Samarbeid om pasientene som trenger det mest

En liten gruppe mottar nesten halvparten av sykehustilbudet i spesialisthelsetjenesten. Dette er pasienter med sammensatte og kroniske sykdommer, hvor et tettere samarbeid mellom helseforetak og kommune vil kunne bidra til et bedre tilbud.

 

Noen pasienter har en rekke kroniske sykdommer, som diabetes, nyresvikt, oppfølging etter hjerneslag, KOLS og hjertesvikt. Dette er som regel eldre pasienter som kanskje også har vansker med å ha oversikt over egne medisiner og avtaler.

- Noen av disse pasientene risikerer å bli kasteballer mellom kommuner og sykehus og andre tjenesteytere. Det er mulig å hjelpe disse pasientene bedre. Erfaringer fra andre land og forskning viser at en bedre koordinert og planlagt oppfølging kan gi færre innleggelser, til det beste for pasientene, sier Direktør for medisin- og helsefag i Helse Sør-Øst RHF, Jan Frich (bilde).

Jan Frich

Jan Frich, dir. medisin- og helsefag

Helse Sør-Øst RHF har gjort analyser som viser at rundt fem prosent av pasientene bruker om lag halvparten av ressursene i spesialisthelsetjenesten, og en prosent av pasientene bruker 22 prosent av ressursene.

Krav til samspill

Samarbeid om pasientene som trenger det mest er ett av fire strategiske satsningsområder i Regional utviklingsplan som ble lagt frem for styret i Helse Sør-Øst RHF 14. juni 2018. Planen sendes nå ut på en bred høring.

- Det er det viktig at Helse Sør-Øst RHF legger til rette for at helseforetakene sammen med kommunene kan prøve ut samarbeidsmodeller som ivaretar behovene til de pasientene som trenger det mest. Vi vil prøve ut finansieringsordninger og teknologiske løsninger som understøtter slike arbeidsformer, sier Frich.

Integrerte helsetjenester er et nøkkelord internasjonalt, og som handler om å fremme sømløse tjenester på tvers av ulike tjenesteytere. Brukerutvalget i Helse Sør-Øst er sentrale i arbeidet med utviklingsplanen, og i arbeidet med å finne bedre behandlingsmetoder for denne pasientgruppen.

Rune Kløvtveit

Rune Kløvtveit, leder for Brukerutvalget i Helse Sør-Øst RHF

- I Valencia har de utviklet tverrfaglige team mellom nivåene i helsetjenesten. Resultatet av dette arbeidet viser at man kan redusere kraftig på disse pasientenes liggedøgn på sykehus fordi man både forebygger og tidlig oppdager behovene til pasienten. Det vil gi seg store utslag i kroner og øre, men for pasientene gir det en økt livskvalitet, sier leder i brukerutvalget Rune Kløvtveit (bilde).

Tiltakene

Økt grad av brukerstyring og samvalg, er elementer som vil bidra til et bedre behandlingstilbud. Brukerstyring betyr en mer aktiv rolle, ikke bare i utformingen av helsetjenesten, men at pasienter med kroniske sykdommer i større grad selv styrer sitt behov for spesialisthelsetjeneste. 

Brukerstyring i poliklinikk betyr at det er pasientens behov som definerer når det er behov for å treffe spesialisthelsetjenesten, enten ved fysisk fremmøte, via e-konsultasjon eller over telefonen.

- Basert på dansk erfaring med brukerstyrte poliklinikker er det mulig å oppnå 25% reduksjon i antall besøk for pasienter med kroniske sykdommer, samtidig som kvalitet og brukererfaringene bedres. Innføring av slike tiltak blir dermed ikke test på om tiltaket virker men på vår evne til gjennomføring, sier Frich.

For pasienter som må leve med en sykdom hele livet er det viktig å kunne ta del i vurderinger som får konsekvenser for behandlingen. 

- Stadig flere lever med kronisk sykdom. Å bli kronisk syk tidlig i livet innebærer et langt liv i samspill med helsevesenet. Selv om mange feiler det samme som deg, er din sykdomshistorie individuell. Hvordan du kan leve med kronisk sykdom, og hvilke valg som tas for din behandling er avgjørende for hvordan du kan leve ditt liv. Fordi dette er så viktig ser vi i økende grad viktigheten av å ha fokus på samvalg, nemlig at pasienten skal være involvert i beslutninger som angår dem, sier Kløvtveit.

Bedre teknologi

Bedre teknologi kan også legge mye til rette. Eksempelvis vil en systematisk bruk av pasientens egne vurderinger, sensorer og andre enkle måleinstrumenter for hjemmemonitorering kunne gjøre det mulige å kontinuerlig følge opp store grupper av kronisk syke pasienter utenfor sykehuset.

Teknologien legger også til rette for at dialogen mellom pasient og behandler i stadig større grad kan digitaliseres gjennom e-konsultasjoner og video.

- På denne måten kan vi frigjøre tid for helsepersonell, unngå mange pasientreiser, bringe trygghet og kompetanse til pasientene, unytte egenvurdering og egenmålinger, utnytte teknologi og nytt utstyr, sier Frich.