Nasjonal behandlingstjeneste for yrkesmedisinsk utredning av yrkesdykkere
Nasjonal behandlingstjeneste for yrkesmedisinsk utredning av yrkesdykkere har en historie som er tett koblet på utviklingen av to store næringer på Vestlandet. Yrkesmedisinsk utredning av yrkesdykkere har pågått ved Haukeland universitetssjukehus siden 1990-tallet.
Bakgrunnen for oppretting av denne behandlingstjenesten går tilbake til pionerdykkerne på norsk sokkel da oljeutvinningen tok til.
- På 1980-tallet gjennomgikk vi en stor kompetanseoppbygging ved Haukeland Universitetssykehus, i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB), forteller Endre Sundal, nevrolog og overlege ved Yrkesmedisinsk avdeling.
Storparten av pasientene har kommet fra først oljenæringen og deretter innaskjærsdykking.
- Da vi hadde mange nordsjødykkere, så vi at en stor andel hadde tydelige skader. Det er spesielle betingelser de blir utsatt for, de som dykker på sånne dyp over tid, sier Marit Grønning, leder av behandlingstjenesten og overlege ved Norsk senter for maritim medisin og dykkermedisin ved Haukeland universitetssjukehus.
Yrkesmedisinsk avdeling ble involvert ved at Rikstrygdeverket, senere Nav, anbefalte at dykkere med helseplager ble sendt til Haukeland universitetssykehus.
- Vi etablerte et samarbeid mellom nevrologisk avdeling, lungeavdelingen, Øre-nese-hals avdeling, og radiologisk avdeling i utredning og behandling av pasientene fordi vi hadde erfaring for at yrkesdykkere kunne ha symptomer/plager fra flere organsystem. Utredningen går over tre dager. Over tid har vi spisset utredningen i forhold til de konkrete behov, forteller Endre Sundal, nevrolog og overlege ved Yrkesmedisinsk avdeling.
I 2011 ble tjenesten formalisert som en nasjonal behandlingstjeneste. Det innebærer at yrkesdykkere fra hele landet skal henvises til Haukeland universitetssjukehus for utredning og behandling. Fordelen med en nasjonal behandlingstjeneste er at yrkesdykkerne får den samme utredning av en samlet spisskompetanse innen fagfeltet.
- De dykkerne som kommer hit, uttrykker at de er glade for å møte fagpersoner som forstår dykkernes virkelighet og de opplever at det skaper en trygg ramme for dem, sier Jude Terrence Nicholas, nevropsykolog ved Yrkesmedisinsk avdeling.
Tjenesten må sørge for at tilbudet er godt kjent blant alle som eventuelt skal henvise pasienter til tjenesten.
Grønning og hennes kolleger holder regelmessige kurs, re-sertifiserer dykkerleger og bidrar i utdanning av leger ved UiB. For å spre kunnskapen om tjenesten, deltar de på kurs og konferanser, i tillegg til å publisere artikler i relevante tidsskrift.
- Vi har god kontakt med dykkermiljøet, og brukerrepresentantene har gjennomgående rapportert at dykkerne er tilfredse med måten de blir møtt på, sier Grønning.
- Vi har forsket parallelt med utredningene siden starten av tjenesten, supplerer Nicholas.
De første pasientene var nordsjødykkere, mens de siste ti årene har det blitt mer innaskjærsdykkere fra blant annet oppdrettsnæringen.
- I starten var utfordringen å ha nok ressurser til å få så mange dykkere gjennom behandlingsforløpet på kort tid, og få til å balansere dette med andre pasienter, sier Sundal.
De siste årene har pasienttallene gått ned. Pasientvolumet kunne før være 50-60 pasienter i året, mens det nå er i gjennomsnitt 7-9 pasienter per år. Tjenesten antar at dette skyldes at dykkeprosedyrene har blitt tryggere.
- Vi er blitt kritisert av næringsinteresser for å være motstandere av dykking, og at vi oppdager for mye sykdom og feil som følge av dykkingen. Vi er ikke motstandere av dykking, tvert imot er vi opptatt av å fremme trygg dykking, sier Nicholas.
Behandlingstjenesten har selv bidratt til trygging av yrket gjennom endringer i regelverk. Ivrige tv-tittere får gjerne assosiasjoner til risikofylte dykkerscener i Lykkeland.
- Metningsdykk som metode er tryggere enn såkalt bounce-dykking (raskt ned og opp, etterfulgt av behandling i trykkammer) som var vanlig metode i startfasen av dykking i Nordsjøen. Dessuten har vi nå tryggere dykkertabeller, sier Sundal.
Ikke alle henviste dykkere får påvist varig skade. En av pasientene som var henvist i fjor var en ung yrkesdykker. Han hadde opplevd ubehag og smerter i en skulder og etter hvert kognitive plager etter et anstrengende dykk. Behandlingstjenesten vurderte pasienten og han ble innkalt til utredning.
- Pasienten gjennomførte behandlingstjenestens tredagersutredning, med øre-nese-hals, nevrologisk og nevropsykologiske undersøkelser. Gjennom helhetlig utreding fant vi at pasienten ikke hadde noen symptomer eller funn knyttet til trykkfallsyke eller PTSD, forteller Nicholas.
I etterkant av utredningen fikk dykkeren en tilbakemelding og mestringssamtale.
- Mestringssamtalen ga han en bedre forståelse av hans aktuelle symptomplager. Samtalen ga han også muligheter for å tilpasse seg endringer, håndtere motgang og for en gradvis tilbakeføring til arbeid som dykker, forteller Nicholas.
- Dette er et eksempel på at vår utredning kan bidra til å unngå at yrkesdykkere faller ut av arbeidslivet på grunn av subjektive helseplager og derved sparer samfunnet for unødvendige kostnader, avslutter Grønning.
