Derfor stopper aldri læringen
H1-1 - Å forstå at læring aldri stopper, er avgjørende for å bli trygg i legerollen og for å levere god pasientbehandling.

Læring er en kontinuerlig prosess som varer gjennom hele yrkeslivet. Uansett hvor erfaren du blir, vil det alltid være nye pasienter, nye situasjoner og nye faglige utfordringer som krever at du utvikler deg videre. Å forstå at læring aldri stopper, er avgjørende for å bli trygg i legerollen og for å levere god pasientbehandling.
Læring skjer hele tiden – bevisst eller ubevisst
Michael Eraut (2004) beskriver hvordan mye av læringen på arbeidsplassen skjer uformelt og underveis i det daglige arbeidet. Når du håndterer komplekse pasientforløp, samarbeider med andre fagpersoner eller løser akutte situasjoner, tilegner du deg ny kunnskap og ferdigheter – ofte uten å legge merke til det. Nettopp derfor er det viktig å stoppe opp og reflektere over hva du lærer, slik at erfaringene omdannes til bevisst kompetanse som du kan bygge videre på.
Utfordringer som læring
I klinikken er det ofte de vanskelige situasjonene som lærer oss mest. Kanskje har du stått i en uventet akutt situasjon, fått ansvar for en kompleks vurdering eller måtte håndtere en misfornøyd pasient. Det er nettopp i slike øyeblikk at læringspotensialet er størst.
Forskning fra Carol Dweck (2006) viser at leger og andre fagpersoner som møter utfordringer med et vekstorientert tankesett – altså med tro på at man kan utvikle seg gjennom innsats og refleksjon – lærer mer, utvikler seg raskere og håndterer kompleksitet bedre over tid.
Tilbakemelding og refleksjon som drivkraft
For å få et best mulig utbytte av kontinuerlig læring, er tilbakemelding og refleksjon et avgjørende verktøy. Å be om tilbakemelding fra kolleger og veileder gjør deg oppmerksom på hva du mestrer og hvor du kan bli bedre. Samtidig hjelper refleksjon deg å bearbeide erfaringer og finne ut hvordan du kan bruke det du har lært i nye situasjoner.
Et praktisk eksempel kan være en LIS1 som har fått tilbakemelding på at pasientanamnese tar for lang tid. Ved å reflektere over hva som kan forbedres, prøve ut konkrete tiltak for strukturering og be om ny tilbakemelding, får legen gradvis bedre flyt og trygghet i kommunikasjonen. Dette er ressursbesparende og hensiktsmessig. Det er i denne kombinasjonen av erfaring, tilbakemelding og refleksjon at utvikling skjer – og den prosessen tar aldri slutt.
Derfor stopper aldri læringen
I spesialisthelsetjenesten endres kunnskap, teknologi og praksis kontinuerlig. Nye behandlingsmetoder tas i bruk, retningslinjer oppdateres, og pasientenes behov utvikler seg. For å holde deg faglig oppdatert og levere trygg pasientbehandling er det nødvendig å være i kontinuerlig utvikling – både faglig og personlig.
Som spesialist har du ingen struktur rundt deg som sikrer at du holder god kvalitet i pasientbehandling og fag. Da må du sørge for egen kvalitetssikring og forbedring selv. Dette lærer du og øver på gjennom et LIS-forløp.
Refleksjonsspørsmål
- Hva betyr livslang læring for deg som LIS?
- Hvordan kan du bruke tilbakemelding og refleksjon for å utvikle deg videre?
Referanser
-
- Dweck, C. (2006). Mindset: The New Psychology of Success.
- Eraut, M. (2004). Informal learning in the workplace. Studies in Continuing Education