Nasjonal konferanse 2012 

8. og 9. mars 2012 møttes 250 fagfolk til konferanse i Oslo for å utveksle erfaringer og se på resultater fra det nasjonale Raskere tilbake prosjektet som nå er inne i sitt femte leveår.

Prosjektleder for Raskere tilbake i Helse Sør-Øst, Tone Enget Westbye, ønsket en fullsatt plenumsal velkommen til nasjonal konferanse på Hotel Royal Christiania.

- Forståelsen for hva arbeid betyr for helse og tilhørighet er endret.

- Ventetiden innen satsningsområdene har gått ned og det er indikasjoner på kortere sykefravær og bedre tilknytning til arbeidslivet.

Dette var noe av det som ble sagt under åpningen av konferansen.

Raskere tilbake - En lavmælt suksess
 
Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst åpnet konferansen.

- Da ordningen ble etablert var det som man løftet av et lokk. Under dette myldret det av gode idéer og ubrukt kompetanse, sa hun.
Mikkelsen sammenfattet hva spesialisthelsetjenesten har bidratt med inn i Raskere tilbake tilbudet og kalte det en lavmælt suksess. Slikt høres og synes ikke alltid i vår tabloide tid.

- Det har vært bra for mange enkeltindivider, bra for samfunnsøkonomien og bra for helsetjenesten som har utviklet nye gode tilbud, avsluttet hun.

Hva skjer med Raskere tilbake fra 2014?

Bjørn Guldvog, ass. direktør i Helsedirektoratet uttalte at tilbudet i sin nåværende form varer ut neste år. Hva som skjer videre er ennå ikke avgjort.

- Det vi vet, er at Helsedirektoratet vil styrke og fortsette arbeidet med å koordinere tjenestene innen dette feltet. Det er ansatt en nasjonal koordinator. Om det blir fortsatt drift etter nåværende prosjektmodell eller overføring til ordinær drift, avhenger av to ting: evaluering av tilbudet og politiske beslutninger. Det vi ser er at ventetid innen satsingsområdene har gått ned. Det er indikasjoner på kortere sykefravær og bedre tilknytning til arbeidslivet, sa Guldvog.

Vanskelig å evaluere Raskere tilbake

Arnstein Mykletun, professor og seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og Universitetet i Bergen snakket om sykefravær og forklaringsmodeller. Tradisjonelt har det vært to modeller: utstøtings- og attraksjons-paradigmet. Disse knytter seg til venstre- og høyresiden rent politisk.

- Raskere tilbake tilhører ingen av disse, sa Mykletun.

- Det er en tredje modell: trygdemedisinen.
Han presenterte videre en del tendenser i utviklingen av trygd og sykefravær. Virkningene av Raskere tilbake vises ikke tydelig på makronivå, sa han, og antydet at det ikke er mulig. Det er flere paradokser i forbindelse med helse og trygd.

- Folkehelsen er i bedring - med noen få unntak som f.eks. fedme. Samtidig er det en større andel som tar ut trygdeytelser.

- Når Raskere tilbake skal vurderes, bør man ikke bare se på tallene. Der er årsaks-bildet så komplekst. Man må også vurdere hvordan Raskere tilbake har bidratt til å utvikle nye helsetjenester, sa han til slutt.