Samvalg: hvordan ubevisste tankefeller kan påvirke beslutninger

Samvalg er et samarbeid mellom helsepersonell og pasienter for å komme frem til helsebeslutninger, og skal sikre at pasienter får et informert valg og behandling i tråd med egne verdier og preferanser. Men selv i gode samvalgsprosesser kan kognitive bias, eller «ubevisste tankemønstre» påvirke hvordan både helsepersonell og pasienter tolker informasjon og velger behandling. 

Hva er kognitive bias? 

Kognitive bias er systematiske feil i måten mennesker vurderer informasjon på. De oppstår fordi hjernen bruker snarveier for å forenkle komplekse beslutninger. Disse snarveiene kan være nyttige i raske vurderinger, men kan også føre til feil eller skjevheter i valg. 

I en samvalgssamtale kan dette bety at

• helsepersonell ubevisst vektlegger enkelte behandlingsalternativer 

• pasienter tolker informasjon på en måte som ikke er i tråd med egne langsiktige mål

Vanlige bias i samvalg 

• Innramming (framing bias) 

Hvordan informasjon presenteres kan påvirke beslutninger dramatisk. En klassisk studie viste at flere pasienter valgte kirurgi når overlevelsessannsynlighet ble vektlagt, enn når risiko for død ble fremhevet, selv om tallene var identiske (McNeil et al., 1982). 

Praktisk råd:
Bruk absolutt risikoreduksjon (for eksempel: «1 av 100 får effekt») fremfor relativ risiko («30 prosent reduksjon»), og tydeliggjør både fordeler og ulemper.  

• Standardvalg (default bias) 

Mennesker velger ofte det som fremstår som forhåndsvalgt eller «standard». I en studie om livets sluttfase valgte 77 prosent pleie som vektla komfort, når dette var standard, mot 61 prosent når ingen standard ble gitt (Halpern et al., 2010). 

Praktisk råd:
Standardvalg kan hjelpe pasienter som er usikre, men alle alternativer bør fremstilles transparent og nøytralt, og med respekt for pasientens autonomi. 

•  Optimisme- og handle-bias 

Pasienter kan overvurdere sannsynligheten for gode behandlingsresultater. En stor amerikansk studie viste at 70–80 prosent av pasienter med uhelbredelig kreft trodde kjemoterapi kunne helbrede dem, til tross for at behandlingen ikke var kurativ (Weeks et al., 2012). Samtidig ser man ofte handlebias, som er en preferanse for å «gjøre noe», og da ofte aggressiv behandling, selv når nytten er liten.  

• Tilgjengelighets- og forankringsbias 

Erfaringer og førsteinntrykk kan farge vurderinger. Akuttleger var i én studie 15 prosent mer tilbøyelige til å teste for lungeemboli hos neste pasient hvis de nylig hadde stilt samme diagnose (Ly, 2021). Forankringsbias oppstår når den første informasjonen, for eksempel en foreløpig diagnose, låser vurderingen, slik at nye data gis for lite vekt.  

• Bekreftelses- og selvtillitsbias 

Helsepersonell kan ubevisst søke informasjon som bekrefter en tidlig hypotese, og overse data som peker i motsatt retning. Høy selvtillit kan forsterke problemet og føre til mindre kritisk vurdering av alternative behandlinger. 

Hvordan redusere bias? 

Samvalgsverktøy 

Digitale eller trykte verktøy med strukturert og balansert informasjon kan redusere usikkerhet og gjøre pasienter mer aktive (Ludolph & Schulz, 2018). I Norge publiseres nasjonalt kvalitetssikrede verktøy på helsenorge.no. 

Visuelle hjelpemidler 

Ikondiagrammer og enkle grafer gjør tall mer forståelige og kan dempe innrammingseffekter. Dette gjør det lettere for pasienter å forstå absolutte tall, og er bedre enn bare å oppgi prosenter. 

 Samvalgsveiledere 

Sykepleiere, farmasøyter eller annet helsepersonell med opplæring i samvalgsveiledning og nøytral pasientstøtte kan hjelpe pasienter med å forstå informasjon – før konsultasjonen. 

Strukturert refleksjon 

Strategier som «tenk motsatt» og bruk av sjekklister kan bidra til at både pasient og behandler vurderer flere alternativer og argumenter før konklusjonen trekkes. 

Opplæring og bevisstgjøring 

Trening i kognitive bias og metakognisjon gjør helsepersonell mer oppmerksomme på egne tankefeller og bedre i stand til å tilpasse samvalg til den enkelte pasient. 

Etiske hensyn 

Tiltak for å redusere bias må sikre to hensyn: 

• unngå å manipulere pasienten 

• sikre at valget tas på et riktig og opplyst grunnlag

Å ignorere feiloppfatninger kan være like problematisk som å styre valget for mye. Det viktigste er å sikre åpenhet og tydelig kommunikasjon om mål og alternativer. 

Norsk kontekst 

Pasient- og brukerrettighetsloven slår fast at pasienter har rett til å medvirke ved valg av behandling (Kap. 3). 

Nøkkeltiltak i praksis 

• Opplæring i kognitive bias for helsepersonell 

• Jevnlig bruk av kvalitetssikrede samvalgsverktøy og sjekklister 

• Tverrfaglig samarbeid med samvalgsveiledere 

• Bruk av visuelle hjelpemidler og balansert presentasjon av informasjon 

• Systematisk refleksjon over egne vurderinger 

Referanser (utvalg) 

• McNeil BJ et al. (1982). N Engl J Med, 306, 1259–1262. 

• Hux JE & Naylor CD. (1995). Med Decis Making, 15, 152–157. 

• Weeks JC et al. (2012). N Engl J Med, 367, 1616–1625. 

• Ly DP. (2021). Ann Emerg Med, 78, 650–657. 

• Ludolph R & Schulz PJ. (2018). Med Decis Making, 38, 3–13. 

• Pasient- og brukerrettighetsloven, kap. 3. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) - Lovdata