Nasjonalt forskningssenter for minimalt invasiv og bildeassistert diagnostikk og behandling
Overgangen fra kompetansetjenester til senter
Ved St. Olavs hospital i Trondheim har et nytt nasjonalt forskningssenter sett dagens lys. MiDT – Nasjonalt forskningssenter for minimalt invasiv og bildeassistert diagnostikk og behandling – ble etablert i 2022, og bygger videre på tre tidligere nasjonale kompetansetjenester. Nå er ambisjonen å styrke forskning, innovasjon og utdanning innen noen av de mest teknologitunge feltene i moderne medisin.
MiDT er en sammenslåing av de tre tidligere nasjonale kompetansetjenestene 3D ultralyd (USIGT), funksjonell MRI (fMRI) og avansert laparoskopisk kirurgi (NSALK) som et nasjonalt forsknings-, utdannings-, og innovasjonssenter ved St. Olavs hospital. Forskningssenteret MiDT er organisert under Senter for Innovasjon, Medisinsk utstyr og Teknologi (SIMUT) ledet av avdelingssjef Jan Gunnar Skogås. Dette senteret har også ansvar for andre nasjonale infrastrukturer og prosjekter, bl.a. NorMIT og NorTrials Medisinsk utstyr. Samspillet mellom disse sentrene, infrastrukturene og prosjektene gir god synergi i aktivitetene ved senteret.
Gjennom samarbeid med alle helseregionene, universiteter, forskningsinstitusjoner og industrien bidrar MiDT til å utvikle ny teknologi og kunnskap som kommer hele helsetjenesten til gode. Samtidig er senteret en viktig motor for å styrke forskningen og innovasjonen ved St. Olavs hospital og i Helse Midt-Norge
– Overgangen til forskningssenter har gitt oss et tydeligere mandat og større muligheter til å jobbe strategisk og langsiktig, sier Thomas Langø, sjefsforsker innen medisinsk teknologi, og faglig leder ved MiDT. – Vi har fått en plattform for å utvikle ny medisinsk teknologi og kunnskap som kan komme hele helsetjenesten til gode.
MiDT har som mål å utvikle og forbedre diagnostikk og behandling gjennom forskning og innovasjon innen minimalt invasiv kirurgi, medisinsk bildedannelse, bildeanalyse (inkludert kunstig intelligens), bildeveiledet diagnostikk og behandling/intervensjon (inkludert robotikk), og simulatorbasert læring. Senteret skal også bidra til persontilpasset medisin og utvikling av nytt medisinsk utstyr og e-helseløsninger.
– Vi har allerede etablert nye forskningsprosjekter, styrket samarbeidet med kliniske miljøer og etablert flere utdannings- og opplæringstilbud, forteller Langø. – Det er inspirerende å se hvordan fagmiljøene responderer basert på tillitten og den nye muligheten vi fikk ved sammenslåingen av de tre tidligere nasjonale kompetansetjenestene.
