I sentrum av forskning på individuell brystkreftbehandling

Oktober er brystkreftmåneden. Derfor er det passende at Bjørn Naume er månedens forsker. Brystkreft og persontilpasset behandling står sentralt i hans forskning. Klassifisering av pasientene ved hjelp av genuttrykk gir riktigere behandling.

Foto: Dag Kristiansen, Oslo universitetssykehus HF

Bjørn Naume er et fyrtårn i det norske forskningsmiljøet rundt brystkreft. Han har arbeidet med translasjonsforskning og klinisk forskning innen brystkreft siden 1995. Fra begynnelsen av 2000-tallet har han sittet i ledelsen i Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG). For tre år siden ble han gruppens leder. Han sitter som prosjektleder for en forskningsgruppe som i fjor hentet inn over 30 millioner kroner i midler fra KlinBeForsk og Kreftforeningen. Forskningssamarbeidet spenner over alle helseregioner og inkluderer miljøer fra 15 sykehus.

Hvem du kjenner kan styre dine valg

Det er nettopp denne bredden og dette nettverket Naume trekker frem som en av hemmelighetene bak suksess. Det er oppskriften når det gjelder å få inn midler, men også for å få en fot innenfor for dem som er unge og skal opp og frem. Gode samarbeidsevner gjør det lettere å få til god forskning. Se bredt og helhetlig på problemstillingene. Tenk tverrfaglig. Meld deg på og vis interesse.

I samtale med Bjørn får du inntrykk av at helt fra den spede begynnelse er det slik han har kommet dit han er. Selvfølgelig skal det evner og forutsetninger til. Men det kan ofte være tilfeldig hvilke veier man ender opp med å gå, og valget kan ofte styres av dem man møter og får god kontakt med.

Bredde og langsiktighet er viktig

Å tenke bredde i tillegg til spiss virker også å stå nært til Bjørns hjerte. Han ser gjerne på brystkreft i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Han hekter gjerne på helseøkonomer for en holistisk tilnærming til problemstillingene han forsker på. Hvordan påvirker endringer i behandlingsform sykemeldingsgrad? Hvilken effekt får det på livskvalitet og seneffekter? Bredde og langsiktighet.

– Mye av midlene vi har fått tildelt har gått til å bygge opp infrastruktur i alle regionene. I vårt tilfelle til innkjøp av maskiner som kan gjøre gentester på en nøyaktig måte. Dette er utstyr som vil kunne gjenbrukes i annen forskning senere. Det vil komme forskningsmiljøene rundt om til gode, sier Naume.

Foto: Dag Kristiansen, Oslo universitetssykehus HF

Persontilpasning ved hjelp av gener

– Vi ønsker at forskningen vår i økende grad vil gi kunnskap om nytteverdien av nye analyser. Både de som allerede finnes og de som kommer til etter hvert som vi vet mer. På den måten kan vi raffinere klassifikasjonen av pasientene ytterligere, forteller Naume. – Da kan overbehandling av mange kvinner unngås, samtidig som at helsevesenet blir rustet til å gi bedre og mer målrettet behandling til de som faktisk trenger det.

Persontilpasset behandling omhandler mye, men reduksjon av overbehandling kombinert med intensivering av riktig behandling er kjernen. Dette står sentralt i den forskningen Naume har levert og skal levere. Og målrettet behandling går hånd i hånd med pasientsikkerhet og kvalitet inn i en ny fremtid. Der skal det vi vet om gener hjelpe oss med å ta enda riktigere valg rundt behandlingstilbud for pasientene.

Økt livskvalitet og bedre behandling

For brystkreft startet denne reisen på mange måter rett etter tusenårsskiftet med en studie fra Stanford University. De ville finne ut hvordan svulster var satt sammen molekylært og hvordan genuttrykk utgjorde forskjeller. Og fra dette nybrottsarbeidet har man gjennom stadig mer raffinerte analyser kunne spisset seg ned til en treffsikker analyse som kan benyttes for dagens brystkreftpasienter.

– For å redusere og målrette behandling vil vi nå teste genuttrykket i svulstene hos brystkreftpasienter fra hele landet og identifisere lavrisikogrupper. Vi leter spesielt etter de som ikke har behov for cellegiftbehandling. Vi vil avdekke de effekter reduksjon i behandling har både for pasient, sykehus og samfunn. Vi tror vi vil finne at cellegiftbehandling i opptil et halvt år kan sløyfes for mange. Kanskje så mange som 40 % av dem vi i dag ville ha anbefalt cellegift til, sier Naume.

 – Det vil være et formidabelt resultat og ha stor innvirkning på livskvaliteten til mange pasienter. Samtidig vil prosjektene våre gi et godt grunnlag for å kunne finne nye profiler og faktorer av betydning for enda bedre klassifisering av pasientene i risikogrupper i fremtiden, legger han til.

Fremtidens forskere

På spørsmål om hvordan forskningen bør tilrettelegges og formes for at flest mulig skal kunne lykkes like godt som han, blir Naume både ivrig og entusiastisk.

– Det er ikke bare hva du kan, men at du vil engasjere deg, interagere med andre og involvere deg. Det er ikke bare hva du allerede har gjort, men hva du viser at du har lyst til å gjøre. Benytt deg av mulighetene du får. Prøv og feil. Bygg erfaring både faglig og i søknadsskriving, sier Naume som råd til unge, lovende forskerspirer.

Han trekker også frem en rekke ytre faktorer som påvirker i hvilken grad forskning kan føre til suksess i fremtiden. Det er med bekymring han merker seg at i en stadig tøffere klinisk hverdag med knappe ressurser kan den kliniske forskningen stå i fare for å bli nedprioritert. Uten kliniske forskere vil laboratorieforskere stå vesentlig svakere. Overføringen av kunnskap er sentral for å få til gode prosjekter. Bench to bedside. De to er utfyllende miljøer. Det handler om broer og infrastruktur.

Naume trekker også frem at det må legges til rette for stipendiater i prosjektene. Trekk inn de unge og gi dem ansvar slik at de kan bygge kompetanse og uavhengighet. Dette krever en bevisst ressursstrategi. Prosjekter og institusjoner må prioritere dette fra starten av og sette av rom for veiledning.

Oktober står i brystkreftens navn

I dag har kvinner med brystkreft over 90 % sjanse for å leve minst fem år etter diagnosen. Men behandlingen har sin pris. Alt for mange får cellegiftbehandling og disse har en rekke bivirkninger både på kort og lang sikt.

Det er av stor samfunnsøkonomisk så vel som pasientsikkerhetsmessig betydning det arbeidet som Naume og hans gruppe forskere gjør. Dette er forskning som i aller høyeste grad retter seg inn mot pasienten og dennes livskvalitet. Den vil ha stor betydning for mange. Dette er også forskning som stadig spisser seg mot fremtiden og tilrettelegger for videre forskning.

Det er derfor naturlig at i brystkreftens måned, oktober, er det Bjørn Naume som får heder og ære som månedens forsker.