Pasienterfaringsundersøkelsen Puls

Det er trygt å åpne SMS og spørreundersøkelsen. For å kunne sende en invitasjon til undersøkelsen, blir telefonnummeret hentet ut. Denne informasjonen lagres separat fra svarene på spørreundersøkelsen.

Etter 30 dager slettes personidentifiserende informasjon og vi vil ikke lenger kunne koble data fra undersøkelsen til personer. Svarene behandles konfidensielt og ingen direkte personidentifiserende informasjon vil videreformidles.​
​
Alle har rett til å be om innsyn i, retting eller sletting av personopplysninger i opptil 30 dager etter at de har mottatt undersøkelsen. Man har også rett til å kreve begrenset behandling og klage på behandlingen. Ved ønsker om benytte rettighetene eller klager til måten vi behandler svarene på, ta kontakt med prem@sykehuspartner.no.

Det er trygt å åpne SMS og spørreundersøkelsen, og personvernet er ivaretatt. I SMS-en vil klinikken man har vært på, stå oppført. 

Svarene er anonyme og samles i en felles løsning som sammenligner pasienterfaringer på tvers av sykehus i Helse Sør-Øst. Dette vil gi bedre innsikt i hva som fungerer og hva som kan bli bedre. Denne kunnskapen vil brukes for å jobbe systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Når pasienten klikker på lenken i SMS-en, kommer de først til en informasjonsside før undersøkelsen starter. Her får de følgende informasjon:​

Dine erfaringer er viktige​

Dine erfaringer som pasient ved (HFnavn) er viktige både for oss som jobber her og for pasienter som kommer etter deg. Ved å svare på noen korte spørsmål om din erfaring med (seksjon) bidrar du til å forbedre tjenestene våre.​

Takk for at du tar deg tid til å svare.​

Informasjon om bruk av dine svar​

Når du deltar i pasienterfaringsundersøkelsen, lagres svarene dine slik at vi kan lære av dem.​

Svarene brukes til forskning knyttet til forbedring og kvalitetssikring av spørreundersøkelsen, og til forbedringsarbeid i helsetjenesten.​

Ved å gå videre i undersøkelsen samtykker du til at svarene dine brukes til disse formålene.

Pasienter vil ikke få undersøkelsen etter hvert eneste besøk. For å unngå høy svarbyrde har systemet en innebygd karanteneperiode på 30 dager. Det betyr at når en pasient har mottatt undersøkelsen, reserveres telefonnummeret mot nye PREM-undersøkelser de neste 30 dagene – uavhengig av hvor ofte pasienten er i kontakt med sykehuset.

Pasienter som inviteres til undersøkelsen mottar en kort SMS fra helseforetaket de har vært i kontakt med. Avsenderen er en forkortelse av foretaksnavnet (for eksempel SIV, SSHF, STHF eller Vestre Viken).​

SMS-en inneholder en kort invitasjon til å dele erfaringer fra siste kontakt med sykehuset og en lenke til spørreundersøkelsen.

Undersøkelsen sendes automatisk innen 24 timer etter en avsluttet poliklinisk time eller utskrivelse fra sykehuset. Pasienter får uansett ikke mer enn én invitasjon i løpet av en 30-dagers periode.​

Dersom en pasient er innom flere avdelinger samme dag, vil undersøkelsen vanligvis knyttes til den siste avdelingen pasienten var på før utskrivelse. Hvis en omsorgsepisode omfatter flere poster, knyttes undersøkelsen til den første posten pasienten var innlagt på.

Alle pasienter med registrert telefonnummer i DIPS vil kunne motta SMS med invitasjon til undersøkelsen, også pasienter som har reservert seg mot timepåminnelser på SMS.​

Dette er fordi utsendelsen av PREM-undersøkelsen anses som en del av helsetjenestens kvalitetsforbedringsarbeid, og ikke som ordinære påminnelser. Det er samtidig viktig at også pasienter som ikke ønsker SMS-påminnelser får mulighet til å gi tilbakemelding på sine erfaringer.​

Alle kan imidlertid reservere seg mot videre utsendelser.

Det regionale PREM-spørreskjemaet som nå utvikles og piloteres i Helse Sør-Øst er i første omgang rettet mot voksne pasienter over 18 år.

