Samvalg i kardiologien: Fra ideal til praksis

Samvalg handler om at pasient og kliniker sammen tar beslutninger basert på pasientens mål, verdier og preferanser, kombinert med kunnskap om alternativene.

En ekspertpanel-rapport fra 2024, publisert i hjerte-tidsskriftet JACC: Advances, understreker at samvalg er mer enn et informert samtykke. Prosessen er en trinnvis, toveis samtale, hvor pasienten er ekspert på egne mål og ønsker, mens klinikeren bidrar med medisinsk vurdering, og kunnskap om fordelene og ulempene ved alternativene. 

For å sikre at samvalg er mer enn en formalitet, anbefaler rapporten at beslutninger om behandling skjer i tråd med en strukturert samtaleprosess som involverer både pasienten og medlemmene i tverrfaglige team.  

Tverrfaglige team er en nøkkel 

I moderne kardiologi er behandlingen ofte kompleks og involverer flere faggrupper: leger, sykepleiere, farmasøyter og annet helsepersonell. For at samvalg skal være en del av behandlingsprosessen, anbefaler rapporten at samvalg brukes som metode i tverrfaglige hjertebehandlings-team (multidisciplinary heart teams, MDT). Dette gir rom for at ulike profesjoner kan bidra med sin kompetanse, samtidig som pasientens stemme blir hørt gjennom hele behandlingsforløpet. 

Ekspertpanelet fremhever tre hovedprinsipper for å sikre samvalg i slike team: 

• Pasientens mål og verdier må kartlegges eksplisitt og aktivt brukes i behandlingsplanen. 

• Deltakerne i teamet bør ha tydelige roller og en felles forståelse av hva samvalg innebærer. 

• Kompetanse i kommunikasjon, evne til lytting, og kulturforståelse er avgjørende viktig for å sikre samvalg. 

Samvalgsverktøy: Nyttige, men ikke nok alene 

Samvalgsverktøy er verktøy som kan hjelpe pasienten med å forstå behandlingsalternativer og de ulike konsekvensene av alternativene. Studier viser at slike verktøy øker pasientens kunnskap og engasjement, og reduserer usikkerhet rundt valg. Samtidig advarer ekspertene mot å tro at samvalgsverktøy alene kan føre til samvalg. Den virkelige nytten ligger i støtten disse verktøyene gir for samtalen mellom pasient og helsepersonell, hvor begge parter deltar aktivt. 

Mange barrierer 

Til tross for at samvalg er anbefalt i en rekke retningslinjer, viser studier at samvalg bare delvis benyttes i konsultasjoner som handler om viktige valg. Barrierene for samvalg inkluderer tidspress, ressursmangel i klinikken og manglende opplæring i samvalg. Samvalg kan lett bli en "avkrysningsøvelse", uten at pasientinvolveringen har vært reell. 

Samtidig fremholder ekspertene at klinikernes holdninger faktisk er viktigere for samvalg enn ferdigheter og verktøy. Vekten må derfor ligge på å endre holdninger, og gi teamet opplæring i hva samvalg egentlig innebærer. 

Hvordan implementere samvalg i praksis 

Ekspertpanelet gir konkrete eksempler på hvordan samvalg kan gjennomføres i klinisk arbeid: 

• Inviter pasienten, eksplisitt, til å dele egne mål og ønsker. 

• Bruk en trinnvis modell der en i tur og orden snakker om hvorfor pasienten bør være involvert, deretter behandlingsalternativene og så selve beslutningen.  

• Bruk samvalgsverktøy for å støtte samtalen, ikke for å erstatte den. 

• Før tydelig dokumentasjon på pasientens mål, preferanser og valgt behandling i journalen. 

• Gjør kontinuerlig evaluering og oppfølging for å sikre at pasientens mål blir nådd. 

For å gjøre samvalg til en integrert del av teambehandlingen, er det viktig at alle team-medlemmer er opplært i samvalg og kommunikasjon. En 2023-studie i Circulation peker på at helsepersonell, selv om de støtter samvalg, ofte møter praktiske utfordringer som tidspress og manglende opplæring. Det er derfor viktig at teamene kan få hjelp av samvalgsveiledere eller andre ressurspersoner som kan støtte gjennomføringen av samvalg i behandlingsforløpet. 

