Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Digital patologi
Digitalisering, dvs. skanning av objektglass med vevssnitt - gjerne kalt digital patologi, er sammen med molekylærpatologi, et av paradigmeskiftene innen patologifaget. Mulighetene teknologien gir for nye arbeidsmåter og for senere bruk av kunstig intelligens, virker svært lovende. Internasjonalt er digital patologi i en rivende utvikling.
Prosjektets leveranser i gjennomføringsfasen er todelt:
Del 1: Anskaffelse - er ferdig.
Helse Sør-Øst har valgt å utvide den eksiterende avtalen for radiologi og multimedia med et spesialistsystem for digital patologi fra Sectra (Digital pathology | Sectra Medical).
Det er fremforhandle en regional rammeavtale for skannere fra Hamamatsu og Leica/Aperio. Helseforetakene må gjøre avrop på rammeavtalen for lokale investeringer i skannere.
Det er laget en liste med anbefalt utstyr til patologens arbeidsplass. Utstyret inngår i utstyrskatalogen til Sykehuspartner, og helseforetakene benytter denne til kjøp av utstyr.
Del 2: Å etablere en regional løsning og innføre den i tre helseforetak er godt i gang:
En felles regional løsning for digital patologi som muliggjør fulldigital diagnostikk av prøvemateriale fra histologi, inkludert obduksjon.
Innføre løsningen på Sykehuset i Vestfold, Oslo universitetssykehus og Vestre Viken helseforetak.
I tillegg skal prosjektet starte arbeidet med å innføre løsningen i Sørlandet sykehus og Akershus universitetssykehus
Det ble i 2016 startet et prosjekt som senere ble satt på pause fordi viktige forutsetninger for effektiv gjennomføring ikke var til stede. Nå er løsning for multimediearkiv under implementering, og innføringen av regional laboratoriedataløsning (LVMS) for patologi er kommet langt nok til at forholdene ligger til rette for å gjennomføre prosjektet.
Fase: Gjennomføring
Det foreligger en økende underkapasitet innen patologidiagnostikk i Helse Sør Øst. Svartidene er økende. Med en aldrende befolkning må vi forvente flere kreftprøver til patologiavdelingene i fremtiden. Også andre forhold blir utfordrende. Uten digitalisering vil det bli mer og mer krevende for Oslo universitetssykehus å ivareta sin nasjonale rolle i å vurdere prøver fra andre regioner og øvrige foretak i Helse Sør-Øst. Økende spesialisering gjør det dessuten stadig viktigere å ha tilgang til spesialistkompetanse og å dele kunnskap internt i regionen. Dette er vanskelig uten digitalisering. Spesielt mindre avdelinger blir sårbare uten gode samhandlingsløsninger.
De to viktigste grunnene til å digitalisere er:
Å bidra til å redusere økende underkapasitet på patologidiagnostikk i Helse Sør-Øst.
Å unngå at pasienter i Helse Sør-Øst får et dårligere diagnostisk tilbud enn i de øvrige regionene.
Innføring av digital patologi vil bedre mulighetene for samhandling og kunnskapsdeling mellom foretakene og gi likere og raskere diagnostikk til beste for pasientene. Løsningen vil også bedre utnyttelsen av tilgjengelig kapasitet i regionen.
De viktigste identifiserte gevinstene:
Færre fysiske forsendelser av prøver
Konsultasjon/innkalling/kollegial rådføring, også internasjonalt, blir enklere og det blir færre innkallinger av prøver når bilder kan deles.
Bedre arbeidshverdag for patologer og merkantilt personell
Tilgang til historiske snitt i én database gjør at man slipper å innhente fysiske objektglass når man trenger å se på tidligere prøver fra samme pasient.
Enklere forberedelser til multidisiplinære teammøter (MDT-møter) ved at skannede objektglass finnes i database.
Bedre grunnlag for å ta i bruk kunstig intelligens (telling, prescreening, prognostisering). Selve innføringen av kunstig intelligens er ikke tatt inn i prosjektets omfang.
Mindre avdelinger blir mer robuste, noe som er nyttig for kliniske miljøer ved alle helseforetak
Spesialisering innen patologifaget blir enklere fordi man kan jobbe i virtuelle nettverk på tvers av geografi.
Bedre pasientsikkerhet
Det blir sikrere kobling mellom prøve og bilder og lavere risiko for forveksling av prøver.
Betydelig reduksjon i manuelle oppgaver i laboratoriene
Håndtering av fysiske objektglass reduseres med digitale arkiv.
I tillegg til gevinstene over forventes en rekke andre å bli innfridd:
Legger til rette for bedre rekruttering til faget.
Digitale arkiv blir lettere tilgjengelig for forskning, innovasjon og undervisning.
Bedre arbeidsmiljø/HMS.
Arbeidet med anskaffelser startet høsten 2022 og ble avsluttet i april 2023.
Etablering og innføring startet vinteren 2023 og fortsetter frem mot oppstart i tre helseforetak høsten 2024.
Sykehuset i Vestfold blir første foretak til å ta i bruk den nye løsningen, måldato er 2.september.
Plan for resterende 5 avdelinger skal besluttet underveis i prosjektet. Målsettingen er at alle skal ha løsningen på plass før sommeren 2025.
Styringsgruppeleder og prosjektleder
Styringsgruppeleder: Bodil Bjerkehagen, Oslo universitetssykehus.
Prosjektleder: Pål Suhrke, avdelingssjef på avdeling for patologi ved Sykehuset i Vestfold
