter. Begrepet peker også på at helsepersonellet selv inngår i de helende prosessene gjennom den relasjonen som skapes i møtet med pasientene.

Les hele saken og se de ulike foredragene på Akershus universitetssykehus sine nettsider.

Flere får hjelp

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 30 Apr 2012 08:51:31 GMT

- Vi ønsker å nå dem som ofte stiller bakerst i køen. Mennesker med alvorlig psykisk sykdom og som ofte har et rusproblem i tillegg, sier Birgit Rød. Hun leder ACT-teamet i Mosseregionen, et oppsøkende behandlingsteam drevet av Sykehuset Østfold i samarbeid med kommunene. Nå skal teamet også hjelpe innbyggere i Indre Østfold.

ACT-teamet i Sykehuset Østfold

ACT står for Assertiv Community Treatment, og betyr rett og slett et oppsøkende behandlingsteam. ACT-teamet i Mossereigonen var det første av sitt slag i Norge da det startet opp i 2007. Siden den gang har teamet behandlet ca. 70 personer. Teamet består av psykiater, psykolog, vernepleier, sosionom, psykiatrisk sykepleier og helsesekretær fra Sykehuset Østfold som arbeider tett sammen med kommunene Råde, Rygge, Moss og Våler.

Nå er tjenestene utvidet til også å gjelde Indre Østfold. Kommunene Askim, Eidsberg, Marker og Spydeberg har inngått en avtale med Sykehuset Østfold fra i år.

Les hele saken på Sykehuet Østfolds nettsider.

Kvalitetsdata somatikk april 2012

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 02 May 2012 08:18:16 GMT

Helsedirektoratet presenterte mandag nye kvalitetstall innen somatisk behandling, blant annet behandlingstider innen kreftområdet. - Tallene gir oss mulighet til å sette inn tiltak der vi ser at det kan være rom for forbedring, sier Alice Beathe Andersgaard, direktør medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF.

Det er et helsepolitisk mål at 80 prosent av pasienter med kreft skal ha startet første behandling innen 20 virkedager etter at henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten. Dette måles for de tre kreftformene lungekreft, tykktarmskreft og brystkreft.

Helseforetakene i Helse Sør-Øst har samlet gjennom fjoråret redusert tiden fra henvisning til behandlingsstart for tykktarmskreft og brystkreft og ligger nå under eller på landsgjennomsnittet for disse kreftområdene. For lungekreft ligger foretakene i Helse Sør-Øst samlet litt over landsgjennomsnittet, men tallene viser en liten bedring på slutten av fjoråret.

- Vil er tilfreds med utviklingen i foretaksgruppen, men vi når ikke helt styringsmålene og spesielt gjelder dette for lungekreft hvor vi så langt ikke har vært gode nok. Det er viktig at helseforetakene jobber videre med å sikre gode pasientforløp for pasienter med kreft blant annet for å få redusert ventetiden fra mistanke om kreft til utredning er gjennomført og behandling er startet, sier Alice Beathe Andersgaard.

Nye indikatorer

Kvalitetsindikatorene for kreft og flere andre kvalitetstall er i dag blitt publisert på den nasjonale helseportalen helsenorge.no. Det er også lansert tre nye kvalitetsindikatorer.

Disse er:

• Re-innleggelser av eldre
• Brukererfaringer for inneliggende pasienter i somatiske sykehus
• Andel ventetider på nettsiden fritt sykehusvalg som er oppdatert siste 4 uker

Undersøker pasientsikkerhetskulturen

Helse Sør-Øst RHF — Fri, 04 May 2012 14:09:49 GMT

Pasientsikkerheten ved norske sykehus skal kartlegges ved at de ansatte svarer på spørsmål om hvordan de ulike avdelingene jobber for å redusere risikoen for pasientskader. Onsdag 2. mai går startskuddet for pasientsikkerhetskulturundersøkelsen i Helse Sør-Øst.

Pasientsikkerhetskulturen påvirker kvaliteten på pasientbehandlingen. Norske sykehus har allerede et tydelig fokus på pasientsikkerhet, men pasientsikkerhetskulturundersøkelsen skal gi lederne et godt grunnlag for å sette i gang konkrete tiltak for å gjøre sykehusene enda tryggere for pasientene.

Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen er en del av den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender som ble startet av helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen i 2011. Kampanjen er drevet med de regionale og lokale helseforetakene som samarbeidepartnere.

- Vi lykkes med mye på norske sykehus. Resultatene er i verdenstoppen og ventetidene går ned. Samtidig vet vi at det skjer for mange feil. For å redusere antall feil, må vi ha full åpenhet og ambisiøse mål, sier Strøm-Erichsen.

Som en del av kampanjen har Norge som første land i verden gjennomgått pasientjournaler systematisk. Resultatene viser at 16 prosent av innleggelsene i 2010 førte til skade på pasienten. Noen skader er ventede bivirkninger av en ellers vellykket behandling, men ut fra funn på type skade og internasjonale erfaringer er det grunn til å anta at over halvparten av skadene kan unngås.

- Pasientsikkerhet handler om å lære av feil og sørge for systemer som forhindrer at skade oppstår. I trygge hender har som mål å innføre obligatoriske systemer som sikrer pasientene, sier Alice Beathe Andersgaard, direktør medisin og helsefag i Helse Sør-Øst RHF.

