Arv eller miljø? - diskusjonen er idiotisk!

​Ja, det er godt man stiller med et friskt og åpent sinn. Men heldigvis. Det går ikke mange minuttene inn i intervjuet før vi er langt inne i akademiske diskusjoner og krevende tankerekker. Litt av det får plass her!
 

Kan MR-bilder røpe psykisk sykdom?

- Ved å analysere store mengder MR-data (magnetresonanstomografi) av hjernene til personer med ulike diagnoser – og friske personer uten psykisk sykdom - ser jeg og forskergruppen min etter mønstre som kan si oss noe om den psykiske helsen til den som eier hjernen. Ved å studere bildemateriale fra store grupper mennesker kan vi utarbeide referansekart, eller modeller, som vi igjen kan bruke videre til prediksjon, altså som et sammenligningsgrunnlag for å kunne skille et sykdomsbilde fra et annet, eller fra en normaltilstand.

-  Så forsøker vi å bruke disse dataene til å identifisere forskjeller i hjernens struktur og funksjon som er felles på tvers av mange typer hjernesykdommer, samt andre mål som kan være spesifikk for enkelte typer pasientgrupper og diagnoser.

- Målet med dette er på sikt å kunne utvikle metoder som kan brukes til klinisk diagnostisering der vi kan finne mønstre i hjernen som kan føre oss frem til en diagnose. Eller faktisk enda viktigere: Kanskje kan metodene brukes til å lage en alternativ diagnostikk og klassifisering av sykdom. I så fall vil vi kunne bidra til en enda bedre, og langt mer presis, pasientbehandling i fremtiden. Rett og slett tilsvarende det man i somatikken liker å betegne som persontilpasset medisin.

Det friske er like viktig som det syke

På tross av at han er utdannet klinisk psykolog, arbeider Lars i svært liten grad ute i klinikk. Forskningsarbeidet hans er i stor grad skjermbasert, og studiene krever en enorm bakenforliggende datakraft. Dette er nødvendig for å kunne prosessere det store billedmaterialet fra utallige høyoppløste MR-undersøkelser av hjerner i aktivitet. Det er fra dette materialet Lars og hans folk kan studere resultatene og trekke ut mulige konklusjoner.

- Tidlig i studietiden var jeg heldig å få jobbe i flere år i laboratoriet til nå avdøde professor Terje Sagvolden, som på entusiastisk vis kombinerte modeller om læring og såkalt operant betinging fra atferdspsykologien med rotteforskning og basal nevrobiologi for å forstå årsakene til ADHD. Denne erfaringen trigget lysten til å satse fullt på forskning. Kort tid senere var jeg igjen heldig ved å komme i kontakt med Anders Fjell og Kristine Walhovd, som den gang (2004) var i ferd med å ferdigstille doktorgraden og etablere det som i dag er en verdensledende forskergruppe om hjernens utvikling og aldring ved Psykologisk institutt (UiO). Da var løpet mitt lagt, forteller Lars.

En videreutvikling av dette ble noen år senere (2011) grunnlaget for hans doktorgrad: Avansert hjerneavbildning som verktøy for å undersøke sammenhengen mellom kvaliteten på fiberbanene i hjernens hvite substans, hjernens funksjonsnivå og alder hos friske personer i alderen 8 til 85 år.

- Etter doktorgraden og et halvårig opphold ved et av verdens fremste sentre for hjerneavbildning ved Universitet i Oxford begynte jeg å arbeide ved TOP (Senter for psykoseforskning - tematisk område psykoser, nå en del av NORMENT) som leder for en forskningsgruppe som bruker hjerneavbildning for å forstå årsakene til alvorlige psykiske lidelser, forteller Lars. Ledet av professor Ole A. Andreassen hadde TOP-miljøet gjennom flere år allerede bygget opp en imponerende infrastruktur og tverrfaglig ekspertise på psykiske lidelser, som jeg i dag er svært glad og takknemlig for å være en del av og sette mitt preg på.

