- Hjertesviktforskning litt som å bygge en vegg

Hjertekirurg, forskningsveileder, professor og overlege. Theis Tønnessen mener det er viktig å bidra på flere områder, men har mer til overs for Neil Young enn alternativmedisin.

Theis Tønnesen (56) er overlege ved Thoraxkirurgisk avdeling. FOTO: Oslo universitetssykehus.

Kontoret til månedens forsker ligger på toppen av det gamle verneverdige Søsterhjemmet på Ullevål sykehus. Nederst i fløyen sitter Theis Tønnessen og følger en videokonferanse om hjertesvikt. Det er nettopp hjertesvikt, remodellering av hjertet ved hjertesvikt og beskyttelse av hjertet under hjertekirurgi hans forskning kretser rundt, eller mer presist – hvorfor venstre hjertekammer vokser og blir annerledes i oppbyggingen når det utsettes for trykkoverbelastning som eksempelvis ved trang hjerteklaff.

- Jeg syntes det var veldig interessant at pasienter som hadde samme tranghet i hjerteklaffen utviklet forskjellig grad av symptomer og vekst av hjertekammeret. På samme måte som at musklene vokser når man trener vekter på styrkerommet, så vokser også hjertemuskulaturen når den pumper blod ut mot større motstand.

Forskning på leucinrike proteoglykaner (forkortes SLRP’er) har tidligere vært gjort innen hud- og bindevevsforskning, uten at man har sett helt betydningen av det for hjertet. Theis og kollegene på Institutt for eksperimentell medisinsk forskning har ved hjelp av dyremodeller for hjertesvikt gjort funn som viser at disse SLRP’ene fungerer som et slags lim. Pasienter som mangler dette opplever derfor økt dilatasjon, eller økt størrelse på venstre hjertekammer, når det utsettes for økt trykkbelastning.

Fra grisehjerter til menneskehjerter

Etter at Theis var ferdig med militærtjeneste og legstudier startet han i 1991 som stipendiat på instituttet hvor han fullførte doktorgraden.

- Den gang opererte jeg på grisehjerter, noe jeg syntes var så spennende at det var noe jeg hadde lyst til å gjøre på mennesker også, sier han.

Videre begynte utdanningen i generell kirurgi etterfulgt av videreutdanning i hjertekirurgi. I dag har han to stipendiater som undersøker hvorfor hjertet blir større under trykkbelastning, i tillegg til å være biveileder for en sykepleier som undersøker effekter knyttet tilreinnleggelse av utskrevne pasienter. Theis er opptatt av å arbeide både med basal- og klinisk forskning – en kombinasjon som er ganske uvanlig.

- For å være helt ærlig så liker jeg å ha en fot i begge leire. Jeg trives som en brobygger og har hele veien jobbet for å få utdannet klinikere i basalforskningen, sånn at de kan drive mekanistisk forskning på instituttet og deretter ta kunnskapen med seg i klinikken igjen. 

- Hvis du ser tilbake til da du startet forskningen i 91', hva skulle du ønske du visste da som du vet nå?

­­- Det er nok hvor stor betydning ekstracellular matriks har. I 91' trodde man alt som ikke var muskelceller var uinteressant, men mange av de faktorene man har utenom muskelcellene i hjertet er kjempeviktige for å regulere stivheten i hjertemuskulaturen. Det man den gang trodde bare var bindevev som ikke hadde annen funksjon enn å binde hjertet sammen,  spiller faktisk en viktig rolle i det som kalles remodellering av hjertet.

Men har det egentlig vært noen gjennombrudd i hjertesviktforskningen de siste par tiårene?

Theis sammenlikner forskningen med å bygge en vegg – man legger murstein på murstein og veggen blir stadig høyere og mer solid. Det utvikles nye medikamenter for sykdommen, men det er en kompleks årsakssammenheng og det er ikke sånn at det er én forskningsgruppe som sitter på alle svarene.

- Det er litt som med kreftforskning, da man for 30 år siden trodde kreftgåten skulle være løst i løpet av 10 år. Men poenget er at trang hjerteklaff ikke er én sykdom, men veldig mange faktorer som spiller sammen. Det viktigste for meg som hjertekirurg er å behandle den tilgrunnliggende årsaken.


Kritisk til alternativmedisin

Som tradisjonell skolemedisiner, tuftet på naturvitenskap og evidensbasert forskning, er ikke Theis spesielt positiv til at nordmenn bruker 4,7 milliarder kroner årlig på alternativmedisin. Det hadde selvfølgelig vært mer oppsiktsvekkende hvis månedens forsker lovpriste healing med varme hender og blomstermedisin. Selv om han modererer seg noe nå, har han tidligere skrevet et kritisk blogginnlegg rettet mot bransjen.

- Altså, jeg er åpen for at det finnes ting som kan virke også utenom skolemedisinen, men når man skal behandle pasienter for livstruende sykdommer så må behandlingen være dokumentert. En ting er å velge alternativmedisinen selv, men det å anbefale andre å gjøre det som eneste behandling ved livstruende sykdommer synes jeg er direkte uetisk når effekten ikke er dokumentert. Når det er sagt, så er det ikke all skolemedisin som er veldokumentert heller. Det å være forsker innen medisin betyr at man kontinuerlig er på jakt etter «sannheten» for å bedre behandlingen for pasientene.

- Så du blir ikke å se på alternativmessa på Lillestrøm med det første?

- Vi hadde faktisk en tidligere minister som ville øke bevilgningene til alternativmedisinen. Og det er i og for seg greit det, men da må det være en forutsetning at pengene brukes for å teste om det fungerer. Så lenge man finner det, så har ikke jeg noe problem med det.


God vin og Neil Young

Med flere viktige roller i sykehuset blir det begrenset hvor mye fritid Theis kan tillate seg. Likevel er han tydelig på at mat- og vinopplevelser, reiser, gitarspilling og Neil Young er viktige inspirasjonskilder. Faktisk har han vært på mer enn ti konserter med den canadiske rockeren.

Når du har hørt Heart of Gold live mer enn ti ganger kan man vel oppsummere med at hjertekirurgen ikke helt legger bort jobben selv på fritiden.

Om månedens forsker

Avdeling for forskning og inno-vasjon i Helse Sør-Øst RHF velger hver måned ut en forsker fra foretaksgruppen som blir presentert på våre nettsider. Aktuelle kandidater foreslås som oftest av helseforetakene via Administrativt forskningsledernettverk.

Les om flere av forskerne her.

Har du tips om en forsker som fortjener ekstra oppmerksomhet, kan du sende oss tips på denne mailadressen: forskningstips@helse-sorost.no