Kampanjens innsatsområder er trygg kirurgi, samstemming av legemiddellister, forebygge fall, trykksår, infeksjoner ved sentralt venekateter og infeksjoner ved bruk av blærekateter, behandling av hjerneslag, forebygging av selvmord og overdose, urinveisinfeksjoner og psykisk helse og rus.

For mer informasjon: www.pasientsikkerhetskampanjen.no

Jevn kunnskapsoppbygging – ikke store sprang

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 30 Apr 2012 15:15:38 GMT

Professor Kirsten Sandvig er tilknyttet Avdeling for biokjemi ved Institutt for kreftforskning. Sandvig er månedens forsker.

I femte etasje, bak den funklende glassfasaden på det nye forskningsbygget på Radiumhospitalet, finner vi professor Kirsten Sandvig. Hennes forskningsgruppe er tilknyttet Avdeling for biokjemi ved Institutt for kreftforskning som også er en del av Senter for Kreftbiomedisin (Senter for fremragende forskning).

Hun forteller at de først og fremst forsker på transport av stoffer inn og ut av celler.

- Vi studerer hvordan vekstfaktorer og andre molekyler som bindes til celleoverflaten tas inn i cellene, og hvordan disse molekylene transporteres inne i cellene, sier Sandvik og opplyser at vekstfaktorer er proteiner som er viktige i reguleringen av mange cellulære prosesser.

I tillegg studerer de hvordan små vesikler (små blærer inne i cellene som er omgitt av en membran) skilles ut fra cellene.

- Vi analyserer hvilke proteiner og lipider som finnes i disse vesiklene, hvordan de dannes og skilles ut fra cellene. Det er holdepunkter for at slike vesikler er viktige i forbindelse med kreft.

Sandvig forteller at de bruker giftige proteiner fra planter eller bakterier til å studere opptaksmekanismer for molekyler i celler, samt transportveiene for molekylene inne i cellene. Noen av de giftige proteinene binder seg selektivt til kreftceller, og søkes derfor også anvendt i diagnose og terapi.

- Det er viktig å få kunnskap om cellenes reguleringsmekanismer. Korrekt cellevekst avhenger av et korrekt signalsystem i cellene og korrekt transport av molekyler. Vi forstår stadig mer av mekanismene i celler, det gjelder både normale celler og kreftceller. Det utvikles kontinuerlig mer avanserte analysemetoder for å studere komponenter i celler, og vi er i ferd med å få et godt innblikk i hvor komplekse reguleringsmekanismene er.

- Har dette noen anvendelse i diagnose eller behandling?

- Ja, i dag kan det være kort vei mellom basalforskning og det som brukes i klinikk på dette feltet. Samtidig er det jevn kunnskapsoppbygging som er det viktige, det skjer oftest ikke store sprang. Eksempler på hva vi gjør er å lete etter biomarkører (stoffer som blant annet kan indikere en bestemt sykdomstilstand) for prostatakreft, og studere proteiner med tanke på medisinsk utnyttelse. Vi studerer også opptak av ørsmå partikler kalt nanopartikler med tanke på å kunne bruke dem til diagnose og terapi av kreft.

Sandvig forteller at enheten består av 15-20 medarbeidere. De rekrutterer fra ulike land og har medarbeidere med forskjellig bakgrunn. I tillegg har de vanligvis en masterstudent eller to der.

- Vi har rikelig å ta fatt på, og det er viktig å ta vare på de flinke folkene vi har klart å rekruttere hit.

Professoren sier de blir ekstra motivert av å holde til i så flotte lokaler og forteller at det å jobbe med celler og nanopartikler stiller store krav til laboratoriefasilitetene.

- Klarer dere å hevde dere internasjonalt?

- Dette er et felt i stor utvikling også internasjonalt, men vi hevder oss bra, det blir lagt merke til hva vi gjør, svarer Sandvig som har publisert 270 arbeider og er sitert om lag 12 000 ganger.

Bente Mikkelsen på besøk hos Sykehusapotekene HF

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 02 May 2012 11:12:56 GMT

Administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Bente Mikkelsen besøkte Sykehusapotekene HF fredag 20. april. Hun fikk en gjennomgang av organisasjonens satsningsområder. I tillegg fikk hun se alle avdelingene ved Sykehusapoteket Oslo, Rikshospitalet.
Besøket var ett av flere dialogmøter Mikkelsen gjennomfører årlig med helseforetakene for å få innblikk i drift og satsningsområder for det enkelte helseforetaket. Samtidig gir det ledelsen i det regionale helseforetaket muligheter til å få tilbakemeldinger fra det enkelte helseforetaket.

Les hele saken på Sykehusapotekenes nettsider.

Håndhygienens dag

Helse Sør-Øst — Fri, 04 May 2012 09:27:43 GMT

5. mai er WHOs globale håndhygienedag. For Helse Sør-Øst markerer dagen starten på nulltoleranse for ringer, armbånd og klokker for alle sykehusansatte som er involvert i pasientbehandling.

Det var tidligere i vår at styret i Helse Sør-Øst RHF enstemmig vedtok at sykehuspersonell som er involvert i pasientbehandling ikke skal bruke hånd- og armsmykker på jobb. Målet om reduksjon av sykehusinfeksjoner, gjør at styret sier helseforetakene må innarbeide forbudet i sine rutiner for pasientbehandling og at ledelsen ved helseforetakene må sikre en helhetlig gjennomføring. Frist for å iverksette tiltaket, ble satt til 5. mai. Datoen er slett ikke tilfeldig.

