10,5 millioner kroner til hjemmeoppfølging

Sykehuset Østfold har fått 10,5 millioner kroner fra Innovasjon Norge til et nytt innovasjonspartnerskapsprosjekt om sikker prøvetaking og analyse utført av pasienter selv utenfor sykehus eller institusjon.

Avdelingssjef Anne-Kathrine Palacios i Senter for laboratoriemedisin, klinikksjef Volker M. Solyga klinikk i for medisin og inno
Avdelingssjef Anne-Kathrine Palacios i Senter for laboratoriemedisin, klinikksjef Volker M. Solyga klinikk i for medisin og innovasjonssjef Ingunn Olsen.

Fra før av har også Sykehuset Østfold et pågående innovasjonspartnerskapsprosjekt "Nyskapende pasientforløp" (2017-2020). I dette prosjektet utvikles en helhetlig, digital/virtuell tjeneste som en integrert del av pasientforløp for trygg og god hjemmeoppfølging av kreftpasienter, der pasienten kan utføre og dele målinger og registrering med helsetjenesten, få tilpasset informasjon og beslutningsstøtte, og ha smidig kommunikasjon og samhandling med helsetjenesten underveis i forløpet.

- Det er veldig gledelig at Sykehuset Østfold fortsetter å være ledende når det gjelder tjenesteinnovasjon og spille en sentral rolle for å utvikle fremtidens helsetjeneste, sier innovasjonssjef Ingunn Olsen.

Utvalgte pasienter

I det nye prosjektet ønsker Sykehuset Østfold å gå sammen med privat næringsliv for å utvikle brukervennlige, innovative løsninger for utvalgte pasientgrupper, hvor prøvetaking og tilhørende analyse av for eksempel blod og urin kan utføres av pasienten selv hjemme.

Fakta om innovasjonspartnerskap

  • Innovasjonspartnerskap er en ny konkurranseform som ble innført 1. januar 2017

  • Ordningen skal gjøre det enklere for det offentlige og næringslivet å samarbeide om utvikling av ny teknologi og nye løsninger, der bedriftene konkurrerer om å lage de beste løsningene

  • Innovasjon Norge ønsker å bidra til at offentlig sektor anskaffer nye løsninger og dermed bidra til løsninger på sentrale helsebehov og samtidig bidra til næringsutvikling. Det som utvikles kan være helt nye løsninger, men kan også basere seg på eksisterende som settes sammen og danner noe nytt.

  • Sykehuset Østfold har det pågående innovasjonspartnerskapet "Nyskapende pasientforløp" (2017-2020) som har høstet svært nyttige erfaringer med denne anskaffelsesformen


- Potensialet som ligger i økt hjemmeoppfølging er kjent, og inngår i både lokale, regionale og nasjonale strategier. Likevel er prøvetaking i hjemmet et område som er lite utforsket, samtidig som det er et prosjekt i tråd med den utviklingen vi har i samfunnet nå, hvor vi ved hjelp av tilrettelagt teknologi kan utføre stadig flere oppgaver selv, sier Olsen.

Prøvetaking gjennomført av pasienten selv utenfor sykehus eller institusjon dekkes ikke av tjeneste utviklet i det pågående innovasjonspartnerskapet.
- Prøvetaking og analyse i seg selv, er et såpass stort område at offentlig og private aktører må sammen i et innovasjonspartnerskap for å finne løsninger. På tilsvarende måte som tilrettelagt teknologi for pasienter med diabetes har bidratt til store forbedringer for både pasient og helsetjenesten, kan denne type oppfølging være gunstig og mulig for andre pasientgrupper, og behovet er meldt fra flere og i tett samarbeid med Senter for laboratoriemedisin, sier Olsen.

Utstyr for ikke-medisinsk personell

Prøvetaking og analyse er en svært sentral del av medisinsk utredning og behandling, gir viktig informasjon om pasientens helsetilstand, og bestemmer videre oppfølging og behandling. I dag må pasientene komme til sykehus eller institusjon med laboratorium for å ta prøver. For mange pasienter innebærer dette mye tid til reising til og fra sykehus, telefonhenvendelser til en presset helsetjeneste, samt venting på time til prøvetaking og svar. Venting utgjør en stor trussel da det kan innebære forverring av helsetilstand.

Målet med det nye innovasjonspartnerskapet er å utvikle et nytt produkt, det vil si apparat, for prøvetaking av pasienten selv i hjemmet. Det er også ønskelig at at apparatet gjør analysen med automatisk overføring til sykehuset, samt at pasienten får vite verdien. Det finnes noen løsninger for dette i dag, men de har mangler og begrensede forutsetninger for å kunne likestilles med prøver og analyser tatt på sykehus. Det er dessuten et stort potensial for å utvikle prøve- og analyseinstrumenter som ikke finnes i markedet fra før.

- Det som er viktig er at det blir et instrument tilpasset brukere som ikke er helsepersonell. Kvaliteten på den løsningen vi tilbyr hjemme må være av like god kvalitet som det vi tilbyr i sykehuset, sier avdelingssjef Anne-Kathrine Palacios i senter for laboratoriemedisin.

Avdelingssjef Andreas Stensvold fra kreftavdelingen og klinikksjef Volker Solyga i klinikk for medisin, er begge involvert i det nye innovasjonsprosjektet.
- Dette er kjempefint, og jeg er egentlig overrasket over at ingen andre har satset mer på dette før. Det er ingen tvil om at mange vil ha nytte av en slik løsning for prøvetaking og analyse hjemme, mener Solyga.

- Det blir også spennende å få en elektronisk overføring av prøvene som skal inn til laboratoriet på sykehuset. På sikt ønsker vi også å fjernmonitorere disse instrumentene, sier Palacios. Men først er hun opptatt av å få involvert kollegaene.

- Det er klinikere som må si noe om behovet og hvilke pasienter dette er en aktuell løsning og gir gevinster for, sier hun.

Økt selvstendighet for pasienten

For pasienter og pårørende vil gevinsten være at de slipper å dra på sykehuset mer enn absolutt nødvendig, slik at pasienten kan være hjemme og leve sitt liv. Det kan bety at man både kan forhindre og utsette sykehusinnleggelser. Prøvetaking og analyse utenfor sykehus eller institusjon danner også grunnlag for at pasienten raskere kan starte opp med behandling uten nødvendigvis å bli innlagt på sykehus. Slike løsninger kan også redusere liggedøgn på sykehus og institusjon, fordi oppfølgingen i større grad kan utføres hjemme på en trygg og god måte med kvalitetssikrete apparater. Det er også et mål at pasienten opplever økt selvstendighet og kontroll knyttet til egen helsetilstand.

Gevinstene vil hver for seg og samlet utgjøre et stort velferdsmessig potensial gjennom en mer effektiv helsetjeneste, deltakende pasienter som får være mer hjemme og store kostnadsbesparelser knyttet til reduserte sykehusinnleggelser, sykefravær, transport med mer.
- Siden behovet gjelder hele helsetjenesten, vil også andre sykehus, private og offentlige helseinstitusjoner uten et laboratorium og kvalifisert laboratoriepersonell, kunne benytte seg av den ferdig utviklede løsningen eller tjenesten, og dermed ha samme gevinstpotensial. Dette kan være kommunale helsehus, bofellesskap, rehabiliteringssentra, fengsler, flyktningmottak med flere, sier Ingunn Olsen.