Kjemper for riktig bruk av mirakelmedisinen antibiotika

Månedens forsker, juli 2018

Antibiotikaresistens er nå en av de største truslene mot folkehelse i verden. Månedens forsker i juli, Dag Berild, var blant de første som advarte mot feil bruk av antibiotika.

Dag Berlid

Forsker Dag Berild jobber hver dag for å forbedre bruken av antibiotika, slik at vi fortsatt kan bruke antibiotika for bli friske dersom farlige bakterier angriper oss. Foto: Elin B. Øvrebø

I 1928 ble den første antibiotikaen, penicillin, oppdaget ved en tilfeldighet av forskeren Alexander Flemming. Dette ble starten på intet mindre enn en medisinsk revolusjon. I tiårene etterpå har antibiotikaen vært legemiddelet som har reddet flest liv og redusert mest sykdom i verden.

– Det var et rent mirakel da den kom. Folk stod nærmest opp fra de døde og ble friske av lungebetennelse, hjernehinnebetennelse, hjerteklaffbetennelse og så videre. Men Flemming forstod tidlig at det ville gå galt, og at det ville bli et overforbruk av «vidundermidlene». Dersom man forstår biologi og vet hvordan bakterier lever, er det opplagt at antibiotikaresistens kom til å bli et stort problem, sier Dag Berild, som har forsket på bruk av antibiotika og resistens siden 1994.

Vanskeligere å stoppe farlige bakterier

Berild er overlege og professor i infeksjonsmedisin. Han er med i forskningsgruppen "Turning the tide on antibiotics resistance", en tverrfaglig gruppe som forsker på antibiotikaresistens. Han sitter også i Folkehelseinstituttets ekspertgruppe for antibiotikaspørsmål. tillegg er han med i en studie som ser på resistensutvikling og endring i bakteriefloraen hos premature barn i India og Skandinavia.

– Det er et viktig område fordi barnas normale bakterieflora først er ferdigutviklet ved tre-årsalderen. Derfor kan kanskje antibiotika føre til flere bivirkninger hos barna enn hos voksne. Det er mye å ta fatt på, og det er gledelig at sykehusledelsen og Helse Sør-Øst nå har opprioritert resistensproblematikken og gitt oss finansiering til et tverrfaglig forskernettverk, sier han.   

Alle mennesker har to kilo bakterier i magen. Vanligvis lever vi greit med bakteriene; vi er avhengig av dem blant annet for å fordøye maten vår, lage vitaminer og så videre. De beskytter oss også fra farlige bakterier som kommer utenfra.

– Forenklet kan man si at antibiotika slår i hel de farlige bakteriene, men dette kan føre til at resistente bakterier kan formere seg lettere og erstatte den tidligere følsomme bakteriepopulasjonen. Det kan bakteriene gjøre fordi de har så kort generasjonstid, noen bakterier kan fordoble seg i løpet av 15-20 minutter. Etter noen uker eller måneder kan du ha en populasjon av resistente bakterier. Hvis du da blir syk, vil du trenge sterkere antibiotika, forklarer Berild.

Feil bruk gjør at tusenvis dør

Stadig flere av oss bærer rundt på resistente bakterier som ikke kan behandles med antibiotika. Man kan godt være frisk bærer av disse bakteriene, men hvis vi da blir syke av disse, kan det bli problemer med behandlingen. På grunn av resistens har vi ingen nye antibiotika til rådighet. Det siste nye antibiotikum kom for 30 år siden. Dessuten har reserveantibiotika ofte har dårligere effekt enn førstevalgsantibiotika, forteller forskeren.

Antibiotikaresistente bakterier er vanligst sør i Europa eller i Asia. På verdensplan dør rundt 750.000 mennesker hvert år av resistente bakterier. I 2050 vil antibiotikaresistente bakterier trolig ta livet av 10 millioner mennesker hvert år, mener britiske forskere. Til sammenligning dør rundt åtte millioner av kreftsykdommer hvert år.

Vil bevare virkningen av antibiotika

Så mange som hver fjerde pasient på norske sykehus behandles med antibiotika. Blant annet får mange kreftpasienter cellegift som svekker immunforsvaret og disse pasientene er avhengig av virksomme antibiotika. Målet med forskningen til Berild er å forbedre bruken av antibiotika slik at de antibiotika vi har fortsatt kan brukes. Listen over hans bidrag til arbeidet mot antibiotikaresistens er lang. Han har blant annet hatt en finger med i både utarbeidingen av retningslinjer for antibiotika basert på bakteriens følsomhet for antibiotika (resistensmønster), arbeidet for utvikling av bedre målemetoder for antibiotikabruk og gjort studie sammen med Antibiotikasenteret for allmennmedisin som viser at allmenn praksis og legevakt kan klare seg med mindre bredspektrede resistensdrivende antibiotika.  

