Ny norsk hjertemedisin vil begrense skade ved hjerteinfarkt

Tidligere i år signerte et nystartet norsk selskap en utviklingsavtale med et stort indisk legemiddelselskap. Avtalen gir en muligheten til å utvikle og teste en ny hjertemedisin i mennesker. Dette er en milepæl i et forsknings- og innovasjonsprosjekt som har pågått i 20 år.

Cellene våre trenger styringssignaler og systemer for å kommunisere og vite hvordan de skal oppføre seg. Forskere ved OUS og UiO
Cellene våre trenger styringssignaler og systemer for å kommunisere og vite hvordan de skal oppføre seg. Forskere ved OUS og UiO har laget molekyler som bryter opp styringssignaler til hjerteceller ved infarkt slik at skadeomfanget begrenses.

Kroppen vår består av milliarder av celler. For at cellene skal «gå i takt» og oppføre seg som en organisme trenger vi styringssignaler og systemer for kommunikasjon i kroppen. Cellene våre trenger beskjed dersom de skal dele seg, spesialisere seg, skru opp og ned forbrenningen eller utføre andre funksjoner i kroppens organer.

Vi har derfor signaler som bidrar til kommunikasjon mellom cellene i kroppen.

Cellene har mottagermolekyler på overflaten og signalveier som formidler signalene til rett sted inne i cellene våre. Signalveiene er som en slags «motorvei» der budbiler farer frem og tilbake med beskjeder. Vi har også «veikryss» som består av signalkomplekser som tar imot flere typer signaler som påvirker hverandre og gir beskjeder i flere retninger.

Forskningsgruppen min jobber med slike signalveier inne i cellene. For det meste har vi jobbet med signalveier i immun- og kreftceller. Men for omtrent 20 år siden, da vi arbeidet med et bestemt signalkompleks, førte forskningen oss i en helt annen retning, nemlig til en mulig ny hjertemedisin.

 

Signeringen av utviklingsavtalen, mellom SERCA Pharmaceuticals AS og Cadila Pharmaceuticals i India, er en milepæl i forsknings- og innovasjonsprosjektet vårt som har pågått i 20 år ved UiO og OUS.

Kjetil Taskén er leder for Institutt for kreftforskning, OUS og professor ved UiO. Foto: Trond Isaksen, UiO.

 

 

Kjetil Taskén er leder for Institutt for kreftforskning, OUS og professor ved UiO. Foto: Trond Isaksen, UiO.

Kjetil Taskén er leder for Institutt for kreftforskning, OUS og professor ved UiO. Foto: Trond Isaksen, UiO.

 

Signalkompleks som «kaster anker»

Det er tjue år siden vi hadde en hypotese om at et signalkompleks «kastet anker» og plasserte seg på et bestemt sted inne i hjertecellene. Komplekset kastet anker med hjelp av et såkalt ankerprotein, og formidlet adrenalinets påvirkning på hjertet.

Vi brukte åtte år på å finne ut om hypotesen vår kunne stemme. Vi karakteriserte signalkomplekset som var plassert på ankerplassen, og viste vi hvordan det bidro til å øke hjertes sammentrekningskraft når hjertet ble stimulert av adrenalin.

Kan stimulering av hjertet være farlig?

Vi hadde oppdaget et signalkompleks som formidler deler av «fight or flight» responsen vi får når hjertet stimuleres med adrenalin. Den samme mekanismen brukes når vi skal gjøre muskelarbeid og trene. Da må hjertet levere mer oksygenfyllt blod ut i vevet. For å få til det øker hjertets sammentrekningskraft slik at et større volum blod sendes ut ved hvert hjerteslag. I tillegg øker pulsen.

Det vi nå lurte på var om stimulering med adrenalin kunne være farlig og gjøre vondt verre hvis hjertet var skadet, for eksempel etter infarkt. Videre lurte vi på om det å blokkere signalkomplekset vi hadde funnet kunne beskytte hjertet.

