Barnegrupper 

Denne siden er ment både for dere som allerede driver et gruppetilbud, og for dere som planlegger å starte et tilbud. Siden er også for dere som ikke driver grupper, men som trenger å skaffe dere informasjon. For eksempel over aktuelle og eksisterende gruppetilbud, aktuelle kurs og opplæringstilbud for gruppeledere, oversikt over nettverk, aktuelle erfaringer, forskning og fagutvikling.

For at barn og ungdom skal ha best mulig utbytte av en gruppe, er det to ting som er spesielt viktig:
1: At man kjenner det konkrete barnet, familien og deres behov tilstrekkelig før man gir et tilbud.
2: At man vet hva ulike tilbud innebærer.

Dersom man ønsker å starte et tilbud, så bruk tid på planlegging opp mot barnas behov. Eksisterende grupper anbefales å dokumentere og evaluere sin virksomhet som en del av en nødvendig kvalitetssikring. For dere som er formidlere av et tilbud,  så anbefales bruk av kommuner, organisasjoner, helseforetak, BarnsBeste og andre sine hjemmesider  på internett.
BarnsBeste ønsker gjerne tips. Om gode gruppetiltak, om mangler eller udekkede behov eller om spennende og kreative ideer. Kontakt oss her  

Hva er barnegruppe?
Å kunne tilby et gruppetilbud kan være et godt og egnet tiltak for å ivareta barn og ungdom. I en gruppe kan de hente støtte og kunnskap for bedre å håndtere sin egen livssituasjon. De vil i gruppen også møte andre som er i samme eller lignende situasjon som dem selv. Mange barn uttrykker at nettopp det å kunne fortelle sin egen historie og kjenne seg igjen i andres historier, var det viktigste utbytte med å være med i en gruppe. Barn kan også lære strategier for å beskytte seg selv i en god gruppe. Og ikke minst det å gjøre aktiviteter og ha det gøy betyr mye.

For noen familier og noen barn er det å starte i en gruppe en modningsprosess. Noen er kanskje der med en gang at de er klar for å starte, mens andre kanskje trenger noen avklarende runder med individuelle samtaler eller familiesamtaler først.  Derfor er det igjen viktig å både kjenne barnet og familien, samt det å ha en nødvendig oversikt over en helhetlig kjede av tilbud til barn som pårørende.

Grupper kan være ulike både i form og innhold. Dette kan være:

• Grupper som retter seg mot spesifikke tema (for eksempel grupper for barn med psykisk syke foreldre, grupper for barn i sorg etter å ha mistet et familiemedlem).
• Grupper som favner over mer generelle tema som selvtillit, mestring, identitet, å takle utfordringer og så videre. ”Vennegruppe” i skolen kan være eksempel på dette.
• Noen typer grupper er åpne i valg av struktur. For eksempel lekegrupper eller aktivitetsgrupper, opplevelsesgrupper eller ulike former for leirer og helgeturer.
• Andre grupper er mer styrte i form av manualer eller andre pedagogiske virkemidler, for eksempel samtalegrupper og kurs. 

 
Hvorfor tilby grupper for barn og unge som pårørende?
Dette sier barna selv har sagt etter å ha deltatt i grupper:

• Det er godt for dem å møte andre i lignende situasjon, få opplevelse av ikke å være alene om å ha de tankene, følelsene og reaksjonene de har i sin livssituasjon.
• Flere barn, unge og familier har opplevd å få utvidet eller styrket sitt sosiale nettverk gjennom ulike former for grupper.
• Det er godt for dem å kunne fortelle andre om hvordan de har det.
• Det kan være godt å høre hva andre som har vært i lignende situasjon tidligere forteller. Det å møte andre, som har vært gjennom de samme utfordringene som barnet kanskje står midt oppi akkurat der og da, kan gi håp. For eksempel gjennom det å kunne høre andre fortelle at ”jeg har klart meg og jeg har det bra!”
• Det hjelper å få faktakunnskap om foreldre eller søskens sykdom eller lidelse.
• Det å gå i gruppe kan bidra til å minske, og for noen kanskje også ta bort, det å føle skyld. En gutt på 13 år uttrykte det på denne måten: ”fordi det er jo ikke min feil”.
• Det å ha det gøy og det å få gode opplevelser er i seg selv en verdifull og viktig erfaring.

Det finnes flere forsknings- og evalueringsrapporter som understøtter det barna forteller om betydningen av det å gå i gruppe. Både barna selv og foreldrene deres har positivt utbytte av denne type tilbud.(Halsa/Aubert 2009, Torswik/Westervik 2010, Bratli 2010).
 

