Ny studie viser at betablokkere reduserer risikoen for alvorlige hjertehendelser og død etter hjerteinfarkt – også uten hjertesvikt

BETAMI–DANBLOCK-studien har inkludert over 5500 pasienter fra 44 sykehus i Norge og Danmark. Pasientene hadde gjennomgått hjerteinfarkt og hadde en venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon på minst 40 %. De ble randomisert til enten langtidsbehandling med beta-blokkere eller ingen beta-blokkerbehandling.

Betablokkerbehandling reduserte signifikant det sammensatte endepunkt dødelighet av alle årsaker og nye hjerte og karhendelser, hovedsakelig på grunn av lavere forekomst av nytt hjerteinfarkt, sammenlignet med ingen betablokkerbehandling hos infarktpasienter med normal eller lett redusert hjertepumpefunksjon. Studien ble presentert på den europeiske hjertekonferansen, ESC, i Madrid lørdag 30. august. Resultatene ble også publisert samtidig i New England Journal of Medicine, som regnes som det mest anerkjente tidsskriftet innen medisin i verden.

Betablokkere har vært standard behandling etter akutt hjerteinfarkt siden 1980-tallet. Siden den gang har diagnostikken og behandlingen forandret seg betydelig, bl.a. behandles de fleste hjerteinfarkt i dag med utblokking (PCI) i akuttfasen. I tillegg har vi fått flere nye og effektive medisiner, spesielt blodtrykkssenkere og kolesterolsenkere, som har bedret prognosen etter hjerteinfarkt. Hjerteleger over hele verden har derfor i mange år spurt seg om betablokkeren fortsatt er nyttig etter infarktet.

"Flere studier, også fra nyere tid, har vist at behandling med betablokkere reduserer risikoen for hjerte og karhendelser og død betydelig hos pasienter med hjertesvikt og moderat til alvorlig svekket hjertepumpefunksjon (LVEF >40%). Vår studie viser at også de aller fleste pasienter med normal eller lett redusert hjertefunksjon har nytte av denne behandlingen", forklarer forklarer  første- og sisteforfatter av studien, professorene Dan Atar og John Munkhaugen ved henholdsvis Oslo universitetssykehus og Drammen sykehus. "Spesielt tydelig er effekten av betablokker hos  undergruppen av pasienter med lett redusert hjertefunksjon (LVEF 40-49%)".  

Den norsk-danske studien randomiserte pasienter med nylig gjennomgått akutt hjerteinfarkt og normal (LVEF>50%) og lett redusert (LVEF 40-49% hjertefunksjon uten kliniske tegn til behandling med en betablokker eller ingen betablokker. Beslutning om type og dose betablokker ble tatt av behandlende lege.

Det primære endepunktet forekom hos 14.2% (N=394) av pasientene i betablokkergruppen og hos 16.3% av pasientene i gruppen som ikke fikk betablokker etter gjennomsnittlig 3,5 års oppfølging, noe som tilsvarer en signifikant relativ reduksjon på 15% med betablokkere. Når forskerne så på de individuelle komponentene av det sammensatte primære endepunktet, så det ut til at betablokkeren hovedsakelig beskytter mot nytt hjerteinfarkt, mens det ikke var forskjell mellom gruppene i forekomsten av død, alvorlige hjerterytmeforstyrrelser, hjertesvikt, hjerneslag eller behov for ny akutt utblokking.   

Funnene fra studien er ventet og bidra til å påvirke klinisk praksis for behandling av hjerteinfarkt pasienter over hele verden: "Resultatene fra vår dansk-norske studie vil sammen med funn fra sammenlignbare studier i Spania, Italia, Sverige og Japan utgjøre det nye kunnskapsgrunnlaget som vil inngå i fremtidige retningslinjer for behandling med betablokkere hos hjerteinfarktpasienter med normal eller lett redusert hjertefunksjon (LVEF >40%)", avslutter professorene Munkhaugen og Atar.

BETAMI-DANBLOCK har vært støttet gjennom KLINBEFORSK-programmet, Norges forskningsråd, Novo Nordisk Foundation og Hjerteforeningen i Danmark.