OUS har vedtatt en handlingsplan for ernæring

I juni vedtok sykehusets ledelse en ny handlingsplan for ernæringsarbeidet. Det overordnede målet er at feil‐, over‐ og underernæring skal forebygges blant sykehusets pasienter, og at ernæringsbehandling skal integreres som en naturlig del av et helhetlig pasientforløp. Det er sykehusets ernæringsråd som har utarbeidet handlingsplanen som ble vedtatt av sykehusets ledelse nå i sommer.

Illustrasjon

Mange pasienter opplever ufrivillig vektnedgang

Det er godt etablert at kostholdet er viktig for forebygging og behandling av mange livsstilsykdommer som overvekt/fedme, diabetes, hjerte‐ og karsykdommer og kreftsykdommer. I tillegg er feil‐ og underernæring langt mer utbredt i helsetjenesten enn tidligere erkjent.

Mange pasienter opplever et vekttap som en konsekvens av alvorlig og/eller kronisk sykdom eller behandlingen som følger med slike sykdommer. Ufrivillig vektnedgang og feilernæring kan få alvorlige konsekvenser for behandlingsforløpet.

Ernæringsstrategi 2019-2022

Eksempler på slike sykdomsgrupper:

  •  Kreftsykdommer
  •  Hjerte‐ og lungesykdommer
  • Mage‐ og tarmsykdommer

En rekke kroniske inflammatoriske sykdommer som:

  • Nevrologiske sykdommer
  • Nyresykdommer
  • Leversykdommer
  • Revmatiske sykdommer
  • Demens
  • Psykiske lidelser
  • Cystisk fibrose
  • Hjerneslag
  • Infeksjonssykdommer
  • Spiseforstyrrelser

LEDER AV ERNÆRINGSRÅDET: Professor Rune Blomhoff, OUS. Foto: OUS.

LEDER AV ERNÆRINGSRÅDET: Professor Rune Blomhoff, OUS. Foto: OUS.

I tillegg vil også pasienter på intensiv‐ og transplantasjonsavdelinger få ernæringsmessige utfordringer. Pediatriske pasienter er også spesielt sårbare på grunn av høye næringsstoffbehov.

Underernæring gir mange komplikasjoner og påvirker behandlingen

Underernæring i helsetjenesten må ikke forveksles med undervekt, da mange som er normal‐ eller overvektige også vil bli feil- og underernært dersom de relativt sett går mye ned i vekt.

Nye studier viser at mange underernærte pasienter har redusert immunforsvar, redusert sårtilheling, forlenget rekonvalesens, flere komplikasjoner, økt reinnleggelser og økt dødelighet.

Les også: Middelhavskost for helse, glede og trivsel!

Underernæring er faktisk utbredt på sykehus i Norge

Tall fra Norge og andre europeiske land viser at mellom 30 og 50 % av inneliggende pasienter på sykehus har underernæring som bidiagnose. Det er derfor nødvendig at sykdomsrelatert underernæring får et økt fokus i sykehuset. Dette er også en hovedårsak til pålegget om obligatorisk ernæringsscreening av pasienter ved sykehusene i Norge.

Kostholdet er også nært knyttet til mange sykdomsprosesser

Mange sykdommer er direkte knyttet til energiinntak, inntak av næringsstoffer eller spesifikke bestanddeler av maten.

Eksempel på slike sykdommer er diabetes, nyresykdom, cøliaki, matoverfølsomhet, irritabel tarmsykdom, inflammatorisk tarmsykdom, overvekt/fedme og noen medfødte/arvelige sykdommer.

Riktig type og mengde av enkelte næringsstoffer eller matvarer er avgjørende for behandlingen av slike pasienter. De molekylære årsaksforholdene til slike sykdommer er i økende grad avdekket i moderne medisinsk forskning, og dette får også konsekvenser for ernæringsbehandlingen av pasientene.

Les også: Kan fiber hjelpe de med diabetes type 2?

Ernæringens rolle blir lett oversett i en moderne og kompleks pasientbehandling

OUS behandler en rekke pasientgrupper med kompliserte sykdomsbilder der ernæring spiller en vesentlig rolle. Likevel kan ernæringstilstanden til pasientene erfaringsmessig lett miste sin plass i en mangesidig moderne pasientbehandling.

Ernæringsbehandling er mange steder lavt prioritet, prosedyrer og kunnskap om ernæring og psykososiale forhold ved ernæringsbehandlingen mangler, og det mangler rutiner for tverrfaglig samarbeid. Dessuten mangler mange relevante avdelinger helt eller delvis personell som er autorisert i klinisk ernæring.

Ny handlingsplan skal sette ernæringsarbeidet på agendaen ved OUS

Den nye handlingsplanen skal bidra til at ernæringsarbeidet ved OUS får en høy faglig kvalitet og er en naturlig og integrert del av all pasientbehandling. De viktigste innsatsområdene innen ernæringsfeltet er å:

  • Bedre ansvars- og oppgavefordelingen
  • Bedre kompetanse og kapasitet
  • Bedre mattilbudet
  • Bedre kvalitet på ernæringsprosedyrer og behandlingsrutiner
  • Bedre samarbeidet med kommunehelsetjenesten
  • Implementere kvalitetsindikatorer
  • Bedre kvalitet og samhandling innen forskning og utdanning
  • Ta et økt nasjonalt ansvar innen ernæringsarbeidet

Den nye handlingsplanen er ambisiøs og krevende. Men det trengs et krafttak innen ernæringsfeltet. Nå har startskuddet gått!