Medisinerte ADHD-barn klarer seg bedre

​Søren Dalsgaard har forsket på barn og ADHD i mange år, og ett av funnene hans er at ADHD gir dobbelt så høy risiko for tidlig død. I artikkelen som ble publisert i The Lancet tidligere i år, konkluderte han også med at jenter og kvinner med ADHD kommer enda dårligere ut enn gutter og menn. Dalsgaard mener at resultatene viser at ADHD er en tilstand som må tas på alvor.

-Vi har også sammenlignet barn med ADHD som bruker medisiner og barn med ADHD som ikke bruker medisiner, og der ser vi en stor forskjell. De barna som får medisin er mer konsentrerte og oppmerksomme, får bedre karakterer i ungdomsskolen, har mindre risiko for bruk av rusmidler og de klarer seg jevnt over bedre, sier Dalsgaard. Han fant blant annet ut at de medisinerte ADHD-barna har 30-40 prosent lavere risiko for ulykker enn de med samme diagnose som ikke får medisin.

Søren Dalsgaard jobber ved Barne- og Ungdomsklinikken ved Sykehuset Telemark, og han har sitt daglige virke ved den barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikken i Kragerø. Der bruker han halvparten av arbeidstiden sin til klinisk behandling, mens han bruker den andre halvdelen ved Aarhus Universitet i Danmark til forskning.

Dalsgaard kom til Telemark ved en tilfeldighet i 2005. Han hadde en kamerat som jobbet ved legevakta i Kragerø, og Søren Dalsgaard ble anbefalt å prøve det samme. Han tok sjansen, men etter hvert ble det mer attraktivt å jobbe ved den barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikken som lå vegg i vegg med legevakta. Der var tross alt barnepsykiatri som opptok ham mest.

Søren Dalsgaard mener det er mange myter som knytter seg til barn med ADHD, og han må ofte korrigere dem som tror at alle med diagnosen blir medisinert. –I Norge er det 60 prosent av de diagnostiserte barna som bruker medisiner, påpeker Dalsgaard.

Han frykter ikke at Norge skal få like mange barn med diagnosen ADHD som for eksempel USA. I USA er det om lag ti prosent av barn og unge som har diagnosen, og de fleste av disse får medisiner. I Norge er det om lag tre prosent som har diagnosen, og en del av disse bruker ikke medisiner.

-I USA får alle leger lov å diagnostisere barn og unge, og det er mye lavere terskel for å få skrevet ut medisin enn det er i Norge, sier Dalsgaard. Han mener det er fornuftig at det kun er spesialister som har denne muligheten her i landet.

Dalsgaard forteller at det i en rekke land ofte er de yngste barna i klassen som blir diagnostisert, fordi disse kan oppleves som mindre modne enn sine klassekamerater. – De blir sett på som urolige og ukonsentrerte, og da kan veien til en diagnose være kort uten en grundig utredning, sier Dalsgaard.

Den dansknorske forskeren har flere prosjekter på gang, og nå ønsker han å lete etter mulige årsaker til ADHD. -Er det arvelige faktorer eller er det miljøfaktorer som er avgjørende, spør Dalsgaard. Han vil derfor studere ulike miljøfaktorer, og prøve å finne ut om det kan være en sammenheng mellom ADHD og for eksempel drikkevann, luftkvalitet og forurensing.

1. Dalsgaard S, Mortensen PB, Frydenberg M, Thomsen PH. ADHD, stimulant treatment in childhood and subsequent substance abuse in adulthood - a naturalistic long-term follow-up study. Addict Behav. 2014;39(1):325-328.
2. Dalsgaard S, Leckman JF, Mortensen PB, Nielsen HS, Simonsen M. Effect of drugs on the risk of injuries in children with attention deficit hyperactivity disorder: a prospective cohort study. Lancet Psychiatry. 2015;2(8):702-709.
3. Dalsgaard S, Leckman JF, Nielsen HS, Simonsen M. Gender and injuries predict stimulant medication use. J Child Adolesc Psychopharmacol. 2014;24(5):253-259.
4. Dalsgaard S, Østergaard SD, Leckman JF, Mortensen PB, Pedersen MG. Mortality in children, adolescents, and adults with attention deficit hyperactivity disorder: a nationwide cohort study. Lancet. 2015;385(9983):2190-2196.
5. Dalsgaard S, Nielsen HS, Simonsen M. Consequences of ADHD medication use for children's outcomes. J Health Econ. 2014;37:137-151.