Det glemte leddet

10,5 millioner norske kroner fordelt over 5 år, skal sikre lik behandling av albuepasienter i Norge. Målet er å styrke kompetansesvake områder innenfor kirurgi og rehabilitering, slik at pasientene kan få god behandling uansett hvor de bor.

Albue
Foto: Shutterstock

​Albuen er bokstavelig talt et nøkkelledd for å kunne bruke hendene.

Uten albuer dør du en illeluktende død av anorektisk obstipasjon

humorlegen Stein Tyrdal overlege Dr. med.
 


Til tross albuens viktige funksjon, omtales den ofte som det «glemte leddet» i ortopedien. Det myteomspurte leddet er kanskje for skremmende, for lite interessant eller rett og slett for krevende å behandle?

ANSATTE I KTAK: Emil Thomassen, fysioterapeut og registerkoordinator, Tonje Westlie, fysioterapeut og forskningskoordinater, Gør

ANSATTE I KTAK: Emil Thomassen, fysioterapeut og registerkoordinator, Tonje Westlie, fysioterapeut og forskningskoordinater, Gøran Berdal, fysioterapeut og forskningskoordinator og Gunnar Flugsrud, overlege dr. med. og leder av kompetansetjenesten. Foto: KTAK.

OUS behandler 10-15% akutte albueskader

Albueskader forekommer hyppig. Det registreres mellom 9.000-12.000 voksne pasienter med akutte albueskader nasjonalt hvert år. Nest etter skulder er albuen det leddet som går hyppigst ut av ledd, en skade som ofte rammer barn.

I følge tall fra Norsk pasientregister (NPR) behandles hele 10-15 % av akutte albueskader ved Oslo universitetssykehus (OUS). Innad i helseforetakene registreres det også at utover de vanligste bruddskadene, står universitetssykehusene for langt over 50 % av albuekirurgien i landet.

Fra Milano til OUS

Sentralisering av kirurgi er ugunstig når omfanget er så stort. Det blir mange pasienter med lang reisevei i vårt langstrakte land. Det er både kostbart for samfunnet og slitsomt for den enkelte pasient.

Til sammenligning vil en pasient bosatt i Kirkenes ha like lang reisevei som en pasient bosatt i Milano om behandlingen skal finne sted ved Oslo universitetssykehus.

Når pasienter kommer langveisfra kan man også anta at sannsynligheten for forlenget innleggelse ved behandlende instans er større, noe som igjen er kostbart for sykehusene og samfunnet for øvrig.

Kompetansetjeneste i anmarsj

Kunnskap vedrørende diagnostikk og behandling av albuelidelser er begrenset, også i etablerte ortopediske fagmiljøer.

Den kirurgiske tilnærmingen og postoperative tiltak er sprikende mellom helseforetakene her til lands, men også i internasjonal litteratur.

Erfaring fra andre fagområder viser at på kompetansesvake områder kan en nasjonal tjeneste være en effektiv måte å heve kvaliteten på, sørge for standardiserte behandlingsforløp og ikke minst fjerne geografiske ulikheter og etablere likeverdig behandling.

Ved Oslo universitetssykehus har det gjennom årene utviklet seg et robust miljø innen elektiv og akutt albuekirurgi og rehabilitering. Diakonhjemmet sykehus er landets ledende instans innen protesekirurgi i albuen.

Les også: Hvem er vi- operasjonssykepleierne på dagkirurgen, Rikshospitalet

Med utgangspunkt i dette miljøet ble det i 2015, av Dr. Torstein Husby Overlege Dr. med, søkt Helse- og omsorgsdepartementet om midler til å utvikle en nasjonal kompetansetjeneste. Nasjonal Kompetansetjeneste for Albuekirurgi, KTAK, ble opprettet januar 2018. Det ble innvilget 10,5 millioner kroner fordelt over fem år for å drifte kompetansetjenesten.

