Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Bedre tilbud til pasienter med kognitiv svikt

Antall pasienter med kognitiv svikt og demens øker i Norge. Det er store forskjeller i hvordan de blir undersøkt og behandlet av sykehusene. Nå har styret i Helse Sør-Øst RHF vedtatt en handlingsplan som skal styrke det samlede tjenestetilbudet til denne pasientgruppen.

Publisert 20.11.2025
Pleier i samtale med pasient
Pasienter med kognitiv svikt og demens skal ivaretas bedre i sykehusene

– Målet med planen er å sikre god oppfølging av pasienter med kognitiv svikt eller demens, uansett hvor de er på sykehuset. Tiltakene kan tilpasses lokale forhold og innføres gradvis etter hvilke ressurser som er tilgjengelig, sier administrerende direktør Terje Rootwelt i Helse Sør-Øst RHF.

Handlingsplanen er en oppfølging av en rapport fra 2024  om organisering av helsetilbudet til pasienter med kognitiv svikt og demens utarbeidet av de fire regionale helseforetakene i fellesskap. Rapporten peker på viktige forbedringsområder om hvordan denne pasientgruppen skal ivaretas.

 I handlingsplanen beskrives fem konkrete tiltak: 

Kompetanseheving gjennom å styrke den generelle kunnskapen om kognitiv svikt, demens og delirium. Det anbefales blant annet korte e-læringskurs og å utnevne ressurspersoner med ansvar for lokal kompetanseheving og implementering av rutiner ved alle voksenenheter. 

Ny organisering, blant annet ved at hvert helseforetak bør vurdere å etablere minst én enhet som kan gjennomføre utvidet demensutredning. Det skal bli en tydeligere funksjonsfordeling mellom fagområdene geriatri, alderspsykiatri og nevrologi. Det anbefales at et helseforetak prøver ut å etablere en felles henvisningsadresse for henvisninger som gjelder utredning for kognitiv svikt og demens, med tilhørende rutiner for samarbeid mellom fagområdene for vurdering og inntak. Det foreslås også at én regional enhet bistår ved komplekse utredninger, og at det etableres et nasjonalt samarbeidsorgan som bidrar til at utredning foregår mest mulig likt. Tilbudet til minoritetsgrupper framheves som spesielt viktig.

Samarbeid med kommunehelsetjenesten. Det anbefales å styrke samhandlingen med kommunehelsetjenesten. Dette kan skje ved å utarbeide lokale samarbeidsrutiner mellom helseforetak og kommuner, med utgangspunkt i nasjonale føringer og eksisterende samarbeidsfora som helsefellesskapene.

Pasientforløp og arbeidsprosesser for ansatte. Det anbefales blant annet at helseforetakene vurderer å innføre 4AT-screening som standard ved innleggelse og under opphold for pasienter over 75 år.  4AT er et raskt og enkelt screeningsverktøy for å oppdage delirium og kognitiv svikt hos voksne pasienter, særlig eldre. Det anbefales også å legge til rette for fysisk aktivitet under oppholdet som del av helhetlig ivaretakelse. Videre anbefales det å styrke utskrivningsprosessen for denne pasientgruppen.

Fysisk tilrettelegging. Det anbefales og legge til rette for et mer demensvennlig sykehusmiljø som reduserer uro og risiko for delirium. Dette kan blant annet være tilpasninger i akuttmottak, som tilgang på enerom og nødvendige fasiliteter, samt mulighet for samvær med pårørende. Andre tiltak kan være å tilrettelegge for orientering og struktur gjennom dagstavler, klokker og kalendere, samt for sosialt samvær og god døgnrytme ved bruk av dagstuer.

Faglig styrking

Handlingsplanen gir helseforetakene og de private ideelle sykehusene frihet til å vurdere hvordan og hvor raskt de vil ta i bruk tiltakene.

– Planen skal samlet bidra til faglig styrking og bedre bruk av ressursene. Noen tiltak kan kreve omprioritering av tid og innsats, og det kan bli behov for støtte under innføringen, sier Rootwelt.

Han understreker at lokal tilpasning og god forankring i ledelsen er viktig for et bærekraftig helsetilbud. Nasjonalt senter for aldring og helse får en nøkkelrolle i å koordinere tiltak som gjelder alle regioner.

Se hele handlingsplanen her