Hvorfor tilbakemelding er avgjørende for læring

F1-1 - Tilbakemelding er et av de viktigste verktøyene for å forsterke god praksis og sikre progresjon mot selvstendig kompetanse.

Illustrasjon av en lege i spesialisering som undersøker et barn og får tilbakemelding av en annen lege

Som lege i spesialisering (LIS) er du kontinuerlig i utvikling. Læring skjer gjennom erfaring og tid i klinisk arbeid, men gjennom målrettet innsats for å forbedre egne ferdigheter og arbeidsmetoder kan man blir raskere bedre og få en mer hensiktsmessig arbeidshverdag, med økt mestringsfølelse og prioriteringsevne og dermed også bedre kvalitet i pasientbehandlingen.

Tilbakemelding er et av de viktigste verktøyene for å støtte denne utviklingen – både for å forsterke god praksis og sikre progresjon mot selvstendig kompetanse.

Læring skjer i samspill med andre 

Carol Dweck (2006) viser i sin forskning at læring i stor grad handler om å ha et «vekstorientert tankesett», der man er åpen for at ferdigheter og kunnskap kan utvikles gjennom innsats, refleksjon og justering. 

Tilbakemelding er helt sentralt i denne prosessen. Det gir deg muligheten til å få innsikt i hvordan andre oppfatter arbeidet ditt og hva du konkret kan gjøre annerledes for å forbedre deg. Uten tilbakemelding risikerer du å gjenta uheldige mønstre og gå glipp av muligheter til utvikling. 

Vi ser ikke alltid våre egne blinde flekker 

Eraut (2004) påpeker at mye av læringen i arbeidslivet er uformell og skjer underveis i praksis, ofte uten at vi selv er bevisste på det. Nettopp derfor er tilbakemelding så viktig – den gjør oss oppmerksomme på områder vi kanskje ikke visste at vi måtte forbedre. Spesielt i klinisk arbeid kan det være vanskelig å få oversikt over egne styrker og svakheter uten innspill fra kolleger og veiledere som observerer deg i arbeid. 

Hva kjennetegner læringsfremmende tilbakemelding? 

For at tilbakemelding skal bidra til læring må den være:

  • Spesifikk – Den peker på konkrete situasjoner og handlinger.
  • Relevant – Den handler om forhold du kan påvirke og forbedre.
  • Tidsnær – Den gis så tett som mulig på situasjonen. 

En tilbakemelding som bare sier «Bra jobbet» eller «Dette må bli bedre» er lite hjelpsom. Det du trenger er innsikt i hva som fungerte, hva som kan forbedres og hvordan du konkret kan gå frem neste gang. 

Ta ansvar for egen læring 

For å få mest mulig ut av tilbakemeldinger bør du selv være aktiv. Be om tilbakemelding regelmessig, og vær tydelig på hvilke områder du ønsker tilbakemelding på. Dersom tilbakemeldingen er uspesifikk så still oppfølgingsspørsmål som sikrer at den kan bli læringsfremmende. Vær også åpen for å lytte, selv når tilbakemeldingen er utfordrende. Det handler ikke om å være perfekt, men om å bli bedre.

Til refleksjon: 

  • Ber du aktivt om tilbakemeldinger? Når ba du sist om tilbakemelding? 
  • Hender det at du unngår å be om tilbakemeldinger i frykt for at de skal være negative?
  • Hva gjør du hvis du får en tilbakemelding som ikke er udelt positiv?
  • Hvilke tilbakemeldinger har vært mest nyttige for deg – og hvorfor? 

  • Dweck, C. (2006). Mindset: The New Psychology of Success. 
  • Eraut, M. (2004). Informal learning in the workplace. Studies in Continuing Education, 26(2), 247-273. 
Sist oppdatert 15.04.2025