Kan se astmaen komme

Månedens forsker, juni 2014

Det handler om å forutsi sykdom. Det er målet vårt, fastslår Karin Lødrup Carlsen, barnelege og forsker ved Oslo universitetssykehus.

 

​Hun snakker om målet til ORAACLE, som tross navnelikheten har lite med fordums spåkvinner å gjøre. Derimot har det alt å gjøre med forskningsgruppen hun leder; forkortelsen står for Oslo Research Group of Asthma and Allergy in Children, the Lung and Environment.

Siden gruppen ble opprettet for ti år siden, har Carlsens kollegium av astma- og allergiforskere fra Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo arbeidet knallhardt for å bringe kunnskapen dit den er i dag.

Persontilpasset behandling

- Nå nærmer vi oss å se astmaen komme. Dermed kan vi sikre bedre oppfølging når den melder seg og vi kan spisse tiltakene til den astmavarianten vi har å gjøre med. Vi snakker her om persontilpasset behandling innenfor astma, fastslår ORAACLE-sjefen.

Utsiktene er lyse for å behandle og forebygge. Foreløpig kan legevitenskapen lite gjøre for å hindre astma. Opptil 40 prosent av Norges befolkning sliter med allergi. Sykdomsårsakene er ukjente, men redusert mikrobiologisk mangfold og økt bruk av miljøgifter ser ut til å spille en rolle. 

Grunnstammen i aktiviteten til forskningsgruppen er den store Miljø- og barneastmastudien i Oslo fra 1992 (MBA-studien). Det var økningen i astmainnleggelser i hovedstadens sykehus som trigget studien, som inkluderte et årskull på 3754 barn. De ble fulgt fra de var nyfødte og frem til 16-års alder. 

Internasjonalt er studien kjent fordi den har gitt en unik innsikt i lungefunksjonen hos små barn og dessuten hvordan den henger sammen med utvikling av astma senere i livet. 

Gjennomtråklet

MBA-studien er en rød tråd i forskningslivet til Carlsen. Hun var med på å starte studien og baserte sin doktoravhandling på den. Forskergruppen hennes er gjennomtråklet med data fra de samme Oslo-barna. Studien har gitt mat til rundt 100 publiserte artikler.

MBA-studien er bare begynnelsen på listen over viktige forskningsbidrag fra doktor Carlsen og forskerkollegene.

Et av de kanskje viktigste er en ny metode for å klassifisere og karakterisere astma. Klinisk sett er metoden gammel; den statistiske anvendelsen er ny.

- Det vanlige i dag, forklarer barnelegen, er å klassifisere astma ut fra når symptomene viser seg i, altså alder. Vi er derimot ute etter hva pasienten har, slik pasienten opplever det. Har du bare astma? Har du andre allergiske sykdommer eller reaksjoner i tillegg? spør vi. 

Hun forklarer hvordan de leter etter komorbiditetsmønstre. Det betyr at forskerne grupperer pasientene etter hvilke tilstander og symptomer som opptrer sammen med astmaen. Ved å bruke metoden på datamaterialet fra MBA-studien, har Carlsen og hennes folk klart å påvise nye og ukjente sammenhenger og mekanismer bak astma og allergi.

Listen er lang

Listen over de viktigste forskningsbidragene fra Carlsen et al er for lang til et kort intervju. Vi presser likevel inn et par til. 

Vi tar med den pågående TAKE-AWAY-studien, ledet av Geir Håland. Studien tester ut en behandling som forhåpentligvis vil øke toleransen for peanøtter. En viktig ambisjon med tanke på at peanøttallergi er blant verdens raskest voksende og farligste allergitype. 

Vi tar også med den avsluttede bronkiolittstudien til Håvard Skjerven. Den førte til nye retningslinjer for behandling av spedbarn med akutt bronkiolitt, den klart vanligste årsaken her i landet til sykehusinnleggelse av spedbarn.

Alt skal i PreventADALL

- Hva er dine viktigste forskningsutfordringer fremover?

- Den store, overordnede utfordringen er at forskningen kan brukes til noe. Vi vil mer enn bare å identifisere årsaker og risikofaktorer. Carlsen utdyper: 
- Nå skal vi prøve å realisere den tanken gjennom PreventADALL-prosjektet til høsten. (se høyrespalten) Du kan si at all forskningen vi har gjort til nå skal kanaliseres inn i det prosjektet. Vi skal finne ut hvordan forskningsresultater gjennom flere år kan brukes til å redusere forekomsten av allergiske sykdommer ved forebygging.
- Og her benytter jeg anledningen til å skryte av USIT, altså IT-miljøet ved Universitetet i Oslo. Med hjelp fra dem tar vi skrittet fra papirforskning til å være eller mindre hel-elektroniske i alt vi gjør. Det sikrer kvalitet og effektivitet og er helt klart veien å gå.

Drivkraften

Karin Lødrup Carlsen sier lite jeg og mye vi.  Hun er svært tydelig på at samarbeid er veien til resultater. Hennes egen rolle i forskergruppen er å tilrettelegge og skape engasjement, ikke å stå forrest.
 
- Hvis du spør hva som driver meg, er svaret først å finne ut noe nytt. Deretter å finne noe vi kan bruke. Det er drivkraften. Ikke å stå først.