Helseforskning som beredskap

Da koronapandemien rammet Norge for ett år siden var det et skrikende behov for ny kunnskap. Hvem rammes av alvorlig sykdom? Hvilken behandling er nyttig? Forskere i Norge og i resten av verden har bidratt i utviklingen av ny og viktig kunnskap. Det siste året er det er publisert mer enn 100 000 medisinske artikler om Covid-19.  

Lofthus og Frich

Av: Jan Frich, viseadministrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF og
Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF

 

Koronapandemien har vist oss at gode og dynamiske forskningsmiljøer er en avgjørende del av vår samlede beredskap


Vaksiner og ny kunnskap

Gjennom internasjonalt samarbeid er det utviklet nye vaksiner mot Covid-19 og det er gjennomført utprøving av disse på rekordtid. Arbeidet med de nye vaksinene har, gjennom målrettet innsats fra legemiddelindustrien og vaksineprodusenter, gått i et tempo noen kunne forestille seg. Utviklingen av de nye mRNA-vaksinene mot Covid-19 vil bli stående som en medisinsk bragd.

Vi har fått ny kunnskap om hvilken behandling som er nyttig ved Covid-19, men også hva som ikke virker og kan være skadelig. Vi vet at deksametason har positiv effekt ved alvorlig Covid-19 sykdom og at legemiddelet remdesivir og malariamedisin ikke er nyttig. Vi vet at norsk intensivmedisinske miljøer kan vise til svært gode resultater. Det er mange ubesvarte spørsmål. Vi trenger for eksempel mer kunnskap om langtidsvirkninger av Covid-19 og hvordan rehabilitering kan bidra til å gjenvinne funksjoner.

 

Felles satsning

Da den første koronabølgen kom ble det handlet raskt. Den 11. mars etablerte Norge et pandemiregister på rekordtid, fordi man bygget videre på et eksisterende og velfungerende nasjonalt intensivregister i Bergen. Pandemiregisteret har bidratt med avgjørende informasjon om norske pasienter gjennom hele pandemien. 

Regjeringen bevilget i mars beredskapsmidler til koronaforskning. Forskningsrådet gjennomførte en utlysning i dialog med de regionale helseforetakene. Flere stiftelser og organisasjoner bidro med midler. Det ble raskt tildelt 130 millioner kroner til i alt 30 forskningsprosjekter. Viljen til å samarbeide om utlysningen var viktig for en effektiv og godt koordinert vurderings- og tildelingsprosess.

 

Internasjonalt samarbeid

De regionale helseforetakene tildelte i mars 20 millioner kroner til en landsdekkende studie kalt NOR-Solidarity. Studien inngår i et internasjonalt forskningssamarbeid under ledelse av Verdens helseorganisasjon og har gitt norske pasienter tilgang til utprøvende behandling for Covid-19.

De regionale helseforetakene har nylig overført 10 millioner kroner til det nye europeiske forskningsinitiativet EuSolidAct. Oslo universitetssykehus skal, på vegne av europeiske samarbeidspartnere, lede arbeidet med en ny og fremtidsrettet plattform for utprøving av behandling ved Covid-19 og nye pandemier. 

 

Støtte og koordinering

Midler til forskning i sykehusene kommer fra egne budsjetter og eksterne kilder, i tillegg til midler fra de regionale helseforetakene. Helse Sør-Øst RHF tildelte i 2020 over 30 millioner kroner til forskningsprosjekter om Covid-19 og en rekke innovasjonsprosjekter er støttet. Det er på kort tid etablert mye forskning om Covid-19 i sykehus, og i universitets- og høyskolemiljøene. Det er arbeidet med å etablere god forskningsstøtte, dataverktøy og løsninger for lagring av biologisk materiale.

Det er begrenset hvor mange studier en pasient kan delta i på samme tid og det er viktig at studiene får rekruttert tilstrekkelig antall pasienter slik at de kan gi pålitelige svar. Derfor kan ikke alle initiativ og studier gis prioritet, og det vil alltid være nødvendig å vurdere prosjekter når det gjelder etikk, personvern, kvalitet og gjennomførbarhet. Omfanget av prosjekter er så stort at koordinering og prioritering av forskningen er blitt nødvendig. Av denne grunn har de regionale helseforetakene etablert en koordineringsordning og i vår region har Oslo universitetssykehus etablert en internt koordinering av Covid-19-forskningen.

 

Forskning og beredskap

Koronapandemien viser oss viktigheten av at forskning er en integrert del av pasientbehandlingen. Resultatene vi nyter godt av ville ikke kommet uten gode og dynamiske forskningsmiljøer, god koordinering og tilføring av ekstra ressurser. Vi har spesielt sett hvor viktig det er med internasjonalt samarbeid og større studier.

I januar lanserte regjeringen en handlingsplan for kliniske studier. Vi ser frem til å arbeide med å styrke forskningen og infrastrukturen for forskning i helsetjenesten. Det blir viktig å trekke veksler på erfaringene fra koronapandemien i utviklingen av infrastrukturen for forskning i helsetjenesten. Forskerne og gode forskningsmiljøer representerer en viktig del av den samlede beredskapen i helsetjenesten.