Bedre pasientbehandling med strekkoder

Alt av varer og utstyr og alle rom på sykehusene i Helse Sør-Øst skal etterhvert merkes med strekkoder og kunne spores.  Slik skal helsepersonell slippe å bruke tid på å lete etter senger og annet materiell, og i stedet kunne bruke tiden på pasientrettet arbeid. 

Foto: GS1 Norway

GS1 er navnet på et sett globale standarder for merking av blant annet steder, legemidler og medisinsk utstyr. Helse Sør-Øst RHF har inngått en avtale med GS1 Norway som gir alle helseforetakene i regionen rettigheter til bruk av strekkoder basert på GS1-standardene. Kodene gjør det mulig å finne fram til hvor produktet er produsert, transportert og hva det inneholder.

Vi er svært glade for å ha fått en regional avtale på plass. Dette er et viktig fundament for å kunne spore utstyr, medikamenter og implantater, sier Ulf Sigurdsen. 

Han er enhetsleder i teknologi og e-helse i Helse Sør-Øst RHF og leder styringsgruppen for prosjektet entydig strekkoding (GS1).

– Teknologien legger til rette for økt pasientsikkerhet, og vil bli viktig for å kunne identifisere produkter og utstyr som brukes i digital hjemmeoppfølging og for å understøtte persontilpasset medisin. Dessuten er dette et premiss for sentrale satsingsområder i regional utviklingsplan, som å ta tiden tilbake til pasientrettet arbeid, sier Sigurdsen.

Rigger testsenter på nytt sykehus i Tønsberg

Prosjektet for entydig strekkoding (GS1) rigger denne uken et testsenter på det nye sykehuset i Tønsberg, for å prøve ut teknologi for sporing og lokalisering av utstyr og varer. Det er laget en rekke testscenarier basert på innspill fra helseforetakene som deltar: 

Hvor finner jeg en ledig rullestol eller seng akkurat nå og er den komplett og ren? Kan jeg få et automatisk varsel ved lav/tom beholdning? Hvordan spore et implantat eller et legemiddel gitt til en pasient?

– Vi har fått låne to etasjer i en fløy på det nye sykehuset i Tønsberg. Her rigger vi et testsenter hvor vi de neste ukene skal prøve ut ulike teknologiske komponenter basert på GS1-standardene før vi går til anskaffelse, sier prosjektleder for entydig strekkoding i Helse Sør-Øst, Jørgen Corneliussen. 

Server, antenner og testutstyr for wifi, bluetooth og RFID (radiofrekvensidentifikasjon) er nå på plass. Testingen er delt i tre faser; først skal rom og infrastruktur testes, deretter utstyr og materiell, før det legges til rette for å kunne spore hendelser/aktiviteter, som for eksempel om en vare har blitt lagret ved for høy temperatur. 

Foto fra testsenteret på det nye sykehuset i Tønsberg. Fra venstre Børge Nordby Haug (Sykehuspartner), Sveinung Hustveit (Sykehuspartner), Patrick Mostad (Cisco).

Les om hvordan Oslo universitetssykehus tar i bruk GS1-strekkoder på sterilavdelingen

Det planlegges for tiden en rekke piloter på helseforetakene for å prøve ut GS1-teknologien, og teknologien og standarden blir del av alle nye sykehusbygg i regionen. 

Oslo universitetssykehus er i gang med å etablere et nytt elektronisk logistikk- og kvalitetsstyringssystem på sterilavdelingen som baserer seg på GS1-standarder. Sterilavdelingen har 125 ansatte og håndterer i dag operasjonsvirksomheten på fire sykehus. Hvert år sørger de for sterilt utstyr til over 50 000 operasjoner fordelt på 104 operasjonsstuer med tilhørende lager. Prosjektleder Arne Husebø fra IT-avdelingen ved Oslo universitetssykehus, sier det ligger gevinster i å kunne merke og spore sterilutstyret som til enhver tid er i bruk. 

– Dette åpner for bedre utnyttelse og vedlikehold av utstyr, og bedre oversikt over instrumenter ved planlegging av operasjoner, sier Husebø.

Han peker på at arbeidsdagen for mange ansatte også vil bli mer effektiv fordi en del manuelle rutiner etter hvert blir borte.  Systemet hjelper også de ansatte med å prioritere sterilisering av utstyr som haster. Dessuten bedres kvaliteten fordi det blir færre feil knyttet til manuelle rutiner.

– I dag merkes defekt utstyr med en gul lapp til de som står og pakker utstyret, i stedet for at dette registreres automatisk i systemet, sier Husebø.

Han legger til at de største gevinstene kommer når dette kan integreres med de andre systemene på sykehuset, som pasientjournalen. Nye norske og europeiske anbefalinger, lover og forskrifter vil blant annet stille større krav om sporing av varer og utstyr som benyttes i pasientbehandling. Dette innebærer å skanne hva som brukes ved en operasjon, eksempelvis implantat, sterile artikler og annet medisinsk utstyr, og hvem som har deltatt i prosessene.

Bildet viser dagens kontroll av kirurgiske instrumenter på Sterilavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Det nye elektroniske logistikk- og kvalitetsstyringssystemet basert på GS1-standarder vil gi en total oversikt over instrumentene og hvor de befinner seg i prosessen. Foto: Oslo universitetssykehus

Har startet anskaffelsesprosessen

Corneliussen, bruker legging av vannrør som bilde for å forklare prosjektets oppgaver:

– Vi legger "rørene". Det vil si at vi etablerer et "veinett" på tre områder; automatisk identifikasjon og datafangst, steds- og hendelsesbasert sporing, samt et regionalt lokasjonsregister med grunndata om fysiske steder i regionen. Så blir det opp til helseforetakene å koble seg til når de vil implementere ulike brukertjenester, som f.eks. et nytt logistikksystem, sier Corneliussen. Han legger til at prosjektet også skal sørge for å bygge opp kompetanse og forvaltning for å kunne støtte helseforetakene.

Den 8. februar ble det sendt invitasjon til dialog med kvalifiserte leverandører for å gjennomføre anskaffelse på disse tre områdene. Prosjektet er nå i gang med dialogmøter med leverandørene.

– Vi er nå inne i en svært hektisk fase der vi vurderer leverandørenes besvarelser. Målet er å få på plass en kravspesifikasjon som i så stor grad som mulig dekker helseforetakenes behov, sier Corneliussen.

Konkurransegrunnlaget skal være ferdig i løpet av april, og tilbudsfristen er satt til 31. mai. Målet er å signere kontrakter i løpet av tredje kvartal 2021.