Pasientutfall og fremtidig forskning 

Forskningsoppsummeringer viser at samvalg kan forbedre pasientens kunnskap, redusere «opplevd konflikt» rundt valget og bidra til at pasientene deltar mer i beslutningen. For eksempel har studier vist at pasienter som deltar i samvalg gjennom samvalgsverktøy, er bedre informert om behandlingsalternativene, og opplever mindre usikkerhet. Det er også indikasjoner på at samvalg kan føre til økt etterlevelse, selv om det er utfordrende å tydelig dokumentere dette. 

Ekspertpanelet understreker at mer forskning er nødvendig for å vurdere de langsiktige helseutfallene ved samvalg, spesielt for sårbare pasientgrupper. Det er også behov for bedre tilpasning av helsepolitiske føringer og finansieringsmodeller for å gjøre samvalg til en reell del av hjertebehandling. 

 – Samvalg i kardiologi er på vei fra å være et teoretisk ideal til å bli en praksis som kan forbedre pasientens beslutningsprosess, skriver ekspertene. For å få dette til å fungere i klinisk praksis, er det viktig at samvalg blir en integrert del av behandlingen i tverrfaglige team, med støtte fra samvalgsverktøy og samvalgsveiledere. Videre kreves det opplæring, systemstøtte og kontinuerlig evaluering, for å sikre at samvalg blir gjennomført på en meningsfull måte, slik at pasientens mål faktisk blir både respektert og oppnådd. 

Referanser: 

1. Perpetua EM et al., “Shared Decision-Making in Multidisciplinary Team-Based Cardiovascular Care,” JACC: Advances 3(7):100981 (2024) pubmed.ncbi.nlm.nih.gov. 

1. Creber RM et al., “Using Patient Decision Aids for Cardiology Care in Diverse Populations,” Curr. Cardiol. Rep. 25(11):1543–1553 (2023) pubmed.ncbi.nlm.nih.gov. 

1. Dennison Himmelfarb CR et al., “Shared Decision-Making and Cardiovascular Health: A Scientific Statement From the AHA,” Circulation 148(11):912–931 (2023) pubmed.ncbi.nlm.nih.govpubmed.ncbi.nlm.nih.gov. 

1. Wexelman WJ et al., “Shared Decision-Making for Restoring Trust in Atherosclerotic CVD Management,” Adv. Ther. 42(7):3002–3010 (2025) pmc.ncbi.nlm.nih.govpmc.ncbi.nlm.nih.gov. 

1. Mitropoulou P et al., “Shared Decision Making in Cardiology: A Systematic Review and Meta-Analysis,” Heart 109(1):34–39 (2023) pubmed.ncbi.nlm.nih.gov. 

1. Elias S et al., “Shared Decision-Making in Cardiovascular Risk Factor Management,” JAMA Netw Open 7(3):e243779 (2024) pmc.ncbi.nlm.nih.gov. 

1. Garvelink MM et al., “Clinicians’ Perspectives on SDM in Tertiary CVD Care,” Int. J. Cardiol. Heart Vasc. 58:101657 (2025) pubmed.ncbi.nlm.nih.gov. 

1. Kunneman MP et al., “SDM for Stroke Prevention in AF: A Randomized Trial,” JAMA Intern. Med. 180(9):1215–1224 (2020) pubmed.ncbi.nlm.nih.govpubmed.ncbi.nlm.nih.gov. 

1. Noseworthy PA et al., “Effect of SDM for Stroke Prevention on Adherence in AF,” J. Am. Heart Assoc. 11(2):e023048 (2022) pubmed.ncbi.nlm.nih.gov. 

1. Wang PJ et al., “AF Stroke Prevention SDM Pathway (ENHANCE-AF) RCT,” J. Am. Heart Assoc. 12(3):e028562 (2023) pubmed.ncbi.nlm.nih.gov. 

Et førsteutkast til denne saken ble skrevet av Perplexity Pro Research og deretter kryss-sjekket av ChatGPT4o Pro Deep Research. Den korrigerte artikkelen ble så gjennomgått, kvalitetssikret og bearbeidet av redaksjonen.