Hvordan bygge opp et godt gruppetilbud? 
Mange har erfart at en nøkkel til suksess har vært å skaffe seg gode samarbeidspartnere. Dette kan innebære at man utvikler et godt samarbeide med andre tiltak, tjenester, foretak, organisasjoner eller etater. En kobling mellom tjenester til voksne og tjenester til barn og unge kan være nyttig. 
For å sikre et stabilt tilbud med god kontinuitet, er en solid forankring i ledelse av stor betydning. At alle ledd i organisasjonene kjenner på et eierskap til tiltaket, er med på å stimulere og motivere til felles innsats. Ha dialog med ledelse både i planleggingsfasen, om rekruttering av deltakere, om gjennomføring av gruppeforløpet og ikke minst om det å evaluere gruppen etter endt forløp. Gjør gjerne avtale om tilbakemelding til ledere (inkludert mellomledere) i etterkant av et gruppeforløp, for avklaring om videre aktivitet. En kortsiktig og en langsiktig plan for virksomheten kan være et godt hjelpemiddel.

 
10 tips om rammen for gruppen:

1. Hensikten med gruppen er det første man bør avklare. Hvilke behov man ser, påvirker gjerne hva som skal være hensikten og målsettingen for gruppen. Når man har dette klart for seg, kan man ta stilling til hva slags type gruppe man vil tilby. I Kreftforenings tilbud ”Treffpunkt”, så endret man rammene fra å være et spesifikt tilbud knyttet til spesifikke tema rundt familiemedlemmets sykdom, til å favne mer generelle tema rundt det at noen i familien har kreft. Denne endringen medførte langt bedre rekruttering og kontinuitet i tilbudet.  
2. Hvem skal drive gruppen? Ønsker dere å gjøre det alene, eller vil dere gjøre det i samarbeide med andre?
   Dersom man vil samarbeide med andre etater, personer, organisasjoner, kommuner, helseforetak eller lignende, så anbefales å lage skriftlige samarbeidsavtaler tidlig i prosessen. Hvem har det formelle ansvaret for gjennomføringen, hvordan skjer opplæring av gruppeledere, hvem har ansvar for veiledning kan være aktuelle punkter å ha med i en samarbeidsavtale.
3. Viktig å avklare rammeforhold. Dette kan være forankring i ledelse, økonomi, antall gruppeledere (minimum 2 anbefales), hvor mange deltakere, kompetansekrav til gruppeledere, faglig forankring og hvor gruppen skal være. Noen grupper opplever det positivt å ha tilbudet i barnas nærmiljø (skole eller lignende), andre velger å bruke et sted som barna ikke har en daglig tilknytning til som for eksempel et familiesenter. Avklar hvem dere kan samarbeide med i rekrutteringen av deltakere til tilbudet. Desto større bredde i samarbeidet om rekruttering, jo bedre resultat. Vær tidlig ute med informasjon om tilbudet.
4. Tenk samarbeid med foreldrene i starten av planleggingen. En minsteanbefaling er å ha samtale med foreldrene både før og etter gruppeforløpet. I noen grupper er noen av samlingene felles for foreldrene og barna.  
5. Det kan være lurt å være bevisst hva slags geografisk tilfang man har til et tilbud. For eksempel så er noen kommuner så små at de velger å samarbeide med andre kommuner i nærheten for å rekruttere nok deltakere. Det finnes mange gode eksempler på slikt vellykket samarbeid. 
6. Skal gruppen være aldersinndelt? Noen erfarer at det går fint å blande barn og ungdom i varierende alder. Generelt kan man si at jo mer aktivitetspreget gruppen er, jo lettere er det med aldersspredning. Mens der hvor gruppens innhold går mer på samtale, undervisning og tema, kan det være en fordelt å være mer aldersinndelt.
7. Å delta i et nettverk med andre som driver grupper er en fordel, noen steder også en forutsetning for å drive grupper. I et nettverk kan man drøfte utfordringer, utveksle viktig erfaring og gi hverandre gjensidig støtte.
8. Vær tydelig på om gruppen går kontinuerlig og om deltakere kan komme inn når som helst i forløpet, eller om gruppen er tidsavgrenset med frist for påmelding etc. Dersom gruppen tilbys for en avgrenset periode, viser erfaringer at det er lurt å sette en konkret dato for påmelding og for oppstart av gruppen. Gjør dine samarbeidspartnere oppmerksomme på disse fristene, gjerne med påminnelser.
9. Rekruttering: brosjyrer, annonse i avis og lignende former for markedsføring kan være gode måter å gjøre et tilbud kjent. Lokalavisen dekker mange steder denne type tiltak gjennom artikler eller reportasjer, derfor kan en god dialog med dem være fint. Stadig flere finner denne type tilbud på internett. Å bruke den aktuelle kommunens, organisasjonens eller sykehusets nettside kan være en egnet plass for markedsføring.
10. Tenk evaluering av gruppen allerede under planleggingen. Hva ønsker vi å vite når gruppen går mot slutten? Har vi nådd de målene vi satte oss for tiltaket? Hva slags evaluering ønsker vi (skriftlig i form av skjema, muntlig gruppeevaluering eller andre former). Dokumentasjon underveis i prosessen er nyttig når tiltaket skal evalueres. Skriv gjerne noen stikkord etter hver samling for eksempel.

