Norsk helseinformasjon til foreldre, barn og unge skårer lavt

Nær 2 000 kunnskapsressurser vurdert 

I studien ble kvaliteten på 1 948 web-baserte norske kunnskapsressurser vurdert av 21 masterstudenter.1 Materiellet var rettet mot foreldre, barn og unge, og knyttet til helsesykepleietjenestens målgruppe som er barn og unge mellom 0 og 20 år. Ressursene ble hentet inn som et bekvemmelighetsutvalg (convenience samples) gjennom systematiske Google-søk i inkognitomodus, fulgt av referansescreening. 

Studien var organisert som 64 tverrsnittsundersøkelser innenfor 16 helsedomener, innen temaer om alt fra spedbarnssøvn og vaksiner til spiseforstyrrelser, menstruasjonsplager og psykisk helse hos ungdom. Hvert materiale ble vurdert fortløpende og uavhengig av to masterstudenter, og uenigheter ble løst gjennom diskusjon. Tre erfarne forskere vurderte i tillegg nettstedene og utgjorde en referansestandard.  

Verktøyet var MAPPinfo, en validert sjekkliste med 19 kriterier bygget på en retningslinje for kunnskapsbasert helseinformasjon. MAPPinfo er utviklet for å vurdere om helseinformasjon er egnet til å understøtte informerte helsevalg, og kriteriene er gruppert i fire kategorier: definisjoner, transparens, innhold og presentasjon. En norsk versjon av sjekklisten er tilgjengelig via samvalg.no. Reliabiliteten var høy: gjennomsnittlig inter-rater-samsvar mellom studentene var T=.89, og kriterievaliditeten mot ekspertstandarden T=.90. Datainnsamlingen skjedde februar–april 2023 og mars–mai 2024. Resultatene ble publisert i PLOS One 2. mars 2026. 

Alle lå under standarden og forskjellene var små 

Hovedfunnene er nedslående: 

1. 22 prosent i snitt.Materiellet oppfylte i gjennomsnitt 22 prosent av minimumskriteriene (SD .09, spredning 0–73 prosent). Ingen enkeltressurs kom i nærheten av full oppfyllelse. 
2. Kunnskapsgrunnlaget er nesten alltid usynlig.Under én prosent rapporterte en systematisk søkestrategi (4 av 1 948), presenterte fordeler adekvat (11) eller presenterte ulemper adekvat (10). Bare 20 prosent oppgav referanser. 7 prosent omtalte interessekonflikter og 3 prosent forklarte statistisk usikkerhet. 
3. Ingen leverandørtype nådde standarden.Vitenskapelige organisasjoner skåret høyest med 28 prosent, signifikant bedre enn alle de seks andre klassene. Deretter fulgte NGO-er og offentlige myndigheter (23 prosent hver), kommersielle aktører (22), helsetjenester (21) og nyhetsmedier og bloggere/influensere (19 hver). Forskjellen mellom offentlige myndigheter og helsetjenester på den ene siden og kommersielle aktører på den andre var altså liten og ikke statistisk signifikant. Forfatterne fremhever selv at dette motsier deres egen hypotese om at helsemyndigheter og helsetjenester ville levere bedre informasjon.  Forfatterne bruker selv den samme formuleringen i OsloMets egen dekning av studien. 

Det er verdt å understreke hva MAPPinfo måler. Verktøyet er en minimumsstandard der alle kriteriene må være oppfylt dersom materiell skal kunne fasilitere et informert valg. Forfatterne begrunner dette med at brudd på selv ett kriterium kan hindre et fullt informert valg. Standarden vurderer transparens, pålitelighet (trustworthiness) og presentasjon. Den vurderer bevisst ikke om innholdet er faktisk riktig. Forfatterne argumenterer for at pålitelighet best vurderes gjennom metodene og resonnementene bak materiellet, ikke mot en antatt autoritativ sannhet. 

