Hoppende glad for frisk brusk

Da fallskjermhopper Linn Amundsen Mikkelborg valgte å bli med i et forskningsprosjekt på Ahus for å behandle en bruskskade i kneet, lovte hun å ta med behandlerne på et fallskjermhopp dersom de klarte å gjøre kneet hennes bra igjen.

Fallskjerm
 

Og fallskjermhopp ble det. Men det var først etter en kneoperasjon og to år med målretta trening og grundig oppfølging.

Fallskjermhopperen Linn Amundsen Mikkelborg hadde hatt uflaks under en landing. Kneet fikk en vridning, og resultatet ble et svært begrenset aktivitetsnivå på en dame som var vant med både skikjøring og fallskjermhopping.

- Kneet hovnet opp. Det var håpløst å stå på ski, sier Linn, som etter en MR-undersøkelse fikk påvist en bruskskade - cirka fire kvadratcentimeter av brusken var knust.

Rammer mange

Bruskskader i kneet rammer 10-12 prosent av den norske befolkningen. Det er vanskelig å behandle, og det er i dag ingen gullstandard. Det finnes mange ulike kirurgiske metoder, men så langt har ingen studier vist at en metode er bedre enn andre.

- Bruskskader gir plager på linje med de plagene pasienter som skal ha kneprotese har, men disse pasientene er 30 år yngre, sier forskningsleder og professor Asbjørn Årøen ved Ahus.

Han leder studien der de skal finne ut hvilken behandling som fungerer best for bruskskader i kneet.

Fra venstre, forskningsdeltaker og fallskjermhopper Linn Amundsen Mikkelborg, spesialfysioterapeut og forskningskoordinator Heid

Fra venstre, forskningsdeltaker og fallskjermhopper Linn Amundsen Mikkelborg, spesialfysioterapeut og forskningskoordinator Heidi Andreassen Hanvold og forskningsleder og professor Asbjørn Årøen.

- Metodene som undersøkes er allerede godt dokumentert med studier både her i Norge og utlandet, men man har ennå ikke klart å dokumentere at noen behandling er overlegen annen behandling, sier Årøen. Han har arbeidet med bruskforskning siden 1996, og har blant annet vist at det er store regionale forskjeller på hvilken bruskbehandling som gis i Norge.

- Dette tyder på at behandling ofte blir bestemt ut fra kirurgens preferanser, sier han.

Han håper at fremtidige pasienter vil kunne gjøre et mer informert valg om behandlingsmetode. 

- Jeg mener studien vil være helt avgjørende for svar på sentrale spørsmål som har vært diskutert både nasjonalt og internasjonalt de siste 20 årene, sier Årøen.

Skisesong på ergometersykkel

Linns lege kjente til forskningsprosjektet på Ahus, og henviste henne dit.
Alle pasienter som deltar i studien blir operert, men det blir tilfeldig trukket hvilken type operasjon pasienten får.

Nå fikk jeg det ypperste, og god oppfølging fra gjengen i prosjektet

Linn Amundsen Mikkelborg, fallskjermhopper og studiedeltaker
 

Operasjonene utføres på Ahus og flere samarbeidende sykehus, men forskerne tar imot pasienter fra hele landet.
 
- Jeg skjønte at operasjonen kom til å være en stor inngripen som ville kreve en lang rehabiliteringsperiode, og tenkte bare «huff», sier Linn. Men etter å ha lest mer om forskningen, bestemte hun seg for at det ville være verdt det.

- Nå fikk jeg det ypperste, og god oppfølging fra gjengen i prosjektet. Jeg begynte å innstille meg på det og planlegge livet ut fra det, sier fallskjermhopperen.

Hun lovte behandlerne sine å ta dem med på fallskjermhopp dersom de klarte å fikse kneet hennes. Rett før påsken 2017 fikk hun operasjon.

- Det fineste påskeværet med den beste skisesong på mange år, minnes skientusiasten, som måtte ha innepåske på ergometersykkelen.

Med forskningsteamet som heiagjeng

Å være ferdig operert betyr på ingen måte at kneet er fiks ferdig. Nå ventet to år med rehabilitering. Tidligere studier har vist at treningen kan ha like stor betydning for resultatet som valg av kirurgisk metode, ifølge Årøen.

- Opptreninga er det viktigste i hele prosjektet. Man må trene, sier forskningskoordinator og spesialfysioterapeut Heidi Andreassen Hanvold, som er opptatt av at pasientene er godt forberedt på den lange rehabiliteringsperioden de har foran seg, og at de tar treninga på alvor, selv om det ikke er en dans på roser. Alle pasienter som deltar i studien skal følge et bestemt rehabiliteringsopplegg under veiledning fra fysioterapeut.

Selv på 17. mai satt Linn på ergometersykkelen.

Selv på 17. mai satt Linn på ergometersykkelen.

- Man skal gjøre fislebevegelser i ukesvis, det var utrolig kjedelig, sier Linn. Men i tillegg til ønsket om å komme tilbake til fallskjerm og ski, var det en viktig motivasjonsfaktor at forskningsteamet fulgte henne tett opp. Etter operasjonen sto forskningskoordinator Heidi Andreassen Hanvold og kirurg Per Henrik Randsborg ved sykesenga. 

- Når du ligger der og våkner opp og alt er kjipt, så har du en heiagjeng - det er kjempeviktig! Man får en helt annen oppfølging, sier hun.

Ville gjort det igjen

Kirurg Per-Henrik Randsborg og spesialfysioterapeut Heidi Andreassen Hanvold

Kirurg Per-Henrik Randsborg og spesialfysioterapeut Heidi Andreassen Hanvold

Linn trente flere dager i uka, og mer enn minimumsanbefalingen. Hun brukte treningsdagbok aktivt, der hun noterte alt hun trente for å se framgangen tydelig. Til tross for en knekk i motivasjonen underveis, fortsatte hun med systematisk trening frem til hun i år, to år etter operasjonen, kunne stå i skibakken igjen.

- Det var lykke, sier hun. I dag tenker hun sjeldent på kneet, og sier hun ville gjort det samme med det andre kneet også. 

- Dette er en solskinnshistorie fordi hun har jobbet knallhardt, sier spesialfysioterapeut Hanvold, som dermed fikk sitt livs første fallskjermhopp i sommer, sammen med Linn og kirurg Per-Henrik Randsborg.

 

Ønsker flere deltakere til studien

Forskningsprosjektet har kapasitet til å ta inn pasienter fra hele landet, og ønsker at flere egnede pasienter henvises til studien.

- Vi mener dette er det beste opplegget for bruskskader i dette landet, sier prosjektleder Asbjørn Årøen.

Forskerne søker deltakere som:

- Er mellom 18 og 50 år
- Har bruskskade i kne
- Har betydelige knesmerter
- Ikke har artrose/slitasje i kne.

Ønsker du mer informasjon, eller ønsker du å delta? Ta kontakt med:
Asbjørn Årøen, asbjorn.aroen@medisin.uio.no (prosjektleder)
Heidi Hanvold, hiad@ahus.no, tlf 67 96 47 32 (koordinator)

Les mer om studien på ahus.no:
Bruskskade i kne - bruskcelletransplantasjon
Bruskskade i kne - mikrofraktur