10 tips om innholdet i gruppene:

1. Innholdet i gruppa bør henge sammen med hensikten eller målsettingen (se rammer, punkt 1) for gruppa. Hva ønsker man at deltakerne skal sitte igjen med når gruppa er ferdig? Er det å være mer åpen, handler det om å styrke barnas selvbilde, oppdage egne ressurser, få mer kunnskap og så videre.
2. Bruk av gruppeopplegg, materiell etc: Det finnes en rekke tilbud om opplæring i bruk av gruppemetoder. Enkelte gruppeopplegg (for eksempel BAPP og Mestringsgrupper) krever at man deltar i en opplæring og i et nettverk. Noen utvikler sitt eget gruppeopplegg og setter sammen ideer fra ulike manualer etc. Dersom man har et egenutviklet opplegg, anbefales likevel at man deltar i kurs eller opplæring, benytter seg av veiledning, evaluerer tiltaket, deltar i nettverk og tenker kvalitetssikring.
3. Det er viktig for deltakerne at det er en balanse mellom lek og morsomme aktiviteter på den ene siden og oppgaver, undervisning og samtale som går på tema ”barn som pårørende” på den andre siden. Barn og unge gir uttrykk for at det er viktig å ha det gøy når man er med i gruppe.
4. Å trekke inn ungdom eller voksne med brukererfaring / erfaringskompetanse på ulike tema er verdifullt og nyttig. Her kan man samarbeide med organisasjoner (Mental Helse, Kreftforeningen, Blå Kors etc) eller andre for å finne aktuelle personer.
5. Det er viktig for barnas trygghet at agenda for gruppen er helt tydelig: - hvorfor er vi her, hva er poenget med denne gruppen? Dersom gruppelederne ikke er tydelige på dette, kan dette skape utrygghet blant deltakerne. Dette bør også presiseres i forsamtale med foreldre og barna før gruppen starter.
6. Noen barn kan føle seg usikre på hva de kan fortelle i gruppen om det de opplever hjemme. Et mål er derfor å best mulig å avklare i forkant av gruppeforløpet, med foreldrene og barna sammen,  om hva barnet kan fortelle om i gruppen til de andre deltakerne. Dette kan for eksempel handle om hva slags sykdom eller vansker man har i familien, eller hva slags hjelp man får. 
7. Alle skal føle seg trygge i gruppen. Å lage grupperegler kan øke tryggheten. En vanlig regel i grupper er om hva man kan og hva man ikke kan snakke med andre utenfor gruppen om. For eksempel om det man får vite i gruppen. Bruk tid på dette, de fleste gruppeopplegg inneholder et eget kapittel om nettopp dette..
8. Det hender at det kommer frem i løpet av gruppeforløpet at enkelte barn trenger oppfølging utover det de får i gruppen. De kan for eksempel fortelle historier om sin situasjon som kan overraske og gjøre inntrykk på lederne og de andre gruppemedlemmene. I slike situasjoner er det viktig å avklare gjennom veiledning eller i andre fora hva man gjør videre.  I noen tilfeller kan melding til barneverntjenesten være aktuelt.
9. Dialog med foreldrene er viktig hele tiden. Tilby foreldrene mulighet til kontakt underveis. Det kan oppstå usikkerhet, spørsmål og bekymring. Slike reaksjoner skal ivaretas på en god måte.
10. Der hvor tilbudet er tidsavgrenset, er det viktig at gruppen avsluttes på en god måte. Det er viktig at hver enkelt deltaker blir ivaretatt både der og da gjennom å bli sett og bekreftet. Der hvor tilbudet er kontinuerlig, kan det være fint å markere når noen nye starter eller noen slutter, i den grad det er mulig.  