Fikk signalkomplekset til å «lette anker»

For å svare på det lagde vi en biokjemisk metode, lette i store biblioteker av kjemiske stoffer og fant fram til en gruppe legemiddel-lignende stoffer som bryter opp signalkomplekset vi hadde kartlagt i hjerteceller. Stoffene fikk det til å «lette anker» rett og slett.

Vi bygde flere molekyler og viste at de virket med biokjemiske målemetoder, i hjerteceller og i dyr hvor vi kunne blokkere effekten av adrenalin og lignende stoffer som regulerer hjertets arbeid.

 

Som forsker er jeg vant til at det er støy og variasjon i forskningsresultatene. Men med de legemidlene vi kom opp med i dette prosjektet ble jeg overrasket over hvor klare og rene effektene var, både på normale dyr og i sykdomsmodeller.

 

 

Legemiddel kan redusere skade ved hjerteinfarkt

Dagens behandling av pasienter med akutt hjerteinfarkt er utblokking av den tette kransarterien ved å gå inn med et kateter. Utblokking gjenopptar blodsirkulasjonen og gjør infarktet mindre og redder mange pasienter.

I midten av infarktet er hjertecellene allerede døde når man blokker. I området rundt infarktet er det imidlertid mange hjerteceller som er i live, men de er så «stressede» og sårbare at de dør når blodsirkulasjonen gjenopptas.

For å se om molekylene vi hadde bygget kunne brukes til å redde livet til de sårbare cellene, og dermed gjøre infarktet enda mindre, testet vi molekylene i en dyremodell. Vi fant da at størrelsen på hjerteinfarktet i dyrene ble redusert med 30-40%. Og i tillegg  fikk dyrene mindre hjertesvikt etterpå.

 

Ankerprotein (AKAP) som har «kastet anker» inne i en celle, lager et signalkompleks og fungerer som et «veikryss» hvor flere sig

Ankerprotein (AKAP) som har «kastet anker» inne i en celle, lager et signalkompleks og fungerer som et «veikryss» hvor flere signalveier møtes og signalene samordnes. Figur: Weedon-Fekjær and Tasken, 2012.

 

Nå blir arbeidet tatt videre i firmaet SERCA Pharmaceuticals AS som er etablert av Inven2 AS, som er OUS og UiOs teknologioverføringskontor.

Innovasjonsprosjekt som har tatt 10 år

Forskningen bak firmaet startet altså i 1998. Innovasjonsprosjektet som har ført frem til SERCA Pharmaceuticals AS har pågått i min forskningsgruppe siden 2008.

Forskning og innovasjon tar tid og er teamarbeid. De personene i min lab som har vært involvert er Ana Calejo, Ellen Østensen og Birgitte Lygren.

Det har vært et fruktbart og fint samarbeid med professor Ivar Sjaastad og Magnus Aronsen ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, OUS og med professor Jo Klaveness Farmasøytisk Institutt, UiO. 

 

 

Alle som har vært rekruttert til prosjekt har vært innforstått med at dette ville være et langvarig prosjekt og har vært tålmodige. Idretten her er «maraton», det er først nå vi skal publisere resultatene våre, det blir også spennende.

Milepæl og en reell sjanse til å se om dette kan bli noe

Innovasjonsprosjektet har vært et flott samarbeid også med Inven2, særlig med Mohammed Amarzguioui and Kristin Sandereid, og senere også med Ken Rosendahl og Jan Solberg som alle har vært involvert i utforming av prosjektet og forretningsutviklingen som i høst førte fremt til etablering av SERCA Pharmaceuticals AS som nå ledes av Kjetil Hestdal.

Avtalen som ble inngått med Cadila Pharmaceuticals vil nå kunne ta prosjektet videre og gi en reell sjanse til å teste dette i mennesker i de fase 1 og fase 2 studiene som er planlagt.

 

Vi ser frem til videre samarbeid med SERCA Pharmaceuticals and Cadila og til å følge utviklingen videre!