Økt brukermedvirkning i helseforskning

Brukerne har fått en langt sterkere medvirkning i forskningen i spesialisthelsetjenesten viser Nasjonal rapport om forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten i 2018.  I 2018 gikk 68 prosent av prosjektene som finansieres av de regionale helseforetakene til prosjekter hvor brukerne deltar.  Det er en tredobling fra 20 prosent brukerdeltagelse i 2014.

Administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord RHF overrekker r apporten til statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og

Administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord RHF overrekker r apporten til statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet.

Rapporten presenterer 18 aktuelle forskningsprosjekter fra spesialisthelsetjenesten i Norge, samme med nøkkeltall for forskning i spesialisthelsetjenesten.

Demokratisering av forskningen
Formålet med brukermedvirkning er å bedre forskningens kvalitet og relevans. Brukermedvirkning innebærer en demokratisering av helseforskningen, og kan bidra til at brukernes perspektiv, behov og erfaringer blir reflektert i forskningen.

Brukermedvirkning i forskning skal gi merverdi for forskningen gjennom involvering av brukere i forskningsarbeidet, som rådgivere og samarbeidspartnere. Brukere kan delta i workshops, referansegrupper, forskningsnettverk eller direkte i forskningsgrupper. Brukermedvirkning i forskningsprosjekter kan foregå i alle hovedfasene av et prosjekt; planlegging, gjennomføring og avslutning.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene for sjette gang utarbeidet den årlige rapporten «

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har de regionale helseforetakene for sjette gang utarbeidet den årlige rapporten «Forskning og innovasjon til pasientens beste»

Mest til kreft
Prosjekter relatert til kreft har de siste årene fått den største andelen av forskningsmidlene som tildeles av de regionale helseforetakene. Årets rapport presenterer flere prosjekter knyttet til ulike sider av kreftsykdommer og kreftbehandling. Helt nye forskningsområder er også kommet til i helseforetakene. Dette illustreres med tema som maskinell læring, kunstig intelligens og persontilpasset medisin.

Viktig aktivitet
- Rapporten synliggjør for alle hvilken stor og viktig innsats som legges ned til pasientens beste. Dere flytter grenser for hva som er mulig og utarbeider viktige verktøy til bruk i pasientbehandlingen, sa statssekretær Anne Grethe Erlandsen, da hun mottak rapporten. Det var administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord RHF som overrakte den på et seminar i regi av de regionale helseforetakene på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.

 - Fremtidens pasientbehandling utvikles kontinuerlig gjennom økt kunnskap. Derfor har vi ønsket oss enda mer klinisk forskning, mer forskning på hvordan tjenestene kan utvikle seg og større brukermedvirkning for å treffe enda bedre med problemstillingene. Vi ønsker også større tilgang til resultatene for å sikre at vi er i kontinuerlig læring, sa Erlandsen.

Stor spennvidde
- Rapporten viser at forskningen er like mangfoldig som behandlingstilbudet, sa administrerende direktør Lars Vorland da han overleverte rapporten.  -Tematisk er spennvidden stor; fra fødsel til kreftbehandling ved livets slutt. Det legges også vekt på innovative løsninger, både ved tjenesteinnovasjon, hvordan vi bruker ny teknologi og utvikling av nye produkter. Pasienten og pårørende settes i sentrum i flere prosjekter. Respekt for pasientens autonomi er viktig, så vel i behandlingssituasjonen som i forskningsvirksomheten.

-Brukermedvirkning kommer tydelig frem i flere av prosjektene, sa Vorland. -Forskningen blir med brukernes bidrag enda mer aktuell og nyttig for pasienter, pårørende – og for samfunnet.

Aktuelle nøkkeltall om forskning
Rapporten omfatter også nasjonale nøkkeltall for forskningsproduksjon, forskning på fagområder, internasjonal finansiering og samarbeid med næringsliv og typer forskning, brukermedvirkning, forskningsetikk, publiserende forskere og innovasjon.

Åtte Helse Sør-Øst-prosjekter
Helse Sør-Øst er presentert med åtte prosjekter i rapporten:

  • «Gjør mer / «Do more»-prosjektet ved Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo universitetssykehus.
  • «Immunterapi med naturlige dreperceller» ved KG Jebsen Senter for Immunterapi mot Kreft.
  • «Blodprøve kan gi enkel test for cøliaki» ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo
  • «Autofagi – håp eller trussel for kreftpasienter?». Tumor-vertsbiologi og tumor-indusert organforvitring. Ledet fra Oslo universitetssykehus.
  • «Kan avføring erstatte antibiotika?» ved forskningsgruppen Klinisk Effektforskning ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo
  • «Kan antall akutte keisersnitt reduseres?». Retningslinjer for fremgang i fødsel og risiko for akutt keisersnitt. Ledet av Sykehuset Østfold i samarbeid med 14 fødeenheter.
  • «Ny behandlingsmodell gir mindre uro». Utvikling av en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har atferdsmessige eller psykologiske symptomer. Prosjektet er gjennomført ved Sykehuset Innlandet.
  • «Forskning på gode vaner endrer spesialisthelsetjenesten». Bedre klinisk kommunikasjon i sykehus. Akershus universitetsykehus, Avdeling for helsetjenesteforskning.