Hva skjer når immunsystemet angriper hjernen?

Månedens forsker, august 2014

Ved multippel sklerose ryker kroppens to mest sofistikerte organsystemer - immunsystemet og sentralnervesystemet - i tottene på hverandre. Trygve Holmøy (54) vier sin forskning til å finne ut hva som utløser denne prosessen og hva som skjer i kroppen når sykdommen utvikler seg.

​Trygve Holmøy har en kone som er gravejournalist i Aftenposten og ser en del likheter mellom hans forskning og hennes graving. Selv er han ganske sikker på at hennes artikler leses av langt flere enn hans egne.

Holmøy var langt ute sin medisinske karriere før han virkelig begynte å grave seg ned i medisinske problemstillinger og startet med forskning. Han arbeidet syv år ved sykehuset på Lillehammer før han begynte ved Ullevål. Deretter tok det enda noen år før forskningen ‘’tok han’’. Hans hovedfelt er sykdomsmekanismen ved multippel sklerose (MS).

- MS er en sykdom der immunsystemet angriper hjernen, og jeg vil gjerne bidra til å finne årsaken. For å finne ut av dette studerer vi immunceller fra spinalvæsken (ryggmargsvæsken) og jeg er svært takknemlig for at pasienter er rause og stiller opp til spinalpunksjon slik at vi kan få prøver til forskningen, sier han.

Forskergruppens hovedmål er å kartlegge den skadelige immunresponsen i sentralnervesystemet hos pasienter med multippel sklerose.

- Den rivende utviklingen i både nevrovitenskap og immunologi gjør det krevende å beholde oversikten. Så langt har fremskrittene innen immunologi hatt størst praktisk betydning, og har ført til at vi har blitt mye flinkere til å bremse utvikling av MS. Vi kan imidlertid ikke gjøre så mye med skader som allerede har oppstått i sentralnervesystemet, og kan derfor ikke gjøre så mye for de som allerede har betydelig invaliditet. Jeg tror den største utfordringen ligger i å finne ut hvordan skader i sentralnervesystemet kan repareres, sier Holmøy.

Vidt spekter

Hans forskergruppe arbeider med et ganske vidt spekter av metoder. De strekker seg fra basale immunologiske teknikker som kloning av celler, massespektrometri og dypsekvensering av gener, til intervjuer av pasienter om hvordan de opplever møtet med helsevesenet.

- I tillegg har jeg blitt mer interessert i epidemiologi, og bruker spørreskjemaer for å finne ut hvilke miljøfaktorer som har påvirket de som blir syke, sier Holmøy, som sier forskningen også har betydd mye for han personlig.

- Jeg har fått et videre perspektiv på faget, og jeg har vært privilegert som har fått arbeide sammen med og veiledet mange inspirerende medarbeidere. De største øyeblikkene som forsker har for meg vært når vi har arbeidet lenge med en hypotese, og et avgjørende forsøk ”går inn”. Det kan være ganske korte og veldig konkrete øyeblikk.

Best husker han at han strevet med å finne ut om personer med MS har immunresponser mot sitt eget immunglobulin.

- Vi hadde arbeidet med dette i et par år, og ventet utålmodig ved gammatelleren som ville fortelle oss resultatet av et forsøk som hadde krevet måneders innsats. Det var ubeskrivelig å se telletallene stige på monitoren, til verdier som ikke levnet tvil om at vi var inne på noe. Senere melder selvfølgelig tvisynet og tvilen seg: Hva betyr dette? Forhåpentlig har noen av resultatene bidratt til at enkelte biter i puslespillet har kommet nærmere sin rette plass, slik at vi forstår litt mer om hva som forårsaker MS, sier han.