-Smerte er et vidt begrep

​Muskel- og skjelettplager, hodepine og migrene er noe som rammer mange. Tilstandene er plagsomme, men ikke livstruende og får derfor ikke så mye oppmerksomhet. Men særlig førstnevnte står for en stor andel av sykemeldingene og koster samfunnet mye.

- Vi forsker på vanlige lidelser, så det er ikke så mye sjeldne og livstruende tilstander hos oss, men samtidig er det lidelser som koster samfunnet mye penger.

- Derfor er det fint at muskel- og skjelettlidelser ble utpekt som et viktig område av Norsk samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG), sier John-Anker Zwart.

NGS er et strategisk rådgivende organ med medlemmer fra universitetene og de regionale helseforetakene. Satsingen på muskel- og skjelettlidelser startet i 2012 og Forsknings- og formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelse (FORMI) er koordinator for et nasjonalt forskningsnettverk innen muskel- og skjelettlidelser, og fasilitere et tverrfaglig samarbeid.

Det arrangeres årlig en konferanse, som er en viktig arena for samarbeid innen feltet. I fjor høst ble denne konferansen arrangert i samarbeid med The International Bone and Joint Decade og samlet mange dyktige internasjonale fagfolk innen feltet.

FORMI holder på med epidemiologiske prosjekter, kliniske studier (intervensjon), basalforskning (genetikk) og årsaksmekanismer for utvikling av kroniske smerter. Senteret koordinerer en rekke ulike intervensjonsstudier, hvorav et er en større multisenterundersøkelse, ledet fra senterets side av Kjersti Storheim, der man ser på om behandling med antibiotika for kroniske ryggsmerter har effekt. Det kartlegges også ulike biologiske markører samt genetiske og epigenetiske faktorer for å forstå bakenforliggende mekanismer.

Vi jobber med å kartlegge bl.a. genetiske årsaker til migrene gjennom et internasjonalt samarbeide med The International Headache Consortium, samt genetiske årsaker til ulike andre smertetilstander i samarbeid med andre forskere i HUNT og Tromsø-undersøkelsen. I tillegg benytter vi også ulike nevrofysiologiske parametre i utredning av pasienter med smertefulle tilstander.

Det er viktig å opprettholde et internasjonalt samarbeid. Spesielt innen genetisk forskning er suksess avhengig av et bredt nettverk og godt samarbeid. Man kommer ikke videre uten samarbeid landene i mellom. Det gjelder blant annet å få nok deltagere til å gjøre gode studier.

Et av prosjektene Zwart og FORMI jobber er med på er Raskere tilbake.
- Raskere tilbake er et viktig prosjekt. Det handler om å lage nye pasientsløyfer for behandling og rehabilitering av og for pasienter med ryggplager. Det er et strukturert opplegg og fungerer som et slags pakkeforløp om du vil. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger.

Persontilpasset medisin

- Alt er individuelt fra person til person, som vi sier i Fredrikstad, smiler Zwart, som referer til byen han vokste opp i. Kommentaren kommer i det temaet persontilpasset medisin kommer opp.

- Vi jobber med å forstå årsakene til ting og på den måten kan vi lære mer om hvordan vi best håndterer pasienter og behandler dem. Slik kan vi finne nye behandlingsmetoder eller angrepspunkter for behandling. Målet for oss er også å få til stor grad av persontilpasset medisin. For eksempel gjennom noen enkle blodprøver å kartlegge hva som passer den enkelte. For å kunne skreddersy behandling må vi forstå genetikken.

Unge talenter

- Det er viktig for oss å få frem yngre forskningstalenter. Først og fremst å rekruttere unge og gode forskere, men ikke minst holde på dem og stimulere dem til å fortsette med en forskningskarriere.
Vi har en stor forskningsgruppe med mange flinke folk og et godt arbeidsmiljø.

- Som forskningsleder driver jeg mye med administrative ting og det er en stadig utfordring å få til finansiering og rekruttering, og ikke minst beholde gode forskere.

Hvordan forske

Zwart har også en del meninger om hvordan forskning kan administreres bedre på tvers av fagdisipliner.

- Riktig og enhetlig behandling av pasienter i forskningsprosjekter er viktig. Det må kunne gå an å få til å systematisere hvilke forskningsprosjekter man er med i. Noen pasienter blir bedt om å delta i mange og noe som skjer i det ene kan påvirke hva som skjer i det andre og gi uriktige data. Vi trenger et såkalt levende samtykke der pasientene i Min Journal har oversikt over hvilke studier de er med i og kan reservere seg mot enkelte studier. Dette vil gjøre en del klinisk forskning enklere. Det jobbes med dette, men det er langt frem.
Dette ivaretar pasienten på god måte, også i forhold til personvern.