Vår forskning handler om å forstå kroppens mekanismer for sykdom. Da må vi bruke metoder som ligger nært opp til kroppens biologi. Tidligere var man henvist til å forske på døde hjerner eller dyr, mens vi i dag – ved hjelp av MR – kan studere den levende menneskehjernen. Dette er egentlig nokså unikt, og ingen andre metoder tillater oss å gjøre det samme på annet vis, understreker hjerneforskeren.

Lars sier at det er like viktig å lære å kjenne det normale, friske menneske og dets hjerne som det er å forstå sykdommer og adferden til mennesker med psykisk sykdom. En forutsetning for å forstå den syke er rett og slett å forstå den friske. Men hva som er normalt er alltid gjenstand for stor variasjon. - Jeg er altså på jakt etter å forstå det biologiske grunnlaget for tankeprosesser - og ikke minst hvordan disse kan feile hos noen personer – og da kommer man ikke utenom konseptuelle problemstillinger, som i noen tilfeller grenser opp mot filosofien. Dette gjør arbeidet ekstremt spennende. Det faglige skjæringspunktet mellom tanker og biologi – eller kropp og sjel – kan også være et aldri så lite minefelt, sier Lars – og kommer inn på genetikken.
-  Ja, hva med genene, spør vi? Arv – eller miljø?

Arv eller miljø?

- Hele denne diskusjonen er idiotisk, svarer Lars engasjert. Hvorfor?

- Det er ikke enten eller. Gener virker ikke i et vakuum, de fungerer i en miljømessig sammenheng. Det er samspillet mellom miljø og gener som er det essensielle. Å forstå dette samspillet blir derfor et viktig verktøy når vi skal forstå hvorfor noen mennesker utvikler psykiske lidelser. Vi kjenner til noen miljøbetingelser for slik sykdom. Men samtidig ser vi ofte at mennesker i det samme miljøet likevel ikke utvikler sykdom. Hvorfor er det slik? Det er et av kjernespørsmålene i min forskning, og jeg tror gjennombruddene i feltet de neste årene vil handle om hvordan samspillet mellom gener og miljøbetingelser påvirker hjernens utvikling allerede fra fosterlivet. Likeledes hvordan dette samspillet kontinuerlig øker eller reduserer risikoen for psykisk sykdom gjennom barne- og ungdomsårene. Dette er svært krevende siden man må følge opp personer over veldig lang tid. Vi har ikke nok kunnskap eller gode nok verktøy til å fange opp de barna som senere med stor sikkerhet kommer til å utvikle psykiske lidelser som schizofreni eller bipolar lidelse. Å studere personer som allerede har utviklet symptomer er mer gjennomførbart, men har også sine svakheter siden vi studerer fenomener og plager som har oppstått gjennom flere år, og som kan ha mange ulike årsaker – nesten som en sommerfugleffekt.

Tilsier terrenget at kartene må endres?

- En utfordring for oss som forsker på psykisk sykdom er at vi ikke har noen blodprøve eller andre objektive mål som kan bekrefte en diagnose, og kliniske intervjuer regnes fremdeles som det ypperste innen diagnostikken. Det som vår forskning i stadig større grad overbeviser meg om, er at disse diagnostiske kategoriene uten tvil er svært nyttige i klinikken, men at det er stor variasjon mellom pasienter og at kartet ofte ikke stemmer overens med terrenget. Da blir en viktig utfordring for oss å lage bedre kart.

- Som viktigste hjelpemiddel i denne prosessen blir det å bruke dagens moderne, biologiske metoder. Metoder som f.eks. kan dreie seg om stamcelleforskning, CRISPR (genredigeringsteknikk) og moderne billeddiagnostikk. På mange måter ser vi på hvordan vi kan føre med oss de siste tiårs nyvinninger fra somatikken inn i psykiatrien.

Viktig forskerstøtte

Lars har fått flere tildelinger fra Helse Sør-Øst RHF, blant annet et karrierestipend.  - Jeg er veldig glad for at det regionale helseforetaket på denne måten legger forholdene til rette for litt mindre etablerte forskere, som i en oppstartsfase forsøker å etablere en forskningsgruppe og vitenskapelig karriere.

For enn så lenge er alt dette "bare" forskning. Ingen blodprøver eller MR-skann kan i dag føre frem til en psykiatrisk diagnose. Men kanskje vil dette endre seg om noen få år?