Eksempler på ulike type grupper:
Kreftforeningen har tilbudet ”Treffpunkt” 10 steder i landet for barn i alderen 6-16 år. Treffpunkt er en åpen møteplass for samtale og aktiviteter, for barn og ungdom som er pårørende til noen med kreft eller som har mistet noen i kreft. Samtaledelen inneholder tema som er felles og relevant for hele gruppen. Eksempler kan være det å være redd, å føle seg annerledes, vennskap, forandringer i livet osv. Dersom noen av barna trenger noe mer, så kan de noen steder i landet få tilbud om å bli med i en egen sorggruppe. Der hvor man ikke har tilbud om sorggruppe, finnes som regel et tilbud om individuell samtaleoppfølging.

• www.barnogunge.no  er både et nettsted og et tilbud om kurs for barn og unge som opplever rusmisbruk i familien. Det har ikke noe å si hvor mye eller hvor ofte foreldre eller andre ruser seg. Det er når det blir vanskelig for barnet selv at det er et problem.  Man har sett at ved å kalle tilbudet et kurs i stedet for gruppe, så er det mye lettere å få til en god rekruttering. Kurs finner man i dag i Oslo og i Stavanger.  På kurset vil man blant annet lære hvordan rusmisbruk påvirker familien og hvordan man kan ta vare på seg selv.
• BAPP- modellen (Barn av foreldre med rus- og psykiske problemer) i Nord-Trøndelag er et eksempel på systematisk spredning av tiltak. Modellen innebærer etablering av forpliktende nettverk. Gruppetilbudet forankres og utføres i kommunene, mens en ressursenhet i spesialisthelsetjenesten sørger for opplæring, veiledning og kvalitetssikring. Gruppeprogrammet er manualbasert og deler av dette er oversatt og hentet fra det Nederlandske KOPP-programmet. Hver gruppe har plass til 5-8 barn. 
• ”Du er ikke den eneste” er et tilbud til barn og unge i Asker og Bærum, og som har en mor eller far som har en psykisk sykdom/lidelse. Tilbudet er aldersdelt, i hvert gruppeforløp møtes man en gang i uken over 14-16 uker. En samarbeidsavtale fra 2005 mellom Vestre Viken helseforetak (HF) og kommunene Asker og Bærum, sikrer kontinuiteten i tiltaket. I avtalen forplikter partene seg til å bidra med personalressurser, veiledning, kompetanseutvikling og i rekruttering av deltakere til gruppene.
• På ”Tirsdagstreffet” ved Mørkved familiesenter i Bodø møtes foreldre med psykiske vansker annenhver tirsdag. Barna deres er alltid med på disse treffene. Man er sammen om aktiviteter og om et måltid, mens deler av tiden er barna og de voksne hver for seg i egne grupper. Barna tegner, bruker formingsaktiviteter og kan snakke om det de tenker, føler og opplever knyttet til at mor eller far strever psykisk. Foreldrene snakker sammen om det de strever med og om de utfordringene det gir når det gjelder barna. Flere av foreldrene uttrykker at gruppa har styrket deres eget nettverk, noe som betyr mye for å holde seg frisk.
• På Sørlandet arrangeres hvert år leiren som ungdommene selv har gitt navnet ”Kick off – en leir med mening”. Leiren er et tilbud til unge mellom 13 og 16 år som har psykisk sykdom/lidelse eller rusavhengighet i familien eller som sliter med det selv. Leiren skal være en arena der ungdommer som har vært gjennom vanskelige perioder i livet, skal kunne dele sin historie om hvordan de har klart seg. Og dermed vise de yngre at det finnes håp og mulighet for at det skal gå bra. Leiren har vært et samarbeidsprosjekt mellom blant andre ABUP og BarnsBeste ved Sørlandet Sykehus, Røde Kors, Redd Barna, Familiesentrene og Samsen kulturhus i Kristiansand kommune.
• SMIL – styrket mestring i livet, er et lærings- og mestringstilbud for barn og unge som har foreldre med psykisk sykdom og/eller rusproblemer, utviklet ved Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS). SMIL er et møtested for samtale, felles aktivitet og positive mestringsopplevelser. Tilbudet har barnas opplevelser og behov i sentrum, men er rettet mot hele familien, der foreldresamarbeid er en viktig forutsetning. Barna møtes til 12 gruppesamlinger, hvorav 3 er familiesamlinger, og i tillegg kommer 2 foreldresamlinger. Gruppelederne har både erfaringskompetanse og fagkunnskap om det å være pårørende barn og unge. Brukermedvirkning er en grunnpilar for arbeidet. SMIL bygger på bredt samarbeid mellom fag- og brukermiljøer, og involverer både kommune- og spesialisthelsetjeneste.
• Organisasjonen Voksne for Barn arrangerer en rekke kurs for gruppeledere. For eksempel CU2, Mestringsgrupper og Zippys venner. Les mer om dette på deres nettside.