Verdens helseorganisasjon, WHO, definerte for tre år siden 5. mai som håndhygienens dag og har gjennom dette satt fokus på håndhygienens betydning for å forebygge infeksjoner. For tredje gang inviterer Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Sør-Øst alle landets helseinstitusjoner til felles markering med tema håndhygiene. God håndvask med sprit eller såpe og vann er selvsagt en viktig del av budskapet, men i år vil søkelyset vil særlig være rettet mot infeksjonsrisikoen ved bruk av fingerringer, klokker og armbånd. Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Sør-Øst understreker at en rekke store studier samt WHOs retningslinjer er klokkeklare på at armbåndsur og håndsmykker utgjør en infeksjonsfare. ”På tross av anbefalingene, er frekvensen av ring- og klokkebruk fortsatt høy ved mange norske helseinstitusjoner”, sier Regionalt kompetansesenter for smittevern i sin prosjektbeskrivelse av håndhygienedagen.

Rundt om i helseforetakene markeres dagen på ulike måter. Sykehuset Østfold for eksempel har valgt 4. mai som sin håndhygienedag i år siden 5. mai er på en lørdag. På foretakets nettside har hygienesykepleier Randi Bruaset i seksjon for smittevern ved Sykehuset Østfold følgende kommentar til smykkeforbudet Helse Sør-Øst nå innfører:

- Pasientene har krav på best mulig behandling, og skal ikke utsettes for unødvendig risiko og forlenget opphold i sykehuset, sier Bruaset.

Presentasjonen fra informasjonsmøtet om rørentreprisen 4. mai

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 07 May 2012 11:48:56 GMT

4. mai inviterte Prosjekt nytt østfoldsykehus (PNØ) til informasjonsmøte om de nye entreprisepakkene i rørentreprisen.

PNØ har besluttet å dele rørentreprisen i 6 entreprisepakker for tilpasning til markedssituasjonen.

Her er presentasjonen fra møtet

Dialogmøte 8. mai om Analysehall for nytt østfoldsykehus på Kalnes

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 08 May 2012 11:56:30 GMT

Analysehallen er den første av utstyrspakkene som settes i gang for det nye østfoldsykehuset på Kalnes. I den forbindelse inviterte Prosjekt nytt østfoldsykehus (PNØ) interesserte leverandører til dialogmøte 8. mai for en gjennomgang av de foreløpige planer for funksjonen. Målsettingen for møtet er å finne de beste løsningene for analysehallen.

Dialogmøter for bedre løsninger
- Dette er en omfangsrik utstyrspakke og PNØ ønsker innspill fra leverandørene på blant annet løsningsvalg, arbeidsflyt og utviklingstrender, sier Annie Sjåvik, prosjektleder utstyr for Prosjekt nytt østfoldsykehus. – Det er viktig for oss å få innspill på hvilke løsninger vi bør velge, men også på selve anskaffelsesprosessen.

Prosjekt nytt østfoldsykehus vektlegger at dialogmøter er en viktig arena for å avdekke muligheter og mulige løsninger for de utstyrsanskaffelsene, og dette er en samarbeidsform de ønsker å fortsette med for flere utstyrspakker. Det vil legges ut ca 40 utstyrspakker for Prosjekt nytt østfoldsykehus. Alle utstyrspakkene vil lyses ut både nasjonalt og internasjonalt.

- Vi ønsker primært en hovedleverandør av utstyr i analysehallen, men ser ikke bort i fra muligheten til å benytte flere leverandører, sier Annie Sjåvik.

Elisabeth Gudmundsen, prosjektsjef utstyr PNØ, og Annie Sjåvik,
prosjektleder utstyr PNØ, er fornøyd med interessen fra leverandørene.

Analysehallen og laboratoriene i det nye østfoldsykehuset
Laboratoriene i det nye østfoldsykehuset ligger samlet i 4. etasje i behandlingsbygget med et felles prøvemottak sentralt i etasjen. Laboratoriene vil samle helautomatiske rutineinstrumenter fra de ulike fagområdene i en felles analysehall hvor den preanalytiske delen skal kobles til analyseinstrumentene med transportbånd. I tillegg ønsker man å automatisere mest mulig av de postanalytiske oppgavene som utføres i form av arkivering og oppbevaring av prøver.
Tilstrekkelige back up funksjoner for prøvefordeling og analysering må sikres når det meste av dette automatiseres.

Individuelle møter med leverandørene i uke 21
PNØ ønsker innspill fra leverandørene på løsningsvalg, arbeidsflyt, utviklingstrender m.m. og vil avholde individuelle møter med de ulike leverandørene i uke 21 for å diskutere løsninger og muligheter for analysehallen.

Kontaktperson
Annie Sjåvik
Prosjektleder Utstyr - Prosjekt nytt østfoldsykehus
M: +47 480 49 280
E-post: postmottak@nyttostfoldsykehus.no

Ny kommunal rehabiliteringsavdeling på Aker sykehus

Helse Sør-Øst RHF — Thu, 10 May 2012 15:29:21 GMT

–Aker sykehus har i over hundre år hatt en sentral posisjon som sykehus for Oslo. Det som nå skjer med Aker, forteller at Aker vil ha denne rollen også framover. Dette sa administrerende direktør Bjørn Erikstein under åpningen 7. mai av Oslo kommunes nye rehabiliteringsavdeling ved Aker sykehus.

Selve åpningen ble symbolsk foretatt ved at de to byrådene Anniken Haugli og Aud Kvalbein klippet av en snor på gangen i 2. etasje i bygg 5 på Aker. Foruten disse ble det framført hilsener fra Helse Sør-Øst og fra Aker sykehus' venner.

