Barn på besøk 

Barn og unge har ofte mange tanker og forestillinger rundt foreldres sykdom og behandling.  Når barn blir alene med tankene sine, vokser de gjerne til bekymringer som preger hverdagen. Hvis barn og unge kan komme på besøk der mamma eller pappa er, kan de se med egne øyne hvordan de har det og at de blir godt tatt vare på.

Kontakt mellom foreldre og barn
Utgangspunktet for at barn skal komme på besøk er samarbeidet med pasienten som forelder. Som en del av kartleggingen av barnas og familiens situasjon, bør det også snakkes om hvordan kontakten mellom barn og foreldre skal ivaretas under behandling. Dette kan både være en praktisk avklaring og en viktig tematisering av forhold i familien.

På den ene siden kan man planlegge det rent praktiske for kontakten; telefonkontakt, tider og tilrettelegging for besøk og kontakt med ressurspersoner som kan være med å arrangere besøk. På den andre siden er det ikke alle pasienter som har så mye kontakt med sine barn. Noen har også et problematisk forhold til barna sine. Kontakt med barna er dermed ikke en selvsagt ting for alle. Hvordan disse barna skal ivaretas bør også avklares.

Respekt for barna
Barns ønsker og behov skal alltid respekteres, også når de er pårørende. Så selv om det er ønskelig at barn kommer på besøk, skal vi ikke ta for gitt at de ønsker dette selv. Derfor bør muligheten for besøk snakkes om uten at barna utsettes for press eller en klar forventning.  Barn og unge kan ha gode grunner for hvorfor de ikke ønsker å komme på besøk. Det kan være forhold ved sykdommen, utrygghet rundt helsetjenesten eller forholdet til mamma eller pappa.

Barn bør derfor gis tid og anledning til å bestemme selv. I den prosessen kan de trenger noen å snakke med som kan forklare hvordan forelderen har det, hvordan det er der forelderen er og om tilstanden til forelderen. De trenger også en bekreftelse på at de ikke er dumme eller vanskelige selv om de ikke vil på besøk. Barn skal ikke lastes for foreldrenes situasjon.

Skjerming av barn
Barn skal inkluderes i det som skjer med foreldre og familie. Samtidig må de beskyttes mot overveldende og potensielt traumatiske opplevelser. Barn skal ikke være i situasjoner som oppleves utrygge eller skremmende uten trygge voksne tilstede.  Ideelt sett skal ikke barn være i slike situasjoner i det hele tatt, men enkelte situasjoner kan være viktig å delta i selv om opplevelsen kan være ubehagelig der og da.  Dette kan handle om forventede dødsfall av foreldre eller søsken, avskjed eller syning.

Barn og unge har av og til ønsker om å være tilstede i potensielt belastende situasjoner. Da bør de ikke nektes. I stedet bør forholdene legges godt til rette, slik at deltagelsen kan skje på deres premisser. Når barn skal delta i vanskelige situasjoner skal det alltid være i følge med trygge voksne. Barna skal forberedes så detaljert og konkret som mulig. Det er også viktig at de gis mulighet for å regulere eksponeringen for det som er vondt og vanskelig, å kunne gå til og fra. Barna må også få forklaringer på det de opplever og ha noen å dele opplevelsen med etterpå.

Besøk på poliklinikk eller dagtilbud
Besøk av barn er kanskje mest aktuelt for helsetjenester som har et døgntilbud. Samtidig kan barn ha stort utbytte av å få komme på besøk på poliklinikker eller andre dagtilbud. Barn og unge er gode observatører og svært avhengig av å oppleve mening i hverdagen. De kan derfor ha like mange spørsmål knyttet til foreldres situasjon når behandling skjer ved en poliklinikk som ved en døgninstitusjon.

Barn kan eksempelvis inviteres med til en behandlingstime hvor de får forklart hva forelderen gjør når de er der, forhold rundt tilstanden og anledning til å se seg litt rundt. Det kan lette barns bekymring når de ser at foreldre får den hjelpen de trenger.

Tips og råd

• Snakk med pasienten
  Avklar med pasienten om hvordan besøket skal foregå, hvor mye pasienten orker, eventuelle bekymring og ønsker (eksempel klær og utseende). Vær også oppmerksom på at ikke alle foreldre klarer å tenke på hva barna trenger når de selv opplever sykdom eller avhengighet.   Da kan det hende de selv trenger hjelp til å tenke på hvilke behov barna kan ha.
• Forbered barna
  Be foreldre eller andre kontaktpersoner snakke med barna på forhånd. Temaer for samtalen er muligheten for å besøke og hva barna kommer til å møte (om stedet, hvordan mamma/pappa er eller ser ut, hva kommer til å skje under besøket, hvilke regler som gjelder).
• Avklar rammene for besøket
  Tid, sted og varighet for besøket. Avklar også hvem som er ansvarlig for barnet under besøket (foreldre, familiemedlemmer, noe i personalet, andre ressurspersoner).
• Fysisk tilrettelegging for besøk
  Besøksrom, barnekrok, samtalerom, tv, spill, bøker, leker, informasjonsmateriell eller annet egnet materiell. Tenk også gjennom hvilke rom og områder som er tilgjengelig for barnet, enten alene eller i følge med voksne.
• Hils på barna!
  Si hei og ønsk barna velkommen når de kommer. Barn skal vite at de er ønsket og at dere synes det er fint at de er der. Et godt råd er å huske navn og kanskje forhold/egenskaper/aktiviteter som kjennetegner barnet (- Hei, Erik! Hvordan gikk det på fotballkampen i går?)
• Vise og forklare
  Når barn kommer trenger de ofte forklaringer på det de ser. Lag gjerne en ”vise-rutine” som helst er tilpasset ulike alderstrinn. Ved enkelte kreftavdelinger er det satt sammen en ”doktor-pakke” som barn får utdelt, samtidig som medisinske apparater og utstyr vises og forklares.
• Barn går inn og ut… 
  Barn er flinke til å regulere sin egen deltakelse i potensielt vanskelige situasjoner. Eksempelvis kan barn vise sorg det ene øyeblikket, for så å være fordypet i lek kort tid etter. Barn beskytter også seg selv ved å gå til og fra vonde situasjoner. Vi skal derfor være oppmerksomme på hvor barn er i sin egen prosess og hva de har behov for.
• Barn vil være til nytte
  Barn ønsker å hjelpe til og bidra på sin måte. Barn kan lage tegninger, sørge for drikke eller mat, gi enkle beskjeder, gå i kiosken osv.
• Snakk med barna etterpå
  Under besøk kan barn ha sterke opplevelser eller se ting som de lurer på. Det er derfor viktig at barn gis anledning til å snakke om det de har opplevd, få forklaringer og snakke om hvordan kontakten med forelderen skal være videre.