På sikt er målet også å utvikle egne pasienterfaringsundersøkelser tilpasset barn og ungdom, slik at deres erfaringer med helsetjenesten kan fanges opp på en god og relevant måte.​

Fire helseforetak tester løsningen i en pilot som startet 2. mars og varer rundt åtte uker. Resultatene fra denne piloten og de påfølgende analysene vil danne grunnlaget for en beslutning om videre regional implementering av PREM i hele Helse Sør-Øst.

I første omgang har vi fokus på å få implementert den regionale undersøkelsen ved alle helseforetak og sykehus.​

I løpet av 2026–2027 vil faggruppen starte arbeidet med å utvikle en regional spørsmålbank for tilleggsspørsmål. Helseforetakene vil kunne melde inn forslag til spørsmål for å dekke lokale behov.​

Det vil imidlertid ikke være «fritt frem» for å lage egne spørsmål. Tilleggsspørsmål må bestilles og godkjennes av fagansvarlig i RHF/fagnettverket. Dette er for å sikre god kvalitet, samt at de ikke påvirker svarene på de faste, regionale spørsmålene.

Sykehuspartner forvalter og drifter den tekniske løsningen for den tekniske løsningen som bruker for å gjennomføre pasienterfaringsundersøkelser i Helse Sør Øst.

I den regionale pasienterfaringsundersøkelsen har Sykehuspartner bistått i utvikling og validering av spørreskjemaet, og er ansvarlige for datainnsamling, analyse og rapportering. ​

Valideringen av det regionale PREM-spørreskjemaet gjennomføres i fire trinn:​

1. Kvalitativ innholdsvalidering (fase 1)​
   Det er gjennomført kognitive intervjuer med pasienter og ledere for å sikre at spørsmålene er relevante og lett forståelige. Totalt deltok 23 informanter. Tilbakemeldingene ble analysert for å identifisere utfordringer knyttet til tolkning, begrepsbruk og tidsreferanser, slik at formuleringene kunne forbedres før videre testing.
   ​
2. Kvantitativ validering (fase 2)​
   Det fullstendige spørreskjemaet (17 spørsmål) testes på en større pasientgruppe, med mål om minst 200 deltakere for å sikre tilstrekkelig statistisk styrke. I denne fasen undersøkes spørreskjemaets psykometriske egenskaper, blant annet intern konsistens og begrepsvaliditet. Det analyseres også om spørsmålene fungerer likt på tvers av ulike pasientgrupper, som alder, kjønn, utdanning og fødeland.
   ​
3. Adaptiv pilot (fase 3)​
   Det testes en kortere og mer brukerstyrt versjon av spørreskjemaet, der pasientene selv velger hvilke temaer de vil svare på. Målet er å undersøke om en slik tilnærming kan redusere svarbyrden for pasientene, samtidig som datakvaliteten opprettholdes. I denne fasen testes også hvordan plassering av fritekstfelt og ulike svarskalaer påvirker svarene.
   ​
4. KI-validering (fase 4)​
   Til slutt testes bruk av kunstig intelligens for anonymisering og analyse av fritekstsvar. Først valideres KI-løsningens evne til å fjerne personidentifiserbare opplysninger automatisk. Deretter sammenlignes to ulike KI-modeller for å undersøke hvilken som best kan analysere pasientenes fritekstsvar (sentimentanalyse). ​

​Folkehelseinstituttet (FHI) bistår som samarbeidspartner i dette arbeidet.​

Ved spørsmål om valideringsprosessen eller det regionale spørreskjemaet, kontakt prosjektleder Simone Kienlin@helse-sorost.no.​

​

Foreløpig mottar ikke pasienter som kun har vært til undersøkelse innen radiologi/bildediagnostikk brukerundersøkelsen.

Brukerundersøkelsen er basert på informasjon som hentes fra pasientjournalsystemet. Innen radiologi registreres aktivitet i egne radiologiske fagsystemer, og denne informasjonen er foreløpig ikke tilgjengelige i pasientjournalsystemet.

Vi vurderer hvordan pasienter innen radiologi/bildediagnostikk kan inkluderes i brukerundersøkelsen i fremtiden.