Den nye døgnrehabiliteringsavdelingen er Oslos kommunes aller første enhet med pasienter på Aker. Den har plass til 21 pasienter med særskilte rehabiliteringsbehov. Avdelingen vil bidra til å lette noe av presset sykehjemmene har opplevd etter samhandlingsreformen. De ansatte har høy kompetanse og er sammensatt av fysioterapeuter, ergoterapeuter, lege, sykepleiere og hjelpepleiere.

–Det er altså ikke slik som noen sier at Aker skal legges ned, understreket Bjørn Erikstein i åpningstalen:

– Tvert i mot har Oslo universitetssykehus fått i oppdrag å bidra til at Aker blir en såkalt samhandlingsarena for sykehus og kommunehelsetjeneste i Oslo. Det unike med denne arenaen vil være at spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste driver virksomhet i et samarbeid på samme sted og kan dra fordel av hverandre.

Helse Sør-Øst og Oslo kommune er enige om at Oslo skal bli en pilot i å bygge positivt innhold i Samhandlingsreformen. Her skal Aker sykehus spille en nøkkelrolle. Med åpningen av kommunens nye avdeling for rehabilitering er denne utviklingen i gang.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus' nettsider

Ny kommunal rehabiliteringsavdeling på Aker sykehus

Regional koordinerende enhet — Thu, 10 May 2012 11:50:40 GMT

Aker sykehus har i over hundre år hatt en sentral posisjon som sykehus for Oslo. Det som nå skjer med Aker forteller at Aker vil ha denne rollen også fremover. Dette sa administrerende direktør Bjørn Erikstein under åpningen 7. mai av Oslo kommunes nye rehabiliteringsavdeling ved Aker sykehus.

Den nye døgnrehabiliteringsavdelingen er Oslos kommunes aller første enhet med pasienter på Aker. Den har plass til 21 pasienter med særskilte rehabiliteringsbehov.

Les hele saken på nettsidene til Oslo universitetssykehus.

Åpningstider sommeren 2012

Regional koordinerende enhet — Tue, 15 May 2012 11:02:51 GMT

Til sommeren vil noen av de private rehabiliteringsinstitusjonene i helse sør-øst ha stengt i perioder. Se oversikt på høyre side.

Verdens fremste kreftforskere til Oslo

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 14 May 2012 08:55:24 GMT

14. - 16. mai arrangeres konferansen "GAP2012: Global Academic Programs" i Oslo. Nær 400 av verdens fremste kreftleger og kreftforskere møtes til kunnskapsutveksling og dialog. Dette er den største kreftkonferansen så langt i Norge.

Arrangør er Norwegian Cancer Consortium (NCC) - et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Kreftregisteret og Stavanger universitetssykehus - og amerikanske MD Anderson, som alene kommer med 150 kreftleger og kreftforskere til konferansen i Oslo.

- Vi må si at vi oppfatter det som en fin anerkjennelse for miljøet ved Oslo universitetssykehus, at den første konferansen utenfor USA legges til Oslo, sier Sigbjørn Smeland, klinikksjef for Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken ved Oslo universitetssykehus.

Les hele saken på Oslo universitetssykehus sine nettsider.

Nå starter rivingen i Sykehuset Østfold Moss

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 14 May 2012 09:08:32 GMT

14. mai startes rivearbeidet i Moss Syd. - Rivearbeidet gjørs for at alt skal være klart til den store ombyggingen som starter i august. Da starter arbeidet med å gjøre klart nye, fine lokaler til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUPP), sosialmedisinsk poliklinikk (SMP) og døgnplasser rusbehandling, sier byggeleder Gøran Fransson.
Sykehuset i Moss oppgraderes til å være en moderne enhet for planlagt virksomhet i framtiden. Byggeprosjektet i Moss inkluderer blant annet utbygging av ambulansestasjonen, nye lokaler for operasjon og dagkirurgi og en helt ny øyeavdeling.

Les hele saken på Sykehuset Østfolds nettsider.

Avtaler for 30 millioner innen ortopedi

Helse Sør-Øst RHF — Mon, 14 May 2012 09:20:34 GMT

Helse Sør-Øst RHF har inngått avtale med fire private leverandører om kjøp av dagkirurgisk behandlingstilbud innen ortopedi gjennom ordningen Raskere tilbake. Målet med ordningen er å få sykemeldte tilbake i arbeidslivet eller å hindre at arbeidstakere blir sykemeldt.

- Dette tilbudet er rettet mot de som har lidelser i hender, føtter, skuldre og knær og som har behov for mindre ortopediske inngrep for å kunne komme tilbake i arbeidslivet. Målet er å få sykemeldte tilbake i jobb uten at det går på bekostning av andre pasienter, sier direktør medisin og helsefag, Alice Beathe Andersgaard i Helse Sør-Øst RHF.

Avtalene er inngått med Aleris Helse AS for fagområdene kne og skulder, Volvat Medisinske Senter AS for hånd, Colosseumklinikken Legeavdeling for fot og skulder og Drammen private sykehus for hånd og fot. Den totale anskaffelsen er verdt 30 millioner kroner.

Gjelder fra 1. mai

Lidelser i hender, føtter, skuldre og knær er en av hovedårsakene til at personer er sykmeldt i Norge. Anskaffelsen skjer på bakgrunn av en behovsvurdering av ventetidssituasjonen, herunder mengde henvendelser til blant annet Kontoret for fritt sykehusvalg, samt etter anbefaling fra fagpersoner innen feltet.