MiDT – Teknologi til nytte for klinikk og pasient
MiDT har aktivitet innenfor flere kliniske felt, men hovedsaklig innenfor:
- Nevrokirurgi, fagleder Ole Solheim, nevrokirurg
- Lunge og bronkoskopi, fagleder Håkon Olav Leira, lungelege
- Karkirurgi, fagleder Arne Seternes, karkirurg
- Hjerneavbildning, fagleder Asta Håberg, professor og lege
- Laparoskopi og robotassistert kirurgi (LapaRo), fagleder Per Even Storli, gastrokirurg
- Ultralyd og teknologi, fagleder Thomas Langø, sjefsforsker
Nevrokirurgi
Faggruppe for nevrokirurgi har lenge vært en svært aktiv forskningsgruppe med et nokså bredt nasjonalt og internasjonalt samarbeid. I mange år var hovedfokus på 3D ultralyd og bildeveiledet kirurgi, mens forskningen nå spenner mer på tvers av ulike bildemodaliteter og forskningsmetoder innen kliniske, tekniske og basalfaglige forskningsprosjekter. Gruppen er bredt sammensatt med forskere på tvers av fagmiljøer, som sammen jobber for bedre diagnostikk, pasientseleksjon og behandling hos nevrokirurgiske pasienter. Man har lokalt bygd opp et lokalt register, Midt-norsk hjernesvulstregister som omfatter bildediagnostikk, kliniske opplysninger, blod- og vev fra pasienter som opereres for hjernesvulst. Hovedmålet med den omfattende databasen har vært ny kunnskap om sammenhengen mellom kliniske funn, bildediagnostikk, sykdomsforløp og behandlingsrespons hos hjernesvulstpasienter. Organoider med hjernesvulster dyrkes frem hos noen pasientgrupper for pre-kliniske, eksperimentelle medikamentstudier. Dette har potensiale for å kunne gi mer persontilpasset behandling i fremtiden. Maskinlæring brukes til å trene modeller for automatisk bildeanalyse og prediksjon av overlevelse og behandlingsresponser basert på data fra den enkelte pasient i kombinasjon med data fra hundrevis av tidligere pasienter. Dette vil både kunne gi persontilpasset beslutningsstøtte. I tillegg vil mer robuste, kvantitative analyser av behandlingsresultater og behandlingsresponser gi bedre klinisk forskning.
Lunge og bronkoskopi
Lungekreft er den kreftformen med høyest forekomst og dødelighet både i Norge og internasjonalt. Tidlig og presis diagnostikk er avgjørende for overlevelse. Tradisjonelt brukes fleksible videobronkoskop til visuell undersøkelse og biopsi, men metoden har begrensninger når svulster sitter perifert i lungene og ikke er synlige i luftveiene. For å møte denne utfordringen forsker MiDT på avanserte navigasjonsteknologier som kombinerer preoperative CT-bilder med sanntids elektromagnetisk posisjonssporing under bronkoskopi. Dette gir bedre tilgang til små og vanskelig tilgjengelige lesjoner, og kan øke treffsikkerheten ved prøvetaking og behandling. Prosjektene utvikles i tett samarbeid mellom klinikere, teknologer og industripartnere, med mål om å redusere risiko, forbedre pasientbehandling og legge grunnlag for mer persontilpasset diagnostikk.
Karkirurgi
Karkirurgi omfatter behandling av sykdommer i blodårer utenom hjertet og hjernen, og er et område der presisjon og minimal invasivitet er avgjørende for pasientsikkerhet. MiDT har et særlig fokus på endovaskulær behandling av aorta-aneurismer, livstruende utposninger på hovedpulsåren som kan sprekke dersom de ikke behandles. Spesielt komplekse tilstander som torakoabdominale aorta-aneurismer (TAAA) krever høy kompetanse, fordi blodforsyningen til flere organer må ivaretas under inngrepet. Behandlingen skjer ved innsetting av stentgraft via lysken, enten som persontilpassede løsninger eller standardiserte «hylleprodukter» som kan brukes raskt i akutte situasjoner. Forskning ved MiDT og St. Olavs hospital har vist at begge tilnærminger gir gode resultater, men at komplikasjoner som ryggmargsiskemi og blodpropp i stentgraftbeina fortsatt er utfordringer. Gjennom kliniske studier, teknologisk utvikling og bruk av avanserte bildeveiledede metoder arbeider MiDT for å redusere risiko, forbedre pasientoverlevelse og bidra til tryggere og mer persontilpasset karkirurgi. Prosjektene inkluderer også utvikling av simulerings- og treningsmodeller for å styrke opplæring og kvalitet i karkirurgiske prosedyrer. Målet er å gi pasientene tryggere behandling med kortere inngrepstid og raskere rehabilitering.
