I dette punktet søkes å få fram hvilke hovedgrep brukerutvalget anser som viktige for å få til en god og bærekraftig helsetjeneste innen 2020 hvor feil, unødvendige ventetider, undersøkelser og behandlinger er minimalisert.
Organisering og logistikk
- Prosesser og vedtak må sikte mot at pasientenes behov blir førende for struktur og innhold i helsetjenestene.
- Pasientforløp må være preget av god logistikk og er hovedprinsippet for organisering av helsetjenesten.
- Tverrfaglig utredning, behandling og oppfølging skal være det vanlige, og tjenester ytes uten unødig ventetid.
- Medisinske og helsefaglige tjenester og servicetjenester skal fremstå integrert og organisert med kvalitet og pasientsikkerhet som mål.
- Tjenester skal som hovedregel ytes nærmest mulig hjemmet. Behandlingen skal spesialiseres og sentraliseres når det er dokumentert nødvendig for å oppnå best mulig kvalitet.
- Muligheter innen IKT / telemedisin skal utnyttes slik at nødvendig/viktig pasientinformasjon og kompetanse er tilgjengelig for pasienter og helsepersonell. (Elektronisk helsekort, Min Side, Kjernejournal).
- Det bør gjøres avtaler med kommunale helsetjenester og private aktører som sikrer at personell, utstyr og sengekapasitet utnyttes på mest mulig effektiv måte.
- Videre bør mulighet for internasjonalt samarbeid både mht kapasitet og kompetanse utnyttes.
Individuelle hensyn
- Pasientens sammensatte livssituasjon, livserfaring, behov og ressurser er relevant for helsetjenesten. Herunder skal det legges vekt på deltagelsesaspektet, hva enten det gjelder familie/sosialt, i arbeid, utdanning eller frivillig virksomhet. Fysisk, mental og kognitiv tilstand og bruk av rusmidler inngår i kartlegging av pasienten og som grunnlag for planlegging av riktig tjenestetilbud.
- Individuelle hensyn må ivaretas gjennom god planlegging og koordinering i likeverdig dialog med pasient, pårørende og lokal helsetjeneste.
Kunnskap og ledelse
- Forutsigbarhet, åpenhet og respekt skal være verdier som ligger til grunn for helsepersonellets holdninger.
- Pasientenes, deres pårørendes og organisasjoners erfaringer er en vesentlig kilde til kunnskapsbasert praksis og det kontinuerlige forbedringsarbeidet.
- Samhandlingskompetanse, forbedringskompetanse, endringskompetanse og kommunikativ kompetanse verdsettes og anvendes i møtet med pasienten som integrert del av fagkompetansen.
Alf Magne Bårdslett
Leder Brukerutvalget
Publisert
30.01.2012 09:40 |
Endret
30.01.2012 09:45