Forhandlinger ble gjennomført 12. mars 2012, tilbud ble deretter sendt ut til aktuelle leverandører med klagefrist 19.april 2012. Det har ikke komme klager på tildelingen innen fristen og de aktuelle leverandører starter sin aktivitet etter avtalen 1.mai 2012.

Også andre tilbud

Prosjektet Raskere tilbake i Helse Sør-Øst RHF har etablert en rekke tilbud ved egne helseforetak og private ideelle sykehus med avtale i regionen. Alle tiltak som etableres skal gå som skjermede løp slik at tilbudene ikke kommer til fortrengning av andre pasientgrupper.

Prosjektet har fra tidligere avtale med tolv private leverandører om levering av tjenester innen rehabilitering, samt avtale med fire private leverandører om behandlingstilbud til personer med lettere psykiske lidelser.

For å benytte tilbudet trenger man en henvisning fra fastlege, kiropraktor eller manuellterapeut.

Åpnet nye Nyfødt intensiv

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 15 May 2012 14:26:12 GMT

Fredag klippet administrerende direktør Nils Fredrik Wisløff snoren for den nye Nyfødt Intensiv-seksjonen på Drammen sykehus.

Avdelingen setter en helt ny standard for hvordan syke nyfødte skal behandles. Foreldre og barn bor på samme rom også under intensivbehandling av barnet og barnet skal tilbringe mest mulig tid liggende sammen med foreldrene fremfor i kuvøse. Rommene har også plass til storesøsken, så familien kan være samlet.

Les hele saken på Vestre Vikens nettsider.

Ytterligere styrking av rusfeltet

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 15 May 2012 12:43:54 GMT

Kapasitetsøkning med 20 plasser og en økning i rammen med om lag 100 millioner kroner: Det er resultatet etter en omfattende og grundig prosess for å inngå løpende avtaler med private ideelle institusjoner innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere. - Vi får en kvalitetsheving i alle institusjonene og har lagt et godt grunnlag for den videre utviklingen av behandlingstilbudene, sier Stig Grydeland, direktør for eksterne helsetjenester i Helse Sør-Øst RHF.

- Rusmiddelmisbrukere er ikke en ensartet gruppe, og har behov for flere ulike typer behandling og behandlingsopplegg. Gjennom de avtalene vi nå ønsker å inngå, øker vi antallet korttidsplasser og sikrer god kapasitet på langtidsplasser innen all avhengighetsproblematikk, sier Grydeland.

Det er lagt vekt på en styrking av tilbudet til unge rusmiddelmisbrukere med omfattende tilleggsproblematikk, og at den geografiske spredningen av behandlingstilbudene gir et godt tilbud til befolkningen i hele regionen.

- Ved denne tildelingen får regionen et godt sammensatt tilbud, slik at pasientgruppen vil kunne ha reelle valgmuligheter i forhold til behandlingsinnholdet, sier Stig Grydeland.

Antall nyhenviste økte kraftig etter rusreformen i 2004, men gikk ned med over 6 prosent fra 2010 til 2011. Samtidig er ventetiden på veg ned. Gjennomsnittelig ventetid for rettighetspasienter gikk ned fra 72 til 65 dager innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere. De private ideelle institusjonene er et viktig supplement til det tilbudet som gis i egne helseforetak, og står blant annet for om lag 60 prosent av døgnbehandlingen innen rusfeltet.

Økte ressurser gir økt kvalitet og behandlingskapasitet
Det er behovet til pasientene som skal være førende for utvikling av tjenestene. Behov som Helse Sør-Øst RHF har lagt til grunn i denne prosessen, bygger på tilrådingene fra en arbeidsgruppe hvor alle helseforetakene og private sykehusene deltok. Denne arbeidsgruppa la blant annet til grunn signaler fra Opptrappingsplanen for rusfeltet, tidligere vedtak i Helse Sør-Øst i hovedstadsprosessen, regional utviklingsplan for rusfeltet, innspill fra fagrådet og ventelistesituasjonen.

Kvalitetsheving har stått sentralt i hele prosessen. Det er blant er lagt inn kompetansefaglig krav og krav om at bemanningen ved virksomhetene er tverrfaglig sammensatt og faglig forsvarlig. Det betyr at både lege, medarbeidere med psykologfaglig og sosialfaglig kompetanse bidrar i behandlingen.

Fra 2004 har den totale rammen økt fra omlag 1,1 milliarder kroner til om lag 1,8 milliarder kroner. Når det gjelder de private ideelle er rammen for avtalene som gjelder fram til 30. juni, på 620 millioner kroner. Rammen for de nye avtalene er på om lag 720 millioner kroner, altså en økning på 100 millioner kroner.

- Vi har hatt en jevn økning i budsjettene til tverrfaglig spesialisert rusbehandling de siste årene, sier Grydeland.

Tildeling til 19 institusjoner
Helse Sør-Øst RHF tildeler avtaler til 19 private ideelle institusjoner. Avtalene skal gjelde fra 1. juli 2012 og fordeles på ulike kategorier/tilbud. Tildelingen fordeles slik:

Kategori 1 All avhengighetsproblematikk – korttids døgnbehandling inntil 6 mnd.

Kirkens Bymisjon, A-Senteret
Blå Kors Eina
Blå Kors Sør Borgestadklinikken, avdelingene Skien, Bragernes og Loland
Incognito Klinikk
Riisby
Trasoppklinikken
Tyrilistiftelsen
Valdresklinikken
Veslelien

Kategori 2 All avhengighetsproblematikk – langtids døgnbehandling inntil 12 mnd.

