– Alt avhenger av kjemien

Månedens forsker, oktober 2013

Professor og kreftforsker ved Oslo universitetssykehus (OUS) Øyvind S. Bruland har sammen med forskerkollega Roy Larsen utviklet en ny kreftbehandling som forlenger livet til mennesker med prostatakreft og spredning til skjelettet. Dette er en medisinsk sensasjon. 

 

​To lange dager i uken arbeider Bruland i klinikken som overlege i sarkomgruppen ved OUS, Radiumhospitalet. – Dette er viktig for meg. Jeg er glad for å jobbe med pasienter, det er meningsfullt og det setter forskningen i perspektiv. Dessuten føles pasientkontakten god fordi jeg gjør noe viktig for pasientene og fullfører noe. Til sammenlikning kommer man aldri à jour som forsker. Og det er alltid høyere rangerte tidsskrifter å publisere i, reflekterer Bruland.

Mangfoldig

Kontoret til Øyvind Bruland er overfylt av fagbøker og bilder fra fjellturer. Han beskriver seg selv som litt sær og med sprikende interesser, og bedyrer at det er like spennende å diskutere med internasjonale forskere som det er å klatre til topps på Store Skagastølstind. For denne mannen er ikke bare forsker og kreftlege. Han elsker friluftsliv, jakt og fiske, han spiller trekkspill og piano. – Sover han noen gang?

– Ja, jeg gjør da det, bekrefter mannen som hver dag forlenger livet til kreftsyke mennesker som følge av sin forskning.

Xofigo - en medisinsk sensasjon

Det er mer enn 20 år siden Bruland og kjernekjemiker Roy H. Larsen, påbegynte gründerarbeidet med kreftmedisinen Xofigo. Selskapet Algeta ble grunnlagt i 1997. Da hadde de to forskerne allerede jobbet i over fem år med prøving og feiling, og kommet frem til at radium-223 kunne bli et legemiddel. Ingen norske forskere har tidligere vært med på hele prosessen fra ide, via grunnforskning frem til godkjenning av en medisin mot alvorlig kreftsykdom. I dag er Xofigo godkjent for bruk i USA. I Europa kommer trolig godkjenningen før jul. Internasjonalt er behandlingen en medisinsk sensasjon.

 – Veien fra mus til pasient har vært ganske lang, men vi har jo oppnådd noe, kommenterer Bruland tørt.

 – Medisinen er banebrytende fordi radioaktiv alfastråling dreper kreftceller hos pasienter som har prostatakreft med spredning til skjelettet. Og det uten alvorlige bivirkninger. Medisinen passer som nøkkel i lås der kreftcellene har spredt seg til skjelettet og ”målsøker” alle kreftsvulstene samtidig etter intravenøs injeksjon, forklarer forskeren.

Prostatakreftpasienter med spredning til skjelettet får gjennomsnittlig 4,6 måneder lenger tid å leve. – Og dette gjelder de aller dårligste pasientene, fremhever Bruland. Fremtiden vil vise hvor mye denne behandlingen kan bety når den blir gitt tidligere i sykdomsforløpet, gjentatt med flere injeksjoner og i kombinasjon med andre preparater. Han legger til at behandlingen også ser ut til å ha en god effekt på en undergruppe brystkreftpasienter med spredning til skjelettet.

Kvalifisert hell

– Det er muligens litt urettferdig at Larsen og jeg får all æren. I forkant for vårt gjennombrudd ligger det ti års forhistorie med fire stipendiater, både leger og realister, som vi veiledet. Doktorgradene var alle utmerkede arbeider, men manglet det lille ekstra for å gi fundamentet for et konkret gjennombrudd, påpeker forskeren.

Så forteller Bruland oppglødd om det engelske begrepet, serendipity. – Det må du slå opp i ordboken, oppfordrer han mens han fritt oversetter det med kvalifisert hell som springer ut av hardt og målrettet arbeid. Og det er nettopp kvalifisert hell han mener å ha opplevd gjennom sitt arbeid som forsker. – Dessuten viser vitenskapshistorien at man neppe kan administrere og organisere seg til gjennombrudd. Jeg oppfordrer alle kreftforskere til å lese boken ”The Emperor of All Maladies” av Mukherjee – den setter virkelig ting i perspektiv, påpeker Bruland.

Forskerduo med god kjemi

Kanskje starter historien om Brulands forskning allerede på Eikeli videregående skole. – Til tross for at jeg er veldig interessert i språk og dialekter, så fikk jeg aldri helt til nynorsk. Derfor valgte Bruland først realfag.

Han studerte kjemi, biologi, matte, zoologi og senere medisin på universitetet. Bruland har nå i 30 år forsket på behandling av uhelbredelig kreftsykdom og syslet med forsøk i laboratorier. – Sitter han alene og tenker ut store ting? Bruland smiler.  –Jeg sitter ikke alene på hytta og tenker; eureka. Jeg jobber best sammen med andre, sier han.

Og nettopp samarbeidet og vennskapet med kjernekjemiker Larsen driver Bruland fremover. – Alt avhenger av kjemien. Vi er som Knoll og Tott; enige og uenige. Dessuten har vi bevart nysgjerrigheten og gleden ved arbeidet.

– Så hvor går veien for Bruland nå? – Larsen og jeg har etablert to nye firma basert på vår forskning. Nordic Nanovector, er allerede i gang med lovende resultater i utprøving hos pasienter. Også skal jeg ut å reise ett år; lade batteriene. Jeg skal til England og USA å treffe forskere jeg vet kan andre ting enn det jeg behersker. Så får vi se om vi finner kjemien her også, ler kreftforsker Bruland avslutningsvis.