– Forskningen min har hovedsakelig gått ut på intervensjonsstudier for å forbedre bruken av antibiotika. Det vil i praksis si å redusere feilbruk og unødvendig bruk av antibiotika. Allerede for 20 år siden viste vi gjennom studier fra barneavdelingen på Aker sykehus at vi kunne halvere antibiotikabruken uten at gikk utover kvaliteten på behandlingen, forteller Berild, som har fått en rekke priser for forskningen sin.

Berild understreker at økningen av antibiotikaresistente bakterier hovedsakelig er et resultat av overforbruk og feil bruk av mirakelmedisinen. Mange kaller det for en medisinens klimakrise. Problemet er menneskeskapt og antibiotika er en begrenset ressurs.

Feil bruk og for lange kurer

– Fleming advarte mot dette allerede i 1957 da han fikk Nobelprisen i medisin for å ha oppdaget penicillin. Han påpekte at den som bruker penicillin på en feil måte, kan være moralsk ansvarlig for en annen manns død. Feil antibiotikabruk har nemlig følger for flere enn bare pasienten som behandles. Dersom en pasient har resistenstente bakterier, kan de overføres til andre, sier Berild.

Forskeren forklarer hvordan problemet har fått lov til å vokse seg stort i løpet av årene. For det første har antibiotika blitt brukt på «snørr og tårer», ikke bare alvorlige infeksjoner. Mange leger har vært for slepphendte med reseptblokken. I mange land er det ikke regulering av bruken i form av resepttvang.

– I samfunnet vårt er det slik at begge foreldre jobber og barnet er i barnehagen. Og så skal vi ut og reise, ta eksamen og så videre. Vi har ikke tid til å være syke. Da ender noen opp med å ta antibiotika for sikkerhets skyld, men det bør man aldri gjøre! Men stadig færre leger har slike holdninger i dag, sier han.

Et annet problem er at antibiotikakurene sannsynligvis har vært unødvendig lange, forteller forskeren.

– Lenge har det blitt sagt at pasienten må fullføre antibiotikakuren selv om man blir frisk, hvis ikke kan det føre til antibiotikaresistens. Dette er et dogme, og er etter mitt skjønn nærmest et evidensfritt område. Det er sannsynligvis det motsatte som er tilfelle; det lenger man behandler, det større er risikoen for resistensutvikling ved de fleste vanlige infeksjoner. Dette er nå bekreftet ved store flotte randomiserte, kontrollerte studier av kort versus lang behandlingstid ved både milde og alvorlige lungebetennelser, nyrebekkenbetennelser og blodforgiftninger (sepsis). Har du en mild lungebetennelse og føler deg frisk etter få dager med antibiotikabehandling, kan du sannsynligvis avslutte kuren, sier Berild, men understreker at vi mangler gode studier spesielt fra allmenn praksis, så foreløpig anbefaler vi at man følger retningslinjene for lengden av kurene.

Snart tomme for antibiotika

Han mener behandlingen på og utenfor sykehus må ses i sammenheng.
– Det nytter ikke at vi behandler på riktig måte dersom allmennlegene ikke gjør det. 

Siden han startet å forske har Berild gått aktivt ut og advart mot at stadig flere vil bli bærere av resistente av bakterier. I dag finnes 30-40 antibiotika som brukes. Men stadig flere av disse virker ikke lenger.

– Vi holder på å gå tomme for antibiotika på grunn av resistens. Det er en veldig alvorlig situasjon. Nå har WHO satt opp antibiotikaresistens som en av verdens største folkehelsesykdommer. All bruk av antibiotika kan føre til resistens, men hvis du reduserer bruken kan du redusere utviklingen av resistens og reversere resistens. Det er viktig siden det ikke har blitt utviklet nye antibiotika på 30 år, påpeker han og slår ut hendene.

Han tror heller ikke at det vil bli utviklet nye antibiotika med det første.

– Det er ekstremt vanskelig og dyrt å utvikle. Nesten ingen av de farmasøytiske selskapene forsker på dette fordi de tjener lite penger på det. Men dersom det skulle komme nye antibiotika, må det følge med restriksjoner og de må kun brukes på alvorlige infeksjoner.

Håndterbart problem i Norge

Her i Skandinavia er det mindre problemer med resistente bakterier enn ellers i verden.

–Det er merkelig at vi i Norge har begynt å bruke unødvendig bredspektre resistensdrivende antibiotika før det var nødvendig. Dette er i strid med retningslinjene som finnes. Trøsten er at situasjonen er håndterbar i Norge og at det nå pågår en fellesdugnad; regjeringen har bestemt at vi skal redusere antibiotikabruken med 30 prosent innen 2020. Det er godt at problemet endelig tas på alvor! sier forskeren.

Men det må fortsatt mer styring til fra øverste hold, mener Berild.

– Det er gledelig at regjeringen har kommet opp med en handlingsplan som endelig er konkret. Men det følger ikke penger med og da er det vanskelig å bremse utviklingen. Det er dyrt med anitbiotikaresistens, fordi behandlingen av pasientene er mer komplisert og pasientene ligger lengre på sykehus. Jeg savner en skikkelig satsing fra regjeringen, en "Erna-milliard" om du vil, sier han.

Om månedens forsker