Kvinnekollektivet Arken
Blå Kors Eina
Blå Kors Sør Borgestadklinikken, avdeling Loland
Fossumkollektivet
Stiftelsen Fredheim
Frelsesarmeen Region Øst
Kirkens Bymisjon Origosenteret
Renåvangen
Riisby Behandlingssenter
Samtun
Solliakollektivet
Tyrilistiftelsen
Kirkens Bymisjon Veslelien

Kategori 3 Døgnbehandlingstilbud til pasienter med rusproblematikk og omfattende psykiske lidelser

Manifestsenteret psykisk lidelse og rus
Fossumkollektivet

Kategori 4 Familiebehandling (døgnbasert behandling av familier med barn og gravide med partner)

Blå Kors Sør Borgestadklinikken
Kirkens Bymisjon Origosenteret

Kategori 5 Poliklinisk behandling og dagbehandling, herunder vurderingskompetanse

Kirkens Bymisjon A-Senteret
Blå Kors Senter
Blå Kors Sør Borgestadklinikken
Incognito Klinikk
Trasoppklinikken

Kategori 6 Behandlingstilbud hjemlet i §6-2a i lov om sosiale tjenester (nå Helse- og omsorgstjenesteloven (HOT) § 10.3), samt HOT § 10.2

Blå Kors Sør Borgestadklinikken

Kategori 7 Avgiftning og utredning

Blå Kors Sør Borgestadklinikken, avdelingene Bragernes og Skien

Tildelingen styrker tilbudet til pasienter i hele regionen, og fører til at to nye institusjoner får avtale. Det gjelder Frelsesarmeen Rusomsorg Region Øst i Akershus og Manifestsenteret i sykehusområdet Vestre Viken. Det er også langt til rette for mer ressurser slik at Borgestad kan opprettholde et godt tilbud i de søndre delene av regionen.

To institusjoner som leverte tilbud er ikke tildelt avtale. Dette er Kirkens Bymisjon NyBøle og Phoenix House Haga.

Alle institusjoner som leverte tilbud har godt spesialisthelsetjenestetilbud, likevel nådde ikke disse institusjonene opp.

- Vi har forståelse for at det er vanskelig for medarbeidere ved institusjonene, men valg av samarbeidspartner er foretatt etter en helhetsvurdering av hvilke virksomheter som anses best egnet til å dekke vårt behov for ulike typer behandling, innenfor budsjettmessige rammer, sier Grydeland.

Pasientene ved institusjonene som ikke lenger vil få avtale med Helse Sør-Øst RHF, vil bli i varetatt etter en individuell vurdering fram til behandlingen er avsluttet.

Mer forutsigbarhet med løpende avtaler
Helse Sør-Øst RHF har gjennom vinteren og våren gjennomført en prosess for å få på plass nye avtaler med private ideelle institusjoner. Dagens avtaler går ut 30. juni.

– Vi har gjennom flere år hatt tidsbegrensede avtaler på maksimum fire år. Det har vært riktig i den oppbyggingsperioden vi har vært i gjennom. Institusjonene har på en god måte tilnærmet seg de krav som spesialisthelsetjenestene har til behandling, etter at de regionale helseforetakene fikk ansvar for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere i 2004. Nå har alle institusjonene god kvalitet og høy faglig kompetanse, og vi har derfor vurdert det som hensiktsmessig å gå for løpende avtaler, sier Grydeland.

Han mener samarbeidsavtalene som nå tildeles gir institusjonene større forutsigbarhet og større fleksibilitet i utviklingen av tilbudet for pasientene. Videre legger løpende avtaler forholdene til rette for et tettere samarbeid med helseforetakene. Helse Sør-Øst RHF vil dessuten styrke den videre oppfølgingen av avtalene.

Institusjonene har nå mulighet til å gå gjennom tildelingen, og eventuelt klage på denne innen 10 dager. Avtalene skal gjelde fra 1. juli 2012.

Andelen deltid går ned

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 15 May 2012 12:44:44 GMT

Deltidsdugnaden som er gjennomført i starten av 2012 gir nå resultater. Oppfølgningen av helseforetakenes innsats viser en positiv utvikling i 1.kvartal 2012. Fra januar til mai har andelen deltidsansatte gått ned med 2 125 personer, eller 4 prosentpoeng. Samtidig øker den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen blant de fast ansatte til over 93 prosent.

- Helse Sør-Øst ønsker at sykehusene skal være en arbeidsplass hvor de ansatte ønsker å jobbe fullltid, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen.

Innsatsen for å redusere andelen deltidsansatte er videreført i 2012 i tråd med Helse- og omsorgsdepartementets føringer. I år skal det spesielt fokuseres på å fjerne ufrivillig deltid og øke stillingsprosenten for ansatte i 50-80 prosent stilling.

Deltidsdugnad
HR direktør Anne Biering, Helse Sør-Øst RHF, sier at helseforetakene har gjort en god innsats i forlengelse av den deltidsdugnaden de gjennomførte i januar og februar. Det er helseforetakene som har arbeidsgiveransvaret og dermed ansvar for innsatsen som nå gjøres for å redusere deltid ved sykehusene.

