Mer tid til pasientrettet arbeid

Regional utviklingsplan 2035

Helse Sør-Øst RHF ønsker at ansatte i sykehusene skal bruke mest mulig av tiden til pasientbehandling. Regional utviklingsplan 2035, som nylig ble vedtatt av styret i Helse Sør-Øst RHF, har dette som et av sine satsingsområder. Bruker helsepersonell tiden sin riktig?

Det blir stadig viktigere å bruke ansattes kompetanse riktig. Det forutsetter riktig oppgavedeling og at man legger til rette for at helsepersonell skal kunne bruk mer tid til pasientene og mindre tid til administrative oppgaver. Dette gjelder spesielt for de største gruppene; leger og sykepleiere.

Svein Tore Valsø

Svein Tore Valsø

- Det er mange eksempler på at både leger og sykepleiere opplever at de får mindre tid til pasientene. Det kan skyldes rapportering som oppleves som unødvendig, dårlig logistikk og systemer som ikke understøtter klinisk personale sine behov, sier Svein Tore Valsø, direktør personal og kompetanseutvikling, Helse Sør-Øst RHF.

Fra Regional utviklingsplan 2035: «Omfang av rapportering og prosedyrer som ikke gir verdi må reduseres. Det er et klart ønske om dette innen alle nivåer av helsetjenesten, blant annet eksemplifisert i regjeringens tidstyvarbeid. Det er behov for å vurdere om reduksjon av støttefunksjoner i sykehus, slik som helsesekretærer, portører, helsefagarbeider, sengevaskesentral har gått for langt. Dette har gitt konsekvenser både for leger og sykepleiere. Leger må bruke mer tid på administrative oppgaver. Sykepleiere må bruke mer tid på for eksempel transport av prøver, sengevask. De får dermed mindre tid til observasjon og oppfølging av pasienter. Dette kan påvirke pasientsikkerhet og kvalitet. Det har også vært en sentraliseringstendens internt i sykehusene der administrativt støttepersonale har blitt flyttet fra kliniske avdelinger og inn i sentrale staber. Dette reduserer tid til klinisk arbeid og ledelse i avdelingene.»

- Utfordringen er å identifisere de arbeidsoppgaver og de rapporteringer som bør endres og eventuelt opphøre. Det krever forståelse av hva som oppleves som unødvendig og tungvint hos fagfolkene og at noen tar ansvaret for å verifisere om oppgavene virkelig er nødvendige, sier Valsø.

Brukerstyring, økt bruk av teknologi og bedre samhandling om de som trenger det mest er elementer med potensial for å frigi tid. I Regional utviklingsplan 2035 er det nevnt flere eksempler. Blant annet er det slik at helseforetakene håndterer og leser en million henvisninger i året. Deler av dette arbeidet kan automatiseres basert på prioriteringsveiledere. Et annet eksempel er sykepleierdrevne poliklinikker som kan frigjøre legers tid.

- Dette er ikke effektiviseringstiltak for å redusere bemanning. Det handler om å bruke tid og kompetanse riktig for å gi bedre kvalitet og pasientbehandling, sier Valsø.