Fra tiltak til mål

De overordnede oppgavene for kompetansetjenesten er oppbygging og spredning av kompetanse i form ar kurs, fagmøter og rådgivning samt stimulere til og delta i forskning og fagutvikling på feltet. Tjenesten har også etablert et eget albueregister (Norsk Elektronisk Albueregister) for registrering og overvåkning av behandlingsresultater.

Målet er å forbedre kvalitet på behandlingen av albuepasienter på landsbasis, ikke minst ved standardisering av behandlingstilbudet. Dette vil med nødvendighet gi gevinst i form av bedret prognose og livskvalitet for pasienter med albuelidelser. En konsekvens av dette vil være forbedret kostnadseffektivitet.

Ingen regel uten unntak

Enkelte områder innen avansert albuekirurgi er det nødvendig med sentralisert kompetanse da omfanget er lite og øvelse gjør mester. Et eksempel på dette er protesekirurgi. Det opereres cirka 30 delproteser årlig, omtrent 70 % av disse opereres ved Diakonhjemmet sykehus.

Operert, hva nå?

Rehabilitering etter albuekirurgi er også et hovedfokus i KTAK. Albuen et utfordrende ledd med avansert anatomi og biomekanikk, der vedvarende stivhet, smerte, eksessiv beindannelse og instabilitet er de største utfordringene, spesielt for de mer komplekse skadene.

Les også: Kvalitet skaper bevegelse

Rehabiliteringsfasen etter albuekirurgi er langvarig, minimum 6 måneder, og krever et sammensatt og strukturert samarbeid mellom behandlende instanser og pasienten selv for å oppnå et godt sluttresultat.

Fysioterapitilbudet albuepasienter får kan bli tilfeldig, dette gjelder i primærhelsetjenesten så vel som sekundærhelsetjenesten. Spesielt ser man ulikheter i hva gjelder hensyn til restriksjoner, valg av tiltak, treningsmengde og hyppighet i behandling.

Kurs, fond og nettside

Kompetansetjenesten arrangerer årlige kurs for leger og fysioterapeuter, samt holder gratis fagkvelder to ganger i året. I tillegg kan helsepersonell søke støtte til forskningsprosjekter og fagutvikling direkte fra Nasjonal Kompetansesenter for Albuekirurgi (KTAK).

Besøk vår nettside på www.albue.no

Saken er hentet fra Oslo universitetssykehus' blogg.

Andre lenker:

Norsk Elektronisk Albueregister – Oslo universitetssykehus

Nasjonal Kompetansetjeneste for Albuekirurgi (KTAK)

Kilder:

  1. Pipicelli JG, Chinchalkar SJ, Grewal R, Athwal GS. Rehabilitation considerations in the management of terrible triad injury to the elbow. Tech Hand Up Extrem Surg. 2011;15(4):198-208.
  2. Chinchalkar SJ, Szekeres M. Rehabilitation of elbow trauma. Hand Clin. 2004;20(4):363-74.
  3. Szekeres M, Chinchalkar SJ, King GJ. Optimizing elbow rehabilitation after instability. Hand Clin. 2008;24(1):27-38.
  4. Mittal R. Posttraumatic stiff elbow. Indian J Orthop. 2017;51(1):4-13.
  5. Giannicola G, Polimanti D, Bullitta G, Sacchetti FM, Cinotti G. Critical time period for recovery of functional range of motion after surgical treatment of complex elbow instability: prospective study on 76 patients. Injury. 2014;45(3):540-5.
  6. Kovacevic D, Vogel LA, Levine WN. Complex Elbow Instability: Radial Head and Coronoid. Hand Clin. 2015;31(4):547-56.
  7. Evans PJ, Nandi S, Maschke S, Hoyen HA, Lawton JN. Prevention and treatment of elbow stiffness. J Hand Surg Am. 2009;34(4):769-78.
  8. Liow R, Cregan A, Nanda R, Montgomery RJI. Early mobilisation for minimally displaced radial head fractures is desirable: a prospective randomised study of two protocols. Injury, Int J Care Injured. 2002;33(9):801-6.