Tiltakene som er satt i gang kan inndeles grovt i tre typer:

tiltak som retter seg mot stillingsstrukturen for å øke stillingsstørrelse. Dette omfatter blant annet bruk av kombinasjonsstillinger, supplerende oppgaver i bemanningsenheter/vikarpools og omgjøring av variabel lønn/innleie til faste stillinger.
tiltak i forhold til arbeidsgiverpolitikk og arbeidsavtaler som skal redusere andelen av deltidsansatte. Dette omfatter blant annet skjerpet rekrutteringspraksis og aktiv bruk av fortrinnsrett
tiltak og forsøk som retter seg mot arbeidstidsordninger for å redusere behovet for deltid. Dette omfatter eksempelvis forsøk med 12 timers vakter, fleksiturnus, økt bruk av 5-døgnsposter og årsplanlegging av turnus

Tiltakene gjennomføres i tett samarbeid mellom ledere og medarbeidere og med god involvering av tillitsvalgte.

- Vi følger helseforetakenes innsats tett og nå begynner vi å se resultater. Målet er at våre medarbeidere er fast ansatte i hele stillinger, sier Biering og legger til at det planlegges en regional tiltaksworkshop til høsten:

- Her kan helseforetakene dele de gode erfaringene de har gjennomført og forbedre innsatsen ytterligere. For selv om dette altså er et arbeid som i stor grad gjelder det enkelte helseforetak, kan det være slik at tiltak som er gjort ett sted som kan gjenbrukes med små justeringer andre steder.

Positiv utvikling
Tall per mai 2012 viser at 26,2 prosent av 51 668 fast ansatte i helseforetakene i Helse Sør-Øst har deltidsstilling (de som jobber redusert på grunn av rettighetspermisjoner, uførhet, bierverv ved høyskoler og universiteter osv er tatt ut av gruppen). Av de 13 551 deltidsansatte er det ca 2 250 som hittil har registrert seg med ønske om økt stillingsprosent eller heltidsstilling. Om lag 11 300 av de 13 551 deltidsansatte som er aktuelle å vurdere for større stilling, kan dermed tolkes slik at de jobber deltid etter eget ønske.

Helseforetakene skal nå fortsette det viktige arbeidet med å redusere deltid. Oppfølgingen av helseforetakenes innsats viser en positiv utvikling i 1. kvartal 2012. Fra januar til mai viser tallene en nedgang i andelen deltid på 4 prosentpoeng. Samtidig økes stillingsstørrelsen blant fast ansatte. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for fast ansatte over 93 prosent.

Vil bevilge 50 millioner til brystrekonstruksjon

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 15 May 2012 12:42:43 GMT

I forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å øke bevilgningen til de regionale helseforetakene med 50 millioner kroner i 2012 for å øke tilbudet til pasienter som venter på brystrekonstruksjon med eget vev og med protese. Dette innebærer en betydelig reduksjon i ventetiden for denne pasientgruppen.

- Det viktigste av alt er resultatene av kreftbehandlingen. Norske kreftleger har nå noen av verdens beste resultater. Norge har verdens høyeste andel av kvinner som overlever livmorhalskreft og Europas høyeste overlevelse av brystkreft, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, og fortsetter:

- Selv om det viktigste er å bli frisk av kreftsykdommen, er brystrekonstruksjon viktig for langtidshelse og velvære for mange kvinner. Vi har dessverre eksempler på at enkelte har måttet vente svært lenge, sier hun.

Plan for plastikkirurgi

- Dette løftet ønsker vi velkommen. Vi skal gjøre vårt for at denne pasientgruppen nå får et bedre tilbud og at de slipper å vente så lenge på brystrekonstruksjon, sier direktør medisin- og helsefag, Alice Beathe Andersgaard i Helse Sør-Øst RHF.

Hun opplyser at Helse Sør-Øst jobber med en plan for hvordan en skal gjennomføre dette løftet uten at det går ut over annen plastikkirurgi. Samtidig jobbes det med en kartlegging av det totale behovet innen fagområdet.

- Vi gjør nå en kartlegging av det totale behovet og den samlede kapasiteten for plastikkirurgi i vår region, inkludert det som gjøres av private virksomheter. Arbeidet skal munne ut i en anbefalt dimensjonering og organisering av tjenesten til det beste for pasienten, sier Alice Beathe Andersgaard.

Prosjektet skal det beskrive faglig utvikling, fremtidig behov, oppgavefordeling og faglige avhengigheter. I mandatet ligger det også kartlegging av behovet for utdannelse av spesialister innen plastikkirurgi og hva slags behandling som kan løses ved kjøpsavtaler.

Som en del av gjennomgangen leveres det i juni en delrapport om behov og kapasitet for brystrekonstruksjoner. I Norge venter i dag om lag 600 pasienter på brystrekonstruksjon med eget vev og det er for denne gruppen det er størst behov for tiltak for å redusere ventetiden.

18,9 millioner

Bevilgningen foreslås fordelt til de regionale helseforetakene:

• Helse Sør-Øst får 18,9 millioner kroner
• Helse Vest 6,6 millioner kroner
• Helse Midt-Norge 5 millioner kroner
• Helse Nord 4,5 millioner kroner.

I tillegg må bevilgningen til innsatsstyrt finansiering, som skal dekke om lag 40 prosent av gjennomsnittskostnadene, økes med 15 millioner kroner.

Satsingen på brystrekonstruksjon skal blant annet skje på følgende sykehus:

Oslo Universitetssykehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge, St.Olavs hospital, Haukeland sykehus, Sykehuset Telemark, Stavanger universitetssykehus og Sykehuset Østfold.

