Bedret behandling ved sirkulasjonssvikt

Innovatøren september 2014

Ofte vet vi ikke om pasienter med sviktende sirkulasjon får effektiv behandling. Overlege Knut Kvernebo ved Oslo universitetssykehus har funnet en løsning.

​For overlege Kvernebo handler det om ett sentralt spørsmål: hvordan kan man biologisk sett beskrive et menneskeliv?

- Det er rett og slett summen av den jobben som alle cellene våre gjør, sier han. 
Antallet celler i menneskekroppen er ufattelig stort (n≈1014). De lever av stoffskiftet, men for at denne prosessen skal gå må cellene ha tilførsel av oksygen. Uten oksygen dør celler, organer svikter og vi dør. 

- Hvorfor har vi i klinisk medisin da aldri undersøkt oksygenleveranse fra sirkulasjonssystemet til enkeltcellene? Normalt blodtrykk er for eksempel ingen indikator på at cellene får nok oksygen, sier Kvernebo.

Individualisert behandling

I 30 år har Kvernebo forsket på en metode som kan måle oksygenleveransen til cellene.

- Vi har utviklet en metode basert på optiske prinsipper. Undersøkelsen gjøres på huden uten at man stikker nåler eller instrumenter inn i kroppen og kan utføres ved sykesengen, forteller han.

Den nye metoden kan gi en diagnose for hvor alvorlig sirkulasjonssvikten er, en prognose på om celler dør allerede og den kan vurdere effekten av behandlingen som gis.

- Vi leger gir ofte dyr og plagsom behandling, uten at vi vet om vi hjelper den enkelte pasient. Med denne metoden kan vi tilrettelegge for best mulig individualisert behandling, sier Kvernebo.

Metoden kan også fastslå om en pasient har så dårlig oksygenleveranse til cellene at vedkommende aldri kan bli frisk igjen.

- Kan vi vise at pasienten er på vei i en irreversibel dødsprosess, så kan vi redefinere behandlingsmålet til lindring og verdighet. Man skal ikke bruke store ressurser på plagsom behandling som ikke hjelper, sier Kvernebo.


Samarbeid med ingeniører

Kvernebo understreker viktigheten av å samarbeide over profesjonsgrenser og å tenke utenfor boksene.

- Som hjertekirurg kan jeg mye om sviktende sirkulasjon, mens forskningen min hovedsakelig har vært innen mikrosirkulasjon. I tillegg bygget jeg for 30 år siden en bro mot en gruppe ingeniører i Sverige med meget god teknisk kompetanse. Da kan man være heldig å finne de rette brikkene i puslespillet og se nye løsninger.
Kvernebo har nå fått en million kroner til videre kliniske studier sammen med Harvard, Cleveland-klinikken og Mayo-klinikken i USA, og til å videreutvikle det tekniske utstyret sammen med ingeniørene i Linköping.

- Dette er studier vi nå leder fra OUS. Jeg har tidligere hatt lite kapital og utilstrekkelige forskningsfasiliteter, og mye har blitt gjort på kvelder og i helger. Dette er derfor et stort skritt fremover, sier han.

Får hjelp av Inven2

Til utviklingsarbeidet har Kvernebo fått hjelp av innovasjonsselskapet Inven2 til å innhente kapital fra Helse Sør-Øst.

- Målet mitt er at prosjektet skal ende opp i et produkt som bedrer behandlingen av pasienter med sviktende sirkulasjon, og det dreier seg om ufattelig store grupper pasienter. Det er drømmen min. Her finnes det et stort udekket marked, konseptet kan få store konsekvenser for helsebudsjetter verden over og ikke minst kan det få store konsekvenser for behandling av enkeltmennesker, sier Kvernebo.

Om Knut Kvernebo

Arbeidssted: Professor II, Thoraxkirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Forskningsfelt: Klinisk mikrosirkulasjon

Innovasjonsmeritter: Ett patent