Lever på jobben

Månedens forsker, november 2013

Han graver i leverforskningens siste sorte hull, Tom Hemming Karlsen.
Han jakter etter viten om den sjeldne sykdommen PSC. 

 

​- Jeg er ikke vant til å bli intervjuet, sier han. 

All verdens anerkjennelse rokker ikke ved Tom Hemming Karlsens sørlandske tilbakeholdenhet.

Lange forskningsdager går med i jakten på å forstå PSC, i følge arendalitten det siste store kunnskapshullet i leverforskningen.

Forkortelsen står for primær skleroserende cholangitt, også kalt gallegangsbetennelse. Mellom 500 og 1000 nordmenn lider av den sjeldne sykdommen, her i landet den viktigste årsaken til levertransplantasjon. Så langt kjenner legevitenskapen ingen medisiner som virker mot sykdommen.

- Målet er å finne ut hvordan vi kan oppdage og behandle PSC før den utvikler seg til følgesykdommer som skrumplever og kreft. Fortsatt arbeider vi med de grunnleggende medisinske spørsmålene: Hva skyldes sykdommen? Hvordan kan vi diagnostisere den? Hvordan skal den behandles?

Verdensledende

I jakten på svar har Karlsen med seg et lag av dyktige forskere. Til sammen utgjør de det verdensledende forskningsmiljøet Norsk senter for PSC (NoPSC), som Karlsen har ledet siden 2008. Senteret er underlagt Oslo universitetssykehus og samarbeider tett med Universitetet i Oslo.

Her produserer de aktive forskerne 15-20 artikler i året, resultatet av en stor dugnadsinnsats og samarbeid med partnere i inn- og utland.
- Fortsatt vet vi lite om sykdommen. Men vi har funnet noen ledertråder, sier Karlsen, og forklarer hva forskerne vet:

- Nå vet vi prinsipielt at PSC er en autoimmun sykdom som styres av de samme mekanismene som andre autoimmune sykdommer. Det er derfor meget mulig at medisiner som er ment for andre slike sykdommer også kan brukes mot PSC. Vi har funnet ut at PSC mest sannsynlig er en egen sykdom, og ikke en følgesykdom av betennelse i tarmen, slik vi har trodd til nå.

Triggeren

- Hva som trigger autoimmuniteten i PSC, vet vi ikke. For eksempel er det kjent at gluten er en trigger for autoimmuniteten ved cøliaki, men altså ikke hva som trigger PSC. Dette står øverst på ønskelista vår!

- Hva trigger deg som forsker?

- At du aldri blir ferdig. Forskning er en prosess hvor du stadig åpner dører til nye, spennende rom. Det er veldig stimulerende. For meg er forskning å beskrive verden. Noen gjør det gjennom kunst, ved å male et bilde, jeg gjør det gjennom forskning. Konseptet med å beskrive verden i kombinasjon med at det har klinisk nytteverdi er en sterk drivkraft, fastslår han.

Karlsens interesse for PSC føyer seg inn i en tradisjon ved Rikshospitalet, hvor sykdommen har vært forsket på siden 80-tallet. Han var en del av dette fagmiljøet da han begynte med egen forskning i 2004. Temaet for doktoravhandlingen som kom noen år senere var genetikk innen inflammatorisk tarmsykdom og PSC.

Pasientkontakt er viktig

Som forsker er han glad for den brede pasienterfaringen han har gjennom mange år som sykehuslege.

- Det er veldig viktig å være i nærheten av et klinisk miljø. Som forsker er det lett å spore av fra kjernen i det du holder på med, nemlig å behandle pasienter. Det er et viktig korrektiv, en viktig påminnelse.

Forleden ble arendalitten brutalt påminnet om at han bor på Østlandet, da alle hummerteinene hans ble stjålet! Forskeren er nemlig en lidenskapelig hummerfisker.

- Folk i Oslofjorden eier ikke fiskekultur. Noe sånt hadde aldri skjedd hjemme! brummer han, sørlandsk mildt.