Ny behandlingsmodell gir mindre uro

Forskere ved Sykehuset Innlandet har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har atferdsmessige eller psykologiske symptomer. Modellen kan erstatte bruk av medikamenter for å bedre disse symptomene.

Illustrasjon

​Nær sagt alle personer med demens på norske sykehjem vil i løpet av sykdomsforløpet utvikle atferdsmessige og psykologiske symptomer. Dette kan være symptomer som uro, angst, aggresjon, apati, depresjon eller psykose. Medikamentell behandling for disse symptomene har beskjeden effekt og gir ofte alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet,
sløvhet, hjerneslag og tidligere død. Faglige retningslinjer anbefaler derfor såkalte ikke-medikamentelle tiltak som førstevalg.

Det er internasjonal enighet om at en bør forsøke andre tiltak før en bruker medikamenter. Utfordringen har vært å klare å skape gode og solide systematiske tilnærminger som i studier har vist tydelig effekt på uro og aggresjon, sier spesiallege og forsker Bjørn Lichtwarck. Han sier det er lite og til dels motstridende forskning på området, og spesielt innen behandling av uro og aggresjon ved demens. Mange av de kjente modellene har dessuten vist seg svært ressurskrevende å implementere, og har vist beskjeden effekt først etter åtte til tolv måneder.

Refleksjonsmøte: Brumunddal bo- og aktivitetssenter bruker TID for å hjelpe beboere til en bedre hverdag.

Refleksjonsmøte: Brumunddal bo- og aktivitetssenter bruker TID for å hjelpe beboere til en bedre hverdag.

Skreddersyr tiltak

Gjennom flere år har Bjørn Lichtwarck og hans kolleger jobbet med å utvikle en utrednings- og refleksjonsmodell som gir effekt på dette området og som er lett å implementere. Modellen har fått navnet TID. En stor randomisert kontrollert studie viser at effekten av TID er like stor eller
bedre enn ved medikamenter som i dag ofte anvendes for å behandle uro ved demens. I tillegg til reduksjon av urosymptomer hos pasientene, er det også observert en mulig reduksjon i depresjonsymptomer, manglende hemninger og vrangforestillinger, samt økt livskvalitet. Effekten sees raskt og er tydelig allerede etter åtte uker.

Metoden kan brukes både i sykehjem, i hjemmetjenesten og ved alderspsykiatriske avdelinger for å utrede og behandle atferdsmessige og psykologiske symptomer hos personer med demens eller andre alvorlige psykiske lidelser. Modellen går ut på at personellet som til daglig er sammen med pasienten, i samarbeid med lege og eventuelt psykolog, bruker prinsipper fra kognitiv atferdsterapi og personsentrert omsorg
for å komme frem til skreddersydde tiltak for den enkelte pasient.

Opplæringsprogrammet er kort, og gjør at TID er lett å ta i bruk i sykehjemmene uten store kostnader. I modellen gjennomfører personalet
sammen med sykehjemslegen en grundig utredning av pasienten som også omfatter pasientens livshistorie. Så gjennomføres et refleksjonsmøte strukturert etter prinsipper fra kognitiv terapi og personsentrert omsorg. Her skreddersyr man behandlingstiltakene for den enkelte pasient før de iverksettes.

- TID er utviklet i norske sykehjem, og er derfor særlig godt tilpasset
sykehjemmene og pasientgruppen. Opplæringsprogrammet er kort, og gjør at behandlingsmodellen er lett å ta i bruk i sykehjemmene uten store kostnader, sier Lichtwarck.

Nasjonale og internasjonale ringvirkninger

Bjørn Lichtwarck mener funnene de har gjort er viktige for en sårbar gruppe pasienter hvor behandlingstilbudet hittil har vært meget sparsomt, i hovedsak medikamentelt og i liten grad forskningsbasert. Forskningsgruppen har samarbeidet internasjonalt med en nederlandsk og tysk forskergruppe om å sammenligne slike modeller for å komme fram til felles anbefalinger for implementering. Det er utviklet et to dagers opplæringsprogram for TID-kursholdere for å kunne spre modellen nasjonalt.

- Et enkelt opplæringsprogram øker muligheten for spredning til praksisfeltet. Resultatene vil også påvirke fagfeltet internasjonalt på grunn av solid metodikk bak studien og klinisk viktige og unike funn, sier han. Det pågår nå et arbeid med utvikling av TID til bruk i hjemmetjenester.

Modellen har også vært testet med god gjennomførbarhet i en alderspsykiatrisk avdeling for personer uten demens. Personalet har rapportert modellen som nyttig ved problemløsning ved komplekse
utfordringer.

Mer kreativ læring

I tillegg til å påvise reduksjon av atferdsmessige og psykologiske symptomer gjennom bruk av TID, har forskergruppen også gjennomført studier om implementering og etterlevelse av behandlingsmetoden. Funnene viser at personalet erfarte endring fra en tradisjonell til en
praksis.

- De opplevde økt mestring i arbeidet med komplekse problemstillinger. TID ble erfart som en gjennomførbar og effektiv modell i deres tilnærming til atferdsmessige og psykologiske symptomer, sier Bjørn Lichtwarck.

Studiene viser også høy grad av etterlevelse av komponentene i TID. De fleste avdelingene fortsatte å bruke modellen tre til seks måneder etter at den ble tatt i bruk. Største hindring for implementering var vansker med å sette av tid til refleksjonsmøter. Studien viser også at det ikke var forskjeller i generelt kunnskapsnivå, generelle holdninger til demens og
praksisrutiner mellom personalet som fikk opplæring i TID-modellen og den andre halvparten som fikk en enkel opplæring om demens. Imidlertid rapporterer personalet som fikk opplæring i TID at modellen bidro til å skape en ny og felles kunnskap om den individuelle pasienten og om atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens.

Ofte enkle tiltak

Brumunddal bo- og aktivitetssenter er et av sykehjemmene som bruker TID. Det skjer med veiledning av personell fra SAM-AKS, som er et samhandlingsprosjekt mellom kommunale sykehjem og avdeling for alderspsykiatri i Sykehuset Innlandet. Ansatte sier de blir bevisst på de enkle hverdagslige løsningene og at mange ting kan endres med små grep. De opplever også en ansvarliggjøring for den kognitive behandlingen og miljøperspektivet, opplyser avdelingsleder Anita Dobloug.

- Som leder og fagansvarlig opplever jeg at veiledningen er med å heve fagligheten og bevisstgjøring rundt både tid og ansvar. Det er ikke alltid et tiltak krever så mye tid. Enkle og lite ressurskrevende løsninger kan gjøre en stor forskjell, sier Anita Dobloug ved Brumunddal bo- og
aktivitetssenter.

 


Denne artikkelen er publisert i Nasjonal rapport for spesialisthelsetjenesten 2018, som presenterer pasientnære forskningsprosjekter fra hele landet.

Les mer og se rapporten her