Søker ny viten om fordøyelsessykdommer
Lovisenberg Diakonale Sykehus har i en årrekke samlet erfaring og utviklet kompetanse innen indremedisin, deriblant gastroenterologi. Viggo Skar har vært sentral i dette arbeidet som ledet ut i etableringen av Unger-Vetlesens Institutt, der desemberforskeren er instituttleder. Instituttets forskningsinnsats vil få betydning i sammenheng med cøliaki, matvareintoleranse, allergi og livsstilssykdommer.
Viggo Skar driver klinisk forskning spesielt på malabsorpsjon (dårlig oppsuging av næringsstoffer fra tarmen), cøliaki, alkoholskade av tarm og forstyrrelser i tarmfloraen, med utgangspunkt i pasientgrunnlaget på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Skar har bygget opp og leder forskningsvirksomheten ved sykehuset gjennom Unger-Vetlesens Institutt. Det ble åpnet i 2011 og er organisert som del av Klinikk for medisin ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Instituttet driver indremedisinsk forskning med utgangspunkt i aktuelle problemstillinger i forhold til befolkningen sykehuset betjener. Foreløpig er forskning innen gastroenterologi (sykdommer i mage og tarm, lever og bukspyttkjertel) dominerende ved instituttet, men det er også ønskelig å etablere forskning innen andre felter av indremedisin. Viggo Skar er veldig fornøyd med sykehusets praktiske og økonomiske støtte både når det gjelder oppbygningen av instituttet og den daglige drift.
På 80-tallet begynte Skar med pusteprøver basert på en isotop av karbon (C14), som avgir radioaktiv stråling, for å påvise bakteriell overvekst over tynntarm. Senere har han deltatt i utviklingen av metoder med isotoper som ikke er radioaktive (C13, en stabil isotop). Pusteprøvene brukes i klinisk medisin, den viktigste testen kan påvise H. pylori (magesårsbakterien) uten endoskopi som oppleves ubehagelig for pasientene.
Forskning på mikrobiomet (tarmfloraen) har nå fått ny aktualitet. Forstyrrelser i tarmfloraen knyttes til en rekke indremedisinske tilstander som overvekt og sukkersyke. Unger-Vetlesens Institutt er opptatt av forstyrrelser i mikrobiomet som kan ha betydning for kroniske mageplager. Mikrobiomforskning er en fremtidig utfordring hvor det er mange muligheter til å utvikle ny kunnskap.
Instituttet er også involvert i forskning på inflammatoriske tarmsykdommer gjennom å øke kunnskapen om calprotectin, et protein som produseres av hvite blodlegemer og har betydning for ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Arne Røset fra Lovisenberg Diakonale Sykehus har tidligere disputert på dette, og Vendel Kristensen er nå doktorgradsstipendiat innen dette feltet.
Det forskes også på å skille Chrons sykdom fra tarmtuberkulose. Geir Larsson har temaet som doktorgradsarbeid der materialet delvis er innhentet fra Kerala i Sør-India. Dette er spesielt relevant i sammenheng med økt innvandring fra ikke-vestlige land. Pasquale Klepp-Larsson arbeider med å finne sammenhenger mellom ulcerøs kolitt og tykktarmskreft veiledet av overlege/postdoktorstipendiat Stephan Brackmann (Lovisenberg/Ahus).
Fire av stipendiatene ved Unger-Vetlesens Institutt får eller har fått forskningsstøtte fra Helse Sør-Øst. Tre av dem innenfor fordøyelsessykdommer, én innen kardiologi (Trygve Hall). To av stipendiatene, Kari Tveito og Håvar Hope har disputert, de øvrige er meget godt i gang med sine arbeider.
Overlege Ragnhild Undseth ved røntgenavdelingen har et doktorgradsarbeid basert på MR av tynntarm. Instituttet bidrar med hovedveileder, postdoktorstipendiat, dr. med Jørgen Valeur. Prof. emeritus Arnold Berstad er deltidsansatt og deltar aktivt i forskning og veiledning.
Samarbeid med andre forskningsgrupper anses som meget viktig. Unger-Vetlesens Institutt har i øyeblikket samarbeidsprosjekter med Folkehelseinstituttet, Mayoklinikken, Oslo universitetssykehus, Karolinska Institutet og noen aktører innen næringslivet.