Mange feilforestillinger om MS

Månedens forsker, mars 2014

Kunnskapen om MS har vokst sterkt de siste 20 årene. Likevel finnes det mange feilforestillinger, i følge MS-forsker og overlege Hanne Flinstad Harbo. 

 

​Morgenfugler som slo på fjernsynet i mars, kunne se overlegen på God Morgen Norge i TV2. Hun snakket om nevrologiske sykdommer.

- Jeg stiller gjerne opp for pasientgruppen jeg jobber med - både som lege og forsker - for de med nevrologisk sykdom og spesielt multippel sklerose.

Det er Hanne Flinstad Harbo som snakker, spesialist og professor i nevrologi ved Oslo universitetssykehus. Feilforestillinger om MS er vanlig hos folk flest, kan hun fortelle, til tross for at kunnskapen om sykdommen har økt kraftig de siste 20 år.

- Mange tror at man havner i rullestol hvis man får MS. Men mange med MS lever relativt normale liv. De jobber, de får familie. Det er ikke slik at du nødvendigvis blir alvorlig syk. Det skjer med noen, men ikke med alle. Mye takket være store fremskritt innen MS-behandling de siste 20 årene, sier hun.

Leve forlengs

Harbo arbeider ved landets største MS-klinikk på Oslo universitetssykehus, hvor de følger over tusen MS-pasienter over tid. Hver dag ser hun at sykdommen rammer veldig forskjellig. Men pasientene må ta hensyn til sykdommen i livene sine, det legger hun ikke skjul på.

- Vi må prøve å leve forlengs. Ingen av oss vet hva som møter oss rundt neste sving, fastslår den ski-glade trebarns-moren som verken har tid til Twitter eller Facebook.

Verdensrekord

Harbo leder MS-forskningsgruppen ved Universitet i Oslo, som kartlegger sykdomsmekanismer ved MS ved å benytte pasient- og prøvemateriale innsamlet i Oslo, ellers i Norge og andre deler av verden.

Takket være fremover-lent forskning og internasjonalt samarbeid er MS blant de sykdommene hvor det er kartlagt flest genetiske risikofaktorer. Sammen med forskere i forskningsnettverket ”International Multiple Sclerosis Genetics Consortium” har Harbo og hennes norske kolleger bidratt til at tallet på kjente genvariasjoner nå er oppe i 110 (Mer om studien til høyre på siden!).

Tallet er det dobbelte av hva forskere kjente til for et par år siden. Vi venter at enda flere MS-gener snart blir påvist i pågående prosjekter.

- Vi har nå et gen-kart som er avgjørende for videre forskning på de molekylære mekanismene bak utviklingen av MS. Hver enkelt genvariasjon betyr lite. Det er det sammenlagte genetiske puslespillet som vi er interessert i. Vi har nå 110 brikker, eller genetiske risikofaktorer, som til sammen bringer oss noen skritt nærmere en forståelse av årsakene til sykdommen, forklarer hun.

- Vi utfører nå ytterligere genetiske, molekylære, kliniske, epidemiologiske og MR-studier av MS, og sammenholder ulike typer data fra egne studier og i samarbeid med store forskningsnettverk.

Trenger bedre behandling

Fortsatt finnes ingen helbredende behandling mot sykdommen og dens grunnleggende årsak er i hovedsak ukjent. Ifølge Harbo er forskerne likevel på sporet av hvordan en komplisert kombinasjon av arvelige faktorer og  miljøfaktorer kan forårsake MS.MS er en autoimmun, nevrologisk sykdom hvor kroppens immunsystem lager betennelse flere steder i sentralnervesystemet.

Betennelsestilstanden som oppstår kan gi symptomer som lammelser, følelsesforstyrrelser, syns- og blæreproblemer.

I begynnelsen kommer oftest symptomene i rykk og napp, i det fagfolkene kaller atakker. Vi kaller det atakkvis eller relapsing-remitting MS. Symptomene kan også utvikle seg mer gradvis, da snakker vi om progressiv MS.

MS er den viktigste årsaken til invaliditet hos unge voksne i vår del av verden.

Rundt ti tusen nordmenn er rammet av sykdommen. I forhold til andre land er forekomsten ganske høy. Hvert år oppdages 250-300 nye tilfeller. I følge Harbo kan noe av forklaringen ligge i en kombinasjon av genetiske risikofaktorer og lavt D-vitamin som kommer av våre mørke vintre.

Dette kan være noe av forklaringen på hvorfor sykdommen er mest utbredt på den nordlige halvkule.

Ufordringene på sikt

- Hva er de store forskningsutfordringene fremover?

- Det store målet er å forstå hvorfor MS oppstår for å kunne behandle sykdommen mer målrettet og effektivt. For atakkvis MS har vi de senere årene fått en rekke nye såkalte «bremsemedisiner», men de mest effektive midlene kan ha alvorlige bivirkninger. For progressiv MS har vi dessverre enda ingen «bremsemedisiner», og dette er nå fokus for en rekke nye forskningsprosjekter.