- Fascinert av hva små endringer i proteiner kan gjøre

Innovatøren februar 2017

For Jan Terje Andersen er det viktig å ha tro på at forskningen kan bli til noe mer. Hans egen forskningsgruppe har patenter på skreddersydde proteiner. Han er månedens innovatør.

Foto: Stella Kyed Johnsen

Forskeren ved Oslo universitetssykehus ser ingen motsetning mellom å jobbe med klinisk relevant basalforskning og det å jobbe med innovasjon.

– Immunforsvaret vårt er komplisert og koordinert, og det er kroppens forsvarsverk mot fremmede inntrengere som virus og bakterier. Vår forskning gir en bedre forståelse av sentrale mekanismer i immunforsvaret. Detaljert kunnskap helt ned på et molekylært nivå kan gi grobunn for forbedret eller ny medisinsk teknologi som forhåpentligvis vil komme pasientene til gode i nær fremtid. Vi manipulerer eller skreddersyr proteiner som er nøkkelspillere i biologiske prosesser slik at de får betydelig forbedrede egenskaper. Dette kalles molekylær design. Disse proteinene kan bli nyttige når vi skal behandle pasienter, forteller Andersen.

Immunologi og industri

Andersen og forskergruppen jobber innenfor livsvitenskap hvor det er sentrale biologiske spørsmål som trigger nysgjerrigheten. Og forskningen har ført til både forskningspriser og patenter. 

– Vi ser alltid etter muligheter for å ta i bruk forskningsfunnene våre til å utvikle nye forskningsverktøy eller proteiner med endrede egenskaper som potensielt har diagnostisk eller terapeutisk nytteverdi, sier Andersen.

Forskningsteamet er ikke redd for å samarbeide med industri. Utviklingen av bæremolekylene som kan benyttes til å forlenge virkningstiden til protein-baserte legemidler er et godt eksempel på dette. Forskerne inngikk allerede på grunnforskningsstadiet et samarbeid med det danske selskapet Novozymes Biopharma AS, som i fjor etablerte et eget separat selskap, Albumedix AS, som vil utvikle egne legemidler basert på utvikling av ny medisinsk teknologi.

Legemidlene som er aktuelle er blant annet innenfor hormonsubstitusjon, diabetes og blødersykdom. Markedet er potensielt svært stort for proteinbaserte legemidler innenfor disse kategoriene.

Å tenke innovativt rundt forskningsfunn er en del av en godt etablert kultur, ikke bare i Andersens forskningsgruppe, men i hele miljøet.
- Man må våge å se etter mulighetene som ligger i basalforskningen, og ta sjansen når den først byr seg.

Molekylær design

- Jeg er fascinert av at særdeles små endringer i et protein får store konsekvenser og at slike endringer kan utnyttes til noe pasienter potensielt kan ha nytte av. Det er spennende å jobbe på et så detaljert nivå og se at funnene kan ha betydning for noe som er mye større, sier han.
- Vi jobber på et molekylært og cellulært nivå og studerer hvordan proteiner interagerer med hverandre. Alle prosesser i kroppen bygger på interaksjoner mellom proteiner. Forstår man de biologiske prosessene på et detaljert nivå så kan man skreddersy morgendagens medisiner. Vi driver med grunnforskning og ser alltid etter mulighetene til å utnytte funnene våre til å utvikle nye forskningsverktøy eller medisinsk teknologi. Vi kan endre egenskapene til et protein slik at de får forbedret binding eller transportegenskaper som kan utnyttes terapeutisk.

-På 2000-tallet forsto vi hvorfor proteinet albumin har en uvanlig lang levetid i blodet, og det åpnet seg nye mulighet for vår del, sier Andersen. Basert på unik innsikt i den biologiske prosessen som forklarer den lange levetiden til albumin så designet vi albuminvarianter med betydelig forlenget levetid og evne til å bli transportert over cellulære barrierer. Disse unike bæremolekylene testes for øyeblikket ut av flere store internasjonale selskaperlegemidler.
- Målet er å kunne drastisk redusere doseringsfrekvensen og mengden av medisin som trengs for å oppnå terapeutikk effekt. Når medisinen holder seg lenger i kroppen så kan lavere dose gis og behandlingen vil være mer skånsom og gi mindre bivirkninger. - Dette har mye å si for hvordan pasientene har det, pasientene kan få et bedre liv. De trenger ikke å oppsøke sykehuset like ofte, og det kan også ha en helseøkonomisk gevinst.

Tilsvarende teknologi er blitt utviklet for å forlenge levetiden til antistoffer. Design av antistoffer er stor business. Nær 50 såkalte monoklonale antistoffer er nå godkjent for klinisk bruk, og flere hundre er under uttesting i kliniske studier. Forskningsgruppen har designet varianter av antistoffer som potensielt kan kobles på en hvilken som helst spesifisitet og derav ha bred anvendelse. 


Helseinnovatørskolen

- Jeg ble tidlig en del av et miljø hvor det er naturlig å tenke anvendbarhet, som en del den nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen. Inger Sandlie har vært min veileder og svært viktig for hvordan jeg og min forskningsgruppe jobber. Hun introduserte meg for en forskningskultur og et internasjonalt fagmiljø. Jeg var tidlig med på reiser og konferanser hvor det var helt naturlig å tenke anvendbarhet som en del av grunnforskningen, forklarer han.

Nå håper Andersen å kunne bidra til at andre helseforskere kan se mulighetene som ligger i deres ideer. Han var med i arbeidsgruppen for oppstarten av Helseinnovatørskolen. Det er et initiativ fra medisinsk fakultet ved Universitet i Oslo, NTNU i Trondheim, Karolinska Institutet (KI) i Stockholm i samarbeid med Nansen Neuroscience Network. Det er en skandinavisk skole hvor helse- og livsvitenskapsforskere kan søke på kurset.

Her lærer de seg å forstå hvordan innovasjonsprosesser fungerer og hvordan ideer og forskning kan kommersialiseres for å komme til nytte i klinisk sammenheng.

Første modul av kurset er nå ferdig og det har vært stor pågang på kurset.
– Over all forventning. Kursdeltagerne har formelig gnistret av begeistring og nysgjerrighet. De sitter med mange gode ideer, og det blir spennende å følge deltageren videre, sier Andersen.
Del to av kurset handler om entreprenørskap.

- Det er et stort potensial her. De aller færreste skal bli i akademia for alltid. Du må ha tro på at du skal få til noe for å gjøre en forskjell. Jeg håper flere vil gripe sjansen når de helt uventet ser muligheten.

Om Jan Terje Andersen

Alder: 38

Stilling/akademisk grad: PhD

Arbeidssted:

• Gruppeleder ved Oslo universitetssykehus HF, Senter for immunregulering (CIR) og Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin.

• Associate Professor, Department of Biosciences, Universitetet i Oslo.

Utdannelse: Molekylær biologi, Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo.

Om innovatøren