Ny kostbehandling kan bedre mageplagene ved cøliaki

Cøliaki er en autoimmun sykdom der inntak av gluten fra hvete, rug og bygg gir betennelse i tynntarmen. De fleste blir helt friske med et strengt glutenfritt kosthold, men likevel ser vi at en del personer fortsetter å ha mye symptomer fra mage og tarm. En ny forskningsstudie ser nå på utbredelse og om plagene kan bedres av en såkalt lav FODMAP-diett.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Mange med cøliaki sliter med plager til tross for et strengt glutenfritt kosthold. Nå ser forskere på om FODMAP-dietten kan bedre disse plagene. Foto: Shutterstock.

​Det er anslagsvis 50 000–100 000 personer med cøliaki i Norge. Den eneste tilgjengelige behandling i dag er et strengt glutenfritt kosthold, der betennelsen i tarmen forsvinner innen et år hos de fleste. Selv om betennelsen er borte og tarmtottene er normalisert, vil en del personer fortsatt være plaget med symptomer fra mage og tarm.

I en stor webundersøkelse som ble gjennomført høsten 2018 fant vi at en stor andel med cøliaki har vedvarende mageplager.

Frida van Megen, klinisk ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat ved OUS og UiO.

Frida van Megen, klinisk ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat ved OUS og UiO.

Symptomene kan være magesmerter, oppblåsthet, løs avføring, forstoppelse eller vekslende avføring, men også konsentrasjonsvansker og ekstrem tretthet er vanlig. Symptomene kan være alt fra lette til alvorlige, og kan i alvorlige tilfeller være invalidiserende og redusere livskvaliteten.

Samme symptomer som irritabel tarmsykdom

Disse symptomene er også typisk ved sykdommene IBS (irritabel tarmsyndrom). Vi tror derfor at behandlingen som gis ved IBS også kan hjelpe de med cøliaki og vedvarende symptomer.

Behandlingen ved IBS består av ulike livsstil- og kostholdsendringer, som for eksempel regelmessige måltider og innta mindre sukkerfrie pastiller og brus.

Et annet eksempel på kostbehandling ved IBS er den såkalte lav FODMAP-dietten, som er den best dokumenterte behandlingen ved IBS.

Studier viser at 50-80% av de med IBS opplever bedring av plagene ved å følge dette kostholdet.

Jeg opplevde dietten som ganske krevende, men det var absolutt verdt det fordi magesmertene og de hyppige toalettbesøkene forsvant.

 

Hva innebærer lav FODMAP-dietten?

FODMAP er karbohydrater som kan fermenteres (gjæres) i tarmen. Fermentering i tarmen er en normal prosess og skjer hos alle, men forskere tror at noen kan være ekstra sensitive for gassdannelsen ved at det fører til at tarmen utvides, som igjen fører til smerter og endret avføringsmønster.

FODMAP står for fermenterbare oligo-, di-, monosakkarider og (and) polyoler. Dietten ble utviklet av australske forskere, og teorien er at disse fermenterbare karbohydratene trigger mageplager hos enkelte personer.

Ved å spise mindre matvarer med FODMAP vil det bli mindre fermentering og dermed mindre løs avføring, luft og magesmerter.

FODMAP er en omfattende diett, og den skal kun følges slavisk for en kortere periode fordi det er risiko for ernæringsmangler og fordi vi ikke vet konsekvensene av er slikt kosthold på lang sikt.

Sopp, eple og løk er eksempler på matvarer med høyt innhold av FODMAP.

Sopp, eple og løk er eksempler på matvarer med høyt innhold av FODMAP.

Sopp, eple og løk er eksempler på matvarer med høyt innhold av FODMAP, som skal kuttes ut når en lav FODMAP-diett følges. Andre typiske matvarer som inneholder mye FODMAP er bønner, hvete, melk, sukkerfrie pastiller og plommer. 

 

Jeg synes dietten var helt overkommelig så lenge jeg spiste hjemme, men det var krevende å finne mat som var både glutenfri og lav FODMAP da jeg spiste på restaurant.

 

Kan FODMAP-dietten redusere vedvarende plager ved cøliaki

Lav FODMAP-dietten er godt dokumentert ved behandling av IBS, men vi vet ikke om det også kan redusere plagene hos personer med cøliaki og vedvarende mageplager. Det er nettopp dette vi ønsker å undersøke gjennom en klinisk studie, der deltakerne følger en lav FODMAP-diett i 4 uker. De spiser selvfølgelig glutenfritt som før.

Alle som deltar i studien får en grundig innføring i dietten og oppfølging underveis, og gjennomgår ulike målinger og svarer på spørreskjema før og etter dietten.

Så langt ser vi tendenser til at en god del har effekt av dietten. Deltakerne er veldig nøye med etterlevelsen av lav FODMAP-dietten, men mange sier samtidig at det er krevende. Studien er nå i avslutningsfasen, og vi forventer å kunne ha de første resultatene klare høsten 2020.

Opplever du å ha mageplager og ønsker å forsøke lav FODMAP-dietten så anbefaler jeg at du setter deg godt inn i hva det innebærer og at du får veiledning av en klinisk ernæringsfysiolog.