De regionale helseforetakene kan benytte private tilbydere dersom det er hensiktsmessig og nødvendig for å redusere køene.

Hvordan bli feilfri?

Helse Sør-Øst RHF — Wed, 16 May 2012 08:54:55 GMT

Hvordan kan vi redusere antallet uønskede hendelser i pasientbehandlingen, og hvordan kan vi bli flinkere til å lære av våre feil? Dette var temaet under den årlige fagkonferansen Norsk Sykepleierforbunds fylkeslag i Hedmark og Oppland arrangerte 10. mai.
Les mer på Sykehuset Innlandets nettsider

Tilbyr lån til samhandling på Aker

Helse Sør-Øst RHF — Tue, 15 May 2012 14:27:37 GMT

Samhandlingsarena Aker er et felles prosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune for å etablere viktige samhandlingstiltak og nye helsetjenestetilbud i lokalene på Aker. Nå tilbyr regjeringen Helse Sør-Øst å låne inntil 75 millioner kroner i 2012 og 2013 til etableringen av samhandlingssenteret på Aker.
Lånet gis fra rammen på 750 millioner kroner som regjeringen tidligere har bevilget til investeringer i forbindelse med første fase av omstillingen ved Oslo universitetssykehus.

Fellesprosjekt
Samhandlingsarena Aker springer ut at samhandlingsreformen som startet offisielt 1. januar 2012. Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp når de trenger det nærmest mulig der de bor. De skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud.

Oslo kommune og Helse Sør-Øst er enige om at Oslo skal være et pilotområde for samhandling. Et sentralt virkemiddel har vært å etablere Samhandlingsarena Aker som et prosjekt for perioden 2011-2014. Prosjektet ledes av Oslo kommune og er organisatorisk lagt til Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Helse Sør-Øst har gitt Oslo universitetssykehus i oppdrag å samordne spesialisthelsetjenestens innsats i prosjektet og å koordinere oslosykehusenes deltakelse i prosjektet.

–Nye tilbud skal etableres, og med lånemidlene ønsker regjeringen å legge til rette for tilpassing og opprettelse av lokaler, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Gir resultater
Prosjektet Samhandlingsarena Aker har allerede gitt resultater. I forrige uke åpnet en ny døgnrehabiliteringsavdeling i de tidligere sykehuslokalene. Dette er Oslos kommunes første enhet med pasienter på Aker, med plass til 21 pasienter med særskilte rehabiliteringsbehov.

– Aker har i over hundre år hatt en sentral posisjon som sykehus for Oslo. Det som nå skjer, forteller at sykehuset vil fortsette å ha denne rollen. Aker skal utvikles til en helseinstitusjon der spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste driver virksomhet på samme sted. Tilbudet skal gis til aktuelle pasientgrupper på tvers av Oslos bydeler og baseres på god brukermedvirkning, sier Strøm-Erichsen.

Direktør samhandling i Helse Sør-Øst RHF, Knut Even Lindsjørn, framhever at Oslo universitetssykehus i samarbeid med øvrige sykehus og Oslo kommune har jobbet godt med å realisere samhandlingsarenaen.

Tilbudet på Aker i framtida vil dreie seg om blant annet:

akuttfunksjoner, med utgangspunkt i en kommunal legevakt, akutt døgnpost og i spesialiserte poliklinikktjenester
rehabiliteringstilbud, der både kommunen og Oslo universitetssykehus har tilbud innen bestemte rehabliteringsområder og der Sunnaas sykehus er tilstede med poliklinikktilbud
tilbud mot kronikergrupper der en får veiledning, lærings- og mestringstilbud og også samarbeider med akuttfunksjonen
tilbud innen palliasjon og smertelindring
tilbud innen rusbehandling
dessuten vil det ligge et dagkirurgisk senter her

Tilskudd til aktiviteter i kommunene

Regional koordinerende enhet — Tue, 15 May 2012 21:46:49 GMT

ReHabiliteringsuka går av stabelen 22.-26. oktober 2012 - for sjette året på rad. Denne nasjonale markeringen har som formål å bidra til økt oppmerksomhet, publisitet og erfaringsutveksling innen habilitering og rehabilitering. Den overordnede målsettingen er å bidra til å styrke habiliterings- og rehabiliteringsfeltet.
Tema for årets ReHabiliteringsuke er: "Habilitering og rehabilitering - til alle som trenger det".

For å stimulere til markeringer og aktiviteter i kommunene utlyser Helsedirektoratet kr. 500.000,- som kommunene kan søke midler fra til aktiviteter i ReHabiliteringsuka.
Søknadsskjema og regelverk finner du i lenkene til høyre på siden.

Søknadsfrist er 20. juni 2012. Mer informasjon om krav til søknadens form og innhold, og hvordan søke finner du her.

Helsedirektoratet oppfordrer til aktiviteter og tiltak som kan bidra til å "løfte" feltet i tråd med målene i Nasjonal helse- og omsorgsplan. Relevante tiltak kan være informasjons- og kompetansetiltak, miniseminarer og møteplasser. Målgruppene kan være både brukere/pasienter og samarbeidspartnere i tjenestene. Tiltakene bør være forankret hos kommunenes koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering.

Det er de regionale koordinerende enhetene som sammen med Helsedirektoraret er initiativtakere og pådrivere for ReHabiliteringsuka.

På Helsedirektoratets og de regionale koordinerende enhetenes nettsider vil det bli lagt ut informasjon om ReHabuka, oversikt over lokale og regionale tiltak og aktiviteter m.m.