Hjerneavbildning
Hjerneavbildning er et sentralt forskningsområde ved MiDT, med røtter i den tidligere nasjonale kompetansetjenesten for funksjonell MRI (fMRI). Faggruppen, ledet av professor og lege Asta Håberg, arbeider med å utvikle og forbedre avanserte MR-baserte metoder for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med nevrologiske sykdommer og hjerneskader. Gruppen benytter kliniske MR samt PET-MRI and 7T MR skannere. Forskningsaktiviteten omfatter funksjonell og strukturell MR, med integrasjon av MR-data med andre bildemodaliteter og kliniske data. Målet er å forstå hjernens funksjon og plastisitet, forbedre pasientseleksjon og gi mer persontilpasset behandling. Gruppen har etablert omfattende databaser og biobanker, og benytter maskinlæring og kunstig intelligens for å analysere store datamengder og utvikle prediktive modeller for sykdomsforløp og behandlingsrespons. Gjennom tett samarbeid med de andre helseregionene bidrar MiDT til å utvikle ny kunnskap og teknologi som styrker både forskning og klinisk praksis innen nevrologi og nevrokirurgi.
Laparoskopi og robotassistert kirurgi (LapaRo)
Fagområde for laparoskopi (LapaRo) er et simulatorsenter for laparoskopisk og robotassistert kirurgi, og utdanner flere hundre unge leger hvert år. Kursene kjennetegnes av en stor andel praktisk trening og retter seg mot flere spesialiteter. Deltakerne får trene på forskjellige typer simulering, blant annet ved bruk av ulike simulatorer, dyreorganer, og andre avanserte modeller. For å sikre høy kvalitet og målrettet læring, har senteret de siste årene utviklet egne simuleringsmodeller som støtter opp under definerte læringsmål. LapaRo har i tillegg en aktiv forskningsportefølje. Ett av prosjektene går ut på å utvikle en egen treningsboks for å øke laparoskopiske ferdigheter. Siden 2016 har LapaRo vært akkreditert av NASCE – The Network for Accredited Skills Centres in Europe – og er fortsatt det eneste senteret i Norge med denne anerkjennelsen.
Ultralyd og teknologi
Ultralyd er en nøkkelteknologi i moderne medisin, og MiDT har en sterk forskningshistorie innen avansert ultralydavbildning. Arbeidet omfatter utvikling av 3D-ultralyd for kirurgisk veiledning, nye metoder for bildeanalyse og bruk av kunstig intelligens for å forbedre diagnostikk og behandling. Teknologien brukes både til diagnostikk og som sanntids veiledning under minimalt invasive inngrep, der presisjon og sanntids avbildning av både struktur og funksjon (f.eks. blodstrøm) er avgjørende. MiDT samarbeider tett med NTNU, SINTEF og industripartnere for å utvikle løsninger som gir bedre bildekvalitet, mer presis måling og økt automatisering. Målet er tryggere prosedyrer, mer persontilpasset behandling og nye opplæringsverktøy for helsepersonell.
Mange oppgaver
Senteret har et bredt mandat og skal samlet:
- Drive forskning på nye kliniske metoder og helsetjenester
- Samarbeide med industri og internasjonale partnere om innovasjon
- Tilby opplæring og kurs for helsepersonell og teknologer
- Formidle kunnskap til både fagfolk og befolkningen
Utdanningsaktiviteten er forankret i de ordinære systemene for utdanning av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten og senteret formidler kunnskap generert i senteret gjennom bl.a. vitenskapelig produksjon og samarbeidsprosjekter med alle helseregionene. Referansegruppen til MiDT representerer alle fagområdene ved senteret, alle helseregioner, og vi har en egen brukerrepresentant, som skal sikre at kompetansen blir tilgjengelig for hele landet.
MiDT produserer årlig 60-70 vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering, har til enhver tid pågående omtrent 50 forsknings- og utviklingsprosjekter, mellom 10 og 20 pågående doktorgrader (både kliniske og teknologiske), gjennomfører til sammen over 1000 timer undervisning, og utfører betydelig nasjonal og internasjonal formidlingsaktivitet på ulike møter og konferanser. Dette bidrar til å styrke kunnskaps-grunnlaget for fremtidens helsetjeneste, både nasjonalt og internasjonalt.
– Vår visjon er enkel, men ambisiøs: teknologi til nytte for klinikk og pasient, sier Langø.