Hva studien ikke kan si 

Forfatterne navngir selv flere konkrete begrensninger, og de bør leses sammen med funnene: 

1. Bare et utsnitt.Til tross for 64 delundersøkelser er bare "a small segment of the entire information landscape" dekket, og generaliserbarheten må tolkes med varsomhet. 
2. Korrekthetikke kontrollert. Studien vurderte ikke om innholdet er faglig korrekt. Materiell med sterkt innhold og svak presentasjon kan derfor være undervurdert. 
3. Seleksjon.Google-basert utvalg kan gi skjevhet av ukjent størrelse, selv med inkognitomodus og konsensusdiskusjoner som sikringstiltak. 
4. Kriteriesettet er ikke uttømmende.Forfatterne understreker at feltet er i utvikling, og at full oppfyllelse ikke i seg selv garanterer god helseinformasjon. 
5. Sjangermatch.Den norske MAPPinfo-veiledningen presiserer at instrumentet ikke skal brukes på generelle helseråd. En del av materiellet i utvalget, særlig fra kommersielle aktører og nyhetsmedier, var aldri utformet for å understøtte et informert valg. Forfatterne svarer at hensikten nettopp var å kartlegge det innbyggerne faktisk møter. 
6. Sosiale medier ikke inkludert.Forfatterne argumenterer for at dette snarere overvurderer enn undervurderer det samlede kvalitetsnivået. 

MAPPinfo er utviklet av flere av studiens forfattere, og data er samlet inn i 2023 og 2024, så nettstedene kan ha endret seg siden. Det er også verdt å merke seg at ulike kvalitetsinstrumenter måler ulike ting. Verktøy som DISCERN vurderer i hovedsak om informasjon om behandlingsvalg er balansert og etterrettelig presentert, og gir gjerne mildere resultater. MAPPinfo måler noe strengere og mer spesifikt: om informasjonen faktisk gjør et informert valg mulig. 

En oppsiktsvekkende konklusjon 

Studiens mest originale konklusjon handler ikke om nettsteder, men om helsekompetanse. Forfatterne skriver at når helseinformasjon av akseptabel kvalitet mangler, kan det være upålitelig å måle befolkningens helsekompetanse, og at pågående arbeid for å styrke helsekompetansen i den norske befolkningen derfor kan være for tidlig ute. De formulerer det også som at anslagene over befolkningens helsekompetansenivå kan trenge en ny vurdering. 

Dette er en tolkning, ikke et måleresultat. Helsekompetanseinstrumenter måler typisk med standardiserte oppgaver og er ikke direkte avhengige av hvilke Google-treff en tilfeldig innbygger får. Men poenget er verdt å ta alvorlig: det er vanskelig å be folk om å ta informerte valg dersom informasjonen som er tilgjengelig for dem systematisk utelater det de trenger for å velge. 

Denne artikkelen er skrevet med støtte av KI-verktøyet Perplexity Computer/Model Council/Deep Research.  

Referanser 

1. Kasper J,CoklukB, Molin M, Steckelberg A, Zacher S; MAPPinfo project group; Hjellset VT. Mapping the quality of Norwegian health information – Does it facilitate informed choices? PLoS One. 2026 Mar 2;21(3):e0327148. doi: 10.1371/journal.pone.0327148. PMID: 41770820; PMCID: PMC12952600. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0327148 
2. 2. Kasper J,LühnenJ, Hinneburg J, Siebenhofer A, Posch N, Berger-Höger B, et al. MAPPinfo, a tool to assess the quality of health information: reliability and validity. PLoS  2023;18(10):e0290027. doi: 10.1371/journal.pone.0290027 
3. LühnenJ, Albrecht M, Mühlhauser I, Steckelberg A. Leitlinie evidenzbasierte Gesundheitsinformation. Hamburg; 2017. https://www.leitlinie-gesundheitsinformation.de/ 
4. 4. Samvalg.no.MAPPinfo– sjekkliste for kvalitetsvurdering av helseinformasjon. https://samvalg.no/stottesystemer/stottesystemer/mappinfo-sjekkliste-for-kvalitetsvurdering-av-helseinformasjon/ 

Artikkelen er skrevet med støtte av KI-tjenesten Perplexity Computer/Model Council.