Den menneskelige faktor

​- Jeg har drevet med pasientnær klinisk forskning hele tiden jeg har forsket. Jeg har vært opptatt av kreftpasienten - hvordan de har det i forskjellige faser av sykdommen og hvordan vi kan undersøke det. Kreft er ikke bare et biologisk fenomen, det er en hendelse i et menneske både biologisk og psykologisk. Skal vi gi optimal behandling, må vi vite hvordan sykdommen samvirker med forhold i og rundt de som rammes, sier Jon Håvard Loge, leder av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst.

Hvorfor ikke diskutere røyking?

- La oss se på det feltet jeg holder på med nå, lindrende behandling. Du kan ikke behandle smerter uten å ta hensyn til at det er et menneske som har vondt. Mennesker har tidligere erfaringer med smerte og er i en situasjon som samlet preger deres opplevelse av smerten. Funn fra en studie vi nå arbeider med, viser at smerte og psykiske reaksjoner er gjensidig forbundet over tid. Vi kan vise at smerte predikerer psykiske reaksjoner frem i tid men også at psykiske reaksjoner predikerer smerte frem i tid.

- Hva hadde helsegevinsten vært for kreftpasienter hvis de hadde sluttet å røyke? Det er et spørsmål vi bruker for liten tid på. For mange kreftpasienter kan røykeslutt innebære en stor helsegevinst også fordi røyking har en negativ effekt på den kreftbehandlingen som gis. Helsegevinsten ved å hjelpe kreftpasienter til å leve sunnere er faktisk ikke ubetydelig.

- Men når det gjelder fysisk aktivitet har vi vel tatt tak i det?

-Ja, for fysisk aktivitet er vi godt i gang, men røyking har vi ikke tilnærmet oss på den samme måten.

- Skal vi se på tumorbiologien, er vertsegenskapene (egenskapene til pasienten som har kreft) interessante, ikke sant? Når hovedfokuset er på tumor, kan vertsegenskapene lett bli neglisjert. Det er viktig å minne seg selv om at klinisk kreftforskning dreier seg om sykdommer hos mennesker.

- Og du har ikke minst jobbet med mennesker som ikke har aktiv kreftsykdom lenger, men likevel har forskjellige plager?

- Ja, og skal man forstå dem, biologisk og menneskelig, er det vertsegenskapene som er driverne. Det kan være genetiske og andre biologiske forhold, det kan også være hvordan de ter seg og hvordan de har det, du kommer ikke rundt den menneskelige faktoren når det gjelder medisin.

Trenger mer forskning for å gi gode råd

- Men er vi rigget godt nok til å ta hensyn til det du kaller den menneskelige faktoren?

- Jeg tror jo alle gjør så godt som de kan, men eksemplet om å få folk til å slutte å røyke viser at vi kanskje ikke anstrenger oss nok eller prioriterer riktig. Men jeg vil understreke at kreftomsorgen har blitt mye bedre ved at man har fått økt fokus på fysisk aktivitet og ernæring i de senere årene. Det har skjedd mye i de tjue årene jeg har jobbet i dette feltet.

- Du jobber med lindrende behandling på et regionalt kompetansesenter. Betyr det at det er et felt der det er kunnskap som ikke er godt nok kjent blant helsepersonell i regionen?

- Nei, ikke uten videre, men en utfordring er at det er mangel på god evidens på området. En annen utfordring er at pasientgruppen er svært heterogen. Forskningsmessig medfører det vansker med å få rene nok grupper. Det er så mange faktorer som påvirker hvordan pasientene har det i denne fasen. Vi trenger mer evidens for å vite at det vi gjør er det beste, så det er all mulig grunn til å intensivere forskningen innenfor dette feltet.

- Vi ser at 40 prosent av kreftpasientene fortsatt dør av sykdommen. De får ofte krevende valg på slutten av livet. Hvordan skal de prioritere den tiden de har igjen? Jeg mener pasientene må inviteres inn i beslutningene i langt større grad enn tidligere i forløpet hvor de reelt sett kanskje ikke hadde så mange valg. Vil de prioritere hjemmetid på bekostning av levetid, men kanskje med en bedre livskvalitet? Hvor mye behandling ønsker de? Hvilken plage er den mest byrdefulle for dem? Hvor mye kan de tåle av en gitt plage? Da blir den menneskelige faktoren viktig. Det er ikke et mekanisk forløp. Det er også avhengig av hvor mye familie hver enkelt har og hvor mye familien kan stille opp med. Helsevesenet vil få mer av en støttefunksjon i en slik modell.

Hva er best mulig lindrende behandling?

- Det blir vel da en stor utfordring å presentere de ulike valgene?

- Ja. Hvis du blir behandlet for å bli frisk, så har du et mål, og det er å bli frisk. Ved lindrende behandling finnes ikke et slikt mål. Behandlingen skal være best mulig, og best mulig er alltid relativt. Det som er best for deg, er ikke alltid best for meg. Behandlerne må prøve å fange opp pasientenes preferanser på best mulig måte. Pasientene skal ideelt sett være mer med på beslutningen, noe som igjen gjør det mer krevende å være behandler. Men så gjør det det kanskje mer mangfoldig, man skal legge til rette for at pasientene skal ha det så godt som de kan ha det med de forutsetninger som er tilstede. Vi vil nå undersøke hvordan vi kan komme inn med lindrende behandling på et tidligere tidspunkt i forløpet, slik at vi tar med det palliative perspektivet inn i kreftbehandlingen og gir pasienten mer innflytelse på hvordan de vil ha det.