Mobiliserer for epidemitopp i sykehusene

Helse- og omsorgsdepartementet ga 25.mars alle de regionale helseforetakene i oppdrag å legge konkrete planer for å møte en økning av innlagte pasienter med covid-19 i tråd med Folkehelseinstituttets analyser av 24. mars. Helseforetakene og de private ideelle sykehusene med opptaksområder i Helse Sør-Øst har utarbeidet planer for å møte en slik maksimal utbredelse av epidemien.

Helse Sør-Øst RHF har oversendt en samlet rapport som beskriver planene i regionen til Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten viser at det vil være mulig å møte en maksimal utbredelse av epidemien over en kort periode, forutsatt at tilstrekkelig bemanning og kompetanse, samt nødvendig utstyr er tilgjengelig.

- Det er gjort en imponerende innsats i våre helseforetak og hos de private ideelle sykehusene med å kartlegge eksisterende kapasitet og planlegge for nødvendige utvidelser. Vi er ikke i mål, men vi er langt på vei forberedt til å møte den utbredelsen av epidemien vi er bedt om å planlegge for. Dette innebærer mange innlagte pasienter og mange pasienter med behov for intensivbehandling samtidig, slik at driftsforholdene vil være svært krevende og med en annen standard enn til vanlig, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Cathrine M. Lofthus.

Maksimalt behov

Helse- og omsorgsdepartementet ba om at det skulle utarbeides konkrete planer som kunne møte en situasjon med behov som angitt i risiko-, prognose- og responsanalysene fra Folkehelseinstituttet datert 24. mars, inkludert det maksimale behovet som er angitt.

I analysene fra Folkehelseinstituttet ble det oppgitt følgende kapasitetsbehov nasjonalt i det koronaepidemien har maksimal utbredelse:

  • sykehusinnleggelser i intervallet 1 700–4 500
  • intensivplasser i intervallet 600–1 200

Med bakgrunn i analysene fra Folkehelseinstituttet har Helse Sør-Øst RHF gjort en framskrivning av kapasitetsbehovet i hele regionen og for hvert av opptaksområdene til helseforetakene og sykehusene. I analysene er alderssammensetning og sykdomsprofil i befolkningen tatt hensyn til.
Analysene viser at det er behov for 2538 sengeplasser, hvorav 678 intensivplasser i Helse Sør-Øst. Helseforetakene og sykehusene anslår i sine planer at det er mulig å etablere inntil 2690 sengeplasser for Covid-19-pasienter i regionen, hvorav 1990 ordinære senger og inntil 700 intensivplasser.

Gradvis økning

Helseforetakene og sykehusene har i egne planer beskrevet hvordan kapasiteten for ordinære senger og intensivplasser kan økes gradvis. Det er tatt høyde for at det vil måtte være noe intensivkapasitet også til andre pasientgrupper enn Covid-19-pasienter.

Videre er det tatt høyde for at helseforetakene og sykehusene fortsatt skal håndtere pasienter med andre tilstander som trenger øyeblikkelig hjelp. I tillegg prioriteres medisinsk forsvarlighet slik at pasienter ikke lider unødig prognosetap. Utover dette må planlagt virksomhet tas ned for å kunne realisere maksimal kapasitet for Covid-19-pasienter.

Flere helseforetak har beskrevet hvordan man vil organisere pasientflyt i akuttmottak som ledd i opptrappingsplanen.

Det er gjennomført og planlagt endringer som gjør det mulig å skille Covid-19-pasientene fra andre pasienter. Det er også planlagt for flytting av pasientgrupper slik at man håndterer sårbare pasienter i egne lokaler.

Kapasitetsøkningen innebærer ulike former for samarbeid med flere private ideelle aktører, som blant annet LHL-sykehuset på Gardermoen, Betanien Hospital i Skien og Martina Hansens Hospital i Bærum.

Bemanning

En økning i senge- og intensivkapasiteten forutsetter nødvendig bemanning og kompetanse, noe som er utfordrende. Helseforetakenes planer beskriver arbeid med mobilisering og rekruttering av nytt personell, omdisponering av ansatte og arbeid med kompetanseutvikling internt. Det er også søkt etter nye medarbeidere med god respons på stillingsannonser.

Til tross for alle tiltak, vil det være krevende å bemanne for et maksimalt antall intensivplasser. Derfor vil det under en maksimal utbredelse av epidemien blant annet gjøres endringer i turnus. Dette innebærer at maksimal kapasitet kun kan driftes over noen få uker.

Utstyr

Planene vitner om at helseforetakene og sykehusene har god oversikt over utstyrsbehov og hva som er satt i bestilling. Et gjennomgående tema er at utstyr som respiratorer, dialyseapparater, overvåkningsutstyr og annet intensivutstyr som sprøytepumper, samt forbruksmateriell er nødvendig for å kunne møte et økt antall pasienter som trenger intensivbehandling.

Flere helseforetak understreker at det er nødvendig å ha tilstrekkelig med smittevernutstyr. Det påpekes også at det er nødvendig å ha tilstrekkelig tilgang på legemidler som brukes i forbindelse med intensivbehandling.

Det er utarbeidet egne leveranseplaner for respiratorer og dialyseapparater, samt annet utstyr som er bestilt og disse følges opp både av Sykehusinnkjøp HF og Helse Sør-Øst RHF.

Arbeidet med å skaffe nok og riktig smittevernutstyr pågår kontinuerlig. Totalt er det inngått en rekke kontrakter med forskjellige utenlandske leverandører. I tillegg til de kontraktene som er inngått internasjonalt, arbeides det med flere nasjonale løsninger for produksjon av utstyr.

Helse Sør-Øst RHF har også, sammen med Sykehusinnkjøp HF og Sykehusapotekene HF, startet arbeidet med oppbygging av beredskapslager for legemidler for spesialisthelsetjenesten etter fullmakt fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Dette omfatter blant annet beredskapslager for Covid-19-legemidler som er legemidler knyttet til intensivbehandling av Covid-19-pasienter.

Samlet kapasitet

Det er viktig å se den samlede kapasiteten i regionen under ett, for å møte en maksimal utbredelse av epidemien, understreker Lofthus.

- Vår oppgave er å koordinere den samlede kapasiteten slik at vi sammen kan møte de kapasitetsbehovene som er beskrevet i Folkehelseinstituttets prognoser, sier hun.

Det er lagt egne planer for helseforetak og sykehus i og rundt Oslo, som blant annet innebærer at Oslo universitetssykehus skal ta et relativt større antall Covid-19-pasienter som trenger intensivbehandling enn hva opptaksområdet skulle tilsi. Videre er det etablert en koordinerende funksjon innen intensivmedisinsk behandling for å utnytte den samlende kapasiteten i regionen best mulig. Det samme gjelder de prehospitale tjenestene, hvor det er etablert en koordinerende funksjon mellom de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene (AMK).

Les mer

Strategi for økt behandlingskapasitet ifm koronaepidemien (PDF, 163 KB)

Vedlegg 3 NY - Strategi for økt beh.kapasitet ifm koronaepidemien (PDF, 213 KB)