Mot neste generasjon celleterapi

Månedens forsker, februar 2014

I  forskningsbygget på Radiumhospitalet finner vi Karl-Johan Malmberg. Hans forskergruppe ble like før jul tildelt 12 millioner kroner av Norges forskningsråd til prosjektet “ Deciphering the Functional Regulation of Human Natural Killer Cells ”.

 

​- Hvem er så denne forskeren som er tildelt så mye penger?

- Jeg er hematolog i bunnen, og har frem til nå jobbet som kliniker halv tid. Jeg kom til Norge og Oslo universitetssykehus i 2012 da det ble utlyst et ledig professorat. Jeg var tidligere ved Karolinska Institutet i Stockholm, og jeg jobber fremdeles med forskernettverket der samtidig som jeg spiller på mange av gruppene ved Institutt for kreftforskning.

- Allerede under tidlig legeutdanning ble jeg fascinert av det grunnleggende arbeidet som var gjort fra midten av åttitallet knyttet til de naturlige drepercellene i immunforsvaret og hvordan de kjenner igjen sine mål. Dette var avgjørende for det jeg holder på med nå.

Dreper celler med et dynamisk liv

Det har skjedd et gjennombrudd de siste 5 årene i forståelsen av de cellene som tilhører det naturlige immunforsvaret. Dette er ikke statiske celler, men de har et dynamisk liv på to måter:

- De naturlige drepercellene endrer seg fra umoden til moden celle, og det kan hende at cellen til og med har et minne.

- Cellene gjennomgår en utdanning (education) for å få en optimal funksjon, den blir kraftfull og tolerant slik at man unngår autoimmune sykdommer (en gruppe sykdommer som har det til felles at kroppens immunsystem feilaktig angriper friske celler, ødelegger disse og det vevet de tilhører).

Nå har vi vært så heldige at vi har fått støtte fra Forskningsrådet for å øke innsatsen for å forstå disse mekanismene bedre, og det er det vi vil ha fokus på de nærmeste årene.

KIR-reseptorer

-Hvordan vet drepercellene hvilke andre celler som skal drepes?

Et sentralt begrep for å forklare drepercellene er hvordan de reguleres. Det skjer ved hjelp av de såkalte KIR-reseptorene (Killer Cell Immunoglobulin-Like Receptors), som er proteiner som befinner seg på celleoverflaten av drepercellene. KIR-reseptorene regulerer drepercellene – de forteller hvilke celler som skal angripes og hvilke som skal være i fred. Dette er ikke begrenset til kreftceller, det er KIR-reseptorer som også trer i kraft ved enkelte infeksjonssykdommer, autoimmunitet og knyttet til reproduksjon.

Immunoterapi har hatt sitt gjennombrudd, nå er det spesielt celleterapi som vi har store forventninger til. Det er en fantastisk tid å jobbe med dette feltet. Vi ser svært lovende kliniske resultater, og vi har lært oss å forstå de dynamiske elementene i drapscellene. Det finns ikke en universell kreftbehandling, men vi kan utvikle et spekter av immun-medierte behandlinger for ulike sykdommer.

Det er flott å være med på å utvikle neste generasjons celleterapi, og forutsetningen for å jobbe her ved Oslo universitetssykehus er de beste.

Klinisk utprøving

-Så Oslo universitetssykehus kan hevde seg i konkurransen?

- Absolutt, her er det stor kompetanse i ulike faggrupper som vi kan trekke på. Og de store bevilgningene gjør at vi kan jobbe strategisk i et femårsperspektiv. Samtidig gir det en ydmykhet – jeg føler et ansvar for at det kommer noe ut av dette som har klinisk verdi.
Det er delvis et paradoks at det er mer meritterende med eksperimentell forskning, men jeg opplever at Kreft- Kirurgi og Transplantasjonsklinikken ved Oslo universitetssykehus og Institutt for Kreftforskning er svært positive til kliniske utprøvinger, selv om det også krever ressurser. Og vi er, i samarbeid med Karolinska Institutet, allerede i gang med klinisk utprøving av dette i liten skala, og de resultatene vi har så langt ser svært spennende ut.