Nasjonalt dialogmøte for nasjonale tjenester, nettverk og sentre
65 representanter fra ulike tjenester og helseforetak deltok med innlegg og diskusjoner i dialogmøtet på Gardermoen fredag 15. september. Programmet tok for seg endringer i nasjonalt regelverk, oppfølging i de regionale helseforetakene, etablering av servicemiljø og ny samarbeids- og dialogarena.
Torunn Omland Granlund, seniorrådgiver Helse- og omsorgsdepartementet, innledet om bakgrunnen for ny organisering av nasjonale tjenester.
– Gjennomgangen i 2018 avdekket et behov for et mer dynamisk system, med tidsavgrensning for kompetansetjenestene og enklere rapportering, sier Torunn Omland Granlund, seniorrådgiver Helse- og omsorgsdepartementet.
Hun kunne også fortelle at fra 2024 er det Helse- og omsorgsdepartementet som formelt vedtar opprettelse, endring og avvikling av tjenester.
Nytt framover
Den største endringen er at de regionale helseforetakene (RHF) har et mye tydeligere ansvar for nasjonale tjenester nå enn tidligere, sier Ulrich Spreng, fagdirektør Helse Sør-Øst. RHF-ene skal følge opp endringene i system for nasjonale tjenester. RHF-enes servicemiljø med representanter fra alle regioner har nå blant annet ansvar for oppfølging av årsrapporter.
En annen endring er innføring av ny eRapport som skal være på plass til årsrapportering for 2023. Veilederen for nasjonale tjenester blir oppdatert igjen høsten 2023, for å gjenspeile omorganiseringen, servicemiljøets oppgaver og hvilke oppgaver Helse- og omsorgsdepartementet har.
Forventninger til tjenestene
Forventningene til tjenestene er i stor grad som før, nemlig at en skal tilby god og forsvarlig helsehjelp som er tilgjengelig for pasienter fra hele landet.
Tjenestene må ha tydelige henvisningsrutiner, og pasientforløpet må være likt landet over.
– Det å få tildelt en nasjonal teneste er en stjerne på brystet, men også et stort ansvar. En forplikter seg til å levere tjenester med høy kvalitet som ivaretar medvirkning og et likeverdig tilbud i landet, sier Clara Gram Gjesdal.
Nytt servicemiljø for nasjonale tjenester
– Utformingen av RHF-enes servicemiljø har vært et felles arbeid mellom regionene, sier leder av servicemiljøet, seniorrådgiver i Helse-Vest, Gjertrud Jacobsen.
Hensikten med servicemiljøet er å ivareta godt interregionalt samarbeid, og sikre god dialog om og med nasjonale tjenester.
Servicemiljøet skal føre dialog med Helse- og omsorgsdepartementet, styrke regional oppfølging og nasjonal dialog. Servicemiljøet har også overtatt ansvar for vurdering av årsrapporter. Servicemiljøet vil bistå i søknadsprosesser om nye tjenester, og sikre interregional forankring av søknader.
Utveksling av erfaringer
Lederne av tre tjenester ga innblikk i deres erfaringer med nasjonalt samarbeid om nasjonale tjenester.
Hans Christian Sylvester-Jensen, Helse Bergen, fortalte om sine erfaringer med å drifte flerregional behandlingstjeneste for leppe-kjeve-ganespalte i samarbeid med Oslo universitetssykehus.
Gunn-Inger Sørensen, seksjonsleder Universitetssykehuset i Nord-Norge, leder for Nasjonalt senter for påvisning av antibiotikaresistens, fortalte om veien fra kompetansetjeneste til nasjonalt senter.
Kompetansetjenestene har nå tidsavgrenset levetid, men kompetansen skal ivare tas gjennom såkalte kvalitets- og kompetansenettverk. Helse Bergen, ved Clara Gram Gjesdal, fortalte avslutningsvis om arbeidet med overgang fra nasjonal kompetansetjeneste til nasjonalt nettverk.